HØYBY

Gnr. 16, uttales på selbygg «høbby». Dette vil Oluf Rygh utle­de av gno Heidarbyr, der forleddet er heidr = hei, ubygd land. Dette er lite rimelig ut fra terrengforholdene. Høybygården ligger langsetter Selbusjøen. Merket mot Belle går etter en lin­je i bare ca. 200 meter over havet, og gården er den eneste på Stranda som ikke har sin vanlige teig oppover mot Strandf jellet i gårdens hele bredde, men går bare med en smal tarm mel­lom Belle og Engans utmark. Sentralt ligger gården også, kloss ved Fuglem, som den kanskje er utskilt fra. I dag ligger Selbustrand kapell på gårdens grunn.

Eldste navnform er «Høybye» og folk vil gjerne oppfatte be­tydningen direkte som høytliggende, og gårdstunet ligger jo også noe høyt i forhold til naboene i vest, Fuglem. Men navne­forskerne vil ikke gå med på dette, uttalen skulle i så fall være Hobby. Derimot foreslår de ordet høy, altså tørket gras, og det kan synes trolig at det var gode engsletter her langs sjøen før gården ble ryddet og dyrka. Etterleddet -by betyr gård og er et nokså vanlig etterledd – om enn det eneste i Selbu. Bynavn var vanlige i tidlig kristen tid (etter år 1000) og det er ikke umulig at Høyby har gjennomgått en øde periode også før den vanlige, den som kom etter Svartedøden (1350).

Høyby har i sin tid tilhørt erkebispegodset (Stigten) og må derfor ha vært ryddet i middelalderen. En pleier å datere by­gårder til tidlig kristen tid. Etter sigende skal en gravhaug fra hedensk tid ha blitt rasert da tomta til kapellet ble ryddet, men de hauglagte kan like godt ha vært fra nabogårdene, før Høyby ble ryddet.

Gården ble som de fleste andre lagt øde etter Svartedøden, men Høyby fikk en uvanlig lang ødetid. Den nevnes ikke i en skriftlig kilde før i 1629, og skattlegges for første gang som øde­gård to år senere. Utmarka på Høyby er av mindre utstrekning enn vanlig, som nevnt kun en smal teig oppover mot Haugarsbjørga og til Gråsjøen, Seter har gården hatt på Gråsjøen (vårvoll), og sammen med Fuglem på Fuglemsvollen. En av de første fellessetre i Selbu ble anlagt i Høyby og Beiles ut­mark. Gården har lang strandlinje.

Den gamle landskylda var 1/2 spann, med matrikkelnummer 778. I 1838 ble denne gjort om til 1 – 4 -10 daler (løbenr. 18), og i 1888 til 3,64 skyldmark. Leidangsskatten var gjennom hundre­år 4 mark smør og 6 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 1 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 3 tønner, i 1802 til 4 tønner og i 1866 til 5 tønner. Høyavlinga var på 30 lass i 1723, 50 lass i 1866. Folketallet var i 1801, 25 i 1855.

Som nevnt tilhørte Høyby erkebispestolen, men ble ved re­formasjonen konfiskert av kronen. Høyby ble i 1660-årene av­hendet til kronens debitor Henrik Müller som solgte det videre til Tomas Hammond og dermed ved arv gikk over til Angell. I Høyby var det dessuten 3 marklag bondeodel i Amdal.

Brukere

Einar het den første brukeren vi møter i 1629. Gården kan da ha blitt nyryddet få år før. Han levde ikke lenge etter dette, al­lerede i 1637 står enken som bruker, og hun driver gården i ti år framover. Ved koppskatten i 1645 er hun ført med bare to tauser – ingen barn eller drenger En Esten Høyby ble i 1637 dømt for leiermål med Marit Jonsdatter, som han skulle ekte. Han kan ha vært en dreng som vi ikke hører mer om, men Estennavnet kommer igjen senere.

