ALSET

Gnr. 45. Alsetvaldet er annerledes enn de andre gårdsvaldene på nordsida av Garbergselva. Det strekker seg et par kilo­meter nordøstover langs elva, til det støter mot Tjennvolltraktene. Rett opp for gården går merket (mot Kjelstad) om­trent rett nordover Alsethaugene, så smalner valdet av til en kile som støter mot sørenden av Dragsjøen. Dyrkamarka lig­ger i det sørvestre hjørnet av valdet, litt oppe i lia. Mot øst blir lendet fort for brattlendt til å kunne drives. Alset er slik be­skrevet i 1723: «Marckegaard, uvis til korn, frostlent, god til eng, maadelig til brug».

Gårdsnavnet er skrevet «af Aulfua sætre» i Aslak Bolts jor­debok fra ca. 1430. Oluf Rygh mener navnet kommer av et opp­rinnelig «Olvis» sammensatt av mannsnavnet «Olvis» (Olve) og «setr», som vitner om vikingtidsopphav. Andre eldre navnformer er «Vlffuesetther» (1557), «Alsetter» (1571) «Alsettir» (1590), «Elsett» og «Olsett» (1620), inntil Alset med mindre va­rianter festner seg ut over 1600-tallet.

Alset hadde før i tida vår- og høstseter på Stenhusvollen og sommerseter på Varghaugvollen og Alsetvollen. De setret sammen med Kjelstad på de to første, mens Alsetvollen lå ikke langt unna Sonbjørgvollen på Roltdal statsallmenning slik at de var nærmest granner der også. Setringa på de f jerntliggnde vollene i Varghaugene og under Skarvene – over ei mil fra går­den, ble gitt opp i mellomkrigstida, mens setringa på Stenhus­vollen varte helt til krigstida. Alsetkleva hadde seter på Børdalen.

Beliggenhet og navnet vitner om at Alset ble bosatt i vikingetida, som en av de siste bosatte gårdene i denne delen av Inn­bygda. Gården lå nok øde på Aslak Bolts tid, fordi landskylda var ikke mer enn ½ øre, mens erkebispens eiendomspart i Al­set var et spann (smør) før Svartedøden (1530). Alset lå øde ganske lenge, den nevnes først igjen i 1557.

Fra Alset stammer det eldste, bevarte skjøte (diplom) fra Selbu. Det er skrevet 5.desember 1571 og gjelder et makeskifte.

Det gamle matrikkelnr. var 732 og landskylda vokste etter øde tida til 2 1/2 øre, altså 6 marklag mindre enn et spann. I 1838 fikk Alset løbenummer 51 med skyld 2-4-3 skylddaler, i 1888 omgjort til gnr. 45 og 6,33 skyldmark.

Leidangskatten var gjennom hundreår 10 mark smør og 15 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 2 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 6 tønner, i 1802 til 6 tønner og i 1866 til 4 1/2 tønner. Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 100 lass i 1866. Folketallet var 11 i 1801, 18 i 1855.

Den eiendomsparten som erkebispen hadde i Alset gikk ved reformasjonen over til Kronen. Den vokste etter ødetida til 2 øre 6 marklag, mens Selbu prestebol eller sogneprestembetet eide  1/2 øre. Kongen solgte i 1670 sin del av Alset til Birgitte, en­ken etter Anders Olufsen i Fredrikstad, som var borgermester der og en av kronens store kreditorer. Hun solgte straks videre til sin svigersønn Christopher Caspersen Schøller, og kom der­med inn i det store Schøllergodset.

Brukere

Peder på Alset er den første brukeren vi kjenner. Han betalte skipsskatt i 1557. I 1571 er det Ola Bjørnsen som er bruker, mens det i 1590 er Mildri som betaler landbohold – en treårlig jordavgift. Var Mildri enke etter Ola Bjørnsen? I 1607 bygslet Erik Alset 1 øre i Alset. Han må følgelig ha bygslet resten av gården tidligere, noe som tyder på at han er sønn eller sviger­sønn av Mildri – og Ola. I 1619 må Erik betale en mindre bot for ikke å ha vedlikeholdt husa skikkeliG. i 1628 overlater Erik 13 marklag som sønnen Jon Eriksen får førstebygselen på og der­med sikrer seg retten til gården. I 1620- og 1630-åra nevnes fle­re ganger husmennene Ola og Erik – kan det være Eriks søn­ner?

