ØVER HOEM

Print Friendly, PDF & Email

Torleif på «Hoffim» svarte 8 mark smør og 20 mark mel i leidang i 1548. I tillegg svarte Stein på «Hoffim» et mindre skattebeløp (3 og 4 mark), og det er mest trolig at han brukte en del av Øver-Hoem ettersom det er denne delen av gården som er todelt senere på 1600-tallet, og nav­net skrives «Hoffim» for dem begge. Torleif er sikkert bruker, ettersom han samme år betaler landskyld for 2 1/2  spann til Stigten, som kronen senere slo under seg. Torleif svarer skipsskatt ti år senere og Torkil av det andre bruket. I 1590 og senere tilsvarer leidangen den 5 øres skylden på bruket (14/21). Bruker er som vanlig ikke nevnt da. I 1600 betalte imidlertid Jon landbohold, som er av dette bruket som tilhørte kronen. Han nevnes bare denne ene gangen.

Bind4-1-65

I 1609 er Tomas bruker i Øver Hoem og eier av den 1/2 øre bondeodel. Han fikk en meget lang brukertid. I 1642 fikk sønnen Ola Tomassen bygsel på 1/2 spann som faren opplot for ham. Tre år etter var det en an­nen sønn, Jon Tomassen som bygslet et halv-spann, som «hans gamle udleffuede fader oplod». Utlevet eller ikke – gamle Tomas satt fremde­les med resten av skylda – 2 øre – ennå i 1657. I 1645 ble han skattelagt for kone, sønn og to døtre. Sønnen Jon gikk fri skatt fordi han var sol­dat på den tida.

Om de to brødrene var sambrukere eller hadde atskilte bruk, vet en ikke. De ble i alle fall slått sammen igjen to mannsaldre senere. Ola Tomassen var født ca. 1607 og er ikke ført med sønner i 1666. Jon Tomassen var født 1619 og hadde sønnen Tomas Jonsen, født 1662. Jon ble etterfulgt av Torleiv Jonsen i 1679 eller -80. Han kan ikke være sønn på gården. Han styrte med dette bruket bare i 1680-åra. Etter at enken hadde sittet med det et par år, gikk denne gårdparten inn i den an­dre. Her satt ola’er med bruket hundreåret ut, det er minst to. Omkring 1680 skjer brukerskiftet, da enken er ført som bruker. Ola Pedersen, født 1661, satt først med halve og så, fra 1690-åra, med hele Øver-Hoem. Han hadde sønnene Sjur (født 1692) og Peder (født 1694). I 1701 lå Øver Hoem øde og ble brukt av Ola Pedersen Ner Hoem,

I 1769 ville Stie Tonsberg Schøller selge Øver-Hoem. Bygselenka Inge­borg Torkjelsdt. var nå død, og det var sønnen Ola Eriksen og kona som drev bruket. Men denne familien hadde aldri hatt noen god økono­mi, og var slett ikke i stand til å kjøpe. Ola drev gruvearbeid og omkom noen år senere. Schøller solgte til sersjant Mons Nilssen Garmaker, som i 1769 fikk skjøte på Øver-Hoem for 525 rdr. Den nye familien kom fra en husmannsplass på Litl-Evja, men Mons var en svært foretaksom kar. Både han og faren hadde arbeid ved kopparverket og må som garmakere ha klart å legge seg opp penger. Tredje generasjonen, Jon Monssen, drev også dette yrket før han tok over Øver-Hoem da broren Tomas døde.

Jon Monssen og Siri Jonsdt. tok over bruket i 1800 og fikk skjøte fra mor hans imot å gi enka etter broren Tomas, Berit Estensdt., kår. Kår-jorda var den senere Orshaugen, her sønnen hennes, Ola Olsen, fortsat­te som vanlig husmann. For Jon og Siri gikk det nedover. De fikk øko­nomiske problemer. Da de i 1849 ga fra seg bruket, ble det gjort slik at de skulle ha Orshaugen som kårbruk, men da han døde i 1852, ble det ikke noe av flyttinga dit, og sønnen på plassen fikk bygselbrev i 1854.

