BÅRSET GNR 54

Bårset-valdet er typisk for set-gårdene ellers i Selbu – som grannen Vølset f.eks. Det er relativt lite – den gamle landskylda var på ett spann – og det er nordvendt. Som det heter i matrikkelutkastet i 1723: «Marckegaard, nogen vis(s) til korn, skarp til eng, tungvunden».

Det er nok en av de gårder som er sist ryddet i de mer sentrale strøk av bygda. For landet som helhet regner en med at setgårdene ble ryddet omkring år 800 – 1000, altså vikingtid, og det kan nok stemme for Selbu også. Gården kan være utskilt fra Uglan.

Fra gammelt har det vært klare, naturgitte grenser mot grannene. Ug­lan i øst og Vølset i vest, nemlig bekkedaler. I dag følger merket stort sett, men ikke helt, disse bekkene. Valdet har avrundet form og topper seg i 250 meters høyde. Selve gårdstunet ligger nord for og oppunder denne toppen. I nord støter valdet mot sjøen i en 300 meters lengde. I sør- mot Haugene – går merket ut av Velvedalen og omtrent rett øst over Bårsetåsen til Spongdalen. Om lag 3 km. lenger øst for gården, rundt Bårsetkjølen, har gården et større markastykke.

Seter har Bårset på Børdalen. Det spesielle ved denne setra er at den er særskilt matrikulert og har vært det lenge, kildefestet allerede i den eld­ste matrikkelen vi har (1647). Disse seks marklagene (halve Børdalen) som alltid har ligget i Bårset, er et bra indisium på at tradisjonen har rett når den hevder at Børdalen var bosatt gård i middelalderen, men ble lagt øde etter Svartedauen. Det må i så fall ha vært slektskap mellom Børdalsfolket og de i Bårset, men hvordan kan vi selvfølgelig ikke lenger ut­rede. Bårset er en av de få gårdene i Selbu som ikke alltid skattet for «engesletter», dvs. setervoller, på 1600-tallet. Det var fordi deres seter var «egen odel», mens utmark ellers stort sett ble betraktet som «kon­gen almenning» av øvrigheten på denne tida. I nyere tid hadde gården vårvoll på Øver Eggvollen og sommerseter i Bårsetlia nord for Stråsjøen. Seterholdet tok slutt i Bårsetlia lenge før krigen, på de andre vollene kort tid etter. Kvern hadde ikke gården.

De eldste skriveformene av navnet er «Børsetter» og «Bursetteren» (1548), «Borsett» (1590), «Børsett» (1620), «Baarsette» (1626) og «Bordsett» (1661). Sisteleddet er det vanlige «setr», bosted. Olug Rygh mener førsteleddet kan ha to ulike forklaringer. Det ene at de kommer av et mannsnavn, enten gno. «Bårdr» eller «Borgarr». Det andre at grunnforma er gno. «borg», i betydning som i dag, altså befestet sted, eller et sted som var tjenlig å bygge en slik borg på, en høyde med bratte og uframkommelige sider. En slik må en eventuelt søke på Vølsets grunn i dag eller også på Nonshaugen enda lenger vest.

Rygh mener at Vølset helst kommer av varde i betydningen der en brenner varselbål. Det skulle i så fall styrke borgforklaringen i navnet, slik at skriveforma burde være Borset. Dette underbygges også de eldste skriveformer. Det offisielle matrikkelnavnet er imidlertid blitt Bårset. Familienavnet blir skrevet Borseth.

Det er ikke gjort arkelogiske funn på Bårset. Gården er sikkert av middelalderopphav eller helst fra vikingtida. Den ble nok lagt øde i ødetida etter 1350, men gjenryddet ganske tidlig, kildefestet første gang i 1548.

Bårset hadde i gammel tid matrikkelnr. 712, og var på 1 spann pluss 1/4 øre for Børdalen. I 1838 ble skylda 2 daler 1 ort 19 skillinger med løbenr. 59, i 1888 omgjort til gnr. 54 på 5,37 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 8 mark smør og 12 mark mel, det normale for en spannsgård. For Børdalen var ytelsen 24 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 3 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 7 tønner, i 1802 til 4 tønner og i 1866 til 7½ tønner. Høyavlinga var på 60 lass i 1723, 71 lass i 1866. Folketallet var 20 i 1802, 32 i 1855.

Eiere En gang i middelalderen ble Bårset gitt til Munkholmen kloster, kan­skje så tidlig som ca. 1105, da klostret ble grunnlagt av lendermannen Sigurd Ullstreng og sikkert før klostret forfalt og ble under kronen først på 1500-tallet. Utenom den spannsleien som selve gården skyldte kon

gen heretter, eide Bårsetmannen selv 6 marklag i Børdalen, en eiendomspart som har gått i arv i Bårsetslekta gjennom leilendingstida – i flere hundre år. Rentemester Henrik Muller fikk i 1673 en mengde krongods – bl.a. Bårset – i vederlag for gammel gjeld kronen skyldte ham etter de store krigsutgiftene på 1650-tallet. Amsterdamborgeren Muller var lite inte­ressert i å sitte med bondegårder i et fremmed, fjernt land, og solgte al­lerede i 1681 godset videre til Trondheimsborgeren – egentlig engelsk­mannen Thomas Hammond. Gården gikk senere i arv til han datter Sa­ra Hammond, gift med president Albert Angell og senere til hans datter­sønn Thomas Angell som i sitt testamente i 1767 la gården til de Angellske Stiftelser.

