KVELLO

Print Friendly, PDF & Email

Kvello er den flateste gården i Selbu, ved siden av Morset og Siran. Her er rett nok Kvellohaugen, men til haug å være er den ikke stort å snakke om. Så betyr jo også -lo i navnet lavtliggende engesletter ved en vannbredd, noe som passer ypperlig her. Oluf Rygh sier i sin forklaring av navnet at det betyr engeslette, lysning i skog, men skjønt begge be­tydninger ligger nær hverandre, passer nok den første her. (Jfr. Kyllo).

Kvello-navnet er sjeldent, det finnes ellers bare i Verdal. Der forklarer Rygh førsteleddet i Kvello og nabogården Kvelstad ut fra et glemt navn på en bekk som renner mellom gårdene. Her gjør Rygh noe han sjelden gjør, han resignerer: «Om Iste led kan jeg ingen oplysning give». Vi skal heller ikke prøve oss – noen bekk er i allfall ikke aktuell.

Navnet ble før i tida skrevet konsekvent med Qu: «Qualle» (1548), «Quello» og «Quelluo» (1559), «Quelloe» (1723). I 1590 skrev de «Kel-lo».

Lo-navna hører ikke til de såkalte navneklassene, altså navn som kan dateres etter sisteleddet, som grannegårdene Hårstad og Nesta, der a-en er et nedslitt -vin. Det er gjort et arkeologisk funn på Kvello, nemlig en stor perle av glassmosaikk som ble funnet i forrige århundre «i en myr». Den dateres til yngre folkevandringstid (500-tallet), men som løsfunn som kan være mistet av en tilfeldig vandringskvinne, kan den ikke date­re gården. Kvello er ganske sikkert yngre enn Nesta, og utgått fra den. Etter Svartedøden (1350) nevnes ikke gården i noen kilde før i 1548 og altså ikke i det 28 år eldre tiendepenningskattemanntallet. I 1548 ble det svart leidangsskatt tilsvarende 1 1/2 spann landskyld, noe som viser at gården da var i full drift, og må ha vært det en god del år allerede.

Kvello grenser mot Nesta både i det nordvestre og det sørøstre hjørnet av eiendommen, men i nordvest er det bare mot den lille prestegårdseiendommen Teigen. I nord går merket ellers mot Hårstad over nordre del av Kvellohaugen og til Håvibekken. Merket følger heretter bekken til den går i elva med Nesta motstøtende.

Nea gjør en mektig sving rundt Kvellovaldet. Selve gårdsvaldet ligger egentlig nordafor og ovafor denne slyngen, men denne kalles Storøya og var før i tida felleseie mellom Kvello og Nesta – når de slo i Storøya var de like mange fra hver gård og delte høyet likt. Trolig var Kvellomyra en noe udefinerbar grense mellom Kvello og sameiet. Fra før 1548, da sog­nepresten, herr Anfinn betalte leidangsskatten av Kvello og altså brukte og kanskje eide gården, og til langt utpå 1700-tallet har det vært mye hopehav mellom Kvello og Nesta. Felleseiet i Storøya kan ha oppstått da, men kan også være mye eldre. Nesta hadde rett til å ha geiler for krøttera langs brinken ned mot elva over Kvellos grunn («Prestgjelene»).

1 prøvematrikkelen fra 1723 heter det om Kvello: «I sollie, skin under­given, meget slet til eng, letvunden. Denne gaard tager meget skade af elvebrud, er meget ringe til eng og skog, behøver aftag» (i landskyld). Gården er ikke ført med seter i 1723, derimot var den gjestgivergård da. 1 en litt eldre merkegang (1715) hører vi at gården er delt i tre parter, nemlig «Øfre Quello som ligger paa en høy bakke, dog med huuse bebygt, samt den liden gaard nu kaldet Ringen og med Huuse bebygt, saa og endelig nedre Quello som bebos af (preste)enken, og ligger alle disse tre pladser og gaarde inden et gierde».

Da kaptein Brønlund kjøpte Kvello i 1741 forlangte han åbotstakst på gården. Etter at presteenkens svigersønner hadde vanskjøttet gården i over 20 år, var den sterkt til nedfalls, men taksten gir likevel en interes­sant oversikt over de husa som var (ellers hadde vært) på gården. Det var:

  1. «Det store huus laan» med en stor stue, tre kammer og et lite sengekammer, et lite kjøkken med skorsten. Ovenpå en stor sal med to kammere (syllstokkene oppråtnet, stua sunket ned i begge ender, taket «draabefuldt», skorstenen ubrukbar).
  2. Borgerstue med bryggehus og drengestue.
  3. Stabbur.
  4. En liten gammel stue ved stallen («ikke verd at reparere»).
  5. Stall med 4 spilltau («ganske forraadnet»). En ny stald behøves med høerom eller tjeld over»).
  6. Kornlåve.
  7. Fehus med 38 store og små båser med «tjeld» over.
  8. Vedskjul.
  9. Småfehus.
  10. Tørkestue.
  11. Smie («var nu ikke til at finde»).
  12. Høybu (innengjerdes).

Her var også noe så sjeldent som en (da gjenfalt) gravd «raas» eller vandgrøft for å ta unna overfallsvann fra tunet. På Ringen var det stuehus med en liten kåve, stabbur, låve, stall og fjøs. Det siste hadde husmannen selv bygd. Øvergården nevnes ikke – den var helt nedråtnet. Som nevnt er ikke Kvello registrert med seter i matrikkelen i 1723 og

heller ikke i jordeboka fra 1661 og i senere 1600-talls engeslettmanntall (det siste fungerer som et register over setre i påstått Kongens almenning). Kvello kjøpte Knekt- eller Kvelloaunet i Margrete Bernhofts tid (sist på 1600-tallet), men dette ble på den tid betraktet som skattskyldig gård og ikke seter – ja, den ble også brukt som avlsgård. Senere ble Aunet vår- og høstvoll for Kvello. Noe senere, senest i 1708, erhvervet Kvello Storvollen innafor Bordalen. «Svigersønnen», løytnant Aasbøen solgte vollen til Sjurd Alset i 1729, men da kaptein Brønlund kom til gården vant han Storvollen tilbake til Kvello etter rettsak – Sjur lot seg løse ut for 30 riksdaler. Av sakens akter går det fram at «Qvello ingen Sæter eller marcheslotte Lotter eller Lunder har haft siden Storvolden er bleven gården fravendt..:» Seterdrifta ble opprettholdt her til lenge etter krigen, og tatt opp igjen i 1970-åra, men nå som fellesseter.

I Arnt Haldorsens tid, senest i 1770-åra, fikk Kvello seterett i Verghaugene (sammen med Flønes) og i Groene på Roltdal almenning. Disse vollene var begge sommerseter, men drifta her ble oppgitt allerede før siste århundreskifte.

Kvello hadde på 1700-tallet matrikkelnummer 673 og var på 2 spann (smør) landskyld. I matrikkelrevisjonen i 1838 fikk gården løbenummer 77 og 78, med en samlet skyld på 5 skylddaler 3 ort og 6 skilling. Ved nyrevideringen i 1888 fikk gnr. 66 i alt 15,69 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 16 mark smør og 24 mark mel på hele Kvello.

 

Husdyrbestanden:

hester

storfe

småfe

griser
1657 3

30

28 2
1723 2

10

12

1802

3

16

20

1866

4

33

38 2

Korntienden er oppgitt til 5 1/2 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 11 1/2 tønne, i 1802 til 20 tønner og i 1866 til 20 tønner. Høyavlinga var på 90 lass i 1723, 600 lass i 1866. Folketallet var 34 i 1801, 33 i 1855.

Eiere Grunnleggeren av den rike trønderske proprietærslekta Schøllerne, Casper Christoffersen, eide hele Kvello – 2 spann – så tidlig som i 1624.-Det sies uttrykkelig at odelen er kjøpegods, men hvem han hadde kjøpt av, vites ikke. Kanskje av etterkommerne av herr Anfinn – presten som betalte leidang for Kvello i 1548. Han kan ha vært eier av gården, og ik­ke bare bruker. Margrete Bernhoft, enken etter sogneprest Svend Henriksen, fikk kjøpt Kvello av Schøller i 1689/90, og hun satt nå her i sin enkestand til hun døde i 1716. Siden ble gårdene drevet av hennes svigersønner kap­tein Schultz og løytnant Aasbøen – i tur og orden, men da disse var mye bortreist i embets medfør, gikk det nedover med gården. Kvello kom i handelen, -mest innen offiserstanden. En Carsten Shiøtz fikk først hånd over gården etter Margretes arvinger. Han solgte til løytnant Nils Halch i 1737 som videresolgte (for 200 daler) til daværende kaptein Christop­her Brønlund den 30. desember i 1741. Den senere major Brønlund had­de da vært sjef for Selbu kompani i to år, og han brukte og bodde på Kvello til 1759, da han solgte hele gården til Ingebrikt Gundersen Kvello (Ringen) for 800 daler. Ingebrikt maktet ikke å sitte med Kvello. Stie Tonsberg Schøller tok den på auksjon i 1765, og skjøtet den over til Arn Haldorsen Berge for 860 daler. Den nåværende Kvelloslekta var kom­met på gården. Norbyeslekta kom hit i 1828.