Neste generasjon, Tomas Jonsen og Mali Pålsdt., som for resten var fra en husmannsplass, klarte seg ikke på Øver-Hoem. I 1853 ble en part av bruket utskilt, Hovsengan (Hoems-?) lnr. 87b, som landhandler Fre­drik Birch kjøpte for 215 spd. Denne eiendommen ble drevet sammen med Bell og fikk gardsnummeret til den garden. I 1911 ble eiendommen frasolgt Bell og delt i Hoemsengan 63/30, som Tomas Jonsen Hoem kjøpte og la til Svartmoen 73/3, og Botnenget 63/34, oppkalt etter Botn på Bell, kjøpt av Tomas Olsen Kjøsnes og lagt til Kjøsnesodden 151/4.

I 1862 måtte Hoems-folket gi fra seg bruket sitt til proprietær Ingebrigt Norbye på Kvello. Tomas Jonsen, som dette året ble enkmann, losjerte på kåret til mor sin til i 1868, da hun døde. Da flyttet han og barna og tok inn i fargerverkstedet på Hårstadråa. Det ble en sørgelig endskap på Øver-Hoem for den i sin tid velstående garmakerfamilien.

Norbye solgte i 1863 halve Øver-Hoem til Per og Halvard Perssønner Hårstad og fra 1874 eide de hele bruket. De skal til sammen ha betalt 1650 spd. for Øver-Hoem. Dette var en dristig handel av Stormyrås-karene, men brødrene sammen med søstera Anne, var harddrivere. Den eneste som ble gift, var Per, som ikke var lenger enn ned på Enan etter kone. Da Per og kona Ingeborg var døde, fikk Halvard heimel til hele bruket og solgte i 1905 til Jon Jonssen Nessøren for 8 000 kroner og kår til seg, til 100 kroner i årlig verdi.

1723 ble utsæden på Øver-Hoem satt til 1 t. bygg og 3 t. havre og høyavlinga til 80 lass. Bruket kunne fø 2 hester, 8 kyr og 2 ungnaut. Det

skal ha vært skralt stell her. Bruket hadde mange år for «ringhed» ligget øde og det var Bardo Moslett som hadde eiendommen som avlsbruk. Det er betalt 16 skl. engeskatt for markaslått, ei avgift som i 1600-åra hadde vært halvert på de to Øver-Hoems-bruka.

I 1866 var det 112 1/2 mål dyrkajord og 61 mål naturlig eng på Øver-Hoem, det fraskilte Engan reknet med. Det er ventet at bruket kunne gi ei årlig avling på 80 lass høy, 100 lass fra utslåtten , 91. bygg, 701. havre og 70 t. poteter. Det kunne fø 2 hester, 16 kyr, 30 sauer og 1 gris. Det var i alt fem setrer som hørte til. De som lengst ble brukt, var Holmrya nordaust under Holmfjellet, Børjvolen og Ballvollen.

I 1875 hadde brødrene Per og Halvard 4 hester, 1 okse, 8 kyr, 7 ungnaut, 14 sauer, 16 geiter og 1 gris, sådde 1 1/2 t. bygg og 2 1/2  t. havre og satte 4 t. poteter. I 1950 ble Øver-Hoem delt mellom brødrene Thomas og John og omkring 1955 var det på hovedbruket 60 da dyrkajord, 2 he­ster, 5 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 2 griser. Det er omkring 500 da pro­duktiv skog og 30 kbm årlig tilvekst.

Fra Øver-Hoem er utskilt: Stokkenget 72/2 i 1918 til Bård Samstad. Hokjølen 72/3, 365 da skog, i 1927 til dattera her, Malene, og mannen Ole T. Flønesaunet. Nerheim 72/4 i 1933 til Sigurd H. Velve. Heggdal 72/5 i 1937 til Ingeborg P. Hoem. Hoem søndre 72/6 i 1950 til sønnen her, John O. Hoem.

Brukere -1701-1708 – Ola Persen, f. 1662, d. 1708. Kona hette Marit.

Barn:

  1. Sjurd, f. ca, 1692, død på Slindan 1742, g. 1728 m. Barbro Ivarsdt. Stubbe, f. ca. 1692, død på Mebost 1764.
  2. Per, f. ca. 1694, nevnes som soldat under navnet Øver-Hoem i 1728, 33 år og gift.
  3. Brynhild, f. ca. 169 , g.m. Kristoffer Hanssen Tronsetplassen, se Flønestrøa.
  4. ?
  5. Torkjel, f. 1700, nevnes som soldat i 1728 under navnet Øver-Hoem.
  6. Sessil, f. 1703.

