KALLAR

Navnet Kallar er enestående, skriver Oluf Rygh, navneforskeren. Det finnes ikke ellers i landet. I følge ham kan første ledd være adjektivet gno. kaldr eller et elvenavn som kommer av dette. Dette synes rimelig og elva må i så fall være den som nå kalles Kyllobekken. Sisteleddet mener Rygh kan være substantivet arfr = arv, her arvet eiendom. Nå var Kallar for det meste krongods og før det kirkegods så lenge vi vet, men det er ikke noe argument mot teorien, for gårdsnavnet ble dannet før landet ble kristnet og Norge ble et rike. Forklaringen virker likevel søkt. Men det gjelder vel alle enestående navn.

Eldste belegget for navnet er »Kaller« (1520), nest eldste (1530) er »Kallar«, rett og slett. DialektuttÅlen er også bentfram »kallar« med muljert 1 og første a kortere enn siste. Kuriøse former er »Kallern« og »Kaallarnn« 1548, »Kalre« (1559), »Kallir« og »Kallenn« (1590) og igjen »Kaller« flere ganger.

Kallarsvaldet er bredt nederst, mot Nea. Uvanlig nok går det også over Stor­elva og har et rem nesten nøyaktig av samme bredde som rette gårdsvaldet på andre siden av elva. Dette remmet har ikke mer enn 100-200 meters dybde på bortsida inn på Nesset øyslått, som den heter. En kan få mistanke om at her har noe skjedd med elveløpet engang i tida, men kartet gir ingen forklaring.

Mot øst går grensa mot Kyllo etter Kallarsbekken – sikkert en utgammel grense. I vest støter Kallar mot Litjevja, og her er ikke naturlige grenser -merket går mellom merkesstener på innmarka. Opphavelig var nok alt mellom Liabekken og Kyllobekken en gård. Hva som er opphavsgården, Lit­jevja eller Kallar, er umulig å si. Navn og annet gir ingen indikasjoner.

Kallarsvaldet er litt brattere enn nabogårdenes. Tunet ligger i underkant av 220 meters høyde, og her lå nok også opphavstunet. Allmannveien gikk like forbi. De markerte terrassene på grannegårdene lenger vest mangler her. Oppover Synnåsen flater terrenget ut og granskogen tar til. Heimrøsten går bent nordøst oppover til forbi Kallarstjenna.

I Tjennbakkene her ved Kallarstjenna lå vårvollen. Sommervoll hadde de på Kallarsvollen nord for Vitjenna i Kråssådalen. En annen Kallarsvoll lå på RoltdÅlen under Litj Fongen, nettopp i åmøtet mellom Ramåa, Fongåa og Rotla. Setringa ble opprettholdt på alle tre vollene ennå like før krigen.

Mens prøvematrikkelen fra  1723 er omtrent enslydende for alle øver-bygdgårder, er den annerledes for Kallar. Dvs. for selve gården er det omtrent likt: »I soellie, kornvis, skin underlagt, god til eng«, men så følger tillegget: »men tager det meste (av høyet) 2 å 4 miile fra gaarden i Fieldet, tungvunden«. De 2-4 mil må sikte til Roltdalen. At Kallar foret av slåttene her tidlig på 1700-tallet, var sikkert ikke noe særskilt for Kallar, men kanskje betydde fjellslåttene mer enn vanlig her, skjønt de hadde jo både øyslåtter og heimhauger. Innmarka ga ikke mer enn i høyden hesteforet, den tid.

Kallar er en av de få gårder som har fått et kvernbudd oppkalt etter seg, Kallarsbruddet i Høgfjellet. Kallarskarene var, likt med alle i Øverbygda, de mest aktive i Kvernfjellet. Når navnet knyttet bruddet til gården, skyldtes det opplagt at første finneren var herfra, ikke at bare de drev bruddet.

Kallarsnavnet gir ingen antydning om alder i seg selv, bortsett fra det faktum at når det er uforklarlig må det være meget gammelt, eldre enn gammelnorsk tid, dvs. ca. 800 e.Kr. En spydspiss av jern, innlevert til museet i 1930, er av arkeologene datert til folkevandringstid, altså omkring 500 e.Kr. Det var visstnok et løsfunn, altså ikke funnet i en grav.

Kallar var kanskje ikke øde i tida etter Svartedøden; eventuelt må det ha vært bare i kortere tid. I 1520 var det bruker her, og erkebispens jordebok fra 1530 viser at gården da var i full hevd. Det ble betalt leie av vel 1 spann, det samme som ble betalt i alle år senere. Det tok tid, kanskje generasjoner å opparbeide en gård fra ødetilstand.

Kallar var i de gamle matrikler heigard, og fikk derfor lavt matrikkelnummer: 693. Landskylda var på 4 øre eller 1 spann 1 øre. I 1838 var gården delt og fikk løbenumrene 119 og 120, skyld 5-3-6 skylddaler. Nytt nummer i 1888 ble gnr 89 på tilsammen 11,27 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 24 mark smør og 36 mark mel av Kallar.

Korntienden er oppgitt til 4 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 11 1/2 tønner, i 1802 til 10 tønner og i 1866 til 12 tønner. Høyavlinga var på 120 lass i 1723, 179 lass i 1866. Folketallet var 19 i 1801, 32 i 1855.

Eiere

I 1530 omtrent førte erkebiskop Olav Engelbergtssøn opp Kallar som en del av godset som lå til erkestolen, også kalt Stigten. Landskylden var 1 spann  ½ øre – omtrent det samme som på 1600-tallet. Men Kallar finnes ikke i den hundre år eldre Aslak Bolts jordebok. Forklaringen må være at Kallar er gitt, kjøpt eller helst makeskiftet til erkestolen i mellomtiden. Om gården hadde vært øde i 1430, må den ha kastet av seg noe i leie til bispen.

I 1548 betales det 2 saueslakt og 75 kg mel i leie av de 4 øre 1 ørtug Stigten eide. Reformasjonen benyttet kongen til å erk 1/2re det høykirkelige godset for sitt – eller kronens eiendom, og Kallar ble nå ført som krongods til 1660-åra, da hollenderen Henrik Møller fikk blant mange andre gårder Kallar utlagt som betaling for kongens skyld og gjeld til bankieren. Møller solgde i 1673 sine gårder til Thomas Hamand, og hans ætling Thomas Angell lot Kallar liksom alt annet han eide, inngå i De angellske stiftelser i 1767.

