Gnr. 47 Børdalen er en nybrottsgård fra nyere tid, bosatt først i forrige århundre. Gården er nok en ødegård som var bosatt i høymiddelalderen, men ble avfolket ved Svartedøden. I motsetning til de fleste andre gårder som led lignede skjebne, ble den ikke gjenryddet på 1500/1600-tallet, men ble liggende øde og brukt som setertrakt helt til forrige århundre. At gården likevel var særskilt matrikulert, viser at Børdal hadde en tidligere status som gård. Sagntradisjonen er også sikker på dette punktet.
Gården ligger nederst i Børdalen, på flatlandet nord for Børaa, en 700 – 800 meter ovenfor der denne løper ut i Garbergselva. Husene ligger på vel 300 meters høyde over havet, altså en god del lavere enn «naboen» i vest, Tjernvollen. Fram til Alset er det knappe 4 km. Gårdsvaldet er ganske smalt og rektangulært nord for Børaa, på sørsida skjærer det i et bredt belte oppover Siråsen.
Børdal har fått navn av Børaa, der grunnordet er gno. bjorg eller bjørg. Navnet burde derfor skrives Bjordal, mener navneforsker Oluf Rygh. Til det er å si at elvedalen her på Børdalen ikke danner særskilt markerte bjørger, hverken nord eller sør for åa. Bjørg yttales foresten «børg» i Selbu – altså ingen j her heller. Gamle former av navnet er «Biøffrdall» (1590), «Biørdal» og «Bjørndall» (1620), «Bioffrdal» (1661). Skrivemåten peker mot at gno. biorr = bever, er grunnordet.
Landskylda på Børdal var i gammel tid (1600-tallet) 1/2 øre, leidangsskatten var 24 mark mel. Gården svarte altså ikke noe smørleidang, noe som er uvanliG. i 1866 ble det regnet med at de to underbruka ga 30 lass høy årlig, og kunne fø 4 kyr og 6 småfe. Mellom 1838 og 1888 hadde Børdalen løbenr. 52 og 53 og en skyld på 0-1-10 skylddaler.
Borset har eid halvparten av Børdal – 1/2 øre – så langt tilbake i tida vi kan følge det. Trolig går dette eierforholdet helt tilbake til da gården ble lagt øde på 1300-tallet. Den andre halvparten har vært på flere hender. I 1696 solgte Renald Lien og Pål Garberg denne parten til Ola Pedersen Eidem, og den fulgte siden denne gården.
På 1600-tallet var det i en kortere periode fast bosettinG. i 1620 bodde både en Ola og en Tomas her. Ola finner vi igjen også senere, men det er uvsist når han ga opp ødegården her inne.
Som avlsgard og seter var Børdalen halvert mellom Bårset og Ustigarden Eidem, som altså hadde 6 marklag hver. Parten til Bårset gikk inn som en del av den garden, både når det gjelder skyld og matrikkelnummer. Bårset har den dag i dag sin eiendom på Børdalen, men formet etter jordskifter, og ikke slik den opphavlig var. Halvparten til Eidem fikk sin egen historie og det er denne eiendommen vi i dag finner med eget gardsnummer – gnr. 47. Om den øvrige Eidemseiendommen inn for Garbergselva – setermark – opphavlig har hørt gamle Børdalsgarden til, skal være usagt.
Både brukerne på Bårset og Ustigarden Eidem var sjøleiere av Børdalen. Parten til Eidem blir i 1723 vurdert som «et Engeslette, ligger til Fields» her 16 lass høy kunne fores, men matrikkelkommisjonen mente skylda kunne forhøyes til det dobbelte! Da Ustigarden omkring 1760 ble halvert, ble også de 6 marklag i Børdalen delt, slik at 3 marklag ble lagt til bruket som fortsatt ble kalt Ustigarden, mens Torkjel Persen fikk 3 marklag lagt til Eidemsnesset. Disse to partene vil vi nedafor behandle hver for seg.
