MØLNHUS GNR 94/1

Ingen gårdsnavn i Selbu er greiere å forklare enn Mølnhus. Navnet på gården såvelsom elva Mølnåa kommer begge av gno. mylna = mølle. Gårds­navn som ender på -hus, mener en er ryddet i høymiddelalderen, i åra 1000-1350. Det stemmer med det en mener å vite om mølleteknikken at denne, dvs. bruk av bekkekverner drevet med vannkraft, ble kjent i Norge nettopp på den tid. Før greide en seg med håndkverner. Mølnåa er bygdas beste kvernelv  og gir vann store deler av året (årgangskvern), så det er ikke rart at elva fikk det navnet, mens det gamle navnet ble glemt. Endinga -hus betyr omtrent det samme stad/set, stedet der en bor. Mølnhus betyr derfor ikke møllehuset/kvernhuset, men gården ved elva Mølnåa. Gården kan for­resten være eldre enn navnet. Gårder har sommetider skiftet navn, som f.eks. Bårdsgård.

Navnet har naturlig nok vært skrevet ganske bent fram opp gjennom tidene, skjønt i den eldste kilden heter det »Melhus« (1520). I 1557 finner vi det uforståelig »Monskug«. Ellers finner vi varianter som »Mølmhuss« og »Mølnehus« (1548), »Mølhus« og »Mønnhuss« (1590). I 1620 skrives det »Møllenhus«. Dette er også konsekvent familienavnet, mens navnekon-sulentene mener det skal være Mølnhus. De bygger da mye på bygdeuttalen, som er »mælnus«, med lang æ og u og tykk 1. h-lyden høres ikke i genuin selbygg.

Noen arkeologiske funn er ikke gjort som bekrefter alderen på Mølnhus. Gården var i bruk i senmiddelalderen (1520), med én bruker, som det alltid har vært. Det er ikke umulig at gården var i bruk gjennom ødetida, som fulgte Svartedøden i 1350.

Gårdsvaldet i Mølnhus er langt og smalt. Det følger Mølnåa, som er grense mot Mebost i øst. Mot Kyllo går grensa over innmarka. Fra Kyllos opprin­nelige vald må Mølnhus i sin tid ha blitt utskilt. Valdet går ikke i Nea, Mebostøya nederst, tilhører, som navnet sier Mebost. Terrenget flater av i 200 meter, høyde, skjønt det ikke er en markert terrasse. Her, 210 m.o.h. lig­ger tunet, vendt mot Mølnåa, og langs denne lå flere kvernhus i gammel tid, tøystampe og sagbruk. I 1723 sier prøvematrikkelen om Mølnhus: »I sollie, kornvis, trulig god til eng, maadelig til brugs. Gaarden tager aarlig skade av Hytte Røg«. Det siste går på røyken fra Selbu kobberverks smeltehytte på Hyttebakken helt nederst i Mølnhusvaldet, ved Mølnåa, som drev plateham

Korntienden er oppgitt til 2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 ½  tøn­ner, i 1802 til 5 tønner og i 1866 til 7 tønner. Høyavlinga var på 48 lass i 1723, 128 lass i 1866. Folketallet var 15 i 1801, 10 i 1855.

Eiere

Mølnhus eierhistorie er fort fortalt; gården har ikke hatt mange eierne og bare én til enhver tid. I middelalder engang ble hele gården gitt eller tatt til Munkholmen kloster, i kildene fra 1500/1600-tallet kalt Holm. Som alt klostergods ble det konfiskert av kronen og var deretter statseid i fire mannsaldre. Mølnhus ble som så mange andre selbugårder lagt ut som betaling av kronens gjeld i 1671. Rentemester Henrik Møller i Amsterdam, som var kreditoren, var ikke interessert i å sitte med dette godset, og solgte i april 1681 til trondhjemsborgeren Thomas Hamand. Hans barnebarn Thomas Angell arvet i sin tur Mølnhus, og innlemmet gården i De Angellske Stiftelser. Stiftelsene ble tvunget til å selge til oppsitterne sine helt i slutten av forrige århundre. Slik ble et mange hundre års leilendingsforhold avviklet.

Brukere

Brukerhistorien i Mølnhus er også greitt fortalt. Med én bruker er det aldri tvil. I 1520 var Ola brukeren og betalte 1/2 mark (penger) i tiendpenningskatt.

