BELL

Gårdsnavnet på Bell er liksom Beile på Stranda entydig forklart. Det kommer av gno. bollr, som betyr ball. Liksom på Stranda ligger det og­så her en mindre haug ovenfor gården, jevnt avrundet og minner om en noe langstrakt ball, synlig på lang lei. Dialektuttalen er rett og slett «beil», med muljert 1, mens den for Utstrandgården er «beile», i dativ «belli», noe som gjør det naturlig å bruke ulik skriveform for de to går­dene. Som naturnavn kan navnet være svært gammelt, men andre for­hold, særlig det at valdet er nordvendt og forholdsvis lite, gjør at en tør regne Bell som en av de yngste gårdene i Mebonden. (Gamle skrivefor­mer er «Beile» eller «Belli», senere Bell). Det er ikke gjort andre arkeo­logiske funn her enn en pilespiss av jern, som lite sier om alderen på går­den. Ettersom erkebispen eide gården ved Svartedøden (1350), må den være ryddet tidligere, kanskje på 1200-tallet eller noe før.

Allerede i middelalderen var det to bruk i Bell, ettersom Aslak Bolt skriver «af beile i øfra garden…». Begge har hatt matrikkelnavnet Bell, men det ene har også særnavnet Botn i dagligtalen. Dette navnet kom­mer av den klart rundete botnen i sjøen rett nedafor («Putten»), noe som skulle tyde på at husene her lå ned mot sjøen. «Botten» er skriftfe­stet senest i 1711. Det andre bruket kalles imidlertid Nerbell, så det kan være at husene på Botn er flyttet oppover i bakkene på et senere tids­punkt i historien. Den høye landskylda – 5 spann – på «øfra garden» i bi­spens jordebok tilsier at denne da måtte være det største bruket, men gjennom 1600-tallet og senere er det Nerbell som har vært størst.

Gårdsvaldet på Bell er som sagt et av de mindre. Det ble kjøpt opp av kommunen i mellomkrigstida og ble det første som ble «urbanisert», dvs. stykket opp i parseller til villatomter, forretningsbygg og skole. I dag er det på det nærmeste ikke jordbruksareal igjen på Bell. Dette gjør at gårdsgrensene som var innfløkt før utparselleringen, nå på det nær­meste er umulig å rede ut for i grove trekk. Bell støter mot Dyrdalsplassen og Dyrdal i nord, mot nedre Hårstad over en kortere strekning i øst, mens det meste av merket støter mot Øver Hårstad rundt Hårstadhaugen og ned mot Havernesset. Her har det vært en del sameie – bl.a. på Havernesset – og senere utskiftinger gjør det helt umulig å se hvor opp-havsgrensene gikk.

Bell er ganske brattlendt og ligger som sagt i lia opp for Putten vendt mot nordvest. Bare nederst, ved sjøen, flater terrenget noe ut. I 1723 het

det om Ner Bell, noe overraskende, at gården «ligger i Marchen», den

var videre «mislig til korn, maadelig til eng, maadelig til brug». Om Botn heter det «i baglie, uvis(s) til korn, maadelig til eng, tungvunden». Forskjellen i karkateristikken gjenspeiler nok reelle forskjeller, men så­pass vagt at det er vanskelig å trekke sikre slutninger. Bell lå sikkert øde i senmiddelalderen, noe et særledes sterkt landskyldfall viser. Til å være en så liten og «tungvunden» gård, ble den imidlertid gjenryddet merke­lig tidlig. Allerede i 1520 satt det en ganske velholden bruker på Bell.

Seter hadde de to bruka opprinnelig på hver sine hold. Som Domkir­kens øvrige gårder hadde Øver Bell seter ved Tjernvollen og skog inno­ver mot Dragsjøen. Denne ble solgt til bureisning i 1920-åra. Da var se­terdrifta forlengst nedlagt. Paul Birch som eide både Bell og Botn, slut­tet med setringa som en av de første i Selbu, før århundreskiftet.

Granby har fulgt Bell gjennom hundreår, sannsyneligvis fra middelal­deren, og har vært brukt som underbruk og tidvis som seter, da helst høst- og vårseter. Garnby ble også solgt til bureising i 1912.

I slutten av 1700-tallet begynte fogden å kreve bygselavgift av markaslåtter som lå i det han mente var kongens almenning. I 1796 fikk Ner Bell bygselbrev «på et Engeslette Holmene og anden dertil liggende Høslaat som de og deres Formænd have brugt». Denne retten hadde vel og­så Øver Bell. Begge Bellsgårdene hadde også rett til sommerseter på So­nen almenning, men denne ble tidlig nedlagt.

Ødegården Skogsvollen sør for «Høgda» på Selbuskogen hørte fra gammelt av NerBell til for halvpartens vedkommende (12 markiag), den andre er i 1661 ført under prestegården. Eierforholdet var nok uklart, for i 1670 kom denne parten med i det store krongodssalget til Bergitte, Salig Anders Olufssen og havnet slik i Schøllerslektens eie for over hun­dre år framover. Bellparten ble før 1714 kjøpt av prestenken på Kvello, men en mannsalder senere kjøpt tilbake av Øver Bell, mens oppsitteren på Øver Hårstad kjøpte Schøllers del i 1780-åra. Fra da av brukte begge gårdene Bell og Øver Hårstad Skogvollen som seter. De må imdlertid ha ansett seg som rettighetshavere her også før da andre eide Skogsvollen, for i det før nevnte året 1714 førte prestenkens svigersønn, kaptein Schlutz, rettsak mot kaptein Lind på Øver Hårstad og husmannen Pe­der Havernesset for ulovlig slått her. Bells del av Skogsvollen og Drag-sjøskogen solgte Birch til Hvitfeldt & Co.

Omlag 1720 kjøpte Nils Øver Bell seg et kvernhus i Mølnåa rett opp for Hyttbakken, og dette fulgte gården helt til Birchs dager. På samme tid

hadde Ner Bell kvernhus på Nedre Eidems grunn. I 1790-åra gjorde Øver Hårstad og Bell noe så sjeldent som å sette opp en skriftlig avtale om å eie fiskeretten fra elveosen rundt Havernesset og Putten felles. Det var tydeligvis godt fiske her, ettersom det var viktig å sikre denne ressur­sen for begge partene i skreven form.

Ner Bell hadde i gammel tid matrikkelnr. 742 og var opphavlig på ett spann. Botn hadde nr. 756 og var på 2 øre, Bell altså tilsammen 5 øre. Senere, etter 1721 fikk Botn tillagt en 1/2 øre, mens Ner Bell ennå senere ble redusert med like mye, slik at i 1746 føres begge bruk med 2 1/2 øre. I 1838 fikk Bell løbenr. 70 og 71 og en samlet skyld på 4 riksdaler, 1 ort og 5 skilling, i 1888 omgjort til gnr. 63 på tilsammen 13,10 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 14 ^1/2 mark smør og 20 1/2 mark mel hvorav 1 1/2 og 3 mark for Skogsvollen.

Husdyr bestanden:

Korntienden er oppgitt til 3 1/2 tønner i 1666. I 1723 er avlingen/utsæden satt til 10 1/4 tønner, i 1802 til 13 tønner og i 1866 til 11 1/2 tønner.

Høyavlinga var på 100 lass i 1723, 220 lass i 1866. Folketallet var 10 i 1801, 34 i 1855.

Eiere

Aslak Bolts jordebok fra 1430-åra sier at erkestolen eide fem spann i Bell, nemlig «tre» spanns leie som Sigurd solgte for 8 mark (penger) og to til» – på den tid (i verste ødetida) bortbygslet for bare en halv mark. Dette eierforholdet går trolig tilbake til høymiddelalderen før Svartedøden, men blir ikke varig. Eiendomsparten burde vært nevnt i den hun­dre år yngre Olav Engebregtsons jordebok, men finnes ikke der. Kan­skje ble den sterkt reduserte landskyldparten solgt av bispen til privat eie, noe som er uvanlig, men mulig.

Ner Bell har trolig i all tid vært privat eie, i den eldste tid som bondeo-del. Oppsitteren selv eide ikke så mye – i 1638 bare 1/2 øre eller resten av gården. Samme år får vi vite at Peder Hove eide 2 1/2 øre eller resten av gården, men i 1647 blir det opplyst at dette godset tilhørte hans stebarn.

Var det sånn at Peder var gift med enken etter Jon Hove, slik at gård­parten gikk i arv hos den daværende Hoveslekta eller at Peder hørte til slekta selv og var gift med en enke annetsteds fra? vi kan bare gjette.

I matriklene fra 1660-årene og utover til og med 1711 er oppsitteren før med hele spannet som «egen odel», altså selveier. Dette er ikke riktig. Allerede i 1691 var Anna, enken etter mesr Søfren i Trondheim eier av de 2 1/2 øre i Bell, og trolig er det salig «monsiøren» selv som hadde kjøpt godset og da en tid før. Anna solgte til magister Peder Schielderup mens Margrete på Kvello eller hennes svigersønn kaptein Shultz (på Kvello) kjøpte den siste halve øre i Ner Bell – begge før 1721. Scielderup solgte sin del til Nils Halch i 1727 som da bygslet Botn (bygselbrev fikk han rett nok først i 1732). Senere kjøpte han Schultz del og ble dermed bru­ker av hele Bell, og altså selveier på Ner Bell.

Den siste halve øre gikk tapt for Bellgården. Denne lå nemlig ikke i sel­ve gården, men i Storvollen (Kvellovollen) inn mot Børdalen. Denne set­ra blir uttrykkelig nevnt under Bell o leidangslistene allerede i første halvdel av 1600-tallet, og med en egen, liten leidangskatt. Presteenken på Kvello kjøpte Storvollen av Erik Bell omkring 1685, men i 1729, da den andre svigersønnen hennes, løytnant Aasbøen disponerte arven et­ter henne, solgte han Storvollen til Sjur Alset. Kaptein Brønlund vant imidlertid Storvollen igjen for Kvellogården etter et rettsforlik i 1746, der Brønlund betalte 30 daler for setra.

Botn var selveierbruk første gang vi møter brukeren på Botn i en kilde, i 1609. Trolig er dette det hele eller en del av det Tomas Bell betalte skatt «for jordegods» i 1520. I 1647 er Ola Bell ført med bruket som «egen odel», men det er ikke lenger riktig. Allerede fem år før ser vi at fogden på Nordmøre, Christopher Nilsson, tilbyr kronen makeskifte med 1 øre 7 marklag han eier i Bell i Selbu med bygsel over 2 øre. Det er altså ikke tvil om at dette gjelder Botn. Og i odelsjordeboka før 1647 er Åse, Ole Skrivers enke, eier av 1 øre her. Disse må altså ha kjøpt en gang før og solgt eller makeskiftet videre før 1661, for da eier Domkirken i Trond­heim 1/2 spann i Botn. Og som med alt geistlig gods – når det først var kommet i deres eie kom et ikke lett ut igjen. Botn ble kjøpt av oppsitte­ren i 1835.

Domkirken erhvervet riktignok ikke hele gården. 1/2 øre var eid av To­mas Presteng på Stjørdal i 1661. I resten av hundreåret føres denne som bondeodel rett og slett, inntil Johanna Halch, enken etter løytnant Halch fikk kjøpt denne 1/2 øre i begynnelsen av 1700-tallet, og senere følger den oppsitteren. Dette kan ha vært skyld av Granby uten at det sies i kildene.

Mens Ner Bell «mistet» Storvollen til Kvello, «vant» gården noe senere en annen seter fra Kvello, nemlig Skogsvollen (på Selbuskogen). Denne nevnes første gang i 1661, som en tilføyelse til jordeboka. Vollen stod i 1/2 øre, tilhørte kronen og var først under (og brukt av?) Kvello. Ved det store krongodssalget i 1670 kom den i Schøllerfamiliens eie, men ble se­nere kjøpt av presteenken på Kvello. I hennes siste år, mens svigersøn­nene styrte med gårdsdrifta, var det trolig heller skralt med styr og stell på Kvello. I 1714 saksøkte kaptein Schultz bl.a. løytnant Lind på Øver Hårstad og Peder Havernesset for ulovlig slått på Skogsvollen. Ti år se­nere gjentok dette seg. I 1740-åra fikk Nils Nilsen Bell bygselen på Skogsvollen og brukte den til seter. I 1787 kjøpte imidlertid Sevat Bergersen som nettopp hadde bosatt seg på Øver Hårstad, Skogsvollen av Schøllerætlingen von Krogh. Tre år senere solgte han halvparten tilbake til Marit Nilsdatter Bell, og siden brukte de to grannegårdene denne setertrakta felles.

Brukere

I middelalderen må det ha vært (minst) to bruk i Bell, for i Aslak Bolts jordebok heter det at av Bell «i øfra garden» var 5 spann bygslet bort for 1/2 mark. Tre av disse spannene hadde en Sigurd solgt til bispestolen -han kan ha vært bruker på Bell. Den lave skylda i 1430-åra tyder på at gården lå øde da.