Brukere

Kvello nevnes ikke i skattemanntallet fra 1520 – som den eneste av Mebondgårdene, utenom Dyrdal. Beliggenhet og størrelse tatt i betrakning er dette mistenkelig. Nevnt er Tomas på «Nesth» og Jon Torgersen «i Prestegordh» som en ut fra dagens forhold nærmest automatisk – og tankeløst – vil koble sammen og tolke som to brukere på samme gård -prestgar’n. Men slik kunne det ikke være, for det var først tjue år senere at sognepresten, herr Anfinn, makeskiftet til seg Nesta fra St. Birgitta prebende. En annen gård var altså prestegård i 1520, og da er det natur­lig å tenke på Kvello, som altså manglet i skattelista. Resonnementet styrkes av at herr Anfinn betalte leidangen i 1548 og altså brukte gården og vel også bodde her. Gården er også oppført på «riktig» plass i mat­rikkelen – mellom Nesta og Morset. Og endelig vil vi se Torger Jonsen, trolig en ætling av Jon Torgersen, blir bruker her senere. Vi tør altså regne Jon Torgersen som den første brukeren i Kvello.

Sogneprest herr Anfinn brukte som nevnt Kvello i 1548 – første gang gården blir navngitt i et skriftlig dokument. Han betalte 12 mark smør og 18 mark mel i leidang – altså noe mindre enn det som var vanlig sene­re (16/24). Ti år senere er Ola bruker og svarer skipsskatt for seg og to drenger – Jens og Rågjerd. I 1590 svares det leidang for to spann, noe som skulle bety at det var ett bruk – men ikke gjør det nødvendigvis. I 1609 var det i alle fall to brukere – Arne og Bård. Gjennom nesten hele 1600-tallet var det så to Kvellogårder til presteenken samlet dem i en hånd sist i 1680-åra, og det gikk over hundre år før det igjen ble to bruk. Dette tidsgapet gjør det umulig å knytte 1600-tallets to bruk samme med nåtidens. At bruka var like store og hadde samme eier, gjør det også vanskelig å skille dem. Vi får nøye oss med å kalle dem bruk I og II.

Bruk I

Arne satt med dette bruket i 1609 til han døde mellom 1617 og 1620, da enken føres som bruker en par-tre år. Torger Jonsen er skattelagt som husmann fra 1614, men rykker opp som bruker i 1623, men helt til 1630 ført alternativt med enken, noe som tyder på at det er mor og sønn. Fra 1631 er han enebruker. Torger hadde i 1645 kone og to døtre. Han var født ca. 1585 og døde i 1667. Sønnen Jon Torgersen født omkring 1630, overtok dette året. Jon var av de ulykkelige som ble skrevet ut til krigs­tjeneste i 1658 og skulle sendes til Balticum, men han må tydeligvis ha greid å rømme, selv om det ikke sies noe om det i regimentsrullen. Han sto i det Trondhjemske regiment i 1657. Han var gift med Margit Jens­datter og de hadde sønnen Torger Jonsen, født 1666. Jon døde før 1680, og Marit drev gården etter ham, en tid trolig sammen med en Gunder.

I 1688 prøvde Riborg Svendsdatter, enken etter sogneprest Melchior Meyer, å få Marit Jensdatter utsagt fra Kvello ved å hevde at hun hadde opplatt bruket godvillig til Riborg. Saken gikk til retten, men vi vet ikke utgangen på den, da det ikke eksisterte rettsprotokoller ennå. Forholdet blir ytterligere komplisert ved at en tredje enke kommer inn i bildet, nemlig Riborgs mor, Margrete, sogneprest Sven Henriksens kone. I slutten av 1680-åra kjøpte Margrete Bernhoft hele Kvello av Schøllerne og sa etter hvert opp de øvrige brukerne. I 1701 bor hun der alene med sin blinde sønn Henrik Svensen (33 år). Tre andre sønner Hans (31), Erik (22) og Jakob Andreas (19) var bortreist. De hadde døtrene Ri­borg, Kirsten og Anne – i det minste. Dessuten bodde en Marit Anders-datter som inderst på Kvello. Hun hadde sønnene Pål Jonsen (12 år, tje­ner på Hårstad), Jon Jonsen (10 år, tjener i Rena) og Sjur (6 år).

Bruk II Baro (Bård) var bruker her fra senest 1609 og til 1656. I 1645 skattleg­ges han for kone, sønn og datter. Han må ha hatt minst tre sønner: Bjørn Barosen, soldat i 1644, Ola Barosen og Jon Barosen, (Jon født mellom 1617 og 1626), de to siste tok over etter faren i 1657. Om Ola og Jon hadde delt opp i to bruk, eller drev felles, vet vi ikke; de føres tildels under ett, tildels adskilt i kildene utetter. Jon hadde sønnen Baro Jon­sen, født 1659. Olas brukertid ble kort, han forsvinner fra kildene før 1664. Etter et par år får Jon Barosen medbrukeren Sjurd Pedersen, født enten 1622 eller 1637, i følge to uavhengige kilder. I 1670-åra kommer Jon Ingebrigtsen inn som bruker i stedet for Sjur. På 80-tallet er det bare én, Jon som bruker, trolig Jon Barosen. I 1689 er han i hvertfall avløst av Baro, trolig hans egen sønn. Kort etter overtar prestenken Margrete også dette bruket. I 1701 er det en Sjur Pedersen som «bruger til lotte» med henne -altså ikke et adskilt bruk, men deling av den avlingen han høster. Det kan ikke være den samme Sjur Pedersen som er nevnt ovenfor, for den­ne Sjur er født så sent som i 1669.

Bind4-1-46

Prestenka Margrete Andersdt. Bernhoft døde i 1716 og dattera Kirsten Svendsdt., f. ca. 1671, d. 1719, og mannen, kaptein Mathias Schultz, tok over, men som vi ser, så døde Kirsten tre år senere. Søster hennes, Anne Svendsdt., g.m. løytnant Åsbøen, ble så eier. Ingen i denne preste­familien drev garden sjøl. Ei tid drev de gjestgiveri og skyss-stasjon her. Kvello var leid bort til forpaktere eller lottebønder, de fleste boende på Ringen, en senere husmannsplass under garden.

Carsten Schjøt ble eier etter Anne Svendsdt. og solgte Kvello med Knektaunet i 1737 til Nils Halck på Bell, som igjen solgte til kaptein Christopher Brønlund i 1741. Til sammen ga han 200 rdr. for Kvello og avlsgarden Knektaunet. Han tok sjøl over gardsdrifta. I 1759 solgte han eiendommene sine til husmannen sin ute på Ringen, Ingebrikt Gunnarsen, for 800 rdr. Den vesentlige årsaken til prisoppgangen, var husbyg­ginga Brønlund hadde utført her på Kvello. At en husmann kunne bli ei­er av Kvello, var helt utrulig. Ingebrikt må ha vært en drivende kar. Best kjent er han som leder for skogsdrifter, både her og i Gauldalen, men ble ofte mistenkt for å være vel mye utom seg, nesten uærlig. Ingebrikt Ringen, som han ble kalt, klarte ikke å holde på Kvello. Under skiftet etter kona Ingeborg Olsdt. i 1764, ble garden solgt på auksjon for 770 rdr. Kjøper var kammerherre Stie Tonsberg Schøller, men han solgte året etter til Arn Haldorsen Berge for 800 rdr. Alvsgarden Knektaunet følgte også med i handelen. Storvollen ved Garbergselva skal fra gammelt ha hørt Kvello til, men Margrete Bernhoft solgte den til Sjurd Olsen Alset. Kaptein Brønlund fant ut at denne handelen ikke var som den skulle og Alset tapte retten til den, slik at vollen igjen kom under Kvello, men Alset fikk beiterett der. Denne eiendommen var 12 marklag og ble lagt til skylda på Kvello. I 1790 fikk Arn Haldorsen Kvello skjøte på seterhus og beiterett fra en­ka Anne Gunnarsdt. Alset for 200 rdr. og Kvello har senere hatt full rå­derett over denne eiendommen.

