KJELSTAD

Gnr. 44 Kjelstad er den eneste -stadgården i Innbygda, og stammer antagelig fra vikingetiden (800-1000), eller noe før. De eldste skriveformer, som vi finner i Aslak Bolts jordebok er «af Etilstadom». Navneforskeren Oluf Rygh mener også at gården «Ekulstadom» i den samme jordeboken kan være Kjel­stad, men det er neppe riktig- Om denne gården heter det nem­lig at den lå «aut vidh modestader» og er sannsynligvis en øde­gård på Mosletta. Andre gamle navneformer er «Tykilstad» (1590), «Thykellstad» (1614), «Tyltesta» (1620), «Schildstad» (1623), «Kollsta» (1626) – det siste året også Kieldstad – en form som ligger nær den måten navnet skrives på i dag. Variantene er altså mange og nokså forskjellige, og betydningen uviss. Personnavn er ofte forledd i -stadnavn, og Oluf Rygh mener at første leddet er mannsnavnet Ketil, eller hvis «Tykilstad» er nær den opprinnelige gammelnorske uttalen, kan det være kvinnenavnet Tjodhildr som ligger til grunn. Familienavnet skrives i dag konsekvent Kjeldstad – en form som har mer enn 300 års tradisjon bak seg.

Gårdsvaldet på Kjeldstad er avgrenset av bekkefar både i øst og i vest og er nok utgamle merker. Lenger oppe forlater merket bekkefaret i øst mot Alset og følger «foten» av Alsetkleva nordover. Teigen videre er heller smal, men lang og strekker seg helt nord til Dragsjøen. Gården er beskrevet slik i 1723: «I baglige, noget mislig til korn, god til eng, lætvunden» -altså heller negativt formet i forhold til virkeligheten.

Kjelstad har høstseter på Stenhusvollen og sommerseter på Varghaugvollen og i Vindlia. Den siste lå ved foten av Skarve­ne på Roltdal statsalmenning og ble nedlagt i forrige århun­dre. Setringa på de andre vollene ble opprettholdt til siste ver­denskrig.

Gården har gjennom tidene hatt en stor ressurs i Kjelstadfossen eller Hampfossen som den het før i tida. Denne store fossen i Garbergselva rett ned for gården hadde den store fordelen at den kunne gi vatn gjennom hele vinteren, nær sagt, mens bekkekvernene ved småbekkene rundt om i bygda ellers måtte stoppe så snart frosten kom. Det var derfor kvern her i fossen som store deler av bygda benyttet seg av gjennom vinteren -og som nok ga daler på kistebunnen til Kjelstadmannen. Fra 1600-tallet og til i mellomkrigstida var det også et større sagbruk her – en oppgangssag som ble drevet med fossekraft. Den ble fra begynnelsen av eid og drevet av byborgere, men da drifta ble ulønnsom, gikk saga over på Kjelstadgården. Her var det senere også moderne mølle.

Gårdsnavnet på Kjelstad viser som nevnt at gården er ryd­det senest i vikingtida og noe tidligere enn naboen i øst, Alset. Gården var kanskje i drift i 1430, på Aslak Bolts tid, men kilden viser et ganske sterkt fall i landskylda, fra ett spann til en øre, noe som kan tyde på at gården lå øde da. Det gjorde den nok også gjennom nesten hele 1500-tallet, ettersom gården ikke nevnes i en eneste av de kildene vi har bevart før 1590. Da sva­res det leidangskatt av Kjelstad, men bare 1 1/2 mark smør og 2 1/2 mark mel, halvparten av det som ble normalskatt senere. Gården var nok gjenryddet først bare få år tidligere, kanskje i 1580-årene.

Den gamle landskylda av Kjelstad var 1 øre. Den lave skyl­da er et uttrykk for sen gjenrydding. Gården rakk ikke å være i bruk lenge nok til at skylda steg til et normalt leie, før alle landskyldsatser ble nærmest «frosset fast» på 1600-tallet. Det gamle matrikkelnummeret var 806. Dette ble i 1838 omgjort til løbenr. 50 med en matrikkelskyld på 2 – 0 – 22 skylddaler. I 1888 ble skylda satt til 5,43 skyldmark på gnr. 44. n Leidangskatten var gjennom hundreår 3 mark smør og 5 mark mel.