1520 betalte Esten Kallar 3 marklag i skatt for kyr og løsøre og slikt, men dessuten 2 mark for jordegods. Noe av det siste er nok for den 1/2 øre bonde-odel som lå i Kallar. Denne odelsparten beholdt gardsfolket alltid senere, men den ble redusert litt, kanskje p.g.a. elvebrudd.

Brukere

Esten var bruker i 1520, Jogenn eller Jon i 1548. Kildefattigdommen på den tida gjør at de blir bare navn for oss. I 1559 svarte Peder den ene daleren i skipsskatt som ble krevd. Tilfeldigheter har gjort at vi vet mer om ham enn andre i siste halvpart av 1500-tallet. 5. desember 1571 bekreftet han et brev om makeskifte av Hilmo og en for oss nå ukjent gård. I 1589 bekreftet han, nå som edsvoren lagrettemann, et skjøte på jord som Sjur Hårstad solgte i Hede i Herjedalen. Bare tilfeldig er forresten dette ikke; han må ha vært en aktet person i bygda. I 1590 navngies han også. Han betalte landbohold eller tredjeårstake til kronen av gården.

Etter en lakune i kildene finner vi Kallar i kildene igjen i 1607. (To år før vanlig er, også nå p.g.a. betalt landbohold). Brukeren heter fremdeles Peder, og han figurerer i skattelistene t.o.m. 1628. Men samme mann kan det umulig være som sitter som bruker fra 1557 til 1628 – i 70 år. Vi må regne med to, trolig far og sønn.

Beviset for at det er en yngre Peder som bruker Kallar nå, finner vi i 1622. Da bygslet Ivar Pedersen halve gården. Dette var den vanlige måten leilen­dinger sikret seg på, så gården skulle bli i slekta: faren »opplot« en del av gården til eldstesønnen så snart han ble voksen nok. Samme år ble en annen sønn, Bersven Pedersen, bøtelagt for leiermål med Marit Olsdt. »Møgbostad«. Leiermålssaker rammet stort sett folk som var i sin beste eller mest virile alder, 20-30-åra, så det er umulig å tenke seg at Bersvend skulle ha en far som var født omkring 1530 eller så. Bersvend og Marit ble forresten etter tidens lover ekstra hardt straffet fordi de var beslektet i tredje ledd: hans bot var 20 rdlr., hennes 10 rdlr.

I 1628 betalte Peder feskatt for 8 kyr. Året etter svarte sønnen Iver 10 skjep­per i korntiende.

Iver Pedersen og broren Peder Pedersen bygslet den siste halvparten i gården mens faren ennå levde. Iver må ha vært født på 1580-tallet, for han ble ført som husmann fra 1614, og fra 1623, etter han bygslet det halve spann, som ødegårdsmann (som er en rent skatteteknisk betegnelse). Fra faren ga seg som bruker, i 1628, føres Iver som helgårdsmann, Peder (d.y.) som ødegårdsmann. Fire år senere bygslet Peder Pedersen hele gården, »som hans broder Iver fraflyttet«.

I 1634, bare to år etterpå, bygslet Tomas Eriksen hele Kallar, »som Peder fradøde, hvis hustru samme vil egte«. Tomas ble sittende med gården i tredve år framover. Koppskatten i 1645 sier at han hadde kone, dreng og taus. Her satt også Mali »husqvinde« uten barn og tjenerskap. Odelsjordeboka fra 1647 sier at Tomas hadde 1/2 øre odel, som «tilkommer hans stifbørn«.

I 1662 bygslet Ola og Peder Tomassen Kallar etter faren, som da var død. I virkeligheten var det ikke brødre, men halvbrødre som bygslet. Titus Bülches manntall fra 1665/66 opplyser at brukerne var Ola Pedersen f. 1633 med sønnen Tomas, f. 1664, og Peder Tomassen, f. 1637, med sønnen Tomas f. 1666. Det var Ola Pedersen som ble sittende med Kallar. I 1701 er han ført med sønnene Tomas (nå født i 1661, opplysninger om alderen blir mer upålitelig jo eldre folk blir) og Ola f. 1683.

Året etter, i 1702 bygslet Tomas Olsen Kallarsgården etter sin far. President Angell var bygsler.

Bygselmannen Tomas Olsen døde i 1739 og eldste sønnen, Ola, stod klar til å ta over gardsdrifta. Men ingen av de tre sønnene var gifte ennå og det ble mora Ingeborg Larsdt. som stod som offisiell bygsler ennå noen år. I 1743 kjøpte nesteldste Lars Tomassen bruket Ustigarden Røsset. Men merkelig nok ble de to brødrene enige om å bytte, slik at den eldste gikk inn som eier av Røsset og Lars fikk heimgarden. Men Ola tok seg rett til å drive Kallarsnesset under Røsset. Og slik ble det. Kallarsnesset hørte Ustigarden Røsset til helt til i 1839, da Jon Persen Kyllo kjøpte det og det ble nå utskilt fra Røsset med løpenummer fra det bruket – 96b. I 1857 kjøpte Tomas Larssen Lille-Stokke, Ustigarden, eiendommen Kallarsnesset.

Etter at Lars Tomassen Kallar hadde byttet bort sjøleierbruket Røsset med bygselbruket Kallar, halverte han det med broren Per, slik at Kallar fra nå var to bruk, hvert på 2 øre.

Det ble holdt jordskifte mellom de to Kallars-bruka i 1827. Etter det fikk bruka heimjordet og marka som støtte til, hver for seg, likens hver sin part i Kallarsnesset, på sørsida til Nea. Men markas 1/2tta i Vorda og Grønfjellet var ikke med i skiftet, heller ikke beitet.

Brukere

-1661-1698 Berit Tomasdt., f. ca.  1637, d.  1713. G.m. Ola Jonsen eller Persen, f. ca. 1632, d. 1717. De drev fra først garden sammen med bror hen­nes, Per Tomassen, men senere hele.

Barn:

1. Tomas, f. ca. 1664, tok over garden.
2. Brynhild, f. ca. 1670, g.I m. Håvard Anderssen Kjeldstad, II m. Ola Ivarsen Bårset.
3. Anne, f. ca.   1675, g.I m. Hans Sjurdsen Tronset, II m. Bersven Anderssen Molsett.
4. Ola, f. 1708, g.m. Soffi Olsdt. Kyllo, se Ustigarden Røsset.
5. ? Sven, f. ca. 1685, g.m. Brynhild Gunnarsdt., se Mogardsmoen.

1699-1743 Tomas Olsen, f. ca. 1664, d. 1739. G. 1699 m. Ingeborg Larsdt.

Stor-Evjen fra Nigarden, f. ca. 1680, d. 1752.