I 1703 ble president Albert Angell eier av Høyby. I Angellfamilien var garden til i 1764, da den ble lagt til Ths, Angells Stiftelser. Landskylda fra Høyby ble som nevnt svart av  1/2 spannsleie. I tillegg kom 3 marklag i Amdal, som Ola Jonsen, bygselmannen på Høyby, hadde tatt over av bygselmannen på Nesto Fuglem, enten ved arv eller kjøp. Disse tre marklag var Nuttudalen. Den har senere hørt slekta her til, men ble snart skilt fra garden. En Ola Jonsen Jervan, trulig sønnesønn til den første Ola Jonsen Høyby, skjøtet fra seg Nuttudalen i 1720 til brorsønnen Per Estensen Høyby og etterkommerne hans bosatte seg i Nuttudalen,

Høyby var på bygsel til i 1900, da brukeren Per Olsen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 3 775 kroner og kår til mor si, Siri Andersdt. Det var foreldra til Per som kom til Høyby i 1872. Førti år senere måtte familien forlate garden, da gardhandelen ble for tung. Albert Anderssen Uthus kjøpte Bellet på auksjon for 10 500 kroner og tok på seg det nevnte kåret.

Det hadde også hendt før at slekter måtte gi opp Høyby. Lo­sjerende Esten Olsen Høyby nevnes i manntallet 1701 som fat­tig, og hadde gått fra bygselen. Tredje generasjonen av nyfolket – Guttorm Jonsen og kona Marit Olsdt. – måtte i 1788 gi opp og flytte til Odden, en plass som under jordskiftet i 1824 ble lagt under Nordsto Fuglem, mens Høyby som vederlag fikk Bardohaugen.

Husmannssønnen Kristoffer Torkjelsen bygslet Høyby det året han og Kari Olsdt. ble gift, men måtte i 1807 gjøre det sam­me som bygselmannen før ham, ta igjen en plass til kårbruk og flytte dit.

Så kom folk med spesielt tiltak til gards – Haldor Bersvensen og Maren Olsdt. De satt som husmannsfolk på Lekvoll før de kom her, og Haldor var sagmester på «Stiftelsens sag». De satt med bruket til han døde, da sønnen Bersven flyttet til gards med familien sin. Men i 1871 dro tredje generasjon, Haldor Bersvensen og Siri Einarsdt., med barna til Amerika, der de ble byfolk i Minneapolis. Foreldra hans, Bersven og Siri Andersdt., ble de siste av denne familien på Høyby, og døde på Høybyplassen i de siste 1870-åra, Ola Persen Balstadtrøen fikk bygselbrev i 1871, i mot m.a. å svare kår til de gamle her. Siri Andersdt. ble den tredje Siri Høyby på rad.

Høyby hadde kvernbruk i Bjørndalsbekken, nevnt i 1824, Samme året nevnes også markaslått og loddo nord for Gråsjø­en. Av senere slåtter her finner vi Stormyra, Langmyra og Høybyslåtten. Oppe i fjellet ved Gåstjønna og Vassdalstjønna

I 1866 var det 52 mål dyrkajord og 105 mål naturlig eng på Høyby. Den årlige avlinga ble satt til 10 t. bygg, 40 t. havre, 70 t. poteter og 35 lass høy. Dessuten kom 25 lass høy årlig fra markaslåtten, som tellet 50 lassemne. Det ble foret 3 lass på de to setervollene. Garden kunne vinterfø 1 hest, 11 storfe, 24 små­fe og 1 gris. Skogen ga 1 favn stokkved i årlig produksjon. I 1875 hadde Siri Andersdt. og Ola Persen 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 15 sauer, 5 geiter og 4 griser, sådde 5 kvarter bygg og 21. havre og satte 9 t. poteter. Da drev de også Lekvoll sammen med Høyby.

Omkring 1955 var dyrkajorda 50 da og krøttera 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 1 gris. Skogen var den gangen 384 da produktiv, med 29 kbm i årlig tilvekst. Det er 73 da dyrkajord.

Fra Høyby er utskilt: Nytrøa 16/2 i 1897 til husmannen To­mas Persen. Fuglemsbjørga 16/3 s.å. til Th. Angells Stiftelser. Lekvollen 16/4 i 1904 til Jon Anderssen Lekvolltrøen og lagt til bruket hans -14/9. Kirkesletten 16/5 i 1906 til Arnt Persen Fuglem og lagt til Nordsto Fuglem 13/1. (Fra dette er en part –16/8 i 1921 utskilt til Selbustrand kirkegård, og fra den samme er 16/11 utskilt til d.s.) Bårohaugen 16/6 i 1906 til husmannen Ingebrikt Tomassen. Østby 16/7 – også en gammel husmanns­plass – i 1918 til Sivert Olsen Solem. Høybyodden 16/10 i 1943 til Johan Rikard Moslet. Lunheim 16/12 i 1960 til Oddmund Høiby, Bardohaugen 16/6.

Det ble i 1963 bygslet bort utmark til Utstranda Fellesseter.