Hausten 1797 halverte Arn Haldorsen Kvello garden mellom sønnene Ola og Haldor, som da var gift med søstrer, Marit og Mali Ingebriktsdt. fra Stor-Evja. Begge fikk også sine halvparter i Storvollen og Knektaunet og andre retter som hørte Kvello til. Etter tradisjonen skal Ola ha fått den halvparten av Kvello som senere ble kalt Nordigarden, men ble misfornøyd med jorda han fikk, og drifta gikk på tverke. Broren Hal­dor, som var yngre, baud seg til å bytte og dette ble gjort, men det ble ikke bedre for Ola og familien hans, som snart måtte forlate Kvello. An­dre halvparten har etterkommere til Arn Haldorsen og Berit Olsdt. sam­menhengende hatt hand om.

Brukere -1700-        Sjurd Persen fra Nordigarden Solem, f. 1665, d. 1736. G. 1700 m. Gunhild Jonsdt., f. 1719. Lottebønder for presteenka Margre­te, og bodde på Ringen, iallfall da Gunhild døde. De flyttet hit til Kvello fra Garberg. 1. og 2. Per, tvillinger, f. 1702. Den andre var dødfødt.

  1. Mali, f. 1704, g.m. Haftord Guttormsen Slind, Stor-Slindan.
  2. Per, f. 1709.

1702-1704 Torsten Nilssen Halck, se Botn på Bell, og Barbro Evensdt. bygslet 1/2 spann av garden.

-1701-        Ola Persen fra Nesto Fuglem, f. ca. 1654, d. 1702, og kona Goro, død på Stamnes 1733, 74 år, drev garden sammen med Sjurd og Gunhild, men da han døde, flyttet hun og barna til Stamnes.

Barn:

  1. Per, f. ca. 1692, g.m. Brynhild Jonsdt. Fossan d.e., se Ustigarden Stamnes.
  2. Bersven, f. på Kvelloringen 1699, g.m. Brynhild Jonsdt. Fossan d.y., se Eidemsbotn.

1730-1741 Tomas Jonsen, se Nordigarden Grøtem, f. 1704, var sam­men med broren Ola, oppfostret hos morfolket sitt på Ner-Hårstad, men tjente på Langset da han giftet seg. G. 1729 m. Kirsti Tomasdt. fra Langset, f. 1706. De forpaktet Kvello av løytnant Aasbøen sammen med bror til Tomas, Ola, som ennå var ungkar. Tomas og Kirsti døde visstnok i midten av 1750-åra.

Barn:

  1. Helke, f. på Langset 1730, d. 1757.
  2. Brynhild, f.  1731, g.m. Ola Haftordsen Slind, se Nordmoen på Slindan.
  3. Berit, f. 1733, g.m. Sjurd Haftordsen Slind, Stor-Slindan.
  4. Jon, f. 1734, d. 1757.
  5. Tomas, f. 1736, d. 1737.
  6. Kirsti, f. 1738, g.m. Ola Olsen Smed, se Smedrommet på Nesta.
  7. Siri, f. 1741.
  8. Tomas, f. 1743, g.m. enke Lisbet Nilsdt. Sessengsveen, se Stormyråsen (Flatås) på Øver-Hårstad.
  9. Ingeborg, f. 1749, g.m. Ola Jonsen Hårstad-brottet, se Hovstrøa (Ol-Enerstrøa).

1742-1758 kaptein Christopher Brønlund, f. ca. 1694, d. 1765, se bind 1, side 329.

1759-1764 Ingebrikt Gunnarsen og Ingeborg Olsdt., se plassen Kvello­ringen.

1765-1796 Arn Haldorsen fra Ustigarden Berge, f. 1727, d. 1806. G. 1765 m. Berit Olsdt. fra Punde, f. ca. 1739, d. 1821.

Barn:

  1. Marit d.e., f. 1766, g.m. Tomas Eriksen Grøtem, Tåmmåsgarden.
  2. Ola, f. 1768, g.m. Marit Ingebriktsdt. Stor-Evjen, tok over halve garden, se Framigarden nedafor.
  3. Haldor, f. 1770, g.I m. Mali Ingebriktsdt. Stor-Evjen, II m. Siri Larsdt. Krokstad, tok over halve bruket, se Nordigarden nedafor.
  4. Mons, f. 1772, d. 1773.
  5. Mons, f. 1774, g.m. Kari Olsdt. Flønes, se Knektaunet.
  6. Torsten, f. 1776, g.m. Berit Jonsdt. Lille-Evjen, øvre, og kom dit.
  7. Marit d.y., f. 1779, g.m. Arn Jonsen Velve, Nigarden.
  8. Per, f. 1781, g.m. Ingeborg Olsdt. Uthus, Nordigarden, på Mosletta og kom dit.
Våningshuset på Kvello er bygd i 1788.

Våningshuset på Kvello er bygd i 1788.

KVELLO GNR 66/1 (NORDIGARDEN)

Det var i 1797 at Kvello ble delt. Hver halvpart ble 1 spann 6 marklag, Storvollen i Innbygdmarka medreknet. I 1837 ble det holdt jordskifte mellom de fire Kvello-bruka, Framigarden var da tre bruk, men det ble bare grovt gjennomført. F.eks. lå fortsatt de omkring tusen mål på Storøya som sameie, her også Prestgarden var medeier. Her ble det holdt jordskifte i åra 1861-63. Storvollen med marka som hørte til, ble skiftet i 1912.

Som nevnt fortsatte her på Nordigarden etterkommere fra Arn Haldorsen og Berit Olsdt. som i 1765 som nygifte kjøpte hele Kvello. Det var svært trasig økonomisk i 1820-30-åra og eiendommen var pantsatt med tredje prioritet i tida til Arn Haldorsen, som forresten ikke ble mer enn førti år. Tomas Bardosen, som ble gift med enka Mali Monsdt., fikk også en strid tørn. I 1860-åra drev de og det yngste hjonet, Haldor Arnsen og Soffi Jonsdt., bruket i lag, men da eneste barnet til Tomas, sønnen Arnt, reiste til Amerika, tok han og Mali seg kår og deling av bruket ble unngått.

I 1866 var det 97 mål dyrkajord og 75 mål naturlig eng på Nordigarden og avlinga er gitt opp til 15 t. bygg, 48 t. havre, 64 t. poteter, 65 lass høy, 2 lass øyhøy og 58 lass i markaslåtten. I tillegg kom avlinga fra halve Knektaunet, som hørte bruket til. Nordigarden kunne fø 2 hester, 15 storfe, 20 småfe og 1 gris.

Den gangen var to setrer i bruk. Men i første halvparten av 1800-åra ble det setret på Storvollen, på alvsgarden Knektaunet, på setra Groan i Son allmenning og i Varghaugan. Prestfossan var leid av Kvello-brukerne i over førti år, og det var der på Storvollen det til sist ble setret, til i 1950-åra. På Storvollen er det nå fellesseter.

I 1875 var det 2 hester, 1 «kjøreokse», l«stut», 11 kyr, 6 ungnaut, 26 sauer, 11 geiter og 4 griser på bruket og utsæden knappe 2 t. bygg, 5 t. havre, 10 skålpund grasfrø og 10 t. poteter. Omkring 1955 var det 150 da dyrkajord, 2 hester, 13 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer og 3 griser. Det er se­nere oppdyrka slik at jordvegen nå er 300 da. På Storvollen er det 250 da produktiv skog med 16 kbm årlig tilvekst.

Fra bruket er utskilt: Alfheim 66/7i 1907 til Aksel Chistophersen. Lergrubben 66/8 i 1911 til Bjørn Fuglem, men eies nå av Mikal Langseth. Garbergselva 66/9 i 1914 til Trondheim E.verk. Nerum søndre 66/16 i 1935 til Ola A. Nykkelmo. Nea 66/22 og 26 s.å. til d.s. Nea 66/32 s.å. til d.s. Selbu Mølle 66/33 i 1966 til Agnar Klingen.

Brukere

1797-1827 Haldor Arnsen, f. 1770, d. 1842, var underoffiser, sersjant.

G.I 1796 m. Mali Ingebriktsdt. Stor-Evjen fra Oppigarden, f. 1769, død

i barselsseng 1797, etter å ha født tvillinger. G.II 1800 m. Siri Larsdt.

Krokstad, f. 1777, d. 1839.

Barn:

  1. og
  2. 2. Arn og Ingebrikt, tvillinger, f. 1797, død som spedbarn.
  3. Arn, f. 1800, død som spedbarn.
  4. Mali, f. 1801, g.I m. enkmann Ingebrigt Ingebrigtsen Brurok, Nordi­garden Sesseng, II m. Peder Christofer Norbye, se Framigarden Kvello.
  5. Berit, f. 1803, g.m. Ola Renaldsen Slind, Testinngarden.
  6. Arn, f. 1805, tok over bruket.
  7. Lars, f. 1807, død som spedbarn.
  8. Brynhild, f. 1809, g.m. Einar Olsen Grøtem, Utigarden.

1828-1845 Arn Haldorsen, f. 1805, d. 1845. G. 1828 m. Mali Monsdt.