Barn:

1. Dødfødt barn i 1700.
2. Berit, f. 1702, g.m. Nils Nilssen Halch, se Ner Bell.
3. Mali, f. 1705, g.m. enkmann Haldor Torstensen Berge, Ustigarden.
4. Ola, f. 1708, g.m. Soffi Olsdt. Kyllo, se Ustigarden Røset.
5. Lars, f. 1711, g.m. Gjertrud Larsdt. Ner-Lien, tok over halve garden, se Ustigarden nedafor.
6. Kari, f. 1713, d. 1734.
7. Gjertrud, f. 1716, g.I m. Arn Jonsen Velve, Nigarden, II m. Fredrik Olsen Kolset.
8. Per, f. 1720, g.m. Mali Jørnsdt. Slind, tok over halve garden, se Nor-digarden nedafor.
9. Ingeborg, f. 1724, g.m. Mons Nilssen Lille-Evjen, se Øver-Hoem.

KALLAR GNR 92/1 (NORDIGARDEN)

Gamle Kallars-slekta holdt fram på denne halvparten av garden til i 1815, da eldste sønnen her, Per Tomassen, giftet seg og flyttet til husmannsplassen Kråkkå. Som tiåring ble han farlaus og da mor hans døde i 1807, giftet stefaren Ola Monssen seg opp igjen. Slik ble det vanskelig for de fire sønnene etter Tomas Persen å holde på Nordigarden. Halvsøstrene Ingeborg og Soffi Olsdt. ble også satt uafor, og det ble halvbror deres, Mons Olsen, som fort­satte på Nordigarden.

Da Th. Angells Stiftelser i 1897 ville selge Nordigarden, ble bruket halvert, men først etter at husmannsplassen Kråkkå var utskilt. Dattera på bruket, Marit Olsdt. og mannen Nils Jørnsen Uthus fikk ene halvparten. Bygselman­nen Ola Monssen fikk skjøte på halvparten sin for 2 700 kroner. Han og Sessil Estensdt. hadde bare døtrer og da Ingeborg d.y. i 1906 ble gift i byen, solgte de bruket sitt til Olaf Torstensen Korsvold for 3 200 kroner og borett for Ingeborg d.e. Olaf Korsvold solgte fra Kallarsnesset 92/9 (og 10), og solgte hovedbruket til John Olsen Evjen for 3 500 kroner.

11866 hadde Ola Monssen 63 mål dyrkajord og 35 mål naturlig eng. Bruket kunne fø 2 hester, 12 storfe og 25 småfe og årlig avling ble gitt opp til 10 t. bygg, 50 t. havre, 50 t. poteter, 40 lass høy og i tillegg 49 lass fra marka-slåtten. Det var tre setrer, felles med Ner Litj-Evja. Årlig avvirking fra skogen var 1 tylft tømmer.

I 1875 hadde enkmannen Ola Monssen, som ennå drev bruket med hjelp av foreldra Mons Olsen og Ingeborg Gunnarsdt., 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 6 ungnaut, 12 sauer, 12 geiter og 1 gris, sådde 1 åtting rug, 1 ½  t. bygg, 1 t. blandkorn og 2 t. havre og satte 4 t. poteter. Senere ble bruket, som nevnt, halvert og fra 1909 drev brødrene John og Ingebrigt Olssønner Evjen hver sin part, slik at Kallar nå var blitt småbruk. Omkring 1955 hadde John på bnr. 1 20 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr og 3 sauer. Det er nå 40 da dyrkajord og 210 da produktiv skog på bruket.

Fra Nordigarden Kallar er utskilt: Kråkkå 92/3 i 1897 til husmannen Tomas Persen. Kallarstrøa 92/4 (delvis) s.å. til husmannen Erik Olsen. Kallar vestre 92/5 s.å. til dattera her, Marit Olsdt. Bekkmyra nedre 92/7 i 1903 til Olaf Korsvold, men senere lagt til hovedbruket igjen. Tromoen 92/8 i 1904 til d.s., men lagt til hovedbruket igjen. Kallarsnesset 92/9 i 1909 til Peder B. Evjen, Evjemoen 84/7. (Denne eiendommen er halvert og 92/10 er lagt til Granli 91/11). Kallarsbakken 92/11 i 1919 til sønnen her, Ingebrigt O. Ev­jen. Kallarstrøa østre 92/13 (delvis) i 1920 til husmannen Kari P. Kallarstrø. Tryggstad 92/14 i 1936 til Thomas A. Rønsberg.

Brukere

1744-1766 Per Tomassen, f. 1720, d. 1766. G. 1751 m. Mali Jørnsdt. Slind fra Jørngarden, f. ca. 1729, d. 1788, som var g.II m. Ingebrikt Ingebriktsen.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1752, g.m. Per Bardosen Heggset i Flora.
2. Brynhild, f. ca. 1754, g.m. Jon Tomassen Øver-Lien.
3. Tomas, f. 1761, tok over bruket.

1767-1785 Mali Jørnsdt., enke etter Per Tomassen Kallar. G.II 1767 m. In­gebrikt Ingebriktsen Kjeldstad, f. 1734, d. 1782, som kom her som dreng.

Barn: Per, f. 1768, d. 1772.

1786-1796 Tomas Persen, f. 1761, d. 1796. G. 1786 m. Kari Persdt. Ner-Hoem, f. 1760, d. 1807, som var g.II m. Ola Monssen.

Barn:

1. Per d.e., f. 1787, g.m. Ingeborg Tomasdt. Kallar, se Kråkkåa nedafor.
2. Per d.y., f. 1789, g.m. enke Ingeborg Jonsdt. Kyllo og kom dit.
3. Ingebrikt, f. 1792, d. 1839, oppfostret hos morslekta på Ner-Hoem, g. 1830 m. Ingeborg Halvardsdt. Lille-Evjen, nedre, f. 1808 (som ble g.II 1846 m. Per Jonsen Stubbhaugen og flyttet ut). Ingebrikt og Ingeborg drev et bruk på Mebost og barna er født der og der døde han.
   Barn: Tomas, f. 1830, se Linløken under Stor-Evja, Brynhild, f. 1833, Kari, tvilling, f. 1833, se Mebostøya, Halvard, f. 1836, flyttet til Strinda i 1851.
4. Ola, f. 1795, g.m. enke Brynhild Persdt. Lille-Evjen, nedre, og kom dit.

1797-1807 Kari Persdt., enke etter Tomas Persen Kallar. G.II 1798 m. Ola

Monssen Øver-Hoem, f. 1760, d. 1833, som var g.II m. Ingeborg Bjørnsdt.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1799, g.m. Ola Bjørnsen Kolset, se Rønsbergsbakken.
2. Soffi, f. 1802, g.m. Sjurd Halvardsen Berge, Nordigarden. 1808-1831 Ola Monssen, enkmann etter Kari Persdt. Kallar. G.II 1808 m.

