LANGLI NEDRE GNR 43/1 (NYGARDEN)

Simon på «Lonngeliidt» var bruker i 1548. Han betalte 6 mark smør og 8 mark mel i leidang -1 mark mindre enn naboen. Lei­dangen festnet seg senere til 8 og 12 mark. I landskyld til Stigten ga han 1 pund smør og 2 vett mel. Dette var for 4 øre skyld, så han leide nok Langli øvre også. Simon var også bruker i 1557. Da betalte en Jon husmannsskatt, men om han lå under Langli store eller nedre eller var «ødegårdsmann» i Ustgarn, vet vi ikke.

Etter et langt sprang i tid finner vi Tomas som bruker fra 1609 til 1625. Dette siste året bygslet Jon Monsen 2 øre og Simen Monsen 1 øre i Langli. Slektskapsforhold nevnes ikke, men mye tyder på at dette er sønner av den Mons som nevnes i Langli i 1590, og at han brukte både nedre og øvre, og en todelig av bruket skjedde nå. Tomas kan ha vært gift med enken etter Mons. Dette styrkes av Guri – enken er nevnt som eier av 16 marklag odelsjord både i 1609 og 1614. Odelsparten gikk over på sønnen Jon, som i 1647 er nevnt som eier av disse 16 mark­lag i «Sjur Kolset gård». Mora slektet vel derfra.

Jon Monsen brukte Nygarn til 1645. Han blir dette året skatt­lagt for kone, men ingen barn, derimot to tauser. Året etter er han død – uansett om han nevnes som jordeier ennå neste år. I 1646 blir bruket hans «som Jon Mogensen fradøde» bygslet bort til to menn: Nils Findsen Svinås og selveste sognepresten herr Pål. Den siste var på denne tida ute etter å sikre sine søn­ner gårder. De følgende år er forholdene uklare. Ingen av de to bygslerne fra 1646 synes å ha overtatt bruket. Jon nevnes fort­satt som bruker. Det kan være at avdøde Jon føres som bruker av gammel vane – det forekom mye slendrian slik, fra fogdens side. Eller det kan være en annen – farsnavnet nevnes ikke.

Fra 1651 er forholdet klart. Erik Jonsen f. ca. 1600, er bruker. Eriknavnet peker på slektskap i Sletnan, og han kan være Jon Monsens sønn, men er det trolig ikke. Se under Langli øvre. Erik hadde sønnene: Jon Eriksen f. 1647, Tomas Eriksen f. 1651. (Tomasnavnet styrker muligheten for slektskap)

1698. Jon Olsen, f. 1657, satt med bruket ved århundreskiftet.

Navnet Nygarden fikk bruket etter at det engang i tiden ble flyttet ut fra det gamle fellestunet og bygd på ny tuft. Som nevnt under Ustgarden har Nygarden og det bruket utgjort opphavsbruket Litl-Langli, et navn som lenge hang med de to bruka. Da madam Cesilie Schøller i 1785 ga Erik Persen bygselbrev på Nygarden, lyder det på «Lille Langli». Nygarden og Ustgarden lå i sameie på innmarka til i 1823, da det ble holdt jordskifte. Utmarka var delt før.

Det gamle bygselfolket ga opp bruket, og en slektning, Erik Persen Uglem, hadde fått bygselen. Den gamle bygselman­nen, Ola Jonsen, ble sjuk og døde, og eneste barnet, sønnen Jon som ennå bare var tjuefire år, men gift og hadde barn, var gru­vearbeider. Han døde forresten et par år senere. Mor hans, Mali Andersdt., fikk kår da Erik Persen kom her, og på kåret bodde også enka etter sønnen Jon – Berit Bersvensdt. – og bar­na, til at Mali døde i 1799. Et par år etter ble enka Berit Ber­svensdt., vel femti år gammel, gift med en plassenkmann på Stor-Evja og flyttet dit.

Den nye bygselmannen på Nygarden – Erik Persen fra Uglan – gikk de første seks åra her som ungkar. Han var dattersønnen til Erik Olsen her på Nygarden, slik at samme slekta fortsatte og bruket er i dag et av de eldste slektsbruk i bygda, i tiende generasjonen fra Ola Jonsen og Brynhild Eriksdt., som begge kom fra Uglan. Av samme folket var forresten de som var her før også. Erik Persen giftet seg med tjueårige Gjertrud Olsdt.

