HEGGSET GNR 114

Heggset har et av de største gårdvalda i Selbu om ikke det største. Det grøvste av valdet består av en mektig tilnærmet firkant på ca. 5×4 km. der Nea danner grunnlinja mot sør. I det sørvestre hjørnet av firkanten ligger gårdstunet og innmarka. Grensa mot Bjørka går omtrent rett nord etter Heggsetbekken og til Liåsan. Herfra går grenselinja rett øst til Måltoppen. Fra Måltoppen kan en slutte firkanten med en linje rett sør til der Halvdagsåa munner ut i Nea. Men her på østsida må en legge til en trekant til valdet, en trekant mellom punktene Halvdagsåas munning, Måltoppen og toppen av Melshogna, som går opp i 1026 m.o.h. Mot øst grenser Heggset mot Gresli i Tydal. Halvdagsåa er merkesbekk gjennom Kubjørga – den skogkledte elvebjørga på nordsida Nea mellom Flora og Gresligrenda. Mot nord mellom Melshogna og Bjørkamarka er Roltdal statsalmenning motstøtende. Merket går etter vannskillet mellom RoltdÅlen og Neadalen.

I tillegg til dette store utmarksområdet har Heggset eiendom på sørsida Nea: GardÅlen mellom Bukkhammeren/Bellingfjellet og Bringen. Denne fjell­dÅlen ble på 1700-tallet betraktet som statsallmenning, «Florens Alminding«, men er siden glidd over til privat eie. Heggset har også en eiendom, Foss-bjørga, lenger ute ved Nea, på vestsida elva midt imot Flakneengene.

Prøvematrikkelen fra 1723 sier om Heggset at gården har »skog til Huustømmer og gaardsbehov og seter«, noe som jo ikke er å ta for sterkt i. Videre heter det: »Marchegaard, uvis til korn, frostlent, maadelig til eng og til brugs«. I forhold til utmarksarealet er innmarka mer beskjeden, omtrent som på Tuset og Uthus. Tunet ligger nå nede på flata ved elva. Bakkene er opp­dyrka helt opp til Brautbakkene i 350 meters høyde.

Heggset, mener navneforskeren Oluf Rygh, kommer av trenavnet heggr, mannsnavnet Heggr eller elvenavnet Hegga. Det ene kan vel være like god som forklaring som det andre. Bekken – Heggsetbekken – finnes, og ville ha skiftet navn om gården tok navn etter den. Hegg vokste det nok her i viking­tida når gården ble bosatt, som etterleddet -set forteller om. Klimaet skal på den tida ha vært bedre enn nå. Mannsnavnet Heggr eller Hegg er rettnok fullstendig ukjent i Selbu, men det betyr lite ettersom det første mannsnavn overhode ikke ble kjent før mer enn et halvt årtusen etter at Hegg eventuelt grunnla gården.

Enda så bentframt gårdsnavnet er,  har skriftformene variert en del:

»Hogsetter« (1520), »Heggesetther« (1548), »Hexsetther« (1559), »Hegssett« (1590), »Heisett« (1620), »Hegset« (1642). Også Oluf Rygh ville ha Hegset-formen, mens dagens navnekonsulenter mener det skal være Heggset. Familienavnet er Hegseth.

At gården er fra vikingtiden, understøttes av to jernsaker, som ble funnet nedgravd i jorden. Begge har en utvidet ringform. Arkeologene kan ikke si hva det er, men antyder en bøyle. På museets registerkort heter det at slike »kan finnes fra 800-årene av«. Heggset kan ha vært folkesatt gjennom ødetida. Det var oppsitter her i 1520, og i 1548 ble det betalt litt mer i leidang enn hva som lå på gården senere.

Setervoller hadde Heggset mange av, seterregistreringen fra 1935 nevner sju. Vårvoll hadde de på Livollen nord for Grosvolltjenna. Denne ble nedlagt omkring 1890. Sommervollene Måltoppen og Renskarvollen i Bangsetlia ble nedlagt noe senere, omkring 1910. Bjørgavollen øvre og nedre i Kubjørga var vår- og høstvoller, også kalt øver og ner Geitvollen; den siste var i bruk i 1935. I bruk var også Gardalssetra sør for Nea. Hegsetvollen lenger opp i GardÅlen var derimot nedlagt da.

Innsamlinga av stedsnavn på innmark og i utmark som ble gjort av folkeskoleelever i 1935 nevner også Storbrauta som vårvoll, uten å angi hvor. For å antyde markaslåttens betydning før i verden, kan vi gjengi de slåttnavn som er oppført under Heggset i den samme innsamlinga: Forslåtten, Bangsetlia, Hallfuruslåttn, Smærlia, Aunslåttn, Melaslåttn, Buræmne, Karis 1/2tte, Jomoslåttn, Storslåttn, Brautslåttn, Grøbbslåttn, Plasslåttn.

Heggsetgården ble utsatt for størst skade av Florgårdene da Armfeldts for­frosne og hungrige karoliner hjerjet her i jula 1718. Skadetaksten beløp seg til 231 riksdaler og 3 ort. Ett hus, antagelig uthus, ble oppbrent. 25 tønner havre, 1 ku og 18 småfe ble fortært, 132 lass høy og 20 lass halm til fór for kavaleri- og trosshestene. K 1/2r og buhave for nesten 40 daler ble tatt. Men Hegsetmannen tålte nok denne trøkken. Såsnart freden kom og det nylig anlagte kopperverket kom igang igjen, gjorde han gode penger på det. I 1719 fikk Peder Hegset faktisk brev på alltid å kunne ha en kar på verket som berggesell, fordi han hadde gjort verket så mange tjenester, ved å skysse og holde hus for folkene, og ikke minst fordi han »til grubernes første findelse have contribueret«. Mest tjente han likevel på handel og leveranse til verksfolket og verket.

