RØNSBERG

På en måte stopper Øverbygda i Rønsbergsberget. Det tør en si, fordi her slutter den åpne, brede dÅlen med de slette dalsidene og de markerte marine terrassene. NeadÅlen svinger her mer sørover, og hardere berggrunn gir en annen dal: trang, med steile bjørger på begge sider. DÅlen opp til Flora, en mil lang, har ikke plass til stort anna enn elva i dalbunnen. Men her, ved Rønsberg/Rolset, kommer Rotla fossende fra nordøst og har brutt ned ter­renget på det holdet, slik at landskapet bevarer mye av det åpne preget som dÅlen lenger fram har. Ellers må det sies at på alle andre måter enn denne rent topografiske er Rønsberg og Rolset selvfølgelig fullt ut øverbygdgårder.

Terrassejord har Rønsberg i rikt mål, en mektig terrasse som strekker seg rundt Rønsbergsberget, eller nesten rundt. Ved Handkleet er den borte. Noe flatlende ligger også nede ved elvene; langs nederste løpet av Rotla og mer langs Nea fra Markåa og oppover. Har kom det i verkstida mange husmanns­plasser. Bakkene opp fra terrassene er for bratte for dyrking, for det meste.

I 1723 ble alle Rønsbergsgårdene beskrevet likt: »I sollie, truelig vis til korn, skin undergiven, god til eng, maadelig til brugs«. Dette er omtrent standard for Øverbygda.

Rønsbergsvaldet har nok vært uendret i all tid siden den første rydningsman­nen svidde av skogen og satte hakka i jorda her. Basis i valdet er Nea. Fra åmøtet med Rotla følger grensa denne; på østsida av Rotla er Rolsetvaldet motstøtende. Eiendommen går ca. 3 km opp langs den ulendte elvdÅlen til Bønnbekken, her støter Rønsberg mot Bårdsgårds setertrakt, Røet. I vest, mot Bårdsgård er Markåa også en naturlig grense nederst i valdet. Merket følger denne opp til Slåggå. Herfra går det rettlinjet til høyeste Høgåsen, som nok også er et gammelt merke. Grenselinja går videre nord på Bursåsen til det når Bønnbekken opp under Hersjøkjølen.

Det store gårdsvaldet med markerte grenser tilsier at Rønsberg trolig er opphavsgården i øvre Øverbygda – hvis det da ikke er Mebost.

Selve Rønsbergnavnet sier lite om alder. DialektuttÅlen er »ræ’nnsber«. Det er et naturnavn i ubestemt form – berg – som navneforskerne mener er blant de eldste, men ikke når det som her er et sammensatt navn. Eldste belegg for navnet er »Ronsbergh« fra 1520. Andre gamle skriftformer er »Ransbergh« og » Ransberriigh« (1548), »Rinsberriig« (1559), »Rønnsberig« (1590), »Rønsberig« (1626)«, »Rønsberig« (1668) og »Rønsberg« (1723). Oluf Ryghs tolkning er at det på gno. het »Røynisberg« av røynir = rogn eller røyni = rognlund. Solvendt som berget er det rimelig at varmekjære trær som rogna kan ha preget vekstlivet i berget og gitt navn til det; og at det ruvende berget har gitt navn til gården, er helt naturlig.

Om navnet ikke kan hjelpe til å datere gården, har en herfra det rikholdigste arkeologiske materiale overhode i Selbu. Under dyrking på Listo i 1872 ble det gravd ut en haug som viste seg å være en gravhaug. I et kammer av stenheller i den store haugen med en diameter på 15 meter lå et manns-skjellett med bl.a. deler av et tveegget sverd med rester av en treslire, brudd­stykker av en tveegget spydspiss og en annen med agnorer, deler av en skjoldbule, deler av en jernkniv med bronseholker, ildsten, beltespenne og rembeslag av bronse o.a. Hellekammeret var innvendig kledt med never, og da det ble åpnet, kom det en ulidelig stank fra graven, står det på museets registerkort.

Det som gjør Rønsbergfunnet til noe unikt, er at det også ble funnet tre litt store og noen ganske små biter av et ullstoff, noe som ellers ikke er bevart fra graver som er så gamle som denne, som er fra folkevandringstiden (400-600 e.Kr.), ifølge arkeologene.

Det var arkeologen Karl Rygh som kom til Rønsberg og grov ut haugen etter at funnet var gjort. Han undersøkte da også to andre hauger som lå i nærheten og som viste seg også å være gravhauger. I den nærmeste gravhaugen var det et lignende gravkammer bygd av stenheller. Like utenfor kammeret fant han også her et bredt spydblad og et smalere med agnorer. Selve spydet har ligget inne i graven, men denne er i sin tid plyndret av gravrøvere, som imidlertid ikke fant spydspissene. Spydene – og graven – er datert til 400 e.Kr. En tredje gravhaug hadde også stort hellekammer, men dette var tomt. Gravhaugkomplekset gjør at vi kan vite at Rønsberggården ble tatt opp i de første århundrene av vår tidsregning, ryddet av »buandi« folk – bønder. Les ellers hva Kristen R. Møllenhus har skrevet om Rønsbergfun­net i bd. 1, s. 44f.

Et mer kuriøst fortidsminne er en stekepanne av jern som ble funnet under en stenblokk i Rønsbergsberget. Denne er datert til vikingetida – hundreåra før år 1000. En kan spekulere over hvordan panna havnet her; var det et offer til gudene? Eller en hjemkommet viking som var misnøyd med svidd stek?

Rønsberg hadde én velstående bruker i 1520 og to i 1548, så det er grunn til å tro at gården kom gjennom ødetida etter Svartedøden uten å bli lagt helt øde.

Sommerseter hadde Rønsberggårdene sammen på Roltdalen, på Store Rønsbergsvoll, en stor slette helt nede ved elva på nordsida Rotla. Denne var i bruk ennå i åra før krigen. På andre sida elva, litt lenger opp, men ikke langt fra elva, hadde de Gamle Rønsbergsvoll, som de brukte når de slo av vollen på nordsida (eller omvendt). Da markaslåtten ble trappet ned sist på forrige hundreår, ble denne lagt ned. Ustigarn alene byttet på med å setre på Gruvvollen lenger oppe i Gruvfjellet.

I 1790 fikk de fire Rønsberggårdene for første gang offisiell bygsel på disse traktene som de hadde brukt i all den tid. Engeslettet som de betalte 24 skill­ing i skatt av, kalt Svartåsen, ble beskrevet slik: Det begynte i Svarttjennbek-ken som var merke mellom Bjørka og Roltdal almenning, gikk derfra til KjerringdÅlen som strekker seg til Rotla, derfra på nordsida til Storbekken, derfra til en fjellknip kalt Buvollen, som strekker seg til Hofslia (?) og derfra like til Svarttjennbekken.

Vår- og høstvoll hadde alle gårdene på Hersjøvollen rett nord for utløpet av Bleka. Denne var nedlagt av alle i 1935. Ellers hadde Dersto sommerseter i Stærnesset, Ustigarn vårvoll i Lund, Ustijare vårvoll på Litjvolln i Roltb-jørga øst for Stærnesset og sommervoll på ØverdÅlen enda litt lenger øst. Alle de sistnevnte var i bruk til krigen. Ustijare setret da ikke lenger på Store Rønsbergsvoll.