Korn tienden er oppgitt til 1 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 tønner, i 1802 til 7 tønner og i 1866 til 5 tønner. Høyavlinga var på 30 lass i 1723, 67 lass i 1866. Folketallet var 13 i 1801, 22 i 1855.

Mens erkebispen eide Kjelstad i middelalderen, er gården eid av Selbu prestebol i nyere tid, når vi igjen finner den i jor­debøkene. Hvordan eierskiftet er gått til, er ikke godt å si. Kan det være at Kjelstad hadde så lang ødetid at den relativt lille landskyldparten ble «glemt» av sentralmyndighetene, mens minnet om gammel kirkelig gods ble bevart lokalt? Det kunne synes så, men vi har mange bevis på at kirkeorganisasjonene ikke hadde det med å glemme gods som de en gang hadde eid -og forøvrig hadde de jo skrevne jordebøker å støtte minnet på. Vi vil neppe få vite det reelle forholdet, men må nøye oss med det faktum at Kjelstad var i kirkelig eie i «all tid», kanskje fra 1200-tallet og til 1838.

I Jonskirkens jordebok som en tror ble skrevet omkring år 1200, er det nevnt en gård «Kila stadum». Dette kan være Kjel­stad. I så fall kompliseres eierhistorien ytterligere.

Brukere

Den første bruker i Kjelstad – Jon – møter vi i 1607. Han sitter med gården til 1621, da Ola overtok. Det er nok samme person som skatter som husmann noen år før, fra 1617, og det kan væ­re at Jon og Ola er far og sønn, men sikker kan vi ikke være. Ola blir ikke bruker lenge. Fra 1623 er Ingebrigt Kjelstad nevnt som medbruker. Seks år senere har Ingebrigt gården alene. Og han blir sittende lenge i Kjeldstad, helt til midten av 1660-årene. I 1645 skatter Ingebrigt for en sønn og to døtre.

Anders Håvarsen er bruker i Kjelstad fra 1665. Av manntal­let i 1666 ser vi at han er født i 1625 og har sønnene: Ingebrigt Anderssen f. 1663 og Håvar Anderssen f. 1664.

Ingebrigtnavnet tyder på slektskap. Sannsynligvis er An­ders svigersønn til gamle Ingebrigt ettersom morfaren og ikke farfaren ble oppkalt først. Den yngre Ingebrigt ble tidlig gift. I 1683 må han og kona Marit Olsdatter bøte 9 ort fordi hun «kom for tidlig».

Anders satt med Kjelstad til 1679, mens enken etterfulgte han som bruker i tolv år, til og med 1691. Deretter er brukerforholdet noe uklart. En Ragnvald Kjelstad fikk den 14.mars 1692 bygselseddel på Kjelstad av sognepresten Christen Block, men vi finner ham ikke i skattelistene.

Håvar Kjelstad står som bruker i åra 1693-1698. Dette må sik­kert være sønnen til Anders Håvardsen.

Ved århundreskiftet får Kjelstad ny bruker, Ola Iversen, f. 1671.

Den Ola Ingebriktsen som måtte gi opp bygselen på Kjelstad i 1833 og ta med seg kone og barn til en husmannsplass, og som senere flyttet fra bygda, hadde røtter tilbake her til tidlig i 1600-åra. Rett nok kom oldefaren fra Kolset, men han ble gift til gards. Det hadde mannen før ham også gjort, Ola Ivarsen fra Bårset, i 1700. Sekstenhundretallet endte her på Kjelstad med at bygselmannen Håvard Anderssen døde fra kone og tre jenter. Den som skulle ha hatt bygselen, dattera Berit, ble gift til Dersto Rønsberg, og det ble halvsøstera Kari Olsdt. som fikk Kjelstad, slik at Håvardsfolket kom bort her.

Fra Kjelstad ble det svart landskyld til soknepresten av 1 øre, som da var den totale skylda på garden. I 1760 ble bygse­len delt, da nesteldste sønnen her, Ingebrikt Ingebriktsen, fikk brev fra sokneprest Peter Rosenvinge på halve garden. Men da han ikke ble gift, ble garden drevet i fellesskap av brødrene Ola og Ingebrikt, fram til 1767, da Ingebrikt ble gift til Kallar, slik at reell deling ble unngått.