Heggset hadde gammelt matrikkelnr. 694 og en landskyld på 1 spann 1 øre. Dette ble i 1833 omgjort til løbenr. 145 med skylden 4 skylddaler 4 skilling, i 1888 omgjort påny til gnr. 114 og 11,61 skyldmark.

Leidangsskatten på Heggset var gjennom hundreår 11 mark smør og 17 mark mel.

Husdyrbestanden

 

	hester	storfe	småfe	griser
1657	1	14	13	1
1723	2	12	10	–
1802	2	16	30	–
1866	3	35	50	0

Korntienden er oppgitt til 3 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 8 tøn­ner, i 1802 til 6 tønner og i 1866 til 3 tønner. Høyavlinga var på 94 lass i 1723, 283 lass i 1866. Folketallet var 21 i 1801, 22 i 1855.

Eiere

Prestebolet i Selbu eller presteembetet eide i alle år 1 spann og hadde der­med bygselretten. Dette spannet ble kjøpt av oppsitteren etter at loven om det benefiserte gods kom i 1821. Resten av gården – 1 øre – var i all kjent tid bondeodel. Kildene forteller ikke hvem som eide denne øresleia, men oppsit­teren var det ikke. Først odelsjordeboka fra 1661 opplyser at Rolf Røsset eide 1 øre i Hegset. I 1694 var halvparten av dette eid av Tomas Flønes. Ikke før i 1721 finner vi Peder Hegset som selveier av denne parten, men ennå i over hundre år var altså Hegsetmannen leilending under presten.

Brukere

Peder satt som bruker i Heggset da tiendpenningskatten ble krevd opp i 1520. Han betalte 1/2 mark penger i skatt. I 1548 var det Asbjørn som svarte leidang, 11 mark smør og 18 mark mel. I 1559 betalte »Raualdt« eller Roald eller Rangvald skipsskatt. Vi kan selvfølgelig ikke si om det er noe slektssammenheng mellom disse tre, eller med den neste brukeren.

Av en eller annen grunn finner vi ikke Hegset i kildene fra åra 1609-11. I 1612 er oppsitteren Jon Ingebrigtsen. Han er ført som eier av 6 marklag odel, uvisst i hvilken gård. Han satt her helt til 1631, i følge skattelistene. Jon hadde 8 kyr i 1628, og svarte 8 skjepper havre året etter.

I 1620-åra satt en Ola som husmann i Heggset. Det er nok samme Ola som blir husbonde fra 1632. I 1645 betalte han skatt for kone, dreng og taus. Samme år betalte Jon husmann skatt for kone, sønn og datter. Bjørn Heggset tjenestegjorde som soldat i 1653. Det er sikkert den Bjørn Jonsen Heggset som to år senere betalte leiermålsbot for seg og Siri Gundersdtr., som han da hadde giftet seg med.

I 1657 overtok Pål Torkilsen i Heggset. Han var f. 1615 og er i 1666 ført med sønnene Torkil Pålsen f. 1659 og Jon f. 1661. På gården var det også en knekt, Ola f. 1635. Pål betalte tienden ennå i 1678: 3 tønner og 5 skjepper.

Året etter, i 1679 hadde Torkil Pålsen overtatt etter far sin. Pål var da trolig død, fordi enka står som skattyter ett enkelt år, i 1680. Torkil var oppsitter ennå i 1692.

I 1701 er en ny mann kommet til gårds: Peder Bardosen f. 1669. Han var soldat og ugift. Peder kom fra Langsmoen og hadde med seg broren, Torkil Bardosen f. 1679, som dreng. Torkil var reservesoldat. Peder Gundersen f. 1685 var også dreng i Heggset. Peder bygslet Langsmoen helt til 1628, da gården ble solgt fra Kronen til Rolset. Etter Peder flyttet til Heggset, drev han Langsmoen som avlsgård.

Per Bardosen, som fikk fotfeste her i 1701, var trulig av slekta til gamle bygselmannen, Torkjel Pålsen, som døde det året. Året etter ble han gift med Berit Jonsdt. og fra dem ætter Heggsetfolket. Per kom fra Langsmoen, ingen storgard, men en eiendom han kostet på mye strev for å beholde som avls­gård, både kontanter og forholdet til Rolset-folket, som gjerne ville ha Langsmoen under seg.

Det ble Per og Bardo om en annen på Heggset, det ene hundreåret etter det andre. Garden var en stor eiendom og de som kunne å snu seg, og å nyttigg­jøre seg det som fantes, både inna- og utagjerdes, ble velstående folk. Med andre generasjonen her – Bardo Persen og Kirsti Olsdt. – var det nære på at det ble slutt. Av elleve barn var det bare det yngste, sønnen Per, som fikk etterkommere. Det er trulig rett å tru, at har Ingeborg Bardosdt., som døde i 1760, tjue år gammel og barna hennes fått leve, så hadde Heggset blitt delt mellom henne og broren.

Barna til neste generasjonen her, Per Bardosen og Ingeborg Persdt., kom til husmannsplasser, alle så nær som eldste sønnen, som automatisk var den som skulle ha garden. Her ser det ut som det var mer om å gjøre å beholde etterkommerne i grenda, enn å plassere dem på store gardsbruk.

Heggsetfolket satt med garden på bygsel til i 1852, da Per Bardosen den tredje kjøpte av Oplysningsvæsenets Fond, som fra 1821 ved Kirkedepartementet forvaltet det geistlige godset. Hele tida hadde bygselfolket vært eiere av en landskyldpart på 1 øre, men uten bygselrett. Kjøpesummen var 1200 spd. og den årlige jordavgifta til soknepresten, som fra gammelt var bygselrådig, var 3 t. 2 skjepper,  3/4 fjerdingskar såbygg. Hele kjøpesummen ble lånt av fondet med pant i garden og skulle betales ned over tjueåtte år, med 72 spd. årlig.

Gardkjøpet var nok en direkte årsak til at Per Bardosen alt året etter fikk utskilt skogstrekningen Kubjørga opp til tydalsgrensa, som ble skyldsatt til om lag er trepart av garden. Det var konsul Arild Huitfeldt som var kjøper av skogen og prisen var 800 spd. Neste mannen på garden – Bardo Persen – kjøpte igjen skogen i 1872 for 390 spd.