Rønsberggårdene hadde i de gamle matrikler fortløpende nummer: 744, 745, 746 og 747. Samlet var landskylda 10 øre eller 3 spann 1 øre, likt fordelt på alle. I 1838 fikk de løbenumrene 130-133 og en samlet skyld på 13-1-14 skylddaler. Ved den siste matrikkelrevisjonen i 1888 fikk Rønsberg mellom gnr. 101, tidligere løbenr. 131 og 132, Rønsberg østre gnr. 102 (133) og Rønsberg vestre gnr. 103 (130). Samlet skyld på Rønsberg er 26,98 skyldmark. De offisielle matrikkelnavna østre og vestre stammer fra revis­jonen i 1838, før utskiftningen, og stemmer ikke med de faktiske forhold i dag.

Leidangsskatten var gjennom hundre år 26 mark smør og 48 mark mel av hele Rønsbergsgården.

Korntienden er oppgitt til 9 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 23 1/2 tønner, i 1802 til 31 tønner og i 1866 til 19 tønner. Høyavlinga var på 240 lass i 1723, 388 lass i 1866. Folketallet var 69 i 1801, 77 i 1855.

Eiere

Holm eller Munkholmen kloster fikk engang i middelalderen hele Rønsberg som eiendom, kanskje allerede da klosteret ble opprettet først på 1100-tallet. Når hele gården ble gitt bort, tyder det på at eieren var mektig, kanskje kongen eller helst lendermann Sigurd Ullstreng, som skal ha grunnlagt klosteret.

Holm er ført som eier av to spann i 1548, likeså i 1590. Ikke før i 1620 blir klosteret, som nesten hundre år før var nedlagt, kreditert for hele den skylda som senere fulgte gården, 3 spann 1 øre. Kongen eller staten konfiskerte alt klostergods ved reformasjonen i 1537, slik at i fire mannsaldre var det kongens fogder som styrte med dette godset.

Kronen opparbeidet seg en kolossal gjeld under krigene på 1640- og 1650-tallet, og denne prøvde staten å sanere ved storstilte salg av krongods. Rønsberg, som så mange andre selbugårder kronen eide, ble solgt i 1673 til storkapitalisten Henrik Møller. Denne var lite interessert i å eie bondegårder i en avkrok som Selbu måtte fortone seg som, sett fra København. Han fant en kjøper i »trondhjemmeren« Tomas Hamond, en innflytter som med suksess hadde slått seg på handel i stiftstaden. Tomas døde i 1682, allerede året etter den store gårdhandelen, men via arv gikk godset til barnebarnet, Thomas Angell, som ved sin død i 1767 ble opphav til De Angellske Stiftelser. Rønsbergsmennene ble slik stiftelsesleilendinger for mer enn hun­dre år framover.

Brukere

I 1520 betalte Haldo »pa Ronsbergh« tiendpenningskatt på 2 ½ lodd 1 qvintin sølv og 4 skilling, samt 1 mark for jordegods. I 1548 var det to brukere: Ola betalte leidangen på 16 mark smør og 24 mark mel, mens Einar utredet land­skylda av de to spann som da var i bruk: 2 saueslakt, 1 pund smør og 1 vett mel. Einar er alene nevnt som bruker da skipsskatten ble utskrevet i 1657/59. Han var da legdsmann; ansvarlig for hele grenda.

I 1589 bekreftet Jon Grimsen som edsvoren lagrettemann en handel i Hede i Herjedalen. 11 år senere betalte Roger Rønsberg landbohold, sannsynligvis av Ustijare. I 1600 bygslet Martin et spann i gården. Marit og Peder svarte landbohold i 1606.

Fra 1609 får en årlige skattelister, om ikke hvert år den første tida. Herfra kan en derfor rekonstruere sammenhengende brukerrekker, riktignok ikke fullt ut pålitelige. Feikildene er for mange når det som i Rønsberg er en eier og alle gårdsbruka er like store. Det er da ikke så greit å skille de ulike brukerne fra hverandre.

RØNSBERG MELLOM GNR 101/1 (DERSTO)

Fra 1609 og en mannsalder videre satt Peder Tostensen i Derstun. Han ble i 1628 skattlagt for 0 kyr, liksom enken i Nordigarn (Ustijare). Hvorfor de uvanlig nok uttrykkelig er ført med null, vet vi ikke. Året etter svarte Peder 6 skjepper i tiende, som sine granner. Peder satt i Derstun ennå i 1647, han blir da ført sammen med Arne, som drev Listo. De skattlegges merkelig nok sammen også i 1645. De hadde da »på deling« en kone, en datter, en dreng og en taus.

Sønnen Tosten Pedersen bygslet 1 øre i 1641 som faren opplot godvillig; slik sikret en seg at gården ble i slekta på leilendingsbruk. Åtte år senere bygslet Tosten en halv øreleie til; faren var da død. Samtidig bygslet broren Jon Pedersen like mye og de to ble nå sambrukere. I 1645 ble begge skattlagt som husmenn; Tosten også for kone, Jon for kone og dreng. Samme år skattlegges to enker som »husqvinde«, begge er enslige. Hvor de holdt til på Rønsberg, oppgis ikke.

Tosten og Jon står sammen som brukere til 1657, deretter er Tosten Pedersen alene. Manntallet fra 1665 opplyser at han var f. 1605, manntallet fra året et­ter sier 1612. De er samstemmige om at sønnen, Jon Tostensen var f. 1651. I 1667 eller 1668 døde Tosten, for det siste året brukes Dersto av enka etter ham, Kari.

Senest i 1679 har Peder Jonsen f. 1646 overtatt Dersto. Han hadde sønnen Pål, f. 1685.

TØSTEN RØNSBERG 1665

Den gamle Dersto-slekta døde ut her i 1839, med den ugifte Berit Olsdt., søsterdatter til Håvard Pålsen, siste brukeren av gamle Dersto-folket. Hun var ei attglømme som gikk til bords med husbondsfolket og arbeidde for det og fikk til sist et lite kår. Så tidlig som i 1785 døde Håvard, barnlaus. Da kom søstera Brynhild og mannen Ola Jonsen Rolset til gards. De hadde hatt halve Usigarden Rolset, og kom nå hit sammen med sønnen hans, Jon, som tok over Dersto. Ola og svogeren Ola Gunnarsen Rolset bygsla Dersto til sam­men, men Ola Jonsen ga nå opp Rolset imot at Ola Gunnarsen ga avkall på halvparten i Dersto. Enka etter Håvard – Marit Bardosdt. – fikk 4 ½ mæling til kårjord og rett til engs 1/2ttet Sveet da hun ga opp bygselen for de to Ola-ene.

Hele sin tid hadde Håvard Pålsen hjelp av broren Per, som var eldre og skulle ha hatt bygselen, men ble gående ugift. Det har gått ord om at Håvard Rønsberg var litt av en kakse, men det er ikke tilfelle. Tradisjonen om at han henta kona Ragnhild Eriksdt. og barna hennes i Innbygda med kolkorg som kjørmusjon, da hun flyttet hit, tyder heller ikke på velstand. Da han døde var buet fallitt med 145 rdr.

Jon Olsen giftet seg året etter han flyttet til Dersto, med Marit Estensdt. fra Ustigarden og drev bruket til at eldste sønnen giftet seg. Da flyttet de til plassen Markåa som de tok igjen til kårbruk, men Marit døde ved den tid. Kåret ble tatt over av sønnen Esten, som satt der på vanlige husmannsvilkår.