Vølset, f. på Bergesenan 1807, d. 1889, som var g.II m. Tomas Bardosen.

 

 Mali Monsdt. Kvello, f. på Bergsenan 1807, men vokste opp på Vølset, dit mor hennes som enke ble gift.


Mali Monsdt. Kvello, f. på Bergsenan 1807, men vokste opp på Vølset, dit mor hennes som enke ble gift.

Barn:

  1. Siri, f. 1831, d. 1834.
  2. Haldor, f. 1833, tok over bruket.
  3. Mons, f. 1836, d. 1851.
  4. Siri, f. 1838, g.m. Bardo Jonsen Mogård, Bardogarden.
  5. Anne, f. 1841, g.I m. Jon Anderssen Kjelstad, se Siran, II m. Peder Persen Eidem, Brennan.
  6. Mali, f. 1843, g.m. Ingebrigt Ingebrigtsen Flønes, se Oppigarden Eidem.

1846-1868 Mali Monsdt., enke etter Arn Haldorsen Kvello. G.II 1847 m. Tomas Bardosen Flønes fra Oppigarden, f. 1818, d. 1892, som kom til gards som dreng.

Barn: Arnt, f. 1847, reiste til Amerika i 1868, g. 1873 m. Johanna Olsdt. Siran, f. 1852, d. 1904, bodde i Minnesota.

Barn: Hedvig, f. 1874, d. 1960, g.m. Peter Olsen Engan, se Engjardet, f. 1871, d. 1938, Mali, f. 1877, død som barn, Mali, f. 1880, d. 1975, g.m. Ole Persen Fuglem d.y., Nesto, Lina (Oline), f. 1882, d. 1920, Ti­na, f. 1885, død som barn. Tina, f. 1890, d. 1979, Arna, f. 1892, Tho­mas Olof, f. 1894, d. 1973.

1869-1887 Haldor Arnsen, f. 1833, d. 1887. G. 1860 m. Soffi Jonsdt. Stor-Evjen fra Framigarden, f. 1829, d. 1885.

Barn:

  1. Mali, f. 1860, g.m. Magnus Haldorsen Eidem, se Eidemsnesset 58/3.
  2. Arnt, f. 1863, tok over bruket.
  3. Anne, f. 1865, g.m. Gunnar Ingebrigtsen Hårstad, Øver-Hårstad

64/3.

  1. John, f. 1867, reiste til Amerika i 1889, død ung.
  2. Tomas, f. 1869, d. 1893.
  3. Ragnhild, f. 1871, g.m. Renald Estensen Krogstad, se Solbakken 33/3 under Nigarden Garberg.
  4. Sigrid, f. 1874, se Kvellro 57/7 under Eidemsbrennan.
  5. 1888-1942 Arnt Haldorsen, f. 1863, d. 1957. G. 1888 m. Gjertrud

Persdt. Eidem fra Brennan, f. 1867, d. 1965.

Barn:

  1. Haldor, f. 3.11. 1888, død ugift i Trondheim 1980.
  2. Peder, f. 6.11. 1890, d. 22.7. 1901.
  3. Arne, f. 1893, tok over bruket.
  4. Sofie, f. 19.4. 1896, d. 1964, g. 1927 m. Arne Vollsæter fra Helle­sylt på Sunnmøre, f. 1888, d. 1964.Barn: Inger, f. 1928, Arne Olaus, f. 1935.
  5. Kristian, f. 1.1. 1899, d. 1980, reiste til Amerika i 1923, g.I m. Anna Taffnes, d. 1957, II m. Beatrice Romprex, f. 1909, bodde i Florida.Barn: Joan, f. 1936.
  6. Peder, f. 1901, g.m. Inger Gunvor Ludvigsen, se Eidemsbrennan 57/1.
  7. Thora Jorunn, f. 1903, g.m. Torstein Olafsen Korsvold, se Marienborg 64/2 under Øver-Hårstad.
  8. Gerd Alfiva, f. 6.9. 1906, g. 1930 m. Oskar Albert Strand fra Ørlandet, f. 1900, d. 1968.Barn: Ole, f. 1931, Arnold, f. 1935, Erling Gjermund, f. 1939, Gunnar Olav, f. 1951.
  9. Alf Magnus, f. 31.10. 1909, g. 1955 m. Målfrid Iversdt. Kvalvær fra Nord-Frøya, f. 1926, bor i Horten.Barn: Kjersti Gjertrud, f. 1958, Jo Haldor, f. 1962.
  10. Anna Marie, f. 22.1. 1914, g. 1949 m. Erling August Martin Rustad fra Rakkestad i Østfold, f. 1919, bor i Drammen.

Barn: Erling Ole Arnt, f. 1954.

 Arnt Haldorsen og Gjertrud Persdt. Kvello.


Arnt Haldorsen og Gjertrud Persdt. Kvello.

 

 

1943-1965 Arne Arntsen Kvello, f. 14.9. 1893. G. 1923m. Bergljot Kri­stine Kristensdt. Evjen fra Nistoggo Stor-Evja 84/3, f. 9.10. 1900, d. 1966. Familien bodde i Mo i Rana, Nesna og Trondheim før den tok over Kvello.

Barn:

  1. Arnt, f. i Mo i Rana 1924, tok over bruket.
  2. Gjertrud, f. i Mo i Rana 12.11.
    1927, bor i Selbu.
  3. Kristen, f. i Nesna 19.10.
    1931, g. 1949 m. Kari Olavsdt. Overvik, Brenna 135/11, f. 18.8.
    1930, bor i Malvik.Barn: Mari, f. 1949, g.m. Jan Borseth, Flatmo 54/17 under Bårset, Berit Kristine, f. 1956, Anne, f. 1960, Gjertrud, f. 1966, Kari og Kristen Arne, f. 1971.

1966-        Arnt Kvello, f. 20.3.
1924, og kona Ruth Synøve, f. Ebbe­stad i Drammen 29.6. 1932.

Barn: Haldor, f. 1968, Arne, f. 1972.

HOFTEIG

Distriktslæge Gudmundur Asmundsson, f. 1883, d. 1968, og Thora Einarsdottir, f. 1893, d. 1966, begge islendinger, bygslet 2 da fra Kvello og bygde her i 1952. De var gift i 1918 og hadde barna: Kristbjørg, f. 13.6. 1919, Einar, f. 9.8. 1921, Ingunn, f. 25.3. 1929, Asmundur, f. 11.2. 1931.

KVELLOTEIGEN

De første som bosatte seg her som husmannsfolk under Nordigarden Kvello, var visstnok Jon Guttormsen og Brynhild Gunnarsdt., som had­de gått fra bruket sitt på Kvello. Etter et par år her, så døde Jon og dat­tera Marit og mannen Andreas drev plassen til i 1882 da familien reiste til Amerika. Det er ukjent hvem som da flyttet hit, men i slutten av 1880-åra kom felespellmannen Johan Anderssen og kona Ingeborg til Teigen. I 1914 flyttet folket her til Stormysåsen og Teigen ble lagt øde. Plassen lå ned imot Nea og grenset i nord til Teigen 67/16.

Brukere

1877-1880 Jon Guttormsen, d. 1879, og Brynhild Gunnarsdt., se Utstoggo Garberg. Familien kom hit etter å ha losjert på Lundbekkplassen på Øver-Hårstad.

1881-1882 Marit Jonsdt. og Andreas Andreassen, se Stormyråsen (Flatås), tok over plassen etter foreldra hennes, men reiste til Amerika i 1882.

-1892-1900 – Johan Anderssen fra Hagavaldet på Stiklestad i Verdalen, f. 1852, d. 19    . G. 1874 m. Ingeborg Nilsdt. d.e. fra Nesshaugen på Yster-Eidem, f. 1848, d. 19    . Barn (alle så nær som det yngste fødte på Nesshaugen):

  1. Johanna, f. 1870 (far: Petter Lassen), g.m. Ole Jonsen Blesset, Hårstadengan.
  2. Ingeborg Anna, f. 1874, død som spedbarn.
  3. Nils d.e., f. 1875, g.m. Sofie, f. i Levanger 1876, bodde i Trond­heim omkring 1900.Barn: Johan Ingvald, f. 1898.
  4. Ingeborg Anna, f. 1877, d. 1878.
  5. Anton, f. 1879, reiste til Amerika i 1903.
  6. Johannes, f. 1880, d. 1882.
  7. Johannes, f. 1883, tok over plassen.
  8. Ole Ingvard, f. 1884, druknet i elva utfor plassen 27.10. 1892.
  9. Ingebrigt, f. 1886, heime i 1900.
  10. Nils d.y., f. 1892, bodde på Ranheim. -1913 Johannes Johansen Kvello, f. 1883. G.I m. Kari Estensdt. Overvik fra Heggbakkan, f. 1885, d. 1909. Han flyttet til Stormyråsen (Flat­as 64/13), se der. og ble gift igjen.

