UTHUS

Flora er utvilsomt det opprinnelige navnet på Uthusgården. Det eldste belegget for Flornavnet – «Friol» – finnes i Aslak Bolts jordebok (ca. 1435) som grendenavn, likeså i den hundre år yngre erkebispen Olav Engelbregtssønns jordebok – «Frolen». Men i 1520 og 1559 brukes det som gårdsnavn, ført på lik linje med og ved siden av andre Florgårder: Jon «i Ffroell» og Iver «paa Fraal». I 1590 finner vi både «Frorenn» og «Wdhus», begge ført med 16 mark smør og 24 mark mel, tilsvarende en to spanns gård hver. Dette må være en dobbelføring, ettersom leidangen på Uthus, både i 1548 og på 1600-tallet, alltid har vært 16-24 mark samlet. Uthus nevnes også i 1530 og i 1559, men er da åpenbart ment Uthus på Mosletta. Iver på «Wthuss» som betalte en leidang på 16-24 mark i 1548, er derimot sikkert fra Uthus her i Flora, slik at dette er eldste belegg for det navnet. Flornavnet ble nok opprinnelig brukt bare om gården, på 1400-tallet senest fungerte det både som gårds- og grendenavn. I første halvpart av 1500-tallet blir navnet Uthus tatt i bruk om gården, men det tok et par mannsaldre før det ble fast etablert, og i en overgangstid bruktes navna om hverandre som gårdsnavn. Fra omkring 1600 er Flora blitt bare grendnavn, skjønt det brukes på gam­melmåten en sjelden gang også senere.

Flora betyr en utvidelse av en trang og ubebodd elvedal – en forklaring som passer helt med topografien her, liksom i Flora i Hegra. Den gården i grenda som har dette navnet, må nesten nødvendigvis være opphavsgården, som altså er Uthus. Uthus er et navn av yngre karakter. Det betyr bentfram, «den ytre gården», og det passer også, vel å merke før Flakne ble bebygd. Og som vi har sett ble Uthusnavnet tatt i bruk 40 år før vi finner Flaknan i kildene.

På det ene av bruka, Skogan, er det funnet en liten jernøks datert til tida noe før, noe etter år 800. Som løsfunn kan øksa ikke brukes til å fastsette gårdens alder. Vi vet likevel at Uthus må ha vært bosatt før den tid, hvis gården som antatt ovenfor er den eldste i Flora. Gårdsnavn som ender på -set blir nemlig datert til nettopp vikingtid (800-1000 e. Kr.), og av dem er det to i grenda: Tuset og Hegset.

Uthusvaldet deles i dag i en vestre og en østre del, der den siste tilhører Skogan. Merket følger Uthusbekken et stykke, noe som kan tyde på at del­inga er gammel. At det ene bruket har fått et separat bruksnavn kan tyde på det samme, så uvanlig det er. Ellers kaller en jo enkeltbruk østre og vestre, Oppistoggo og Nisto osv. At bruka også har hatt forskjellige eiere gjennom tidene, tyder også på mindre hopehav og sambruk enn vanlig er.

Det opprinnelige tunet lå kanskje der Uthusgården ligger i dag, i oppkant av elvesletta ved bekken. Skogan øvre ligger 80-90 meter høyere i terrenget. Hvis gården lå der gammelt, kan det være forklaringa på brukets særegne navn.

Uthusvaldet grenser mot Flaknan i vest. Merket går over det høyeste av Ratåsen til Grosvollhøgda. Mot Tuset i øst går grensa nederst i valdet over innmark opp til Brynnåa, og følger så denne til nord for Seterbrenntoppen, går så derfra rettlinjet til GrosvoUhøgda.

Uthus har også en stor teig sør for Nea rett over for gården: Uthusåsen. Valdet avgrenses av Usma i vest. I øst støter det nede på elvesletta mot Næss, lenger oppe mot Tusetåsen.

Uthus hadde i sin tid korteste seterveien i Selbu, bare roturen over elva skilte gård fra setervoll. Men det må ha vært langt bak i tida at Uthusvollen lå helt nede ved elva på sørsida. Vollen ble sikkert fortrengt da husmanns­plassene på Næss begynte å bre seg vestover nede på flatene. Nå er det bare navnet som minner om setringa her.

I nyere tid har gårdene setret på hver sine hold. Uthus flyttet ikke vårvollen langt fra gammelvollen, den nye Uthusvollen ligger halvveis oppe i Uthusåsen. Sommervoll hadde de på Yttervollen under Bringskaftet – Uthus var ytterst i setertrakten også. Skogan hadde vårseter på nordsida, Grosvollen ved Grosvolltjenna. Om sommeren var de ikke langt unna andre gården, på Kløftvollen opp for åmøtet mellom Usma og Garåa. Her på et lite område mellom Ustensjøen og GardÅlen setret både Næss, Bakken, Hegset og Skogan, med Uthus litt lenger nord, og Flaknan et stykke nordafor der igjen. Folk og krøtter fra nesten hele grenda holdt til her oppe høgsommers; det må ha vært en styr og et leven! Setringa her varte ved ennå i åra etter krigen.