Også enka Gjertrud Pålsdt. tok en plass som kår da hun i 1874 ga fra seg Dersto til svogeren Per Olsen. Det var Derstorena. I 1880 skjøtet hun fra seg husa på plassen til stesønnen Ola Jonsen for 400 kroner. Året etter reiste Ola og søskena til Amerika og husa ble solgt til farbror deres, Ola Olsen, som nå var kommet heim som enkmann. Kjøpesummen var den samme som året før og Gjertrud Pålsdt., som nå bodde på Selbustranda, skrev fra seg bruksretten til kårjorda. Da Ola om hausten 1901 døde, ble jorda lagt til bruket igjen.

Per Olsen fikk skjøte på Dersto fra Th.Angells Stiftelser i 1898 for 4 000 kroner. De to husmannsplassene Markåa og Slåggå var da utskilt og solgt av Stiftelsen. Per Olsen døde i 1907. Ett år senere brann husa ned. Dattera Kari og mannen Mikal Persen Evjen tok nå over gardsdrifta. Dersto-husa var flyt­tet fra fellestunet – senere kalt Tuftin – etter jordskiftet i 1860-åra, men det gamle lokale bruksnavnet fulgte med til den nye bustaden.

Rønsbergsbruka, som fra gammelt var likt skyldlagt, ble også i matrik-kelarbeidet 1723 verdsatt som like. Hvert bruket hadde part i kvern og seter og kunne vinterfø 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Årlig utsæd var omtrent 1 t. bygg og 5 t. havre på hvert bruket og høyavlinga 60 lass.

I 1866 var det 74 mål dyrkajord og 46 mål naturlig eng på Dersto. Årlig avling var 12 t. bygg, 40 t. havre, 60 t. poteter, 50 lass høy heime og 39 lass fra markaslåtten. Husdyrhold er satt til 2 hester, 10 storfe og 30 sauer. Det hørte tre setervoller til. Storvollen og Gammelvollen i RoltdÅlen hørte Rønsberg til. Peder M. Rønsberg kjøpte i 1931 Sternesset 93/12 fra Øver-Kyllo for 2000 kroner, som ble nyttet som seter til i 1950, da seterdrifta tok slutt.

I 1875 var det 1 okse, 4 kyr, 4 ungnaut, 22 sauer, 6 geiter og 2 griser i fjøset hos Per og Malena på Dersto. Utsæden var 1 t. bygg,  1/2 t. blandkorn, 2 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1950 var det 65 da dyrkajord, 2 hester, 8 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris på bruket. Det er nå 73 da dyrkajord og 726 da produktiv skog på bruket.

Fra Dersto Rønsberg er utskilt: Markåa 101/5 i 1897 til husmannen John Estensen. Slåggå 101/6 s.å. til husmannen Anders Pålsen. Karlstuggu 101/17 i 1964 til Oline Larsen. Åsebu 101/18 i 1967 til Per Fiksdal.

Brukere

-1665-         Jon, død før 1665 da enka Marit var bruker.

Sønner:

1. Per, f. ca. 1649, tok over bruket.
2. Ola, f. ca. 1653, se Nesset i Flora.

-1701-1715 Per Jonsen, f. ca. 1649, d. 1718. G.m. Ingeborg Pålsdt. Heggset fra Flora, f. ca. 1649, d. 1733.
Barn:

1. Gunhild, f. ca.  1677, g.m. Torkjel Bardosen Langsmoen, se Markåa nedafor.
2. Marit, f. ca. 1683, g.m. Reier Ingebriktsen Kolset, Ustigarden.
3. Pål, f. ca. 1685, tok over bruket.

1716-1755 Pål Persen, f. ca.  1685, d.  1765. G.  1716 m. Berit Håvardsdt. Kjelstad, død senest 1755 da det var skifte.
Barn:

1. Per, f. 1717, bodde på Rønsberg, død ugift 1789.
2. Håvard, f. 1720, tok over bruket.
3. Jon, f. 1723, g.m. Maria Estensdt., se Markåa nedafor.
4. Ingeborg, f. 1726, g.m. Arn Tordsen Eidem, se Mølnhus-Markåa.
5. Brynhild d.e., f. 1731, g.m. Jon Persen Mebost, Nygarden.
6. Ola, f. 1735, g.m. Kirsti Olsdt., se Markåa nedafor.
7. Brynhild d.y., f. 1738, g.I m. Ingebrikt Bersvensen, II m. Ola Jonsen Rolset, Utigarden.

1756-1785 Håvard Pålsen, f. 1720, d. 1785. G.I m. Marit Persdt. Heggset fra Flora, f. 1720, d. 1763. G.II 1765 m. Ragnhild Eriksdt. Alset fra Svenn-garden Uglan, f. 1724, d. 1777, som var g.I m. Ola Sjurdsen Alset d.y., se Alset. G.III 1778 m. Marit Bardosdt. Bjørken fra Flora, f. på Uthus 1722, d. 1800, som var g.I m. Ola Bjørnsen Heggset og II m. enkmann Henning Halvardsen Bjørken. Både Håvard og Marit var altså gift tre ganger. Ekteskapa hans var barnlaus, men barna til Ragnhild Eriksdt. i første ekteskapet, ble med hit: Gjertrud, f. 1752, se Nistoggo Kolsetmoen, Kari, f. 1754, Goro, f. 1756, se Vikaåsen under Overvik og Brynhild, oppfostret på Nordigarden Rønsberg, se Flaknan i Flora.

1786-1822 Jon Olsen fra Utigarden Rolset, f. 1757, d. 1840, flyttet hit sammen med faren Ola Jonsen og andre kona hans, Brynhild Pålsdt., som var her fra Dersto. G. 1787 m. Marit Estensdt. Rønsberg fra Ustigarden, f. 1757, d. før 1825. De flyttet som kårfolk til plassen Markåa.

Barn:

1. Brynhild, f. 1790, g.m. enkmann Ingebrikt Haldorsen Kyllohaugen, Knuthaugen.
2. Ola, f. 1793, tok over bruket.
3. Siri, f. 1795, d. 1796.
4. Esten, f. 1797, g.m. Mali Jonsdt. Stor-Evjen, tok over Markåa etter foreldra hans, se der.
5. Dødfødt jente i 1801.

1823-1851 Ola Jonsen, f. 1793, d. 1858. G. 1822 m. Kari Larsdt. Velvesmoen fra plass under Nigarden, f. 1796, d. 1852.
Barn:

1. Jon, f. 1822, tok over bruket.
2. Marit, f. 1824, død som spedbarn.
3. Marit, f. 1826, g.m. Per Jonsen Stokke, se Evjsvea under F 1/2tten på Stor-Evja.
4. Lars, f. 1828, d. 1830.
5. Per, f. 1829, død som spedbarn.
6. Lars, f. 1831, g.m. enke Siri Tomasdt. Sesseng, se Velvansmoen under Nigarden.
7. Ola, f. 1835, d. 13.11.1901, tjente i ungdommen i byen, g.i Inderøy 1871 m. Guru Anna Lorentsdt. Haugberg, som snart døde og han kom igjen hit til Dersto.
8. Per, f. 1842, tok over bruket.