Men også Bardo ville selge skog. I 1874 gjorde han kontrakt med sakfører Hartvig Dahl om skogen i nordvest, mot Roltdalen, så høgt til fjells »som Skov voxer« for 1000 spd. eller 4 000 kroner. Heggset skulle ha rett til seterskog i området. Bror til Bardo – Torsten – og svogeren Pål Persen Sandvik gjorde innsigelse mot skogsalget, da de mente å være medeiere. Endskapen ble visstnok at Dahl ikke tok sjansen på handelen. Bardo hadde heimel på garden fra buet etter faren i 1867, pålydende 800 spd. og kårytelse, men hadde trulig ikke klart å betale det inn slik at medarvingene var løst ut.

Husmannsplassene på Heggset eksisterte som slike helt opp i 1900-åra, men ble da utskilt til sjølstendige bruk. I alt gikk omkring 1 600 da fra hoved-bruket under disse delingene.

I 1866 var det 72 mål dyrkajord og 85 mål naturlig eng på garden. Årlig avling er gitt opp til 18 t. bygg, 14 t. blandkorn, 72 t. poteter og 95 lass høy. Markahøyet utgjorde mye, 188 lass årlig. Garden kunne vinterfø 3 hester, 35 storfe og 50 småfe og det var seks setrer. Konsul Huitfeldt eide »alt hvad der har henhørt av Skov under Hegset«, og den årlige avvirkinga av den ble satt til 40 tylfter tømmer.

I 1875 var det 3 hester, 13 kyr, 7 ungnaut, 22 sauer, 27 geiter og 2 griser i fjøset og utsæden litt rug, 3 1/2 t. bygg, 1/4 t. blandkorn, like mye havre og 10 t. poteter. Omkring 1955 var det 90 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 2 griser. Bruket har et totalareal på ca. 20 000 da. Det er nå 108 da dyrkajord og ca. 7100 da produktiv skog.

Fra Heggset er utskilt: Brautbakken (Solli og Solliskogen) 114/3 og 4 i 1920 til husmannen John Persen. Rånflata 114/5 i 1930. Brautan (Hegli) 114/6 i 1935 til husmannen Peder Pedersen. Trøa (Solbakken) 114/7 s.å. til husman­nen Tomas Tomassen. Øver-Heggset (Hegstad) 114/8 og 9 i 1948 til John B. Hegset.

Brukere

-1657-1667- Pål Torkjelsen, f. ca. 1616.

Barn:

1. Torkjel, f. ca. 1648, tok over garden.
2. Ingeborg, f. ca. 1649, g.m. Per Jonsen Rønsberg, Dersto.
3. Jon, f. ca. 1660.

-1683-1700 Torkjel Pålsen, f. ca. 1648, d. 1701.

Barn:

1. Marit, f. ca. 1682, g.m. Jon Halvardsen Rolset, Utigarden.
2. Pål, f. ca. 1686, g.I m. Gunhild Einarsdt. Marstad, II m. Brynhild Jensdt., se Flaknan.
3. Ingeborg, f. ca. 1690, tjente hos søstera på Rolset i 1728, fattig enke på Bakken i 1762, død på Tuset 1772.
   Barn: Torkjel Persen, g.m. Anne Kristensdt. Nesset, se der.

1701-1744 Per Bardosen fra Langsmoen, f. ca. 1669, d. 1744, var visstnok i slekt med Torkjel Pålsen, som han tok over etter. G. 1702 m. Berit Jonsdt., f. ca. 1678, d. ca. 1755, som skal være født på Uthus.

Barn:

1. Bardo, f. 1702, død som spedbarn.
2. Bardo, f. 1703, tok over garden.
3. Anne, f. 1706, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, Oppigarden.
4. Ola, f. 1709, g.I m. Marit Jonsdt. Lien, II m. enke Magnhild Jensdt. Nordaunet, se Ustigarden Tuset.
5. Kari, f. 1712, g.m. Halvard Svensen Lille-Evjen, nedre.
6. Brynhild, f. 1714, g.m. Mikkel Sjurdsen Velve, Nordigarden.
7. Ingeborg, tvilling, f. 1714, g.m. Esten Persen Rolset, Ustigarden.
8. Berit, f. 1716, g.m. Erik Persen Grøtem, Nordigarden.
9. Dødfødt barn i 1719.
10. Marit, f. 1720, g.m. Håvard Pålsen Rønsberg, Dersto.
11. Jon, f. 1723, død som spedbarn.

1727-1773 Bardo Persen, f. 1703, d. 1780. G. 1727 m. Kirsti Olsdt. Røset fra Nordigarden, f. 1706, d. 1793. De drev garden i mange år sammen med foreldra hans.

Barn:

1. Dødfødt barn i 1728.
2. Ingeborg, f. 1729, d. 1736.
3. Ola, f. 1731, d. 1736 og gravlagt samme dag som søstera Ingeborg.
4. Berit, f. 1733, d. 1736.
5. og
6. Kirsti, f. 1736, og Per, f. 1737, døde som spedbarn.
7. Ingeborg, f. 1740, d. 1760, g.m. Ola Bjørnsen Stor-Evjen, Saurgarden, se der, og hadde to barn, Bardo og Brynhild, som begge døde i 1763. Ola losjerte her på Heggset og ble gift igjen og flyttet til Yset i Haltdalen.
8. Berit, f. 1745, døde som spedbarn
9. Berit, f. 1746, døde som spedbarn
10. Berit, f. 1748, døde som spedbarn
11. Per, f. 1750, tok over garden.

1774-1808 Per Bardosen, f.  1750, d.  1826. G.  1769 m. Ingeborg Persdt. Kallar fra Nordigarden, f. 1752, d. 1838.