Om Uthus, Friis tilhørende ble det sagt i 1723: «Marchegaard, uvis til korn, frostlent, temmelig til eng, vaadlent,  1/2tvunden. Denne Gaard maa for sin ringhed noged aftages». Om Hospitalsbruket (Skogan) het det: «Denne Gaard ligesom nest forige af beskaffenhed, men kand blive staaende for sin leie, saa 1/2nge kopper vercket drivis». Kopperverkets transport til og fra Gammel-gruva må ha tatt opp i fjellet herfra.

En annen taksering ble gjort fire år før dette, skadetaksten etter herjingene til Armfeldts karoliner. Skogan ble verst medfart av de to gårdsbruka, da to hus der ble oppbrent utenom gjerdesgård og annet. Fra begge gårdene tilsammen tok de 10 tønner korn og like mye som var utresket, 12 kyr, 1 okse, 4 ungnaut og 3 småfe. Med annet som var stjålet eller skadet beløp skadetaksten seg til 178 rdlr. samlet på Uthusgårdene.

Uthus hadde de gamle matrikkelnumrene 722 (Skogan) og 723. Landskylda var 1 spann smør på hver. I 1838 fikk de løbenr. 140 og 141 (Skogan) med samlet skyld 5-0-22 skylddaler, fremdeles delt i to like store parter. I 1888 ble dette omgjort til gnr. 110 og gnr. 111 (Skogan), samlet 13,25 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 16 mark smør og 24 mark mel på Uthus samlet.

Korntienden er oppgitt til 5 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 11 tøn­ner, i 1802 til 16 tønner og i 1866 til 15 tønner. Høyavlinga var på 111 lass i 1723, 272 lass i 1866. Folketallet var 35 i 1801, 37 i 1855.

Eiere

I 1548 betalte Iver på Uthus full leidang av gården, 16-24 mark, tilsvarende to spann, men landskyld bare av ett spann. Det ene spannet var eid av Stigten, dvs. erkebispen før reformasjonen, og var altså i 1548 reelt sett krongods. Hospitalet i Trondheim eide det andre spannet. Denne milde stiftelsen for fattigsyke ble opprettet allerede i 1270, men vi vet ikke om span­net i Uthus ble gitt fra starten av eller på et senere tidspunkt. Det er ikke før i 1647 det opplyses at det andre spannet eies av Hospitalet. Da Uthus fikk to brukere året etter, ble Hospitalets eiendom liggende fullt ut i Skogan, mens Uthus vestre ble krongods. Dette er uvanlig. Det normale ved slike delinger var at eierne fortsatte å eie like mye i begge bruk. Dette tyder på at delinga i Uthus er meget gammel og går tilbake til middelalderen.

Hospitalet satt som eier av Skogan til loven om det benefiserte gods kom i 1821. Den loven åpnet adgang til å selge geistlig jord til oppsitteren, og det skjedde fÅ år senere.

Krongodset ble som andre Florgårder utlagt i 1668 til dekning av statsgjeld til Birgitte,- enka etter Anders Olufsen, en Fredrikstadborger. Hennes sviger­sønn, Christopher Caspersen Schøller arvet, men så ble det vanlige mønsteret brutt: Schøllerjord ble solgt! Anna, enka etter trondhjemsborgeren Vincent Friis, kjøpte de to øre jord i 1690, men solgte videre til president Brix, også en trondhjemmer. I 1723 hadde Friis’ arvinger Tomas Hansen og Tomas Nilsen Friis kjøpt godset tilbake. De solgte imidlertid fem år senere til kaptein Mangelsen, som var gift med Thomas Angells søster, madam Bygbal. Da Mangelsen flyttet til Christiania, solgte han alt gods nordafjells til svogeren, og da ble det slutt på at gården gikk i handelen. Uthus vestre gikk inn i Thomas Angells Stiftelser.

Brukere

«Jon i Froell» betalte 1 lodd sølv og 1 lodd for jordegods i 1520, og dette er den første brukeren vi kjenner i Uthus. Han eide jord, men ikke i egen gård. I 1548 betalte Iver landskyld til Stigten, altså Uthus vestre, men samtidig leidang for hele gården. Iver betalte også skipsskatt i 1559, som enebruker.