Ingeborg Bjørnsdt. Kolset fra Ustigarden, f. 1783, d. 1831.

Barn:

1. Mons, f. 1809, tok over bruket.
2. Kari, f. 1817, død som spedbarn.
3.  Bjørn, f. 1823, g.m. Ingrid Olsdt. Berge, Ustpå-Jardet, og kom dit.

1832-1865 Mons Olsen, f. 1809, d. 1888. G. 1832 m. Ingeborg Gunnarsdt. Rolset d.y. fra Utigarden, f. 1808, d. 1883.

Barn:

1. Ola, f. 1832, tok over bruket.
2. Gunnar, f. 1835, g. 1862 m. Gjertrud Olsdt. Lille-Evjtrøen, f. 1841, reiste til Amerika i 1866 sammen med foreldra hennes.
   Barn: Ole, f. 1862, Mikal, f. 1865, Gina og Olaf, født i Amerika.
3. Tomas, f. 1838, g.m. Anne Persdt. Stubbe og kom dit.
4. Ingeborg, f. 1843, g.l m. Per Jonsen Øver-Lien, II m. Bernt Jonsen Øver-Lien, se Ustpå-Jardet Stor-Evja.
5. Marit, f. 1846, g.m. Halvard Kristensen Evjmoen, gnr. 84/8 på Stor-Evja.
6. Brynhild, f. 1846, reiste til Amerika.
   Barn: Mikal, f. 1871, d. 1872 (far: Erik Olsen Kallarstrøen).

1866-1905 Ola Monssen, f. 1832, d. 23.6.1918. G. 1856 m. Sessil Estensdt. Hove, nordre, f. 1830, d. 1873. Fra 1898 satt Ola igjen med halvparten av bruket.

Barn:

1. Ingeborg d.e., f. 1856, bodde heime, død ugift 26.2.1932.
2. Ingeborg d.y., f. 1861, g. i Lade 1906 m. Severin Olsen Aspås, f. i Ver­dÅlen 1868 (som var g.II m. Helga Kristiansdt. Kallar, Påløya).
3. Marit, f. 1867, g.m. Nils Jørnsen Uthus, se Kallar vestre 92/5.
4. Berit, f. 1869, g.m. John Jonsen Stokke, se Nydal 119/2.
5. Kari, f. 1871, d. 1950, g. i K 1/2bu 1901 m. Albert Teodor Eggan, f. 1872.
   Barn: Sigrid, f. 1897 (far: Jon Sivertsen Eidstumo i K 1/2bu), Kristine Sofie, f. 1901, Oline, f. 1903, Olga, f. 1907, Karen, f. 1912, Gunnar Olav, f. 1917.

1906-1908 Olaf Torstensen og Ingeborg Henriksdt. Korsvold.

1909-1958 John Olsen Evjen fra Svea, plass under Nordigarden Evj-Jardet, f. 1885, d. 28.4.1968. G. 1905 m. Sofie Olsdt. Moslett fra Moslettmoen 124/2, f. 1882, d. De halverte bruket med bror hans og kona.

Barn:

1. Ola, f. 1906, g.m. Ingeborg Johnsdt. Evjen, se Brennås 91/10 under Litj-Evja
2. Johanna, f. 14.6.1909, d. 17.11.1923.
3. Olaf, f. 25.11.1911, d. 26.2.1915.
4. Guri, f. 10.5.1914, g. 1938 m. Ivar Johnsen Gullbrekken i Tydalen, f. 1915.
5. Olav, f. 12.6.1919, bor på Solstad på Litj-Evja.
6. Johan, f. 1.10.1923, g.m. Jorun Kristine Olsdt. Uthus, se Moslettmoen 124/2.

1959-1961 Olav Johnsen Evjen Kallar.

1962-         Ola Johnsen og Ingeborg Johnsdt. Evjen Kallar, se Brennås 91/10

under Litj-Evja.

KALLARSBAKKEN GNR 92/11

Etter at John Olsen Evjen i 1909 fikk skjøte på Nordigarden Kallar, drev han bruket sammen med broren Ingebrigt. I 1919 holdt de offentlig deling og Ingebrigt tok over den parten som senere er kalt Kallarsbakken og det ble med tida bygd hus her. Også dette bruket fikk rett i Roltdals statsallmenning og seterrett på Grimfjellvollen i Kråssådalen.

Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 4 naut, 3 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 19 da dyrkajord og 180 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt Lium 92/16 i 1942 til sønnen her, Ole I. Kallar.

Brukere

1909-1951 Ingebrigt Olsen Evjen fra Evjsvea, f. 1888, d. 13.4.1975. G. 1915 m. Gjertrud Johnsdt. Evjemo fra plass under Nordigarden Evj-Jardet, f. 1893, d. 11.6.1974.

Barn:

1. Johanna, f. 28.1.1916, bor på Strinda.
2. Ole, f. 1917, tok over bruket.
3. Marit, f. 31.5.1919, g.m. Ole Simensen Aas, Trøa 49/8 under Uglan.
4. Jenny, f. 2.9.1920, g.m. Johan Olsen Moslett, se Vårtun 30/58 under Setsås.
5. Anna, f. 1921, g.m. Anders Tomassen Aune, Ustigarden Tuset 112/3 i Flora.
6. Gjertine, f. 1922, g.m. Peder Olsen Mosleth, Kyllorønningen 93/6.
7. Gurina, f. 4.10.1924, g.m. Bjarne Kulseth, se Molund.
8. John, f. 21.4.1926, g.m. Ingfrid Kulseth, f. 1929, bor i Stjørdalen.
   Barn: Gjertrud, Ingunn, Ingebrigt, Bente Hjørdis.
9. Ingmar Gustav, f. 20.2.1928, g.m. Helga Gjerstad fra StjørdÅlen og bor der.
   Barn: Greta Kristin, Harry Ingar.
10. Berit, f. 17.3.1929, død som spedbarn
11. Berit, f. 3.9.1931, g.m. Paul Stubban, bor i Malvik.
    Barn: Randi, Oddbjørn.
12. Inge, f. 13.12.1932, g.m. Åse Hafell fra Stjørna, bor i Trondheim.

Barn: Brage, Terje, Bård Arve.
1952-     Ole Johnsen Evjen Kallar, f. 3.4.1917.