1852-1873 Jon Olsen, f.  1822, d.  1869. G.I 1850 m. Ingeborg Pålsdt. Garberg fra Ustigarden, f. 1821, d. 1851. G.II 1852 m. Gjertrud Pålsdt. Garberg,   f.   1826,   søster  til  Ingeborg,   flyttet  som  enke  til  Bellet  på Selbustranda og senere ut.
Barn:

1. Ola, f. i 1. ekteskap 1851, g. 1881 m. Marit Olsdt. Hårstad, Åsbakken, f. 1859. Ola hadde tjent i Nord-Norge. De reiste til Amerika i 1881, bodde i Minnesota.
   Barn: Ingeborg Gurine, f. 1881, John, f. 1883, In­geborg Gurine, Ole, Ida, Othelie, Peder, Alfred, Lydia, Helmer.
2. Ingeborg, f. 1855, g. 1879 m. Johan Caspar Carlson fra Sverige, f. i Ålfsborgs län 1856, reiste til Amerika i 1880, bodde i Washington.
   Barn: Anna Gurina, f. 1880, Carl, Gustaf Adolph, f. 1884, John William, f. 1886, Alfred, f. 1889, g.m. Ida P. Kyllo, f. 1890, Peder.
3. Kari, f. 1858, reiste til Amerika sammen med søskena Ola og Kari i 1881.
4. Kari d.y., f. 1862, reiste til Amerika i 1881.

1874-1906 Per Olsen, f. 1842, d. 13.4.1907, tjente på Ustigarden Rønsberg til han giftet seg og tok da over Dersto etter enka etter broen. G. 1872 m. Malena Jonsdt. Garbergstrøen, f. 1842, d. 3.8.1920.
Barn:

1. Ola, f. 1873, d. 1892.
2. Kari, f. 1880, tok over bruket.

1907-1950 Kari Persdt., f. 1880, d. 16.10.1952. G. 1902 m. Mikal Persen Stor-Evjen fra Ustpå-Jardet 84/4, f. 1868, d. 10.6.1961.
Barn:

1. Marie Oline, f. 1902, g.m. John Jakobsen Ødegaard, se Bårdsgardstrøa (Oppheim) 100/5.
2. Peder, f. 1904, tok over bruket.
3. Bernhard, f. 20.5.1907, d. 1959, g. 1946 m. Ingrid Danielsen, f. 1913, bor på Heimdal.
   Barn: Magnar Oddvar.
4. Ingeborg Petrine, f. 1909, g.m. Ingebrigt Bardosen Rolseth, Utigarden 106/2.
5. Gurina, f. 1913, d. 24.11.1969.
6. Petrina, f. 1919.
7. Olina, f. 1921, g.m. Karl Erling Larsen fra Orkdalen, f. 1920.
   Barn: Kjell Edvard, f. 1951, Kari Marie, f. 1959.

1951-1973 Peder Mikalsen Rønsberg, f. 27.3.1904, d. 27.9.1986. G. 1934 m. Torine Hansdt. Rolseth fra Rolsetjardet 107/7, f. 9.2.1914, d. 20.10.1983.

Barn:

1. Mikal, f. 1944, tok over bruket.
2. Kari, f. 1950, var g.m. Arne Strand fra Aure, f. 1948.
   Barn: Frode, f. 1971, Tove, f. 1974.
3. Hans Ragnar, f. 1954, g.m. Ingunn Oddveig Tuseth, se Klamplia 93/29 under Kyllo.

1974- Mikal Pedersen Rønsberg, f. 13.4.1944, og kona Mary Paula In-gebrigtsdt. Tronseth fra Tronsetåsan 128/3, f. 23.1.1948.
Barn: Per Inge, f. 1978, Siv Torill, f. 1979, Hans Morten, f. 1985.

MARKÅA GNR 101/5

Plassen Markåa ble utskilt fra Dersto Rønsberg i 1897 til husmannen John Estensen, som fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 450 kroner. Plassen hadde hele tida hørt dette bruket til og var for det meste bosatt derifra, og alltid var det mye samkvem mellom husmannsfolk og gardmannsfolk. I 1763-64 døde ektefolka Jon Pålsen og Maria Estensdt. her på Markåa. Jon ble forresten gravlagt sammen med sønnen Esten, 9 1/2 år gl. Jon var også fra Dersto og økonomisk stod det den gangen svært bra til på Markåa. Nesten hundre riksdaler ble arven sønnen Pål fikk. Men foreldrelaus var han og ble tatt hand om av Dersto-folket og fikk som voksen en ny husmannsplass fra det bruket. I 1875 var husdyra på Rønsbergs-Markåa 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnuat, 7 sauer og 6 geiter, og utsæden 1 kvarter bygg, 1 kvarter blandkorn og 1 kvarter havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var 10 da dyrkajord. Kristen og Mali Lien solgte bruket i 1939 til Olaf Olsen Rønsberg og det ble lagt til Rønsbergsbakken 101/4. Kjøpesummen var 5 500 kroner.

Brukere

 -1733 Torsten Olsen fra Nordigarden Rønsberg, f. ca. 1677, d. 1733, flyttet visstnok hit like etter 1700, sammen med mor sin, enka Berit Torstensdt., d. 1727, 83 år gl. G. 1713 m. Dordi Iversdt. Stubbe, f. ca. 1681, død på Litj-Evja 1748.
Barn:

1. Berit, d.e., f. 1714, g.m. Esten Viken.
2. og 3. Ola og Ivar, tvillinger, f. 1716, døde som spedbarn.
3. Sessil, f. 1718, død før 1746, ugift.
4. Berit, f. 1720, død som spedbarn.
5. Berit d.y., f. 1722, g.m. Ola Jonsen Lille-Evjen d.y., øvre.
6. Ola, f. 1727, g.m. Kari Jonsdt. Nykkelmoen, se Mebost-Markåa.

1715-1749 Gunhild Persdt. fra Dersto Rønsberg, f. ca. 1677, d. 1764 «gam­mel og sengeliggende” hos brorsønnen Jon Pålsen Markåen. G. 1714 m. Tork­jel Bardosen fra Langsmoen, f. ca. 1678, d. 1737. De kom fra Heggset, der bror til Torkjel bodde. De satte seg ned i Markåa som husmannsfolk under heimbruket hennes, men eide en part i Lunden som de drev sammen med plassen.

Barn:

1. Kari, f. på Heggset 1715, g. 1744 m. Bersven Henningsen, f. ca. 1705, død på Mogarden 1786, som ei tid var husmannsfolk på Moslett.
Barn, alle født her på Markåa: I. Dordi, f. 1745, g.m. Bjørn Renaldsen Krokstad, se Krokstadøya. II. Gunhild, f. 1746, død som spedbarn. III. Gunhild, f. 1747, tjente i lang tid på Ustigarden Rønsberg, død ugift der i 1826. IV. Gjertrud, f. 1748, d. 1749. V. Henning, f. 1750, død som spedbarn. VI. Torkjel, tvilling, f. 1750, død som barn.

1. Ingeborg, f. 1718, d. 1719.
2. Ingeborg, f. 1720.
3. Brynhild, f. 1723, g.m. Per Gunnarsen Røsethaugen.

1750-1764 Jon Pålsen fra Dersto Rønsberg, f. 1723, d. 1764. G. 1750 m. Maria Estensdt., f. ca. 1713, d. 1763. De tok over etter farsøster hennes, Gunhild Persdt., som døde s.å. som Jon og året etter Maria. Alle her, så nær som niårige Pål, døde i 1763-64.