Brukere

Bårset nevnes første gang i lensregnskapet fra 1548. Gården sto da i 1/2 spann landskyld, halvparten av hva den senere ble. Dette tyder på at den var blitt gjenryddet i den foregående mannsalder. Ingebrigt var bruker i 1548. Ti år senere betalte «Oluff Paa Borsetther» landbohold etter tredjeårstake, noe som betyr at han overtok gården senest i 1554. En mann­salder senere gjorde Johannes «Borsett» det samme og var altså bruker fra 1587 eller tidligere. Navnene antyder ingenting om slektskap mellom disse tre, men motsier det heller ikke.

Først fra 1609 kan en gjøre noe rede for sammenhengen i brukerrekken. Ola var da bruker og satt som det til han i 1628 «opplot» gården til sønnen Ola Olsen – gamle Ola var altså ennå ikke død. Ola Olsen hadde i 1645 kone, en sønn og en datter samt en tjener av hvert kjønn. 1 1657 hadde Ola tatt sønnen Iver Olsen som medbruker. Iver som var født omlag 1620-1625, satt med bygselen på halve Bårset, men da faren døde før 1665, maktet han ikke «for sin fattigdom» å overta resten av gården, som ble bygslet av Jon Bersvendsen. Det ble likevel bare en episode. Se­nest i 1669 gikk hele gården tilbake til Iver.

Ivers kone Anne Pedersdatter, døde i 1694. Hun var trolig hans andre kone og barnløs da hun døde. Ved skiftet etter henne fikk Ivers sønner Peder og Ola Iversen (gift til Kjeldstad) sin morsarv på 18 daler utlagt av en samlet formue på vel 64 daler. I boet var det 18 tønner havre (i febru­ar), 4 kyr, 1 kvige og 4 kalver, 6 sauer og 6 geiter og 1 hest. Stor verdi var det også i 4 kvernpar, hvorav 2 sto på Røros. Av kvinneklær var det skjørt og trøye, blåtrøye, forkle, snøreliv, hoser og vanter – men bare ett eksemplar av hver sort. Iver Olsen døde i 1705.

Peder Iversen, født 1666, fikk bygsel på Bårset i 1702, men hadde da drevet gården en tid – gamle Iver føres iallefall som inderst hos sønnen i manntallet året før,

I 1666 var Jon Eriksen, født 1622, husmann i Bårset. Han hadde søn­nen Jon Jonsen, født 1650. Det er ikke ført noen husmann her i 1701.

Bårset var altså blant eiendommene som rentemester Henrich Muller i 1681 skjøtet bort til Thomas Hammond, handelsmann i Trondheim. Han døde like etter og godset ble arvet av Albert Angell. Helt til i 1916 satt Bårsetfolket på bygsel, men da fikk John Tomassen skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 5 000 kroner. Før den tid var to skogteiger fraskilt og tre husmannsplasser solgt ifra.

Sjette generasjon fra Tomas og Magnhild, som kom til gards i 1814, er nå brukere på Bårset. Før denne slekta kom her, var det mindre stabili­tet. Det satt to generasjoner av ei slekt som til sist måtte nøye seg med kårjord og husmannsplassen Bårsethaugen. Også Ner Bårsetplassen var kårbruk fra først av, og Bårsetmoen og Øverplassen var heim for folk som gikk ut fra garden.

Etter matrikkelforslaget fra 1723 skal Bårset på den tid fø 2 hester, 6 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Utsæden ble satt til 3/4 t. bygg og 6 t. havre. Under skiftet etter Pål Jonsen i 1735 ble det registrert 1 hest (pluss 1/2 gammel hest!), 5 kyr, 2 kviger, 2 okser (Tyrball og Fyrball), 4 ungnaut, 7 sauer og 12 geiter, lam og killinger ikke reknet med. Det nev­nes også seter i 1723.1 1866 var det tre setrer i bruk. Dette var nok de se­nere Eggvollen, Bordalen og Stråsjøvollen. Etter utmarksskiftet i 1920-åra ble setra ved Stråsjøen flyttet til lia nord for sjøen, senere kalt Bårsetlia. Børdalssetra var 6 marklag av ødegarden Bordalen, som alt i 1647 hørte Bårset til.

I 1866 er dyrkajorda gitt opp til 114 mål og naturlig eng til 81 mål, av­linga til 11 t. bygg, 48 t. havre, 52 t. poteter og 41 lass høy. I tillegg kom 34 lass årlig fra utslåttene. Garden kunne fø 2 hester, 10 storfe og 33 småfe. Salg av tømmer ble reknet til 1/2 tylft årlig. I skiftet fra 1735 nev­nes 20 tylfter tømmer som var hogget og klar til fremkjøring.

Omkring 1955 var det 75 da dyrkajord, 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 20 sauer og 5 geiter på bruket. Den produktive skogvidda er 875 da, med en tilvekst på 80 kbm.

