Stokke er den første gården en kommer til på sørsida av Nea om en kommer sørøst fra Flora. Stokke er også den østligste utløperen av den mektige elveterrassen som har gitt navn til Mosletta. Terrassen er riktignok brutt opp her ved Stokkegårdene av den erosjonen bekker og småelver har forårsaket gjennom tidene, men sett fra nordsida av dalen ser en tydelig sammenhengen med den større sletta litt lenger vest.
Gårdsnavnet nevnes først i erkebiskop Aslak Bolts jordebok, fra 1430-tallet engang. Der står det «af stokkom spann s. aut. i wika huerfe». Bispestolen hadde altså før Svartedøden eid et spann s(smør) i Stokke, men gården var nå øde og ga trolig ingen avkastning til eieren. Interessant er det at Stokke sies å ligge i Vikvarvet. Dette grendenavnet har altså opprinnelig omfattet alle gårdene på sørsida av Nea og Selbusjøen, Flora trolig unntatt.
Stokke-navnet er nokså vanlig i Norge i forskjellige former: Stokke, Stokkan, Stokker, Stokka. Grunnbetydningen av gno. «stokkr» er selvsagt stokk, tømmerstokk. Oluf Rygh sier i sine «Norske Gaardsnavne» at det er vanskelig å forstå betydningen av ordet i gårdsnavn. Stadnamneksperten Ola Stemshaug mener imidlertid det er stokk i betydningen «dragår» – noe horisontaltliggen-de – i terrenget som har gitt navn til de fleste gårdsnavna på Stokk-. Forklaringen virker rimelig her med tanke på sletten som ligger som nettopp en drager i terrenget, sett fra nordsida. I dialekten uttales navnet i flertall, «stå’kkænn» (med muljert n), i dativ «i ståkkåm». Bruksnavna er «ysterstokke», «midtistokke» og «lillestokke» eller «ustigarn» og «utigarn».
Gamle skriftformer er utenom Aslak Bolt «Stocke» (1559 og 1590), «Stockem og Stockum» (1620), «Stoche» (1661 og senere).
Gårdsvaldet på Stokke er stort, men det meste er utmark. Dyrkajorda ligger for det meste på den lettdrevne elevterrassen, noe også under den, men dette laglendte og minst solrike ble helst utparsellert til husmannsplasser. Valdet har Nea som grunnlinje og strekker seg så omtrent rakt sørover forbi Kalvsjøene og opp mot Bringen. Den lange elvebjørga med grov granskog sørøstoppover langs Nea ligger også under Stokke, mens grunnen oppå bjørga eies av Rolset – av en aller annen grunn. Rolset er en av naboene i øst, men på andre sida elva. Mot vest grenser Stokke mot Krokstad.
I motsetning til de andre gårdene på Mosletta synes det å ha vært lite fellesskap mellom Stokke og nabogårdene.
Under Lillestokke lå det i lang tid som selveie en eiendom på 4 marklag i «Engene», dvs. nede i Neaøyene. Stykket var kalt «Berri» eller «Berj-floen» – Bergfloa. I 1739 ble parten solgt til Tomas Grimsen Rønsberg, mens bruksretten fortsatte å følge Lillestokke.
Om Stokke heter det i prøvematrikkelen fra 1723 om det ene bruket: «I Bag-lie, maadelig vis til Korn, goed til Eng, maadelig til brugs. Gaarden kan taale et lidet Paalæg (i landskylda), til Huustømmer og gaardsbehov og Setter». De to andre bruka får karakteristikken «uvis til Korn, frostlent», men er ellers lik. Ved en taxasjon som eieren, kammerjunker von Krogh fikk i stand i 1788, heter det: «meget god Skov, beqvem til Foder Og Kornafling».
Yster- og Midtistokke hadde setrene felles; vårseter på Kalvåvollen ved Kalvåa langt ned mot Nea, sommervoll på Kalvåvollen lenger opp mot Stokkfjellet og høstseter på Stokkvollen nede ved Nea litt sør for Øråsplassen. Lillestokke hadde høst- og vårsetcr på Stokkvollen et par hundre meter høyere opp i lia opp for gårdene, sommersetre på Stenvollen rett sør for store Kalvsjøen og på Råndalen et par km. lenger øst. De hadde tidligere også hatt høstseter på Kalvsjølivollen en km. omtrent vest for Stenvollen, men denne var nedlagt i 1934. Alle de andre Stokksetrene var da i bruk.
