ENGAN

Gnr 17. Gårdstunet på Engan ligger ganske høyt oppe i lia_t på omkring 220 meters høyde. Dette er trolig den eldgamle gårdstomta, og her er husa ikke flyttet lenger ned i den senere tid, i motsetning til på mange andre gårder. Engan ligger mellom Høyby i vest og Mean i øst, og gårds valdet strekker seg om­trent rett nordover, over og forbi Gråsjøen.

Den eldste navnformen er «i Engiom» og er fra 1345 – det eld­ste nedskrevne navnet fra Selbu. Navnet betyr bent fram enge­ne, så her har det nok fra gammelt av vært god grasmark. I fjæra er det funnet en rullesten med helleristninger – en båtfigur. Til tross for dette og den tidlige skriftfestinga av navnet er nok ikke gården av de eldste på Stranda. Den forholdsvis lave skylda (2 øre) og den nokså sene gjenryddinga etter ødetida – nevnt først i 1590 igjen – tyder på noe yngre opphav.

Engan har ganske stort gårdsvald med mye utmark. Både Belle og Mean hadde seter sammen med Engan på vårvollen ved Gråsjøen og på sommervollen ved Enganvollen.

Det gamle matrikkelnummret var 763 med en landskyld på 2 øre. Dette ble i 1838 gjort om til 3 -1 – 20 daler (løpenr. 19 og 20) og i 1888 til 7.23 mark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 6 mark smør og 9 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 tønner, i 1802 til 6 tønner og i 1866 til 11 tønner. Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 68 lass i 1866. Folketallet var 19 i 1801, 27 i 1855.

Allerede før 1346 var storparten av Engan i kirkelig eie. Det­te året makeskiftet korsbrødrene eller domkapitlet i Domkir­ken til seg «Engiom i Sælabu» fra erkebispen. Ting tyder på at gårdparten kom tilbake til erkebispestolen igjen» men uansett så ble dette godset konfiskert til kronen ved reformasjonen (1537), og det tilhørte deretter kongen til krongodssalget i 1660-åra. Deretter fikk denne parten på 1 1/2 øre den vanlige skjeb­nen å gå fra kronen til Henrik Müller, som solgte til Thommas Hammond i 1681 og via arv til Angellgodset, til Thomas Angell opprettet stiftelsene i 1767.

I Engan er det i all den tid vi har kildebelegg for 1600 tallet og senere-et 1/2 øre i bondeodel.

Brukere

Den første brukeren Jon møter vi i 1590. Anders Engan er ført som bruker i 1606, men vi finner han bare denne en gan­gen, kanskje ved en feilføring. Sønnen til Jon, Esten Jonsen, f. ca. 1590, overtok gården i 1609, men først i 1641 overlot faren den 1/2 øren i odelgods han hadde i følge kildene. I 1645 er Esten ført med hustru, to sønner og to døtre. En yngre sønn, Jon, var født i 1626.

Bjørn Estensen bygslet i 1653 1/2 øre av krongodsparten, og står siden som medbruker med faren, men først i 1672 fikk han overta hele gården. Hans hustru het Magli.

Bjørn døde sist i 1670-åra og enken Magli satt med gården til 1684, da sønnen Anders Bjørnsen overtok. Han gikk fra gården i «armod» omlag 1695 og satt senere som husmann på Engåsen.

Da bygselkona Ragnhild Andersdt. i 1746 døde, delte sønnene Jon og Anders Olssønner garden mellom seg og hver tok over en halvpart. Far deres, Ola Jonsen, var den første av denne slekta på Engan. Den døde ut på Ustistoggo med Ola Anders­sen i 1786, eller rettere kom bort der da barna hans flyttet ut, men sitter fortsatt på Utistoggo. Ola Jonsen døde i 1723, men enka drev et lite tiår, til sønnen Jon ble gift og tok over. Etter femten år med hele Engan, delte han med broren Anders, mens yngste sønnen Per giftet seg til husmannsplassen Engåsen.

Brukerne på Engan svarte i 1600-åra 12 skL skatt for markaslått i kongens allmenning. De er nå grunneiere ned fra Fasesknippen til merket mot Mostadmarka, her også den gamle Engvollen ved Engtjenna ligger. Denne setra er nok den eldste på garden, og er nok den som nevnes i 1723. Fra gammelt ble dette reknet som allmenning* I bakliene her er det nå sameiemark mellom Engan, Mean og Bellet. Det er Venna i Mostad­marka som i nordvest grenser til, og vi ser at tjuetoårige Inge­borg Olsdt. Engan i 1728 ble gift i Venna. I seter- og slåttmark var det nok kontakten ble gjort.

På Gråsjøvollen har både Engan, Høyby, Bellet og Nesto Fuglem setret. Engan hadde også markaslått fra Gråsjøen og nordover – Gråsjøbakkan, Smørvollen, Rundkjølen og Karislåtten.

Blandt de som hadde kvern i bekken fra Gråsjøen, var også de to Engbruka.

Brukere

1672-1684 Bjørn Estensen, f. ca, 1615, og kona Mali, Sønner:

1. Anders, f. ca. 1658, se Engåsen.
2. Esten, f. ca. 1660, død eller flyttet ut før 1701.
3. Jon, f. ca. 1665, g. 1700 m. Kirsti Larsdt., f. ca. 1671,

d. 1701. Jon er ikke med 1 manntallet 1701 og flyttet trulig ut. Barn: Bjørn, f. 1700, død som spedbarn.
1685-1695 Anders Bjørnsen, se Engåsen.

1696-1731 Ola Jonsen fra Nordsto Fuglem, f. ca. 1654, d. 1723. G.I m. Sessil Jonsdt. fra Nordigarden Sandvik, død senest 1699. G.I 1703 m. Ragnhild Andersdt. Punde_f f. ca. 1666, d. 1746.