Fra Bårset er utskilt: Bårsetåsen 54/2 (to skogteiger på 384 da) i 1914 til Th. Angells Stiftelser. Bårsethaugen 54/3 s.å. til husmannen Kristen Persen. Ner Bårsetplassen 54/4 s.å. til husmannen Nils Renaldsen. Bår­setmoen 54/5 s.å. til husmannen Per Olsen. Stråsjøen 54/6 s.å. til

Barn:

1. John, f. 1.5. 1944, g.m. Solveig Ingjerd Haldorsdt. Sølvhaug fra gnr. 43/4, f. 25.4. 1943, bor i Molia.Barn: Trond Hall, f. 1968.
2. Tor Arvid, f. 1946, tok over bruket.
3. Kolbjørn, f. 17.7. 1952.

1977-         Tor Arvid Tomassen Borseth, f. 26.8.1946. G.m. Paula Petrine Olavsdt. Marstad fra gnr. 82/2, f. 1948.

Barn: Sonja Alise, f. 1975.

LØVDAL GNR 54/7

Tomta ble utskilt fra Bårset til Ole Hanssen Lien (se Løvheim 54/14) i 1920. Sju år senere ble Peder Karlsen Uglem, Øveråsen, eier. Han solgte i 1939 til John J. Lillestokke, Bårsetdalen 54/10. I 1973 fikk Ingeborg Johnsdt. Almås fra Bårset 54/10, f. 16.7. 1912, skjøte på eiendommen. G. 1942 m. Ingvar Paulsen Almås fra gnr. 51/4 f. 22.9. 1916.

ASPLIA GNR 54/9

Dette bruket, om lag 16 da, ble utskilt fra Bårset i 1927 til Peder Kri­stensen Uglem ( se Bårsethaugen 54/3) fra plassen Solskjennet på Jensgarden, f. 1875, d. 17.5. 1950. Han ble gift tre år senere med Gurine Paulsdt.Borseth fra Øverplassen 54/12, f. 1890, og de bygde og ryddet her. Omkring 1955 hadde de fire naut, to sauer og gris. Peder Uglem var i Montana i Amerika i tida 1904-24. Han og Gurine hadde ikke barn. Hun bodde her til i 1970 og ga fra seg bruket til brorsønnen Per Ivar Borseth, f. 8.10. 1944, bosatt i Oslo.

BÅRSETDAL GNR 54/10

Tomta er utskilt fra Bårset i 1930 til dattera der, Bry nhild Anna Jonsdt., f. 24.8. 1901, d. 25.12. 1965, og mannen John Johnsen Lillestokke fra Nordigarden Stokkan 120/1, f. 4.3. 1899, d. 11.1. 1958, som bygde her. Barn (tok navnet Stokke):

1. John, f. 22.10.1921, g.m. Kari Sæthre, f. 1835, bor i Trondheim.
2. Johan, f. 1930, tok over eiendommen, g.m. Edith Olsen, se Sjøvik 54/33 nedafor.

LØVHEIM GNR 54/14

Tomta er utskilt fra Bårset i 1933 til Ole Hanssen Lian fra Tydalen, f. 1880, d. 23.10. 1953, og kona Johanna Andersdt. Uglem fra Uglmoen (Nordli 50/9), f. 1888, d. 19.11. 1976, som bygde her s.å. I 1958 ble et tillegg til tomta utskilt fra Bårset – Løvheim II 54/27.

Barn:

1. Alf Uglem, f. på Skatval 19.10. 1908, g.m. Ingeborg Olsdt. Kallar, se Nordheim 49/21 under Svenngarden Uglan.
2. Margit P. Garberg, f. 23.1 1912, g.m. Sverre Haarstad fra Flatanger, f. 1910, bor i Trondheim.Barn: Jan, f. 1943, Anita Johanne, f. 1946, Hildegunn, f. 1957.
3. Hilmar, f. 1.4. 1918, tok over eiendommen i 1961.

FLATMO GNR 54/17

Eiendommen, omkring 10 da, ble utskilt fra Bårset i 1948 til sønnen der, Arne Johnsen Borseth, f. 4.3. 1920, d. 8.12. 1969, og kona Margot Tomasdt. Eidem fra Ustigarden Garberg, f. 10.8. 1927, som bygde her året etter. De ble gift i 1947 og hadde to barn:

1. Jan Birger, f. 5.4. 1947, g.m. Mari Kristensdt. Kvello fra Malvik, f. 6.5. 1949.Barn: Ingrid, f. 1977.
2. Toralf, f. 20.9. 1952, g.m. Ingeborg Margaret Olsdt. Setseng, Ny­garden Langli, 43/1, f. 4.5. 1955, bor i Trondheim,

Fra Flatmo er utskilt Bjørkli 54/24 i 1960 til Anders O. Kjeldstad.

RØNNINGEN GNR 54/13 (BÅRSETRØNNINGEN) Dette bruket ble utskilt fra Bårset i 1932 og det ble bygd og dyrket her i

åra som kom. Omkring 1955 var dyrkajorda 40 da og krøttera 1 hest, 3

kyr, 5 ungnaut, 9 sauer og 2 griser. Fra Rønningen er utskilt: Bårsetdal østre 54/32 i 1962 til Trøndermeieriet A/S. Utsikten 54/38 i 1970 til dattera her, Kristine Aas.

Brukere
1932-         Emil Gustav Olsen Garberg fra Øyberget 34/13, f. 18.4.

1898, d. 14.7. 1957. G. 1928 m. Gurina Torsteinsdt. Størseth fra Størsetmyra 37/4, f. 18.4. 1898.

