UTIGARDEN LANGSET

Da Langset litt etter 1740 ble delt, var det Anders Sjurdsen Alset og Ingeborg Haldorsdt. fra Garberg som tok over denne halvparten -1 øre 6 marklag. Ingeborg levde helt til i 1793, det året sønnen måtte gi opp bygselen og flytte til husmannsplas­sen Spælan. Denne familien gikk helt over i husmannsstanden. Det er fra de nye bygslerne – Per Larssen og Kari Gunnarsdt. -det senere Utigardsfolket slekter. De kjøpte bruket fra boet etter oberst Georg Fredrik von Krogh i 1828 for 350 spd. og ble sjøleiere. Men for å klare dette, måtte Per Larssen ta opp et pantelån i Norges Bank på 300 spd. og neste generasjonen had­de nok med å få endene til å møtes. I denne generasjonen var det fem brødre, og alle ble boende i heimgrenda: Lars her på Utigarden, Gunnar på Oppistoggo Garberg, Tomas på Langhaugen, Kristen på Størset og Bjørn på Langsethaugen – tre som gardmenn og to som husmenn.

Per Larssen den andre ble ingen gammel mann. Etter at han i 1865 døde, bare førtiseks år, ble bruket halvert mellom sønne­ne Lars og Mikal. Det var farfaren, Lars Persen, som ordnet dette, da enka Ingeborg Mikkelsdt. ville gifte seg igjen. Lars ga sønnesønnene skjøte i 1866, men offentlig deling av Utigar­den ble det ikke holdt før i 1878. Den ble da delt slik at Lars fikk vestre parten, mens Mikal tok over den østre. Husmannsplas­sen Langsethaugen 88/2 ble utskilt med en part fra hver av dis­se bruka, til husmannen Tomas Bjørnsen, sønnen til Bjørn Persen som vi har nevnt ovafor.

I 1866 var det på Utigarden 57 mål dyrkajord og 17 mål natur­lig eng, som til sammen ga 35 lass høy og ei kornavling på 12t. bygg, 46 t. havre og 40 t. poteter. Buskapen ble satt til 2 hester, 9 storfe, 24 småfe og 1 gris. Fra gammelt hadde brukerne på Langset betalt 12 skl. engeskatt, for markaslått i kongens all­menning. Dette var i 1600- og 1700-åra, den tid garden lå udelt. I 1863 ble det gitt opp 40 lass «myrslått», her halvparten ble slått hvert år. Ellers kom 12 høylass fra setervollene og 10 lass fra nede på Langsmoan. De to Langsetbruka hadde to seter­voller. Seter er også nevnt i 1723.

Brukere

1744-1777 Anders Sjurdsen fra Alset, f. 1709, d. 1789. G.1736 m. Ingeborg Haldorsdt. fra Oppistoggo Garberg, f. 1714, d. 1793.

De tok over denne halvparten av garden, mens søster hennes og mannen tok over den andre.

Barn:

1. Gjertrud d.e., f. på Alset 1735, g.m. Bersven Nilsen Solem, Nordigarden.
2. Haldor, f. på Garberg 1737, død der 1743.
3. Marit, f. ca. 1739, død på Garberg 1743.
4. Kari, f. på Garberg 1741, d. 1763.
5. Haldor, f. 1745, d. 1763.
6. Marit, f. 1748, g.m. Esten Reiersen Kolsetmoen.
7. Sjurd, f. 1751, tok over bruket.
8. Brynhild, f. ca. 1755, g.m. Guttorm Olsen Solem, se Fuglemsrønningen.
9. Gjertrud d.y., f. 1759, g.m. Jon Torstensen Berge, Haugan.

1778-1793 Sjurd Anderssen, f. 1751, d. 1813.

G.1777 m. Gjertrud Olsdt. Stor-Langli, f. 1751, d. 1813.

Etter å ha gått fra bygselsen på bruket satt de som hus­mannsfolk på Spælan, som sønnen Ola senere tok over.

Barn:

1. Anders, f. 1778, d. 1799. Barn: Marit, f. 1799 (mor: Siri Bardosdt. Liatrøen), g.m. Ola Persen Setsås, se Bergsplassen under Yster-Setsås.
2. Ingeborg, f. 1780, g.m. enkmann Per Anderssen Sletnebrennan, Nerbrennan.
3. Ola, f. 1782, g.m. Kirsti Olsdt. Klesetplassen, se Spælan nedafor. I m. Marit Jonsdt. Pundsbakken.
4. Eli, f. 1784, g.m. Jon Sjurdsen Eidem d.e., se Eidemsjardet.
5. Marit, f. 1887, d. 1799.
6. Haldor, f. 1790, g.m. Siri Apsalonsdt. Rønsbergsplassen, se Yster Garbergstrøa.

1794-1838 Per Larssen fra Ustigarden Kallar, f. 1763, d. 1850. G.1788 m. Kari Gunnarsdt. fra Framigarden Ner-Hårstad, f. 1765, d. 1846.

Barn:

1. Gunhild, f. 1788, død på Ner-Hårstad 1791.
2. Lars, f. på Ner-Hårstad 1791, tok over bruket.
3. Gunnar, f. 1794, g.m. Eva Olsdt. Hove, se Oppistoggo Garberg.
4. Tomas, f. 1796, g.m. Brynhild Andersdt. Størset, se Langhaugen på Størset.
5. Gunhild, f. 1800, d. 1802.
6. Kristen, f. 1802, g.I m. Marit Bardosdt. Flønes, I m. Inge­borg Bardosdt. Flønes, se Størset.
7. Bjørn, f. 1805, g.m. Berit Tomasdt. Garberg, se Langsethaugen.