Jon Eriksen nevnes første gang som bruker i 1626, to år før han formelt blir overdratt retten til en del av gården. Han satt med gården til han døde i 1658. Han hadde i 1645 kone, en sønn og to døtre.

Ola Jonsen fikk i 1650 liksom faren overlatt en del -1 øre – i Al­set ennå mens faren levde, for å sikre arvefølgen. Resten fikk han bygsel på i 1658. Ola var født omkring 1625. Han satt med gården til 1701. I 1660-årene var Mons Jemte Skomaker, f. ca. 1615, husmann under gården.

Alset hørte altså Schøllerfamilien til, men Selbupresten hadde landskyld av 18 marklag. Det var Schøller som bygslet bort hele garden – 2 øre 18 marklag. Garden var på bygsel til i 1829, da bygselmannen Gunnar Sjurdsen fikk auksjonsskjøte for 600 spd., men måtte pantsette den til Norges Bank for 500 spd. Det skulle vise seg her som på så mange andre bruk, at det ble verre å sitte som sjøleier med pantelån enn det hadde vært som bygselmann. Da det tre år etter handelen var skifte etter Ingeborg Andersdt., kona til Gunnar, ble eiendommen lagt ut til Norges Bank for 440 spd. og til andre kreditorer for til sammen 155 spd., slik at bare 5 spd. av gardverdien falt på ar­vingene.

De fikk en ordning med kreditorene slik at Sjurd Gunnarsen i 1835 fikk skjøte. Garden ble nå pantsatt med fjerde prioritet og alt to år senere ble den solgt på auksjon til lensmann P.C. Norbye og Arn Haldorsen Kvello for 600 spd. Alsetfolket trakk seg tilbake til en husmannsplass. Gamle Gunnar Sjurdsen flyttet også med, men hadde kår av garden.

Fra 1842 satt lensmannen med hele Alset, men solgte i 1845 til Ellev Hanssen. Det hadde da i ett tiår ikke vært fastboende folk på garden, bare på plassene.

Halvannet år etter at Ellev Hanssen og Kari Andersdt. kom til gards, ble det holdt delingsforretning på Alset og markaslættet Holmbrottet ble utskilt og solgt til Kristen Persen Størset. Det var alt i 1836 bygslet av brødrene Kristen og Bjørn Perssønner Langset, Utigarden. Kristen, som kom til Størset, la det til den garden.

Den gamle Alsetslekta var kommet til gards alt i første halvparten av 1600-åra. Da den et par hundreår senere måtte prøve seg som sjøleiere, ble endskapen husmannskår på Alsetkleva. Før den tid hadde den satt ned avleggere på plassen Alsethaugen eller Skallan. Både der og på Kleva fortsatte Alsetfolket og fikk med tida plassene skilt ut.

Sjurd og Bjørn Olssønner drev garden sammen og har Bjørn blitt gift, hadde det blitt reell deling. Men nådd året 1740 resig­nerte Bjørn og testamenterte det han eide til brorsønnen Ola Sjurdsen, som igjen drev hele Alset. Både faren og han hadde mange barn og Alsetslekta spredde seg vidt.

Etter at Sjurd Olsen i 1780 døde, fikk familien store økonomi­ske problemer. Enka Anne Gunnarsdt. måtte f.eks. sette kvernsteinsbruddet garden hadde i fjellet, i pant, imot et lån på 46 rdr. Sønnen Pål Sjurdsen og kona Marit Bersvensdt. prøvde seg som brukere, men flyttet til Alsetkleva som plass­folk. Slik som for brorsønnen hans senere, ble Kleva den siste posisjon.

Etter ti år som avlsgard under Kvello, ble Alset kjøpt av singsåsbygger og garden er nå i fjerde generasjonen.