-1721-1723 øde og drevet sammen med Bardogarden på Mosletta.

1724-1749 Erik Persen, f. ca. 1683, d. 1767, nevnes i 1718 som hus­mann på Moslett, men var trulig innflytter. G. 1723 m. Ingeborg Torkjelsdt., f. ca. 1684, d. 1767, taus på Lia, men kanskje fra Litl-Evja. De fikk bygselbrev på Øver-Hoem i 1731, men kom her sju år før.

Barn:

  1. Berit, f. 1724, d. 1727.
  2. Ola, f. 1727, tok over bruket.
  3. Per, f. 1730, d. 1768, g. 1761 m. Ingeborg Gunnarsdt. Nervik, Framigarden, f. 1736, bodde som enke i ei stue på Gullset, d. 1808.Barn: Jon, f. 1762, Gunnar, f. 1764, fraus ihjel på heimveg fra gruva 23.12. 1791.
  4. Jon, f. 1733, d. 1760.

1750-1768 Ola Eriksen, f. 1727, «falt udi lil fieldsgruben» 18.5. 1771 og døde to dager senere, 45 år gl. G.I 1749 m. Kirsti Eriksdt. Langli fra Nygarden, f. 1724, d. ca. 1755. G.II 1759 m. Ingeborg Olsdt.

Barn:

  1. Per, f. 1747, levde i 1762.
  2. Torkjel, f. 1750, g.m. Ingeborg Eriksdt. Sletne, se Kjeldstadbakken.
  3. Ingeborg, f. 1752.
  4. Jon, f. i 2. ekteskap 1760, d. 1761.

1769-1790 MonsNilssen fra Seienget på Litl-Evja, f. 1724, d. 1790, var sjersjant, og garmaker på Selbo Kobberverk, slik faren var. G. 1752 m. Ingeborg Tomasdt. fra Kallar, f. 1724, d. 1801. De var først husmanns­folk under Litl-Evja, og der var barna, så nær som de to yngste, født.

Barn:

  1. Nils, f. ca. 1753, g.m. Siri Persdt. Kvello, se Bårdgarden Kjøsnes.
  2. Tomas, f. ca. 1755, tok over bruket.
  3. Jon, f. 1757, d. 1772.
  4. Ola, f. 1760, g.m. enke Kari Persdt. Kallar, Nordigarden (fra Ner-Hoem) og kom dit.
  5. Kristen, f. 1762, død ung?
  6. Per, f. 1765, død som spedbarn.
  7. Siri, f. 1766, g.m. Sven Evensen Stor-Evjen, se Ustigarden Evjjardet.
  8. Ingeborg, f. 1769, g.m. Ola Halvardsen Stor-Evjen, Fletten.
  9. Jon, f. 1773, tok over bruket.

1791-1801   Tomas Monssen,  f.   1791,  d.   1800.  G.   1794 m. Berit Estensdt. Velve, f. på Ustigarden Rønsberg 1755, d. 1839, som var g.I m. Jon Arnsen Velve, Nigarden, og så trulovet med Ola Ingebriktsen Stor-Evjen, Nistoggo, som døde før de rakk å gifte seg.

Barn:

  1. Siri, f. 1794, d. 1807.
  2. Ingeborg, f. 1797, g.m. Esten Hanssen Hove, nordre.
  3. Marit, tvilling, f. 1797, død før 1801.

1802-1848 Jon Monssen, f. 1773, d. 1852, var tredje generasjon som arbeidet som garmaker på Verket. G. 1801 m. Siri Jonsdt. Mogård fra Bardogarden, f. 1779, d. 1868.

Barn:

  1. Mons, f.  1802, g.m. Kari Ingebriktsdt. Fuglem, se Mongshaugen nedafor.
  2. Mali, f. 1804, d. 1807.
  3. Mali, f. 1808, g.m. Jon Jonsen Hårstad, Bortigarden.
  4. Ingeborg, f. 1810, g.m. Ingebrikt Arnsen Nervik, Framigarden.
  5. Brynhild, f. 1812, g.m. enkmann Jon Bernsen Motrøen, yter.
  6. Siri, f. 1814, d. 1815.
  7. Jon, f. 1818, d. 1821.
  8. Tomas, f. 1822, tok over bruket.