KALLAR VESTRE GNR 92/5 (NORDPA-DALEN)

I 1898 ble Nordigarden Kallar delt og dattera Marit Olsdt. og mannen Nils Jørnsen tok over denne halvparten. De bygde på nye tufter. Bruket fikk del i rettene som Nordigarden hadde hatt, seterrett på Grønfjellvollen i KråssådÅlen og på Kallarsvollen på Roltdalen, og allmenningsrett. Omkring 1955 var dyrkajorda 61 da og krøttera 2 hester, 4 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter. Det er nå 70 da dyrkajord og 490 produktiv skog.

Brukere

1898-1944 Marit Olsdt. fra Nordigarden Kallar, f. 1867, d. 2.1.1954. G.1895 m. Nils Jørnsen fra Uthusdalen, f. 1865, d. 4.11.1926. De tok over denne halvparten av heimbruket hennes.

Barn:

1. Ole, f. 4.6.1895, død ugift 7.8.1963, tok over bruket.
2. Gjertrud, f. 12.6.1897, død ugift i 9.11.1965.
3. Sissel, f. 14.3.1899, d. ugift 14.2.1968.
4. Marit, f. 29.6.1901. d. 6.10.1989
5. Jørgen, f. 6.9.1903, d. 1.5.1904.
6. Jørgen, f. 14.4.1905, død ugift 29.10.1980, tok over bruket.
   1. Mons, f. 2.5.1908, g.m. Ingrid Larsdt. Furan, se Sletten 70/3 under Morset.

1945-1973 Ole og Jørgen Nilssønner Kallar.

1974-        Nils Magnar og Ivar Morten Monssønner Kallar, som også tok

over Marstad 83/3 etter farbroren Jørgen.

KRÅKKÅ GNR 92/3 Dette var husmannsplass under Nordigarden Kallar til i 1897, da den ble ut­skilt og husmannen Tomas Persen fikk skjøte fra Angellske Stiftelser for 300 kroner. Svigersønnen Ole Jonsen fikk i 1904 utskilt Tromoen 92/8 fra samme bruket og skjøte fra Ola Monssen for 300 kroner. Parten Tronsmoen 92/12 ble i 1920 utskilt fra Ustigarden Kallar og kjøpt for 900 kroner. I 1929 ble Lianesset 86/7, på andre sida til elva, kjøpt fra Ustigarden Ner-Lia for 4 000 kroner. Det er 27 da dyrkajord på denne parten.

Under isgang og flom i 1934 ble husa på Kråkkå ramponert og det ble flyttet opp i den tilkjøpte utmarka, her bureisingsbruket Tryggstad ble ryddet og bygd. Men Ole Thomassen Rønsberg bygde og bosatte seg her på Kråkkå igjen.

I 1875 var buskapen på husmannsplassen Kråkkå 1 okse, 3 kyr, 6 sauer og 6 geiter, slik at det var en av de største husmannsplasser i bygda. Utsæden var 14 t. bygg, 14 t. blandkorn, 1/2 t. havre og 3 t. poteter. Det er 50 da pro­duktiv skog på eiendommen.

Brukere

1816-1852 Per Tomassen d.e. fra Nordigarden Kallar, f. 1787, d. 1852, skulle ha hatt heimbruket, men foreldra døde og med oppattgifting kom det frem­mede til gards. Her i Kråkkå drev han som skredder. G. 1815 m. Ingeborg Tomasdt. fra Uthusjardet på Mosletta, f. 1788, d. 1867, som kom til Kallar som taus.

Barn:

1. Kari, f. 1816, d. 1818.
2. Tomas d.e., f. 1818, tok over plassen.
3. Tomas, f. 1821, d. 1823.
4. Tomas dy., f. 1824, g.m. Ingeborg Jonsdt. Moen på Selbustranda og kom dit.
5. Kari, f. 1828, g.m. Bersven Olsen Kallarstrøen.
6. Gjertrud, f. 1835, reiste til Amerika i 1858, g.m. Mikkel Jonsen Moen fra Selbustranda, bodde i Minnesota.

1853-1901 Tomas Persen d.e., f. 1818, d. 15.8.1901, drev som skredder, slik som faren. G.I 1841 m. Ingeborg Mikkelsdt. Velve fra Bortistoggo, f. 1820, d. 1864. G.II 1866 m. Marit Jonsdt. Garbergstrøen, f. 1839, s. 22.12.1921.

Barn:

1. Per, f. 1841, d. 1842.
2. Per, f. 1855, d. 1865.
3. Ingeborg, f. i 2. ekteskap 1868, tok over bruket.

1902-1950 Ingeborg Tomasdt., f. 1868, d. 3.5.1903. G. 1892 m. Ole Jonsen Mogård fra Framistoggo, f. 1872, d. 1951. De kom fra plassen Vonhella på Mosletta.

Barn:

1. Marie Petrine, f. 1893, d. 25.4.1907.
2. Ingeborg, f. 1895, d. 1896.
3. Ingeborg, f. 1897, tok over bruket.
4. Tomas, f. 1899, d. 16.12.1916.
5. John, f. 1902, d. 1905.

1917-1960 Ingeborg  Olsdt.,  f.   1897,  d.  3.9.1960.  G.   1917 m.   Thomas Anderssen Rønsberg fra Sløgda 101/6, f. 1890, d. 8.5.1972. Familien flyttet til Tryggstad 92/14.

Barn:

1. Ole, f. 1918, tok over bruket.
   1. Ingeborg, f. 1921, g.m. Ole Ingebrigtsen Melan, se Tryggstad 92/14 nedafor.

1961-         Ole Thomassen Rønsberg,  f.  30.12.1918.  G.   1949 m. Paula

Johnsdt. Uglem fra Nedpå-Jardet Mebost 97/1, f. 5.1.1923.
Barn: Thor Ivar, f. 31.12.1949, g.m. Rigmor Dullum fra Bakken 115/3 i Flora, f. 16.4.1949. (Barn: Geir Ove, f. 1972, Per Steinar, f. 1973).

TRYGGSTAD GNR 92/14

Thomas og Ingeborg Rønsberg begynte som bureisere oppe i marka her et­ter skadeflommen i 1934, da en isdam raserte husa på bruket deres Kråkkå. Eiendommen gnr 92/14 ble utskilt fra Nordigard Kallar i 1936 og lagt til bruket. Det nye bruket er nå på over 50 da dyrkajord, og en buskap på 6-7 kyr, ungnaut og sauer. Både Tromoen og Lianesset hører her til, se Kråkkå ovafor. Det er 62 da produktiv skog på Tryggstad.

Brukere

1936-1960 Thomas Anderssen og Ingeborg Olsdt. Rønsberg, se Kråkkå 92/3 ovafor.

