UTISTOGGO ENGAN GNR 17/1

Jon Olsen tok over hele Engan etter mor sin, men fikk mye motgang. Han var uheldig med konene, de to Ingeborgene. Den første Ingeborg døde i barselseng i 1743, og ble gravlagt sammen med barnet, Lars. Samme året døde sjuårige Agnis. To år senere giftet Jon seg med ei ny Ingeborg, men alt året et­ter satt han igjen som enkmann, etter at både Ingeborg og det nyfødte barnet hennes, Bers ven, var døde. Samme året døde mora, Ragnhild Andersdt., som til da satt med bygselen. Året deretter, i 1747, ble den vel trettiårige bror til Jon – Anders Ol­sen – gift, og Jon måtte dele Engan med han. Etter disse hen­dingene satt Jon Olsen igjen med halve garden -1 øre – det som senere ble kalt Utistoggo, avdi husa på denne halvparten stod lengst ut.

Så snart sønnen Ola ble gift, ga Jon Olsen fra seg bruket. Men Ola Jonsen og kona Marit Olsdt. klarte seg ikke på Utistoggo. etter ti-tolv år måtte de flytte til en plass på garden og Ola tok arbeid ved Mostadmarken jernverk. Dette var året et­ter Jon Olsen døde.

Det var søskenbarnet til Ola Jonsen – Einar Anderssen på Ustistoggo – som nå bygslet Utistoggo. Han var bare ungdom­men ennå og gikk fortsatt i tolv år som ungkar, I disse åra ble Engan igjen drevet som ett bruk, av Ustistoggofolket. Ikke før Einar i 1785 ble gift med enka Kari Olsdt. Fossan, tok han over drifta og drev bruket som sjølstendig enhet. Men da hadde han alt hatt to barn med to andre kvinnfolk, og det var et av disse, sønnen Anders, som tok over Utistoggo etter ham. Denne An­ders hadde aldri bygselbrev på bruket, og da han i 1830 døde barnlaus, bestemte faren Einar Anderssen at det skulle bli datterdatter hans – plassjenta Kari Olsdt. – som fikk bygselen etter hans dager. Einar døde i 1834 og året etter ble attenåringen Kari Olsdt, gift med den tolv år eldre Ola Nilssen Mean og de flyttet til gards. Det er lite rimelig at dette ekteskapet var kommet i stand dersom ikke Kari skulle ha hatt Utistoggo.

Av barna til Kari og Ola ble jorddrengen Ola husmann på Engjardet, merkelig nok. Men han og kona Ingeborg, som var fra Oppigarden Svinås og i slekt med ham, reiste senere til Amerika. Andre sønnen her, Nils, var sjukelig og måtte gi av­kall på bruket, slik at det ble den tredje, Kristen, som fortsatte her. I denne generasjonen var de tolv søsken og Engslekta spredde seg vidt, både med denne og neste generasjonen på Utistoggo.

Utistoggo hørte Th.Angells Stiftelser til til at bygselmannen Ole Kristensen fikk skjøte i 1921 for 7 870 kroner og kår til mor hans, Berit Jonsdt., til femårlig verdi av 2 500 kroner. Hande­len var avgjort året før, I den var også Engskogen 4/8 med, ut­skilt fra Solem.

Høsten 1824 foregikk flere jordskifter på Stranda, også her på Engan. På Utistoggo satt den gangen Einar Anderssen med bygselen. Sameiere og motstøtende som Einar kalt inn, var na­boen Ola Tomassen Engan, Haldor Bersvensen Høyby, Jon Er­iksen Lekvoll, Pål Gunnarsen Bellet og Haldor Hammer på an­dre sida av sjøen, Utistoggo ble nå konsentret i fire teiger: a) Innmarka og den nærmeste utmarka, som grenset til Lekvolltrøa, Høybyplassen, Nytrøa, Bellet og Ustistoggo Engan. Men «inden og øverst samt vestrest» i denne teigen lå englykkja Rønningen, som hørte grannen Ola Tomassen til. b) En utmarksteig sør for Gråsjøen, som grenset til Haugarsbjørga Og var omringet av en teig som hørte Bellet til, Gråsjøen og mar­ka til Ustistoggo Engan, c) En teig utmark nord for Gråsjøen, som grenset til fjellbandet, Bellet, Ustistoggo Engan og Grå­sjøen, d) Utmark sør for Selbusjøen, slik som andre Engbruket også hadde, og som grenset til den, Selbusjøen, Ham­mer og elva Renåa.

I 1866 var dyrka jorda her på bruket 58 mål. I tillegg kom inn­gjerdet england på 88 mål. Denne jorda skulle årlig gi 12 t. bygg, 46 t. havre, 70 t. poteter og 60 lass høy, etter det matrikkelkommisjonen kom fram til. Tilleggsforet var 15 lass høy fra markaslåtten, som i alt var 30 lasseng, og 2 lass fra de to seter­vollene. Bruket skulle på dette grunnlaget kunne fø 2 hester, 10 storfe, 19 småfe og 1 gris. Til salg av skogsprodukter kunne år­lig bli tatt ut en favn stokkved.

I 1875 hadde Ola Nilssen og Kari Olsdt. 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 7 ungnaut, 23 sauer, 9 geiter og 2 griser og en utsæd på 1 t. bygg, 3 t. havre og 8 t. poteter.