Økonomien var god i 1700-åra og Kjelstadfolket var populært og ettertraktet i de best økonomisk stilte bondeslektene. Da In­gebrikt Olsen døde i 1826, hadde situasjonen endret seg. Jorddrengen var året før gift med ei husmannsdatter og de andre tre søskena kom alle til husmannsplasser. Kjelstadfolket drog på seg smågjeld, og den økonomiske tilstanden var kriseaktig da Staten bau garden fram til salg. Eldste sønnen dro til Stjørdalen med familien sin og det ble den yngste, Guttorm Inge­briktsen, som fikk skjøte og prøve seg som sjøleier. Han skulle i tillegg til kjøpesummen gi en årlig jordavgift til Selbu preste­bol på 11., 2 skj. og 2 1/2 fjerdingskar såbygg. Det ble lånt pen­ger av sokneprest Hans E. Sandborg. Dette var i 1839. Alt året etter ble presten eier av Kjelstad, med Guttorm Ingebriktsen som bruker. Slik gikk to år og Guttorm klarte ikke å løse inn garden, som så ble solgt på ny, mens Guttorm og kona Marit Olsdt. flyttet til en husmannsplass.

Ny eier av Kjelstad ble haltdalingen Anders Ingebriktsen Nordaunan, som fikk skjøte av Sandborg i 1843 for 500 spd. og kår til Marit Tostensdt., enka etter Ingebrikt Olsen Kjelstad. Anders var velkjent i heimtraktene som driftig og økonomisk kar og han og kona Gjertrud Jonsdt. Kjelsberg klarte også opp med Kjelstad. Det har senere vekselvis vært Ingebrikt og An­ders her, og nå sitter sjette generasjonen med garden.

I Innbygdmarkene var det et utstrakt sameie. Kjelstad og Alset hadde visstnok alt utenfor innmarka som sameie. Som nevnt under Alset ble det holdt et utmarksskifte i 1837. I 1892 forlangte Anders Ingebriktsen Kjelstad å få et stort område skiftet – Varghaugan, Langåsen og Stråsjøvollan – her det var skog, men mest seterbeite og slåttland. Jordskifteretten fikk tilhold her på Kjelstad og det tok fem år før den kunne avslutte arbeidet. I 1902 gikk saken til overskifte. Førti brukere meldte seg som interessert i området, og i tillegg var det mange hus­menn som mente å ha bruksrett der. Det som ble utskiftet, strakte seg helt til grensene mot Stjørdalen og Roltdal statsall­menning.

Både i 1661 og 1723 nevnes det at brukeren på Kjelstad svarte 8 skl. engskatt for slått i kongens allmenning. Denne markaslåtten lå kanskje i Roltdalsallmenningen, her garden fortsatt har allmenningsrett.

Det var tre setrer som hørte garden til. Stenhusvollen lå nær­mest til og Varghaugvollen aust ved Grønf jellet. I 1866 er det opplyst at det var 2 mil til setra som lå lengst borte, og det var Sonbjørgvollen i Sona statsallmenning i Stjørdalen. Det ble i 1866 reknet med 4 lass høy fra de tre setervollene.

Det var 94 mål dyrkajord på Kjelstad i 1866 og 50 mål natur­lig eng, som til sammen ga 80 lass høy og ei kornavling på 10 t. bygg, 34 t. havre og 60 t. poteter. I tillegg kom vollhøyet og 28 lass fra markaslåtten, her det i alt var 56 lasseng. Ellers ble det foret 7 lass på Kjelstadøyan, men dette kunne ikke bli reknet med, da Kjelstadøyan «for Tiden ligger under Fæfod for Gaarden Haave» og det var reist søksmål om retten til denne eiendommen. Kjelstad kunne vinterfø 2 hester, 14 storfe, 18 småfe og 1 gris.