1. Pål, f. 1751, g.m. Gjertrud Olsdt. Mebost, se Renå nedafor.
2. Esten, f. ca. 1755, d. 1764 og gravlagt sammen med faren.

1765-1809 Ola Pålsen fra Dersto Rønsberg, f. 1735, d. 1807, tok over plassen

etter broren. G. m. Kirsti Olsdt. Eidem fra Brennan, f. 1737, d. 1809.
Barnlaust ekteskap med Ingeborg Sjurdsdt. fra Eidemsbrennan, søsterdatter hennes, og mannen Erik Olsen kom her og skulle ta over plassen. Erik døde i 1800, to år etter de ble gift og Ingeborg flyttet senere heim til Brennan, se der. Maren Bjørnsdt. Rolsetgrubben, f. 1745, tjente på Mebost til at hun i midten av 1780-åra kom hit til Markåa. Sjurd Eidemsbrennan var bror hennes og svogeren til Kirsti Olsdt. Markåen. Maren hadde ei datter, Berit Persdt., f. 1786, og de tok over plassen da Ola Pålsen døde, imot å forsørge enka Kirsti Olsdt. I lang tid tjente Berit Persdt. på Mølnhus, og der døde hun ugift i 1855.

1810-1827. Plassen ble i 1810 bygslet av Jon Olsen og drevet sammen med Dersto Rønsberg.

1828-1863 Esten Jonsen fra Dersto, f. 1797, d. 1869, tok over plassen etter faren. G. 1831 m. Mali Jonsdt. Stor-Evjen d.y. fra Nistoggo, f. 1809, d. 1863.
Barn:

1. Marit, f. 1832, g.m. Jens Arnsen Overviksveen
2. Jon, f. 1835, tok over plassen.

1864-1900 Jon Estensen, f. 1835, d. 26.9.1911. G. 1864 m. Berit Andersdt. Moslett fra Storstoggo, f. på Ol-Orsrommet i Mebost-Markåa 1834, d. 20.12.1900.
Barn:

1. Johanna, f. 1858 (far: Jon Olsen Rønsberg), g.m. enkmann Per Olsen Rønsbergs-Markåen, Sjurdan.
2. Mali, f. 1865, tok over bruket.

1901-1939 Mali Jonsdt., f. 1865, d. 1950. G. 1914 m. Kristen Jørnsen Lien, f. 1762, d. 30.5.1956, som var g.I m. Brynhild Kristensdt. Evjsveen og bodde på Liagjerdet, se der. Mali og Kristen Lien bodde også her på Markåa etter at jorda i 1939 ble solgt.
Barnlaust ekteskap.

SLØGDEN GNR 101/6 (SLÅGGÅ)

Det var Nils Halvardsen Mebost-Markåen som begynte bureising i Sløgda under Nordigarden Rønsberg, men under jordskiftet i 1869 ble jorda her lagt til Dersto og Nils fikk Yster Rønsbergs-trøa. Bygselbrevet på Slåggå fra Stiftelsen er fra 1862. Senere ble husmannsfolket på Masingbakken bureisere her, en gang omkring 1890. I 1897 ble plassen utskilt fra Dersto og husman­nen Anders Pålsen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 550 kroner. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord på bruket, 4 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 gris. Paul Anderssen kjøpte i 1908 Seljåsen 99/6 fra Uststo Mebost for 430 kroner, som senere har hørt til her. Det er ca. 100 da produktiv skog på bruket.

Brukere

1889-1924 Anders Pålsen fra Masingbakken, plass under Dersto Rønsberg, f. 1842, d. 7.5.1924. G. 1874 m. Marit Persdt. fra Ivarshaugen, også plass under Dersto, f. 1847, d. 5.5.1934. De hadde først hatt heimplassen hans.

Barn:

1. Paul, f. 1874, tok over bruket.
2. Anne, f. 1877, g.m. John Persen Rolseth, Myrmoen 106/3.
3. Ingeborg, f. 1880, bodde heime, død ugift 1970.
4. Peder, f. 1883, bodde heime, død ugift 2.4.1927.
5. Ole, f. 1886, tok over bruket.
6. Tomas, f. 1890, g.m. Ingeborg Tomasdt. Kallar, Kråkkå 92/8, og kom dit.

1925-1945 Paul Anderssen Rønsberg, f. 1874, død ugift 1962.

1946-1955 Ole Anderssen Rønsberg, f. 1886, d. 1970. G. 1917 m. Ingeborg Ivarsdt. Mebust fra Oppistoggo 98/1, f. 1897, d. 1974.
Barn:

1. Brynhild, f. 1917, g.m. John Bardosen Lilleevjen, se Myråsen 90/10 under Litj-Evja.
2. Marit, f. 1920, tok over bruket.
3. Anna, f. 1928, g.m. Oddmund Olafsen Røset, se Nordigarden Ner-Lia 85/1.
4. Anna   Johansdt.   Mebust,   f.    1933   (fosterdatter),   g.m.   Kristian

Svenkerud, se Oppistoggo Mebost 98/1.

1956-        Marit Olsdt. Rønsberg, f. 17.11.1920, og mannen Johan Ingemann

Johannessen Lien, se Storåsen 90/11 uner Litj-Evja, f. 10.6.1918.
Barn: Irene Beathe, f. 1954, Oddrun Jorid, f. 1958, g.m. Karsten Breistrand, Myrli 115/19 i Flora.

MASINGBAKKEN (OG RENÅ)

Masingbakken var plass under Dersto. Etter bygselbrevet til Pål Anderssen fra 1842 var plassen på 4-5 mælinger. Det er fortalt at morfaren Pål Jonsen Rønsberg skal ha hatt husmannsplass på Renå under Hangkleva, men de skrevne kildene tyder på at husmennene helt fra Pål Jonsen har bodd på samme plassen helt til Masingbakken ble nedlagt. Den låg der husa på Dersto nå står.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter i fjøset på Masingbakken og utsæden var 1 kvarter bygg, like mye blandkorn og 3 t. poteter.

Brukere

1778-1801 Pål Jonsen, se Rønsbergs-Markåa ovafor, f. 1751, d. 1804, var opp­fostret på Dersto, dit han kom som foreldrelaus tiåring. G. 1778 m. Gjertrud Olsdt. fra Uststo Mebost, f. 1751, d. 1801. Pål fikk plassen som kårjord av farbroren Håvard Dersto.

Barn:

1. Maria, f. på Mebost 1778, tok over plassen.
2. Ola, f. 1781, d. 1804.

1802-1837 Maria Pålsdt., f. 1778, d. 1867. G. 1801 m. Anders Persen Ørås-plassen fra Flora, f. 1768, d. 1844, «skomager for eget brug«.

Barn:

1. Berit, f. 1802, g.m. Bersven Persen Rolset, se Landøya under Krokstad.
2. Pål, f. 1805, tok over plassen.
3. Gjertrud, f. 1807, død ugift 1840.
4. Per, f. 1810, g.m. Goro Persdt. Mogårdstrøen, Ny trøa, og kom dit.
5. Ola, f. 1815, d. 1817.
6. Ragnhild, f. 1818, g.m. Ola Renaldsen Krokstad, se Kolsetmoen.
7. Anne, f. 1821, g.m. Sven Halvardsen Stokkmoen, Svensann. 1838-1873 Pål Anderssen,  f.   1805, d.  1858.  G.   1838 m. Anne Olsdt.

