OPPIGARDEN SVINÅS (SVENDSÅS) GNR 22

Jon Svindsen overtok altså bygsla på Svinås øvre i 1590. Det er rimelig å tro at han var sønn eller helst sønnesønn av den Jon som drev bruket omkring 1550. Jon nevnes bare i den ene kilden.

I 1607 er Peder Svinåsen bruker. I hans tid, i 1630-åra, blir og­så en Anders Svinåsen skattelagt som ødegårdsmann, og er trolig den Anders vi senere finner som bygselmann på Espet. Det er neppe den Anders Kleset som Peder tidligere hadde hatt kontakt med. Anders slo nemelig Peder Kleset i hodet med tre­tallerken en søndag, trolig i et livlig lag etter kirkebesøk.

Ola Pedersen bygslet et halvt spann 4 mrkl. i Svinåsen i 1639, som faren opplot godvillinG. i åra framover, til 1651, er begge ført som brukere. I 1640 måtte Ola bøte 5 daler fordi han «for tidlig haff de med sin festeqvinde at bestille» – presten var nøye på det, den tid. I 1645 skattet Ola og Peder tilsammen for bare en kone, ingen barn eller tjenere.

Etter 1651 forsvinner både Peder og Ola fra kildene, og året etter er Torger Guttormsen f. omkring 1595 ført som bruker. Hvor Torger var fra, vet vi ikke, men navnet peker jo på Sand­vik.

Det ser ikke ut som Torgers slekt ble ført videre på Svinåsen, for i 1667 eller 1668 overtok Peder Svinås som bruker. Hvor han var fra vet vi heller ikke. Han «døde i fattigdom» før 1701.

Det var 12 marklag høgre skyld på Oppigarden enn det var på Negarden Svinås. Denne landskyldparten var brukerne her sjøleiere av. I 1723 ble det opplyst at elva hadde brutt ut disse 12 marklag «bundeodel» for over tjue år sia, men brukeren hadde hele tida svart skatt av det. Det ble nå foreslått å sette ned skylda med 12 marklag, som det ikke ble noe av.

Som nevnt kjøpte bygselmannen Jon Pålsen bruket i 1789 for 650 rdr. Så mange dalere klarte Jon aldri å skaffe og etter ti år måtte familien ut og til en husmannsplass.

Ei tid hette begge Svinås-brukerne Bjørn. Ved Sankthans i 1736 var det skifte etter Bjørn på Oppigarden, som bare ble vel femti år. I buet etter ham finner vi m.a. harv med 36 tinder og 5 høyslåer. Under skiftet møtte Størker Brønjølsen for Thomas Angell med krav om betaling for sagblad, saghåkkå og sagfil den «salige Mand» hadde tatt fra Solemssaga, i alt 1 daler l ort 16 skl. Det var bra økonomi på Oppigarden den gangen. Buet ga nesten 60 rdr. i overskott.

Enka Anne Jonsdt. ga snart fra seg bruket og tok seg kår, her også dattera Berit og sønnen Per bodde. Det var Pål Jonsen Sandvik som nå fikk bygsel på Oppigarden, men døde heller ung. Enka ble gift igjen, men det var sønnen fra første ekteska­pet – Jon Pålsen – som fikk skjøte på bruket, da det ble solgt.

Jon og Sessil Pålsdt. klarte ikke gardhandelen og økonomien

drev familien til en husmannsplass, trulig til den senere Jardesplassen nede ved sjøen. På plassen finner vi dem som hus­mannsfolk i 1801, med de tre døtrene heime hos seg.

Ola Jonsen Sandvik kjøpte Oppigarden Svinås i 1798 for 795 rdr. Han var ennå ikke mer enn nitten år, men flyttet hit. I 1803 giftet han seg med Soffi Kristensdt. Ner-Hoem. Litt senere byt­tet han bruk med broen Stor-Ola Sandvik, som sammen med kona Ingeborg Pettersdt. flyttet hit med tre jenter – Ingeborg, Kari og Marit.

Petter Olsen, som fikk skjøte på bruket i 1835 og senere gift med Gunhild Persdt. Dragsten, kom i stor gjeld. Foreldra hans hadde tatt opp lån i Norges Bank med Nils Pettersen Mean som kausjonist. Han var bror til Ingeborg her på Oppigarden. Petter auket lånet og måtte til sist gi fra seg imot å få et plassrom som kår, men i 1866 drog familien til Amerika.

I det økonomiske uføret Petter Olsen var kommet i, så solgte han i 1851 jorda langs grensa imot Fossan til eieren der, – over-rettsprokurator Fr. Timrae, som la den til Fossan sammen med en part av Negarden Svinås. Først fire år seinere ble det solgt skyldsatt, da Timme skulle selge. Det utskilte fra Oppi­garden ble verdsatt til en nipart av hele bruket. På den utskilte parten lå Jardesplassen, Svinåsbakkan (Nerbakken og den se­nere Halldobakken) og Plasshaugen, husmannsplasser under Oppigarden som fra nå svarte husmannspliktene til brukeren på Fossan.