Barn: Johan, f. 1904, d. 1907, Johan Kristian, f. 1907, d. 1908, Ingeborg, f. 1908, d. 1909.

KVELLOMYRA (PÅLPLASSEN)

Plassen hørte Nordigarden Kvello til og lå på nordsida av vegen fra Kvello til Teigabrua, ned mot elva. Pål Olsen, f. på plassen Bergshaugen 1852, og kona Mali Jonsdt. fra Liagrinda, f. 1844, d. 1888, flyttet hit fra Goroåsplassen på Stormyråsen, som de hadde hatt etter mor hans. Det var visstnok i midten av 1880-åra de flyttet over grensa og hit til Kvellomyra. De var gift i 1876 og da Pål tolv år senere ble enkmann, gif­tet han seg i 1889 med Brynhild Olsdt. Flønesaunet, f. 1846. Pål Olsen drev som skomaker. Etter ham og Brynhild ble plassen lagt øde. Barn i 1. ekteskap: 1. Ingeborg, f. 1877, død som spedbarn.

  1. John, f. 1878, g. 1904 m. Kristine Løvfall, f. 1879, d. 1951, bodde på Åsan i Meråker.Barn: Magnhild, f. 1905, d. 1913, Ragna, f. 1906, d. 1934, Borghild Pauline, f. 1909, John Reidar, f. 1911, d. 1915, Paul Marius, f. 1913.
  2. Gurine, f. 1881, d. 1969, g. 1911 m. Nils Mentssen Nordtømme fra Horg, f. 1890, reiste til Amerika, der han døde i 1936. Gurine bodde på Lundamo.Barn: Magda, f. 1912, Martin, f. 1913, Reidun, f. 1920, Paul, f. 1924.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Ole Jonsen Eidem, f. 1872, sønnen til Brynhild, se Flønesaunet søndre 61/10.
  2. Berit, f. 1891, g.m. Ole Gunnarsen Overvik, Voksmyra 135/9.

KVELLOMYRA

I 1890 fikk Bernt Estensen fra Svea på Øver-Hårstad og kona Sigrid Persdt. fra Almåsen bygselbrev fra P.J. Norbye på 8 mælinger jord på sørsida av vegen til Teigabrua. De ryddet og bygde her og hadde ku, gris og noen sauer. Familien flyttet senere til Botn på Bell, se der, men datte­ra Anna Kvello, f. 1891, død ugift 1968, tok over stua her på plassen. Jorda er lagt til Kvello igjen og stua kjøpt at Mari Norbye Lien.

KVELLOHAUGEN (PE-PERSPLASSEN)

Til Nordigarden Kvello hørte en plass som lå aust for Kvellohaugen, ved grensa mot Sjøvoll. Den ble oftest kalt Pe-Persplassen etter en av husmennene her. Den tid Jon Jonsen Morset drev plassen var husdyra et par naut og noen sauer og det ble årlig satt ei halvtynne poteter.

Brukere

-1792-1801 – Jon Jonsen d.e. fra Nordsto Fuglem, f. 1727, d. 18    . G.I m. Brynhild ? G.II 1772 m. Gjertrud Tomasdt. Lien fra Øver-Lia, f.

1747, d. 18    .

Plassen til Gjertrud og Jon er kalt Kvellohaugen, men vi vet ikke så sikkert hvor den låg. Barn, alle i 2. ekteskap:

  1. Brynhild, f. 1774, g.m. Ola Einarsen Marstad.
  2. Tomas, f. 1778, skomaker, g.m. Kari Bersvensdt. Moslettplassen og kom dit. Han hadde først to barn: I. Gjertrud, f. 1813 (mor: Goro Persdt. Hårstadengan, Bardoan, taus på Prestgarden), g.m. SjurdOlsen Flønestangen, Nertangen. II Jon, f. 1815 (mor: Marit Jonsdt. Hårstadplassen, Mann).
  3. Jon, f. 1785, g.m. Anne Olsdt. Eidemstrøen, Ytertrøen, og kom dit.

1844-1862 Per Persen fra Kolsetmoen og Mali Olsdt. fra Hove kom heretter å ha tjent på Prestgarden i lang tid. Familien flyttet senere til Balktrøa på Nesta, se der.

1863-1866 Esten Arnsen fra Evjsvea og Anne Bernsdt. fra Bernan på Overvik flyttet til Godlibjørga på Øver-Hårstad, se der. De losjerte her på Kvellohaugen før de tok over plassen.

1867-1873 Marie Eriksdt. Branderud fra Fron i Gudbrandsdalen, f. ca. 1822, tjente hos lensmann Schive på Sjøvoll og bodde der.

1875-1900 Jon Jonsen fra Morset, f. 1835, d. 26.6. 1906, drev som dampskipsfarer på Selbusjøen. G. 1864 m. Goro Hansdt. fra Stuguvollen i Tydalen, f. 1831, d. 19    . Familien kom hit fra Dyrdalsplassen. De hadde også far hans, Jon Bernsen, med seg.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1862.
  2. John, f. 1865.
  3. Kirsti, f. 1869, død ugift 9.9. 1902.Barn: Ingeborg Gurine, f. 1895, død ung (far: Jens Anderssen Kvelloaunet, Kårået).

KVELLO GNR 66/2 (FRAMIGARDEN)
Denne halvparten av Kvello var det eldste sønnen på garden, Ola Arn­sen, og kona Marit Ingebriktsdt., som tok over etter delinga i 1798. Tra­disjonen sier at de først skal ha hatt andre halvparten, men var misfor­nøyd og byttet med Haldor Arnsen og kona. Til bruket hørte også halve Storvollen og halve avlsgarden Knektaunet. Skylda på hovedbruket og Storvollen var til sammen 1 spann 6 marklag. Marklaga er halve Stor­vollen. I tillegg kom parten i Knektaunet, 10 marklag.

Ola Arnsen ble en gjeldbunden kar. I 1807 pantsatte han eiendommene sine til Hedvig Marie Busch for 300 rdr. Men da han i 1821 døde, var den økonomiske stillinga forholdsvis bra. Det var en del gjeld til Norges Bank. Tre år senere ble bruket delt mellom tre brødre: Arn, som alt had­de tatt over drifta, skulle ha hovedbruket, mens de yngre, Kristen og In­gebrikt, halverte 19 1/2 marklag mellom seg. Skylda på hovedbruket var heretter 2 øre og 10 1/2 marklag. Knektaunet ble delt i samme forhold, og Arn Olsen satt igjen med 7 1/2 marklag av avlsgarden.

Ingen av de tre Kvello-brødrene fikk noen framtid her. Arn Olsen og kona Brynhild Eriksdt. flyttet til Innbygda, men slet hele sin tid tungt økonomisk. Den reduserte Framigarden ble i 1828 kjøpt av Peder Christofer Norbye og bruket ble pantsatt til Norges Bank for 600 spd. Da kona Mali Haldorsdt. Norbye i 1832 døde, ble hele buet verdsatt til 1400 spd., men overskottet ble omtrent tredjeparten av denne summen. Stør­ste gjeldsposten var 525 spd. til Norges Bank.

Lensmann Peder Chr. Norbye ble ingen gammel mann og sønnen Ingebrigt var knapt tjue år da han tok over. Men han var alt ferdig med «re­alskolen» og hadde et par år som kontorist. Det var nå ei tid svært lite gardsfolk på Framigarden. Ingebrigt drev sammen med taus og dreng. Fra 1852 var han et par år handelsbestyrer for Birch, som drev handel her til han flyttet til Havernesset. Så drev Ingebrigt Norbye noen år han­del for egen rekning. Som vi i brukerlista nedafor vil se, ble han en mann opptatt av mange interesser, men døde tidlig. I lang tid var det tje­nerskapet som drev bruket og ei tid var det forpaktet bort. Fra 1880-åra ble det igjen stabile forhold, da Peder Johannes Ingebrigtsen Norbye tok over drifta.

I 1866 var det 89 mål dyrkajord og 21 mål naturlig eng på Norbyebruket. Høyavlinga skulle være 60 lass årlig og i tillegg 42 lass fra markaslåtten og 2 lass øyhøy, kornavlinga 15 t. bygg og 48 t. havre og potet­avlinga 80 t. Bruket kunne fø 2 hester, 12 storfe, 10 småfe og 1 gris. I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 13 kyr, 4 ungnaut, 24 sauer og 3 griser her, og utsæden 2 t. bygg, 6 t. havre, 24 skålpund grasfrø og 11 t. poteter.

Omkring 1955 var det 120 da dyrkajord her, 2 hester, 12 kyr, 6 ung­naut, 20 sauer og 3 griser. I dag er dyrkajordsarealet mer enn fordoblet, til omkring 300 da. Det er 260 da produktiv skog i Storvollmarka med 22 kbm årlig tilvekst.