Simon svarte i 1548 5 mark smør og 4 mark mel i leidang. Beløpene er uvanlige, det bruker alltid å svares mer korn enn smør. Han betalte dessuten den årlige landskylden til Holm, 1 saueslakt og 2 våger mel. 10 år senere betalte den samme Simon 1 daler i skipsskatt.

Fra 1609 til 1628 er Jon bruker her. Det siste året og et par år etter er enka skattyter. Hun hadde ifølge feskatten i 1628 4 kyr og 2 ungnaut. Året etter svares 5 skjepper havre av Mølnhus.

I 1630 bygslet Jon Mølnhus 1 øre som »hans qvindes moder fradøde« – han hadde antagelig bygslet den andre øren og tatt over før. Jon hadde i 1645 kone, men er ikke skattlagt for barn, bare en taus. På gården var det da en husmann, også han het Jon. Han ble skattlagt for en kone. I 1655-57 var det en Gulbrand husmann her.

Jon ble sittende lenge med Mølnhus. I 1658 bygslet Gunder Jonsen hele gården som faren opplot frivillig for ham. Gunder må ha dødd eller flyttet, for Jon fortsatte som oppsitter. I 1665 var Jon Estensen, f. 1595 eller 1605, ført med en sønn, Bersvend Jonsen f. 1625. Bersvend hadde en stesønn, Halvår Tomassen f. 1663, og en sønn, Tomas Bersvendsen f. 1666.I Mølnhus var det da en husmann, Truls Olsen f. 1606. Etter skattelistene var Jon bruker ennå i 1680.

I 1682 og resten av tiåret er Brønnhild brukeren. Fra 1692 finner vi Halvar i matriklene, men først i år 1700 bygsler Halvard Tomassen Mølnhus av president Angell. Han bygslet samtidig den halve part i Mebost som Bjørn brukte. Halvard Tomassen var da lensmann. Etter manntallet i 1701 var han f. 1659, fire år før manntallet fra 1666 sier. Han hadde sønnen Tomas f. 1689.

Mølnhus var altså med i krongodset som ble lagt ut til Henrik Møller og senere solgt til Th. Hammond. Det betyr at det omsider kom i institusjonen Th. Angells Stiftelser. Fra at Henrik Møller ble eier og til at Stiftelsen solgte, gikk det over to hundreår. Siste bygselbrevet på garden ble gitt av Stiftelsen våren 1890 til Peder Jonsen imot m.a han skulle svare kår til foreldra. Åtte år senere fikk han skjøte på garden for 6 000 kroner. Ustvollan ble da skilt ut og solgt til husmannen. Men alt i februar året etter døde Peder Jonsen. Fostersønnen Peder Anderssen tok over eiendommen imot å gi enka Anne Persdt., som var morsøster hans, kår til 2 500 kroner i årlig verdi.

I 1866 var det 68 1/2 mål dyrkajord og 13 1/2 mål naturlig eng på Mølnhus. Årlig avling er satt til 10 t. bygg, 8 t. blandkorn, 50 t. havre, 50 t. poteter, 40 lass høy på heimjorda og 88 lass fra utslåttene. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 14 storfe og 30 småfe. Det var fire setervoller. På RoltdÅlen setret garden sammen med Ner-Hoem.

I 1875 var det 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 11 sauer, 13 geiter og 2 griser i fjøset og utsæden 1 åtting rug, 1 t. bygg, 1 1/2 t. blandkorn, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var dyrkajorda 73 da og krøttera 1 hest, 8 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 3 griser. Det er nå 115 da dyrkajord og 1380 da produktiv skog.

I Mølnåa hadde garder helt ned til Hoem kvernhus, på begge sider av elva. Men Målnåa har også gitt drivkraft til større bruk – både til sagbruk, mølnbruk og til malmsmeltinga til Selbu kobberverk. Den siste kornmølna til garden, som hadde stor kapasitet og var godkjent av Statens Kornforretn­ing, ble revet med av en isdam våren 1966. Det har også vært ty-stampe i Mølnåa.

