SANDVIK VESTRE GNR 20 (NORDIGAR­DEN)

Guttorm Sandvik bygslet som nevnt halvparten av Sandvik (etter faren ?) i år 1600. Etter sønnens alder må vi regne med at han var født omkring 1550, i hvert fall ikke mye senere. Han finnes regelmessig i kildene t.o.m. 1644, men da han i 1629 ble lensmann i Selbu og dermed skattefri, nevnes han sjeldnere enn andre. I det ene året 1620 nevnes enken ved siden av Pål som de to brukerne på Sandvik. Det må helst være feilskrift. Hvis det er riktig, må to Guttorm’er ha fulgt etter hverandre, og hvis den siste er sønn av den første, må han ha vært så ung at han neppe ville ha blitt lensmann allerede i 1629. Vi regner derfor helst med at Guttorm satt med bruket i nesten et halvthundreår – likesom naboen Pål også gjorde. Guttorm hadde sønnene Torger som i 1629 fikk bygselen på Mean, Ola som overtok Mean etter broren i 1656, og Jon.

I 1645 var Guttorm død, og sønnen Jon Guttormsen (født før 1600) fikk bygselen på  1/2 spann i Sandvik – det andre halve spannet må han ha overtatt før. Jon hadde ved koppskatten ko­ne, dreng og tjenestepike, dessuten levde hans mor. Om lag på denne tida får Jon eiendomsretten til halve Vasseng, som før hadde ligget under Pål, mens Peder Lien overtok den andre halvparten. Her er det åpenbart slektsforbindelser uten at vi kan si hvordan. Jon eide også 6 marklag i Amdal, en part han kanskje hadde fått gjennom kona. Jon døde i 1660-åra, og enka Gurru satt nå som bruker til 1680, da sønnen Jon overtok.

Inne i skylda på Nordigarden Sandvik lå 6 marklag i Amdal. I 1600-åra nevnes dette som odelsgods, dvs. at bygselmannen på Nordigarden var sjøleier av disse marklaga. Eiendommen ute på Amdal er i 1800-åra kalt et engslætte. Brødrene Ola og Mikkel Jonssønner Sandvik delte dette, slik at ene halvparten kom under Oppigarden Svinås, da Ola flyttet dit. Slættet til Nordigarden ble i 1896 solgt under navnet Sandvikshaugen og lagt til bruket Nuttudalen.

Nordigarden -1 spann 6 marklag – var som nevnt krongods til Schøller ble eier. I 1703 solgte Schøller 2 øre i bruket til bygsel­mannen Jon Jonsen. Schøllerfamilien hadde heretter bare en landskyldpart på 1 øre. I 1751 solgte Stie Tonsberg Schøller den til Ola Jonsen Sandvik for 60 rdr.

Omkring 1725, da Ola Jonsen d.y. giftet seg, ble Nordigarden halvert, og enka etter Stor-Ola – Brynhild Pålsdt. – ga fra seg ene halvparten sin til hun i 1835 døde. Av de fire barna hennes, levde da igjen bare Jon, som året etter døde, bare tjue år gam­mel. Nordigarden har senere vært to bruk. I et lite tiår fra 1786 er det mulig at hele Nordigarden igjen ble drevet under ett. Of­fentlig deling ble ikke holdt før i 1812, etter krav fra brødrene Ola og Mikkel Jonssønner.

Slik som de aller fleste brukere på Stranda gjorde, svarte og­så de her på Nordigarden Sandvik i 1600-åra skatt for markaslått i kongens almenning, inne mot bygdegrensa, her de sene­re var sjøleiere. Engeskatten, som den ble kalt, er både i 1661 og 1723 gitt opp til 12 skl. på Nordigarden. Det var markaslått både ved Rennsjøen og på Storkjølen. Tuvslåtten var et slætte på Rennsjøkjølen. Her inne ligger også de to setrene Litlfjellvollen og Ingridvollen. En av disse var i bruk så tidlig som i 1723, og kan være mye eldre. Ved Litlfjellvollen ligger ei ned­lagt seter, Stjørdalsvollen, brukt av folk fra innom grensa. Bå­de Ingridvollen og Ingridtjønna innom den må ha fått navn et­ter Ingrid Olstdt., kone på Nordigarden Sandvik fra 1787, slik at eldre navn må være fortrengt. I marka nærere til, oppunder Litlifjellet og Våttåfjellet lå også markaslått og seter – Stor­slåtten, Litllia og Haustvollen. Andre markaslætte var Kongsliin, Kringlettslåtten, Dambakkan og Luddumyra, et navn som vitner om at her var høyluddu. Fra gammelt hadde Nordigardsbruka og Ustigarden slåttene i sammen.

I Svinåselva var det kvernbruk. Det var årgangskvern som Nordigardsbruka, Ustigarden og Svinåsbruka hadde del i.

I 1723 ble det reknet med at årlig høyavling på Nordigarden Sandvik var 60 lass og utsæden 1 1/2 t. bygg og 5 t. havre. Bruket skulle vinterfø 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 7 sauer og 8 geiter. Li­ke etter ble bruket delt. I buet etter Brynhild Pålsdt. – som satt med ene halvparten – finner vi i 1725, 2 hester, 5 kyr, 2 kviger, 1 okse, 3 kalver, 7 sauer, 5 geiter med 5 killinger og ei kornavling på 4 1/2 t. bygg og 9 t. havre.

Brukere

-1647-1680 Jon, død før 1665, da enka var bruker. Han hadde vært gift to ganger. Sønner:

1. Jon d.e., f. ca. 1627, tok over bruket.
2. Ola, f. ca. 1633, heime i 1666.
3. Guttorm, f. ca. 1642, heime i 1666.
4. Jon d.y., f. ca. 1665, oppkalt etter far sin.

1681-1701- Jon Jonsen, f. ca. 1627, d. 1714, og kona Marit, f. ca. 1642, trulig datter til Gullbrand Punde.
Barn:

1. Jon, f. ca. 1669, tok over bruket.
2. Sessil, g.m. Ola Jonsen Fuglem, se Engan.
3. Randi, g.m. Per Olsen Grøtem, Tåmmåsgarden.
4. Gullbrand, f. ca. 1675, død før 1736, g.1704 m. Goro Olsdt. bodde på Vika i Mostadmarka. Barn: Marit, f. på Moen 1703, g.m. Sjurd Persen Viken i Mostadmarka, Ingeborg, f. ca. 1708, Kirsti, g.m. Jon Arnsen og bodde på Bakklandet i Trondheim, Kari, f. ca. 1712, tjente på Apoteket i Trond­heim i 1736, Goro, f. ca. 1714, Jon, f. ca. 1718, alle levde i 1736, Sessil, f. på Moen 1710, død der 1713.
5. Ola d.e., f. ca. 1678, tok over bruket.
6. Guttorm, f. ca. 1685, g.m. Siri Jakopsdt. Fuglem, se Punde.
7. Ola d.y., f. ca. 1691, g.m. Gjertrud Persdt. Mean, tok over halve bruket, se Ustpå-Jardet Sandvik.

-1710 Jon Jonsen, f. ca. 1669, død før 1736, drev først heimbruket sammen med faren, men overlot det til broren Stor-Ola da han giftet seg og flyttet til Svinås.

G.1710 m. Ragnhild Olsdt. Solemsplassen, f. ca. 1683, død hos sønnen her på Sandvik 17 , levde 1762.