Naturnavnet Stokke er tidløst og sier ikke noe om hvor gammel gården er. I og med at navnet er skriftfestet i senmiddelalderen, betyr det at gården er eldre, trolig atskillig eldre. I forrige århundre ble det funnet mange jernsaker i jorda på Stokke og innlevert på Museet i Trondheim. Det viktigste funnet ble gjort i et «muret» stenkammer i en røys og besto av både sverd, spydspiss og økseblad. Dette har senere gått tapt, men er åpenbart et gravfunn, noe som fører bosettingen her tilbake til jernalderen (før år 1000). Ellers er det funnet et tveegget sverd med hjalter. Dette sverdet er bevart i museet, men funnkatalogen nevner ingen datering. Senere, i 1889, ble det funnet en fil av jern i en forhøyning på marka, noe som kan ha vært en grav, eventuelt rudimenter av en hustomt. At funnene ble gjort mens arkeologien som vitenskap ennå sto på et lite utviklet trinn, gjør at vi må nøye oss med å konstatere at Stokke trolig ble ryddet og bosatt før dette tusenåret gikk inn. Det sier heller ikke hvor på gårdsvaldet funnene ble gjort. Å si hvilket av de tre brukene som er eldst eller hvor opphavstunet lå, ville derfor bli ren gjetning. Topografien tilsier at gården mest sannsynlig ble tatt opp uavhengig av Krokstad og Moslet og de andre nabogårdene.
Stokke var som nevnt øde i 1430-åra, og gården nevnes overhode ikke i den hundre år yngre erkebiskop Olav Engelbregtssons jordebok, så den må fremdeles ha ligget øde. I regnskapene fra 1548 finnes gården heller ikke, først i 1559 er Stokke ført igjen, nå med en bruker. Nabogården Krokstad holdt seg mye bedre oppe – Stokke lå nok for mye «i bagli», dvs. betingelsene for jordbruk var ikke av de beste, og skogen telte jo ikke i bondeøkonomien dengang.
I 1700-tallet festnet matrikkelnummerene 795 og 796 seg på Stokkegårdene. Landskylda, som er av mye eldre opphav, var på 1 spann 2 øre og 1 marklag. I 1838 ble dette omdøpt til løbenumrene 149, 150 og 151, regnet fra øst til vest, og samlet en matrikkelskyld på 7 – 0 – 12 skylddaler, i 1888 igjennomgjort til gnr. 118, 119, 120, med en samlet skyld på 26,63 skyldmark. Leidangsskatten var i hundreår 25 mark smør og 33 mark mel på hele navnegården.
Husdyrbestanden
hester |
storfe |
småfe |
griser |
|
1657 |
5 |
50 |
29 |
3 |
1723 |
4 |
22 |
29 |
– |
1802 |
5 |
26 |
52 |
– |
1866 |
4 |
60 |
144 |
1 |
Korntienden er oppgitt til 6 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 20 tønner, i 1802 til 22 tønner og i 1864 til 24 tønner. Høyavlinga var på 151 lass i 1723, 409 lass i 1866. Folketallet var 53 i 1801, 97 i 1855.
Eiere
Erkebiskopen eide som nevnt før 1350 en part på et spann i Stokke. Et eiendomsregister fra 1661 viser at dette må ha vært i Lillestokke, der kongen er først med 4 marklag – 1/18 av det opprinnelige. Resten av jorda både i dette bruket og i de to andre er ført som egen odel eller bondeselveie, noe som var en sjeldenhet i Selbu så sent som i 1660-åra. Stokkegårdene ble imidlertid i de følgende tiåra solgt ut av slektene. Allerede i 1668 hadde Cristopher Caspersen Schøller erhvervet hele Lille-Stokke.