1849-1861 Tomas Jonsen, f. 1822, d. 1888. G. 1853 m. Mali Pålsdt. Bergeskroken, f. 1827, d. 1862. Familien losjerte her til i 1868, da To­mas og barna flyttet til Hårstadråa, der de losjerte i fargerverkstedet.

Barn:

  1. Jon, f. 1853, heime på Hårstad ennå i 1878.
  2. Kari, f. 1854, d. 1862.
  3. Paul, f. 1857, heime på Hårstad ennå i 1876.
  4. Mons, f. 1859, d. 1860.
  5. Sigrid, f. 1862.

1863-1902 Per Persen, se Hårstadlia, f. 1829, d. 22.3. 1903, kom fra Stormyråsen på Øver-Hårstad sammen med mor sin og søskena. G. 1873 m. Ingeborg Gunnarsdt. Morsetplassen fra Rolvsplassen, f. 1843, d. 16.8. 1902.

1863-1904 Halvard Persen, f. 1830, død ugift 2.6. 1911, drev bruket sammen med broren Per.

Barn: John, f. 1881 (mor: Gjertrud Jonsdt. Evjmoen, Jo-Agnisplassen).

1905-1926 Jon Jonsen fra Nessøra på Flønes, f. 1850, d. 7.1. 1928, se Nessøra.

1927-1948 Marit Jonsdt., f. 1877, d. 25.6. 1968. G. 1903 m. Olaf Tomassen Flønesaunet fra Innpå Aunet, f. 1877, d. 28.3. 1963. De tok over bruket etter far hennes.

Barn:

  1. Eli, f. 5.11. 1904, g.m. Ole Halvorsen Evjen, se Evjsvea 84/14.
  2. Anna, f. 29.6. 1909, d. 25.4. 1910.
  3. Jon, f. 1911, g.m. Ingeborg Olafsdt. Kyllo, se Hoem søndre 72/6.
  4. Anna, f. 2.3. 1913, g.m. Bernhard Pedersen Evjen, Evjmoen 84/7.
  5. Torine, f. 1914, g.m. Ole Haldorsen Velve, se Heggdal 72/5 nedafor.
  6. Tomas, f. 1916, tok over bruket.

1949-        Tomas Ola/sen Hoem, f. 10.8. 1916. G. 1949 m. Ragna Be­ate Johnsdt. Rena fra Seigenget 91/1 på Litl-Evja, f. 13.7. 1921.

Barn:

  1. Mari Bjørg, f. 1950, g.m. Arne Nissestad, se Korsveien 72/9.
  2. Oddveig Johanne, f. 22.8. 1961, g.m. Tore Mæhla i Stjørdalen.

NERHEIM GNR 72/4
Tomta er utskilt fra Øver-Hoem i 1934 til Sigurd og Margot Velve, som bygde her dette året. De solgte i 1952 til Bergliot Mebust.

Brukere 1934-1951 Sigurd Velv, se Velvesmoen under Nigarden Velve, f. 15.5. 1904, d. 1952. G. 1925 m. Margot Hjulstad fra Heimdal, f. 5.2. 1904, d. 1950. Familien flyttet til Heimdal i 1948.

Barn:

  1. Ole Sigurd, f. 26.3. 1926, g.m. Astrid Anette Vestli fra Ekne, d. 1967. II m. Liv Dyrdal fra Byåsen, f. 1933, se Åsbardet 62/7. Familien bodde på Ekne, senere på Ytteråsen i Lanke. Barn i 1. ekteskap: Svein, Magne, Anne, Grete, Bjørn, Ola, Terje, Rune, Geir.
  2. Karl Vilhelm, f. 30.9. 1928, g.m. Alfhild Johansen, f. 1930, bor på Heimdal.Barn: Magnar og Karin.
  3. Erling Ingvar, f. 19.7. 1930, g.m. Reidun Kulset fra Heimdal, f. 19    , bor i Åsen.Barn: Eline.
  4. Odd Arnfinn, f. 11.3. 1932, d. 1968, g.m. Målfrid Gløtten fra Stads­bygda, f. 1931, bor på Heimdal.Barn: Kjell, Stig, Oddfrid, Ann Mari, Eva og Tove.