I 1520 finner vi imidlertid en bruker her, Tomas, som betalte 1 1/2 mark i skatt for jordegods (i gården?) – og 1 1/2 mark ellers. I 1548 såvel som i 1557 var Halvår bruker – han betalte 12 mark smør og 20 mark mel i lei­dang førstnevnte år. Siste år var det også en husmann her: Bjørn på «Bille».

I jordeboka fra 1590 er Bell oppført med to bruk med en leidang på henholdsvis 7 mark smør og 10 1/2 mark mel og 6 og 9 mark. I 1609 bruk­te Bjørn det største bruket, Ola det andre, men Ola var trolig død da, for i andre kilder oppføres Kirsten, enken etter ham, som bruker.

NER-BELL

Bjørn satt med bruket til i 1656. Han hadde i 1645 kone, en sønn og en datter, samt en «pige». Gården, som ennå er ført som bondeodel, eide han bare 1/2 øre i, de øvrige 2 1/2  øre disponerte Peder Hove på vegne av sine stebarn (1647). Sønnen Tosten Bjørnsen, født omlag 1610, ble bru­ker i 1657. Forholdene videre er uklare. En gang i 1670-åra, senest 1679.

overtar Erik som bruker – trolig også som eier, for både Tosten og Erik er ført som selveiere i matriklene. I et par kilder i 1682-85 er Jakob opp­ført som bruker, – han kan ha vært gift med Tostens enke. Så kommer Erik igjen til og med 1691. Dette året får Ola Olsen, født 1655 død 1727, bygsel på de 2 1/2  øre som nå var gått over til Anna, salig Mr. Søfrens i Trondheim. Nils Jensen Halch, da fenrik på Øver Hårstad, protesterte mot dette da Ola ikke hadde tjent soldat, og Halch mente barna etter den avdøde enken (etter Erik?) var nærmest til å få overta bruket. Slik gikk det ikke, Ola Olsen ble sittende på Øver Bell til langt ut i neste hun­dreår. Ola var gift med Anne Pedersdatter.

I 1723 ble det opplyst at utsæden på Ner-Bell var 6 skjepper bygg og 6 t. havre og årlig høyavling 60 lass. Bruket kunne fø 1 hest, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Det hørte seter til og brukerne svarte 12 ski. i engeskatt. I 1727 døde brukeren Ola Olsen og om hausten var det skifte. I boet ble det registrert 2 hester, 5 kyr, 4 kviger, 3 kalver, 7 geiter og 6 sauer. Videre finner vi 3 t. bygg og 8 t. havre og bruket eide halvparten i et kvernbruk på Eidems grunn.

Det året Ola Olsen døde, solgte magister Peder Søfrensen Schelderup bruket Ner-Bell til Nils Nilssen Halch for 100 rdr. Nils ble dermed eier av 2 øre 4 1/2 marklag i bruket og med bygselrett til hele. De resterende 7 1/2 marklag, uten bygselrett, fikk han skjøte på i 1746 av Nicolai Chri­stian Friis for 16 rdr. Denne landskyldparten hadde da ei tid hørt Randulf-familien til og det var enkemadam Gjertrud Randulf som solg­te til Friis. I mellomtida hadde Nils Nilssen også bygslet Øver-Bell eller Botn og dermed var Bell samlet under en bruker for ei tid.

Til Ner-Bell hørte 12 marklag av ødegarden Skogs vollen på Selbuskogen, dvs. halve eiendommen, mens andre halvparten var lagt til Nesta, senere til Setsås og gikk inn i den garden. I 1720-åra var kaptein Schultz eier av parten til Bell, mens Schøller eide den andre. Senere var Schøller eier av hele Skogsvollen. Sevat Bergersen på Øver-Hårstad kjøpte par­ten som Bells-karene bygslet og i 1787 kjøpte Nils Tomassen d.e. og d.y. 6 marklag i denne eiendommen av Bergersen og fra da hørte en firepart av Skogsvollen til Bell og like mye til Øver-Hårstad. Parten til Øver-Hårstad ble delt mellom de to bruka der, og i 1838 ble også Bellsparten delt, mellom Ner-Bell og Botn, med 3 marklag på hver.

Da Berit Tomasdt. Bell døde i 1766, var jorddrengen Nils Nilssen død for flere år sia. Tre år senere druknet sønn nummer tre, Ola, i Garbergs-elva. Ett år deretter, i 1770, fikk de to gjenlevende sønnene, Tomas og Petter, bygselbrev fra Sesilie Christina Schøller på 6 marklag i Skogsvol

len, som viser at de også skulle ha garden sammen, eller hver sin part.

Men delinga ble ikke varig, da Petter og kona Marit Olsdt. i 1783 flyt­tet til heimgrenda hennes, Grøtem. I 1786 ga Petter avkall på domkirke-parten i Bell, som viser at det var Botn han hadde hatt, til enka etter broren, Marit Nilsdt. I 1790 solgte hun garden til sønnene Nils Tomas-sen d.e. og d.y. for 100 rdr., men tok seg bruksrett for så lang tid som hun ville drive, og skulle deretter ha 12 mål åkerland og for til 6 kyr og 30 småfe. Dette kåret ble aldri nyttet, for hun ga ikke fra seg før hun dø­de i 1800. Samme året døde også sønnen Stor-Nils, og delinga av garden ble det slik ikke noe av.

I 1833 døde Nils Tomassen og garden ble under skiftet verdsatt til 1150 spd. og lagt ut til enka Goro Olsdt. og de seks barna. Jorddrengen To­mas Nilssen var gift tjue år gammel og satt nå med fire barn, klar til å ta over etter far sin. Men mora var ikke villig til å gi fra seg, dvs. hun kun­ne tenke seg å ta opp igjen den gamle delinga av Bell, slik at Tomas fikk Ner-Bell og hun satt igjen med Botn. Det ble strid om dette i åra som kom og det var svært grått mellom Tomas og kona Siri Tomasdt. fra Engan på ene sida og mor hans, Goro Olsdt. Våren 1835 ble Bells-folket på nytt rammet av ei drukningsulykke, da nesteldste sønnen på garden, trettiårige Ola Nilssen, gikk gjennom sørpeis på sjøen og druknet. Men Goro Olsdt. hadde ennå en yngre sønn, og i 1837 ble det avgjort at han, Nils Nilssen, skulle ha Botn etter mor sin, slik at Tomas fikk holde fram på Ner-Bell. I 1838 fikk han skjøte fra mora for 766 spd. på Ner-Bell med 3 marklag i Skogsvollen, halvparten av Haverness-partene, 5/9 av Tjørnvollen og Granby og like stor part i hus på disse. Samme året ble Havernesset og Skogsvollen offisielt delt mellom Ner-Bell og Botn. Ha-vernesspartene hadde Nils Tomassen Bell kjøpt fra Øver-Hårstad, se under Øver-Hårstad.

Tomas Nilssen og Siri Tomasdt. satt noen år på Havernesset som hus­mannsfolk før de kom til forlik med mor hans. Det året bror hans, Ola, døde, ble yngste broren, Nils Nilssen gift med Helke Olasdt. fra Jørn-garden Slindan. Derifra var også mor til Siri Tomasdt. Bell. Søstrene til Bells-karene, Marit og Ingeborg, var gift med hver sin Ola fra Engan, brødre til Siri Tomasdt. Bror til Goro Olsdt., Einar Flønes, var også gift med ei fra Ustistoggo Engan! Det hele var styrt med økonomien som bakgrunn, men den gamle økonomien på Bell var snart nådd sin ende. Da Tomas Nilssen tok over, pantsatte han Ner-Bell til Norges Bank for 550 spd.

I 1852 gjorde Tomas Nilssen kjøpekontrakt med landhandler Birch der han solgte Havernesset (lnr. 72c) for 100spd. (Dette er de senere eien

dommene Sommerro 63/2 og Engan 64/5). Sønnen Nils fikk kjøpekon­trakt på Bell i 1854, men tre år senere solgte han til Fredrik Birch, men holdt fram som driver og fikk også igjen skjøte. I 1864 flyttet Nils Tomassen med familien sin til Uglan, der de først tok inn på Øveråsen og senere Fletten. Landhandler Birch fikk på nytt skjøte på Bell i 1867 for 1325 spd. Den nye eieren bodde på Havernesset, der han hadde etablert handel. Igjen på Ner-Bell bodde nå kårenka Siri Tomasdt. og sønnene Ola og Anders. Da hun døde i 1881, var Halchene borte på Bell, men mange etterkommere til løytnanten Nils Jenssen Bell levde spredd uto­ver bygda.

Landhandler Fredrik Birch og kona Kaja drev den første tida med full gardsdrift, utført av tjenere. I 1875 hadde de 4 hester, også nyttet i va­retransport, 1 okse, 9 kyr, 4 ungnaut og 1 gris. I tillegg hadde kårenka Siri Tomasdt. 2 kyr og 4 sauer og sønnen Ola hest og drev leiekjøring. Utsæden på bruket var 3 t. bygg, 1 t. havre, 2 t. havre til grønfor, 131 skålpund grasfrø, 8 t. poteter og litt rotvekster. Men etter hvert ble Ner-Bell mer og mer oppdelt og jordbruket gikk sterkt tilbake.

Den siste eiendommen det gamle Bellsfolket hadde her, var Hårstadengan 64/5 (lnr. 72cl), et slåtteng her 4 lass kunne fores. Det var Ola Tomassen d.e. som eide det, og skal ha fått det av Birch som betaling for kjøring av varer. Broren Anders tok over, men Stor-Bellin fikk det igjen. Da han ikke trengte hestefor lenger, ble det drevet sammen med Framigarden Berge, der brødrene bosatte seg. I 1909 fikk Torvald Torstensen Korsvold skjøte av farbror til kona, Ola Tomassen Bell, men solgte Engan i 1922 til Paul Tomassen Kjøsnes, slik at det kom under Kjøsnesodden.

I 1899 fikk Paul Hansen Birch skjøte på Bell fra faren for 16 000 kro­ner. I 1911 tok svogeren til Paul H. Birch, Olaf Brodtkorb over eien­dommen for 20 000 kroner. Han solgte Bell i 1918 til Ole T. Voldseth og J.A. Nordseth for 46 000 kroner, derav løsøre for 11 000 kroner, og de igjen senere til Selbu kommune for 60 000 kroner.

I 1866 står Peter Steen som eier av Ner-Bell, men kan ikke ha hatt ting­lyst heimel. Bruket er gitt opp til 61 1/2 mål dyrkajord og 17 mål naturlig eng. I markaslåtten kunne fores 66 lass årlig. Ellers var årlig avling 8 t. bygg, 52 t. havre, 48 t. poteter og 50 lass høy. Bruket kunne fø 2 hester, 14 storfe, 37 småfe og 1 gris. Det hørte fire setervoller til Bellsbruka den tid.

Fra Bell er utskilt: Sommerro 63/2 i 1883 til Oberstlnt. Birch. Haver­nesset 63/11 i 1898 til Hans Bauck. Dragsjøbjørga 61/12 i 1900, skog som Paul Birch solgte til Huitfeldt og Co. for 720 kroner og som i 1932

ble solgt fra Huitfeldts konkursbo til Ingebrigt Kjeldstad og som Inge og Toralf Kjeldstad fikk skjøte på i 1962. Bellsmyr øvre 63/14 i 1903 til John J. Eidem. Midstad 63/15 s.å. til Peder P. Hoem. Flatheim 63/16 s.å. til Sivert O. Eggen. Granly 63/17 s.å. til Kristen Johnsen. Sletten 63/18 s.å. til d.s. Granheim 63/19 til d.s. Granmo 63/20 s.å. til Inge­borg J. Eidem. Lillemo 63/21 s.å. til Bård O. Samstad. Veiskillet 63/22 til Kristen Johnsen. Bellsli 63/23 i 1903 til Esten J. Hårstad. Bjerkli østre 63/25 i 1911 til Peder P. Berge. Bellsli nordre 63/26 s.å. til Arnt H. Aftret. Granby søndre 63/28 s.å. til Hans og Henrik Bauck. BelIsholmen 63/29 s.å. til O. Haave, C. Christophersen, Hove, Esten E. Haave, Mikkel Hofsli og Ingeborg E. Hofsli. Hoemsengan 63/30 s.å. til Tomas J. Hoem. Bell nedre 63/31 s.å. Garbergselva 63/37 i 1914 til Trondheim E.verk. Marienborg nordre 63/42 i 1916 til Olaf T. Kors­vold og slått sammen med Marienborg 64/2. Sørli 63/43 s.å. til Bersvend O. Hoem og slått med 63/33. Granly 63/47 i 1920 til Erling Voldseth. Tjernvoll østre 63/48 i 1923 til Anton A. Tjernvold og slått sammen med Tjernvollen, se bind 3, side 782. Bell øvre 63/50 i 1925 til Selbu kommune. Soltun 63/52 i 1926 til Sivert A. Skjøstad. Tjernvoll østre 63/53, s.å. til Erik A. Tjernvold, se bind 3, side 784. Sørli vestre 63/54 s.å. til Bersvend Hoem og slått sammen med 63/33. Bell østre 63/55 i 1927 til Sigrid J. Morseth. Sollia 63/56 i 1927 til Tomas Eidem. Selbu Kapellansgård 63/61 til Selbu kapellani. Bell skole 63/66 i 1935 til Selbu kommune.