Om setrer og jordskifte på Kvello, se Nordigarden ovafor.

Fra bruket er utskilt: Kvellohaugen 66/3 i 1824 til sønnen her, Kristen Olsen. Kvellohaugen 66/4 s.å. til sønnen Ingebrikt Olsen. Kvellogjerdet 66/6 i 1896 til Peder P. Nervik. Garbergseha 66/10 i 1914 til Trond­heims E.verk. Nea 66/24 i 1947 til d.s. Nea 66/27-29 S.å. til d.S. Elvegløtt 66/34 i 1975 til Mildrid Norbye.

Brukere

1797-1821  Ola Armen,  f.  1768, d.  1821. G.  1791 m. Marit Ingebriktsdt. Stor-Evjen fra Oppigarden, f.  1770, død på Øver-Hårstad 1848. De tok over denne halvparten av garden etter foreldra hans.

Barn:

  1. Arn, f. 1792, død som spedbarn.
  2. Arn, f. 1795, g.m. Brynhild Eriksdt. Langli, se Sletnan.
  3. Kristen, f.  1797, g.m. Marit Olsdt. Uthus, se Svea (Godlibørja) under Øver-Hårstad.
  4. Ingebrikt, f. 1803, se Øver-Hårstad 64/3.
  5. Berit, f.  1806, g.I m. Jon Mikkelsen Moen, II m. Per Jonsen Stamnes.

1822-1827 Arn Olsen og Brynhild Eriksdt. flyttet til Sletnan.

1828-1846 Peder Christofer Jorissen Norbye fra Negarden Eidem, f. 1803, d. 1846, var lensmann etter far sin, se bind 2, side 223. G.I 1825 m. Mali Haldorsdt. Brurok Sesseng, f. på Nordigarden Kvello 1801, d. 1831, som altså var søskenbarnet til Arn Olsen. Mali var g.I m. Inge­brikt Ingebrigtsen Brurok, Nordigarden Sesseng, og hadde med ham sønnen Haldor, se Baknesset på Eidem. G.II 1832 m. Karen Larsdt. Krokstad, f. 1814, d. 1888, som var g.II 1847 m. Hermann Eigidius Gørrisen, f. 1822, d. 1905, og flyttet til Setnan i Stjørdalen og senere til Risvollan i Strinda.

Peder Chr. og Mali Norbye kom fra Uthus på Mosletta hit til Kvello. I åra 1834-1836 bodde familien på Negarden Eidem, heimbruket hans. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Anna Elisabet, f. 1826, d. 1828.
  2. Ingebrigt, f. 1828, tok over bruket.
  3. Anne Elisabet, f. 1829, død på Flønes 1850.
  4. Mali, f. 1831, drev handel på Eidemsbakken, død i barselseng 1866, g.m. Hans Hatle, se Svenngarden Uglan.

1847-1872 Ingebrigt Pedersen Norbye, f. 1828, d. 1873. G. i Domkirka i Trondheim 1860 m. Rosa Wenche Prahl Petersen fra Trondheim, f. 1833, d. 13.11. 1913, som var g.II 1886 m. presten Emil Wetlesen, d. 1895, og bodde på Kvellohaugen.

 

Mali og Peder Johannes Norbye.

Mali og Peder Johannes Norbye.

Ingebrigt Norbye var handelsbestyrcr for Birch, skogfut, tømmermerker, ordfører, forlikskommisær, stortingsmann, se bind 2, side 97.

Barn:

  1. Peder Johannes, f. 1861, tok over bruket.
  2. Johan Ansgarius, f. 1863, reiste til Amerika, g.I m. ei kvinne fra Sør-Amerika, d. 1902, II 1903 med ei irsk kvinne, bodde ved San Francicko i California.
  3. Halfdan Prahl, f. 1865, død i Kirstiania 1877.
  4. Anthon Gustaf, f. 1868, reiste til Australia i 1886, gift der.
    1873-1884 Kristen Jonsen fra Ustpå-Jardet Sandvik og Berit Haldorsdt. fra Sjurdsøya forpaktet bruket, men flyttet senere til Kolsetmoen.

1885-1924 Peder Johannes Ingebriktsen Norbye, f. 1861, d. 27.7. 1938. G.I 1885 m. Ingeborg Olsdt. Kjøsnesnesset, f. 1868, d. 1896. G.I1 1899 m. Mali Ingebriglsdl. Sesseng fra Ustigarden Eidem, f. 1875, d. 1953. Barn i 1. ekteskap:

  1. Helga Regine, f. 1886, g.m. Torsten Bårdsen Eidem, se Nyhagen 65/17 under Ner-Hårstad.
  2. Ingebrigt, f. 1887, d. 1955, g. 1917 m. Karen Olsdt. Langli, Ustgarden, f. 1891, reiste til Amerika i 1917, bodde i Colorado.Barn: Peder Johannes, f. 1917, Guri Olive, f. 1919, Olaf Magne, f. 1921, d. 1924, Ingeborg Rosalie, f. 1922, Ovidia Marie, f. 1924, Inga Kristine, f. 1927, Olaf Magne, f. 1930.
  3. Emelie Marie, f. 1889, g.m. Haldor Olsen Garberg, se Ekerheim 36/15 under Garberg.
  4. Anna Johanna, f. 1891, g.m. Johan Pedersen Berge, Bjørkli 64/7 under Øver-Hårstad.
  5. Olaf, f. 1895, reiste til Amerika i 1913, g. 1921 m. Ingeborg Pedersdt. Solem, Nordigraden, f. 1899, som kom dit i 1920, bodde i Colorado.Barn: Peder Johannes, f. 1922, Jola Ruth, f. 1924, d. 1929, Jola Ruth, f. 1933, Olivia, f. 1942.

Barn i 2. ekteskap:

i. Karl Georg, f. 1900, tok over bruket.

  1. Ingebrigt Kristoffer, f. 23.11. 1902, d. 12.7. 1932.
  2. Annlaug Elisabeth, f. 1903, g.m. Peder Bjørnsen Fuglem, se Sommerro 63/2 under Bell.
  3. Tormod, f. 27.7. 1905, d. 1972, g. 1936 m. Mildrid Aunan fra Byneset, f. 1907, bodde på Heimdal.Barn: Turid, f. 1940, Tormod, f. 1944.
  4. Kari Gjertrud, f. 17.3. 1909, g.m. Ingvald Nilssen Kjøsnes, se Sol­haug 143/   under Slindan.
  5. Inger Marie, f. 4.3. 1911, g.m. Einar Anusen Fuglem, se Bakkely 13/3 under Fuglem.
  6. Håkon, f. 3.4. 1913, g.m. Gina Beate Olsdt. Slind, se Dalhaug 143/76 under Slindan.
  7. Rakel, f. 1916, d. 1917.

1925-1961 Karl Georg Pedersen Norbye, f. 1.3. 1900, d. 1961. G. 1933 m. Laura Jenssen fra Frøya, f. 25.6. 1904.

Barn:

  1. Peder Johannes, f. 1934, tok over bruket.
  2. Mari Ingebjørg, f. 31.12. 1937, g.m. Gudmund Lien.
  3. Aslaug Jorunn, f. 11.5. 1943, g.m. Olav Bjørgum.
Mali Norbye og barna Ingebrigt, Olaf og Helga (bakerst) og Anna Johanne og Emelie Marie.

Mali Norbye og barna Ingebrigt, Olaf og Helga (bakerst) og Anna Johanne og Emelie Marie.

 

1962- Peder Johannes Karlsen Norbye, f. 12.1. 1934, og kona Kari Paula Olafsdt. Fuglem, se Lekvoll, f. 8.1. 1938.

Barn: Lisbeth, f. 1963, Grethe, f. 1967.

KVELLOHAUGEN GNR 66/3

I 1824 ble Framigarden Kvello delt mellom de tre sønnene etter Ola Arnsen. Nesteldste Kristen fikk lnr. 78 b, som var åtteparten av hele bruket, dvs. 9 3/4 marklag. Han fikk også med tilsvarende parter i avlsbruket Knektaunet, i Storøya og Storvollen. Han og Marit Olsdt. bygde da på Kvellohaugen. De fikk store problemer med økonomien og i 1838 ble bruket solgt på auksjon og et par år senere flyttet familien til Godlibørja. Den nye eieren av Kvellohaugen var skreddermester Erik Anderssen, innvandrer fra Kristiania da kona ble tilsatt som jordmor i Selbu. Erik og Berte Anderssen ble med den store hopen til Amerika i 1866 og Ingebrigt Norbye kjøpte bruket, slik at det skulle bli lagt til Kvello igjen. Men Ingebrigt døde og enka, Rosa, holdt igjen denne eien­dommen da sønnen tok over Kvello. Hun og kand. theol. Emil Wetlesen bosatte seg her etter at de i 1886 giftet seg. De bygde nye hus og sanato­rium (rekreasjonsheim) på Kvellohaugen, se bind 2, side 140.