I 1590 er gården ført med full leidang, men uten bondens navn. Fra 1609 og helt til 1656 er Esten Iversen ført som bruker, som vi skal se litt for lenge. Han bygslet 1/2 spann i 1611, så ennå levde nok minst en av foreldrene, etter­som han ikke fikk bygsel på det hele. Etter alderen på eldste kjente sønn å dømme, må han ha vært født i 1580 eller før. Esten «Frollenn» betalte skatt for 5 kyr og 2 ungnaut i 1628, året etter svarte han 12 skjepper eller 2 tønner i tiende. I 1645 betalte han skatt for to sønner, en datter og to tjenestejenter.

Grim Estensen ble i 1629 bøtelagt for leiermål med Brigitte Grimsen, som han da hadde giftet seg med. Grim må ha vært tidlig ute, for femten år senere er han ennå ung nok til å bli utskrevet som soldat.

To andre sønner av Esten fikk i 1648 bygsel på 1/2 spann i gården «som faren fradøde». Dette er åtte år før han forsvinner som skattyter i listene! De to var Iver Estensen f. 1604 og Haldor Estensen f. 1617, Det er ikke sagt hvordan de drev, om de var sambrukere eller hadde hvert sitt bruk, men ting tyder på at Haldor hadde Skogan. 11668 er Haldor ført som enebruker, i 1678 Iver, men det er i den upålitelige leidangsjordeboka. Iver hadde sønnen Ola Iversen, f. 1642, Haldor sønnene Esten Haldorsen f. 1650 og Anders Haldorsen f. 1662. På gården var det i manntallsåret 1665 en husmann, Ola «Wdhus» f. ca. 1625.

Esten er ført som bruker et enkelt år, i 1680. Trolig var Esten bruker i Skogan. I år 1700 fikk Hospitalforstanderen, Jesper Madsen tingsvitne på at bruket hadde «i mange Aar, saagodt som ødeliggende befunden,…hvilket var sandhed», erk 1/2rte tinglyden. Trolig hadde Skogan ligget øde hele tiåret og deler av 1680-tallet med. Dette var ingen tilfeldighet. To av gran­negårdene, både Flaknan og en av Tusetgårdene, lå også øde i disse åra, liksom mange andre gårder og bruk i Selbu. Slutten av 1600-tallet er blitt kalt «den lille istid» med uvanlig bistre klimatiske forhold. Det er da naturlig at de høyereliggende gårdene i bygda ble hardest rammet, noen tilmed så hardt at folk måtte gå fra gård og grunn.

UTHUS VESTRE GNR 110/2

Sommeren 1730 var det skifte etter Bryhild Persdt. på Uthus. Hun etterlot seg mannen Jon Jenssen og et niårs gammelt barn, dattera Gunhild. Bygselfamilien her satt gjeldfri, men Jon Jenssen og dråka flyttet til mor-folket hennes på Rønsberg, og senere bar det til Stjørdalen. Den nye bygselmannen kom fra Stranda, merkelig nok – Ola Olsen Balstad – men trulig hadde han på morsida slekt i Flora eller Øverbygda.

Domkirkeverge Vintzens Jenssen Friis, som hadde tatt over halvparten i Uthus som var krongods, dvs. Uthus vestre, 1 spann, døde snart og arvingene satt med eiendommen i mange år. Det er grunn til å tru at den igjen ble krongods og at det var på auksjonen i 1728 at kaptein Johan Mangelsen kjøpte den. Han solgte igjen til svogrene sine, Thomas og Lorentz Angell og bruket havnet i Stiftelsen.

Marit Olsdt. Krokstad ble i 1762 gift til Uthus, men hun ble barnlaus og tok som sytning broren Jon. Han tok over gardsdrifta det året han giftet seg med tydalingen Goro Olsdt. som fra før hadde ei søster i Flora, gift på Bak­ken. Det er etterkommere av disse to, Jon Olsen og Goro, som sia har hatt Uthus, som bygselfolk til i 1920 og senere som sjøleiere. I 1920 solgte Th. Angells Stiftelser garden til bygselmannen Sakarias Jonsen, men de tre husmannsplassene – Trøa, Haugen og Plassen – var da utskilt og solgt av Stiftelsen til bygslerne, dvs. til husmannsfolket.

Jon Olsen tok så tidlig som i 1824 i bruk den nye lova som jordskifte og fikk bygselbruket sitt utskilt fra sameiet med naboene og grenseoppgang mot tilstøtende naboeiendommer. Det var forlikskommisjonen som foretok de første jordskifta. De som møtte var Gunnar Olsen Rolset for enka Malena på Skogan, som fortsatt satt som offisiell bygsler av det bruket, Ola Jonsen Flakne, Halvard Jonsen Bjørken, Bardo Persen Heggset, Gunnar Jonsen og Knut Jonsen Tuset, Ola Olsen Nesset og Severin Olsen Bakken for sviger­mora Berit Olsdt. I tillegg møtte Peder Norbye for eieren av garden, Th. Angells Stiftelser, mens Gunnar Olsen Rolset møtte som fullmektig for Trondhjems Hospital, som eide Skogan. Herr oberst og ridder von Krogh, som eide Flaknan, Tuset og Bjørka, møtte med fullmektig Niels Graa og for pastor Widerøe, som disponerte Heggset, møtte bygselmannen Bardo Persen.