I 1875 hadde Ingebrikt og Johanna Kjelstad 2 hester, 2 okser, 14 kyr, 3 ungnaut, 20 sauer og 6 geiter i fjøset og det var stor­drift på garden. Utsæden var 1 åtting rug, 1t. bygg, 1/42t. bland­korn, 1 t. havre og 6 t. poteter.

Omkring 1955 var dyrkajorda på Kjelstad 175 da og krøttera 1 hest, 8 kyr, 5 ungnaut, 50 sauer og 4 griser. Det totale arealet på garden er nær 2000 da, mens produktiv skogvidde er 892 da med 80 kbm årlig tilvekst.

Hverken Kjelstad eller Alset skattet i 1661 for kvern. I 1723 skattet de begge for « 1/2 kvern» og hadde nok kvern sammen. I Kjelstadfossen ble det med tida utbygd til ei større mølne, ei av de største 1 bygda. På den travleste tida om høsten, gikk den både dag og natt. Den ble drevet med vasskraft til i 1930-åra. I 1887 bygde Anders Ingebriktsen Kjelstad sammen med svoge­ren Ola Estensen Langli, sagbruk og senere høvleri i Kjelstad­fossen. Det ble drevet fram til omkring 1920.

Fra Kjelstad er utskilt: Kjelstadmyran 44/2 1/2 i 1905 til husmannssønnen Kristen Persen. Garbergselva 44/3 i 1914 til Trondheim E.verk. Kjelstadlåven (Fossbakken) 44/4 samme året til husmannen Nils Olsen. Bakkhaugen 44/5 i 1920 og Bakkhaugen vestre 44/6 i 1929.

Brukere

-1665-1679- Anders Håvardsen, f. ca. 1625, var kanskje bror til Jon Håvardsen Øver-Hårstad. Anders var gift med enka etter Ingebrikt Kjelstad, eller med dattera.

Barn:

1. Ingebrikt, f. ca. 1662, hadde visstnok garden, men døde i fattigdom, senest i 1697, da han ble etterlyst for vel 6 daler i gjeld til monseur David Jakobsen.
2. Håvard, f. ca. 1664, tok over garden.

-1699 Håvard Anderssen, f. ca. 1664, død senest 1699. G.m. Brynhild Olsdt. Kallar, f. ca. 1670, d. 1743, som var g.I m. Ola Ivarsen.

Håvard og Brynhild tok trulig over garden etter bror hans.

Barn:

1. Berit, g.m. Pål Persen Rønsberg, Dersto.
2. Eli, f. ca. 1690, d. 1717.
3. Mali, g.m. Per Pålsen Garberg, Utstoggo. 1700-1729 Brynhild Olsdt., enke etter Håvard Kjelstad.

G.1700 m. Ola Ivarsen Bårset, f. 1667, d. 1760.
Barn:

1. Anne, f. 1703, g.m. Ola Persen Puglem, Nesto.
2. Brynhild, f. 1706, d. 1717.
3. Kari, f. 1708, tok over garden.
4. Goro, f. 1711, g.I m. Torkjel Pålsen Volset, I m. Sjurd Bjørnsen Stor-Evjen.

1730-1763 Kari Olsd., f. 1708, d. 1786. G.1727 m. Ingebrikt Ingebriktsen Kolset, f. 1699, d. 1763.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1728, g.m. Per Persen Eidem, se Ustigarden Eidem.
2. Ola, f. 1731, tok over garden.
3. Ingebrikt, f. 1734, g.m. enke Mali Jørnsdt. Kallar, Nordigarden, og kom dit.
4. Brynhild d.e., f. 1737, g.m. Torkjel Persen Eidem, se Eidemsnesset under Ustigarden.
5. Gjertrud, f. ca. 1739, g.m. Ola Olsen Siran.
6. Brynhild d.y., f. 1743, g.m. Jon Anderssen Langset, Usti­garden.
7. Per, f. 1747, g.m. Goro Jonsdt. Kyllo, se Nordpå-Jardet Uglan.

1764-1794 Ola Ingebriktsen, f. 1731, d. 1809. G.1760 m. Inge­borg Sjurdsdt. Setsås fra Yter-Såsen, f. 1731, d. 1813.