1. Kirsti, f. 1770, g.m. Tørres Persen Nesset, Enbakken.
2. Bardo, f. 1772, tok over garden.
3. Mali, f. 1774, g.m. Einar Persen Uthusplassen, se Brautan nedafor.
4. Ingeborg, f. 1777, d. 1778.
5. Per, f. 1780, d. 1792.
6. Ingeborg, f. 1783, g.m. Pål Deriksen Bakken, se Pålmelen under Nesset.
7. Berit, f. 1789, død som spedbarn.
8. Berit, f. 1791, g.m. Erik Jenssen Sør-Flakne.
9. Per, f. 1794, se Heggsetplassen nedafor.

1795-1834 Bardo Persen, f. 1772, d. 1864. G. 1794 m. Berit Deriksdt. Bak­ken, f. 1764, d. 1840. De drev først garden sammen med foreldra hans og senere lenge sammen med sønnen og kona.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1795, g.m. Jon Olsen Uthus, Skogan.
2. Per, f. 1797, tok over garden.
3. Derik, f. 1800, g.m. Dordi Elevsdt. Nesset, se Øver-Heggset.
4. Bardo, f. 1808, g.m. Marit Gunnarsdt. Rolset, Utigarden, og kom dit. 1825-1860 Per Bardosen, f. 1797, d. 1860. G. 1824 m. Berit Torstensdt. Lille-

Evjen fra Øver Litj-Evja, f. 1804, d. 1890, som ble g. II 1864 m. Jon Jonsen

Ner-Lien, Ustigarden, og flyttet dit.

Barn:

1. Berit, d.e., fl. 1824, g.m. Jon Olsen Flakne d.e.
2. Berit, d.y., f. 1826, død på Moen på Selbustranda 27.9.1914, g.I m. Pål Persen Sandvik, Ustpå-Jardet, II m. Sven Olsen Sandvik.
3. Bardo, f. 1829, død som spedbarn.
4. Bardo, f. 1830, tok over garden.
5. Ingeborg, f. 1833, g.m. Jon Sakariassen Tuset, Nordistuggu.
6. Ragnhild, f. 1837, g.m. Gunnar Olsen Uthus, se Uthushaugan.
7. Torsten, f. 1842, g. 1866 m. Mali Kristensdt. Stor-Evjen, Oppigarden, f. 1843, reiste til Amerika i 1866.
   Barn: Berit, død ung, Mollie, f. 1875, Christine, f. 1882, Petrine, f. 1885, Peder, Nils.
8. Per, f. 1844, d. 1847.

1861-1891 Bardo Persen, f. 1830, d. 21.6.1911. G. 1861 m. AnneJonsdt. Seter fra Nordigarden, f. 1833, d. 1891.

Barn:

1. Berit, f. 1862, g.m. Kristen Jonsen Evjen, Nistoggo.
2. Peder, f. 1863, tok over bruket.
3. John, f. 1865, d. 1866.
4. John, f. 1867, d. 1868.
5. John, f. 1868, død som spedbarn.
6. John, f. 1869, g.m. Ingeborg Gunnarsdt. Drivvoll, se Øver-Heggset.
7. og
8. Bardo, f. 1872, og Bardo, f. 1873, døde som spedbarn.
9. Anne, f. 1875, g.m. Haldor Mikalsen Langseth, se Moheim 50/18 under Uglan.
10. Bardo, f. 1879, død som spedbarn.

1892-1929 Peder Bardosen, f. 1863, d. 28.3.1941. G. 1886 m. Mali Persdt. Tronset, f. 1866, d. 20.5.1942.

Barn:

1. Bardo, f. 1886, død som spedbarn.
2. Bardo, f. 1887, d. 1892.
3. Brynhild, f. 1890, d. 1891.
4. Bardo, f. 1892, død ugift 9.11.1927.
   Barn: I. Peder, f. 23.4.1913 (mor: Karen Pedersdt. Svelmo fra Tydalen), gift og bor i Trondheim. II. John, f. 1924, se Flaknklevan.
5. Peder, f. 1895, tok over bruket.
6. Anton, f. 1898, g.m. Solveig Forbord, se Grotten 56/25 under Eidem.
7. Julie, f. 25.12.1900, d. 2.8.1904.
8. Birger Olaus, f. 27.12.1902, bodde heime, død ugift 2.2.1957.
9. Julie, f. 7.1.1908, g.m. Peder Gundersen Alsethaug, se Åsheim 120/11

under Stokkan. 10.   Torstein, f. 4.2.1911, g. 1943 m. Ingeborg Ingvardsdt. Mosleth, Haugen 123/3, f. 6.3.1921, bodde på Bakken i Flora, reiste senere til Canada.

Barn: Mali, f.  8.5.1944, Ola Ivar, f.  1.3.1947, Selma, f. i Canada 25.9.1956. 1930-1966 Peder Pedersen Hegseth, f. 21.3.1895, d. 18.10.1966. G. 1930 m. Bergitte Johnsdt. Slind fra Brauta 143/10, f. 4.1.1907.

Barn:

1. Bardo, f. 1930, tok over bruket.
2. Sverre, f. 28.2.1936, g.m. Helga Bjørøy fra Sotra i Fjell i Hordaland, f. 1943, se Slindbrauta 143/10.
3. Målfrid, f. 15.10.1938, g.m. Olav Sølverud, f. i Gvarv i Telemark 1937, bor i Lier i Buskerud.
   Barn: Per, f. 1965, Mathis, f. 1967, Anne-Brit, f. 1970, Mali, f. 1972.

1967- Bardo Pedersen Hegseth, f. 14.3.1930, er niende generasjonen av slekta på garden, reknet fra den første Per Bardosen. G.m. Ambjørg Brat­tegard, f. i Odda 4.7.1943.

HEGLI GNR 114/6 (HEGGSETBRAUTAN)

Husmannsplassen Brautan på Heggset ble grunnlagt så tidlig som i den første tida til Selbo kobberverk, og de første som satte seg ned her var gruvearbeidere. Matrikkelforslaget fra 1723 forteller at det undre Heggset var »tvende Huusmend« og de var »Werchets folch« og drev ikke jord. Her på Brautan kom det til å bli kontinuerlig bosetting, og det ble tillagt jordveg som på plasser flest.