1952-        Bergljot Arnstdt. Mebust, f. 5.2. 1907.

HEGGDAL GNR 72/5
Det ble bygd her i 1937 av Ingeborg Persdt. Hoem, f. 1865, død ugift, se plassen Hoemsbergan nedafor, på tomt fra Øver-Hoem. I 1947 ble Torine Olafsdt., f. på Øver-Hoem 9.9. 1914, og mannen Ole Haldorsen Velve fra Tærjersjardet 79/1, f. 6.9. 1917, eiere.

Barn:

  1. Harald Bjarne, f. 21.6. 1947.
  2. Oddmund, f. 25.9. 1951, g.m. Eldbjørg Gunnarsdt. Næss fra Flora, f. 1953.

KORSVEIEN GNR 72/9 Tomta er utskilt fra Øver-Hoem til dattera der, Mari Bjørg, f. 18.5. 1950, og mannen Arne Nissestad, f. i Arnafjorden i Sogn 10.5. 1936, som bygde her i 1972.

Barn: Atle, f. 1971, Stig, f. 1973, Tom, f. 1977.

HOEM SØNDRE GNR 72/6

Bruket ble utskilt fra Øver-Hoem i 1950 til eldste sønnen der, som et par år tidligere hadde begynt å bygge her. Omkring 1950 var det 35 da dyrkajord på bruket og 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Det er 600 da produktiv skog og 20 kbm årlig tilvekst.

Brukere

1950-      Jon Olsen Hoem fra Øver-Hoem 72/1, f. 22.5. 1911. G. 1934 m. Ingeborg Olafsdt. Kyllo fra Ner-Kyllo 93/1, f. 16.5. 1913.

Barn:

  1. Olaf, f. 26.1. 1935.
  2. Marit, f. 3.6. 1937, g.m. Steinar Pedersen Grøtte, Nirstrøa 9/2, bor på Frøya.
  3. Odd, f. 10.5. 1939.
  4. Gurine, f. 23.11. 1942, g.m. Per Birgersen Stokke, Litl-Evja 90/1.

HOEMSBERGAN

Husmannsplassen Bergan ble bygd og ryddet av Per Eriksen og Johan­na Haldorsdt. like etter at de giftet seg. Før den tid var det ingen plass under Øver-Hoem, om vi ser bort fra innflytterne Jokum Nilssen og Kirsti Ørjesdt., et innflyttet ektepar som i 1762 nevnes som husmanns­folk under bruket. Men vi vet ikke hvor denne plassen lå, og Jokum og Kirsti flyttet ut igjen. De hadde med seg to barn i 1762: Kristen, og Dordi, f. ca. 1745, g.m. Sjurd Gunnarsen Høgås.

I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 2 geiter i fjøset på Bergan og utsæden 1 åtting bygg, 1 kvarter havre og 1 1/2 t. poteter. Plassen eksi­sterte til omkring 1930.

Brukere -1823-1862 Per Eriksen f. på Heggsetplassen i Flora 1795, d. ca. 1859, se Nessmoen (Jensan) i Flora, var bror til Henning Stormyråsen på Øver-Hårstad og kom derifra og hit til Øver-Hoem. Han og Henning var gift med søstre. G. 1820 m. Johanna Haldorsdt. fra Hovsbrennan, f. 1792, d. 1865.

Barn:

  1. Agnis, f. 1817, død på Eidem 1819 (far: Hans Andreas Zeier på Øver-Hårstad).
  2. Erik, f. på Hovsbrennan 1820, g.m. enke Marit Olsdt. Garberg, Ni­garden, og kom dit.
  3. Agnis, f. 1823, g.m. Jon Ingebriktsen Marstad, se Evjmoen (Agnis-Joplassen) under Stor-Evja.
  4. Per, f. 1826, d. 1827.
  5. Gjertrud, f. 1828, tok over plassen.
  6. Haldor, f. 1831, d. 1832.
  7. Johanna, f. 1832, g.m. Andreas Persen Balstadtrøen, se Røsetmoan.
  8. Per, f. 1835, d. 1836.

