Å treffe på Lund-navnet her øverst på Roltbjørga, er merkelig. Denne bjørga er tettvokst med stor, mørk granskog, og slik må det ha vært lenge. Lund betyr nemlig noe smått – en liten skoglund. Men en må godta betydningen av navnet; det kan jo i sin tid ha funtest et særegent vegetasjonstrekk som siden har endret seg, og som ga navn til gården. Navnet Lund blir også satt i forbindelse med hellig lund, et sted der en dyrket gudene bl.a. med offer. Denne tydingen kan en klart avvise på en så avsidesliggende plass som her.
Lundnavnet er ellers godt belagt: »Lundhe« (1548), »Lundt« (1590), »Lunde« (1626), »Lund« 1668 og senere. Naturnavn i ubestemt form regnes vanligvis blant de eldste gårdsnavn overhode, men en liten fjellgård kan ikke komme i den kategori. Tvertom må den være av de sist ryddete gårder i Selbu, tatt opp da befolkningspresset var på det verste i begynnelsen av 1300-tallet. At den er såpass gammel, er ganske sikkert, fordi den var eid av erkebispesetet som ikke fikk noe tilvekst etter reformasjonen, da folkemengden på nytt begynte å øke og konkurrere om jord.
Vitenskapsmuseet har registrert noen funn som har vært gjort under pløying, og som da (1934) var oppbevart på bygdemuseet: et vevlodd, tre spinnehjul av klebersten, to skiferhener og to bryner av kvartsittskifer. Disse er alle temmelig tidløse gjenstander og kan ikke hjelpe oss med å datere gården.
Lund ligger rett opp for der Kråssåa og Rotla møtes. Lundbjørga er hengende bratt, stiger fra 225 m.o.h. til 400 m nesten rett opp. Tunet må ha ligget noe over dette, kanskje helst på den nåværende setervollen. Valdet skråner bratt videre, men ikke så bratt opp mot toppen av Atollen. Det grenser i vest mot Røet, i vest mot Grava, en Storevjeiendom. Nedover bjørga er merket her Gravbekken.
Prøvematrikkelen fra 1723 vurderer Lund som en vanlig bondegård, selv om gården da hadde ligget øde lenge: »Marcke og fieldgaard, kornet bort fryser, derfor bliver gaarden ikke tilsaaed, bruges mest for foret til creaturene, som et engeslette«. Lund svarte i 1548 bare smørleidang, men ble på 1600-tallet også pålagt melleidang. At kornet enkelte år ble modent, viser det faktum at de svarte tiende enkelte år, om ikke så mye: i 1623 2 skjepper, i 1629 1 skjeppe. Det er ellers bemerkelsesverdig at det fantes gris på Lund i 1657, da så få gårder i bygda kunne koste på seg det. Grisen levde jo mye av mel.
Lunds gamle matrikkelnummer var 777 og landskylda 1/2 spann 6 marklag. I 1838 fikk gården løbenr. 134 og en skyld på l-«-22 skylddaler. Dette ble i 1888 gjort om til gnr. 104 med en skyld på 1,86 mark.
Leidangsskatten av Lund var på 1600-tallet 4 mark mel og 8 mark mel.
| Husdyrbestanden | ||||
| hester |
storfe |
småfe |
griser |
|
| 1657 | 2 |
12 |
24 |
1 |
| 1723 | 0 |
8 |
0 |
– |
| 1802 | 1 |
6 |
16 |
– |
| 1866 | 0 |
8 |
16 |
0 |
Korntienden er oppgitt til 1 tønne i 1666. I 1723 og senere er utsæden satt
til 0.
Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 57 lass i 1866.
Folk var det ikke her, hverken i 1801 eller i 1855.
Eiere
Erkebispestolen (Stigten) eide Lund fra engang i høymiddelalderen til kongen konfiskerte dette og annet kirkegods i 1537. Mye krongods, og deriblant Lund, ble solgt til Birgitte, salig borgermesteren i Fredrikstad sist på 1660-tallet, og via hennes svigersønn Christopher Schøller kom det i denne slektens eie, som beholdt det meste samlet til 1838. Lund derimot ble solgt til Kyllo og Rønsberg nesten hundre år før. Senere ble gården avlsgård, i praksis seter under Rønsberg.
Brukere
Torger var bruker på Lund i 1548. Gården er nevnt i kilder både i 1590, 1600 og 1603, men neste oppsitter nevnes ikke før i 1609: Jon. Han var da eier av 1/2 spann, uvisst hvor men sikkert ikke i egen gård. Året etter er Bjørn nevnt både som bruker og eier av det halve spann. Samme år skattlegges Tomas som ødegårdsmann. Neste år igjen, i 1611, bygsler Torger Lunds halve spann, og det gjør også Jon Bjørnsen året etter. De raske brukerskiftene er forvirrende, men med Jon Bjørnsen stabiliseres det. Han blir sittende til 1646. Jon ble i 1628 skattlagt for 6 kyr, i 1645 for kone, sønn og datter. Det var da to husmenn i Lund: Ola skattlagt for kone, husqvinden Liv skattlagt bare for seg selv.