Både innmark og utmark ble skiftet. Uthus fikk fra nå skogen i tre teiger, en på nordsida til Nea og to på sørsida, den ene vest for Usma. Setrer og slåtter ble ikke delt og alle var enig om at gjerdefang, og husfang til setrer, skulle de ta nærest til, slik som før, men uten å gjøre «hverandre derved nogen Skade».

I matikkelarbeidet fra 1723 er utsædet her på bruket gitt opp til 1 t. bygg og 4 t. havre, høyavlinga til 50 lass og krøttera til 1 hest, 6 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter. Sju år senere var det skifte etter kona på bruket og det ble registrert 2 hester, 4 kyr (Svane, Drople, Salgas og Dokke), 3 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter. Det er ikke alltid så bra samsvar mellom offentlig vurder­ing og virkelighet. I 1723 nevnes at bruket hadde seter og svarte 6 ski. i kvernskatt, mens nabobruket Skogan skulle betale full kvernskatt, 12 ski. for årgangskvern. Det var skog til husbehov, men under skiftet i 1730 låg 20 tylfter sagtømmer i skogen og 3 tylfter ved elva, klar til fløting.

I 1866 var det 65 ^1/2 mål dyrkajord og 58 1/2 mål naturlig eng på bruket. Årlig avling skulle være 28 t. bygg, 34 t. havre, 56 t. poteter, 35 lass høy og 79 lass høy i utslåttene. Bruket kunne fø 2 hester, 17 storfe og 30 småfe og setret sammen med Skogan. Årlig avvirkning i skogen var 10 tylfter tømmer.

I 1875 var krøttera her 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer, 8 geiter og 3 griser og utsæden 1 1/2 t. bygg, like mye havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 52 da dyrkajord, 3 hester, 4 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer og 2 griser. Det er nå 100 da dyrkajord og 1300 da produktiv skog.

Fra Uthus vestre er utskilt: Uthusskogen 110/1 i 1920 til Th. Angells Stiftelser, som i dag er 4300 da produktiv skog. Uthustrøa 110/3 s.å. til husmannen Erik Bardosen. Uthushaugen 110/4 s.å. til Gunnar T. Haugan. Uthusplassen 110/5 s.å. til husmannskona Sessil Ellevsdt. Ospli 110/17 til Per Håvard Bjerken.

Brukere -1699-1702- Jon Bjørnsen, f. ca. 1661, og Anne, som hadde barna Bjørn, f. 1699 og Kirsti, f. 1702.

-1705-1711 Jon Torkjelsen fra Oppistoggo Mebost, f. ca. 1669, d. 1761, var sagmester og heime på Mebost ennå i 1701. G. 1704 m. Ingeborg Persdt. Rønsberg fra Ustigarden.

1712-1730 Jon Jenssen fra Tuset, f. ca. 1675, som etter han ble enkmann flyt­tet til Bjørgan i Lånke sammen med dattera. G. 1714 m. Brynhild Persdt. Rønsberg fra Ustigarden, f. ca. 1673, d. 1730.

Barn:

1. Jens, f. 1715, d. 1719?
2. Gunhild, f. 1717, d. 1719.
3. Gunhild, f. 1720.

1731-1767 Ola Olsen fra Balstad, f. ca. 1690, d. 1767, kom hit før han i 1733 ble g.m. Siri Jonsdt. Langli fra Nygarden, f. 1700, d. 1773.

Barn:

1. Ola, f. 1736, tok over bruket.
2. Kirsti, f. ca. 1739, f. 1749.
3. Jon, f. 1742, død som spedbarn.

1768-1792 Ola Olsen, f. ca.1736, d. 1791. G. 1762 m. Marit Olsdt. Korkstad fra Ustigarden, f. 1740, d. 1804.

Barnlaust ekteskap, men Ola hadde et barn: Berit, f. 1781 (mor: Dordi Sjurdsdt. Heggsetbrautan, som i lang tid tjente her på Uthus), oppfostret her, g.m. enkmann Ola Olsen Aftret, Nordistoggo.

1793-1827 Jon Olsen fra Ustigarden Krokstad, f. 1750, d. 1832, var bror til Marit Uthus. G. 1793 m. Goro Olsdt. Gresli, Jensgarden, fra Tydalen, f. ca. 1760, d. 1844, søster til Berit Bakken i Flora.