Barn:

1. Ole, f. 1928, tok over bruket.
2. Torstein, f. 7.1. 1930, g.m. Ellen Edvardsdt. Kvål, se Solbakken 34/33 under Garberg.
3. Kristine, f. 13.1. 1933, g.m. Ola Ingebrigtsen Aas fra Tydalen (se Uglemstrøa 49/8), f. 1930.Barn: Gerd Inger, f. 1960, Unni Merete, f. 1968, Kirsten Oddveig, f. 1969, Anne Brit, f. 1972.

SJØVIK GNR 54/33

Tomta er utskilt fra Bårset i 1962 til Johan J. Stokke, se Bårsetdalen 54/10, f. 4.5. 1930, og kona Edith Olsen, fra Hitra, f. 18.7. 1934.

Barn:

1. Maj-Britt, f. 7.4. 1955, g.m. Kristen Garberg, Sirtun 31/14 under Siran.
2. John Frode, f. 20.8.  1960.
3. Wenche Elisabeth, f. 21.1.  1963.
4. Hilde Kristin,   f.   22.2. 1967.

BERGHEIM

Tomta er bygslet fra Bårset og eier er Odin Strøm, f. i Hommelvik 19.12. 1920, og han bygde her.

BÅRSETHAUGEN GNR 54/3

Bersven Svensen fikk bygselbrev på plassen, 8 mælinger, fra Th. Angells Stiftelser i 1823, men han og Anne Hansdt. hadde da bodd her i fle­re år. Bureiseren Bersven ble godt nitti år og levde helt til i 1871, da søn­nen tok familien med seg og flyttet ned til Yster-Eidem- De ble ordnet med Stiftelsen, som også eide Yster-Eidem, slik at husmannsfolket på Bårsethaugen byttet bustad med gardsmannsfolket på Nordistoggo Yster-Eidem. Den nye slekta satt på Bårsethaugen til i 1934. Fra 1914 var de sjøleiere. Dette året hadde Kristen Persen kjøpt plassjorda for 900 kroner.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 5 geiter og 1 gris i fjøset på Haugen og utsæden 1/4 t. bygg, 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Elias og Goro drev plassen godt. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris og dyrkajorda 25 da. Det er senere dyrket en del jord, slik at det nå er 65 da.

Brukere

1820-1845 Anne Hansdt. fra Bårset, f. 1779, d. 1845. G. 1806 m. Bersven Svensen fra Mogardsmoen, f. på Hårstad 1778, død blind 1871. Han tjente på Rolset til han kom til Uglan som dreng, her han ble kjent med dattera på Bårset. De losjerte på Bårset ennå i 1816.

Barn:

1. Gunnar, f. 1806, flyttet til Mostadmarka i 1826, g. i Lade 1835 m. Jonetta Eriksdt. Sneisen fra Mostadmarka, f. 1816, og bodde på Sneisen.Barn: Karen Ingeborg, f. 1835, Ola, f. 1838, Anne, f. 1849.
2. Sven, f. 1809, g.m. Marit Eriksdt. Uglem, se Nordistoggo Yster-Eidem.
3. Ingeborg, f. 1812, g.m. Per Pålsen Ner-Hårstad, se Teigen under Nesta.
4. Hans, f. 1816, død som spedbarn.
5. Kristen, tvilling, f. 1816, g.m. Berit Pålsdt. Bergeskroken og kom dit.
6. Goro, f. 1821, d. 1823.

1846-1872 Sven Bersvensen og Marit Eriksdt. flyttet til Nordlistoggo Yster-Eidem, se der.

1871-1894 Elias Jonsen fra Brurgommoen på Moslett, f. 1835, d. 19 (levde 1913), var bror til Jonas Eidemsbotn. G. 1860 m. Goro Andersdt. fra Nordistoggo Yster-Eidem, f. 1834, d. 1892. De kom fra Yster-Eidem da de byttet bustad med Sven og Marit her på Bårsethaugen. Som enkmann tok Elias seg murerarbeid i byen.

Barn:

1. Sofie, f. 1864, tok over plassen.
2. Jon, f. 1867, d. 1894, g. 1889 m. Mali Jensdt. Overviksveen, f. 1860.
3. Brynhild, f. 1869, g.m. Renald Jonsen Uglemsåsen, Neråsen.
4. Anders, f. 1872, tok over plassen.

1895-1901 Anders Eliassen, f. 1872, d. 27.6. 1901, tok over plassen da broren døde. G. 1896 m. Berit Renaldsdt. Bårsetplassen fra Nerplassen, f. 1873, d. 23.2. 1962. Da Anders var død, flyttet enka og barna til Myran.

Barn:

1. Edvart, f. 1895, d. 1965, g.I m. Magda Pedersdt. Veiset fra Lånke, f. 1892, d. 1924, II 1928 m. Helga Synnøve Rimul fra Lånke, f. 1907, bodde i Lånke.Barn: Astrid, f. 1922, Målfrid, f. 1928, Arne , f. 1933.
2. Reidar, f. 1896, tok over Myran etter mor sin.
3. Gurina, f. 1898, g.m. Ole Bårdsen Voldseth, Bårsetmoen 54/5.
   1902-1910 Elias Jonsen tok over plassen da sønnene var dødeog drev

den sammen med dattera Brynhild.