Ei tid omkring 1870 ble det drevet landhandel på Mølnhus. Det var visstnok Sivert Olsen Nypen, Bårdsgardsøya, som først drev den i »en Stuebygning paa Hyttbakken«. Han solgte stua i 1872 for 114 spd. til PE. Dahl, som drev handel på Hove. Senere ble det igjen handel her, men kontinuerlig drift har det ikke vært.

Fra Mølnhus er utskilt: Vollan 94/2 i 1899 til husmannen Jon Jonsen. Hytt-bakken 94/3 s.å. til Søstrene Krogstad. Mølnhusmelen 94/4 s.å. til Thomas E. Aune, Mølna 100/1.

Brukere

-1666- Jon Estensen, f. ca. 1600.

Bersven Jonsen, f. ca. 1630, død før 1700, tok over garden etter faren. Han var g.m. enka etter Tomas Halvardsen Berge, Nordigarden, som hadde søn­nen Halvard i 1. ekteskapet og som tok over her på Mølnhus. Med Bersven hadde hun sønnen Tomas, f. ca. 1664.

-1701-1736 Halvard Tomassen, f. ca. 1658, d. 1744, var lensmann. Han tok over garden etter stefaren Bersven. G.I m. Marit Olsdt. Rønsberg fra Nor­digarden, f. ca. 1665, d. 1708. G.II 1718 m. Dordi Jonsdt. eller Bjørnsdt. Gresli fra Tydalen, f. ca. 1675, d. 1758.
Barn:

1. Tomas, f. ca. 1689, g.m. Ingeborg Olsdt. Eidem, drev garden ei tid sam­men med far hans, men flyttet til Markåa, plass under Mebost, se der.
2. Brynhild, f. ca. 16    , g.m. Bjørn Ingebriktsen Stor-Evjen, se Sauran på Stor-Evja.

1737-1773 Per Jonsen, visstnok født på Kvello 1702, d. 1774, var oppfostret her på Mølnhus. Han hadde også bror sin på garden, Esten Jonsen, som i

1762 nevnes som »en gammel Stoder, iche fuld Klog«, og da han i 1767 døde, ble det opplyst at Esten var «vanvittig og afsindig« og ble gravlagt uten »seremonie«.

Per var g. 1737 m. Kari Estensdt., f. ca. 1701, d. 1771, kanskje fra Mebost.

Barn:

1. Jon, f. 1740, tok over garden.
2. Halvard, f. 1747, d. 1766.

1774-1776 Jon Persen, f. 1740, d. 1812. G.m. Kirsti Arnsdt. Aftretsbrauten, f. 1734, d. 1808, søster til Gunnar Nøvelbakken på Stor-Evja.
Barnlaust ekteskap, men de fostret opp datterdatter til Gunnar, Marit Haldorsdt., f. 1783, g.m. Ola Estensen Krokstadtjernen.

1777-1813 Sofie Gunnarsdt. fra Nøvelbakken på Stor-Evja, f. 1750, d. 1825, var brordatter til Kirsti Arnsdt. Mølnhus. G. 1774 m. Jon Jonsen fra Yster-Eidem, f. 1748, d. 1827.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1775, g.m. Lars Jonsen Mebost, Uststo.
2. Kari, f. 1777, g.m. Petter Nilssen Grøtem, se Mean.
3. Per, f. 1784, tok over garden.

1807-1839 Per Jonsen, f. 1784, d. 1845. G. 1807 m. Ingeborg Persdt. Eidem fra Ustigarden, f. 1784, d. 1839.

Barn:

1. Soffi, f. 1808, g.m. Jon Olsen Ner-Hoem, se Ustpå-Jardet Sandvik.
2. Mali, f. 1811, g.m. Jon Bardosen Mogård, Bardogarden.
3. Jon, f. 1814, tok over garden.
4. Margret, f. 1818, d. 1819.
5. Per, tvilling, f.   1818, g.m. Siri Renaldsdt. Mogardsmoen, se Nor-digarden Krokstad.
6. Margret,  f.   1826,  g.m.  Per Persen Moslettkvitlen,  se Hyttbakken nedafor.