Barn:

1. Marit, f. 1794, g.m. Knut Jonsen Tuset, Nordigarden.
2. Ola d.e., f. 1796, se Uthushaugan nedafor.
3. Ola d.y., f. 1798, tok over bruket.
4. Renald, f. 1803, d. 1804.

1828-1866 Ola Jonsen d.y., f. 1798, d. 1883. G. 1825 m. Brynhild Gunnarsdt. Rolset fra Utigarden, f. 1802, d. 1871.

Barn:

1. Jon, f. 1826, tok over bruket.
2. Marit, f. 1829, g.m. Bardo Eriksen Sør-Flakne, se Uthustrøa nedafor.
3. Gunnar,  f.   1837,  g.m.  Ragnhild Persdt.  Heggset,  se Uthushaugan nedafor.
4. Goro, f. 1840, g.m. Ola Hanssen Rolsetgjerdet, se Ustigarden Uthus på Mosletta.

1853-1894 Jon Olsen, f. 1826, d. 11.5.1915. G. 1853 m. Brynhild Sakariasdt. Tuset fra Nordigarden, f. 1829, d. 14.9.1915. De drev bruket i mange år sammen med foreldra hans og til sist sammen med sønnen og kona.

 Barn:

1. Ola, f. 1854, d. 1858.
2. Sakarias, f. 1856, tok over bruket.
3. Ola, f. 1859, g.m. Ragnhild Gunnarsdt. Drivvoll, se Mean på Selbustranda. Han var rådsdreng på Havernesset før han kom dit og der er de to eldste barna født, Inga og Brynhild.
4. John, f. 1862, g.m. Ragnhild Jonsdt. Nesset, se Nessmoen (Jensan).
5. Johannes, f. 1865, g. 1892 m. Kari Olsdt. Nesset, f. i HaltdÅlen 1868, bodde i Tydalen, senere i Skogn.
   Barn: Ole, f. 1890, John, f. 1893, Olaus, f. 1895, Kristian, Brynhild, Gunerius, Bjarne.
6. Berit, f. 1868, Gunder 1871, og Berit 1874, alle døde som spedbarn.

1880-1925 Sakarias Jonsen, f. 1856, f. 15.10.1941. G. 1880 m. Sigrid Larsdt. Krokstad fra Ustigarden, f. 1857, d. 9.1.1919.

Barn:

1. John, f. 1880, d. 16.12.1913, g. 1904 m. Ragnhild Olsdt. Heggset, Braut-bakken, f. 1877, d. 8.8.1957, drev bruket sammen med foreldra hans.
   Barn: I. Sakarias, f. 1906, se Øybakken 83/17 under Stor-Evja. II. Ole, f. 1908, se Oppigjerdet 106/4 under Rolset.
2. Ragnhild, f. 1883, reiste til Amerika i 1906, g.m. Ralph Thompson.
   Barn: Lawrense Tracy.
3. Brynhild, f. 1886, g.I m. Ole Olsen Næss, Hansmelen, II m. Ingebrigt Halvardsen Kulset.
   Barn: Olaus, f. i 1. ekteskap 22.8.1907, reiste til Amerika under navnet Uthus.
4. Lars, f. 1890, d. 1892.
5. Berit, f. 1893, bodde heime, død ugift 23.6.1960.
6. Lars, f. 1899, tok over bruket.

1926-1968 Lars Sakariassen Uthus, f. 1899, d. 1.11.1969. G. 1928 m. Johan­na Halvardsdt. Kulset fra Kolsetegga 130/18, f. 1895, d. 15.12.1978.

Barn:

1. Sigrid, f. 10.7.1928, g.m. Arne Huse fra Herøy i Møre og Romsdal, f. 1926, bor i Risør.
   Barn: Eva Jorunn, f. 1957, Ann Britt, f. 1960, Lars Paul, f. 1964.
2. Sakarias, f. 1930, tok over bruket.
3. Ingeborg, f. 30.8.1933, g.m. Kristian Grimsmo fra Smøla, f. 1930, bor i Molde.
   Barn: Mai, f. 1954, Lars Petter, f. 1955.

1969-          Sakarias  Larssen   Uthus,   f.   3.7.1930,   og   kona   Ingebjørg

Halvorsdt. Lilleevjen fra Granli 91/11, f. 30.12.1941.

Barn: Janne, f. 1976, Lars Halvard, f. 1977.

RØNNING GNR 110/6 Tomta er utskilt fra Uthus 110/1 i 1947 til Jørgen Johnsen Næssmo, f. 19.12.1897, d. 18.3.1988, og Marit Ingebrigtsdt. Næss fra Fredmo 116/11, f. 23.11.1894, d. 3.4.1963, som hadde bygd her året før De hadde først hatt heimbruket hans, Nessmoen 116/2, og var g. 1929 og hadde sønnen John Ragnar, f. 9.11.1929, som tok over Rønning etter dem.