1911-1914 Brynhild Eliasdt. og Renald Jonsen, se Neråsen på Uglan.

1915-1923 Sofie Eliasdt., f. 1864, d. 19    . G. 1888 m. Kristen Persen Hårstad fra Skulbakken på Øver-Hårstad, f. 1844, d. 19    , som var g.I m. Marit Andersdt. Uglem, Solskjennet, se der. Sofie og Kristen flyttet hit fra plassen Havernesmyra på Bell.

Barn:

1. Anders, f. 1888, d. 1899.
2. Gurina, f. 1889, d. 1894.
3. Marie, f. 1893, d. 1903.
4. Gurina, f. 1895, g.m. Simen Olsen Aas, Tydalstrøa 49/8 under Uglan.
5. Edvart Martin, f. 1903, g.m. Sigrid Olsdt. Stamnes, se Bjerklund 54/16 nedafor.

1924-1934 Edvart Kristensen Baarsethaug.

1935-1954 Mikal Haftorsen Grøtte fra Enarhaugen på Grøtem, f. 6.6. 1909.

1955-1976 Haldor Haftorsen Grøtte, f. 29.4. 1913, d. 3.10. 1975. G. 1948 m. Anna Elisabeth Pedersdt. Avelsgård fra Avelsgarden 36/3, f. 28.6. 1918. De tok over bruket etter bror hans, men da Haldor døde, bygde enka på Skrenten 51/30 i Molia på Uglan.

1977- Halfrid Ruffner fra Åsheim 56/22 på Eidem, f. 3.1. 1951,er søsterdatter til Haldor Grøtte. G.m. Helge Olav Guldseth fra Gullsetbrua, d. 10.11. 1945.

Barn: Anne, f. 1977.

BÅRSET NEDRE GNR 54/4 (FISKARPLASSEN)

Den eldste husmannsplassen på Bårset ble kalt Skomakerplassen, etter bureiseren Mons Skomaker. Da Per Eriksen i 1772, fikk bygselbrev på den vi senere kaller Nerplassen, blir også den kalt Skomakerplassen. dette betyr nok at Nerplassen er en part av den opphavlige plassen til Mons Skomaker, eller iallfall den lå inntil den. Per Eriksen tok over plassen etter mor sin, enka Anne Persdt., og skulle årlig svare 1 rdr. til Stifelsen og 2 ort til brukaren på Bårset. Det er visstnok slik at plassen til da hadde vært kårbruk, og at Anne Persdt. flytta hit med familien sin etter at mannen døde i 1753 og de måtte gi opp bygselen på Bårset. Hvem av brukerne her som merket seg ut som fisker, vet vi ikke, men plassen fikk tidlig det lokale navnet Fiskarplassen. ellers er Bårset nedre brukt som offisielt navn.

I 1914 ble Fiskarplassen utskilt fra garden og husmannen Nils Renaldsen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 1 000 kroner. I dag ligger bruket øde og jorda er bortleid. I 1875 hadde husmannsfolket 2 naut, 3 sauer og 3 geiter, sådde 1 åtting bygg og 3/4 t. havre og satte 1 t. poteter, det er nå 25 da dyrkajord på bruket.

Fra Nerplassen er utskilt: Bjerklund 15/19 i 1953 til Sigrid Margrete Baarsethaug. Gullheim 54/20 i 1954 til Kristen Guldseth. Meieribakken 54/30 i 1962 til Trøndermeieriet.

Brukere

1754-1771 Anne Persdt., f. 1708, d. 1779, se Bårset.

1772-1795 Per Eriksen, se Bårset, f. 1744, d. 1794, tok over plassen et­ter mor sin. G.I 1779 m. Ingeborg Persdt. Markåen, fra en plass under Bårdsgarden, f. ca. 1748, d. 1790. G.II 1790 m. Ingeborg Andersdt. Størset, f. 1750, taus på Siran, som etter at Per døde flyttet til en hus­mannsplass på Øver-Hårstad, død som allmisselem 1833. Barn, begge i 1. ekteskap:

1. Anne, f. 1779, tjente på Bårdsgarden, g.m. Jon Persen Uthusplassen, se Evjmoen under Stor-Evja.
2. Ingeborg, f. 1788, kom til Bårdsgarden da faren døde, g.m. Arn Jonsen Stokkplassen.

1796-1824 Haftord Evensen, f. på Uglan 1762, d. 1839, tjente på Bell før han giftet seg. Han var sønnen til Even Ivarsen fra Bårset, se der. G. 1796 m. Goro Nilsdt. fra Bergskroken, f. 1757, d. 1839.

Barn:

1. Even, f. på Hårstad 1796 oppfostret på Morset, g.m. Kari Haftordsdt. Moslettmoen, Haftordsplassen, se Nordistoggo Aftret.
2. Nils, f. 1799, tok over plassen.
3. Ivar, f. 1802, flyttet til Mostadmarka i 1827, g. der 1828 m. Brynhild Jonsdt. Uglemsåsen, Neråsen, bodde på Bakkmarka i Mostadmarka.
   Barn: Johan, f. 1836.

1825-1865 Nils Haftordsen, f. 1799, d. 1857. G. 1825 m. søskenbarnet Gunhild Renaldsdt. Hårstad fra Skulbakken på Øver-Hårstad, f. 1801, d. 1875.