Brukere

-1647-1666- Ola Jonsen, f. ca. 1615. G.m. Gurru. Barn:

1. Jon, f. ca. 1640, heime som «knekt» i 1665. Sønnen Ola fikk bygsel på Høyby i 1702, men tok ikke over som bruker. Han er nok den Ola Jonsen Jervan som i 1720 skjøtet fra seg Nuttudalen til Per Estensen Høyby.
2. Esten, f. ca. 1665, tok over garden.

-1680-        Esten Olsen, f. ca. 1655, d. 1716, og kona Kari, d. 1719, losjerte her etter at de mistet bygselen.

Barn:

1. Siri, f. ca. 1686, g.m. enkmann Jon Tomassen Grøtem, Nordigarden.
2. Per, f. ca. 1691, g.m. Agnis Olsdt. Engan, se der.

-1701-1747 Per Torgersen fra Oppigarden Svinås, f. ca. 1667,

d. 17 . G,I m. ? G.I 1701 m. Mali Estensdt. fra Utigarden Stamnes, f. ca. 1677, d. 1747.

Barn:

1. Torger, f. i 1. ekteskap ca. 1696, g.m. Agnls Tomasdt. Langset og kom dit,
2. Marit, f. 1701, g.I m. enkmann Bersven Persen Fuglem, Nesto, I m. enkmann Ola Persen Fuglem.
3. Esten, f. 1704, d. 1763, g.1738 m. Berit Torstensdt. Viken i Mostadmarka, d. 1802, og kom dit. Barn: Kari, f. ca. 1739, g.m. enkmann Gunnar Pålsen Bellet, Torsten, f. på Høyby 1741, Mali, f. 1748, død ugift, Per, f. 1751, bodde på Vika, Berit, f. 1756, g.m. Mons Jonsen Fossli i Mostadmarka, Ola, f. 1758, bodde i Vika.
4. Guttorm, f. 1708, g.m. Ingeborg Torgersdt. Hårstad, se Nytrøa nedafor.
5. Arn, f. 1711, g.m. Kari Finnsdt. Lekvoll, f. 1718, d. 1772, losjerte på Høyby, og senere på Bellet. Barn: Per, f. 1750, død som spedbarn. Dødfødt sønn i 1751. Per, f. 1753, skredd­er, losjerte på Bellet, død ugift der i 1815. Mali og Berit, tvillinger, f. 1758, døde som spedbarn.
6. Kari, f. 1714, bodde heime, død ugift i 1767.
7. Jon, f. 1721, tok over garden.

1748-1777 Jon Persen, f. 1721, d. 1766. G.1748 m. Ingeborg Guttormsdt, Grøtem d.y. fra Ivarsgarden, f. 1723, d. 1777.
Barn:

1. Mali, f. 1749, g.m. Henrik Olsen Grøtem, Utigarden.
2. Guttorm, f. 1751, g.m. Marit Olsdt. Grøtem, se Fuglemsodden nedafor.
3. Brynhild, f. ca. 1755, g.m. Gunnar Pålsen Bellet.
4. Per, f. 1761, d. 1764.

1778-1787 Guttorm Jonsen og Marit Olsdt. tok over garden et­ter mor hans, men måtte gi opp bygselen i 1788 og tok igjen Fuglemsodden som kårbruk, se der.

1788-1807 Kristoffer Torkjelsen fra Flønestrøa, f. 1763, d. 1833. G.1788 m. Kari Olsdt. fra Nordigarden Kleset, f. 1761, d. 1846, søster til Ingeborg Fuglem, Nordsto.

Da de måtte gi opp bygselen, flyttet de som kårfolk til Sersjantplassen.

Barn:

1. Marit, f. 1789, d. 1797.
2. Ola, f. 1791, druknet på Selbusjøen hausten 1820,
3. Anne, f. 1796, d. 1797.
4. Marit, f. 1798, g.m. Per Olsen Meløkken, se Fuglemsbrennan.
5. Torkjel, f. 1799, g.m. Anne Persdt. Kolset, se Sersjant­plassen nedafor.
6. Anne, f. 1801, d. 1802.

1808-1849 Haldor Bersvensen fra Nerhåggån på Solemshaugen, f. 1768, d. 1849.

G.1799 m. Maren Olsdt. fra Lekvollen, f. 1766, d. 1851.

Barn:

1. Ola, f. 1800, død som spedbarn.
2. Ola, f. 1801, død som barn.
3. Bersven, f. 1803, tok over bruket.
4. Ola, f. 1807, død som spedbarn.
5. Ingeborg, f. 1812, g.m. Mikkel Anderssen Samstad, Ustigarden.