Bruket som Berte og Erik Anderssen drog fra og som Ingebrigt Norbye kjøpte, var 17 1/2 mål dyrkajord, 9 1/2 mål naturlig eng og utslått til 9 lass årlig. Bruket ga for til 3 kyr og 4 småfe og avlinga kunne være 2 t. bygg, 8 t. havre, 24 t. poteter og 8 lass høy. Det ble fra nå drevet sammen med Kvello, men det losjerte alltid folk her. Enka Rosa Wetlesen solgte eien­dommen i 1899 til Gjertine Meek, som døde like etter. Kvellohaugen ble solgt til Lovise Reimers, men tvangssolgt i 1902 til Th. Angells Stiftel­ser, som fikk skjøte to år senere. Fra nå ble eiendommen bolig for for­valteren av Stiftelsens skoger.

Fra eiendommen er utskilt: Garbergselva nr. 24, gnr. 66/12, i 1916 til Trondheim E.verk. Storvollremmet 66/14 i 1921 til Peder J. Norbye. Nea 66/30 i 1947 til Trondheim E.verk.

Brukere

1824-1837 Kristen Olsen fra Framigarden Kvello og kona Marit Olsdt., se Svea på Øver-Hårstad.

1838-1866 Erik Anderssen, f. ca. 1800, og kona Berte, f. Ous ca. 1807, flyttet hit til bygda fra Kristiania våren 1836, etter at hun var tilsatt som jordmor. Erik er kalt snekkermester.

Losjerende

1867 Jørgen Jenssen, skreddermester, og kona Marta Kristoffersdt., den nye jordmora, flyttet til Dyrdalsplassen, se der.

1868-1870 Anders Olsen og Anne Sjurdsdt., husmannsfolket på Dyr­dalsplassen, byttet bustad med Jenssen og flyttet hit, se Dyrdalsplassen.

1870-1874 ugift sakfører Erntz Sommer, f. 1819, losjerte først på Kvello og flyttet her fra Haugen til Øver-Hårstad.

1872-1885 Jon Nilssen fra Bergsnesset (Nessbakken) på Nervik, f. 1823, d. 18    . G. 1868 m. Marit Gunnarsdt. fra Nirsgarden Gullset, f. 1830, d. 18    .

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1867, g.m. Paul Haldorsen Nykkelmoen, øvre, reiste til Amerika.
  2. Anne, f. 1869, g.m. Iver Eliassen Mebust, Oppistoggo.
  3. Johanna, f. 1874, død ugift 1960.

1886-1899 Rosa Norbye, d. 1913, og mannen Emil Wetlesen, d. 1895, se Kvello 66/2.

Skogforvaltere

1904-1921 Christian Meisterlin, f. i Trondheim 1860, og kona Signe Arbo, f. 1871.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1893, d. 1980, gift Strand og bodde på Steinkjer.
  2. Ingeborg, f. 1898, g.m. Peder Olsen Rygg, Ryggen 50/7 under Uglan, bodde i Trondheim.
  3. Carl Sverre, f. 1903, død i Amerika, g.m. Helga Aase.
  4. Trygve, f. 1907, g.m. Asgjerd Vågård fra Hønefoss, bor på Ringeri­ke.

1923-1957 Erling Ramsey Archer, f. i Skottland 1889, og kona Inge­borg Larsen fra Hamar, f. 1900. De ble gifte i 1923 og hadde barna:

  1. Else Louise, f. 6.11. 1923, bor i Porsgrunn.
  2. Karen, f. 23.9. 1926, g.m. Bjørn Sæther og bor i Brevik.Barn: Anne, f. 1953, Ingeborg, f. 1955, Mari, f. 1961, Else Karin, f. 1965.

1957-        Brynjulf Berger, f. i Ulvik i Hardanger 5.8. 1923, og kona Guri Magdalene Mack, f. i Avaldsnes på Karmøy 26.6. 1927. De ble gift i 1950 og barna er:

  1. Bjørn, f. i Sogndal 13.2. 1951.
  2. Pe. Ragnvald, f. i Lærdal 18.10. 1952.
  3. Hans Mack, tvilling, f. 18.10. 1952.
  4. Trond, f. 31.10. 1956. 5. Marit, f. 7.5. 1960.

 

Rosa Norbye tok igjen Kvellohaugen da hun ga fra seg Kvello til søn­nen. Her bygde hun opp et privat sanatorium.

Rosa Norbye tok igjen Kvellohaugen da hun ga fra seg Kvello til søn­nen. Her bygde hun opp et privat sanatorium.

KVELLOHAUGEN GNR 66/4

Denne åtteparten av Framigarden Kvello, 9 3/4 markalg, var det yngste sønnen, Ingebrikt Olsen, som tok over i 1824. Slik som broren Kristen, fikk også Ingebrikt en part av Knektaunet, lnr. 79 b, 1 1/4 marklag. Men tre år senere solgt han til Bård Bersvensen Hårstadhaugen.

I 1866 er eiendommen gitt opp til 20 1/2 mål dyrkajord, 2 1/2  mål naturlig eng og utslått til 9 lass årlig. Avlinga var 2 t. bygg, 8 t. havre, 24 t. pote­ter og 10 lass høy, og buskapen 3 kyr og 4 småfe. I 1875 hadde Ola Bårdsen og Goro Olsdt. 1 hest, 1 kjøreokse, 1 stut, 7 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 10 geiter og 1 gris. De må på den tid ha leid jord i tillegg til bru­ket. Utsæden var 4 skjepper bygg, 1 1/2 t. havre og 3 t. poteter.

I 1891 solgte Ola Bårdsen til Einar Jenssen og Haugen ble slått sammen med Sjøvoll. Ola holdt igjen jord på Storøya, som han i 1902 solgte til Gunnar Olsen Hofsmo, slik at det kom under gnr. 65/2 på Ner-Hårstad.

Fra Kvellohaugen 66/4 er utskilt: Storøya 66/5, i 1891 som ovafor nevnt. Garbergselva nr. 25, gnr. 66/11, i 1914 til Trondheim E.verk. Kvellohaugremmet 66/13 i 1916 til Peder Johannes Norbye, Kvello 66/2. Alfheim nordre 66/15 i 1925 til Aksel Christophersen. Solstad 66/17 i 1935 til Georg Uglem. Asplund 66/18 i 1937 til Theodor Kleseth. Vass-stykket 66/20 i 1943 til Trygve Høiås, som Hans Bauck i 1969 ble eier av. Åsvang 66/21 i 1947 til Ragnar Krogstadmo.

Brukere

1824-1827 Ingebrikt Olsen fra Framigarden Kvello fikk denne parten av farsbruket i arv, men flyttet alt i 1828 til Yster-Såsen og senere til Øver-Hårstad. Sammen med Ingebrikt bodde mora Marit Ingebriktsdt., som var enke.

1828-1860 Bård Bersvensen fra Haugen på Øver-Hårstad, f. 1796, d. 1860, drev som skomaker, slik som broren Anders. G. 1822 m. Ragn­hild Olsdt. fra Utistoggo Engan, f. 1786, d. 1873.

Barn:

  1. Bersven, f. 1823, g.m. Anne Olsdt. Overvikåsen, se Haugen på Overvik.
  2. Ola, f. 1826, tok over bruket.

1861-1890 Ola Bårdsen, f. 1826. G. 1857 m. Goro Olsdt. Kjøsnes fra Nordpå, f. 1832. Familien flyttet til Nordigarden Såmstad.

Barn:

  1. Ragnhild, f. 1858, g.m. Peder Nilssen Sesseng, se Sæterssvea (Nersvea).
  2. Ingeborg, f. 1864, g.m. Nils Jonsen Sesseng, Ustigarden.
  3. Brynhild, f. 1869, d. 1885.
  4. Bård, f. 1872, g.m. Sigrid Sivertsdt. Sæter, se Nordigarden Såmstad.
  5. Oline, f. 1874, g.m. enkmann John Svensen Slind, Svennbrauta.

SOLSTAD GNR 66/17

Tomta er utskilt fra Kvellohaugen 66/4 i 1935 til Georg Ingvaldsen Uglem, se Granlund 49/14 under Uglan, f. i Malvik 22.8. 1906, og kona Anna Henriksdt. Valseth fra Buvika, f. 8.9. 1910, som bygde her året etter. I 1944 fikk de utskilt et tillegg, gnr. 66/19, fra samme bruket.