1840-1880 Jon Persen, f. 1814, d. 1888. G. 1836 m. Marit Eriksdt. Langli fra Nygarden, f. 1815, d. 9.6.1905.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1837, g.m. Haldor Torstensen Berge, Ustigarden.
2. Gjertrud, f. 1842, g.m. Nils Kristensen Stor-Evjen, Oppigarden.
3. Dødfødt gutt i 1845.
4. Soffi, f. 1846, d. 1847.
5. Sofie, f. 1848, g.m. Jon Jonsen Stor-Evjen, Fargargarden.
6. Per, f. 1851, død som spedbarn.
7. Brynhild, f. 1852, g.m. Lars Tomassen Stokke, Ustigarden.
8. Peder, f. 1857, tok over garden.
9. Mali, f. 1860, d. 1872.

1881-1900 Peder Jonsen, f. 1857, d. 28.2.1900. G. 1881 m. Anne Persdt. Hårstad fra Framigarden, f. 1851, d. 15.12.1937.
Barnlaust ekteskap.

1901-1945 Peder Anderssen Møllenhus, f. 1867, d. 18.11.1950, var oppfostret her og søstersønnen til Anne Persdt. Foreldra hans var Kari Persdt. Hårstad og Anders Olsen Alsethaugen. Peder var g. 1896 m. Marit Nilsdt. Stor-Evjen fra Oppigarden, f. 1873, d. 25.11.1962, som var søsterdatter til Peder Jonsen Møllenhus.

Barn:

1. John, f. 26.8.1896, g. 1917 m. Kristine Kristensdt. Rolseth, Breidablikk 101/3 på Rønsberg, f. 15.12.1891, d. 1949, bodde i Trondheim.
   Barn: Peder, f. 1917, Gjertrud, f. 1919, Kristen Rolseth, f. 1922, g.m. Inger Ingebrigstdt. Haarstad, Øver-Hårstad 64/3.
2. Peder Alfred, f. 15.2.1900, bor heime.
3. Gjertine Marie, f. 20.9.1904, d. 3.6.1924.
4. Karen, f. 1907, g.m. Gunnar Nilssen Kjøsnes, se Asplund 92/16 under Kyllo.
5. Nils, f. 1909, g.m. Anna Pedersdt. Klegset, se Sandum 83/20 under Stor-Evja.
6. John Ingvald, f. 16.10.1912, g. 1942 m. Thora Gulichsen fra Notodden, f. 1909, og bor der.
   Barn: Else Marie, f. 1944, Per Halvor, f. 1947.
7. Olav, f. 1915, g.m. Ingeborg Larsdt. Bårdsgård, se Røseng 78/17 under Røset.
8. Peder Margido, f. 1918, tok over garden.

1946-1979 Margido Pedersen Møllenhus, f. 3.8.1918. G.m. Anne Halvorsdt. Velve fra Tærjersjardet, f. 3.10.1914.

1980-         Gunnar Olavsen Møllenhus, se Røseng 78/17, f. 18.10.1948, og

kona Anne Grete Skjølberg fra Trondheim, f. 1.8.1955.
Barn: Mona, f. 1981, Marit, f. 1984.

VOLLAN GNR 94/2 (USTVOLLAN)

Husmannsplassen Vollan, eller Ustvollan som den er kalt for å skille den fra Vollan vestre (Rønningen), er i kildene for det meste å finne under Kyllo. Men folketellinga 1875 viser at den var sameie til Kyllo og Mølnhus. Hoved­parten av bruket Vollan gnr. 94/2 – ble utskilt fra Mølnhus i 1899. Husman­nen Jon Jonsen fikk skjøte på denne parten fra Per Jonsen Mølnhus for 1 400 kroner. Andre parten – Vollan med Litjkjølen 93/7 -ble utskilt fra Øver-Kyllo i 1910, og Jon fikk skjøte på den fra Ola Henriksen Kyllo for 300 kroner.

I 1875 var krøttera på Ustvollan 1 kjøreokse, 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter og utsæden 1/4 t. bygg, 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord på bruket, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 gris. Det er 170 da produktiv skog.

Fra Vollan er utskilt: Furumo 94/6 i 1970 til Margit og Oskar Hanssen. Trollhaugen 94/7 s.å. til Janna og Einar Strand. Karistua 94/8 i 1971 til Karl Otto Horrigmo. Myrmo 94/5 s.å. til Erling Woldseth. (Dessuten er det bort­bygslet hyttetomter).