I 1837 ble det holdt jordskifte på Alset, for å få utmarka til garden delt fra fellesskapet med andre. Det er nevnt at skiftet også gjaldt beitet, men Alset og Kjelstad hadde fortsatt sambeite. Ellers får vi ikke mer greie på dette utmarksskiftet, men innstevnte sameiere og motstøtende var enka Marit Torstensdt. Kjelstad, Tomas Olsen Volset, Jon Jonsen Hårstad, Tomas Olsen Bårset, Per Persen Eidem for parten sin i Børdalen,

Anders Jonsen Eidem, Ola Olsen Siran, Einar Olsen og Bardo Persen Flønes, Gunnar Jonsen Eidem, Ola Nilssen og enka Marit Persdt. ved Ola Estensen Langli, Jon Olsen Eidem, Jens Anderssen, Torsten Eriksen og Per Evensen Uglem og Bersven Sjurdsen Lille-Evjen for Børdalen. Det er mulig at ba­re Kjelstad var sameier og de andre grenset imot disse.

Både etter matrikkelarbeidet fra 1661 pg 1723 svarte bruker­ne på Alset 16 skl. i engeskatt. I 1866 blir det opplyst at garden har 56 lass markaslått (myrslått), der halvparten ble slått hvert år. Det er samme mengde som på nabogarden Kjelstad. Begge disse har hatt mye fellesskap i marka og begge har gått gjennom jordskifte, så det kan være vanskelig å finne fram til slætta de forskjellige gardene slo. Det her alltid vært sambeite mellom gardene. Alset har bruksrett i Roltdal statsallmen­ninG. i tillegg til «myrslåtten» ble det fôret 20 lass på Haugan.

Det nevnes seter på Alset i 1723. I 1866 hadde garden tre set­rer, den lengst unna lå omtrent to mil borte. Setrene var Stenhusvollen oppe ved Garbergselva og de to fjellsetrene Varghaugan og Sonbjørgvollen. Det ble slått 4 lass høy årlig på se­tervollene.

I skiftet etter Gjertrud Jonsdt. Alset fra 1732 ser vi at buet ei­de Storvollen, 12 marklag, som var kjøpt for 30 rdr. Den ligger også nord for Garbergselva, ikke langt fra Stenhusvollen. Sjurd Olsen Alset hadde kjøpt den fra Kvello etter at preste­enka Margrete Bernhoft døde i 1716. Men da kaptein Christof­fer Brønlund kom til Kvello, la han til med rettssak imot Sjurd Alset, som i 1747 måtte si fra seg retten til setra og marka om­kring. Den har senere hørt Kvello til.

I 1866 ble det reknet med et krøtterhold på 2 hester, 14 storfe, 20 småfe og 1 gris, mens årlig avling var 10 t. bygg, 28 t. havre, 56 t. poteter og 70 lass høy. I tillegg kom fôret fra utslåttene som vi alt har nevnt. Det var 78 mål dyrkajord på garden den gangen. I 1875 hadde Hans Ellevsen og Lisabet 3 hester, 12 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 14 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg og l 1/2 t. havre og satte 5 t. poteter.

Omkring 1955 var dyrkajorda 100 da. og husdyra 3 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer og 3 griser. Det er nå 80 mål dyrka­jord. Produktivt skogareal er 1530 da av et totalareal på 2 540 da. Årlig barskogproduksjon er 120 kbm.

Det nevnes kvern på Alset så tidlig som i 1723, visstnok sam­men med Kjelstad, i Garbergselva.

Fra Alset er utskilt: Holmbrottet 45/2 i 1846 til Kristen P. Størset, som før nevnt. Alsethaugen 45/3 i 1895 til husmannen

Per 0. Alsethaugen. Stenhusvollskogen og Alsetbjørga 45/4 i

1898 til Huitfeldt og Co. – 542 da produktiv skog, som Ingebrigt Kjelstad ble eier av. Alsetstykket 45/6 i 1901 til Huitfeldt og Co. -174 da produktiv skog – som i 1934 ble kjøpt av Peder G. Lang­seth, Utigarden 38/1. Alsetkleva 45/7 i 1912 til husmannen Gun­nar G. Alsetkleven. Garbergselva 45/8-10 i 1914 til Tr.heim E.verk. I 1977 ble 175 da bortleid til Børdalen fellesseter.