Jon Bjørnsen utvidet gården ved i 1628 å bygsle »et liden Øffn, kaldes Eggen, som nerverendis aar først bleff lagt for 6 mrkl.«. Dette er forklaringen på de 6 marklaga over det halve spannet, som kom til å bli i Lund. Hvor dette aunet (=ødegård) Eggen er, kjennes ikke.
I åra 1647-1656 er enka brukeren i Lund. I 1657 finner vi Ola Jonsen som oppsitter i skattelistene, men først to år senere bygsler han formelt bruket, som »hans far fradøde«. Ola Jonsen var f. 1605 og er i 1665/66 ført med sønnen Jon Olsen f. 1645 eller noe senere. Han hadde også en eldre sønn som het Jon, som ble utskrevet av svenskene under okkupasjonen i 1658 for å slåss mot polakkene. Jon d.e. rømte fra svenskehæren, men forsvant også fra kildene. Om han kom tilbake til hjembygda, er uvisst. Ola er også ført med en knekt (soldat) i manntallet fra 1665, Esten Olsen f. 1640. Han var vel helst også sønn.
Ola satt i Lund i 1686 og kanskje lenger. Et flere års tomrom følger i kildene, noe som ikke betyr at gården var øde og tom, men at kildene er stereotype og innholdsløse. Ikke før i 1696 finner vi den nye brukeren, Esten. Han trer fram da fordi han ble dømt for å ha tatt noe tjæreved fra Storevjas setertrakt (Grava).
I 1698 er Anders ført som oppsitter, likeså i 1702. I manntallet fra 1701 er gården Lund oppført som øde. To husmenn finnes derimot på gården: Anders Haldorsen f. 1659 og Jon Olsen f. 1645. Begge er nevnt ovenfor, men hvorfor de ikke hevdet sin status som gardmenn, er ukjent.
Da Jens Anderssen Lunden var borte, tok Stie Tonsberg Schøller og bygslet bort ene halvparten av garden til Bardo Torkjelsen Markåen og den andre til Ola Estensen Bårdsgård. Bygselbrev ble gitt i 1731, samme året som Ola Estensen flyttet til Kyllo. Dermed var ene halvparten avlsbruk under Rønsbergs-Markåa og den andre under Kyllo. I 1749 ble Ola Estensen eier av hele Lunden. Da kona, Brynhild Monsdt. Kyllo i 1751 døde, tok sønnene Jon og Esten over hver sin halvpart av Lunden. Dermed fortsatte ene halvparten å høre Kyllo til. Esten Olsen flyttet til Ustigarden Rønsberg og han ble med tida eier av hele Lunden, som nå ble drevet som avlsbruk under Rønsberg.
OLLE LUND 1654
Da brødrene Per og Ola Estenssønner Rønsberg i 1801 delte Ustigarden, tok også hver over sin halvpart i avlsgarden. Hver halvpart var på 21 marklag. Da Ola Estensen i 1804 flyttet til Nedpå-Jardet Mebost, kom halve Lunden – gnr. 104/2 – som avlsbruk under Mebost. Ola Bjørnsen Rønsbergsbakken kjøpte denne halvparten og den er senere drevet sammen med Bønnsbakken. Denne handelen gikk trulig for seg i 1850-åra, men det ble ikke ordnet med tinglyst heimel før langt senere. Gnr. 104/1 hørte til Ustigarden Rønsberg så lenge dette bruket eksisterte. Fra denne parten ble i 1932 utskilt Gråsteen vestre 104/3 og solgt til John Larssen Bårdsgård, Markåa. I 1890-åra ble det holdt jordskifte på Lunden, avsluttet i 1896.
I første treparten av 1700-åra bodde det folk på Lunden, trass i at garden både i 1701 og 1723 er nevnt som øde. De er til dels reknet som husmannsfolk, og bygslet eller drev visstnok bare en mindre part av jorda. I 1723 er det opplyst at det kunne avles 10 lass høy her, som skulle gi mat til 5 kyr og 3 ungnaut, men Lunden var en «Marche og fieldgaard, Kornet bort fryser, derfor bliver Gaarden iche tilsaaed, brugis mest for foeret til Creature, som et engeslette«. I 1866 er det gitt opp at parten til Ustigarden Rønsberg ga 32 1/2 lass høy og kunne fø 4 kyr og 8 småfe, mens Bønnsbakk-parten ga 25 lass høy.
Folket på Bønnsbakken drev slåttonn på Lunden fra 1850-åra.
Brukere
-1701- Anders Haldorsen, f. ca. 1659, d. 17 nevnes som husmann.
-1701-1710 Jon Olsen, f.ca. 1645, d. 1724, og kona Anne, f. ca. 1646, d. 1718, er også kalt husmannsfolk. Dattera Sessil tok over plassen. Familien var visstnok den siste fastboende her.
1711-1729- Sessil Jonsdt. G. 1710 m. Jens Anderssen, f.ca. 1667, som i 1701 tjente på Velve.
Barn:
- Mali, f. 1709, g.m. Per Olsen Kolset, Ustigarden.
- Jon, f. 1711, d. 1719.
- Berit, f. 1713, g.m. Sjurd Ivarsen Kyllohaugen, se Mølnhus-Markåa.
- Anders, f. 1716, g.m. Marit Jonsdt. Hårstadåsen og kom dit.
- Jon, f. 1719.
- Ola, f. 1722, levde i 1750.
- Anne, f. 1725, d. 1728.