Brukere

– 1691-1727 Ola Olsen fra Øver-Bell, f. ca. 1656, d. 1727. G.m. Anne Persdt., f. ca. 1644, d. 1731. Barnlaust ekteskap.

1728-1766 Nils Nilssen fra Øver-Bell, f. ca. 1697, d. 1777. G. 1729 m. Berit Tomasdt. Kallar, f. 1702, d. 1766. De tok også over heimbruket hans og drev hele Bell.

Barn:

1. Nils, f. 1730, død som spedbarn.
2. Kari, tvilling, f. 1730, d. 1760.
3. Nils, f. 1733, d. 1760.
4. Tomas, f. 1735, tok over garden.
5. Johanna, f. 1737, g.m. Mons Kristensen Stor-Evjen.
6. Ingeborg, f. ca. 1739, f. 1743.
7. Ola, f. 1743, druknet i Garbergselva 2.11. 1769.
8. Petter, f. 1745, d. 1748.
9. Petter, f. 1748, g.m. Marit Olsdt. Grøtem, se Nordigarden Grøtem. 1767-1800 Tomas Nilssen, f. 1735, d. 1786. G. 1763 m. Marit Nilsdt. Solem fra Nordigarden, f. ca. 1738, d. 1800. De drev også for det meste hele Bell.

Barn:

1. Kari, f. 1764, g.m. Per Olsen Sandvik, Ustigarden.
2. Nils d.e., f. 1768, tok i 1790 over garden sammen med broren Litl-Nils, men døde ugift i 1800, samme år som mora.
3. Marit, f. 1770, g.I m. Kristen Gunnarsen Ner-Hårstad, Framigarden, II m. Hans Estensen Hove.
4. Nils d.y., f. 1774, tok over garden.

1801-1836 Nils Tomassen d.y., f. 1774, d. 1833. G. 1800 m. Goro Olsdt. Flønes fra Nergarden, f. 1778, d. 1839. Dette var tredje genera­sjonen som drev hele garden.

Barn:

1. Marit, f. 1801, g.I m. Ola Tomassen Engan, Ustistoggo, II m. Esten Olsen Setsås.
2. Tomas, f. 1802, tok over halve garden.
3. Ola, f. 1805, druknet 26.4. 1835 da han skulle gå på ski over sjøen.
4. Nils, f. 1806, død som spedbarn.
5. Ingeborg, f. 1807, g.m. Ola Tomassen Engan d.y., se Aftretsåsen.
6. Nils, f. 1812, tok over halve garden.
7. Johanna, f. 1814, g.I m. Torkjel Sjurdsen Sæter, se Øver-Hårstad, II m. Even Svensen Stor-Evjen.

1837-1862 Tomas Nilssen, f. 1802, ble sjuk og døde i fjellet 4.11. 1862. G. 1822 m. Siri Tomasdt. Engan fra Ustistoggo, f. 1800, d. 1881. De satt som husmannsfolk på Havernesset før de kom heim og tok over Ner-Bell etter mor hans.

Barn:

1. Goro, f. 1822, g.m. Erik Olsen Langli, Nygarden.
2. Nils, f. 1825, tok over bruket.
3. Tomas d.e., f. 1826, g.m. enke Gjertrud Larsdt. Ner-Hårstad, Framigarden, og kom dit.
4. Siri, f. 1828, død som spedbarn.
5. Tomas d.y., f. 1828, flyttet til Nordland i 1854.
6. Ola d.e., f. 1835, død ugift 1920, reiste til Amerika i 1870, men kom heim igjen etter et par år, reiste over igjen i 1883, sammen med folket på Stormyråsen (Flatas).Barn: I. Kari, f. 1865, død som spedbarn. (Mor: Anne Andersdt. Stormyråsen på Øver-Hårstad). II. Anne, f. 1869 (mor: Ragnhild Jonsdt. Motrøen, yter), reiste til Amerika. III.

Johan, f. 1870 (mor den samme som for nr. I), følgte faren til Amerika i 1883, g. 1897 m. Anna Elisabeth Jonsdt. Bekkos fra Røros, f. 1872, d. 1949, bodde i Minnesota. (Barn: Alice, f. 1898, Evelyn, f. 1900, Ethel, f. 1902, Florence, f. 1905, Maurice, f. 1908, Helen, f. 1911, Ruth, f. 1913). Ola Bell – Stor-Bellinn de kalte – ble heller ikke denne gangen lenge i Amerika. Han bodde senere hos broren på Berge.

1. Ola d.y., f. 1837, flyttet til Svolvær i 1865, kom heim igjen og drog til Amerika i 1873.
2. Dødfødt gutt i 1841.
3. Anders, f. 1843, g.m. Marit Bersvensdt. Berge, Framigarden, og kom dit.

1863-1864 M/5 Tomassen, f. 1825, d. 9.9. 1906. G. 1853 m. Marit Mikkelsdt. Setsås (se Nordigarden Sandvik), f. 1833, d. 8.7. 1906. De drev bruket sammen med foreldra hans ti år og senere et par år som sjølsten­dige, men flyttet til Fletten og så til Ryggen på Uglan, se der.

Barn:

1. Mikal, f. på Setsås 1851, død i Drøbak 1922, flyttet til Ofoten i 1869, ordfører i Lenvik i tretti år, g.m. Ingeborg Winther fra Sørreisa, f. 1853, død i Tromsø 1934, drev forretning, poståpneri og dampskipsekspedisjon i Finsnes.Barn: Hans, f. 1879, Sigrid, f. 1880, Marit, f. 1882, Nils, f. 1884, Marthinus, f. 1886, Peder, f. 1888, Jacob Winther, f. 1889, John, f. 1893, Johan, f. 1895.
2. Thomas, f. 1854, d. 1926, flyttet til Trondheim i 1868 og til Nord­land i 1875, g.m. Lorentse Andreassen, d. 1930, forretningsmann i Sørreisa.Barn: Andreas, f. 1885, Nils, f. 1887, Ragnhild, f. 1889.
3. Sigrid, f. 1856, g.m. Ola Guttormsen Kjelstadlåven.
4. Johanna, f. 1861, d. 1886.
5. Anne, f. 1863, g.m. enkmann Kristen Jonsen Kvennås, gnr. 49/12 under Svenngarden Uglan.
   Barn: I. Nils, f. 1885 (far: Gunnar Gunnarsen Sandberg, Eidemsbakken), g.m. Anne Halvardsdt. Nervik, Bergnesset, f. 1887, d. 1965, bodde i Trondheim.
6. Barn: Anton Nikolai, f. 1912. II. Johanna, f. 1889 (far: Bård Torkjelsen Volset, Bårsetmoen). III. Johan Olsen, f. 1893, reiste til Amerika i 1914. IV. Marit, f. 1897 (far: Olaf Lund fra Stjørdalen), g.m. Johan Olsen Eidem, Eidemsbakken 58/2.
7. Nils, f. 1866, reiste til Amerika i 1893 under navnet Uglem.
8. Johan, f. 1868, d. 1922, flyttet til Nord-Norge, g.m. Ane Andreassen fra Sørreisa, f. 1875, d. 1965, bodde i Haugesund.
   Barn: Edith, f. 1902, Ruth, f. 1904, Magdalena, f. 1907, d. 1925, Asbjørg, f. 1910, Johan, f. 1912.
9. Serina, f. 1871, d. 1936, g. 1896 m. Anders Nilssen Florløft fra Hegra, f. 1870, bodde i Dyvastrøa i Lånke. Barn: Nanna Marie, f. 1898.
10. Ole, f. 1873, d. 1971, bodde i Ålesund, g.m. Severine Høybak fra Austfjorden på Sunnmøre, bodde senere i Trondheim under navnet Uglheim.Barn: Jon Normann, f. 1900, Dagmar, f. 1904.

1865-1867 Anders Persen og Siri Jondt.

1868-        Elias Larssen og Marit Estensdt., se Reiermoen på Slindan.

BELLSMYR ØVRE GNR 63/14 Tomta ble utskilt fra Bell i 1903 til John Jonassen Eidem, som fikk skjøte fra Paul Brich for 500 kroner. Stua her var bygd før og det er uvisst hvem John og Serine Eidem tok over den etter. De solgte igjen til Mali Larsdt. Eidem, som fikk skjøte i 1918 for 900 kroner.

Brukere

1903-1917 John Jonassen og Serine Jonsdt. Eidem, se Botnlia 63/3.

1918-1955 Mali Larsdt. Eidem fra Larsnesset på Eidem, f. 1876.

Barn:

1. Lovise Kristine, f. 1896 (far: Lars Larssen Sletne), g.m. Richard Christian Petersen, f. 1884, bodde på Ranheim.Barn: Hilmar, f. 1921, Leif Christian, f. 1917, Alf Martin, f. 1919, reidun Lovise, f. 1921, Magnar Leonard, f. 1923, Alfhild, f. 1924, Marie, f. 1927 Gudrun Margrethe, f. 1930, Astrid Judith, f. 1932.
2. Ingvald Martin, f. 1900, d. 1981, (far: Sivert Sivertsen Eidem, Bakk-trøa), g.m. Adelheid Oline Karete Wullum fra Malvik, f. 1904, bodde på Ranheim.Barn: Ivar Aksel, f. 1939, Sigmund Petter, f. 1941, Erling Martin, f. 1945.

1956-1974 Ingvald Martin Eidem, f. 1900. 1975-        Erling Eidem, f. 1945.

GRANMO GNR 63/20 (HAVERNESMYRA)

Det var Per Renaldsen, d. 1900, 77 år, og Ingeborg Pålsdt., d. 1899, 69 år, som bygde her på Havernesmyra og flyttet hit. De hadde vært hus-

mannsfolk på Myra på Oppigarden Eidem og tok med seg stua fra plas­sen. Per hadde i lang tid tjent hos Birch. Ingeborg Jonsdt. d.y. (Endre­sen) fra Oppigarden Eidem, f. 1867, d. 1927, tok over stua etter Per. Hun tjente hos lensmann Guldahl på Bell. I 1903 fikk hun tomta utskilt fra Bell. Først i 1934 ble skjøte på tomta gitt, fra Paul Birch til Nikoline Jørgensen, som hadde kjøpt eiendommen. I 1945 ble Ragnhild Jonsdt. Nessmo, Jensan, fra Flora, f. 1893, eier. I 1970 kjøpte Ingebrigt O. Hårstad, se Bell nedre 63/31, og stua ble revet.

LILLEMO GNR 63/21

Også denne tomta ble utskilt fra Bell i 1903, til Bård Olsen Samstad. Det er uklart om det var han eller neste eieren, Toralf Fyhn, f. på Frosta 1877, som bygde her. Fyhn var maler og kom til bygda like før hundre­årsskiftet. Han var g.m. Randi Olsdt. Estenstadåsen fra Hølonda, f. 1876, og hadde sønnen Ola, f. på Hølonda 1898. Familien flyttet til Løkken i Meldalen. Ingebrigt Olsen Eggen ble eier i 1910. Sigrid Nilsdt. Sesseng fra Ustigarden, f. 1890, ble eier. Etter henne tok søstera Berntine, g.m. Ingvald Uglem, Skoghaugen, over, men flyttet til Innbygda igjen. Så ble Reidun Trondseth eier, men solgte i 1957 til Nils E. Guldseth og Johanna Eggan, som igjen solgte to år senere til Henrik Fredrik­sen. I 1961 ble Marie Oline Lysgård eier, som i 1966 solgte til Odd John­sen.

BELLSLI GNR 63/23

Bruket ble utskilt fra Bell i 1906, men Esten Jonassen og Ingeborg Bersvensdt. Hårstad som hadde bygd her så tidlig som i 1901. De hadde kjøpt eiendommen av Paul Birch for 1 500 kroner. Og i 1904 kjøpte de Kvellomyra 67/14 av Ole Pålsen Bergsenan for 1 750 kroner. Fra den ble tomtene Kroglund 67/41 utskilt i 1937 til Ole P. Krogstadmo og Myrstad 67/55 i 1961 til Oddvar Røsten. I 1965 solgte John Bellsli eien­dommen Kvellomyra til Selbu kommune og fire år senere ble tomta My­ra 67/57 utskilt fra den til Ola Kulseth Einan.

I 1918 ble et tillegg fra Bell utskilt, Bellsli nordre 63/26, og lagt til bnr. 23. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 2 griser på bruket.

Fra Bellslia er utskilt: Bakkeli 63/130 til sønnen her, Edvin Bellsli og Lykkebo 63/131 til Torfinn Tørum, begge i 1972.

Brukere

1901-1941 Esten Jonassen fra Jonasjardet på Ner-Hårstad, f. 1867, d. 8.1. 1955. G. 1900 m. Ingeborg Bersvensdt. fra Eggaberget på Gullset, f. 1874, d. 12.1. 1966.

Barn:

1. Marit, f. på Hårstad 23.6. 1900, g.m. Nils Torstensen Furan, Morsetjardet 71/1.
2. John, f. 1904, tok over bruket.
3. Bjarne, f. 1912, g.m. Jenny Jakobsen, se Heimstad 67/56.
4. Ingeborg, f. 1915, g.m. Olav Røsten fra Hommelvik, f. 1915.