Barn:

1. Haftord, f. 1826, d. 1841.
2. Renald, f. 1829, tok over plassen.
3. Goro, f. 1831, d. 1833.
4. Goro, f. 1834, d. 1867.
5. Per, f. 1837, bodde heime, død ugift 1886.Barn: Nils, f. 1866 (mor: Ingeborg Pålsdt. Hårstadengan, Haftordsplassen), se Klesetmoen (Klesetengan).
6. Berit, f. 1841, død som spedbarn.

1866-1895 Renald Nilssen, f. 1829, d. 7.6. 1912. G. 1866 m. Berit Estensdt. Hove fra gnr. 68/1, f. 1833, d. 19    .

Barn:

1. Nils, f. 1866, tok over plassen.
2. Esten, f. 1869, g. 1892 m. Karen Olsdt. Hoas fra Lanke, f. 1865, bodde på Elvran.Barn: Ragna, f. 1892, d. 1898, Reidar, f. 1895, g.m. Sofie Estensdt. Stokkgjerdet, Ola, f. 1898, Ragna, f. 1900.
3. Berit, f.1873, g.m. Anders Eliassen Bårsethaugen.
4. Tomas, f. 1880, d. 1953, g.m. Ingeborg Taraldsdt. Soknes fra Støren, f. 1880, bodde på Råa på Skåtvoll i Støren.Barn: Trygve, f. 1904, Reidar, f. 1906, Berit, f. 1908, Borghild, f. 1910, Einar, f. 1914, Ingvar, f. 1922.

1896-1952 Nils Renaldsen, f. 1866, d. 25.7. 1952. G. 1896 m. Marit Olsdt. Volsetsveen, f. 1865, d. 29.10. 1947. Nils drev som gartner og fa­milien bodde i Trondheim. Barnlaust ekteskap, men fosterdattera Jenny Kristine Voldseth (se Vølsetsvea), f. 12.7. 1924, tok over bruket i 1953, men bor i Trondheim.

GULLHEIM GNR 54/20

Tomta er utskilt fra Ner Bårsetplassen i 1954 til Kristen Guldseth (se Skogly 49/22 under Uglan), f. 15.1. 1919, død i anleggsulykke 13.2 1961 (sønnen til Ragnhild Estensdt. Alsethaug, f. Guldseth og Kristen Mik­kelsen Hofsli), og kona Elisif Volsdal fra Ålesund, f. 3.11. 1919, d. 31.3. 1978, som bygde her året etter.

1. Kristen Eilif, f. 21.7. 1949, bor i Båtsfjord i Finnmark.
2. Bjørn Roger, f. 11.5. 1957.

BÅRSETMOEN GNR 54/5

1 1796 fikk Jon Halvardsen bygselbrev fra Th. Angclls Stiftelser på Bårsetmoen, men han og Ingeborg Bardosdt. hadde da bodd her minst et tiår. De må ha vært bureisere her. I 1914 ble plassen utskilt fra Bårset og husmannen Per Olsen fikk skjøte fra Stiftelsen for 700 kroner. Men han solgte bruket i 1920 til Bård Torkjelsen Voldset for 1 000 kroner og kår til 2 500 kroner i femårlig verdi.

1 1875 var krøttera på Bårsetmoen 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Utsæden var 3/4t. korn og like mye poteter. Omkirng 1955 var det 20 da dyrkajord, 2 kyr, 10 sauer og griser på bruket. Det var slåttrett på Eggjan. Bruket har 80 da produktiv skog.

Fra Bårsetmoen er utskilt: Flaten søndre 54/15 i 1935 til Ingebrigt Kjeldstad. Bårsetmo nordre 54/11 i 1936 til Torsten B. Voldseth. Moen 54/18 i 1953 til Trøndermeieriet. Sandkanten 54/21 i 1955 til Trygve Stubbe. Bjørkli nordre 54/22 i 19 til Anders O. Kjeldstad. Flatmo II 54/23 i 19 til Arne Borseth. Bårdsbo 54/26 i 1956 til Haldor O. Sølvhaug. Hyttmoen 54/28 i 19 til Sofie Michalsen. Mælflaten 54/34 i 1963 til Innbygda Handelslag. Moen II 54/35 i 1964 til Trøndermeieriet. Solstua 54/36 i 1965 til Bjarne Nytrø. Bakkebo 54/37 i 1967 til Jens Alsethaug. Solli 54/39 i 1972 til Bjørn Lundgren. Solstua II 54/40 i 1973 og slått sammen med 54/36. Solli II i 1975 og slått sammen med 54/39.

Brukere

-1786-1827 Ingeborg Bardosdt. fra Bårset, f. 1751, d. 1827. G. 1774 m. Jon Halvardsen fra Nordigarden Berge, f. 1745, d. 1804, som arbeidet ved kopparverket.

Barn:

1. Anne, f. 1775, g.I m. enkmann Per Anderssen Stubbe, II m. Tomas Haldorsen Liahaugen.
2. Mali, f. 1778, bodde heime, «vankelmodig», d. 1813.
3. Goro, f. 1782, tok over plassen.
4. og
5. Halvard og Bardo, f. 1785, begge døde 1786.
6.  Ingeborg, f. 1788, bodde heime, nevnes som allmisse- og legdslem så tidlig som i 1825, død ugift 18
7. Halvard, f. 1794, d. 1795.