Sirem og de ble de siste bygselfolk på Nygarden. I 1829 fikk Er­ik skjøte fra buet etter Krohg og lånte 400 spd. i Norges Bank for å klare handelen. De egentlige drivere på Nygarden den gangen var sønnen Ola Eriksen og kona Marit Larsdt. fra Mebost. De kvittet seg med gjelda til banken.

I 1795 skal utmark og skog være delt mellom Nygarden og Ustgarden. Innmarka ble utskiftet i 1823. I 1836 byttet bruke­ren her på Nygarden med Arn Olsen Sletne «en del Myrslætter». Arn fikk Sletntjønnmyra som Nygards-folket til nå hadde fôret på, mens de i stedet fikk Erik-kyølen fra Sletnan. (Det er mulig at slættnavna er ombyttet, slik at det var Sletntjønnmyra som Sletnan ga fra seg mot å få Erikkjølen.)

Brukerne på Nygarden svarte etter matrikkelarbeida i 1661 og 1723 8 skl. i engskatt for slått i Kongens allmenning. Til bru­ket hørte 50 lasseng markaslått, blir det opplyst i 1866. Det hal­ve av dette ble fôret hvert år.

I 1723 nevnes her som på de to andre Langlisbruka at de had­de seter. Det er mulig at de alt den tid setret på Sonbjørga i So­na statsallmenning i Stjørdalen. Det er lite rimelig at selbyg­gene fikk begynne å beite og reise seterhus der etter den tid. Her på Nygarden, slik som på Ustgarden, er det i 1866 gitt opp at det var fire setrer. Men fire setrer i tillegg til Sonbjørgvollen er kjent: Staupvollen, Bønnvollen, Holvollen og Olemsvollen.

I 1723 ble det reknet med at Nygarden kunne fø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Utsæden ble satt til  3/4 t. bygg og 3 1/2 t. havre og høyavlinga til 48 lass. I 1866 er bruket vurdert slik: 110 mål dyrkajord og 31 mål naturlig eng, her 10 t. bygg, 40 t. havre, 32 t. poteter og 40 lass høy var årlig avlinG. i tillegg kom markafôret, som før nevnt, 7 lass vollhøy og 12 lass fra Langlismoan. I 1875 hadde Erik Olsen og Goro Tomasdt. 2 he­ster, 1 okse, 11 kyr, 5 ungnaut, 13 sauer, 17 geiter og 3 griser og en utsæd på 1 åtting rug, 5 kvarter bygg, 3 kvarter blandkorn, 3 t. havre og 4 t. poteter. Det var altså lagt større vekt på hus­dyrbruk enn talla fra 1866 viser.

Omkring 1955 var krøttera på Nygarden 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer, 2 geiter og 2 griser. Dyrkajorda var da 120 da., men senere er bortimot femti dekar nydyrket. Produktiv skogvidde er 2825 da., med en årlig tilvekst av 175 kbm.

Fra Nygarden Langli er utskilt: Bønnvollremmet 43/2 i 1898, som er skog solgt til A. Huitfeldt og Co. for 400 kroner og igjen kjøpt av Emil O. Setseng i 1935, men en part av det – Orrstykket 43/9 – da ble utskilt til Magnus Langseth og senere tatt over av sønnen Ingebrigt Langseth. Yster Langlistrøa 43/3 i 1900 til Jo­han J. Langli og lagt til bruket Gullhaugen 42/2. Sølvhaugen 43/4 i 1902 til husmannen Ole Haldorsen. Garbergselva 43/5 i 1914 til Trondheim E.verk. Bønnholbjørga 43/6 i 1916 til Bjørn P. Fuglem og lagt til Uglfletten 50/2. Slåtten 43/8 i 1929 til Ole B. Langli, Sollund 43/10 i 1952 til Sverre Alsethaug. Moeng 43/11 i 1968 til Ole E. Setseng.