Navnet Brautan, flertall av braut, bakke, helst bakke i en veg, har visstnok fulgt plassen fra første stund. Da det en februardag i 1783 ble holdt skifte etter husmannen Halvard Bardosen, er plassnavnet skrevet Brauten. Men da jorda her ble utskilt fra garden, fikk bruket navnet Hegli, som også ble tatt som familienavn. Første tinglyste bygselbrevet på Brautan er gitt av sokneprest Sandborg i 1844 til Per Einarsen. Enka Ragnhild Olsdt. ga sønnen Per Persen skjøte på plasshusa i 1888 for 4000 kroner og borett. Det var Peder Pedersen d.y. som i 1935 fikk skjøte på bruket.

I 1875 var det 2 kyr, 2 ungnaut og 9 sauer på plassen og utsæden 1 åtting bygg, like mye blandkorn og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 20 da dyrka-jord, 1 hest, 2 kyr, 4 sauer, 1 geit og 1 gris på bruket. Det er nå 26 da dyrka-jord og 315 da produktiv skog.

Brukere

Mattis Bergmann og kona Kirsti bodde visstnok i hus på tomt fra Heggset. Bergmannen Mattis var kanskje fra Nordfjord, slik mange verksarbeidere var.

Barn:

1. Ola, f. 1715, bodde i 1740 på Flaknan og da g.m. Mali Olsdt. og fikk barna Mattis, f. 1741, død som spedbarn, og Mattis, f. 1743. Familien flyttet ut.
2. Kirsti, f. 1717.
3. Pål, f. 1719 (trulig oppkalt etter bergskriver Povel Madsen Holst som døde d.å.).

-1719-1747 Helge Sjurdsen Gruvknekt, f. ca. 1663, d. 1750, og Dordi Larsdt, f. ca. 1669, død på Uthus 1765, var husmannsfolk på Brautan. De var inn­flyttere.

Barn:

1. Lars, f. ca. 1711, g.m. Goro Ingebriktsdt., se Stormoen.
2. Sjurd, død 1719.
3. Sjurd, f. 1719, tok over plassen.
4. Berit, f. 1722, død som spedbarn.

1748-1762- Sjurd Helgesen, f. 1719, død på Tuset 1766. G. 1748 m. Marit Svensdt. Mogårdsmoen, f. 1717, død på Mosletta 1787. Familien flyttet fra plassen og levde som losjerende.

Barn:

1. Dordi, f. 1749, d. 1751.
2. Dordi, f. 1753, død ugift 1833, losjerte på Uthus i Flora.
   Barn: I. Berit, f. 1781, oppfostret hos faren, Ola Olsen Uthus, II. Siri, f. 1791 (far: Jon Olsen Uthus, Skogan), vokste opp hos mor sin. III. Sjurd, f. 1794 (far: Ola Arnsen i Stjørdalen, som giftet seg med en annen før Sjurd ble født).
3. Anne, f. 1759, g.m. Esten Olsen Krokstad, se Krokstadtjenna.
4. Helge, f. 1763, død på Uthus 1765.

-1778-1783- Halvard Bardosen fra Skogan på Uthus, f. 1735, d. 1783. G. 1760 m. Brynhild Olsdt. fra Nordigarden Tuset, f. 1737, losjerte på Bårdsgarden i 1801, død på Liahaugen 1810.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1762, tjente på Uthus, død ugift 1793.
2. Bardo, f. 1765, død som spedbarn.
3. Marit, f. 1766, død som spedbarn.
4. Marit, f. 1768, g.m. enkmann Haldor Tomassen Liahaugen.
5. Bardo, f. 1771, g.m. Goro Nilsdt. Åsan, se Håmmårsvollen i Sjøbygda.
6. Ola, f. 1775, g.m. Ragnhild Olsdt. Gullset, se Gullsetbakken.
7. Kirsti, f. 1778, levde i 1783.

Barn:

1. Per, f. 1787, levde i 1801.
2. Anders, f. 1790, tjente i Lia i 1801.
3. Anne, f. 1792, g.I m. Ola Olsen Stubbhaugen, II m. Ola Jonsen Yster-Stokke, III m. Tomas Jonsen Øver-Lien.
4. Kirsti, f. 1794, g.m. Ola Rasmussen Stamnes fra Nord-Trøndelag, bodde på Skjetnan i Tiller.
   Barn: Barbro, f. 1821, Lars, f. 1823, Marit, f. 1825, Ragnhild, f. 1829, g.m. Esten Olsen Kjøsnes, Bårdgarden, bodde i Tiller, Margrete, f. 1831, d. 1836, Olaus, f. 1835.
5. Marit, f. 1796, d. 1799.

1798-1802- Marit Andersdt., enke etter Lars Persen Brautan. G. II 1800 m. Anders Kristensen, f. ca. 1756, som kom fra Løvøyen i Tydalen, men flyttet ut igjen. Marit levde de siste tjue åra sine hos dattera på Stubbhaugen. Hun og Anders hadde sønnen Lars, f. 1802, flyttet ut. Anders hadde i ungdommen tjent i Selbu og hadde to barn: Ingeborg, f. 1785 (mor: Ingeborg Jonsdt. Nesten), g.m. Ola Mikkelsen Dragsten, Sandavika, og Berit, f. 1785, død ugift 1822 (mor: Kirsti Olsdt. Morset).

-1808-1829 Mali Persdt. fra Heggset, f. 1774, d. 1848. G. 1802 m. Einar Persen fra Uthusplassen, f. 1779, d. 1824. De hadde først drevet heimplassen hans.