Brukere

-1661-1701 Ola Jonsen, f. ca. 1625, tok over garden etter faren. Barn:

1. Sjurd, f. ca. 1661, tok over garden.
2. Kari, g.I m. Anders Bjørnsen Solem, Nordigarden, I m. Guttorm Olsen Langlismoen.
3. Bjørn, f. ca. 1673, bodde heime og drev garden sammen med broren. I 1740 testamenterte han det han eide til brorsønnen Ola Sjurdsen.

1702-1731 Sjurd Olsen, f. ca. 1661, død senest 1757. G.1702 m. Gjertrud Jonsdt., f. ca. 1676, d. 1731.

Barn:

1. Ola d.e., f. 1703, tok over garden.
2. Mali, f. 1705, g.m. Halvard Olsen Berge, Nordigarden.
3. Jon, f. 1707, d. 1718.
4. Anders, f. 1709, g.m. Ingeborg Haldorsdt. Garberg, se Uti­garden Langset.
5. Ingrid, f. 1711, g.m. Jon Benjaminsen Dyrdalsplassen.
6. Berit, f. 1714, g.m. Esten Jonsen Hove.
7. Bardo, f. 1717, g.m. Goro Persdt. Ner-Lien, se Garbergsplassen.
8. Ola d.y., f. 1720, d. 1760, g.1752 m. Ragnhild Eriksdt. Uglem, Svenngarden, f. 1724 (g.I 1765 m. Håvard Pålsen Rønsberg, Dersto, og flyttet dit), losjerte her på Alset. Barn: I. Gjert­rud, f. 1752, g.m. Bård Bårdsen Kolsetmoen, Nistoggo. I. Kari, f. ca. 1754. III. Goro, f. ca. 1756, g.m. Nils Gunnarsen Overvik, Vikaåsen. IV. Brynhild, f. på Garberg 1759, g.m. Jon Torkjelsen Rolset, Flaknan i Flora.
9. Jon, tvilling, f. 1720, g.m. enke Anne Torgersdt. Garberg, Nigarden, og kom dit.

1732-1768 Ola Sjurdsen d.e., f. 1703, d. 1768. G.1729 m. Ingrid Svendsdt. Uglem fra Svenngarden, f. 1701, d. 1773.

Barn:

1. Sjurd, f. 1730, tok over garden.
2. Sven, f. 1731, g.m. enke Brynhild Olsdt. Sletnan og kom dit.
3. Jon, f. 1734, g.m. Brynhild Persdt. Garberg, se Alsethaugen.
4. Pål, f. 1737, d. 1767, g.1763 m. Sessil Jonsdt. Engan (som var g.I m. enkmann Per Tomassen Sandvik, Nordigarden, og flyttet dit). Barn: Ola, f. 1764, og Ingrid, f. 1766, døde som spedbarn.
5. Ola, f. ca. 1739, død ugift 1781.
6. Erik, f. 1743, bodde heime og til sist hos søstera på Stamnes, død ugift 18   .
7. Gjertrud, f. 1743, g.I m. Jon Olsen Stor-Langli, I m. enk­mann Pål Persen Stamnes, Ustigarden.

1769-1795 Sjurd Olsen, f. 1730, d. 1780. G.176 m. Anne Gunnarsdt. Aunet fra Pigarden, f. ca. 1738, d. 1820.

Barn:

1. Pål, f. 1767, g.m. Marit Bersvensdt. Fuglem, se Alsetkleva.
2. Ingrid, f. 1770, g.m. enkmann Guttorm Ivarsen Grøtem, Ivarsgarden.
3. Kari, f. 1774, g.m. enkmann Erik Olsen Langset, Ustigar­den.
4. Gunnar, f. 1779, tok over garden.

1796-1801 Pål Sjurdsen og Marit Bersvensdt. flyttet til Alset­kleva.