Det året Petter Olsen dro til Amerika med familien sin, fikk Nils Jonsen Balstadmoan skjøte på Oppigarden for 700 spd. Det var Nils som tok Svendsås, som senere er blitt nyttet som navn på bruket. Nils og Siri Eriksdt. satt med bruket i tretti år, til hun døde. Eneste barnet var Kari, gift til Setsås, og Nils Svendsås solgte Oppigarden til Per Jonsen Stamnes for 6000 kroner.

I 1723 ble det gitt opp at på Oppigarden var det vanlig med en utsæd på 1 t. bygg og 4 1/2 t. havre, ei høyavling på 40 lass og en buskap på 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 7 geiter. Under skiftet etter bygselmannen Bjørn Olsen i 1736 ble det registrert 2 hingster, 1 føll, 6 kyr (Eppelgås, Kruse, Drippellin, Edelkinn,

Rlnggås, Hagelin), 2 kviger (Løve ogLøvgås), 2 okser, 1 kalv, 4 geiter, 1 killing, 6 sauer, 1 være og 3 lam.

I 1866 – Svinås-bruka var da redusert med avgang av jord til Fossan – var dyrkajorda her på Oppigarden 63 mål. Årlig ble det slått 25 lass høy i utmarka, mens det ble reknet med 2 lass seterhøy og like mye fra Vikaengan, slåtteng som bruket eide ved Nea. Heime kunne det fores 40 lass. årlig kornavling ble satt til 11 t. bygg og 42 t. havre, mens potetavlinga var 55 t. I 1875 hadde skimakeren Nils Jonsen og Siri Eriksdt. 2 hester, 7 kyr, 7 ungnaut, 29 sauer, 2 geiter og 1 gris i fjøset, sådde 1 1/2 t. hygg og 3 t. havre og satte 8 1/2 t. poteter.

Omkring 1955 ble eindommen gitt opp til å være 1430 dekar, men bare 15 dekar dyrket, og krøttertallet til 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 1 gris. Den produktive skogvidda på bruket er 1369 dekar og årlig tilvekst 84 kbm. Det er 60 da dyrkajord.

Fra Oppigarden Svinås er utskilt: Storhaugen 22/2 i 1904 til husmannen Gunnar Persen. Storåsremmet 22/8 i 1945 til Johan Jonsen Sandvik og lagt til Sandviksjardet 21/5. Skogteigen ble i 1973 tatt over av Johanna og Halvard Eide, Fosslia 24/6. Bru­stad 22/4 i 1959 til dattera her -Marit Grendstad.

Fra den parten av Oppigarden som i midten av 1800-åra ble lagt til Fossan, er utskilt: Dalhaug 24/2 i 1908 til husmannen Renald Pålsen Fossum. Solbakken 24/9 i 1926 til husmannen Gunnar Olsen Fossum.

Brukere

-1661-1666- Torger Guttormsen, f. ca. 1594. Barn:

1. Per d.e., f. ca. 1638, bodde i 1701 som «fattig Husmand» på Svinås. Barn: Torger, f. ca. 1690, d. 1750, husmann på Stamnes i 1713.
2. Guttorm, f. ca. 1642.
3. Torger, f. ca. 1646.
4. Per, d.y., f. ca. 1667, g.m. Mali Estensdt. Stamnes, se Høyby.

-1701-1710 enke, kanskje etter Ola Svinås som døde i 1700, 66 år gl.

1711-1718 Jon Jonsen og Ragnhild Olsdt., se Nordigarden Sandvik.

1719-1736- Bjørn Olsen fra Solemsplassen, f. ca. 1684, d. 1736, var bror til Ragnhild Olsdt., kona her. G. 1720 m. Anne Jonsdt. fra Uststoggo Solem, f. ca. 1690, d. 1750, som i 1743 nevnes som vanfør og klarte ikke å drive kåret sitt.

Barn:

1. Ola, f. 1723, levde i 1736, tjente på Engan i 1762?
2. Berit, f. 1726, ble gående her som tjener, død ugift 1786.
3. Jon, f. 1729, levde i 1736, flyttet trulig ut.
4. Per, f. 1736, d. 1786, g. 1761 m. Eli Persdt, f. ca. 1733, d. 1804, losjerte her. Som enke var hun husholder hos Ola Olsen Mebakken. Barn: Per, f. 1761, Anne, f. 1766, begge døde kanskje små, Per, f. 1770, d. 1773, Anne, f. 1775, tjente på Sandvik i 1801.

-1746-1761 Pål Jonsen fra Ustigarden Sandvik, f. 1719, d. 1761. G. i 1750 m. Kari Einarsdt. Stamnes fra Utigarden, f. 1714, død på barselsseng 1751. G.I ca. 1755 m. Marit Jonsdt. Nervik fra Ustigarden, f. 1726, d. 1797, som var g. I m. Per Bardosen.