-1701-1719 Jon Olsen fra Ustigarden Uglan, f. ca. 1657, d. 1719. G.I m. Kirsti Gunnarsdt. fra Egga i Sjøbygda, d. ca. 1710.

G.I 1712 m. Marit Garberg ?, d. 1719.

I 1719 døde en «forarmet» Jon Langli og ble gravlagt sam­men med yngste barnet. Samme året døde også Marit. Barna her ble satt bort til slektninger.

Barn:

1. Ola, f. 1699, død ung.
2. Siri, f. 1700, g.m. Ola Olsen Uthus i Flora, som var fra Balstad.
3. Gunnar, f. 1702, g.m. Mali Arnsdt. Uglem, se Enan på Ner-Hoem.
4. Ola, f. 1704, g.m. Marit Sjurdsdt. Slind, se Nordigarden Tuset i Flora.
5. Ingeborg, f. 1707, g.m. Per Persen, bodde på Uthus og Tuset i Flora.
6. Jon, f. 1710, g.m. Berit Andersdt. Overvik, se Sessengsvea.
7. Kirsti, f. i 2. ekteskap 1713, d. 1719.

1720-1729 Ola Jonsen fra Ustigarden Uglan, f. ca. 1670, d. ca. 1755. G.m. Brynhild Eriksdt., d. 1749, søster til Ragnhild Ug­lem, Svenngarden.

Barn:

1. Jon, f. ca. 1693, tok over bruket.
2. Mali, f. ca. 1694, død på Uglan 1704.
3. Erik, f. ca. 1698, se nedafor.
4. Ingrid, f. på Uglan 1700, g.m. Ola Jonsen Garberg, Nigar­den.
5. Bersven, f. på Uglan 1702, g.m. Kirsti Nilsdt., se Langlishaugen nedafor.
6. Håvard, f. på Knektaunet 1707, g.m. enke Mali Ingebriktsdt. Stor-Evjen, Monsgarden, og kom dit.
7. Gjertrud, f. på Knektaunet 1710.

1730-1759 Jon Olsen, f. ca. 1693, d. 1760. G.1724 m. Kirsti Olsdt. Langset, f. ca. 1693, d. 1777.

De drev først Siran sammen med bror hennes. Barn:

1. Ola, f. på Siran 1725, død der 1727.
2. Ola, f. på Langset 1729, tok over bruket. 1730-1747 Erik Olsen, f. ca. 1698, d. 1747.

De drev Nygarden sammen med bror hans og kona.

Barn:

1. Kirsti, f. 1724, g.m. Ola Eriksen Øver-Hoem.
2. Brynhild d.e., f. 1726, g.m. enkmann Per Evensen Uglem, Bortigarden. Sønnen Erik tok over her på Nygarden.
3. Ola d.e., f. 1729, g.m. Ingeborg Persdt. Garberg, Ustigarden, se Almåa under Uglan.
4. Ola d.y., f. 1731, død på Uglan 1771, g.1762 m. Eli Persdt. Garberg, Utstoggo, f. 1726, død på Uglan 1789. Barn: Per, f. på Garberg 1762, tjente på Flønes i 1786. I. Erik, f. på Langset 1765.
5. Brynhild d.y., f. 1734, tjente her, senere hos broren på Gar­berg, død ugift 18    .
6. Per, f. 1735, g.m. enke Helke Arnsdt. Gullset, Raustenen, og kom dit.
7. Gjertrud, f. 1737.
8. Halvard, f. 1742, g.m. Ingeborg Olsdt. Røsset, se Nigarden Garberg.
9. Brynhild, f. 1745, d. 1749.

10. Ingrid, f. 1742 (mor:  Berit Olsdt.), g.m. Jon Torgersen Langset (Langli), se Eidemsdalen. 1760-1784 Ola Jonsen, f. 1729, d. 1785. G.ca. 1757 m. Mali Andersdt. Overvik fra Ustistoggo, f. 1718, d. 1799, søster til Jens Uglem, Jensgarden.

Barn:

1. Anders, f. 1758, død som spedbarn.
2. Jon, f. 1761, død «i Gruben» 1787, g.1780 m. Berit Bersvensdt. (se Knektaunet), f. 1750, (som ble g.I 1801 m. enkmann Ingebrikt Ingebriktsen Evjhaugen på Stor-Evja). Barn: I. Ola, f. 1780, se plass under Evjardet. I. Bersven, f. 1781, heime på Evjhaugen i 1811. III. Mali, f. 1784, se Marstadplassen. IV. Anders, f. 1783, død som spedbarn.