1811-1834 Gunnar Sjurdsen, f. 1779, d. 1855. G.1805 m. Inge­borg Andersdt. Havernesset på Øver-Hårstad, f. 1870, d. 1832.
Barn:

1. Sjurd, f. 1805, g.m. Anne Olsdt. Langli, se Alsetkleva.
2. Anders, f. 1805, g.1835 m. Kirsti Jonsdt. Marstad, f. 1804, fikk i 1835 bygselbrev på Alsetkleva, men Anders ble sjuk og måtte gi opp, d. 1839. Barn: Gunnar, f. 1835, se Mobakken (Utiåsen).
3. Ingrid, f. 1810, d. 1811.
4. Ola, f. 1812, g.m. Siri Haldorsdt. Eidemsmyren, se Alsethaugen.
5. Anne, f. 1815, g.m. Per Tomassen Stubbe.
6. og
7. Anders, f. 1818, og Anders, f. 1819, døde som spedbarn.
8. Ingeborg, f. 1821, g.m. Ola Olsen Tuset, Ustlgarden i Flora. 1835-1836 Sjurd Gunnarsen og Anne Olsdt. måtte flytte til en husmannsplass, se Alsetkleva.

1845-1869 Ellev Hanssen fra Øyan i Singsås, f. 1805, d. 1868. G.18    m. Kari Andersdt. fra Utstua Almås i Singsås, f. 1809, d. 1896.

De kom fra Gilsetstrøa i Haltdalen og trulig var det kjenn­skap med Kjelstadfolket, som også kom fra Haltdalen, som dro de hit. Familien kom her på vårparten i 1845.

Barn:

1. Guru, f. i Singsås 1831, g.m. Lars Fredriksen Bolland, se Fletten 50/2 på Uglan.
2. Hans, f. i Haltdalen 1835, tok over garden.
3. Anders, f. i Haltdalen 1839, d. 1864.

1870-1907 Hans Ellevsen, f. 1835, d. 1896.

G.1870 m. Lisabet Persdt. Torsvoll fra Brekken, f. 1850, d. 19    , søster til Berit Uglemsfletten. Far deres var fra Flatbergengan i Haltdalen og bror til Per Persen på Yster-Stokkan.

Barn:

1. Kari, f. 1871, g.1905 m. Hans Persen Sætran i Hegra, f. 1859, d. 1935. Barn: Peder, f. 1907, Hagen, f. 1909, Ragna, f. 1911.
2. Olive, f. 1872, g.m. Peder Persen Mebust, Nedpå-Jardet 97/1, reiste til Amerika.
3. Ellev, f. 1875, d. 1895.
4. Peder, f. 1878, tok over garden.
5. Anne, f. 1881, reiste til Amerika, g.1905 m. John E. Salvevold fra Røros. Barn: Edwin Helmer, f. 1907, Edna Luella, f. 1908, John Anton, f. 1910, Helma Augusta, f. 1912.
6. Bergitte f. 1883, reiste til Amerika i 1903, g.m. Even John­son, bodde i Montana. Barn: Helmer Clifford, f. 1920.
7. Hansine, f. 1887, g.m. Lars Larssen Moen, se Utstoggo Garberg 35/1.
8. Inga, f. 1890, g.m. Anton Arntsen Langli, Nyhus 41/1.
9. Elina, tvilling, f. 1890, g.1913 m. Olaus Olsen Dalplass i Hegra, f. 1867. Barn: Odd, f. 1910, Leif. f. 1914, Anna, tvil­ling, f. 1914.

1908-1946 Peder Hanssen, f. 1878, d. 3.8.1944. G.1908 m. Brynhild Olsdt. Langli fra Gunnagarden 41/3, f. 1881.

Barn:

1. Emma, f. 21.1.1910.
2. Hans, f. 16.12.1911, d. 16.3.1959.
3. Ole, f. 1914, tok over garden.
4. Målfrid, f. 4.5.1916, g.m. Peter Pedersen Haave, Lekåa 69/2.
5. Gunvor Kristine, f. 27.4.1918, d. 17.3.1961.
6. Johan Gustav, f. 11.5.1920.