Barn:

1. Berit, f. på Uthus 1800 (mor: Agnis Eriksdt. Nessmoen), g.m. Per Halvardsen Hilmo i Tydalen.
2. Per, f. 1802, tok over plassen.
3. Ingeborg, f. 1805, g.m. Anders Persen Aftretsmoen, se Bjørkahaugen.
4. Gjertrud, f. 1808, d. 1818.
5. Anne, f. 1812, g.m. Per Persen Uthusplassen.

1830-1884 Per Einarsen, f.  1802, d.  1884. G.  1846 m. Ragnhild Olsdt. Nesset, f. 1818, d. 19.12.1906.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1840 (mor: Berit Persdt. Enbakken), oppfostret her på Brautan, g.m. Jon Jonsen Moslettkvitlen.
2. Ola, f. på Nesset 1842, g.m. Brynhild Olsdt. Tuset, se Brautbakken nedafor.
3. Per, f. 1854, tok over plassen.
4. Mali, f. 1855, g.m. Knut Jonsen Øråsvollen.

1885-1932 Per Persen, f. 1854, d. 1.7.1931, var skredder. G. 1886 m. Anne Jonsdt. Øråsvollen, f. 1856, d. 18.1.1934.

Barn:

1. Peder, f. 1887, tok over bruket.
2. John, f. 1891, g.m. Berit Johnsdt. Tuset, se Solli 114/3 nedafor. 1933-1964 Peder Persen Hegli, f. 1887, d. 2.12.1964. G. 1917 m. Oline Gun-

narsdt. Moslett fra Storstoggo 124/1, f. 1893, d. 8.1.1919.

Barn:

1. Anna, f. 1918, g.m. Hallbjørn Haldorsen Velve, se Kyllobekken 93/3.
2. Petrine, f. 1920, bor i Trondheim. (Mor: Ane Johnsdt. Hegseth.)
3. Laila Hjelting, f. i Trondheim 1931.
4. Kari Skjetne, f. i Tiller 1940. 1965-     Anna og Hallbjørn Velve.

SOLLI GNR 114/3 (BRAUTBAKKEN)

Brødrene Ola og Per på Brautan delte heimplassen mellom seg da faren døde, Den eldste, Ola, og kona Brynhild bygde på nye tufter og plassen deres ble kalt Brautbakken, men fikk under den offisielle delinga i 1920 navnet Solli.

Omkring 1955 var det 18 da dyrkajord, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer, 1 geit og 1 gris i fjøset på Brautbakken. Det er nå 21 da dyrkajord og 286 da pro­duktiv skog.

Fra eiendommen er utskilt: Lunebo 114/18 i 1982 til Vidar Bratlie. Soltun 114/23 i 1988 til Terje Aamelfot.

Brukere

1885-1919 Ola Persen fra Heggsetbrautan, f. 1842, d. 10.8.1911. G. 1877 m. Brynhild Olsdt. fra Utstigarden Tuset, f. 1850, d. 7.12.1936.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1872 (far: Jon Olsen Skogan d.y.), oppfostret på Tuset, g.m. enkmann Sivert Haldorsen Kjøsnesnesset.
2. Ragnhild, f. 1877, oppfostret på Uthustrøa, g.m. John Sakariassen Uthus, vestre.
3. Ole, f. 1879, g.m. Brynhild Jonsdt. Uthushaugen og kom dit.
4. Peder, f. 1883, d. 23.7.1911, g. 1907 m. Ane Jonsdt. Hegset, f. 1885, opp­fostret på Heggset, som senere var husholder på Brautan og d. 13.1.1977.
   Barn: I. Gunnar, f. 1904 (far: Johan Furan), d. 11.10.1962, g.m. Gun-

Barn: Per Tronsaune, f. 1916, Inga Kristine, f. 1923. 1920-1967 John Persen Solli fra Brautan 114/6, f. 1891, d. 15.11.1967. G. 1922 m. Berit Johnsdt. Tuset fra Nordistuggu 112/2, f. 1892, d. 27.11.1975.Barnlaust eksteskap, men pleiebarn:

1. Nils Andersen, f. i TydÅlen 4.3.1923, g.m. Pauline Overvik, se Bjørk-vang 134/24 under Overvik.
2. Gerd Langørgen, f. i Trondheim 1935, g.m. Oddmund Drivvold, gnr. 112/9, bor i Trondheim.

1968-         Nils Andersen.

PARADIS LUNEBO GNR 114/18 Tomta er utskilt fra Solli 114/3 i 1982 til Vidar Bratlie fra Oslo. To år senere ble Arild Johansen fra Frøya, f. 14.4.1956, og kona Anne Lise Brandsarbak-ken fra Ringebu, f. 12.8.1957, eiere.

Barn: Tom Arild, f. 1976. Bustaden er de tidligere husa på Solli.

SOLTUN GNR 114/23 Tomta er utskilt fra Solli 114/3 i 1988 til Terje Aamelfot, se Engtun 12/22 på Selbustranda, f.   16.9.1962, og kona Monica Nilsen fra Meråker,  f. 6.5.1957, som bygde her samme året.

Barn: Raymond, f. 1977, Maria, f. 1983, Thomas, f. 1985.

BRAUTAN ØSTRE

Her rydda Per Anderssen d.y. fra Bjørkahaugen, f. 1846, d. 18.9.1907, og kona KariJonsdt. fra plassen Buret på Overvik, f. 1839, død på Øråsplassen 19.3.1925, seg husmannsplass etter at de ei tid hadde losjert på Flaknan, fra de giftet seg i 1872.

Barn:

1. Gunhild, f. 1868 (mor: Magnhild Persdt. Krokstadtrøen).
2. John, f. 1874, død som spedbarn.

Johan Jonsen og Berit Jonsdt. Bjørken drev plassen for enka Kari Jonsdt. til at de flyttet til Brattåsen.