OSPLI GNR 110/17

Tomta er utskilt fra Uthus 110/1 til Per Håvard Bjerken fra Øvermo 116/17, f. 23.1.1944.

UTHUSPLASSEN GNR 110/5

Denne plassen er omkring 1800 kalt Simaplassen og må være ryddet av Simen (Sima) Olsen fra Skogan. På andre sida til elva ble også jordstykke kalt Simaplassen. Det er trulig slik at Simen først ryddet der, eller var ment å rydde, men kom i unåde med Ness-folket. I allfall var han ikke på andre sida omkring 1750, da det var grensestrid mellom Uthus og Nesset, m.a. om Simaplassen der. Etter 1800 går Uthusplassen under navnet «Pladsen» de få ganger navnet er skrevet. I brukerrekka nedafor går vi ut fra at plasshistoria begynner med Simen og Berit Olsdt., sjøl om Simen var fra Skogan, mens plassen hørte Uthus vestre til. Den gangen bureiserne satte seg ned her, kan jorda ha vært sameie mellom de to Uthus-bruka.

Siste bygselbrevet på «Pladsen» er gitt av Th. Angells Stiftelser i 1898 til Einar Persen og Sessil Ellevsdt. I 1920 ble den utskilt fra Uthus vestre, sam­tidig som andre plasser under Uthus ble det, og solgt til husmannsenka Sessil for 2 600 kroner. Etter at Berit Oline Einarsdt. døde, har bruket vært øde.

I 1875 hadde Einar Persen 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter, mens svogeren Per Persen, som drev plassen i lag med ham, hadde 1 hest, 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Utsæden var 1 kvarter bygg og 2 t. poteter. Det var altså stor virksomhet her den gangen. Omkring 1955 var det 12 da dyrka-jord på bruket, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 2 geiter. Det er 280 da produktiv skog.

Brukere

-1761 Simen Olsen fra Skogan på Uthus, f. ca, 1695, d. 1767. G. 1721 m. Berit Olsdt., f. ca. 1686, d. 1766.

Barn:

1. Ola, f. 1721, d. 1746.
2. Marit, f. 1723, d. 1725.
3. Anne Larsdt. (fosterdatter), f.ca. 1732, tok over plassen.

1762-         Anne Larsdt., f. ca. 1732, død på Tuset 1767. G. 1762 m. Per

Persen Håkegård fra Håggåbakken på Hårstad, f. ca. 1742, d. 1800, dreng på Flaknan, som var g.II m. Gjertrud Einarsdt.

Barn:

1. Per, f. 1761, bodde på Hjellan i Beitstaden?
2. Lars, f. 1763, død som spedbarn.
3. Lars, f. 1764, g.m. Marit Andersdt., se Heggsetbrautan.
4. Ingeborg, f. på Heggset 1766, død der 1773.
5. Ola, f. 1767, død som spedbarn.

-1774-1801- Per Persen, enkmann etter Anne Larsdt. Uthusplassen. G.II 1770 m. Gjertrud Einarsdt. Flakne (se Bakken), f. i HaltdÅlen ca 1744, d. 1818. Vi ser at familien her flyttet omkring på gardene i Flora, men ettet at Per ble gift andre gangen, er den i ro her, bortsett fra 1780-åra.

Barn:

1. Anne, f. på Flaknan 1770, g.m. Haldor Estensen Gullset, se Øver Håggåbakken under Øver-Hårstad.
2. Mali, f. 1774, tjente på Uthus i 1801.
3. Siri, f. 1776, g.m. enkmann Jon Bardosen Stubbhaugen.
4. Einar, f. 1779, g.m. Mali Persdt. Heggset, se Heggsetbrautan.
5. Jon, f. på Tuset 1781, g.m. Ingrid Kristoffersdt. Slindbruen, se Vollen på Hoemsengan.
6. Ola, f. på Tuset 1784, g.m. Ingeborg Persdt. Uglemshallen og kom dit.
7. Per, f. 1788, heime i 1801.
8. Gjertrud, f. 1793, g.m. Bardo Olsen Uglem, se Nøvelbakken under Stor-Evja.

-1808-1849 Per Persen fra Øråsplassen, f. 1780, d. 1855. G. 1805 m. Brynhild Persdt. fra Utigarden Rolset, f. 1783, d. 1870.

Barn: Per, f. 1808, tok over plassen.

1831-1872 Per Persen, f. 1808, d. 1861. G. 1830 m. Anne Einarsdt. Heggset­brautan, f. 1812, d. 1895, datter til Einar Persen her fra Uthusplassen.