Jon Bårdsgård hadde på et atter annet tidspunkt mot slutten av det 17. århundre overtatt eiendomsretten til resten av Stokke. 20/1 1698 skjøtet han gården over (solgte) til trondhjemsborgeren president Brix, som bl.a. hadde store interesser i skoggårdene i Flora. Den odelberettigede Ole Gundersen Hoem gikk i 1720 imidlertid til sak mot Brixene og vant uvisst av hvilken grunn saken; rettsreferatet er knapt. Skjøtet fra 1698 ble underkjent. Allerede i 1723 fikk commerceråd Schøller skjøtet fra Ole Hoem på Østerstokke og erhvervet senere hele gården. Schøllerslekten og siden von Kroghene satt siden som eiere til brukerne kjøpte sin bruk tilbake i etter konkursen i oberst von Kroghs dødsbo i 1828.
Brukere
Den første navngitte brukeren er Ola «paa Stocke» i 1557, som da betalte den ene daleren i skipsskatt som alle bønder i landet måtte ut med. Senere vet vi at «enken» satt der i 1593. I 1609 var det to brukere, Jon og Bersvend. Jon som var odelseier, satt nok i den ennå udelte gården Øster- og Midtistokke og Bersvend i Lillestokke. Og her satt de lenge. I 1628 ble Jon skattlagt for 6 kyr. Bersvend for 5. Året etter svarte Jon 5 skjepper havre i tiende, Bersvend 4. Dette året kommer en ny Jon inn som tredje bruker som svarer 2 skjepper i tiende. Bruket hans er ført som ødegård med 1/4 skatt, så den var vel nylig tatt opp.
STOKKE ØSTRE GNR 118/1 (YSTERSTOKKAN)
I 1632 overtok Rolf Stokke østre og er ført som heigard, trolig eide og drev han ennå deler av det senere midtre-bruket. I 1645 er han ført med kone, dreng og taus. To år senere er odelsgården delt, med Gunder som medbruker. Han må ha vært bror eller sønn eller svigersønn, ettersom han satt med eiendomsretten til det halve bruket.
Rolf er ført som skattyter ennå i 1657, men fire år senere er det enken som eier og bruker. I 1666 har sønnen Jon Rolfsen overtatt. Han var da bare 27 år. På gården var det også en gammel husmann på 73 år, Henrik. Jon Rolfsen bodde på bruket ennå i 1698. Jon Bårdsgård hadde da engang tidligere fått hånd om Ysterstokke, og solgte dette året til president Brix. Jon Rolfsen er ikke nevnt i manntallet tre år senere, så han var vel da død. Bruker var da Ola Nilsen, f. 1663. Han hadde sønnen Jon, f. 1699. Bygselbrev fikk Ola Nilsen på Øster Stokke først året etter, i 1702, og da av Jon Bårdsgård.
Det gikk her som med det meste av Schøller-godset ellers, se bind 1, side 273. Yster-Stokkan ble i familien til i 1828, da bruket ble solgt til fallittboet etter oberst G. Fr. von Krogh. Brukeren Ola Jonsen kjøpte Yster-Stokke på auksjon for 350 spd.
Slekta til Ola Jonsen hadda hatt tilhold her som bygselfolk helt sia 1700. Det var svært god økonomi her, f.eks. i 1769 da Ingeborg Olsdt., fra Kyllo, døde. Men Ola Jonsen, første sjøleieren, hadde aldri hatt særlig sterk økonomi, og kona Kari Persdt. var husmannsdatter, så der var ingen ting å hente. Fire år etter gardhandelen døde han, godt seksti år gammel. Under skiftet ble bruket verdsatt til 500 spd. Utgiftene var store og bare 64 spd. ble igjen på enke og fire barn. Største utgiftsposten var 280 spd. pantegjeld til Norges Bank, gjeld som skrev seg fra gardkjøpet.
Enka Kari måtte på lånemarkedet og var så uheldig å låne penger av Tomas Larssen Stokke, som drev stort med pengeutlån mot pant i jord. Enden ble slik at Kari i 1837 måtte overlate Yster-Stokkan til Tomas, imot å få et lite kår, men to år senere døde hun. Etter tre år her flyttet Tomas og kona Berit Andersdt. til Litj-Stokkan og solgte Yster-Stokkan til haltdalingen Per Persen for 700 spd.
Per Persen holdt stort hus. Da han i 1864 døde, var de i alt 17 personer på bruket. Etter tretti år, måtte også Haltdals-folket gi opp. Vi vet at de plagdes med pantegjeld til Ola Sjurdsen Overvik og smågjeld til andre i bygda.