HEGSTAD GNR 114/8 og 9 (ØVER-HEGGSET)

Denne husmannsplassen er kalt både Oppigarden og Gammelgarden, det siste for de den var bygd opp på tuftene der husa på Heggset opphavlig stod. Det var nesteldste sønn på garden som var bureiser her og etterkommere fort­satte til opp imot 1900, da det igjen kom en Heggset-kar hit, John Bardosen, og kona Ingeborg Gunnarsdt. De bygde nye hus her, da det eldste husmanns­folket eide de gamle, og tok med seg de som var såpass at de kunne flyttes. John Bardosen skjøtet i 1926 fra seg husa til sønnen Ole for 6 000 kroner. I tillegg skulle John og Ingeborg fortsatt ha borett.

I 1875 hadde husmannsfolket 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer, 9 geiter og

1  gris, så vi ser at Øver-Heggset ikke var noen vanlig husmannsplass. Det var en større part av garden som Derik Bardosen hadde fått. Utsæden var 1/2 t. bygg og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 22 da dyrkajord, 1 hest, 2 kyr, 2  ungnaut, 9 sauer og 1 gris. Det er nå 31 da dyrkajord og 384 da produktiv skog.

Brukere

1835-1873 Derik Bardosen fra Heggset, f. 1800, d. 1873. G. 1834 m. Dordi Elevsdt Nesset, f. på Setring i Singsås 1813, d. 1986.

Barn:

1. Bardo, f. 1835, tok over plassen.
2. Berit, f. 1838, g.m. Sjurd Persen Bårdsgårdsøyen.
3. Anne, f. 1840, tok over plassen.
4. Ola, f. 1841, g. 1869 m. Kari Jonsdt. Gresli fra Tydalen, reiste til Amerika i 1869, bodde i Wisconsin og hadde ni barn.
5. Ingeborg, f. 1844, g. 1867 m. Per Persen Punde d.y. fra Pundsåsen, reiste til Amerika i 1868.
6. Ragnhild, f. 1846, g.m. Jon Jørnsen Slind, se Nesset.
7. Brynhild, f. 1849, g.m. Tomas Tomassen Slind, se Heggsettrøa.
8. Mali, f. 1852, død som spedbarn.

1874-1879 Bardo Deriksen,  f.   1835, d.   1879.  G.   1877 m. Ålett Jonsdt. Bjørken, f. 1851, som ble g. II m. Per Olsen Svelmo i Tydalen.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1870 (mor: Goro Mikkelsdt. Rolsetbakken), g.m. Ole Jonsen Stokke, Midti-Stokkan.
2. John, f. 1875, død som spedbarn.
3. Dortea, f. 1877, d. 1879.

1880-1897 Anne Deriksdt., f. 1840, død på Nessmoen 30.11.1921. G. 1868 m. Jon Olsen Uthus d.e. fra Skogan, f. 1846. d. 3.7. 1929. De losjerte her før de tok over etter bror hennes. Familien flyttet i 1898 til bror hans på Flakn-klevan, men kom senere som husmannsfolk til Øvermoen på Nesset.

Barn:

1. Ole, f. 1868, reiste til Amerika.
2. Dortea, f. 1870, g.m. Peder Einarsen Flakne, Moen 109/4.
3. Marit, f. 1872, død som spedbarn.
4. Marit, f. 1873, g.m. Kristoffer Risholt fra Langstein i Stjørdalen.
   Barn: John Didrik, f. 10.2.1904 (far: Jens Andersen Ås i Tydalen), bodde på Øvermoen, flyttet senere til Trondheim, g. 1939 m. Signe Kviberg fra Abelvær i Nærøy.
5. John, f. 1876, d. 1879.
6. Johanna, f. 1880, bodde heime, død ugift på Øvermoen 8.1.1933.
7. Berit, f. 1883, g.m. Ole Fordal fra Stjørdalen, bodde i Meråker.
   Barn: Sverre og Anna.

1898-1947 John Bardosen Hegseth, f. 1869, d. 5.9.1958, var i Amerika noen år fra 1888. G.  1895 m. Ingeborg Gunnarsdt. Drivvold fra Ustistuggu, f. 1873, d. 3.11.1945. De drev landhandel i tillegg til gardsbruket.

Barn:

1. Ane, f. 1885, g.m. Peder Olsen Hegseth, Brautbakken 114/3.
2. Anna, f. 1895, g.m. Einar Pedersen Flakne, Moen 109/4.
3. Bardo, f. 18.2.1897, g.m. Oline Mikalsdt. Langseth, se Bergstad 19/17 under Balstad.
4. Gunnar, f. 4.4.1898, bodde i Tønsberg.
5. Ingeborg, f. 29.9.1899, g.m. Gustav Julset i Lånke.
   Barn: Nils, f. 1927, John, f. 1928, Arne, f. 1930, Ivar, f. 1936, Gudmund, f. 1937, Kjell, f. 1939, Torleif, f. 1940.
6. Torstein, f. 1902, g.m. Karen Tomasdt. Rønsberg, se Bakkmyr 115/17 på Nekåbjørga.
7. Petrine, f. 21.12.1903, d. 1986, g. 1926 m. Olaf Berg i K 1/2bu, f. 1900.
   Barn: John, f. 1927, Alma, f. 1934, Bjarne, f. 1946.
8. Ole, f. 16.4.1905, reiste til Canada.
9. Inga Johanna, f. 7.8.1906, g. 1932 m. Einar Kristoffersen Eggen i Børsa, f. 1908.
10. John, f. 31.10.1909, d. 31.5.1911.
11. John, f. 1911, tok over bruket.
12. og
13. Peder, f. 4.9.1914, og Peder, f. 19.4.1917, døde som spedbarn.

1948-1984 John Johnsen Hegset, f. 21.10.1911. G.  1938 m. Mathilde In-

gebrigtsdt. Uglem fra Nygård 49/13, d. 21.4.1918.

Barn: Ingeborg, f. 2.7.1939, g.m. Oddvar Eidem fra Stjørdalen, f. 1927, og bor der. (Barn: Jon Magne, f. 1960, Stig Håvard, f. 1962, Odd Inge, f. 1970. Tok over bruket i 1985).

