ESPET

Matrikulert under Setsås. Bspet er sikkert en gammel øde­gård som var bosatt i middelalderen, men lagt øde ved Svartedøden. Gården ble gjennryddet i år 1600, men bosettinga ble ik­ke varig nok til at gården fikk egen matrikulering. Likevel ser vi i alle 1600- og 1700-talls matrikler at Espet er ført under Set­sås som egen landskyldpart, noe som viser at den hadde status som en egentlig ødegård. At gården har hørt til Holm eller Nidarholm kloster før reformasjonen, og føres som slikt gods len­ge etter at den ble krongods, viser klart at Espet er av middelalderopphav.

Navnet blir i de eldste kilder skrevet «Espe» (1600 og vanlig­vis). «Esp» (1616), «Espa» (1623) og «Espeled» (1661). Uttalen er bent fram «espe» (stum t). Navnet må sikkert forklares ut fra grunnordet gno. «espi» (n) = ospeskog. Navnet finnes også på f .eks. Byneset og Leinstrand, men der i ubestemt form Esp, noe som viser at det her er riktig gamle, førkristne gårder vi har for oss, i motsetning til Espet.

Espet ligger høyt i lia nord for Setsås, i østhellinga av den ås­ryggen som kjører seg fram mellom Espet og Punde. Det høyestliggende bruket i dag, Åsen, ligger på kote 325, mens dyrkamarka når enda 50 meter høyere opp. Utsikten over sjøen og bygda er storslagen. Hvor den opprinnelige gården har ligget, er umulig å avgjøre uten ved arkologiske undersøkelser – om en er heldig.

Espet fikk en annen eiendomshistorie enn Setsås etter krongodssalgene. Thommas Hammond fikk nemlig kjøpe den  1/2 øre som lå under Setsås vestre i 1670-åra og bragte den derved i Angell-slektens eie. Parten under østre beholdt derimot kro­nen av en eller annen grunn til det nye krongodssalget i 1728, da stort sett resten av krongodset ble avhendet. Denne parten gikk også nå inn i Angellgodset.

Espet ble solgt fra «Setsåsmarken» i 1930 for å legges ut til bureisingsfelt. Det ga plass for 6 bruk, som ble bebygd og delvis dyrket i det kommende tiåret, og senere blitt oppdyrket til omtrent normalstørrelse i Selbu. Nybrottsfeltet fikk navnet Espet, noe som viser at det gamle navnet har vært levende gjennom hundreåra.

Brukere

Den første som tok til å rydde på Espet etter øde tida, var Pe­der «Espe» som fikk bygslen på denne  1/2 øre for 1 1/2 daler. I 1609 er det ny bruker, Nils Espe. Han betaler leidangsskatt før­ste gang i 1614 med 1 1/2 mark smør og 2 mark mel – en minimumsskatt. Leidangen blir ikke forhøyet senere. Nils nevnes siste gang i 1629. I 1609 nevnes også en Even Espet som ble bø­telagt for å ha slått Knut Fossan i hodet med ei rive. Han var helst sønn eller dreng.

Anders Espet nevnes første gang i 1623 som ødegårdsmann – her en skatteteknisk betegnelse. Anders og Nils veksler med å stå i skattelistene til 1630, deretter det bare Anders. Han skattes ikke hvert år – han hadde vel ikke evne til det. Ødegår­den var og ble liten. Siste gang Anders Espet opptrer, er i 1650. Deretter blir det folketomt på Espet.

Fra første halvparten av 1830-åra var det fire brukere på Setsås, deriblandt to Per Persen. Den ene var underoffiseren på Yster-Såsen, mens den andre Per Persen trulig bodde på Espet, slik at vi nå hadde fastboende folk her igjen, etter borti­mot et par hundre års ødetid. Denne Per Persen var kanskje fra Såsbakken og kom senere til Hårstad. Det ser ut som Bardo Persen Fossan tok over bruket etter ham. Mens Per ikke har hatt tinglyst heimel så hadde Bardo det, på en part av Yster-Såsen lnr. 35. Bardo var gift med søskenbarnet til Per – Gjert­rud Gunnarsdt. fra Litlbergsodden. I 1844 kom det ålbygger til Setsås, og de har iallfall bodd på Espet.