1942-         John Estensen Bellsli, f. 25.9. 1904. G. 1931 m. Gurine

Larsdt. Uglem fra Uglemsmoen 50/2, f. 25.6. 1908.

Barn:

1. Ingeborg, f. 23.8. 1931, g.m. Jon Johansen Stokmo, gnr. 119/3.
2. Solveig Helene, f. 1933, g.m. John Olsen Trondseth, se Heimro 65/31 under Ner-Hårstad.
3. Else Margrete, f. 23.8. 1935, g.m. John Ingar Pedersen Trondsetås, Tronsetåsan 128/3, 11.5. 1936, d. 1972.
   Barn: Guri Janny, f. 1955, g.m. Lennart Moslett, Eva Merethe, f. 1961.
4. Gunnvor Johanne, f. 1.10. 1940, g.m. Bjørn Ove Andersen, f. 1947.
   Barn: Hege. f- 1972.
5. Edvin Johan, f. 1944, g.m. Ingerid Kirkvold, se Bakkeli 63/130.
6. Liv Nora, f. 22.2. 1946, g.m. Bjørn Arild Lundgren fra Oslo, f. 1947.

BAKKELI GNR 63/130

Tomta er utskilt fra Bellsli i 1972 til sønnen der, Edvin Bellsli, f. 28.7. 1944, og kona Ingerid Kirkvold fra Tydalen, f. 1949.

LYKKEBO GNR 63/131

Tomta er utskilt fra Bellsli i 1972 til Torfinn Tørum fra Bjugn, f. 1945, og kona Jorunn Elisabeth Berre, f. 1946.

Barn: Thomas, f. 1970, Øy­stein, f. 1975.

BELLSLI ØSTRE GNR 63/27

Dette bruket ble utskilt fra Bell i 1911 til Arnt Haldorsen Aftret, som kjøpte for 4 200 kroner. Det ble bygd her et par år senere. Omkring 1955 var det 27 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 2 griser på bruket.

Brukere 1911-1950 Arnt Haldorsen Aftret fra Dalsjardet, f. 150/2, f. 1881, d. 1951. G. 1914 m. Brynhild Olsdt. Gullsetbakken, f. 1878, d. 10.10. 1943. Søster hennes Mali, f. 1873, d. 1957, bodde også her. Adoptivbarn:

1. Rolf Iversen, f. 1912, flyttet til Trondheim.
2. Målfrid, f. 1926, tok over bruket.

1951 –        Målfrid Aftret, f. 25.3. 1926. G. 1947 m. Sverre Sæther fra Surnadalen, f. 7.12. 1920, død i gruveulykke på Svalbard 1962.

Barn:

1. Ragnhild Marie, f. 2.12. 1948, g.m. Leif Svein Geving fra Steinkjer, f. 1946.Barn: Heidi og Hilde.
2. Solveig, f. 1963.

BELL NEDRE GNR 63/31 (BELLSHAGGAN)

Eiendommen, ca, 15 da, ble utskilt fra Bell i 1911.

I 1931 ble Ingebrigt Olsen Hårstad eier og det ble bygd her. Eiendom­men er senere delt i tomter: Heimro 63/63 i 1934 til Gurine B. Eidem. Ballshagen søndre 63/64 i 1935 til Kristen J. Lein. Løkka 63/68 i 1939 til Torgeir Sakshaug. Bergly 63/75 i 1947 til Sigmund O. Hårstad. Vestli 63/86 i 1953 til Arne O. Hårstad. Fjelltun 63/87 i 1953 til Eystein Kjølseth. Granmo II 63/91 i 1954 og slått sammen med Granmo 63/20. Hegglund 63/92 i 1954 til Birger O. Hårstad. Granly II63/93 i 1954 og slått sammen med Granly 63/47. Heimro II 63/96 i 1957 og slått sam­men med Heimro 63/63. Bergly II 63/127 i 1971 og slått sammen med Bergly 63/75. Vestli 63/128 i 1971 og slått sammen med Vestli 63/86. Birchli 63/136 i 1977 til Odd Arnfinn Hårstad og slått sammen med Granmo 63/20.

Brukere 1931-        Ingebrigt Olsen Hårstad fra Jonasjardet på Ner-Hårstad, f. 1.3. 1903, d. G.I m. Inger Pedersen fra Trondheim, f. 10.9. 1905, d.

7.8. 1937. G.II 1939 m. Signe Fagerlund fra Målselv, f. 10.7. 1911.

Barn:

1. Odd Arnfinn, f. 1934, g.m. Margit Lina Torgersen se Birchli 63/136 nedafor.
2. Brit Jorunn, f. 30.7. 1940, g.m. Kristen Jordet fra Vingelen, f. 1937.Barn: Jo Christian, f. 1975.
3. Terje, f. 4.9. 1945.

HEIMRO GNR 63/63 Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1934 til Gurine B. Eidem, som kjøpte den av Ingebrigt O. Hårstad for 100 kroner. Det ble bygd her samme året.

Brukere

1934-1946 Gurine Bårdsdt. Eidem fra Eidemsnesset 58/3, f. 1881, d. 1974.

1947-1955 Tora Ingebrigtsdt. Eidem, f. i Tydalen 11.5. 1916, tok over eiendommen etter mor sin. G. 1942 m. Torstein Ingebrigtsen Sesseng fra Sessengsvea 137/1, f. 14.9. 1917. Familien flyttet ut.

Barn: Ingvild Kri­stine, f. 10.10. 1944, Gerd, f. 31.5. 1947, Liv, f. 1952.

1956- Sverre Olsen Sandvik, se Tømmerli 30/34 under Setsås, f. 1.7. 1922, og kona Inger Palma Olsdt. Langlitrø fra Stortrøa 41/10, f. 14.8. 1925.

BELLSHAGEN SØNDRE GNR 63/64

Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1935 til Kristen Johnsen Lein fra Ver­dalen, f. 1891, d. 1978, og kona Aslaug Ingebjørg Jensdt. Lunde fra Røra, f. 1894, som bygde her.

Barn:

1. Eldbjørg, f. 23.10. 1922, gift Eggen.
2. John, f. 16.5. 1925.
3. Jens Asbjørn, f. 21.12. 1928.

Fra eiendommen er utskilt Leinshagen 63/120 i 1968 til sønnen her, Jens Lein.

LØKKA GNR 63/68 Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1939 og det ble bygd her samme året.

Brukere

1939-1945 Torgeir Sakshaug, f. 1887, d. 1945. G.I m. Sigrid Skrødal, se Mobakken 27/4, f. 1887. G.II m. Karen Olsdt. Løvås fra Svinåstrøa, f. 1899.

Barn: Magnhild, tok over eiendommen.

1946- Magnhild Torgeirsdt. Sakshaug, f. 25.6. 1936. G.m. Gun­nar Ingolf Gunnarsen Uglem fra Granlund 50/17 under Uglan, f. 1.5. 1933.

Barn: Torgeir, f. 1959, Einar, f. 1963, Karen Margrete, f. 1976.

BERGLY GNR 63/75 Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1947 til Sigmund Olsen Hårstad fra Jonasjardet på Ner-Hårstad, f. 15.8. 1920, som bygde her samme året. G. 1949 m. Sigrid Persdt. Hugudal fra Tynset, f. 28.10. 1922.

Barn:

1. Oddvar, f. 26.8. 1950, g.m. Gerd Jorunn Mogård.Barn: Siv Berit og Sigmund.
2. Steinar Per, f. 18.10. 1952, g.m. Else Jorunn Kulseth, se Strand­heim 24/5 under Fossan.
3. Anna, f. 23.3. 1957.

VESTLI GNR 63/86

Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1953 til Arne Olsen Hårstad fra Jonasjardet på Ner-Hårstad, f. 26.3. 1909, og kona Brynhild Johansdt. Kul­seth fra Ustigarden 129/1, f. 4.1. 1915, som bygde her året etter. De var gift i 1942 og har barna:

1. Ola, f. 1942, g.m. Rigmor Skorstad, se Skarodden 63/13.
2. Jarle, f. 29.3. 1944, g.m. Torild Flermo Haugen fra Gjøvik, f. 1945.Barn: Erlend, f. 1977, Ingrid, f. 1979.
3. Anne Brit, f. 16.4. 1948, g.m. Rolf Amundsen fra Hammerfest, f. 1939.
4. Gunnar Olav, f. 11.9. 1950, g.m. Marit Knutsen fra Ski, f. 1950.

FJELLTUN GNR 63/87

Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1953 til Eystein Anderssen og Marie Nikoline Eriksdt. Nyheim Kjølseth, som bygde her året etter. Men et par år senere byttet de eiendommen med Martin Johnsen Evjen, f. 15.8. 1910, i Evjsvean 84/13, se der. Hit flyttet senere også søster til Martin, Inga Evjen, f. 1896, d. 23.7. 1979.

HEGGLUND GNR 63/92

Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1954 til Birger Olsen Hårstad fra Jonasjardet på Ner-Hårstad, f. 23.3. 1915, død, som bygde her året før.

BIRCHLI GNR 63/136

Tomta er utskilt fra Bell nedre i 1977 til sønnen der, Odd Arnfinn Hår­stad, f. 3.10. 1934, og kona Margit Lina Torgersen fra Hattfjelldal, f. 28.6. 1937.

Barn: Stein Ingar, f. 1961, Inger Johanne, f. 1967.

SKOGHOLT GNR 63/39 (KULVIK)

Tomta er utskilt fra eiendommen Bell nedre i 1914 til Thomas Ellevsen Kulvik som kjøpte av Paul Birch for 400 kroner. Det ble bygd samme året og det er helt fra da drevet forretning her, fra først bakeri og senere også landhandel. Fra eiendommen er utskilt tomta Bakkebo 63/125.

Brukere 1914-1955 Thomas Ellevsen Kulvik fra Kolvika 154/1, f. 1876, d. 25.1. 1943. G. 1914 m. Marit Jonsdt. Dyrdal fra Dyrdalsplassen, f. 1887, d. 1957.

Barn:

1. Einar, f. 1915, tok over eiendommen.
2. Brynhild,  f.   1917,  g.m.  Henrik Olafsen Korsvold,  se Bakkebo 63/125 nedafor.

1956- Einar Thomassen Kulvik, f. 21.4. 1915. G.m. Sigrid Folle­stad, f. 1922.

BAKKEBO GNR 63/125

Tomta er utskilt fra Skogholt 63/39 i 1970 til dattera der, Brynhild Thomasdt. Kulvik, f. 8.2. 1917, og mannen Henrik Olafsen Korsvold fra Marienborg 64/2 under Øver-Hårstad, f. 25.8. 1907.

Barn:

1. Inger Marie, f. 18.6. 1948, g.m. Harald Melbye fra Verdalen, f. 1943 Barn: Hans Inge og Randi. 3. Tora, f. 2.9. 1952.

GRANLY GNR 63/47

Tomta er utskilt fra Bell i 1920 og tatt igjen av Ole Torkjelsen Voldseth, se Vølsethaugen, da han solgte garden. Han overdrog den seks år senere til sønnen Erling Voldseth, f. i Lånke 15.4. 1896, d. 1979, og kona Ragnhild Olafsdt. Korsvold, se Marienborg 64/2 under Øver-Hårstad, f. 6.1. 1901, som bygde her i 1926. De var gift i 1923 og hadde barna:

1. Ola, f. 1923, d. 1947.
2. Ingeborg Margrethe, f.  10.8.  1930, g.m. Hans Fridtjov Lund i Trondheim.

Fra Granly er utskilt Vårheim 63/69 i 1939 til Ingvard Jensen.

BELL ØVRE GNR 63/50

Eiendommen er utskilt fra Bell i 1925. Det var Selbu kommune som da eide garden og skilte ut hus og 3 da jord til lægebolig. Tydal kommune ble også medeier i lægeboligen. Christian Selmer, se bd. 2, side 217, var første legen som bodde her. Han kom fra Stjørdalen. Kona Riborg Rambech var fra Namsos og de hadde tre barn: Erna, Christian og Sø­ren Jørgen. Familien flyttet til Alvdal.

Neste lege, islendingen Gudmundur Asmundsson, se bind 2, side 219, og kona Tora Einarsdottir kom fra Rennebu i 1936, se Hofteig under Kvello.

Christian Sig. Grennes fra Drammen, f. 6.3. 1908, se bind 2, side 219, og kona Adah Mortensen fra Oslo, f. 27.10. 1910, kjøpte senere villaen Sole 63/97 på Bell. De var gift i 1937 og hadde barna:

1. Sigurd Bent, f. 7.5. 1938.
2. Jan Christian, f. 1942, d. 1943.
3. Adah Elisabeth, f. 19.10. 1946, g.m. Leif Moe, Levanger.

Leieboer for tida er Einar Volden, f. Snillfjord 10.7. 1938, og kona Solbjørg Lydia Aune, f. i Åfjord 23.6. 1947.

Barn: Sonja Elisabeth,

f. 1969, Nils Erik, f. 1971.