Barn:

1. Ingebrikt, f. 1761, tok over garden.
2. Berit, f. 1765, g.I m. Esten Guttormsen Langli, Ustgarden, I m. Ola Gunnarsen.
3. Kari, f. 1767, g.m. Bersven Torstensen Berge, Framigarden.
4. Per, f. 1769, g.m. enke Kari Persdt. Rønsberg, Ustigarden (fra Uststoggo Solem), og kom dit.
5. Ola, f. 1772, g.m. Elen Nilsdt. Langli, se Kjelstadhaugen.
6. Sjurd, f. 1777, g.m. Anne Jonsdt. Dyrdalsplassen og kom dit.

1795-1826 Ingebrikt Olsen, f. 1761, d. 1826. G.1795 m. Marit Torstensdt. Langli fra Ustgarden, f. 1770, d. 18     (levde 1843), se også Ustigarden Berge. Hun fikk kår da Anders Nordaunan kom her. Barn:

1. Ola, f. 1797, tok over garden.
2. Torsten, f. 1801, d. 1804.
3. Torsten, f. 1804, g.m. Ingeborg Tomasdt. Garberg, se Kjelstadmyran.
4. Ingebrikt, f. 1810, g.m. enke Brynhild Andersdt. Størset, Langhaugen, og kom dit.
5. Guttorm, f. 1814, g.m. Mali Olsdt. Slindhaugen, se Kjelstadlåven nedafor.

1827-1833 Ola Ingebriktsen, f. 1797.

G.1825 m. Gisken Larsdt. Rolsetbakkan, f. 1797.

Etter å ha gått fra bruket, satt de som husmannsfolk, trulig på Kjeistadbakken, til i 1839, da familien flyttet til Stjørdalen, der Ola snart døde.
Barn:

1. Marit, f. 1826, g.m. Jon Olsen Meboståsen.
2. Ingebrikt, f. 1829, G. i Stjørdalen 1855 m. Margrete Bersvensdt. Reklev, f. 1832.
3. Helke, f. 1832, d. 1908, g.1872 m. Per Olsen Gresli fra Tydalen, f. 1835, d. 1880, bodde på Løfta i Stjørdalen. Barn: Ola, f. 1872, d. 1891.
4. Ingeborg, f. 1834, G. i Stjørdalen 1864 m. Lorns Jakobsen Blakstad.

1834-1838 Marit Torstensdt. og sønnene Torsten og Guttorm.

1839-1842 Guttorm Ingebriktsen og Mali Olsdt., se Kjelstadlåven.

1843-1855 Anders Ingebriktsen fra Nordgarden Nord-Aunan i Haltdalen, f. 1785, d. 1877, var bror til Esten Bjørken i Flora. G.m. Gjertrud Jonsdt. Kjelsberg fra Ryttervollen i Brekken, f. 1801, d. 1872. Barn (de fire eldste født på Nord-Aunan):

1. Ragnhild, f. 1828, g.m. Mons Mikkelsen Sandvik, Nordigarden, reiste til Amerika.
2. Ingebrikt, f. 1830, tok over garden.
3. Jon, f. 1833, g.m. Anne Arnsdt. Kvello, se Siran.
4. Kirsti, f. 1838, g.I m. Nils Arnsen Hårstadlien, I m. Per Persen Eidem, Brennan.
5. Kari, f. 1850, g.m. Ingebrigt Haldorsen Sesseng, se Ustigarden Eidem.

1856-1882 Ingebrikt Anderssen, f. 1830, d. 1882. G.1856 m. Jo­hanna Kristensdt. Stor-Evjen fra Oppigarden, f. 1834, d. 1899.
Barn:

1. Gjertrud, f. 1856, g.m. Peder Kristoffer Ingebriktsen Flønes, Nergarden.
2. Mali, f. 1858, g.m. Ole Estensen Langli, Gunnagarden.
3. Anders, f. 1863, d. 1864.
4. Anders, f. 1866, tok over garden.
5. Kari, f. 1868, g.m. Ingebrigt Persen Garberg, Ustigarden.
6. Kristen, f. 1871, g.m. Sigrid Olsdt. Setsås, se Langlismoan.
7. Ragnhild Kristine, f. 1875, d. 1876.
8. Ragnhild, f. 1877, d. 1955, g.m. Jens Anderssen Kvello, Kvelloaunet, bodde i Trondheim.