Brukere 1748-1774 Per Olsen fra Jørngarden Slindan, f. 1707, d. 1765, var bror til Torkjel Mebost, Nedpå-Jardet, og kom dit sammen med ham. G. 1745 m. Kirsti Halvardsdt. fra Bjørka i Flora, f. 1721, d. 1774. Per tjente på Kyllo den tid han og Kirsti tok til som bureisere her.

Barn:

1. Ola, f. på Mebost 1746.
2. Berit, f. 1748, d. 1757.
3. Halvard, f. 1751, tok over plassen.
4. Jon, f. ca. 1755.
5. Mali, f. 1757, g.m. Per Anderssen Kolsetmoen, se nedafor.
6. Anders, f. 1759, tok over plassen.
7. Per, f. 1765, død som spedbarn.

1775-1826 Halvard Persen, f. 1751, d. 1833. G. 17 m. Ragnhild Bjørnsdt. f.ca. 1745, d. 1828.
Barnlaust ekteskap.

1800-1826 Anders Persen, f. 1759, d. 1818. G. 1800 m. Ingeborg Estensdt. Kolsettrøen, f. 1774, d. 1829, som var oppfostret på Solem. De drev plassen sammen med bror hans og kona.
Barn: Per, f. 1800, tok over plassen.

1827-1872 Per Anderssen, f. 1800, d. 1863. G. 1827 m. Gunhild Haftordsdt. Nervik fra Bergsnesset, f. 1800, d. 1885.
Barn:

1. Ingeborg, f. 1828, g.m. Jon Sjurdsen Setsås, se Røsetmoen.
2. Anders, f. 1833, g. 1863 m. Marit Arnsdt. Melhus fra Ørlandet, f. 1840, bodde i Trondheim.
3. Ragnhild, f. 1842, tok over plassen.

1873-1917 Ragnhild Persdt., f. 1842, d. 23.5.1905. G. 1873 m. Jon Jonsen Sandvik d.e., se Ustpå-Jardet Sandvik, f. 1838, d. 15.5.1922, som var dreng på Mølnhus. Han var bror til Per Røsetmoen (Moheim).
Barn:

1. Gurina, f. 1871, g. 1910 m. Kjelberg Bakken, SondÅlen i Hegra.
2. Johanna, f. 1876, bodde heime, død ugift 20.7.1922.
   Barn: John, f. 1896 (far: John Tomassen Borseth), tok over bruket.
3. Sofie, f. 1880, bodde heime, død ugift 15.5.1924.

1918-1962 John Johnsen   Vollan,  f.   15.10.1896.   G.   1924  m.  Ingeborg Andersdt. Stokke fra Yster-Stokkan 118/1, f. 28.4.1903, d. 23.6.1969.

Barn:

1. Johan Sverre, f. 1925, tok over bruket.
2. John Inge, f. 1931, tok over bruket.
3. Ola Georg, f. 13.8.1932, g.m. Gunbjørg Gunnarsdt. Aftret, Eggadodden 157/3, og kom dit.

1963-1970 Johan Sverre Johnsen Vollan, f. 15.10.1925, d. 23.5.1970.

1971-        John Inge Johnsen Vollan, f. 15.6.1931, og kona Paula Olsdt.

Alseth fra Melhus, f. 4.8.1919.
Barn: May Inger, f. 1960, Agnes, f. 1961. Familien bor i Melhus.

HYTTBAKKEN GNR 94/3 (SØSTRENE KROGSTAD)

Tomta her ble utskilt fra Mølnhus i 1899 til Ingeborg og Sigrid Olsdt. Krogstad, se Krokstad vestre, som et par år tidligere hadde bygd og begynt med landhandel her, under navnet »Søstrene Krogstad«. Ingeborg, f. 1860 d. 1942, og Sigrid, f. 1867, d. 1938, kjøpte i 1917 Lianesset 85/7 ogHyttbakken ble et småbruk med 20 da jord og for til et par kyr. Søstrene kjøpte Lianesset av Bardo Olsen Rolset for 1 800 kroner, men som navn og nummer viser, er eiendommen utskilt fra Lia, fra Nordigarden Ner-Lia i 1910. Før hun døde, skjøtet Ingeborg fra seg eiendommen og handelen til brorsønnene, tvillingene Johan og Ragnar Ingebrigtssønner Krogstad, f. i Trondheim 1899, som kom hit til Hyttbakken i ung alder. De fortsatte med handelen. Ragnar døde i 1955. Peder Olsen Eidem var handelsbestyrer for søstrene i åra 1899-1915, og senere var Edvard Uthuslien det. Han var også poståpner, og senere dattera Kristine til i 1940. I tida 1940-55 var Ragnar Krogstad poståpner og deretter Johanna Lien, til poståpneriet ble lagt ned.