1863-1900 Gjertrud Persdt., f. 1828, d. 26.5. 1930. G. 1862 m. Per Jonsen Tronsaunet, Nordstuggu, fra Haltdalen, f. 1821, d. 5.2. 1900 -Stor-Pe – som var bror til Litl-Pe, se Lidarende under Ner-Hårstad. Beg­ge var malere. Stor-Pe fraus i hel, etter å ha slått seg fordervet i dalen opp for Hovslia.

Barn:

  1. Johanna, f. 1856, g.m. Jon Larssen Berge, Råa (Bergsmoan).
  2. John, f. 1862, d. 1918, reiste til Amerika i 1884, g. 1896 m. Gjertrud Fredriksdt. Hårstad, f. Mogårdsmoen 1846, enke etter Johan Olsen Hårstad, Jehanplassen.Barn: I. Oline, f. 1882 (mor: Ragnhild Ottesdt. Kuvås, Jakobstrøa på Gresli i Tydalen, taus på Ustigarden Litl-Stokkan). II. Karen, f. 1882 (mor: Kari Jonsdt. Gullsetgjerdet). III. John, f. 1884 (mor: Gjertrud Jonsdt. Evjmoen, søskenbarnet til John), gift og bodde i Trondheim.
  3. Ingeborg, f. 1865, tok over plassen, bygde senere ei stue her, Heggdal 72/5.Barn: Johanna, f. 1888, d. 1893 (far: Ingebrigt Gunnarsen Eidemstrøen, Brenntrøa).
  4. Peder, f. 1869, g.m. enke Mali Jonsdt. Krokstad, se Havernessmyra (Midtstad 63/15).

HOEMSHAUGEN (ORSHAUGEN)
Da enka Berit Estensdt. i 1794 ble gift til Øver-Hoem, hadde hun med seg en tiårig sønn som hun hadde hatt med Ola Ingebriktsen Stor-Evjen. Gutten hette Ola etter far sin og vokste opp på Øver-Hoem, på kåret til mor sin. Berit og sønnen bygde på kårjorda og plassen fikk senere nav­net Orshaugen. Denne plassen har altså ei liknende historie som den an­dre Haugaplassen, som skal være kalt Mongshaugen. Etter at Berit Estensdt. døde, satt familien på Orshaugen som vanlig husmannsfolk under Øver-Hoem. Ola Olsen den andre ble igjen for seg sjøl på plassen, og hadde ikke krøtter, men sådde litt korn og satte noen poteter og gikk ellers som dagsarbeider eller lauskar i grenda. Han satt på husmanns-brev fra Tomas Jonsen datert 1854. Etter ham ble plassen øde.

Brukere -1820-1852 Ola Olsen fra Øver-Hoem, f. på Nistoggo Stor-Evja 1784, d. 1853. G. 1819 m. Malena Persdt. fra Velvesmoen, f. 1792, d. 1853. De døde begge vinteren 1853.

Barn:

  1. Berit, f. 1821, g.m. Esten Gunnarsen Balstadtrøen, se Ner-Motrøa under Moen på Selbustranda.
  2. Ingeborg, f. 1827, g.m. Tomas Olsen Flønesberget, Ustpå Berget.
  3. Ola, f. 1831, tok over plassen.

1853-1881 Ola Olsen, f. 1831.

HOEMSHAUGEN

Denne plassen skal ha blitt kalt Mongshaugen etter sønnen på Øver-Hoem, Mons Jonsen, f. 1802, d. 1840. Han var g. 1835 m. Kari Ingebriktsdt., f. Siran 1808, d. 1866, enke etter Sivert Haldorsen Fuglem, Nordsto. Det må helst være slik at Kari fikk jorda her som kår etter at Mons var død. De skulle ha hatt Øver-Hoem og neppe en husmanns­plass. Plassen ble lagt øde da eneste barnet i 1868, reiste til Amerika.

Barn:

  1. Jon, f. 1837, reiste til Amerika i 1868.
  2. Ingebrikt, f. 1839, død som spedbarn.

Kari hadde hatt en gutt i 1. ekt., Ingebrikt, som døde som spedbarn.