Men det ble snart to brukere her. I 1849 ble tolginger eiere. Ålbyggen Mattias Morken hadde til da ikke hatt heimel. Det fikk han først av Jørn Nilssen på halve Espet i 1851. Husa til Mattias skal ha stått like ovafor der husa på Espet 30/23 nå står, mens Jørn skal ha bodd litt vest for husa på Espet 30/24. Jørn solgte halvparten sin i 1851 til Kristen Mikkelsen Setsås. Da Mattiasfamilien reiste til Amerika, kjøpte prokurator Timme, som også eide Røet, denne halvparten av Espet. Meldalingen Arn Jonsen Re, f. 1826, skal også ha hatt en part av Setsås ei tid, trulig på Espet. I 1860 kom Ingebrikt Larssen fra Lånke til Espet og ble der bortimot tjue år og det ble igjen øde her i et halvt hundreår. Om han eide det hele eller halve, vet vi ikke. I 1875 hadde han 4 naut, 8 sauer, 3 geiter og 1 gris og utsæ­den var 2 t. korn og 4 t. poteter.

Brukere

1844-1856 Mattias Pålsen fra Morka i Ålen og kona Marit Jonsdt. fra Eidet i samme bygda bodde her til de reiste til Amerika i 1857 og bosatte seg i Minnesota.

Barn:

1. Marit, f. 1833, g.m. Johannes Olson.
2. Mette Dortea, f. 1835, g.m. Harold Kittelsen, bodde i Minne­sota.
3. Pål, f. 1838, gift med ei av svensk slekt.
4. Kari, f. 1843, g.m. Schas Steen.
5. Jon, f. 1847.

1850-1851 Jørn Nilssen, f. 1821, og kona Maren Pedersdt., f. 1817, skal være fra Tolga. Høsten 1853 var det skifte etter «gårdbruker» Nils Jørnsen Espet som døde sommeren 1850, 73 år gl. Arven, 476 spd., ble delt mellom enka Ragnhild Hansdt. og sønnen Jørn. Det var altså Nils og Ragnhild som hadde kjøpt, mens sønnen Jørn og kona Maren drev.

Familien flyttet til Namsos i 1852. Jørn og Maren hadde to barn: Ragnhild, f. 1841, og Nils, f. 1849.

1860-1877 Ingebrikt Larssen fra Lånke, f. 1822, d. 1906. G.1848 m. Ingeborg Persdt. fra Lånke, f. 1826.

Familien kom fra Lerjardet i Lånke, men hadde også vært husmannsfolk på Setnanjardet i samme bygda. De flyttet til­bake til Stjørdalen i 1877. Ingebrikt var skredder og skinnfell­maker. Han er i 1865 kalt sjøleier, men ti år senere blir det opp­lyst at han ikke var eier av Espet, bare bruker. Ingeborg døde under flyttinga og han ble gift igjen. Barn:

1. Marit d.e., f. 1848, G. i 1869 m. Jon Jonsen Libakken i Lånke, f. 1848, d. 1892, I m. Kristian Johansen fra Frosta, f. 1848.
2. Peder, f. 1851, levde i 1865.
3. Marta, f. 1853, heime i 1875.
4. Lorents, f. 1856, flyttet sammen med foreldra til Stjør­dalen.
5. Johan, f. 1858, flyttet med til Stjørdalen.
6. Iver, f. 1860, flyttet til Stjørdalen i 1875.
7. Anne Birgitte, f. 1863, flyttet med til Stjørdalen.
8. Kristen, f. 1865, flyttet med til Stjørdalen.
9. Ingebrigt, f. 1868, flyttet med til Stjørdalen.
10. Marta, f. 1871, d. 1872.
11. Marit d.y., f. 1873, flyttet med til Stjørdalen. Sør-Trøndelag landbruksselskap kjøpte Espet og delte det opp i seks parter som omkring 1930 ble solgt som bureisingsbruk.