HYTTVANG

11909 ble U.L. Bergkransen startet i Øverbygda. Laget bygde i 1912 forsaml­ingshus på tomt fra Mølnhus. Lagsnavnet ble byttet ut med Samtiden og senere med U.L. Samtida. Forsamlingshuset ble restaurert og tilbygg reist i 1968.

MØLNÅPLASSEN

Husmannsfolket her flyttet over elva til en plass på Stokkan, men drev plassen ved Mølnåa sammen med den. Så sent som i 1828 fikk Per Anderssen bygselbrev fra Th. Angells Stifelser på Mølnåplassen, og sønnen Anders skulle ha den etter ham. Den ble slik liggende øde for fastboende, men trulig var det her at Jørn Persen fra Krokstadtrøa og Gjertrud Jonsdt. bodde før de flyttet til Uthusdalen. Iallfall var de husmannsfolk under Mølnhus i 1840-åra.

Brukere

-1762-          Mikkel Jonsen Røstvender, f.  1695, d.  1769, og Ingrid In-

gebriktsdt., d. 1785, var trulig innflyttere. Tilnavnet viser at Mikkel arbeidet ved Selbu Kobberverk. De hadde iallfall en sønn: Jon, f. 1740, d. 17 , g. 1763 m. Anne Kristensdt. Stokke, f. på Nesset i Flora 1729 (som var g.I m. Torkjel Persen Heggset og III m. enkmann Ola Bardosen Skogan, begge i Flora).
Barn: Berit, f. 1763, død på Stokkan 1773.

1793-1807 Per Anderssen fra Framistoggo Kolsetmoen, f. 1763, tjente på Mølnhus før han giftet seg og flyttet hit. G.I 1792 m. Mali Persdt. fra Ustvollan på Mølnhus, f. 1757, d. 1803. G.II 1804 m. Kari Jonsdt. Lille-Stokke, f. 1767, d. 1805. G.III m. Ingeborg, søster til Kari og flyttet til Slått-trøa, plass under heimbruket hennes.
Barn:

1. Anders, f. 1795, g.m. Marit Jonsdt. Krokstad, tok over Slått-trøa etter far hans.
2. Kirsti, f. 1803, død som spedbarn.
3. Mali, f. 1805, død som spedbarn.
4. Dødfødt gutt i 1807.
5. Dødfødt uutt nå Stokkmoen i 1811.

HYTTBAKKEN

Det er flere familier som har losjert her på Hyttbakken. Ola Torstensen fra Bergshaugan og kona Mali Jonsdt. fra Kyllotrøa var her noen år før de sist i 1860-åra flyttet til byen. De hadde far hennes, Jon Olsen Kyllotrøen, med seg her, og da de flyttet, kom han i legd.

Marit Larsdt. fra Uststo Mebost, f. 1818, d. 19.4.1911, enke etter Jon Jonsen Uglem, Kårbakken, flyttet til Hyttbakken sammen med to av sønnene: Lars, f. 1846, død ugift 9.1.1905, og Tomas, f. 1851. I stua hos disse losjerte også ei tid Per Persen Moslettkvitlen, som var g.m. Margret Persdt. Mølnhus, som døde her i 1872, 46 år gl. Per ble gift igjen og flyttet til Gresli i Tydalen.

Lars og Tomas Jonssønner satte opp ei stue i MølnådÅlen og den på Hytt­bakken ble flyttet til Ustvollan. Tomas drev i ungdommen som murer og var helt til Tromsø på arbeid. Da han kom igjen ble han g.m. Marit Jonsdt. Krogstadøyen og etter å ha losjert på Mebost, flyttet de til heimplassen hen­nes. Da Lars var død, flyttet også Marit Larsdt. til Krokstadøya. Stua i MølnådÅlen ble solgt til skomakeren Peder Olsen Rønsberg og andre kona, Johanna Jonsdt., død her 1925, se Sjurdan under Bårdsgarden. Etter at Johanna døde, kjøpte Nils Mølnhus stua. Senere er den flyttet til Hersjøen som hytte. Etter at Peder og Johanna flyttet til Mølnådalen, ble stua ofte kalt Sjurdstoggo.