1883-1920 Anders Ingebriktsen, f. 1866, d. 22.2.1952. G.1887 m. Anne Ingebriktsdt. Hårstad fra Øver-Hårstad, f. 1864, d. 16.5.1920.

Barn:

1. Ingebrikt, f. 1887, tok over garden.
2. Ingebrigt Olaus, f. 1890, g.m. Gunnlaug Jonsdt. Gresli fra Tydal, d. 1937, bodde i Trondheim. Barn: Ane, Anders og

Jon.

1. Johanna, f. 1894, g.m. Nikolay Mikalsen Setsaas 30/2.
2. Anton, f. 1896, d. 1939, g.m. Olga Solem fra Rissa, bodde i Trondheim. Barn: Annemor og Rolf.
3. Anne, f. 1900, g.m. John Kristensen Flønes, Øvergarden 61/1, bodde i Trondheim.

1921-1938 Ingebrigt Anderssen, f. 1887, d. 13.8.1962. G.I 1909 m. Marit Andreasdt. Uglem fra Ustigarden 53/1, f. 1886, d. 16.4.1932. G.I 19     m. Mali Haldorsdt. Sesseng fra Oppigarden Eidem 59/1, f. 2.2.1906.

Ingebrigt og Mali flyttet til Flaten 54/15 under Bårset. Barn i 1. ekteskap:

1. Anna, f. 22.2.1910, d. 22.5.1939, g.1939 m. Inge Haldorsen Sesseng, Oppigarden Eidem 59/1.
2. Borghild, f. 1911, g.m. John Tomassen Slind, se Røssås 30/37 under Setsås.
3. Anders, f. 1913, tok over garden.
4. Anlaug, f. 1915, g.m. Margido Monssen Eidem, se Øystrand 59/6 under Tømmerstranda.
5. Inga Johanne, f. 2.2.1919, g.m. Magnus Grøtte. Barn: Marit Ingeborg, Heidi Irene.
6. Inge Margido, f. 30.3.1921, g.m. Marit Larsdt. Langli, se Sagtun 54/31 under Bårset.
7. Toralf. f. 1923, død som spedbarn.
8. Toralf. f. 6.8.1925, g.m. Marit Kristiansdt. Langsetmo, se Flaten 54/56 under Bårset.
9. Åsta Ingfrid, f. 24.6.1927, g.m. Eskil Olsen Bjørklimark i Klæbu, f. 1911. Barn: Brit Marit og Ola.
10. Ivar, f. 13.12.1929, g.m. Ingeborg Tomasdt. Rønsberg, se

Flaten 54/56 under Bårset. Barn i 2. ekteskap:

1. Anna Margrete, f. 24.2.1940, g.m. Mikal Peder IngebrigtsenFuglem, Velvang 80/4 under Velve, f. 4.2.1935, bor i Trond­heim.
2. Haldor, f. 24.6.1941, g.m. Annveig Johnsdt. Eidem, Nordistoggo 56/1, f. 1.8.1943, bor i Trondheim. Barn: Anne, f. 1966, Ingebrigt, f. 1968, Håvard, f. 1969.
3. Målfrid, f. 1.10.1945, g.m. Svein Erik Berg i Snåsa. f. 1944. Barn: Hege, f. 1970, Hilde, f. 1973.
4. Agnes, f. 27.10.1947, g.m. Ottar Olsen Opphaug, se Høgtun under Eidemsbrennan.
5. Inger Marie, f. 6.10.1951.

1939-1975 Anders Ingebrigtsen Kjeldstad, f. 22.9.1913. d. 22.2.1951. G.1940 m. Margot Persdt. Solem fra (Solemsjardet) 4/6, f. 20.5.1919.

Barn:

1. Ingebrigt, f. 1941, tok over garden.
2. Mildrid, f. 3.5.1945, g.m. Magne Nilsen fra Stavanger. Barn: Karl Anders, f. 1976.

1976-        Ingebrigt Anderssen Kjeldstad, f. 6.2.1941. d. G.m. Jenny Moen (se Granlund 49/14), f. Lund 20.1.1938. Barn: Anders, f. 1977.