VÅRHEIM GNR 63/69 Tomta er utskilt fra Granly 63/47 i 1939 til Ingvard J. Jensen, f. 8.10. 1901, og kona Dagmar Jensen, f. 4.12. 1901, begge fra Sortland i Nord­land, som bygde her samme året. De var gift i 1930 og hadde barna:

1. Ivar, f. 3.2. 1931.
2. Knut, f. 6.3. 1934.

SOLTUN GNR 63/52

Bruket er utskilt fra Bell i 1926 til lensmann Sivert A. Skjøstad, som fikk kjøte fra kommunen for 9 000 kroner. Det ble bygd her samme året. Omkring 1955 utgjorde dyrakjorda halvparten av den 32 da store eiendommen og det var 2 kyr og 1 gris i fjøset. Da Anna Margrete Skjø­stad var død, solgte arvingene bruket til kommunen, i 1974. Først ble utskilt Øver Bellshagen 63/52 og Knausen 63/105 og Solstua 63/106, ut­skilt i 1960 til døtrene her, og Helgetun 63/104 i 1963 til Helge Skjøstad og Solbakken 63/117 i 1968 og Knatten 63/123 i 1970 til sønnene.

Brukere 1926-1973 Sivert Anderssen Skjøstad fra Byneset, f. 1887, d. 21.10. 1960, var lensmann i Selbu, se bd. 2 side 225. G. 1911 m. Anna Margre­te Hansen fra Sandar i Vestfold, f. 4.9. 1887, d. 18.4. 1973.

Barn:

1. Åsmund, f. 24.12.  1915, g.  1946 m. Åse Selboe, f. 1919, bor i Drammen.Barn: Anne Kristine, f. 1947, Helge, f. 1952.
2. Kolbjørn, f. 1919, g.m. Anne Marie Pedersen, se Solbakken 63/117 nedafor.
3. Hjørdis, f. 28.9. 1920, g. 1947 m. Sigurd Rolseth, f. 1914 bor i Trondheim.Barn: Asbjørn, f. 1948, Jorunn, f. 1954.
4. Solveig, f. 1922, g.m. Ingebrigt Hoem, se Solstua 63/106 nedafor.

SOLSTUA GNR 63/105

Øvre Bellshagen 63/104 og Solstua 63/105 ble utskilt fra Soltun 63/52 i 1960 til Solveig, f. Skjøstad 5.11. 1922, og mannen Ingebrigt Olaussen Hoem fra Bergslien 76/13 på Berge, f. 25.2. 1921, som bygde verksted og bolighus her.

SOLBAKKEN GNR 63/117

Tomta er utskilt fra Soltun 63/52 i 1968 til Kolbjørn Skjøstad, f. 28.9. 1919, og kona Anne Marie Pedersen fra Trondheim, f. 14.1. 1923. De var gift i 1948 og hadde tre barn:

1. Torild, f. 6.5. 1949, g.m. Lars Kåre Skeide, f. 1949, bor i Stjørdalen.
2. Grete, f. 11.3. 1955, g.m. Hans Mack Berger, Kvellohaugen 66/3.
3. Berit, f. 18.10. 1960.

BELL ØSTRE GNR 63/55

Bruket er utskilt fra Bell i 1927 og kjøpt av Sigrid Johnsdt. Morseth for 10 000 kroner. Det ble bygd her omkring 1930. Eiendommen var 41 da og av dette var omkring 1955 28 da dyrka. Det var den gangen 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 2 griser på bruket.

Fra Bell østre er utskilt Bassenget 63/107 i 1961 til Mebond vasslag. Ospli 63/119 i 1969 til Haldor Morseth. Lia 63/121 s.å. til Nils Aftret.

Brukere 1927-1961 Sigrid Johnsdt. Morseth, f. på Nordigarden Aftret 1888, d. 1961, var enke etter Haldor Henriksen Morseth, f. 1867, d. 1927, se Morseth.

Barn:

1. Nils, f. 13.12. 1906, se Lia 63/121.
2. Georg Robert, f. 1922, tok over bruket.
3. Haldor, f. 1927, g.m. Aud Wullumsnes, se Ospli 63/119 nedafor. 1962-        Georg Robert Morseth, f. 22.11. 1922. G.m. Ingrid Marie

Storvold fra Rana, f. 1928, d. 1980.

Barn: Sigrid, f. 1962, d. 1976, Hans Gunnar, f. 1964, Haldor, f. 1969.

OSPLI GNR 63/119

Tomta utskilt fra Bell østre i 1969 til sønnen der, Haldor Morseth, f. 12.7. 1927. G.m. Aud Wullumsnes fra Halsa, f. 25.11. 1937.

Barn: Lars Henrik, f. 1970, Kari Synnøve, f. 1972.

LIA GNR 63/121 Tomta er utskilt fra Bell østre i 1969 til sønnen der, Nils Aftret, f.13.12. 1906.

SOLLIA GNR 63/56

Eiendommen er utskilt fra Bell i 1927 til Tomas Eidem, som bygde her d.å. Han fikk skjøte fra Selbu kommune for 1 200 kroner. Da familien flyttet til Garberg, solgte de Sollia til Bjarne Skrødal. Fra eiendommen er utskilt: Tryggheim 63/67 \ 1937 til Marit Rye. Sole 63/97 \ 1958 til Gunvor Sundem. Lundheim 63/98 i 1959 til Sigurd Korsvold. Solhella 63/99 i 1959 til Magne Bårdsgård.

Brukere

1926-1947 Tomas Monssen og Anne Ingebrigtsdt. Eidem, se Ustigarden Garberg.

1948-1965 Kari Annia Alvesgaard, datter til Tomas og Anne.

1966-        Bjarne Skrødal, f. 6.12. 1928.

Foreldra til Bjarne: Alfred Guttorm Simensen Skrødal, se Mobakken 27/4, f. 22.9. 1899, d. 1973, og Gudrun Bersvendsdt. Furan fra Klokkargarden på Ner-Hårstad, f. 9.12. 1907, g. 1927 og hadde barna:

1. Bjarne, f. 1928.
2. Margrete, f. 1.12. 1929, g.m. Hans Trones, f. 1928, bor i Malvik.
3. Odd, f. 1931, g.m. Jorunn Marstad, se Jørgensbakken 65/64 under Ner-Hårstad.
4. Sigmund, f. 21.3. 1933.
5. Gunvor, f. 1935, g.m. Torstein Haarstad, Jonasjardet 65/1 på Ner-Hårstad.
6. Brynhild, f. 27.3. 1937.
7. Astrid, f. 16.1. 1941, g.m. Birger Island i Hegra, f. 1941.
8. Sigrid, f. 2.12. 1942, g.m. Per P. Velve, Rena 80/3 på Veive.
9. Eldbjørg, f. 24.12. 1944, g.m. Nils Lund fra Ørlandet, f. 1944.
10. Åshild, f. 26.3. 1947, g.m. Hans Morten Aas fra Røros, f. 31.1. 1947.Barn: Heidi, f. 1971, Ivar, f. 1973.
11. Kirsten, f. 4.8. 1949, g.m. Ole Morten Bjørgnes fra Stjørdalen, f. 30.10. 1948.Barn: Bård André, f. 1975, Ole Kristian, f. 1979.

TRYGGHEIM GNR 63/67

Tomta er utskilt fra Sollia i 1937 til Marit Olsdt. Rye fra Byneset, f. 5.10. 1904, som bygde her et år senere. Kari Pedersdt. Stuevold fra Tydalen, f. 1897, losjerer her.

SOLE GNR 63/97

Tomta er utskilt fra Sollia i 1958 til Trygve Sundem, f. 1905, d. 1975, og kona Gunvor, f. Hagfors 1910.

Barn: Tove, f. 1938, g.m. Mikal Langseth, se Kapri under Granby, Gunnar, f. 1942, Finn, f. 1945, Per Kristian, f. 1956.

Eiendommen ble i 1970 solgt til Christian Sig. Grennes og kona Adah, se Bell øvre 63/50.

LUNDHEIM II GNR 63/98

Tomta er utskilt fra Sollia i 1960 til Sigurd Korsvold, som i 1976 ga skjøtet til sønnen Sverre Korsvold, se Lundheim 64/29 under Øver-Hårstad, f. 3.2. 1928, og kona Kjellrun Haldorsdt. Overvik fra Ustistoggo 135/1, f. 1925.

Barn:

1. Brit Olga, f. 1953.
2. Snorre, f. 1958.

SOLHELLA GNR 63/99

Tomta er utskilt fra Sollia 1959 til Magne Larssen Bårdsgård fra Bårdsgarden 100/2, f. 1914, og kona. Jenny Marie Thomasdt. Rønsberg fra Rønsbergsjardet 103/1, f. 29.12. 1924.

Barn:

1. Ragnar, f. 1953.
2. Lars Arne, f. 1955.
3. Marit, f. 1964.

SELBU KAPELLANGARD GNR 63/61

I 1932 ble tomt til kapellangården utskilt fra Bell og hus bygd i de nær­meste åra. Den første kapellanen som bodde her, var Arne Lange, f. i

Oslo 1897, som flyttet inn i 1935. G.m. Ester Palmgren, f. i Oslo 1897.

Barn: Ragnar, f. 1927, Øystein, f. 1931, Dagfinn, f. 1935, alle født i Sel­bu, Inger Kristina, f. 1940. Familien flyttet til Inderøy våren 1937.

Samme våren kom Jostein Hatlebrekke, f. i Davik i Sogn og Fjordane 1905, som kapellan. Han og kona Julia Anlaug, f. i Eide i Vanylven på Sunnmøre 1906, bodde her til våren 1948, med unntak av de tre siste krigsåra.

Barn: Harald, f. 1941, Asbjørg, f. 1943.

Asbjørn Hernes fra Frosta, f. 1907, var kapellan etter 1948-1952, og han og kona Brynhild, f. i Tronesvold i Verdal 1909, bodde i disse åra her.

Barn: Dagrun, f. 1936, og Gudmund, f. 1941.

Reidar Kyllo var kapellan i åra 1952-1959 og senere sokneprest, se un­der prestegarden Nesta.

Baltzer Antonius Bonsaksen, f. i Stjørdalen 1909, var kapellan 1960-1964, g.m. Solveig, f. Johnsen 1904, fra samme sted.

Barn: Gunnar An­dreas, f. 1941, Liv Solbjørg, f. 1948. Familien bodde her på Bell.

Olav Torleiv Nicolaisen, f. 1923, kapellan 1965-1971, og kona Gu­drun, f. Solheim 1923, begge fra Vestre Moland i Aust-Agder, bodde her fra våren 1965 til vinteren 1972.

Barn: Åse, f. 1953, Svein Olav, f. 1956.

Senere har Kaare Velle Høyem bodd her, se prestegarden Nesta. Om kapellanene se også bind 2, side 208.

BELLSRÅA

Dette var en husmannsplass som eksisterte bare kort tid. Sivert Sivert­sen fra Bortigarden Kolset, f. 1829, og Ingeborg Jonsdt. fra Nordigarden Sandvik, f. 1838, kom her i 1860 og reiste til Amerika i 1867, der de bosatte seg i Minnesota. De var gift i 1857 og hadde ett barn: Marit, f. 1864.

BOTN (ØVER-BELL)

Ola var den første brukeren på Botn, men han nevnes bare det ene året 1609, men hans enke, Kirsten, blir stående i kildene til og med 1628. To år senere er en ny Ola bruker og navnet går igjen hele tiden, til slutten av 1670-åra. Her må det være flere Ola’er. I 1642 het brukeren Ola Tomassen. Den Ola Olsen som var bruker sistnevnte året, var født i 1635, og kan neppe ha overtatt bruket stort før akkurat det året han nevnes i en

kilde med alderen oppgitt, 1665. En soldat Ola Olsen Bell er nevnt i 1644, men det må også være en annen – og så har vi altså en eldre Ola som brukte Botn i 1640-50-åra. Han hadde i 1645 kone og taus.

I 1679 senest er Sjur bruker på Botn. Han nevnes senest i 1686, men al­lerede i 1681 er etterfølgeren Hans Jensen, nevnt første gang i en kilde og fra siste del av 80-åra er han enebruker. Hans var gift med Marit Olsdatter. De hadde barna Jacob Hansen, i 1727 soldat ved fotgarden i Kø­benhavn, og Gunhild Hansdatter, født 1691. Han døde trolig i 1698. Et­ter fogd Tybrings attest hadde han siden fogden ble ansatt i 1686, «Vaa-ren en forarmet Mand», og etterlot seg en «gaard udi største armod».

I 1701 lå Botn øde og ble brukt av Halch på Øver Hårstad. I manntallet står det at det er Øver Bell som lå øde, men det stemmer ikke med andre kilder før og etter dette året, som godtgjør at det må være Botn som var øde.

I 1723 er det gitt opp at bruket kunne fø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 3 sau­er og 4 geiter og at høyavlinga va 40 lass og utsæden 1/2 t. bygg og 3 t. havre. Det lå seter til bruket og brukerne svarte 12 ski. engeskatt.