KLARASTOGGO

Den siste stua på Hyttplassen som det var fastboende i, stod der de senere kalte det Klaratomta. Ved vintersolkverv 1769 mistet Klara Setsdt. fra TøresdÅlen i Røros, f. 1733, d. 1809, mannen sin, gruvearbeider Jokum Jokumsen fra Brynhildsvollen i Brekken, f. 1726, i snøstorm på Roltdalen. Også den trettenårige sønnen Ola omkom sammen med faren. Den tid bodde familien på Stormoen. Som enke fikk Klara flytte fram i bygda og bodde i ei verksstue her til hun døde. Hun hadde en liten pensjon av kopperverket.
Barn:

1. Ola, f. ca. 1756, d. 1769, »hvilche 2de Personer Fader og Søn frøs i hiel paa Fieldet d. 22 Des:« De fantes igjen på nyåret og ble gravlagt i Tydalen.
2. Katrina, f. ca. 1761, g.m. Ola Hanssen Mebost, se Mebost-Markåa (Pe-Persrommet).
3. Maren, f. ca. 1762, oppfostret på Kvello, g.m. Hans Sjurdsen Sæter, Nordigarden.
4. Klara, f. ca. 1764, oppfostret på Kvello, tjente på Grøtem, der hun døde i 1789.

Sammen med Klara bodde fra 1799 Kirsti Larsdt. Velvesmoen, men hun døde alt i 1802, i førtiårsalderen. Etter Klara ble det tomt for folk på Hytt-plassen.

HYTTPLASSEN

Ved smelthytta i Mølnåa, som kom i gang i 1717, var det en del bolighus for verksfolk, helst for administrasjon og ledelse. I 1762 er det opplyst at tomtene hørte til gardene Mølnhus og Mebost. Se ellers om verksdrifta og hyttplassen i »Selbu i fortid og nåtid« bind 1, side 213 fr. og i »Selbo Kobber-værk« av ing. P. O. Rolset. Den egentlige grunnleggeren av Verket og første lederen, bergskriver Povel Madsen Holst, f. ca. 1680, d. 1719, og kona Gjer­trud, bosatte seg i bygda før smelthytta kom igang. De tre yngste barna ble født her: Clas i 1714, Ane Lisbet i 1716 og Riborg Catarina i 1717, som ble g.m. hyttskriver Peder Flor.

Peder Lemche kom til Verket som hyttskriver, men rykket opp til bergskriver da Holst døde. Han og kona Gisken Julchea kom fra Røros. De fikk barna: Theodora Maria i 1719, Johan Fredrich i 1721, Gisken i 1723, og Catrina Elisabeth i 1725. Lemche kjøpte Stor-Evja på krongodsauksjonen i 1728, og bygslet Nedpå-Jardet Mebost.

Bergskriveren Frantz Kielstrup døde her i 1738, 40 ½ år gl. Etter ham ble Fredrich Zeufthen bergskriver, men døde i 1756. Han eide Nedpå-Jardet Mebost og Ustigarden Rønsberg. Han var g.m. Catrina Lyche og hadde bar­na Maria og Fredie Catrina, den siste født her i 1742, og II m. Regitze Brønlund.

Gjert Busch ble bergskriver etter Zeufthen og eide også de to gardsbruka etter ham og drev sjøl som gardbruker. Han var g.I 1758 m. Regitze Brønlund, f. ca. 1706, d. 1776, og II1777 m. Lovise Wiborg, f. 1726, d. 1792, søster til oberstiger Peder Wiborg. De flyttet til Strinda, der Gjert døde i 1814. Om den siste bergskriveren, Halstein Røyem, se Nedpå Jardet Mebost.

Peder Wiborg ble betjent ved Verket samtidig med Gjert Busch, og ble til sist oberstiger. De to bodde begge på Hyttplassen og sammen flyttet de til Strinda i 1785.