1850-1859 Bersven Haldorsen, f. 1803, d. 1879.
G. 1830 m. Siri Andersdt. Samstad fra Ustigarden, f. 1806, d. 1877. G.1830 m. Siri Andersdt, Samstadhaugen, f. 1806, d. 1877.

De kom ikke til gards og tok over før far hans var død. Til da satt de på Sersjantplassen som husmannsfolk, og der er alle barna så nær som det yngste født. Til Sersjantplassen flyttet igjen Bersven og Siri da de ga fra seg Høyby, men denne gan­gen som kårfolk.

Barn:

1. Haldor, f. 1830, tok over garden.
2. Maren, f. 1832, g.1856 m. enkmann Per Olsen Viken i Mostadmarka, f. 1821. Barn: Ola, f. 1858, Bersven, f. 1862, Johan, f. 1864, g.m. Sigrid Olsdt. Amdalstrøen, Sivert, f. 1867, Peder, f. 1871.
3. Anders, f. 1836, d. 1837.
4. Goro, f. 1840, g.m. Arn Eriksen Balstad, reiste til Amerika.
5. Ingeborg, f. 1843, flyttet til Vika i Mostadmarka i 1860, g.m. Jens Eriksen Sesseng, se Sessengjardet.
6. Anders, f. 1846, heime ennå i 1865.
7. Marit, f. 1851, heime i 1865.

1860-1870 Haldor Bersvensen, f. 1830.

G.1854 m. Siri Einarsdt. Flønes fra Nergarden, f. 1825.

Familien reiste i 1871 til Amerika, bodde i Minneapolis. Hal­dor døde ved ei ulykke.

Barn:

1. Bersven, f. 1854, g,l887 m. Johanna Kristensdt. Eidemstrøen 60/9, f. 1863, bodde i Amerika. Barn: Hanna, f. 1888.
2. Brynhild, f. 1857, g.m. nordmannen Thomas Simonson.
3. Einar, f. 1859, g.m. svensken Sophie Haraldson.
4. Haldor, f. 1861, gift.
5. Ole, f. 1864, g.1904 m. Margaret Hebert fra Canada. Barn: Henry, f. 1905, Elizabeth, f. 1907, Mollie, f. 1912, James, f. 1915.
6. Sigrid, f. 1866.
7. Anne, f. 1869.
8. og 9. Julie og Hansine, født i Amerika.

1871-1899 Ola Persen fra Skultrøa på Balstad, f. 1832, døde et­ter at toget kjørte over ham på jernbanestasjonen i Trondheim hausten 1898.
G.1865 m. Sigrid Åndersdt. fra Lekvollen, f. 1846, d. 28.7.1905.

De drev handel på Fuglem.

Barn:

1. Berit, f. 1865, g.m. Ole Pedersen Aftretsodden, som kom her som handelsbetjent, reiste til Amerika.
2. Peder, f. 1869, tok over bruket.
3. Anders, f. 1874, død som spedbarn.
4. Anders, f. 1878, reiste til Amerika, død ugift 1949.

5. Kristine, f. 1881, g.m. Ole Kristensen Engan, Utistoggo.
1900-1912 Peder Olsen, f. 1869, d. 1938

G.1888 m. Berit Arnsdt. Dragsten fra Pigarden, f. 1870, d. 1953.

Familien flyttet til Balstadmoan og senere til Lånke.

Barn:

1. Ole, f. 1889, g.1912 m. Sigrid Ingebriktsdt. Grøtte, Stenhaugtrøa, f. 1891. Ole og Sigrid flyttet fra Høyby til Stenhaugtrøa og senere til Strinda. Barn: Peder, f. 1912.
2. Sigrid, f. 1891, g.m. Haldor Jonsen Balstad,
3. Brynhild, f. 1896, g.1913 m. Ole Ingebriktsen Grøtte, Stenhaugtrøa, f. 1881» reiste til Canada, men kom igjen som enke 23 år gammel, bodde senere i Trondheim. Barn: Illef Petter, f. 1914, Agne Betty, f. 1915, Blancha Selma, f. 1917, Arnold, f. 1918, Anna, f. 1920.
4. Anna, f. 1899, d. 1976, g. 1943 m. Gustav Martinussen Skulbørstad fra Stjørdalen, f. 1897, Barn: Borgny, f. 1928, d.