Skollvollen fra Mogarden, f. 1817, d. 1886, søster til Per Bårdsgårdstrøen.
Barn:

1. Maria, f. 1838, bodde heime, død ugift 1899.
2. Anders, f. 1842, g.m. Marit Persdt. Rønsbergshaugen, se Sløgda 101/6 ovafor.
3. Mali, f. 1845, g.m. Per Persen Mebost-Markåen, Pe-Persrommet.
4. Ola, f. 1848, g.m. Marit Jonsdt. Evjplassen, se Kyllotrøa.
5. Gjertrud, f. 1854, g.m. Jon Persen Evjsveen.
6. Pål, f. 1858, d. 1861 (oppkalt etter faren som da var død).

1874-1888 Anders Pålsen og Marit Persdt., se Slødga 101/6.

RØNSBERGSHAUGEN (BÅRDSGARDSHAUGEN)

Denne husmannsplassen hørte før 1800 Listo til, men senere er den alltid ført under Dersto. Det er mulig at den opphavlig lå i sameie. I eldre tid ble den ofte kalt Ivarshaugen, etter bureiseren. Plassen låg på austsida til Bårds-gardsbekken, opp for der husa på Dersto nå står. Den ble lagt øde etter at Tomas og Ingeborg døde i 1873-74. Plassjorda ble i 1876 bygslet av Ola Olsen, husmannen på Bønnsbakken.

Brukere

-1724-1752 Ivar Olsen, f. 1690, d.  1752, kanskje fra Ivarsgarden Grøtem. G.m. Sin Renaldsdt. fra Nordigarden Rønsberg, f. ca. 1690, d. 1724. G.II m. ?

Barn:

1. Ola, f. ca. 1718, tok over plassen.
2. Renald, f. 1723, død på Stubbe 1737.

1753-1783 Ola Ivarsen, f. ca. 1718, d. 1803. G. 1750 m. Kari Persdt. Mebost fra Nygarden, f. 1713, d. 1800.

Barn: Ivar, f. på Rolset 1751, tok over plassen.

1784-1826 Ivar Olsen, f. 1751, d. 1813. G. 1784 m. Ingeborg Evensdt. Stor-Evjen d.y. fra Evj-jardet, f. 1749, d. 1829, som måtte få »almisse«, men ble til sist og forsørget av neste husmannsfolket her.

Barn:

1. Kari, f. 1785, g.m. Severin Estensen Rønsberg, Ustigarden.
2. Even, f. 1790, d. 1795.
3. Ola, f. 1797, heime i 1825.

1827-1874 Tomas Persen fra Yster Rønsbergs-Markåa, f. 1801, d. 1874, tjente på Nordigarden Rønsberg til han giftet seg og flyttet hit. G. 1827 m. Ingeborg Larsdt. fra Oppigarden Bårdsgarden, f. 1801, d. 1873.
Barn:

1. Per, f. 1827, d. 24.8.1851.
   Barn: Marit, f. 1847 (mor: Sessil Bersvensdt. Stangdalen, Litj-Evjtrøa), oppfostret her hos besteforeldra, g.m. Anders Pålsen Rønsbergsbakken, se Sløgda 101/6 ovafor.
2. Lars, f. 1830, d. 29.12.1851.

RØNSBERG MELLOM GNR 101/2 (LISTO)

Peder Sjursen var brukeren i Listun fra 1609 til 1631. Han ble skattlagt for 6 kyr og 1 ungnaut i 1628 betalte 6 skjepper i tiende året etter. Enka drev så gården et par-tre år etter ham.

I 1634 fikk sønnen Jon Pedersen bygsel på halve bruket som mora opplot, og senere samme år resten – mora var da død. Jon ble i 1645 skattlagt for kone og dreng. I landets eldste matrikkelen som ble laget to år etter, er han ført med medbrukeren Anders.

Frivillig så vidt vi vet, ga Jon fra seg bygselen over halve gården til Bjørn Håvarsen i 1648. Bjørn var f. 1615 og kanskje gift med enka etter Anders -hvem det nå enn var. Jon Pedersen døde i 1655, og heretter er Bjørn og enka Marit medbrukere. Bjørn døde ti år senere, i manntallsåret 1665. I manntallet året etter er det to enker ført med hver sin sønn: Marit med Per Jonsen f. 1651 og Beret med Jon Bjørnsen f. 1654.

På 1670-tallet, da Rønsberg var solgt fra Kronen og ikke lenger finnes i fogdens bygsellister- og private eiere førte ingen – er det ikke stort å finne om brukerne i Rønsberg. Senest i 1680 var Ola bruker, to år etter hadde Esten gården. I 1689 er det pånytt en enke her, sist på 90-tallet ser det ut som hun delte bruket med Grim. I virkeligheten brukte han Nordigarn. I 1699 er enka borte, og Knut er oppsitteren. Knut Torkildsen f. 1667 var enebruker i 1701. Han hadde sønnen Ola f. 1700.

Fra 1802 til 1837 ble Listo behandlet som to bruk, hvert på 1 øre 6 marklag. Dette har bakgrunn i at da enka Siri Olsdt. døde, bygslet sønnene Rolv og Jon Jonssønner hver sin halvpart. Ingen av dem ble gift og de var sammen om gardsdrifta helt til at Jon døde i 1834. De hadde alltid minst to tjenere. I alt var de fire søsken, som alle døde uten etterkommere. Eldste broren var Ola Røset og han tok inn slektninger til oppfostring, og Nordigarden Røsset ble i slekta. Men her på Listo Rønsberg kom det nytt folk inn, men de flyttet ikke lenger enn fra en husmannsplass på garden.

Esten Sefrinsen og Eli Tomasdt. flyttet hit sammen med foreldra hans. De fikk forpaktningskontrakt på halve bruket, mens Esten og Eli bygslet det hele. Men som det var i tida til Rolv og Jon, ble også nå halvpartene drevet som ett bruk. Sefrin Estensen var fra Ustigarden Rønsberg og døde i 1843, 68 år, og kona Kari Ivarsdt. fra Rønsbergshaugen og de hadde aldri vært utenom grenda. Hun døde i 1853 i samme alder som Sefrin.

I 1897 fikk Severin Estensen skjøte fra Th.Angells Stiftelser på Listo for 3 300 kroner og kår til mor sin, Eli Tomasdt., til 160 kroner i årlig verdi. Men først var husmannsplassene Bønnsbakken og bruket Breidablikk utskilt og solgt. Ustpå Markåa var også utskilt fra Listo, men før jordskiftet i 1860-åra hørte den plassen Nordigarden til. Listo ble også redusert mye da setermarka Hoven ble utskilt. John Torgersen Velve kjøpte den av Stiftelsen i 1898 for 3 000 kroner. Senere ble flere mindre parseller frasolgt bruket.

Om utsæden og krøtterhold på de enkelte bruka på Rønsberg i 1723 se under Dersto. I 1866 var det på Listo 6 ½ mål dyrkajord og 44 1/2 mål naturlig eng.

 Fortsatt har bruket to løpenummer – 99a og b – som er et minne fra den teoretiske halveringa i 1802. Årlig avling ble i 1866 satt til 10 t. bygg, 35 t. havre, 60 t. poteter, 40 lass høy på Heimjordet og 45 lass markahøy, og krøtterhold til 2 hester, 10 storfe og 30 sauer. Bruket hadde tre setrer sammen med de andre Rønsbergs-bruka.