SOLBAKKEN GNR 114/7 (HEGGSETTRØA)

Denne husmannsplassen under Heggset ble også kalt Byåstrøa, etter plassen Byåsen under Bjørka. Senere er den ofte kalt Tåmmåstrøa, etter bureiseren. Navnet Solbakken fikk plassen på bygselbrevet fra Bardo Persen Heggset til Tomas Tomassen i 1889 og dette ble det offisielle navnet da plassen i 1935 ble utskilt fra garden.

Omkring 1955 var det 20 da dyrkajord på bruket, og det er 40 da produktiv skog.

Barn:

1. Didrik, f. 1873, d. 1879.
2. Ingeborg, f.  1880, bodde heime, død ugift 26.6.1966.
3. Didrik, f.  1882, d.  14.12.1904.
4. Ane, f. 1888, g.m. John Jonsen Skogan, gnr. 111/6.
   Barn: Brynhild, f. 17.8.1910, d. 9.9.1924. (far: Didrik Pedersen Haugen fra Røros).
5. Tomas, f.  1890, tok over plassen.

1926-1939 Tomas Tomassen Hegset, f. 1890, d. 16.7.1949. G. 1916 m. In­geborg Pedersdt. Bjerken, f. på Alsethaugen 45/8 1888, d. 2.9.1928, som var g.I m. Gunder Gunnarsen Bjerken, se der. Familien bodde lenge i Elvran i Lånke og der er de tre eldste barna født.

Barn:

1. Gurine, f. 15.4.1916, g.m. Simon Åsen fra Hallen i Jåmtland.
   Barn: Anita.
2. Brynhild, f. 29.11.1918, bor i Selbu.
3. Johanne Petrine, f. 1922, g.m. Olav Ingvaldsen Moslet, se Bakkmyr 115/17 på Nekåbjørga.
4. Tora Ingebjørg, f. 19.7.1926, g.m. Anders Eriksen Tjernvoll, gnr. 63/53 i Innbygda, bor på Grønberg i Hommelvik.
5. Tomas, f.  1928, tok over bruket.

1940-         Tomas Tomassen Solbakken, f.   1.2.1928. G.   1951  m. Hanna

Danielsen fra Stjørna, f. 30.12.1925, d. 28.2.1986.

Barn:

1. Brit Unni Danielsen, f. 26.8.1945, g.m. Steinar Nielsen Løkke fra Sortland i Nordland.
   Barn: Bjørnar, f. 1976, Knut, f. 1978, Geir, f. 1981, Hanne Brynhild, f. 1983.
2. Ingeborg Elin, f. 2.2.1952, g.m. Jarl Leif Jacobsen fra Trondheim, f. 1950, bor på Stjørdal.
   Barn: Monicha, f. 1971, Leif Tore, f. 1972.
3. Tomas Charles,  f.   1956,  g.m.  Eva Jenny Berg,  se Solasen   114/20 nedafor.

SOLÅSEN GNR 114/20
Tomta er utskilt fra Solbakken 114/7 i 1983 til sønnen der, Tomas Charles Solbakken, f. 1.3.1956, og kona Eva Jenny Berg fra Stjørdalen, f. 17.3.1957, som bygde her.

Barn: Viviann. f.  1978, Mariann, f. 1982.

HEGGSETPLASSEN (-HAUGEN)

Denne husmannsplassen under Heggset ble lagt ned da enka Marit Jonsdt. døde i 1845. Det er trulig at den ble ryddet av Kristen Jenssen Nesset, som flyttet til Heggset sammen med barna etter at han i 1736 ble enkmann. Søn­nen Ola og kona Anne Halvardsdt. bodde her til at han døde i 1772, elleve år etter at faren Kristen døde. Men det er dattera Gunhild Kristensdt. og mannen Esten Olsen Stokke som i 1762 står som de egentlige brukere, husmannsfolk under Heggset. De flyttet før 1772 til Aune som bureisere.

Da Ola Kristensen Heggset i 1772 døde, ble det holdt skifte mellom enka Anne og søskena hans, da han ikke hadde etterkommere. Han er da kalt »inderst«, altså losjerende, men i boet etter ham var både en «gammel graehest« og kjøreokse, langslede med jernstenger og kvernbruk og 6 lester kol. Dess­uten var det 2 kyr, 9 voksne geiter og 3 småe, så Ola og Anne Halvardsdt. har iallfall hatt jord å drive. Det hele ble verdsatt til nær hundre daler, men de var skyldig Bardo Heggset 22 rdr. Enka Anne Halvardsdt. bodde på Nesset i de senere år og omkring 1780 kom Henning Eriksen og Marit Persdt. som husmannsfolk til Heggsetplassen.

Brukere

-1761-        Kristen Jenssen, se Nesset.

1762-         Gunhild Kristensdt. og Esten Olsen, se Sør-Flaknan.

-1772-         Ola Kristensen, f. 1722, d. 1772, og Anne Halvardsdt., f. ca.

1722, d. 1801.

-1783-1810 Henning Eriksen, d. 1821, 80 år, og Marit Persdt., 1783, 49 år, flyttet hit fra Uthushaugen, se der. Han ble g. II 1784 m. Marit Eriksdt., f. ca. 1740, d. 1816, som kom til Heggset som taus. 2 eksteskap var barnlaust.

1811-1845 Bardo Henningsen, f. 1776, d. 1824. G. 1801 m. Marit Jonsdt. Stormoen d.y., f. 1777, d. 1845. De tok over plassen etter far hans.

Barnlaust ekteskap.

-1825-1841 Per Persen fra Heggset, f. 1794 død ugift 1841, tok trulig over plassen etter enka Marit Jonsdt., men må ha bygd seg ny stue, da han og Marit i folketellinga 1825 er ført hver for seg. Husmannen Per Persen hadde da Agnis Eriksdt. Nessmoen, 48 år, og datter hennes Magnhild Olsdt. med seg i huset.

Per Persen hadde et barn: Ingeborg, f. 1823, død på Tuset 1836 (mor: Marit Olsdt. Mebost-Markåen).