Domkirken eide 1/2 spann i Botn helt til i 1835, da enka Goro Olsdt. Bell fikk skjøte. Dette var under krangelen hun hadde med eldste søn­nen, Tomas, se Ner-Bell, som endte med at Botn heretter ble et sjølsten­dig bruk igjen, tatt over av den yngre sønnen på Ner-Bell, Nils Nilssen. Han fikk skjøte da mora døde i 1839. Skiftetaksten var 400 spd. Da hadde de to bruka vært drevet som ett nesten sammenhengende i vel hundre år, se under Ner-Bell. Det hadde flere ganger vært på tale å dele Bell igjen mellom søsken og fra 1837 ble det varig deling fram til gamle Bellsfolket var borte fra garden. Så tidlig som i 1825 hadde Domkirken fått eiendommene sine i Selbu utskiftet fra sameiet med andre og Botn ble da utskiftet fra Ner-Bell. Botn var heretter fem forskjellige teiger: a) Heimgjerdet og utmarka som støtte til. b) Setra Tjennvollen og skogen som støtte til. c) Skog og utmark ved Dragsjøen. d) Myrslætta i Hol­man, inne på marka, e) Setra Granby med litt skog som støtte til. I til­legg hadde Bell fjellseter, som skulle brukes som før, «da samme ei kun­de lade sig udskifte». I 1838 ble Skogsvollen og Havernesset skiftet mel­lom Bellsbruka, slik at Botn også fikk part i disse. Det var Goro Olsdt. som ville det slik og fikk orden i dette før hun døde.

I skylda på Botn, 2 øre, lå også en sjøleierpart på 12 marklag. Det er uklart om Domkirken hadde bygselrett til den, eller om eieren, som var bygselfolket her, hadde denne retten.

I 1661 er disse 12 marklag kalt «Tomis prestEng», som må være et til­legg til sjølve Bell.

Det gikk ikke mer enn ti-tolv år før Nils Nilssen fikk så store økonomi­ske problemer at bruket ble solgt. I 1849 fikk Hans Larssen Bostad skjø­te, men Nils klarte å løse ham ut, med lånte penger. I 1852 kjøpte over­rettssakfører Johan Chr. Grabow, som solgte til Kristen Mikkelsen Setsås i 1854, og han overlot Botn til broren Mons Mikkelsen Sandvik. Et­ter vel et tiår her, ble familien med storskreia til Amerika, i 1866. Bror­sønnen til Mons, Mikal Kristensen Setsås, fikk auksjonsskjøte på bru­ket i 1865 og det ble slutt på Botn som sjølstendig gardsbruk. Mikal Set­sås solgte til eieren av Ner-Bell, Fredrik Birch og det meste av Bell ble slik slått sammen igjen. Birch fikk skjøte i 1885.

I 1866 er dyrkajorda på Botn gitt opp til 65 mål og 17 mål var naturlig eng. Bruket kunne fø 1 hest, 10 kyr, 25 småfe og 1 gris. Årlig avling er satt til 5 t. bygg, 28 t. havre, 40 t. poteter og 40 lass høy. I tillegg kom markahøyet, 66’/2 lass årlig.

Fra Botn er utskilt: Tjørnvollen 46/1 i 1870 til Ola Mikkelsen, se bind 3, side 782. Botn østre 63/4 i 1875 63/5 til Ole Olsen Hofsmo og slått sammen med Hofsmo 65/2. Granby 63/6 i 1876 til Fr. Birch. Dragsjøbjørga 63/7 i 1857, skog solgt til prokurator Timme, senere til Karl J. Pedersen og i 1903 til A. Huitfeldt og Co. og i 1932 til Ingebrigt A. Kjeldstad m.fl. Botnlia 63/8 i 1896 til Hans Bauck. Skogsvollen 63/9 i 1898 til A. Huitfeldt og Co, og i 1945 til Gunnar Hofsmo. Solhaugen 63/13 i 1900 til Christian Garup Meidell, se Skarodden. Botnlia 63/24 i 1906 til Hans Bauck. Botn øvre 63/32 i 1911 til Bernt E. Kvello. Botn søndre 63/33 s.å. til Bersvend O. Hoem. Botnlia III 63/35 i 1912 til Hans Bauck. Botn nedre 63/36 s.å.

Brukere

-1661-1666 – Ola Olsen, f. ca. 1621, var gift to ganger. Barn, alle så nær som det yngste født i 1. ekteskap:

1. Ole, f. ca. 1656, g.m. Anne Persdt., se Ner-Bell.
2. Sven, f. ca. 1659, død uten etterkommere.
3. Per, f. ca. 1660, heime som «sagdreng» i 1701, d. 1740, g. 1722 m. Maria Nilsdt. Halch, Øver-Bell, død før 1740, husmannsfolk på Grøtem, ingen etterkommere.
4. Guttorm, f. 1665, død uten etterkommere.
5. Marit, f. ca. 1669, d. 1704, g.m. Hans Bell, f. ca. 1660, d. 1699.Barn: Jacob, soldat i København i 1727, vistnok død uten etter-

kommere. Gunnhild, f. ca. 1691, levde i 1740, g.m. Steffen Eriksen

Skredder.

1700-1729 Nils Jenssen Halch, f. ca. 1645, død før 1730, var løytnant, se bind I, side 198. G.m. Johanna Torstensdt., f. ca. 1652, d. 1730. Familien flyttet hit fra Øver-Hårstad, der den bodde ennå i 1701. Johanna var datter til bokhandler i Trondheim, Torsten Olesen.

Barn:

1. Torsten Halch, f. ca. 1671, løytnant, g. 1702 m. Barbro Evensdt. Stor-Evjen, Evjjardet, bodde på Mela i Stjørdalen. Barn, de tre eldste født i Selbu: Ingeborg, f. 1702, d. 1703, Barbro, f. på Kvello 1703, Johanna, f. på Kvello 1704, Nils, korporal, Ingeborg Katarina.
2. Trin, f. ca. 1675, g.m. Esten Evensen Stor-Evjen, Evjjardet.
3. Jens, f. ca. 1677, g.m. enke Siri Estensdt. Grøtem, Nordi- (Jens-) garden og kom dit.
4. Barn: Gunhild, f. 1704 (mor?).
5. Maria, f. ca. 16    , g.m. Per Olsen Øver-Bell.
6. Seiert, f. ca. 1680, bodde heime, død uten etterkommere i 1727.
7. Renald, f. ca. 1682, se nedafor.
8. Johanna, f. ca. 1685, bodde heime, død ugift 1760.
9. Maren, f. ca. 1687, g.m. Ola Olsen Fuglem, se Sagbakken under Grøtem.
10. Nils, f. ca. 1697, g.m. Marit Tomasdt. Kallar, se Ner-Bell.

1730-1741 Renald Nilsen, f. ca. 1682, død trulig i midten av 1750-åra.

G. 1731 m. Marit Andersdt. Uglem, f. ca. 1699, d. 1741, som kanskje var datter til Anders Bjørnsen Solem, Nordigarden.

Barn:

1. Nils, f. på Uglan 1731, g.I m. Dordi Torkjelsdt. Gullset, Nirsgarden, og kom dit. II m. Marit Tomasdt.
2. Johanna, f. 1732, g.m. Per Olsen Hove, se Lekåa på Hove.
3. Anders, f. 1735, tjente hos farbror Nils i 1762.
4. Esten, f. 1736, tjente på Heggset i Flora i 1762, på Berge i 1792 og var på Flønes i 1801 («nyder Ophold af Menigheden»), død ugift i legd på Kolset i 1809.
5.  Kari, f. ca. 1737, g.m. Torsten Eriksen Uglem, Svenngarden.

1742-1769 Bruket ble drevet sammen med Ner-Bell av Nils Nilssen og

Berit Tomasdt., som hadde bygslet så tidlig som i 1732.

1770-1785 Petter Nilssen og Marit Olsdt. tok over Botn etter far hans, men flyttet i 1783 til Grøtem.

1786-1836 bruket drevet sammen med Ner-Bell,se der.

1837-1853 Nils Nilssen, f. 1812. G. 1835 m. Helke Olsdt. Slind fra

337 Selbu – 22

Jørngarden, f. 1815. De tok over Botn etter mor hans, se Ner-Bell, men gikk fra og flyttet ut.

Barn:

1. Nils, f. 1835, flyttet til Trondheim i 1856, g.11863 m. Kari Andersdt. Haugen fra Haltdalen, II 1887 m. Regine Knutsdt. Moen fra Brats­berg, f. 1843.
2. Ola d.e., f. 1838, g.m. Ingeborg Larsdt. Bårdsgård, se Brumoen under Rolset. Dattera Helke ble g.m. Ole Persen Hårstad, Bønnsplassen.
3. Goro, f. 1840, d. 1841.
4. Goro, f. 1842, g.m. Jon Gunnarsen Uglemshaugen, se Bakken under Jensgarden Uglan.
5. Ola d.y., f. 1847, død som fattiglem i Trondheim i 1898.
6. Tomas, f. 1853.

1854-1865 Mons Mikkelsen fra Nordigarden Sandvik, f. 1827, d. 1890. G. 18    m. Ragnhild Andersdt. Kjelstad, f. 1828. Reiste til Amerika i 1866, bodde i Minnesota.

Barn:

1. Johanna, f. 1854.
2. Gjertrud, f. 1856, g.m. Lars Sand fra Stavanger.
3. Anne, f. 1859, d. 1879.
4. Mikal, f. 1862, g. 1895 m. Wilhelmine Antonette Larson, f. på Hitra 1875.Barn: Rube Geneve, f. 1896, Morris Olvin, 1899, Netlie Elvine, f. 1902, Clarense JOhn, f. 1907.
5. Anders, f. 1865, død ugift.
6. Christine, f. i Amerika 1868, d. 1912.
7. Christen, f. 1871, g.m. Marie Troset fra Mosvika.
8. Barn: Mabel, f. 1912, Anne, f. 1914, Ruth, f. 1916, Ida, Morris og Jany, tvillinger, f. 1918.

Losjerende på Bell

Peter Guldahl fra Røros, f. 1860, d. 1931, var lensmann, se bind 2, side 225. Kona var Oline Regine, f. på Røros 1854. Barn (alle født i Kautokeino):

1. Marie, f. 1888.
2. Jens, f. 1890.
3. Helga, f. 1896.
4. Harald, f. 1899.

BOTN GNR 63/3 (BOTNLIA)

John Kristiansen Eggen kjøpte en part av Botn i 1914, senere kalt Botnlia, men solgte igjen to år senere til John Jonassen Eidem. John Kristiansen hadde ikke skjøte. Det fikk John Eidem direkte fra Paul Birch med påført kjøpesum 9 000 kroner. I 1928 ble eiendommen delt, se Botlia øvre 63/59.

Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 2 sauer og 1 gris på bruket. Det er 28 da dyrkajord og 160 da produktiv skog.

Fra Botnlia er utskilt: Liheim 63/51 i 1936 til Ingebrigt I. Garberg. Skogheim 63/57 i 1927 til Ole Kvelloaune. Botnli øvre 63/59 i 1928 til Serina J. Eidem. Ingstad 63/79 i 1950 til Ingeborg J. Lien. Botnli søndre 63/60 i 1928 til John J. Eidem.

Brukere

1914-1915 John Kristiansen og kona Karen, f. Rikstad, se Eggaodden.

1916-1927 John Jonassen Eidem fra Eidemsbotn (Plassen), f. 1871, d. 24.7. 1964. G. 1899 m. Serine Jonsdt. fra Åsodden (Stykkjet) på Eidem, f. 1871, d. 15.12. 1950. Barn:

1. Johan, f. 1899, tok over bruket.
2. Marie, f. 1900, g.m. Ola Evensen Kvelloaune, se Skogheim 63/57 nedafor.
3. John, f. 1901, g.m. Johanne Bersvensdt. Hoem, se Botlia søndre 63/60 nedafor.
4. Nikolai, f. 1.2. 1903, d. 1977, g.m. Gudrun Dahl, f. i Vardø 1919, bodde i Trondheim.Barn: Randi, f. 1951, g.m. Jens Kristian Lervik.
5. Ingeborg, f. 1905, g.m. Sverre Johnsen Lien, se Ingstad 63/79 neda­for.
6. Borghild, f. 1.1. 1907, d. 20.1. 1944.
7. Barn: Jan (John) Sigvald, f. 31.5. 1936, g.m. Solveig Harsvik, f. i Stokksund 1939, bodde i Trondheim. (Barn: Arild Harry, f. 1961, Jostein Ingar, f. 1965). Kjell Olav, f. 18.5. 1941, g.m. Jenny Inger Jøssås, Granheim 15/5, f. 1941, bor i Trondheim.
8. Edvard, f. 23.2. 1908, g.m. Edith Brekke, f. i Ålesund. Han var bureiser i Nekåbjørgen, men bodde senere i Trondheim.
9. John Sigurd, f. 1910, g.m. Borgny Johnsdt. Lien, se Botnli 63/59 nedafor.
10. Sverre Kristian, f. 13.1. 1915, g.m. Kari Olsdt. Langlitrø, Stortrøa 41/10, f. 24.5. 1919, bodde i Meråker og Oslo.
11. Barn: Kjell, f. 1938, Per, f. 1942.