Av hyttskrivere var Henning Irgens den første, men etter et tiår flyttet han heim til Røros, ca. 1730. En annen funksjonær ved Verket de første åra var Daniel Moen. Han og kona Anne fikk to barn mens de var her: Johannes, f. 1717, og Gjert, f. 1721. Jon Anderssen Hyttmester og kona Malena hadde barna Anders, f. 1721, Anne, f. 1725, og Ellen, f. 1727. Kolfuten Søren Rasmussen og kona Maren hadde barna Johanna, f. 1723, og Rasmus, f. 1725. En annen som ble kalt hyttmester var Jon Lorentsen. Han hadde barna Lorents, f. 1722, og Anne, f. 1726. Hyttsmeden Jon Torstensen fra Smedgarden i Tolga og kona Malena hadde flere barn: Ingeborg, f. 1719, se Brumoen under Rolset, Torsten, tvilling, f. 1719, smelter ved Røros hytte, Marit, f. 1721, Esten f. 1722, og Arn, f. 1725. De tre yngste døde uten et­terkommere.

Per Bergknekt og kona Anne hadde sønnen Jon til dåpen i 1717. Per Hanssen Løberg ved Verket døde i 1725, 36 år. Han og kona Marit hadde barna: Hans, f. 1720, Ola, f. 1723, Kari, f. 1726. Per Grøtli var trulig fra Kvikne. Han og kona Ingeborg hadde to barn mens de var her: Anders, f. 1721, og Ingeborg, f. 1724. Sjurd Hyttknekt og kona Margret hadde barna: Marit, f. 1719, Gunhild, f. 1722, død som spedbarn, Per, f. 1723. Tomas Hyttsmed og kona Siri hadde dattera Agnis, f. 1724. I 1720 døde verksarbeideren PerJemt og tre år senere Lars Hyttknekt, 29 år. Ellers finner vi verksfolket under noen garder og husmannsplasser i området her og i Flora. En tysk berggesell, Jon Carlsen Swartz, kom hit fra Kvikne Verk, men hadde først arbeid på Røros. Han døde her i 1731.

Peder Flor, f. ca. 1726, d. 1792, var hyttskriver ved Verket i trettifem år, helt til han døde. Han var g.m. Riborg Catrina Povelsdt. Holst, f. 1717, datter til første bergskriveren, og hadde dattera Gjertrud Catrina, f. 1758, g. 1784 m. oberstiger Lorentz Angell Fyhn på Kvikne Verk.

Niels Graae, f. 1723, d. 1798, kom fra Innset til Selbu kopperverk i 1780-åra. Han var far til Anna Catrina, som var g.m. bergskriver Røyem på Mebost, og til Jacob Graae på Yster-Aunet i Tydalen. Oberstiger Johannes Iversen, f. ca. 1754, kom også fra Innset, og det var han som først flyttet til Yster-Aunet. Søster hans, Anna Iversen, var g.m. Jacob Nielsen Graae, d. 1803, 38 år, som ei tid bodde på Bårdsgarden. Niels Graae var i alt gift fire ganger og hadde i fjerde ekteskapet m.a. Anna Elisabeth Norbye, se Negarden Eidem.

MARKÅA

Det var også en plass i Markåa som hørte Mølnhus til, men vi kan ikke finne fastboende her etter 1800.

Brukere

-1757-1768 Sjurd Ivarsen fra Knuthaugen på Kyllo, f. 1727, d. 1765. G. 1752 m. Berit Jensdt. fra Lunden, f. 1713, d. 1768.

Barn:

1. Ivar, f. på Knuthaugen 1752, død som barn.
2. Dordi, f. ca. 1754, g.m. Jon Nilssen Uglemsdalen.
3. Ivar, f. 1757.

1769-1796 Arn Tordsen fra Oppigarden Eidem, f. 1724, d. 1783, kom til Rønsberg som dreng og tok senere arbeid på kopperverket. G.I 1763 m. In­geborg Pålsdt. fra Dersto Rønsberg, f. 1726, d. 1778. G.II 1779 m. Berit Sjurdsdt. G.III 1781 m. enke Berit Persdt., f. ca. 1727, d. 1796.
Barn:

1. Jon, f. 1747 (mor: Kari Kristensdt. Nesset, se Midti-Stokkan), g.m. Anne Jonsdt., se Yster Stokkmoen.
2. og 3. Jon, f. 1763, og Berit, f. 1764, begge i 1. ekteskap og døde som spedbarn.