1785-1831 Erik Persen fra Bortigarden Uglan, f. 1761, d. 1855, var søstersønnen til Ola Jonsen Langli. G.1791 m. Gjertrud Olsdt. Siran, f. 1769, d. 1845.

Barn:

1. Per, f. 1791, g.m. Marit Kristensdt. Stor-Evjen, Oppigarden, og kom dit.
2. Ola, f. 1793, tok over garden.

1. Brynhild, f. 1797, g.m. Arn Olsen Kvello, se Sletnan.
2. Kari, f. 1800, g.m. Pål Persen Garberg, Ustigarden.
3. Anne, f. 1805, d. 1807.
4. Berit, f. 1809, død som spedbarn.
5. Anne, f. 1811, d. 1829.
6. Marit, f. 1815, g.m. Jon Persen Mølnhus. 1832-1855 Ola Eriksen, f. 1793, d. 1869.

G.1822 m. Marit Larsdt. Mebost fra Utsto, f. 1798, d. 1895. Barn:

1. Erik, f. 1823, tok over bruket.
2. Jon, f. 1827, g.m. Katrina Olsdt. Sesseng, se Nyhus på Lang­li.

1856-1880 Erik Olsen, f. 1823, d. 1902. G.1846 m. Goro Tomasdt. Bell, f. 1822, d. 1885.
Barn:
1. og 2. Ola og Tomas, tvillinger, f. 1846, døde som spedbarn.

1. Ola, f. 1847, d. 1848.
2. Marit, f. 1849, tok over bruket.

1881-1913 Marit Eriksdt., f. 1849, d. 16.9.1916. G.1872 m. Ole Ingebriktsen Setseng fra Øver-Hårstad, f. 1847, d. 30.5.1914, som var skolemester.

Barn:

1. Anne, f. 1872, g.m. Arnt Persen Fuglem, se Nordsto Fuglem 13/1.
2. Gurine, f. 1874, g.m. Bjørn Persen Fuglem, Nordsto, se Flet­ten 50/2 på Uglan.
3. Marit Sirine, f. 1878, g.m. enkmann John Jonsen Valli, Asphaugen 143/23 på Slindan.
4. Bergitte, f. 1883, g.m. Haldor Jonsen Velve, Bortistoggo 79/1.
5. Olive, f. 1885, g.m. Nils Kristensen Engan, se Tømra 30/38 under Setsås.

6. Emil Gustav, f. 1889, tok over bruket.
1914-1954 Emil Olsen Setseng, f. 1889, d. 16.11.1971.

G.1911 m. Ingeborg Olsdt. Langli fra Gunnagarden 41/3, f.

1889, d. 28.8.1939.

Barn:

1. Marit, f. 1911, d. 1940.
2. Målfrid Othelie, f. 29.6.1916, g.m. Jan Gilbert Olsen Aftret, Nygarden 150/13.
3. Ole, f. 1919, tok over bruket.

4. Otto,   f.   3.3.1926,   g.m.   Ruth   Håkonsdt.   fra   Hegra,   f. 26.10.1933.  Barn:   Oddmund,  f.  1958,  Erik Ingemund,  f. 1959, Randi, f. 1963, Laila, f. 1964. 1955-19     Ole Emilsen Setseng, f. 23.10.1919. G.1949 m. Edith Andresen fra Melhus, f. 3.7.1924, d. 28.1.1972.

Barn:

1. Kjell Erik, f. 1950, tok over bruket.
2. Ingeborg Margaret, f. 4.5.1955, g.m. Toralf Arnesen Borseth, Flaten 54/17, bor i Trondheim.
3. Jan Åge, f. 12.5.1960.

19   –        Kjell Erik Setseng, f. 25.5.1950. G.m. Karin Johansen fra Trondheim, f. 7.8.1951.

Barn:

1. Monica, f. 1970. 2. Marit, f. 1971. 3. Elin, f. 1973.