I 1875 var det 1 okse, 5 kyr, 6 ungnaut, 13 sauer, 13 geiter og 1 gris på bruket og utsæden ½ t. bygg, 1/2 t. blandkorn, 2 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord her, 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut og 4 sauer. Det er 365 da produktiv skog.

Det var utmarksjordskifte på Rønsberg i 1837, dvs. av marka nærest til. Det var nytt jordskifte omkring 1920. I 1860-åra ble den gamle teigblandinga opp­løst og gårdshusa ble flyttet ut.

Fra Listo Rønsberg er utskilt: Breidablikk 101/3 i 1897 til Kristen Rolseth. Bakken 101/4 s.å. til husmannen Ole Olsen. Hovvollen 101/7 s.å. til John T. Velve, Tærjersjardet 79/1. (Fra d.e. er utskilt Vitjernlia 101/13 i 1909 til Haldor T. Stubbe, Trøa 89/4, her Lilleborg 101/15 i 1944 ble utskilt til Olaus B. Lilleevjen). Breidablikk vestre 101/8 i 1898 og Høgåsen 101/9 i 1899 og lagt til gnr. 101/3. Markåa østre 101/10 i 1899 til Mali B. Rønsberg. Trebrettet 101/11 i 1900 til Haldor N. Rønsberg, Trøa 103/5. Rønsbergsøyan 101/12 s.å. til John L. Bårdsgård, Markåa 100/4. Stenhaugremmet 101/14 i 1934 til Tomas G. Rønsberg, Ustijardet 103/1. Rønsberg øvre 101/16 i 1948 til sønnen her, Johan O. Rønsberg.

Brukere

-1701-1708- Knut Torkjelsen, trulig fra Oppistoggo Mebost, f. ca. 1667, d. 1707, og kona Ingeborg.
Barna:

1. Dordi, f. ca. 1697, g.m. Ivar Sjurdsen Kyllohaugen.
2. Ola, f. 1700, g.I m. enke Marit Olsdt. Sandvik, Ustigarden, og kom dit. II m. enke Gjertrud Tordsdt. Eggen i Sjøbygda og flyttet dit.
3. Goro, tvilling, f. 1703. Andre tvillingen var dødfødt.
4. Knut, f. 1708 (oppkalt etter faren som da var død), bodde hos broren på Sandvik, g. 1737 m. Ingeborg Svensdt.
   Barn: Sven, f. på Granby 1741.

-1715 Jon Olsen d.y. fra Nordgarden Mebost, f. ca. 1687, d. 1715, og Ola Estensen fra Nordigarden Rønsberg, se Kyllo, drev visstnok hver sin part av bruket.

1716-1720 Ola Jonsen.

1721-1725 Jon Bjørnsen fra Kyllo, f. ca. 1691, d. 1725. G.I 1718 m. Ragnhild Ingebriktsdt. fra Oppigarden Stor-Evja, f. ca. 1695, d. 1721. G.II 1723 m. Ingeborg Gunnarsdt. fra Bakken i Flora, f. ca. 1688, d. 1757, som var g.II m. Rolv Olsen.

Barn: Ragnhild, f. 1725, g.m. Per Persen Ner-Lien, Ustigarden.

1726-1755 Ingeborg Gunnarsdt., enke etter Jon Bjørnsen Rønsberg. G.II 1727 m. Rolv Olsen Røsset fra Nordigarden, f. ca. 1698, d. 1755.

Barn:

1. Jon, f. 1728, tok over bruket.
2. Ingeborg, f. 1730, g.m. Ola Persen Klesetglennen.
3. Marit, f. 1732, g.m. enkmann Jon Eriksen Moslett, Nygarden.
4. Ingeborg, f. 1735, død som barn.
5. Kirsti, f. 1737, død som barn.
6. Berit, f.ca. 1739, g.m. Jon Bjørnsen Moslett, se Bønnsbakken, plass under bruket.
7. Kirsti, f. 1741, d. 1749.
8. Ola, f. 1746, død som spedbarn.
9. Siri, f. 1747, d. 1749.

1756-1801 Jon Rolvsen, f. 1728, d. 1783. G.m. Siri Olsdt. Kyllo, f. 1732, d. 1802.
Barn:

1. Ingeborg, f. 1758, »vankelmodig«, bodde heime, død ugift 1808.
2. Ola, f. 1761, se Nordigarden Røsset.
3. Rolv, f. 1764, drev bruket sammen med broren Jon, død ugift 1842.
4. Jon, f. 1768, drev bruket sammen med broren Rolv, død ugift 1834.

1802-1837 Rolv og Jon Jonssønner.

1838-1879 Esten Sefrinsen, se Apsalonsplassen under Ustigarden Rønsberg, f. 1814, d. 1889. G. 1835 m. Eli Tomasdt. fra Renåøyan, f. 1816, d. 1899.
Barn:

1. Sefrin, f. 1836, tok over bruket.
2. Rolf, f. 1839, svaksynt, bodde heime, død ugift 20.2.1903.
3. Kari, f. 1842, d. 1853.
4. Tomas, f. 1845, d. 1846.
5. Agnis, f. 1847, reiste til Amerika i 1875, d. 1906, g.m. Peder Pedersen fra Danmark, bodde i Minnesota.
   Barn: Emma og Niels.
6. Ingeborg, f. 1851, g.m. Peder Tomassen Bårdsgård, Negarden.
7. Kari, f. 1855, g.m. Peder Larssen Bårdsgård, Oppigarden.
8. Tomas, f. 1861, d. 1862.
9. Gjertrud Ingebriktsdt.,  f.   1868  (fosterdatter),  g.m.  Anders Persen Bjørkahaugen, se Nyheim 99/4 under Mebost.

1867-1900 Sefrin Estensen, f. 1836, d. 11.11.1900. G. 1867 m. Mali Tomasdt. Stor-Evjen fra Saurgarden, f. 1835, d. 1885, taus på Kyllo.

Barn:

1. Sigrid, f. 1864 (mor: Sessil Bersvensdt. Krokstadsveen), reiste til Amerika i 1890, g. 1894 m. Nils L. Vesterheim og hadde fire barn.
2. Eli, f. på Kyllo 1866, svaksynt, bodde heime, død ugift 1947.
3. Marit, f. 1871, tok over bruket.
4. Esten, f. 1877, død som spedbarn.
5. Esten, f. 1879, tok over bruket.

1901-1903 Esten Sefrinsen, f. 1879, død ugift 25.8.1903.
Barn:

1. Brynhild, f. 8.11.1901 (mor: Brynhild Jonsdt. Krokstad), reiste til Amerika.
2. Peder, f. 27.3.1903 (mor: Anne Persdt. Sørflakne i Flora), reiste til Amerika i 1928, bodde i Montana.