Barn:

1. Per, f. 1827 (mor: Marit Olsdt. Mebost-Markåen, som losjerte her), se Byåsen under Bjørka.
2. Helke, f. 1831, d. 1915, g. 1857 m. Sivert Olaus Olsen Spillerbakken i Bratsberg, f. 1835, d. 1912.
   Barn: Oline, Anne Marta, Marit.
3. Mali, f. 1833, g.m. Per Persen Pundsåsen, drev plassen her sammen med bror hennes, men ryddet senere Uthusbakken østre, se der.
4. Brynhild, f. 1838, g.m. Einar Anderssen Bjørkhaugen, se Flaknmoen.
5. Per d.e., f. 1841, g. 1866 m. Brynhild Jonsdt. Moslett d.e., Nygarden, f. 1834, reiste til Amerika i 1868.
   Barn: Anne, f. 1866, Mali, f. 1868.
6. Einar, f. 1844, tok over plassen.
7. Ola, f. 1847, g.m. Magnhild Jonsdt. Nessmoen (Sandmo) og kom dit.
8. Per d.y., f. 1851, reiste til Amerika i 1870, og på ny i 1879.
   Barn: Ragnhild, f. 1878 (mor: Brynhild Halvardsdt. Gullsetbakken, taus på Tuset).
9. Jon, f. 1855, reiste til Amerika i 1879.

1813-1930 Einar Persen, f. 1844, d. 23.10.1916. G. 1873 m. Sessil Ellevsdt. Samstadberget, f. 1850, d. 20.5.1930.

1. Johanna, f. 1867 (mor: Siri Jonsdt. Stokksveen), oppfostret på Moslett.
2. Anne, f. 1869 (mor: Kari Olsdt. Kjøsnesnesset, Vallinesset), oppfostret på Vallinesset, reiste til Amerika i 1886.
3. Anne, f. 1873, g. 1897 m. Ismael Jonsen Ramlo fra Haltdalen, f. 1862, d. 1934, losjerte her, men bodde senere på Ranøya i Haltdalen.
   Barn: John, f. 1897, Einar, f. 1900, d. 1901. Einar, Peder, Signe, Martin, Ing­vald, Anna, Borghild.
4. Ingeborg, f. 1876, g.m. Ole Jørgensen Løvdal i Ålen.
   Barn: Marit, Signe, Jørgen, Einar, Monrad, Bjarne, Hilda, Olfrida, Marit.
5. Brynhild, f. 1879, d.  1885.
6. Peder, f. 1882, reiste til Amerika i 1904.
7. Brynhild, f. 1885, g.m. John Rasmussen, bodde på Tynset.
   Barn: Ella Sofie, f. 1912, vokste opp her, Ingeborg.
8. Berit Oline, f. 1889, tok over bruket.
9. Johanna, f. 1894, d. 1896.

1931-1961 Berit Oline Einarsdt. Uthus, f. 1889, d. 11.7.1962. Gift og bodde i Dalsbygda i Nord ØsterdÅlen før hun flyttet heim.

Barn:

1. Signe, f. 10.3. 1909 (far: Jonas Evensen Østby i Tydalen, død ugift 1918, 32 år), g.m. Helmer Lilletrøen i Os, f. 1896).
   Barn: Anna, Jenny, Solveig, Helga, Liv, Norvald.
2. Berit, f. 10.6.1916, g.m. Sigurd Hansen fra Sula, bor i Trondheim.
   Barn: Britt Heidi, f. 1953, d. 1988, Roger Arne, f. 1958.
3. Einar, f. 1917, g.m. Borghild Olsdt. Haugen, se Granmo 115/28 under Bakken.
4. Gunvor Pauline, f. 3.3.1925, g.m. Torgeir Svinsas fra Løkken i Meldalen, f. 1922, og bor der.
   Barn: Else, f. 1950.
5. Sverre Bjarne, f. 1928, tok over bruket.

1962-1983 Sverre Bjarne Uthus, f. 15.1.1928, d. 1984.
1984-         Einar og Borghild Uthus, se Granmo 115/28.

UTHUSTRØA GNR 110/3 (PÅLÅN)

Husmannsfolket på Pålmelen under Nesset, Bardo Eriksen og Marit Olsdt., fikk i 1859 bygslet ei trø fra heimbruket hennes, Uthus vestre. Bygselbrevet er gitt av Th. Angells Stiftelser på Uthustrøa vestre. Trøa ble i mange år drevet sammen med plassen Nessmelen eller Pålmelen. Men omkring 1876

ga Bardo og Marit fra seg plassen Pålmelen til bror hans, men fortsatte sjøl i husa på den plassen. Det gamle lokale navnet på Nessmelen, Pålån, fort­satte som navn på Uthustrøa. I 1920 ble Trøa utskilt fra Uthus vestre. I 1985 ble bruket solgt til Sakarias Uthus, slik at det igjen kom under det bruket. I 1875 er husdyra på plassen gitt opp til 1 okse, 2 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 5 geiter og utsæden til 1 kvarter bygg og 2 t. poteter. Den tid var Trøa og Pålmelen drevet sammen. Omkring 1955 var det 25 da dyrkajord, 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 2 geiter på bruket, som ved delinga i 1920 ble mye større enn den gamle plassen. Det er nå 31 da dyrkajord og 220 da pro­duktiv skog.