1961-        Ingeborg Thomasdt., f. 7.8.1921. G. 1945 m. Ole Ingebrigtsen

Melan fra gnr. 116/3 i Flora, f. 5.7.1919. De tok over bruket etter foreldra hennes.

Barn:

1. Thomas, f. 5.6.1946, g.m. Grete Storøyen fra Meråker, f. 1950.
   Barn: Tor Olav, f. 1971, Terje, f. 1974.
2. Birgit, f. 28.8.1951, g.m. Torfinn Lyngsaunet, bor på Kyrksæterøra.
   Barn: Laila, f. 1971, Rune, f. 1972.
3. Inge, f. 1.2.1956, g.m. Maj Kristin Fuglem, f. 1956.
   Barn: Tone Iren, f. 1980.

BRYNHILDSTOGGO

Det var Torsten Libekk som bygde denne stua, litt nord for Kråkkå. Her drev han landhandel, men flyttet snart heim til Libekk med den. Han hadde to barn med Brynhild Jonsdt. Evjtrøen, f. 1852, som var fra en plass på Svean som hørte Saurgarden på Stor-Evja til. Hun flyttet nå inn i stua her med de to barna:

1. Johanna, f. 1872, død ugift 1901.
2. Mikal, f. 1875, omreisende bokhandler, g. i Tromsø m. Sofie, bodde på Tryggstad på Litj-Evja i krigsåra 1940-45. Han døde på Aldersheimen på Fossan og Sofie flyttet nordover igjen.

Brynhild døde også på Aldersheimen på Fossan 7.6.1927 og stua ved Kråkkå ble solgt og revet.

KALLAR GNR 92/2 (USTIGARDEN)

Denne halvparten av Kallar – 2 øre – var det Lars Tomassen som tok over etter delinga i 1744, det året han giftet seg med Gjertrud Larsdt. Lien. Det var Lars som hadde kjøpt Ustigarden Røset, men byttet rolle med broren Ola. Her på Ustigarden Kallar satt gammelslekta til i 1867, da bygselfolket Tomas Jonsen og Ragnhild Jonsdt. og de to barna reiste til Amerika. Nytt folk ble Torsten Arnsen Lille-Evjen og Brynhild Jonsdt. De flyttet til Litj-Evja igjen og senere til Amerika og Halvard Anderssen Gullhaugen bygslet Kallar. Søn­nen Anders ble sjøleier i 1897, da han fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 3 000 kroner og kår til mor sin, Ingeborg Persdt, til 300 kroner i årlig verdi.

I 1866 var det 65 mål dyrkajord og 35 mål naturlig eng på bruket, her driverne stod reiseklare til Amerika-turen. Årlig avling er gitt opp til 10 t. bygg, 50 t. havre, 30 t. poteter, 40 lass høy heime og 70 lass fra marka. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 12 storfe og 25 småfe. Årlig kunne ei tylft tømmer avvirkes.

I 1875 var det 1 hest, 2 okser, 5 kyr, 9 ungnaut, 10 sauer og 5 geiter på bruket og utsæden 1 åtting rug, 1 t. bygg, 1 t. blandkorn, 2 t. havre og 5 t. poteter. Det ble holdt jordskifte i utmarka i 1911, etter at den grovt var delt i 1827. Innmarka låg i teigblanding mellom Kallars-bruka til i 1920-åra.

Omkring 1955 var det 70 da dyrkajord på bruket, 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer, 2 geiter og 2 griser. Det er nå 175 da dyrkajord og 925 da produktiv skog.

Fra Ustigarden Kallar er utskilt: Kallarstrøa 92/4 (delvis) i 1897 til husman­nen Erik Olsen. KallarsdÅlen 92/6 i 1901 til Peder T. Rolset. Tronsmoen 92/12 i 1920 til Ole J. Kallar. Kallarstrøa 92/13 (delvis) s.å. til husmannen Kari P. Kallarstrø. Grønnfjellhytta  92/15 i 1942 til Dina Moxnes og Gunnar Hoff. Høgtun 92/17 i 1955 til sønnen her, John A. Kallar.

Brukere 1744-1780 Lars Tomassen, f. 1711, d. 1791. G. 1744 m. Gjertrud Larsdt. Ner-Lien fra Nordigarden, f. 1723, d.  1788. De tok over denne halvparten av heimgarden hans.

Barn:

1. Kari, f. 1744, d. 1749.
   1. Ingeborg, f.  1746, g.m. Per Bjørnsen Hårstad, se Bortigarden Ner-Hårstad.
   2. Tomas, f. 1748, tok over bruket.
   3. Lars, f. 1750, g.m. Brynhild Estensdt. Rønsberg, se Krokstad.
   4. Ola, f. 1751, død ca. 1755.
   5. Kari, f. ca. 1756, d. 1764.
   6. Kari, f. 1758, d. 1762.
   7. Ola,  f.   1760,  g.I m.  Ingeborg Olsdt.  Hovstrøen,  II m.  Ingeborg Haldorsdt. Nervik, se Ol-Larsplassen på Hoemsengan.
   8. Per, f. 1762, død som spedbarn.

10.  Per, f. 1763, g.m. Kari Gunnarsdt. Hårstad, se Utigarden Langset.

1781-1813 Tomas Larssen, f. 1748, d. 1822. G. 1773 m. Helke Olsdt. Tuset fra Ustigarden i Flora, f. 1750, d. 1828.

Barn:

1. Marit, f. 1774, g.m. Lars Hansen Bårdsgård, se Oppigarden Bårds-garden.
2. Lars, f. 1776, d. 1778.
3. Kari, f. 1779, g.m. Per Hansen Bårdsgård, se Nergarden Bårdsgarden.
4. Gjertrud, f. 1782, g.m. Pål Gunnarsen Bellet på Selbustranda.
5. Ingeborg, f. 1785, tok over bruket.
6. Ragnhild, f. 1789, g.m. Ola Persen Rolset, se Rolsetøya.
7. Berit, f. 1796, d. 1798.

1814-1842 Ingeborg Tomasdt., f. 1785, d. 1868. G. 1813 m. Jon Pålsen Berge fra Ustpå-Jardet, f. på Mebost 1787, d. 1839.

Barn:

1. Tomas, f. 1813, tok over bruket.
2. Kari, f. 1815, g.m. Per Tomassen Bårset, se Øver Bårsetplassen.
3. Helke, f. 1817, g.m. Anders Halvardsen Gullhaugen på Berge, som flyt­tet hit igjen sammen med sønnen Halvard.
4. Marit, f. 1819.
5. Pål, f. 1823, g.m. Kirsti Estensdt. Mebost, se Påløya nedafor.
6. Gjertrud, f. 1827, g.m. Anders Persen Stokke, se Slått-trøa under Yster-Stokkan.
7. Berit, f. 1829, d. 1839.