1828-1832 Goro Jonsdt., f. 1782, død ugift i 18    , drev lenge plassen sammen med mor sin og senere sammen med sønnen Jon.

Barn:

1. Brynhild, f. på Stubbe 1805 (far: Per Jonsen Øver-Lien), oppfostret på Stubbe hos morsøstera Ann, g.m. Jon Larssen Mebost d.e., Utsto.
2. Jon, f. 1809 (far: Ola Haldorsen Liahaugen, bror til Tomas Stubbe), g.m. Ingeborg Olsdt. Nykkelmoen, se Litlegga på Uglan.
3. Ola, f. 1816, d. 1818 (far: gift mann Tomas Haldorsen Stubbe).

1833-1866 Per Jonsen fra Bortigarden Ner-Hårstad, f. 1807, d. 1885,

bodde heime på plassen Hårstadråa til at faren i 1832 ble gift til Halla på Uglan, da også Per flyttet til innbygda. Han gikk under navnet Stor-Per og skulle være «ronkall» og synsk. G. 1837 m. Mali Olsdt. fra Storstoggo Moslett, f. 1813, d. 1898. Per hadde fått bygselbrev på plassen så tid­lig som i 1828, men flyttet ikke hit før fire år senere.

Barn:

1. Ola, f. 1839, tok over plassen.
2. Jon, f. 1842, d. 1844.
3. Kari, f. 1844, tok over plassen.
4. Ingeborg, f. 1849, nyttet til Nordre Aurdal i Valdres i 1872, g. 1872 m. Åsmund Knutsen Seim, f. i Røldal i Hordaland 1848, baker, kom hit og ryddet plass på Uglan, men flyttet ut igjen.Barn: Josefine Marie, f. i Aurdal 1872, flyttet til Nord-Aurdal igjen.
5. Kirsti, f.1853, g.1885 m. Sivert Svensen Valset fra Strinda, f. 1844.
6. Jon, f. 1855, «Fjantet», tosket, druknet 14.7. 1867, sammen med Ola Svensen Eidemsbotn.

1867-1893 Ola Persen, f. 1839, d. 1893. G. 1867 m. Marit Olsdt. Berge fra Ustpå-Jardet, f. 1834, d. på barselseng 1878.

Barn:

1. Mali, f. 1869.
2. Peder, f. 1878, hadde arbeid ved Lerfossen i Trondheim i 1900.
3. 1894-1919 KariPersdt., f. 1844, d. 19.11. 1919. G. 1877 m. Per Olsen

Hårstad fra Stormyråsen (Goroåsplassen), f. 1849, d. 19    , som hadde

tjent på Værnes. De tok over plassen etter bror hennes og bygslet under

navnet Moksnesmoen.

Barn:

1. Peder, f. 1868 (far: Per Larssen Havdalsbakken fra Melhus, f. 1846, bodde i Trondheim), reiste til Amerika i 1889, g. 1893 m. Karen Bersvensdt. Okstadtrøen, f. 1869.
   Barn: Anna, f. 1891, Martin, f. 1894, falt i Frankrike i første verdenskrigen 1918, Alma, f. 1896, Inga, f.  1898, Roman George, f.  1900, Calmer, f. 1903, Fenton Milton, f. 1905, Clifford, f. 1908.
2. – 5.  Dessuten skal Kari og Per ha hatt fire barn som døde små, trulig i Stjørdalen.

1920-1930 Bård Torkjelsen Voldseth fra Vølsethaugen, f. 1867, d. 2.2. 1939. G. 1893 m. Ingeborg Jonsdt. fra Kvennåsen på Uglan, f. 1866, d. 19    . Familien hadde bodd i Lanke, og senere forpaktet Nesta.

Barn:

1. Johanna, f. 1889 (mor: Anne Nilsdt. Bell, Kvennåsen 49/12).
2. Torstein, f. 1893, g.m. Gurine Gunnarsdt. Aune, se Bårsetmoen 54/11.
3. John, f. i Lånke 1896, g.m. Brynhild Gunnarsdt. Aune, se Sandstad 64/31 under Ner-Hårstad.
4. Helga, f. i Lånke 1897, g.m. Ingebrigt Pedersen Overvik, Nordås 134/8.
5. Brynhild Inga, f. 1900, g.m. Rolf Guttormsen, se Haugen 134/1 på Overvik.
6. Ole, f. 1904, tok over bruket.
7. Rangna Oline, f.  1906, g.m. Peder Karlsen Uglem, Øveråsen, se Leikmyr 115/21 i Flora.
8. Marie Berntine, f. 1908, g.m. Bjarne Johansen i Trondheim.Barn: Brit Mari, Kjell Bjørn.

1931-19     Ole Bårdsen Voldseth, f. 5.4. 1904. G. 1924 m. Gurine Andersdt. Borseth (se Bårsethaugen 54/3), f. 4.9. 1898.

Barn:

1. Asbjørg, f. 15.9. 1921, d. 18.10. 1947, g.m. Peder Pedersen Kjøsnes, Haugen 151/11.
2. Ingeborg, f. 1924, g.m. Even Olsen Voldseth, Vølset 55/1.