Brukere

1859-1908 Marit Olsdt. fra Uthus vestre, f. 1829, d. 19.4.1909. G. 1855 m. Bardo Eriksen fra Sør-Flaknan, f. 1823, d. 5.4.1913.

Barn:

1.   Erik, f. 1862, tok over plassen.

2.  Brynhild, f. 1866, drev bruket sammen med broren, død ugift 26.8.1956.
1909-1941 Erik Bardosen, f. 1862, død ugift 7.7.1948, drev bruket sammen

med søstera. 1942-1982 Bardo Eriksen Uthus fra gnr. 126/3 på Mosletta, f. 1.4.1915, d. 20.6.1982.

UTHUSHAUGAN GNR 110/4

Da Litj-Ola tok over Uthus etter foreldra fikk den egentlige jorddrengen -Stor-Ola – bygselbrev fra Th. Angells Stiftelse på 15 mælinger jord. Denne jorda ble husmannsplassen Haugan. Litj-Ola var gift og hadde alt et barn den gangen. Stor-Ola ble gående ugift all sin tid. Da brorsønnen Gunnar Olsen i 1861 ble gift, tok Stor-Ola inn han og kona Ragnhild Persdt. til sytninger og de fikk bygselbrev fra Stiftelsen to år senere. Året før Gunnar døde, i 1920, ble plassen utskilt fra Uthus, men det ble dattersønnen Gunnar Torstensen som da fikk skjøte.

11875 var det 1 hest, 3 kyr, 6 sauer og 11 geiter i plassfjøset, slik at Haugan helst måtte reknes som et småbruk og ikke som plass. Utsæden var 1/2 t. bygg, ^1/2 t. havre og 3 t. poteter. Gunnar og Ragnhild drev godt. Omkring 1955 var det 18 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 2 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 1 gris. Det er 237 da produktiv skog.

Fra Haugan er utskilt: Hauglia 110/12 til Terje Aune. Soltoppen 110/16 til Bjørn Fjeseth.

1828-1862 Ola Jonsen d.e. fra Uthus, f. 1796, død ugift 1865, hadde for det meste hushjelp med seg på plassen, m.a. brordattera Goro Olsdt.

1863-1919  Gunnar Olsen fra Uthus,  f.   1837,  d.   19.7.1921.  G.   1861  m. Ragnhild Persdt. fra Heggset, f. 1837, d. 18.4.1931.

Barn:

1. Berit, f. 1861, g.m. Jon Jonsen Drivvoll, Nordigarden, reiste til Amerika.
2. Ola, f. 1863, d. 1868.
3. Brynhild, f. 1866, d. 28.1.1952, g. 1892 ni. Torsten Nilssen Tuset, Nor­digarden, f. 1863, d. 1897. Hun kom heim som enke sammen med barna og drev bruket i lag med foreldra.
   Barn: Anna, f. 1892, og Gunnar, f. 1894, tok over bruket.
4. Ole, f. 1868, reiste til Amerika i 1888.
5. Peder, f. 1872, reiste til Amerika i 1894.
6. Gurina, f. 1874, g.m. Didrik Jonsen Næss, se Nesset 116/1.
7. Ragnhild, f. 1878, g.m. Ole Pettersen Uthus, se Sandmo 116/8 under Nesset.
8. Marit, f. 1881, g. 1914 m. Per Rønning fra Folldalen.
   Barn: Margit Gunelie, f. 1915, Ragnhild, f. 1917.

1920-1961 Gunnar Torstensen Haugan, f. 1894, f. 28.9.1961, drev plassen sammen med søstera Anna, f. 1892, d. 12.6.1981. Etter dem tok slektningene på Sandmo 116/8 over bruket.

HAUGLIA GNR 110/12

Tomta er utskilt fra Haugan til Terje Aune fra Tuset østre 112/3, f. 11.6.1946, og kona Anne Lise Steen fra Trondheim, f. 27.7.1945, som bygde her i 1980.

Barn: Wenche, f. 1970, Arild, f. 1973.

SOLTOPPEN GNR 110/16

Tomta er utskilt fra Haugan til Bjørn Fjeseth fra Sandmo 116/8, f. 29.6.1958, og kona Randi Johansen fra Trondheim, f. 7.2.1959, som bygde her i 1983.

Barn: Rita Kristine, f. 1984, Vegard, f. 1986.