Barn, alle i 2. ekteskap:

1. Kari, f. 1756, d. 1757.
2. Jon, f. 1758, tok over bruket.
3. Anne, f. 1761, tjenete på Sandvik, død ugift i legd 1829.

1762-1789 Marit Jonsdt., enke etter Pål Jonsen Svinås. G.I 1762 m. Per Bardosen Fossan, f. 1732, d. 1790.

Barn:

1. Pål, f. 1763, d. 1773.
2. Marit, f. 1765, tjente lenge på Morset, g. 1800 m. Ola Olsen Morset, se Klesetmoen.

1790-1797 Jon Pålsen, f. 1758, d. 1813. G. 1777 m. Sessil Persdt. Kolset fra Ustigarden, f. ca. 1753, d. 1814.

De drev først bruket sammen med mor og stefar hans og se­nere alene til de gikk fra og satte seg ned som husmannsfolk, trulig på Jardesplassen.

Barn:

1. Pål, f. 1777, d. 1778.
2. Marit, f. 1780, g.m. Gunnar Arnsen Hårstadengan, Blesset på Ner-Hårstad, se plass under Litl-Evja. (Han ble g. I m. Gunhild Haldorsdt. Svinåsplassen).
3. Pål, f. 1783, d. 1798.
4. Mali, f. 1786, G. i m. Ola Sjurdsen Sesseng, Nordigarden. I m. enkmann Anders Anderssen Havernesset.
5. Kari, f. 1790, heime på plassen ennå i 1814, men flyttet ut.

1798-1804 Ola Jonsen d.y. fra Nordigarden Sandvik og kona Soffi Kristensdt. fra Ner-Hoem byttet bruk med bror hans.

1805-1835 Ola Jonsen d.e. fra Nordgarden Sandvik, f. 1771, d. 1836. G. 1796 m. Ingeborg Pettersdt. fra Nordigarden Grøtem, f. 1779, d. 1861.

De hadde først hatt heimbruket hans, men byttet altså med Litl-Ola og Soffi.

Barn (de fire eldste født på Sandvik):

1. Ingeborg, d.e., f. 1796, g.m. Jon Persen Stamnes gnr. 25/2.
2. Kari, f. 1799, g.m. Ola Persen Eidem, Ustigarden.
3. Marit, f. 1802, d. 1903.
4. Marit, f. 1803, g.I m. Tomas Persen Sandvik, I m. Erik Persen Hoemsbergan, se Nigarden Garberg.
5. Ragnhild, f. 1807, d. 1823.
6. Jon, f. 1810, flyttet til Skogn i 1836. Barn:  Per, f. 1831 (mor: Alett Persdt. Sandvik), se Negarden Svinås.
7. Petter, f. 1813, tok over bruket.
8. Ingrid, f. 1815, g.m. Arn Torstensen Lille-Evjen, Yster-bakkan.
9. Ingeborg, d.y. f. 1819, G. i m. Ola Anderssen Størsetmyren, I m. Tomas Jonsen Stubbhaugen, se Størsetmoen.
10. Ragnhild, f. 1824, g.m. Haldor Hanssen Mebost, Nord­garden.
11. Anders, f. 1820 (mor: enke Marit Jonsdt. Sandvik fra Hårstadåsen), g.m. Anne Sjurdsdt. Dyrdalsplassen og kom dit.

1836-1865 Petter Olsen, f. 1813. G. 1838 m. Gunhild Persdt. Dragsten fra Pigarden, f. 1818.

Familien gikk fra bruket, og reiste i 1866 til Amerika, bodde i Minneapolis.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1839, g.m. Ola Olsen Engan, se Engjardet.
2. Ola, f. 1841, d. 1907, g.m. Anne Jonsdt. Sandvik, Nordi­garden, f. 1847, d. 1915, bodde i Nord-Dakota. Barn: Gun­hild, f. 1866, Peder Johan, f. 1868, d. 1885, John Mical, f. 1870, Ingebret, f. 1873, Karen, f. 1879, Martin Olai, f. 1881, Emma Oline, f. 1884.
3. Marit, f. 1844, g.m. Haldor Olsen Slind, Testingarden, bodde i Nord-Dakota.
4. Per, f. 1847, g.m. Brynhild Eriksdt. Uglem, Svenngarden, f. 1850, bodde i Minnesota. Barn: Gustav Marius, f. 1889, Martin Theodor, f. 1892, Johan Julius, f. 1895, Paul Bern­hard, f. 1897.
5. Ragnhild, f. 1851.
6. Karen, f. 1854.
7. Ingrid, f. 1857, d. 1860.
8. og
9. Dødfødt jente i 1861, og dødfødt gutt i 1862.
10. 1866-1895 Nils Jonsen fra Nordigarden Sæter, f. 1828, d. 1915, var en svært kjent skimaker. G. 1857 m. Siri Eriksdt. fra Balstadmoan, f. 1835, d. 1895.

Nils Jonsen Svinås var en svært kjent skimaker. På bildet poserer han med medaljer han har fått på utstilling med Svinåsskl.