1904-1939 Marit Sefrinsdt. Rønsberg, f. 1871, d. 1967. G. 1907 m. Olof Aksel Ingebriktsen Linn fra FunäsdÅlen i Sverige, f. 1878, d. 1964.
Barn:

1. Martin, f. 1898, død som spedbarn (far: Anders Persen Bjerken).
2. Emma, f. 1907, død som spedbarn.
3. Esten, f. 1908, tok over bruket.
4. Magda Serine, f. 1910, g.m. Johan Pedersen Bjerken, se Skoglund 100/14 under Bårdsgarden.
5. Johan Aksel, f. 1914, død som spedbarn.
6. Johan Aksel, f. 2.4.1915, g. 1941 m. Hjørdis Pedersdt. Bjerken fra Flora, f. 16.6.1916, død i bilulykke 1970. G.II m. Klara Bergliot Wiseth fra Trondheim.
   Barn: Per, f. 1941, tok over bruket.

1940-1960 Esten O. Rønsberg, f. 29.1.1908.

1961-        Per J. Rønsberg, f. 21.2.1941, og sb. m. Guril Holst, f. 9.2.1946.
Barn: Carl Fredrik, f. 1975.

BREIDABLIKK GNR 101/3

Kristen Bardosen Rolseth og Gjertrud Pålsdt. flyttet hit det året de giftet seg, til jord som hørte Listo Rønsberg til. Men så tidlig som i 1872 hadde skole 1/2reren Kristen fått bygselbrev fra Th. Angells Stiftelser på jordstykket og bygde her i 1874. Ennå i 1875 hadde ikke bureiserne krøtter eller avling på plassen. Da Stiftelsen i 1897 solgte Rønsberg, ble plassen utskilt fra Listo under navnet Breidablikk og Kristen Rolseth fikk skjøte for 550 kroner. To år senere ble Breidablikk vestre 101/8 og Høgåsen 101/9 utskilt fra samme bruket og Kristen fikk skjøte fra Severin Estensen for til sammen 1 000 kroner.

Omkring 1955 var det 18 da dyrkajord på bruket, 2 kyr, 5 sauer og 1 gris. Det er 70 da produktiv skog.

I mange år holdt folkeskolen i kretsen til her på Breidablikk, dvs. før det ble bygd skolehus ved Hyttbakken.

Kristen B. Rolseth og døtrene Berit og Marit.

Brukere 1872-1925 Kristen Bardosen Rolseth fra Utigarden, fl847, d. 28.5.1926. G. 1875 m.  Gjertrud Pålsdt.  fra Bergsenan, f.  1852, d. 27.12.1900. Kristen Rolseth var  1/2rer, se bind 2, side 176.

Barn:

1. Bardo, f. 1876, d. 1935,  1/2rer og klokker, g. 1902 m. Brynhild Larsdt. Næsvold, Fossan i Tydalen, f. 1876, d. 1958, bodde i Tydalen.
   Barn: Gjertrud, f. 1910, Kristine, f. 1911.
2. Marit, f. 1878, død ugift 1973,  1/2rerinne, tok over bruket.
3. Brynhild, f. 1881, død ugift 1955, tok over bruket.
4. Dødfødt gutt i 1884.
5. Berit, f. 1885, død ugift 1967, jordmor, senere politi, bodde i Trondheim.
6.  Pauline, f. 1888, g.m. Peder Olsen Røsseth, se Almåa 50/10 under Uglan.
7.  Kristine, f. 1891, g.m. John Pedersen Møllenhus, Mølnhus 94/1, bodde i Trondheim. Sønnen Kristen tok over bruket her.

1926-1955 Marit, Brynhild og Berit Kristensdøtrer Rolseth.

1956-1979 Kristen Rolseth Møllenhus, f. 13.10.1922, og kona Inger Haarstad fra Øver-Hårstad 64/3, f. 18.9.1924, bodde i Trondheim.
Barn: Kristine og Brynhild, f. 9.5. 1950, Jørn, f. 18.1. 1955, tok over bruket.

1980- Jørn Møllenhus, f. 1955, og kona Elin Kjøsnes fra Tydalen, f. 1959.
Barn: Inger, f. 1981, Margit, f. 1985, Kristen, f. 1987.

RØNSBERGSBAKKEN GNR 101/4 (BØNNSBAKKEN)

Husmannsplassen Bønnsbakken ble utskilt fra Listo i 1897, og husmannen Ole Olsen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 550 kroner og kår til mora Ingeborg Jonsdt. til 60 kroner i årlig verdi. Før den tid hadde husmannsfolket hatt tinglyste bygselbrev fra 1833 og 1872. I 1875 var husdyra på Bakken 1 kjøreokse, 4 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer, 8 geiter og 1 gris, mens utsæden var 1 kvarter bygg, 1 kvarter blandkorn, 1/2 t. havre og 3 t. poteter. Bønnsbakken var altså en svært stor husmannsplass. Omkring 1955 var 24 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 1 gris på bruket. Til bruket hører også Lunden 104/2 som Ola Bjørnsen Rønsbergsbakken i sin tid kjøpte. I 1939 kjøpte Olaf Olsen bruket Rønsbergs-Markåa 101/5, som også ble lagt til Bakken. Det er nå 47 da dyrkajord og 125 da produktiv skog.

Brukere

1766-1788 Berit Rolvsdt. fra Listo Rønsberg, f. ca. 1739, d. 1788. G. 1766 m. Jon Bjørnsen d.e. fra Bardogarden på Mosletta, f. 1730, d. 1813, som ble g.II m. Gjertrud Jonsdt. Bureiserne satt som husmannsfolk under heimbruket hennes.
Barn: Gjertrud, f. 1767, død som spedbarn.

1789-1832 Jon Bjørnsen, enkmann etter Berit Rolvsdt. Rønsbergsbakken, drev som smelter ved Kopperverket. G.II 1790 m. Gjertrud Jonsdt. Mebost fra Nygarden, f. ca. 1756, d. 1833.
Barnlaust ekteskap. Etter at Jon døde, hadde Gjertrud med seg søster sin, Berit. »Jon Bønsa« var kjent velstands­mann og satte penger ut på rente. Han og Gjertrud testamenterte 300 rdr. til Tomas Jonsen Lien, som dermed skulle være sytning her, men han ble boende på Stubbhaugen.

1833-1865 Ola Bjørnsen d.y. fra Nordigarden Kolset, f. 1796, d. 1892, var skredder. G. 1824 m. Ingeborg Olsdt. fra Nordigarden Kallar, f. 1799, d. 1891. De var først husmannsfolk på Kallarsnesset.

Barn:

1. Ola, f. 1825, tok over plassen.
2. Gjertrud, f. 1829, g.m. Ola Gunnarsen Liagrinden, se Litj-Evjtrøa.
3. Brynhild, f. 1831, g.m. Per Persen Rolsetbruen.
4. Bjørn, f. 1841, d. 1844.

1866-1895 Ola Olsen, f. 1825, d. 1893. G. 1855 m. Ingeborg Jonsdt. Bjørken d.e. fra Flora, f. 1827, d. 10.6.1922.
Barn:

1. Ingeborg, f. 1856, g.I m. Erik Nilssen Velvesmoen, II m. Ola Jonsen Drivvoll, Nordigarden, i Flora.
2. Sofie, f. 1858, g.m. Esten Jonsen Stokkgjerdet.
3. Kari, f. 1861, d. 1863.
4. Kari, f. 1865, g.m. Anders Bersvensen Stokktrøen, Slått-trøa.
5. Ole, f. 1869, tok over plassen.

1896-1932 Ole Olsen Rønsberg, f. 1869, d. 8.4. 1957. G. 1896 m. Kari Olsdt. Lilleevjtrøen, f. 1865, d. 18.11.1944.