Barn:

  1. Herlaug, f. 30.12. 1928, g.m. Maivor Ingegerd Olson fra Åre i Sverige, f. 1931.Barn: Anita, f. 1956, g.m. Jan Ivar Wærø fra Sørburøy, bor i Trondheim, Sven Gøran, f. 1959.
  2. Annlaug, f. 7.7. 1930.
  3. Gunnbjørg, f. 16.9. 1931, g.m. Gunnar Grøtte, se Strandheim 12/19 under Fuglem.

ASPLUND GNR 66/18

Tomta er utskilt fra Kvellohaugen 66/4 i 1937 til Theodor Torstensen Klegseth, se Kolsetmoen 130/11, f. 27.8. 1900, og kona Jenny Emelie Olafsdt. Asp fra Asplund på Grøt i Haltdalen, f. 28.8. 1902, d. 12.12. 1980, som bygde her s.å. De var gift i 1926 og barna er:

  1. Milda, f. 4.5. 1926, g.m. Martin Haugen fra Hådalen, bor på Røros.
  2. Margit, f. 1928, g.m. Gunnar Johannessen Kvello, se Solheim 64/55 under Øver-Hårstad.
  3. Jorunn, f. 26.4. 1941, tok over eiendommen i 1972, g.m. Jan Kåre Ekren i Stjørdal en.
  4. Inger, f. 12.4. 1945, g.m. Ole Johnsen Heksem i Haltdalen, f. 1942.

ÅSVANG GNR 66/21

Tomta er utskilt fra Kvellohaugen 66/4 i 1947 til Ragnar Olsen Krogstadmo fra Kroglund 67/41 under Nesta, f. 2.11. 1923, som bygde her året etter. G.m. Gudny Linnea Gunn fra Kopperå i Meråker, f. 1.6. 1926.

Barn: Trond, f. 27.10. 1959.

KVELLOGJERDET GNR 66/6

Bruket, omkring 15 dekar, ble utskilt fra Kvello 66/2 i 1896 til sersjant Peder P. Nervik som begynte å bygge her s.å.

Brukere

1896-1945 Peder Persen Nervik fra Bergsnesset (Nordinesset), f. 1859, d. 1945. G. 1891 m. Marit Bersvensdt. Berge fra Framigarden, f. 1867.

Barn:

  1. Helga, f. 1891, d. 1965, g.m. Ingebrigt Pedersen Løvøen, Løvøy-gjardet i Tydalen, f. 1895, barnlaust ekteskap.
  2. Peder, f. 1893, d. 8.1. 1977.
  3. Ingeborg, f.  1896, g.m. Tomas Anderssen Søliaas, se Haavstad 68/10 under Hove.
  4. Bjarne, f. 1899, tok over bruket.
  5. Trygve, f. 5.10. 1902.
  6. Magna, f. 19.3. 1906, d. 23.2. 1953.

1946-1977 Bjarne Pedersen Nervik, f. 15.6. 1899. G.m. Karoline Øst­by, Skultrøa, fra Tydalen, f. 30.10. 1901.

Barn:

  1. Per, f. 31.6. 1927, tok over bruket.
  2. Marit, f. 19    , g.m. Alf Ringen i Meråker.

1978-        Per Nervik, f. 31.6. 1927, og kona Gerd Haave, se Hovslia 69/1, f. 30.4. 1926.

Barn:

  1. Grete Karin, f. 11.10. 1950.
  2. Ragnhild, f. 11.10. 1953, g.m. Stig Otto Larsen fra Steinkjer.
  3. Bjørn, f. 3.10. 1955, g.m. Eli Leonardsen fra Trondheim.
  4. Gunvor, f. 12.9. 1958.
  5. Arve, f. 2.7. 1963.

RINGEN

Ringen ligger på sørsida av vegen til Vikvarvet. Her lå iallfall to hus­mannsplasser.

Etter at Kvello ble halvert, fikk hvert bruket sin av Ringplassene. Ola Bardosen var husmann under Nordigarden, men Kristen Bjørnsen svar­te husmannsplikt til Framigarden. Flere av familiene som før 1765 drev Kvello, bodde her på Ringen, og dette navnet er i kildene nyttet om dem en gang i blant.

Plass I
-1707 Per Olsen, f. ca. 1681, d. 1707, var kanskje fra Raudsten på Gullset. G. 1704 m. Anne Knutsdt,, taus på Hårstad.

Barn: Berit, f. 1703, død som spedbarn.

-1708-1719 – Halvard Olsen fra Morset, f. ca. 1662, d. 1719, tjente på Flønes da han i 1701 ble g.m. Siri Nilsdt. De drev Kvello, men bodde på Ringen. Siri bodde på Veive som fattigunderstøttet enke i 1743.

Barn:

  1. Berit, f. 1699, død som barn.
  2. Berit, f. på Flønes 1702.
  3. Ola, f. 1702, g. 1727 m. Eli Bjørnsdt., husmannsfolk påEidem, men flyttet derifra.Barn: Siri, f. 1728.
  4. Nils, f. 1708, g.m. Kirsti Sjurdsdt. Veive, se Bergskroken.

-1708-1710 – Bjørn Bjørnsen og Kirsti Jonsdt. flyttet til Flønesaunet (-

tangen).

-1721-1757 Gunnar Ingebriktsen fra Flaknan i Flora, f. ca. 1683, d. 1757. G. 1721 m. Kirsti Jonsdt. fra Fossan, f. ca. 1690, levde ennå i 1762. De forpaktet Kvello.

Barn:

  1. Ingebrikt, f. 1727, tok over plassen.
  2. Jon, f. 1730.

1758-1774 Ingebrikt Gunnarsen, f. 1727, d. 1774. G. 1758 m. Ingeborg Olsdt. Ner-Hoem, f. 1726, d. 1763. De hadde Kvello i åra 1759-1764 og bodde der.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1758, flyttet ut.
  2. Kari, f. 1760, g. 1794 m. Ola Persen (Sandvik), dreng på Grøtem i 1792, flyttet ut.
  3. Berit, f. 1761, flyttet ut.
  4. Sofia Amalia, f. 1763, død som barn. (Oppkalt etter prestefrua).
  5. Bardo, f. 1768 (mor: Gunhild Eriksdt. Grøtem, Ereksgarden), g.m. Ingeborg Olsdt. Engplassen, se Bardohaugen under Høyby.

-1786-1814 – Ola Bardosen d.y. fra Fossan, f. ca. 1739, død før 1813. G.I m. Anne Henriksdt., f. ca. 1727, d. 1786, taus på Prestgarden. G.II 1786 m. Mali Persdt. Eidem fra Stubbledet, f. ca. 1754, d. 1828. Barn, begge i 2. ekteskap:

  1. Anne, f. 1789, g.m. Even Ivarsen Klesetplassen, se Stormyråsen (Anders-Iversrommet) under Øver-Hårstad.
  2. Bardo, f.  1792, d.  1820, g.  1816 m. Kirsti Larsdt. Knektaunet, Kårået, f. 1779, d. 1821, taus på Kvello, barnlaust ekteskap.

1820-1827 Anne Olsdt. og Even Ivarsen tok over plassen etter mor hen­nes, men flyttet til Stormyråsen.

Plass II
-1705-1719 – NilsLarssen fra Ustistoggo Overvik, f. 1662, død på Hårstad 1737. G.m. Gunhild Gunnarsdt. De drev visstnok Kvello som lottebønder.

Barn:

  1. Jon, f. ca. 1688, død uten etterkommere.
  2. Lars, f. 1705, død uten etterkommere.
  3. Marit, f. 1708, g.m. Ola Estensen Stor-Evjen, Evjjardet.
  4. Gunnar, f. 1710, d. 1711.
  5. Ola, f. 1712, g.m. Goro Olsdt. Sletne, se Svinåstrøa.
  6. Margret, f. 1716 (oppkalt etter presteenka Margrete Kvello), g.m. enkmann Jon Olsen Solemsplassen.
  7. Gunnar, f. 1718, d. 1719.

-1741-1769 Bjørn Bjørnsen fra Ustigarden Aftret, f. ca. 1688, d. 1744. G.m. Ingeborg Estensdt. fra Evjjardet på Stor-Evja, f. ca.  1702, d. 1769.

Barn:

  1. Jon, f. 1721 (mor?).
  2. Kristen, f. ca. 1737, tok over plassen.
  3. Dordi, f. 1741, g.m. Pål Persen Stamnes, Ustigarden. 1770-1813 Kristen Bjørnsen, f. ca. 1737, død før 1811. G. 1773 m.

Ingeborg Olsdt. (se Oppigarden Eidem), f. 1749, levde 1811.

Barn:

  1. Bern, f. 1776, flyttet til Stjørdalen omkring 1813.
  2. Ola, f. 1777, d. 1778.
  3. Ola, f. 1779, d. 1794.
  4. Ola, f. 1782, død som spedbarn.
  5. Ola d.y., f. 1784.
  6. Anne, f. 1789, heime i 1811, men flyttet visstnok ut av bygda.