Omkring 1955 var dyrkajorda 65 da og buskapen 2 hester, 10 kyr, 2 ungnaut, 30 sauer og 2 griser. Produktiv skogvidde er 694 da og årlig tilvekst 54 kbm. og dyrka jord 70 da.

Fra Utistoggo Engan er utskilt: Fuglemsbjørga østre 17/3 (skogen bruket hadde på sørsida til Selbusjøen) i 1897. Kalvtrøa 17/9 i 1942 til Birger W. Stølan. Bjørklund 17/11 i 1947 til døt­rene her Sigrid Hernes og Karen Grøtte. Granlund I-III 17/13-15 i 1966 og 1971 til Ottar Høiby.

I 1963 ble 196 da av bruket bygslet bort til Utstranda Fellesse­ter.

Brukere

1747-1760 Jon Olsen, f. 1708, d. 1771. G.I 1732 m. Ingeborg Larsdt, f. ca. 1706, d. 1743. GII 1745 m. Ingeborg Bersvensdt. Dragsten, f. 1714, d. 1746.

Jon og Ingeborg tok over denne halvparten av heimgarden

hans etter at han i mange år hadde drevet hele garden.

Barn:

1. Ragnhild, f. 1733, g.m. Per Olsen Øster-Aunet, se Balstadtrøa (Skultrøa).
2. Marit, f. 1734, g.m. Torkjel Kristoffersen Flønesaunet.
3. Agnis, f. 1736, d. 1743,
4. Ola, f. 1738, g.m. Marit Olsdt. Sandvik, se Kjerringplassen nedafor.
5. Sessil, f. 1740, G. i m, Pål Olsen Alset, I m. enkmann Per Tomassen Sandvik, Ustpå-Jardet.
6. Lars, f. 1743, død som spedbarn.
7. Bersven, f. i 2. ekteskap 1745, død som spedbarn.

1761-1772 Ola Jonsen og Marit Olsdt. tok over etter far hans,

men måtte sette seg ned som husmannsfolk under bruket, se Kjerringplassen.

1773-1834 Einar Anderssen fra Ustistoggo Engan, f. 1750, d. 1834. G. 1785 m, Kari Olsdt. Fossan, f. på Balstad 1747, d. 1822, som var G. i m. Tomas Bardsosen Fossan.
Barn:

1. Erik, f. 1778, død som spedbarn. (Mor: Mali Guttormsdt. Høybytrøen).
2. Anders, f. 1785 (mor: Anne Nilsdt. Mebakken), tok over bruket.
3. Tomas, f. 1786, heime i 1801, men nevnes ikke senere.
4. Ingeborg, f. 1789, g.m. Ola Jonsen Brattlien, se Engjardet nedafor. Dattera Kari tok over her på Utistoggo.

1817-1834 Anders Einarsen, f. 1785, d. 1830. G. 1816 m. Marit Jonsdt. Velve fra Bortistoggo, f. 1787, som ble g. II 1840 m. Ola Haldorsen Fuglem, Nordsto, og flyttet dit.

Anders og faren drev bruket i lag, men Anders hadde aldri «papir» på bruket. Barnlaust ekteskap.

1835-1875 Kari Olsdt. fra Engjardet, f. 1817, d. 17.3. 1913, var datterdatter til Einar Anderssen. G. 1835 m. Ola Nilssen fra Mean, f. 1805, d. 7.6. 1904.

Barn:

1. Ola, f. 1836, g.m. Ingeborg Pettersdt. Svinås, se Engjardet nedafor.
2. Kari d.e,, f. 1839, g.m. Per Bjørnsen Eggen, se Nesto Fuglem.
3. Nils, f. 1842, d. 10.7. 1910, g, 1867 m. Berit Renaldsdt. Grøtem, Tåmmåsgarden, f. 1847, som flyttet heim igjen, Nils skal ha vært en kraftkar, men ble helselaus etter å ha dratt opp en stor båt for seg sjøl. Alt i 1875 nevnes han som «syk» og senere lam. Han bodde på kåret hos foreldra og senere hos broren Kristen. Barn: Ole, f. 1868, reiste til Amerika i 1889, Gunder, f. 1870, reiste til Amerika, g. 1908 m, Carrie Sivertsdt, Draxten, f. 1878, datter til Sivert Bersvensen Dragstmoen.
4. Kristen, f. 1844, tok over bruket.
5. Ingeborg, tvilling, f. 1844, trulovet med Per Bersvensen Dragsten, Pigarden, senere g.m. Per Sjurdsen Aftret.
6. Kari,  d.y.,  f.  I847_t  g.m.  Ola Jørnsen Slind,  se Nordpå Jardet Uglan.
7. Marit, f. 1851, g.m. Halvard Persen Nervik, Nordinesset.
8. Anne,   f.   1853,   g.m.   Jon  Torgersen  Svinås,   Negarden, se Bortistoggo Velve.
9. Tomas, f. 1856, d. 12.8. 1943, g.m. Jonetta, f. 1850, d. 9.1. 1947. 10.
10. Einar, f. 1858, g. 1886 m, Kirsti Olsdt. Morset, f. 1864, d. 1965, reiste til Amerika i 1889, bodde i Nord-Dakota. Barn: Kari, f. 1886, Ole, f. 1888, Signe, f. 1890, John, f. 1892, Ada, f. 1894, Edwin, f. 1896, Einar, f. 1898.
11. Sofie, f. 1860, g.m. Esten Tomassen Haave, nordre 68/1.