1843-1866 Tomas Jonsen, f. 1813. G. 1843 m. Ragnhild Jonsdt. Lien fra Ustigarden Ner-Lia, f. 1817. Familien reiste til Amerika i 1867.

Barn:

1. Jon, f. 1844, bodde i Minnesota.
2. Sofie, f. 1847, g.m. Sven Nilsson fra Voss, bodde i Nord-Dakota. 1867-1870 Torsten Arnsen og Brynhild Jonsdt., se Øver Litj-Evja. 1871-1897 Halvard Anderssen fra Gullhaugen på Berge, f. 1843, d. 1894, var

søstersønnen til Tomas Jonsen. G. 1866 m. Ingeborg Persdt. fra Rolsetbrua, f. 1842, d. 29.10.1918. De flyttet hit fra Gullhaugen sammen med foreldra hans.

Barn:

1. Helga, f. på Gullhaugen 1866, g.m. Bersvend Persen Rønsberg, Trøa 103/4.
2. Brynhild, f. 1871, g.m. Tomas Jonsen Velve, Nigarden 81/1.
3. Anders, f. 1875, tok over bruket.
4. Ingeborg, f. 1878, g.m. enkmann Esten Persen Kulset, se Kolsetjardet 130/3.
5. Petrine, f. 1881, død som spedbarn.
6. Petrine, f.  1884, g.m. Bjørn Jonsen Velve, Nigarden 81/1, reiste til Canada.

1898-1944 Anders Halvardsen,  f.   1875, d.   1940.  G.   1904 m.  Gurine Halvardsdt. Lien fra Øver-Lia 88/1, f. 1880, d. 1973.

Barn:

1. Halvard, f. 1905, tok over bruket.
2. Håkon, f. 1906, g.m. Marit Haldorsdt. Velve, se Heggstad 79/4 under Velve.
3. Peder, f. 15.7.1908, bodde heime, d. 1985.
4. John, f. 1912, se Høgtun 92/17 nedafor.
5. Ingeborg, f. 1914, g.m, John Olsen Kyllotrø, gnr. 93/9.
6. Sigrid, f. 28.8.1916, bor på Kallar i eget hus.
7. Alfred, 26.10.1918, bor på Kallar.

1945-1972  Halvard Anderssen  Kallar,   f.   8.5.1905.   G.   1949  m.   Berit Simensdt. Moslett fra Storstoggo 124/1, f. 4.11.1912, d. 1984.

Barn:

1. Anders, f. 1951, tok over bruket.
2. Sigmund, f. 1954, se Høgtun 92/17.

1973-        Anders Kallar, f. 12.1.1951, og Reidun Fure fra Stryn, f. 17.7.1944.

Hennes barn i 1. ekt.: Per Ivar, 1965, Mariann, f. 1965, Sissel, f. 1971.

HØGTUN GNR 92/17

Tomta er u tskilt fra Ustigarden Kallar i 1955 til sønnen der, John Anderssen Kallar, f. 2.5.1912, som bygde her samme året, omtrent der husa på den opp­havelige enbølte Kallarsgarden låg. I 1981 tok Sigmund H. Kallar, f. 3.12.1954, og kona Randi H. Sørensen, f. 13.6.1960, over eiendommen.
Barn: Håvard, f. 1984, Morten, f. 1988.

KALLARSTRØA GNR 92/4 (EREKTRØA)

Første bygselbrevet på denne plassen, som hørte Ustigarden Kallar til, er gitt av Th. Angells Stiftelser i 1825 til bureiserne Erik Halvardsen og Kari Jonsdt., som hadde begynt her flere år før. Dattera Ingeborg og mannen Ola Eriksen fikk sitt bygselbrev to dager før årsskiftet 1854/55. Familien satt som husmannsfolk til i 1897, da tredje generasjon, Erik Olsen, fikk skjøte fra Stiftelsen for 400 kroner. Den siste av slekta her var Kari Olsdt., som solgte bruket i 1937 for 4 000 kroner. Kjøper var Anne Andreasdt. Klefstad. Erektrøa ble nå drevet sammen med Øver-Kyllo til at dattersønnen til Anne – Olaf Olsen – i 1977 døde, da eiendommen ble lagt til nabobruk som tilleg­gsjord.

I 1875 hadde husmannsfolket her 1 kjøreokse, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 6 geiter og 1 gris. Det var altså en bra plass og et markas 1/2tte i Langtjennlia i KråssådÅlen hørte til. Utsæden var 1/8 t. bygg, 1/2 t. havre og 1 1/2 t. poteter. Erik Olsen drev med temming av kjøreokser. Det er i dag 17 da dyrkajord på eiendommen og 30 da produktiv skog.

Brukere

-1817-1842 Erik Halvardsen fra Stugudal i Tydalen, f. ca. 1788, d. 1843, til Kallar som dreng og begynte rydding her før han giftet seg. G. 1817 m. Kari Jonsdt. d.y. fra Oppistoggo Mebost, f. 1782, d. 1853.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1818, tok over plassen.
2. Jon, f. 1822, d. 1825.
3. Jon, f. 1825, d. 1827.

1843-1874 Ingeborg Eriksdt., f. 1818, d. 30.1.1902. G. 1842 m. Ola Eriksen Uglem fra Svenngarden, f. 1811, d. 1861.

Barn:

1. Erik, f. 1841, tok over plassen.
2. Kari, f. 1860, tok over bruket etter broren.

1875-1915 Erik Olsen, f. 1843, d. 19    . G. 1875 m. Mali Andersdt. Uglem fra Solskjennet, f. 1838, d. 9.4.1916.

Barn:

1. Mikal, f. 1871, d. 1872 (mor: Brynhild Monsdt. Kallar, Nordigarden).
2. Ingeborg Tomasdt., (fosterbarn), f. 1870 på Meboståsen.
3. Peder Kristensen (fosterbarn, søstersønnen til Mali), f. 1875, se Aspli 54/9 under Bårset.

1916-1934 Kari Olsdt., f. 1860, død ugift 1938.

1935-1941 Anne Andreasdt. Klefstad fra Byneset, f. 1852, d. 2.3.1941, mor til Karen Olsen, Øver-Kyllo.