1928-1945 Johan Johnsen Eidem, f. 22.5. 1899. G. 1921 m. Borghild Olsdt. Dyrdal Bårdsgård, f. 3.6. 1904, d. 22.12. 1971.

Barn: Arne Olav, f. 1921, tok over bruket.

1946-        Arne Olav Johansen Eidem, f. 4.11. 1921. G. 1946 m. Inge­borg Oliversdt. Rotvold fra Tydalen, f. 7.1. 1927.

Barn:

1. Odd Jarle, f. 4.12. 1946, g.m. Tove Eggen fra Stjørdalen, f. 1950, og bor der.Barn: Line, f. 1967, Roar, f. 1968, Inge, f. 1973.
2. Benny Ingunn, f. 6.2. 1952, g.m. Alf Steinar Kulseth, bor i Verdalen.
3. Anne Sigrid, f. 10.4. 1960.

LIHEIM GNR 63/51

Bruket ble utskilt fra Botnlia i 1926 til Ingebrigt Ingebrigtsen Garberg fra Ustigarden, f. 1895, d. 1936, og kona Kari Monsdt. Eidem fra Negarden Eidem, f. 1898, som fikk skjøte av John Jonassen Eidem for 7 190 kroner. Ingebrigt og Kari var gift i 1922 og barnlause. Omkring 1955 var det 24 da dyrkajord, 3 kyr, 2 geiter og 1 gris på bruket.

Fra Liheim 63/51 er utskilt: Veiskillet 63/65 i 1936 til Edvin Lervik. Veiskillet II 63/100 i 1960 til d.s. Fritun 63/101 s.å. til Ingebrigt M. Ei­dem. Fagerlia 63/115 i 1967 (og en part fra Fritun 63/101) til Reidar Morseth. Fritun II 63/116 i 1967 til Ingebrigt M. Eidem. Solstad 63/118 i 1968 til Perry Weisethaunet.

VEISKILLET GNR 63/65

Tomta er utskilt fra Liheim i 1936 til Edvin Edvardsen Lervik fra Ver­ran, f. 1897, og kona Gudrun Olsdt. Halvorsen fra Skogn, f. 1895, som bygde her. I 1962 ble et tillegg – Veiskillet 63/100 – utskilt fra samme bruket. Edvin og Gudrun var gift i 1926 og hadde barna:

1. Magnhild Margot, f. 8.8. 1926.
2. Erling Olaf, f. 28.11.1929.
3. Alfhild Kristine, f. 11.10. 1931.
4. Erna Gunlaug, f. 26.7. 1938.
5. Edvin Gunnar, f. 29.1. 1942.

I 1974 kjøpte Sigmund Haarstad, se Bergly 63/75, eiendommen Vei­skillet.

FAGERLIA GNR 63/115

Tomta er utskilt fra Liheim 63/51 og Fritun 63/101 i 1967 til Reidar Morset fra Kleset 131/2, f. 27.6. 1918, og kona Margit Jørstad fra Skogn, f. 5.1. 1925. De ble gift i 1948 og barna er:

1. Marit, f. 13.7. 1949, g.m. Kjell Sverre Størseth, f. 1948.
2. Ingerid, f. 10.11. 1950, g.m. Solvar Normann Kokk, f. 1949.
3. Torkjell, f. 16.5. 1954.
4. Kari, f. 12.7. 1957.
5. Dag, f. 4.9. 1962.

SOLSTAD GNR 63/118

Tomta er utskilt fra Liheim 63/51 i 1968 til Perry Weisethaunet, f. 11.1. 1939, og kona Mary Lorvik, f. 29.4. 1940, begge fra Malvik.

Barn: Hans Perry, f. 1961, Erik, f. 1965, Per Jørgen, f. 1971.

SKOGHEIM GNR 63/57

Tomta er utskilt fra Botnlia i 1927 til dattera der, Marie Johnsdt. Eidem, f. 10.9. 1900, og mannen Ola Evensen Kvelloaune fra gnr. 48/13, f. 28.1. 1899, som bygde her samme året. De var gift i 1923 og har barna:

1. Målfrid, f. 1924, g.m. Gunnar Ingebrigtsen Hårstad, Øver-Hårstad 64/3.
2. Signe, f. 28.11. 1928, g.m. Ottar Aftret, f. i Trondheim 1927, bor i Trondheim.Barn: Aud, f. 1948, Eva, f. 1954.
3. Gunvor, f. 1930, g.m. Arne Edvardsen Borseth, f. i Lanke 1933, bor i Malvik.Barn: Kari, f. 1960, Inger, f. 1964.

INGSTAD GNR 63/79

Tomta er utskilt fra Botnlia i 1950 til dattera der, Ingeborg Johnsdt., f. Eidem 14.7. 1905, d. 4.3. 1977, som var g.m. Adolf Sverre Johnsen Lien, f. i Amerika 1.7. 1904.

Barn:

1. Ingfrid Janet, f. 1931, g.m. Per Pedersen Hårstad, se Helgestad 65/56 i Hårstadbakkan.
2. Selma, f. 18.9. 1932, g.m. Erling Bakken, f. i Trondheim 1931, bor i Malvik.

Barn: Tove, f. 1958, Bjørn, f. 1955. I 1977 ble eiendommen kjøpt av Bjarne Kulvik, f. 12.9. 1913.

BOTNLI ØVRE GNR 63/59

I 1928 ble Botnlia delt og Jon og Serina tok igjen denne parten og byg­de her. Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord på bruket, 3 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer os 2 griser.

Brukere 1928-1950 John Jonassen og Serine Jonsdt. Eidem, se Botn 63/3.

1951-         John Sigurd Johnsen Eidem, f.  17.6.  1910. G.  1939 m.

Borgny Johnsdt. Lien, f. i Meråker 18.1. 1915, se Solbakken 93/14 un­der Kyllo.

Barn:

1. Kjell, f. 29.6. 1938, død som spedbarn.
2. Liv, f. 18.2. 1940, g.m. Arvid Osen fra Osen, f. 1941.Barn: Nina, f. 1964, Unni, f. 1970.
3. Odd, f. 31.1. 1944, d. 14.8. 1972, g.m. Brit Hansen, f. i Asker 1943.Barn: Bård, f. 1971.

BOTNLIA SØNDRE GNR 63/60

Eiendommen ble utskilt fra Botnlia 63/3 i 1929 til sønnen der, John Johnsen Eidem, f. 6.10. 1901, og kona Johanne Bersvensdt. Hoem fra Vollen, f. 21.2. 1900, d. 13.1 1975.

Barn: Solveig, f. 21.6. 1926, g.m. Arvid Kvam, f. i Trondheim 1929, bor der.

Barn: Steinar, f. 1960.

BOTN GNR 63/32

Under delinga av det gamle bruket Botn på Bell ble bnr. 32 i 1911 ut­skilt og solgt til Bernt Estensen Kvello for 3 500 kroner. Han fikk skjøte fra Paul Birch året etter. Her lå den gamle bustaden og her er eldste kul­tur i jorda på Bell og bruket fortsatte med det gamle navnet Botn.

Omkring 1955 var det 28 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 9 sau­er og 2 griser. Det er nå 49 da dyrkajord.

Brukere 1911-1945 Bernt Estensen Kvello fra Hårstadsvea, f. 1857, d. 1957. G. 1879 m. Sigrid Persdt. Uglem fra Almåsen, f. 1856, d. 1946. Familien flyttet hit fra Kvellomyra.

Barn:

1. Johanna, f. 1878 (mor: Sigrid Evensdt. Hårstad), se Skulbakken 64/8 under Øver-Hårstad.
2. Anne, f. 1879.
3. Esten, f. 1882, d. 1967, g.m. Marie Brenden, f. 1883, d. 1944, og bodde på Brennan i Oppdal.Barn: Bernhard, f. 1914, Margit, f. 1915, Sigvald, f. 1917, Arne, f. 1918, Sigrid, f. 1920, Elise, f. 1922.
4. Kari, f. 1885, reiste til Amerika i 1909, g.m. Olai Wigen , bodde i Montana.
   Barn: Arthur, Alton, Olive, Sylvia, Jurgen.
5. Anne, f. 1888, g.m. John Nilssen Aas i Tydalen, f. 1886, d. 1968.
   Barn: Nils, f. 1917, Bjarne, f. 1918, Birger, f. 1921, Johan, f. 1923, Amanda, f. 1927, Sigrid, f. 1931.
6. Anna, f. 1891, d. 1968.
7. Peder, f. 1894, g.m. Mary Svanhilde Olsen, se Røli 40/3.
8. Jens, f. 1896, tok over bruket.
9. Bernhard, f. 1899, d. 1954.

1946-1971 Jens Berntsen Kvello, f. 10.10. 1896, d. 19.4. 1977. G. 1924 m. Johanna Torstensdt. Furan fra Morsetjardet, f. 20.11. 1902.

Barn:

1. Sigrid, f. 18.6. 1924, g.m. John Paulsen Fossum, se Bakketun 24/14 under Svinas.
2. Bernt, f. 1926, tok over bruket.
3. Torstein, f. 6.7. 1928, g.m. Eldbjørg Bjørkli, f. 1938 i Tydalen.
4. Helene, f. 14.11. 1930, g.m. Brynjulf Kvernmo fra Meråker.
5. Inger Marie, f. 13.9. 1932, g.m. Peder Myran i Lånke, f. 1923, d. 1968.
6. Kjell Jostein, f. 20.5. 1943, g.m. Torild Sneisen fra Hommelvik, f. 1948.

1972-         Bernt Jenssen Kvello,  f. 29.6.  1926. G.m.  Tordis Ingebrigtsdt. Høiby fra Bardohaugen 16/6, f. 31.12. 1929.

SØRLI (BOTNLI) GNR 63/33

Botnli søndre 63/3 ble utskilt fra Botn 63/33 i 1911 og Sørli 63/43 fra Bell 63/1 i 1916. Bersvend Olsen Hoem fikk skjøte fra Olaf Brodtkor

for 5 350 kroner. I 1926 ble Sørli vestre 63/54 utskilt fra 63/1 og lagt til bruket. Bersvend kjøpte denne parten av kommunen for 1 800 kroner. Det er 50 da dyrkajord på bruket.

Brukere

1916-1936 Bersvend Olsen Hoem, f. 1861, d. 10.5. 1950, og kona Guri Jonsdt., f. 1864, d. 11.3. 1944, kom fra Vollen 73/5 på Ner-Hoem og familien er oppført der.

1937-        BjarneBersvendsen Hoem, f. 20.2. 1905. G. 1941 m. Regine Pedersdt. Punde fra Dahlbakk 26/11 på Stamnes, f. 17.4. 1915.

Barn:

1. Gerd Borgny, f. 1941, g.m. Einar Austli fra Snåsa, f. 1940, bor i Trondheim.
2. Per Roar, f. 1945, g.m. Brit Sæther fra Trondhiem, f. 1946.

HAGEN GNR 63/40 OG 41 (BELLSHAGGAN)

1 1859 begynte to ungkarer som husmenn under Bell. Han i Bellshåggån, Ola Persen, ble værende her all sin tid, mens den andre, Johan Ivarsen, etter noen år drog til Amerika. Plassen ble utskilt fra Bell nedre 63/31 og Botn 63/36 i 1914 til husmannen her, Ole Gunnarsen Kjeldstad, som fikk skjøte fra Paul Birch for 2 000 kroner. I 1875 var det ett naut, fire sauer og ei geit i plassfjøset og det ble sådd litt bygg og havre og satt tre tynner poteter. Omkring 1955 var det 16 da dyrkajord, 1 ku, 1 ungnaut og 1 gris på bruket.

Fra Bellshåggån er utskilt Trekanten 63/78 i 1947 til Selbu Husflidsentral. Dette ble byttet i Skardodden vestre 63/76, som Husfliden kjøpte av Mechaele Meidel.

Brukere

1859-1907 Ola Persen fra plassen Åsbakken på Ner-Hårstad, f. 1831, d. 1902. G. 1861 m. Marit Guttormsdt. fra Kjelstadlåven, f. 1843, d. 1938.

Barn:

1. Peder, f. 1862, reiste til Amerika, gift og bodde i Minnesota.
2. Guttorm, f. 1864, reiste til Amerika i 1885, bodde i Minnesota.
3. Kari, f. 1867.
4. Ole, f. 1870, reiste til Amerika i 1888, bodde i Portland i Oregon.

1. Mali,  f.  1873,  g.  i Bakke kirke i Trondheim  1899 m. Ludvik Bernhard Larssen Fosstrøen, bodde i Trondheim.
2. Anne, f. 1877, reiste til Amerika i 1907, bodde i Iowa.
3. Marit Serine, f. 1879, g.m. Ole Bye.
4. Tina, f. 1882, død ugift.
5. Oline, f. 1884, tok over bruket.

1908-1953 Oline Olsdt., f. 1884, d. 1970. G. 1908 m. Ole Gunnarsen Kjeldstad fra Kjelstadhaugen, f. 1886, d. 2.12. 1918.

