Ola Nilsen fikk altså bygselen på halve Setsås etter faren i 1616. Ola døde i 1630, og enken er bruker året etter. Men allerede samme år fikk Tomas Jonsen bygselen på dette bruket fordi han giftet seg med enken. Det er ukjent hvor Tomas kom fra, men vi minner om at både Tomas og Jon er navn som nevnes i Setsås i 1590. Tomas skatter i 1645 for kone og to tjenere, ingen barn. Tomas drev bruket til og med 1651, deretter enken et par tre år.
Det blir nå bråk om retten til bygselen i Setsås vestre. En Jon Jonsen har etter sorenskriverdom fått denne retten antaglig i 1652, men denne dommen ble underkjent av lagmannen i 1654, som tilkjente Peder Jonsen Klokker bruket. Kanskje var disse to brødre.
Peder Jonsen Klokker var født ca. 1610. Han er ikke ført med sønner i manntallet fra 1666, derimot har han to drenger, Tomas 30 år og Jon 18 år. Navnene tyder på at de er i slekt med tidligere Setsåsfolk, og kanskje med Peder Klokker selv. Peder døde før 1680. Etter han drev enken, Beret Halvardsdatter, bruket til århundreskiftet.
Peder Pedersen, f. 1666, er sannsynligvis sønnen. Samtidig ser vi at enken fortsatt figurerer som bruker i flere år etter 1701, vekselvis med Peder, noe som må bety at hun er moren.
Yter-Såsen hørte til Schøllerfamilien helt til i 1828, da Mikkel Jonsen Sandvik fikk skjøte fra buet etter oberst Georg Fredrich von Krogh for 1085 spd. Dette var den mest verdifulle endommen buet eide i Selbu. For Oppistoggo Garberg ga Gunnar Persen 450 spd., som da var det nest beste gardsbruket.
Folket som til da satt på Yter-Såsen, var etterkommere fra klokkeren Per Jonsen som omkring midten av 1600-åra kom til gards. Tradisjonen vil ha det til at Esten Olsen her på Yter-Såsen under en bytur ble lurt av naboen Mikkel Sandvik, slik at det ble Mikkel som ble eier av bygselbruket. Det skal ha vært brennevin med i spillet.
Den gamle bygselmannen her, Ola Estensen, druknet på Selbusjøen noen år før gardhandelen, og enka Anne Persdt. satt nå med bygselen. Eneste barnet var Esten, som nettopp var gift til Ustistoggo Engan, med enka Marit Nilsdt., og tatt over gardsdrifta der. Det er helst slik at han i denne situasjonen ikke var interessert i kjøp av heimbruket, eller at han ikke var i økonomisk stand til å kjøpe.
Økonomisk stod også Mikkel Jonsen Sandvik svært svakt. Da han kjøpte Yter-Såsen, pantsatte han bruket til Norges Bank for 900 spd. og etter få år var det pantsatt med andre prioritet. I 1844 opprettet han kjøpekontrakt med sønnen Kristen og tok kår i bruket. Nesteldste sønnen Jon fikk Sandvik, mens den tredje, Ola, fikk de to Oddplassene og parten Yter-Såsen hadde i Espet. Da Ola flyttet til Punde, ga han avkall på dette, slik at det falt tilbake til hovedbruket.
Den dårlige økonomien fortsatte hos Jon på Sandvik, men Kristen Mikkelsen Setsås ordnet opp i det gjeldtyngde buet etter foreldra. Familien samlet hele Setsås – se Yster-Såsen.
I 1723 skal utsæden på Yter-Såsen ha vært 5 kvarter bygg og
5 1/2 t. havre, høyavlinga 76 lass og krøttera 2 hester, 7 kyr, 4
ungnaut, 5 sauer og 7 geiter. Brukeren svarte 12 skl. i engeskatt. Det var både seter og kvern som hørte bruket til. I 1866 er dette bruket gitt opp til å være 155 mål dyrkajord, og
avlinga skulle være 21 t. bygg, 120 t. havre, 120 t. poteter og 180 lass høy. I tillegg kom 40 lass fra markaslåtten, 20 lass fra Såsøyan, 1 lass fra Såsøya og 4 lass fra setervollen. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 32 storfe, 41 småfe og 2 griser.
Brukere
-1654-1680- Per Jonsen, f. ca. 1611, d. ca. 1680, var klokker, se bind 1 side 185. G.m. Berit Halvardsdt., f. ca. 1637, d. 1724.
Barn:
- Pål, f. ca. 1661, g.m. Ingeborg Sjurdsdt., se Punde.
- Per, f. ca. 1666, tok over bruket.
- Anders, f. ca. 1671, g.m. Ragnhild Andersdt. Moen, se Yster Setsås.
- Berit, g.m. Mikkel Jonsen Renå, Framigarden.
-1701-1727 Per Persen, f. ca. 1666, d. 1734, og kona Kari, f. ca.
1667, d. 1713.
Barn:
- Per, f. ca. 1697, d. 1716.
- Berit, d. 1699, 2 år gl.
- Berit, f. 1699, d. 1708.
- Anne, f. 1702, død før 1727.
1728-1764 Berit Pålsdt. fra Punde, f .ca. 1689, d. 1765, var brordatter til Per Persen, som overlot bygselen til henne og mannen. G. 1721 m. Sjurd Sjurdsen fra Negarden Svinås, f. ca. 1695, d. 1766. Barn:
- Per, f. på Punde 1722, død ung.
- Marit, f. på Punde 1724, tok over bruket.
- Ingeborg, f. på Solem 1726, d. 1727.
- Sjurd, f. 1729, død som spedbarn.
Ingeborg, f. 1731, g.m. Ola Ingebriktsen Kjelstad. 1765-1794 Marit Sjurdsdt, f. 1724, d. 1795. G. 1752 m. Esten Olsen Ner-Hoem, f. 1721, d. 1806, eldste sønnen på Ner-Hoem.
Barn:
- Per, f. på Hoem 1752, g.m. Marit Persdt. Kolset, se Setsåsbakken.
- Kari, f. ca. 1754, g.m. Jon Halvardsen Dyrdal.
- Ola, f. 1757, tok over bruket.
- Sjurd, f. 1760, druknet i «elva» hausten 1789.
- Berit, f. 1763, død som spedbarn.
- Berit, f. 1765, g.m. Jon Torkjelsen Flønestrøen.
- Jon, f. 1769, g.m. Marit Olsdt. Øver-Solem, se Setsåsodden. 1795-1831 Ola Estensen, f. 1757, druknet på Selbusjøen hausten 1824. G. 1795 m. Anne Persdt. Flønes fra Øvergarden, f. 1771, d. 1833.
Barn:
- Marit, f. 1796, d. 1807.
- Esten, f. 1801, g.m. enke Marit Nilsdt. Engan, Ustistoggo, og kom dit.
1832-1836 avlsbruk under Nordigarden Sandvik.
1837-1857 Mikkel Jonsen og Johanna Kristensdt. fra Nordigarden Sandvik fikk skjøte på Yter-Såsen i 1828, men flyttet ikke hit før i 1837, se Nordigarden Sandvik.