KALLARSDÅLEN GNR 92/6 I 1901 ble tomta her utskilt fra Ustigarden til Peder Tomassen Rolsetøyen, som kjøpte den av Anders Halvardsen for 90 kroner. Han bygde her, men solgte året etter til Ragnhild Halvardsdt. Marstad for 300 kroner. Hun ble g.m. Hans Torgersen Rolsetgjerdet og flyttet dit. I 1911 solgte de stua her i KallarsdÅlen til søstrene Kari og Berit Jonsdt. Lien, Nordsto Øver-Lia, for 640 kroner. Ved testamente ga søstrene bort eiendommen til Øverbygda Indremisjonsforening, som i 1936 bygde Heimly bedehus her.

KALLARSØYA (PÅLØYA)

Denne plassen hørte også Ustigarden Kallar til og ble bureist av en av sønn­ene der. Det var Pål Jonsen, som i 1855 fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelser. Etter en isgang i Nea og stadig flomfare, ble husa flyttet fra Kallar-søya og opp til gamle Tydalsvegen. Da Ingeborg Pålsdt. i 1944 døde, ble plassen lagt ned og jorda lagt til Ustigarden igjen. I 1875 var husdyra på Påløya 3 kyr, 4 sauer og 2 geiter og utsæden 1/8 t. bygg, 1/2 t. havre og 1 1/2 t. poteter.

Brukere

 1855-1910 Pål Jonsen fra Ustigarden Kallar, f. 1823, d. 5.8.1910. G. 1860 m. Kirsti Estensdt. Mebost fra Nedpå-Jardet, f. 1827, d. 12.11.1910.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1863, tok over plassen.
2. Berit, tvilling, f. 1863, flyttet til Trondheim.
   Barn: I. Johanna, f. 1888, d. 1917 (far: Peder Jørnsen Gullsetsagen), g. m. Ole Pedersen Veiset i Lånke, f. 1883.
   Barn: Anna, f. 1908, Peder, f. 1910. II. Peder Gustavsen, f. 1894, d. 1978, bodde i Trondheim. III. Helga, f. 1898 (far: Kristian Olsen Malvik), g. m. enkmann Severin Aspas. IV. Eline Bergitte, f. 1902  (far: Jon Olsen Solli fra Stadsbygda).

1911-1944 Ingeborg Pålsdt., f. 1863, død ugift 1944.

KALLARSTRØA GNR 92/13

Denne husmannsplassen var sameie til de to Kallars-bruka og ryddet på den tid garden ble delt. 11920 ble plassjorda utskilt og plassbrukeren Kari Persdt. fikk skjøte fra eierne av Kallar for 1 000 kroner. I 1957 solgte hun bruket til Tomas Stubbe, som la det til Stubbtrøa 89/4, men selgeren og søsterdattera Petrine Olsdt. skulle fortsatt få bo i husa her. Etter dem ble det øde på Kallarstrøa, men husa står.

I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer, 4 geiter og 1 gris i plassf-jøset og utsæden var 1/2 t. bygg, 1/2 t. blandkorn og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 7 da dyrkajord, 2 kyr og 3 geiter på bruket.

Brukere

-1746-1785 Kristen Svensen fra Ner Litj-Evja, f. 1715, d. 1785. G. ca. 1738 m. Berit Bersvensdt. fra Jørngarden Slindan, f. 1713, d. 1790.

Barn:

1. Bersven, f.ca. 1738, tok over plassen.
2. Sven, f. på Litj-Evja 1743, g.m. Ingeborg Andersdt. Havernesset, på Mogardsmoen.
3. Bardo, f. 1746, død ung.
4. Ingeborg d.e., f. 1750, g.m. Anders Arnsen Nervik.
5. Ingeborg d.y., f. 1752, tjente på Stor-Evja, d. 1786.
6. Berit, f. ca. 1754, g.m. Halvard Halvardsen Stor-Evjen, Ustpå-Jardet.

1765-1795 Bersven Kristensen, f. ca.  1738, d.  1795. G.  1765 m. Marit

Tomasdt. Samstad d.y., f. ca. 1737, d. 1803. De drev i lang tid plassen sam­men med foreldra hans.

Barn:

1. Kristen, f. 1765, d. 1766.
2. Berit, f. 1769, tok over plassen.
3. Brynhild, f. 1775, g.m. Ola Nilssen Pundsgjerdet.
4. Ingeborg, tvilling, f. 1775, g.m. Halvard Sjurdsen Berge, Nordigarden. 1796-1834 Berit Bersvensdt., f. 1769, d. 1839. G. 1795 m. Ola Anderssen

Berge fra Gullhaugen, f. 1771, d. 1826.

Barn:

1. Dødfødt jente i 1796.
2. Marit, f. 1798, bodde hos søstera Ragnhild, død ugift 1870.
3. Gjertrud, f. 1803, g.m. Erik Persen Lille-Evjtrøen, se Røsetsvea.
4. Bersven, f. 1807, tok over plassen.
5. Ragnhild, f. 1812, hadde ei stue på Kallarstrøa, død ugift 1886.

1835-1875- Bersven Olsen, f. 1807, d. 1882 (levde 1875). G.I 1835 m. In­geborg Olsdt. Stokke fra Yster-Stokkan, f. 1810, d. 18 . G.II 1850 m. Kari Persdt. Kallar fra Kråkkå, f. 1828, d. 1894.

Barn i 1. ekteskap:

1. Berit, f. 1835, død som spedbarn.
2. Berit, f. 1836, g.m. Renald Jonsen Stokksveen.
3. Ola, f. 1839, d. 1840.
4. Kari, f. 1842, tok over plassen.Barn i 2. ekteskap:

1. Ola, f. 1851, d. 1853.
2. Ingeborg d.e., f. 1854, g.m. Peder Jonsen Uglem, Holtlia 52/7.
3. Ingeborg d.y., f. 1857, g.m. enkmann Jon Bardosen Stubbhaugen.
4. Gjertrud, f. 1866, død som spedbarn.

1862-1926 Kari Bersvensdt., f. 1842, d. 28.6.1927. G. 1862 m. Per Jonsen Stokksveen, se Litj-Stokkan, f. 1841, d. 1878, bror til Renald, som var gift med søster til Kari. Per døde på Tulluan i K 1/2bu sommeren 1878 på veg fra byen.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1862, g.m. Ole Olsen Kirkvold, se Røssetmoan.
2. Kari, f. 1868, d. 1870.
3. Kari, f. 1874, tok over plassen.

1927-1957 Kari Persdt., f. 1874, død ugift 27.12.1968, drev plassen sammen med søsterdattera Petrine Olsdt. Kirkvold, f. 1883, død ugift 16.9.1970, som kom til Kallarstrøa som seksåring.