Barn:

1. Margit Olive, f. 24.3. 1908, d. 1948.
2. Karen, f. 13.6. 1910, d. 1943.
3. Olga, f. 10.2. 1912, g.m. Martin Torsteinsen Kjøsnes, se Sørgarn 151/19 under Kjøsnes.
4. Gunnar, f. 1917, tok over bruket.

1954-        Gunnar Olsen Kjeldstad, f. 22.10. 1917.    G. 1943 m. Gu­drun Olausdt. Kjøsnes fra Lervika 152/2, f. 6.2. 1921.

Barn:

1. Karen Oddny, f. 5.6. 1945, g.m. Jonny Kristiansen, f. 1943.Barn: Kay Jonny, Jan Ketil. Bor i Stjørdalen.
2. Ole, f. 13.10. 1951.

SKARODDEN GNR 63/13

Fra midten av 1850-åra lå en husmannsplass på Skarodden. Godt tretti år senere reiste de siste av familien til Amerika. I 1875 hadde Jon og Be­rit Skarodden 1 ku, 1 ungnaut og 5 sauer, sådde 5 åttinger korn og satte 2 1/2  t. poteter. Plasshusa på Skarodden stod der Kaja Birch senere bygde nye. Jon Nilssen solgte husa til gardmannen Fredrik Birch i 1889 for 400 kroner.

I 1900 fikk enkefru Kaja Birch skjøte fra sønnen Paul Birch på Skar­odden for 2 000 kroner. Eiendommen var utskilt fra Bell samme året. Kaja Birch på Havernesset hadde bygd her tidligere og kalt villaen sin Solhaug, her hun bodde sammen med dattera Inga. Det som skjedde i 1900 var at Skarodden ble eget bruk. Da Kaja Birch døde, solgte arvin­gene eiendommen til kapellan Horneman for 14 000 kroner. Han var ei­er til i 1913, da lægen Chr. Meidell ble eier for 15 000 kroner.

Fra Skarodden er utskilt: Skarodden vestre 63/76 og østre 63/77 i 1947 til Selbu Husflidsentral. Strandtun 63/81 i 1952 til Tomas O. Kjøsnes. Skarstuggu 63/82 i 1952 til Kåre Sandtrø. Skarheim 63/83 i 1952 til Sel-

bu kommune. Skarlia 63/84 i 1952 til A.K. Kvennås. Telegraftomta 63/85 i 1952 til Telegrafverket. Skarheim II 63/90 i 1954 til Selbu kom­mune. Omkring 1955 var eiendommen Skarodden 14 da og av dette 9 da dyrket.

Brukere på plassen 1855-1889 Jon Missen fra plassen Åsen på Ner-Hårstad, f. 1821, d. 1907. G. 1841 m. Berit Sjurdsdt. fra Renin (Sivertsborg) på Ner-Hårstad, f. 1815, d. 1907. Fra 1849 til 1854 var de husmannsfolk under Oppistoggo Garberg og trulig bureisere på Øyberget, som Ivar Stormyråsen og Marit Asbardet tok over etter dem. Jon og Berit reiste til sist til Amerika, der de bosatte seg i Windom i Minnesota under navnet Bell. Barn (de fire eldste født på Hårstadåsen):

1. Nils, f. 1841, d. 1846.
2. Dødfødt barn i 1845.
3. Sivert, f. 1846, d. 1900, flyttet til Vågan i Lofoten i 1868, g. i Borge 1876 m. Indiana Marcelie Johansdt. Skokkelvik, f. i Valberg i Vest­vågøy 1856, reiste til Amerika, bodde i Windom.Barn: Konrad Johan, f. 1876, Bergitte Kornelie, f. 1877, Johannes Nikolai, f. 1880.
4. Brynhild, f. 1848, død i Windom 1920.
5. Barn: Johan, f. 1869 (far: Jakob Pedersen fra Hommelvik), g. 1889 m. Anne Kristiansdt., f. i Holtålen 1861, reiste til Amerika i 1869.
6. Gunhild, f. på Garberg 1852, g.m. Kristen Nilssen Gullset, se Håggåbakken under Øver-Hårstad.
7. Marit, f. på Garberg 1855, d. 1911, flyttet til Trondheim i 1877, g. 1880 m. Petter Angel Halvardsen Evjen fra Horg, f. i Brasøy i Alstadhaug i Nordland 1855, d. 1910, underoffiser, flyttet til Vadsø i 1885.
8. Barn: Signe Bergitte, f. 1878, d. 1897, Harald Julius, f. 1880, Johan Egil Birger, f. 1882, d. 1883, Johan Egil Birger, f. 1884, Petter Marius Angel, f. 1886, Ragna Sofie, f. 1888, Margit Natalie, f. 1890, død som spedbarn, Bjarne Margido Bell, f. 1893, d. 1898, Aslaug Natalie, f. 1896, Bjarne Margido Bell, f. 1899.
9. Kari, f. 1857, g. 1880 m. Ole Persen Elvran fra Lånke, f. 1855 (sønnen til Per Olsen fra Bergplassen på Setsås), reiste til Amerika i 1880, bodde i Windom.
10. Barn: Minnie, f. 1882, Josie Bendikt, f. 1895, Peder, f. 1899, Caroline, f. 1904.
11. Nils, f. 1860, reiste til Amerika, drept i 1887, da han kom i krangel med kameraten Elias Nilssen Aunet.

Brukere på nye Skarodden

1900-1905 Kaja Birch, se Havernesset under Øver-Hårstad.

1906-1912 Nikolai Andreas Hornemann, f. i Rissa 1862, var kapellan i Selbu fra 1897.

1913-1947 Christian Garup Meidell, f. i Balestrand i Sogn og Fjordane, f. 1858, d. 6.7. 1929, var dristiktslæge i Selbu fra 1899 til 1920. G. 1888 m. Michaela Tybring fra Egersund, f. 1866, d. 24.1. 1948.

Barn: Trygve Tybring, f. 1889, Bergljot Tybring, f. 1890, Jakob Gerhard, f. 1892, Tora Lund Tybring, f. 1896, g. 1927 m. B. Blom, f. 1890, og de to bod­de på Skarodden fra 1959.

1948-1977 Arvingene til Chr. og Michaela Meidell.

1978-        Ola A. Hårstad fra Vestli 63/86, under Bell, f. 5.10. 1942, og kona Rigmor Skorstad fra Otterøya i Namsos, f. 20.5. 1940.

Barn: Borghild, f. 1979.

STRANDTUN GNR 63/81

Tomta er utskilt fra Skarodden i 1952 til Tomas Olsen Kjøsnes fra Utigarden Grøtem, f. 2.9. 1917, og kona Anna Nilsdt. Engan fra Tømra 30/38 under Setsås, f. 15.7. 1926, som bygde her dette året. De var gift i 1949 og har barna:

1. Ola, f. 25.3. 1951, g.m. Brit Sesseng, f. 1952.
2. Kari, f. 25.11. 1953.
3. Nils, f. 1957.

SKARSTUGGU GNR 63/82

Tomta er utskilt fra Skarodden i 1952 til Kåre Sandtrø som bygde her i 1953.

Brukere

1952-1966 Kåre Kristiansen Sandtrø fra Lanke, f. 10.6. 1919. G. 1946 m. Bergljot Mikalsdt. Haave fra Korsveien 67/18 på Nesta, f. 13.5. 1923, d. 12.10. 1971. Familien flyttet til Drevsjø i Hedmark.

Barn:

1. Asbjørg,  f.  31.12.   1946,  g.m.  Knut Magne Fredheim,  bor på Drevsjø.Barn: Kåkan, f. 1971.
2. Magne, f. 9.9. 1948, g.m. Turid Liverød, f. 1950, bor i Sandefjord.Barn: Jan, f. 1971, Eric, f. 1972.
3. Odd, f. 17.4. 1950, g.m. Guri Furan, Ner-Hårstad 65/5, bor i Stjørdalen.
4. Åse, f. 23.11. 1953, g.m. Gudmund Waldal, 1946, bor i Drevsjø.Barn: Marianne, f. 1974, Randi, f. 1978.

1967- Olav Henningsen Stuedal fra Tangen 67/60 på Nesta, f. 9.4. 1910. G. 1938 m. Kristina Nilsdt. Setsaas fra Setsås vestre 30/4, f. 7.11. 1903.

Barn: Helge, f. 2.5. 1938, g.m. Elfrid Rye, f. 1941. (Barn: Anne, f. 1965, Odd Inge, f. 1968, Christina, f. 1970). Elfrid er fra Strinda og familien bor der.

Olaf og Kristine Stuedal bodde omkring tretti år ved Stuesjøen i Tydalen.

SOMMERRO GNR 63/2 (PUTTEN)

Fredrik Birch ga i 1880 bror sin, oberstløytnant Peder Abildgaard Birch, f. 1818, arvefeste på den gamle husmannsplassen Putten på Bell. Den offisielle skylddelinga ble gjort tre år senere. Utviklinga var den samme her, som den senere ble på naboplassen Skarodden. Det var vak­re plasser her ute ved sjøen som storfolk kastet øynene på. Oberstløyt­nanten bygde seg landsted her. Et av vilkåra Fr. Brich satte da broren fikk eiendommen, var at ingen måtte «etablere noen handelsforretning» i Putten. Oberstløytnanten satte inn brorsønnen Paul H. Birch som ar­ving. Han la Bell 63/31 til Sommerro. I 1929 skjøtet han fra seg eien­dommen til svigersønnen Bjarne Corwin og sønnen Gunnar, men de solgte gnr. 63/31 til Ingebrigt Olsen Hårstad. I 1939 ble Gunnar S. Birch eneeier. Han kjøpte en part av Bellsmyra av Kristen Johnsen i 1942, Sommerro II 73/72. Da Gunnar og Ingrid Birch døde, ble Sommerro solgt til Peder B. Fuglem, som fikk skjøte i 1956. Her i Sommerro holdt det først poståpneriet i Selbu til.

Fra Sommerro 63/2 er utskilt Brichlund 63/122 i 1968 til Kjell John­sen.

Brukere på husmannsplassen Putten

1859-1866 Johan Ivarsen, f. ca. 1829, losjerte hos Frilånder på Håggåbakken før han flyttet hit. Han drev som farger, men reiste til Amerika i 1866. Hos ham losjerte snekkeren Sven Vold, f. på Røros ca. 1794.

1867-1872 Per Haldorsen fra Baknesset tok over plassen og farginga etter Johan. Per og Lea Olsdt. Stugudal ble gift mens han bodde her og sønnen Haldor ble født her.

-1875-1905 Jon Olsen fra Garbergsbjørga (Øyberget), f. 1838, d. 15.7. 1905. G. 1864 m. Marit Nilsdt. Pundshaugen, f. på Håstadåsen 1823, d. 19 . De losjerte først på Øyberget, senere på Hårstadåsen, til de i 1875 flyttet hit, etter at plassen et par år hadde stått øde. Marit var søster til Jon Skarodden.

Barn:

1. Kari, f. 1843 (far: Kristen Bardosen Evjsveen fra Stor-Evja).
2. Kirsti, f. 1865, tok over plassen.
3. Nils, f. 1867, reiste til Amerika i 1887.
4. Barn: Martin, f. 1887 (mor: Gurina Pålsdt. Bergesmoen, Sjørmoen).

1906-        Kirsti Jonsdt., f. 1865, død ugift 19    .

Barn:

1. Jon, f. 1884, død som spedbarn (far: Haldor Persen Siråsen).
2. Johanna, f. 1887 (far: Sivert Halvardsen Klesettrøen, Glenntrøa), reiste til Amerika i 1908 under navnet Bell.
3. Gunnar, f. 1901 (far: enkmann Gunnar Nilssen Hårstadåsen), reiste til Amerika i 1925 under navnet Bell.

Brukere på Sommerro

1883-        oberstløytnant Peder Abildgaard Birch, f. 1818.

1928-        Paul Birch, se Havernesset, arvet bruket etter farbroren.

1929-1955 Gunnar Hansen Sandberg Birch, f. 1894, drept av tyskerne i 1942, se bind 2, side 386. G. 1921 m. Ingrid Vikan fra Trondheim, f. 1891, d. 1955. De tok over eiendommen etter foreldra hans. Barnlaus.

1956- Peder Bjørnsen Fuglem fra Uglemsfletten 50/2, f. 1898. G. 1927 m. Annlaug Elisabeth Pedersdt. Norbye fra Kvello 66/2, f. 1903.

BIRCHLUND GNR 63/122 Eiendommen er utskilt fra Sommerro i 1968 til Kjell Johnsen, f. 6.8. 1929, og kona Aslaug Fuglem fra gnr. 13/1, f. 22.11. 1929, d. 1970.

Barn:

1. Brit Helen, f. 20.4. 1954, g.m. Svein Helge Aftret, f. 1.1. 1950.Barn: Asle, f. 1976.
2. Per Tore, f. 31.5. 1955.
3. Knut Arild, f. 12.7. 1956.
4. Geir, f. 19.7. 1959.
5. Morten, f. 4.9. 1961.

Kjell Johnsen ble g.Il m. Ingrid Aftret, f. Guldseth 3.10. 1935.

Barn: Ole, f. 1974, Lars, 1975.