19     – Odd Gunnar Voldseth, f. 21.9. 1945, og kona Randi Kjøs­nes fra Malvik, f. 11.7. 1949.

Barn: Irene, f. 1968, Jostein, f. 1969, Ben­te, f. 1976.

FLATEN GNR 54/15

Denne eiendommen ble utskilt fra Bårsetmoen i 1935 og solgt til Inge­brigt Kjeldstad, som før eide Flaten 54/8, utskilt fra Bårset i 1929 og kjøpt av Ingebrigt i 1932, her Kjeldstad Sagbruk og Høvleri ble bygd opp i 1934. Sønnene Toralf og Ivar Kjeldstad tok over gnr 54/15 i 1957.

Ingebrigt Anderssen og Mali Haldorsdt. Kjeldstad bygde Høgtun på Brennmyra i 1955 og flyttet dit. Om denne familien se Kjelstad 44/1.

SAGTUN GNR 54/31

Tomta er utskilt fra Flaten 54/8 i 1962 til Inge Margido Ingebrigtsen Kjeldstad, f. 30.3. 1921, som samme året fikk skjøte fra faren, og kona Marit Larsdt. Langli, se Langlishaugen, f. 9.9. 1921.

Barn:

1. Ingar Magne, f. 1944, g.m. Turid Helga Bjarnesdt. Eidem, se Rød­berg 64/72 under Øver-Hårstad.
2. Liv Grete, f. 2.1. 1949, g.m. Ivar Torbjørn Ingulfsen Sundal, Dyrdal 62/7.
3. Åge, f. 15.5. 1955, bor i Uglemsfeltet.
4. Randi, f. 7.11. 1956, g.m. Erik Sæther fra Trondheim, bor i Malvik.Barn: Aina, f. 1978.

FLATEN GNR 54/56

Tomta er en part av Flaten 54/15 og ble overtatt av Toralf og Ivar Kjeldstad fra faren.

Toralf Ingebrigtsen Kjeldstad, se Kjeldstad 44/1, f. 6.8. 1925. G. m. Marit Kristiansdt. Langsetmo fra Blomli 30/41 under Setsås, f. 23.10. 1925.

Barn:

1. Mari, f. 18.11. 1950, g.m. Kåre Hilmo, se Bellsro 65/76 under Ner-Hårstad.
2. Tor, f. 5.12. 1953, g.m. Berit Haarberg, bor i Trondheim.
3. Ingunn, f. 3.6. 1958, g.m. Lars Græsli i Tydalen, f. 1952.
4. Kai, f. 1968, d. 1974.

Ivar Ingebrigtsen Kjeldstad, se Kjelstad 44/1, f. 14.12. 1929. G.m. In­geborg Thomast. Rønsberg fra Jardet 103/1, f. 10.10. 1930.

Barn: Trond Morten Rønsberg, f. 20.6. 1957, Kari, f. 27.7. 1964.

BÅRSETMO NEDRE GNR 54/11 (BÅRSETMOEN)
Tomta er utskilt fra Bårsetmoen 54/5 i 1936 til sønnen der, Torstein

HYTTMOEN GNR 54/28

Tomta er utskilt fra Bårsetmoen 54/5 til Sofie Michalsen, f. 23.12. 1901, men solgte igjen i 1970 til Anne Marie Paulsdt. Borseth fra Øver Bårsetplassen 54/12, f. 14.9. 1902.

SOLSTUA GNR 54/36

Tomta er to parseller utskilt fra Bårsetmoen 54/5 i 1965 og 1973 til Bjarne Pedersen Nytrø fra Sagtun 63/58 under Granby (i bind 3), f. 19.6. 1932, og kona Brynhild Johnsdt. Berge fra Ustigarden 75/1, f. 15.4. 1938, som bygde her.

Barn: Per Jarle, f. 14.12. 1962, Brit Randi, f. 14.4. 1966.

BAKKEBO GNR 54/37
Tomta er utskilt fra Bårsetmoen 54/5 i 1967 til Jens S. Alsethaug fra Sollund 43/10 under Langli, f. 9.1. 1942, og kona Gunhild Solli fra Trondheim, f. 12.10. 1944, som bygde her året etter.

Barn: Frode, f. 1965, Stig, f. 1968, Ole, f. 1979.

SOLLI GNR 54/39

Tomta er to parseller utskilt fra Bårsetmoen 54/5 i 1972 og 1975 til Bjørn Lundgren fra Bårsetmoen 54/11, f. 21.4. 1943, og kona Anne Marie Stamnes fra Stamnesjardet 25/6, f. 3.9. 1945.

Barn: Edvin, f. 1965, Kari, f. 1972.

BÅRSET MELLOM GNR 54/12 (ØVER BÅRSETPLASSEN)

Dette var eldste husmannsplassen på Bårset. 1 1723 nevnes at husman­nen sådde 1/2 t. korn årlig. Plassen ble først av kalt Skomakerplassen et­ter bureiseren Mons Skomaker, og senere ofte Blåsarplassen etter mili­tær trompetblåser, husmannen Jon Jonsen d.y. Navna Øverplassen eller bare Plassen er kjent fra nyere tid. I 1932 ble den utskilt fra garden og fikk matrikkelnavnet Bårset mellom. Husmannen Peder Paulsen fikk da skjøte fra
John Tomassen Borseth for 2 000 kroner.