I 1872 kom den senere slekta til gards, da Ola Jonsen Velve kjøpte bruket for 950 spd. og kår til enka Ingeborg Bersvensdt., som levde i fire år til. Kåret hadde en verdi på 27 spd. årlig. Ola giftet seg året etter han kjøpte og etterkommere fra ham og Goro Mikkelsdt. har senere hatt Yster-Stokkan.
11723 er det reknet med at Yster-Stokkan kunne fø 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter. Utsæden var 6 skjepper bygg og 3 t. havre og høyavlinga 46 lass. Brukeren betalte 8 ski. i engskatt, dvs. for slått i kongens allmenning. Det var seter. Det ble også betalt skatt for flomkvem, 6 skl.
Matrikkelkommisjonen 1866 gir opp Yster-Stokkan til 81 1/2 mål dyrkajord og 20 ½ mål naturlig eng. Høyavlinga ble satt til 56 lass på heimjorda og 49 lass fra utslåttene, og kornavlinga til 10 t. bygg, 16 t. havre og 50 t. poteter. Bruket kunne før 1 hest, 14 kyr og 20 sauer. Sammen med de andre Stokkbruka var det tre setervoller. Årlig kunne det avvirkes 8 tylfter tømmer. I 1875 hadde Ola Jonsen og Goro Mikkelsdt. 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 4 ungnaut, 15 sauer, 10 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg og 1 t. havre og satte 2 t. poteter.
Omkring 1955 var det 2 hester, 7 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 6 geiter og 1 gris på bruket. Det var 58 da dyrkajord, som senere er utvidet til 114 da. Produktiv skog er ca. 3400 da.
Fra Yster-Stokkan er utskilt: Stokkhaugen 118/2 i 1934 til Peder P. Stokhaug. Stokkgjerdet 118/3 i 1938 til John E. Stokke.
Brukere
1699-1723- Ola Nilssen, visstnok fra Moslett, f. ca. 1660, død før 1723, og kona Mali, levde ennå i 1723, som kanskje var datter til den gamle brukeren her, Jon Rolvsen.
Barn:
- Jon, f. 1699, tok over bruket.
- Berit, f. 1702, g.m. Per Anderssen Overvik, Ustistoggo.
- Ingeborg, f. 1705, g.m. Jon Sjurdsen Slind, se Yster-Eidem.
- Helke, f. 1708, g.m. Halvard Jonsen Rolset, se Bortistoggo Velve.
- Ola, f. 1712, tok over bruket.
- Nils, f. 1715, g.m. Eli Jonsdt., se Stokkfætta. -1738 Jon Olsen, f. 1699, død senest 1739.
1739-1774 Ola Olsen, f. 1712, d. 1774, tok over bruket etter broren. G.I 1741 m. Ingeborg Olsdt. Kyllo, f. 1717, d. 1769. G.II 1771 m. Kari Olsdt., som flyttet ut igjen da hun ble enke. Barn, alle i 1. ekteskap:
- Mali, f. 1742, g.m. Sjurd Mikkelsen Velve, Oppigarden.
- Jon, f. 1745, tok over bruket.
- Ola d.e., f. 1747, d. 1814, g.m. Anne Jonsdt., f. ca. 1755, d. 1835, bodde i Stordalen i Meråker. Barn: Ola, f. 1780, Marie, f. 1782, Jon, f. 1785, Nils, f. 1789, Ingebrikt, f. 1792.
- Marit, f. 1750, levde i 1775.
- Ola d.y., f. 1751, g.m. Goro Andersdt. Setsåsodden, se Stubbe.
- Mons, f. 1757, g.I m. Marit Persdt. Moslett, Storstoggo, og kom dit. II m. Goro Persdt. Balstadtrøen.
- Brynhild, f. 1758, g.m. Bjørn Persen Kolset, Ustigarden.
- Tomas, f. 1762, g.m. Berit Olsdt. Mogård, se Ustigarden Uthus på Mosletta.
1778-1807 Jon Olsen, f. 1745, d. 1816, ble kalt Stor-Jo for å skille ham fra den med samme navn på Midti-Stokkan. G. 1777 m. Berit Estensdt. d.y. fra Ustigarden Rolset, f. 1748, d. 1807.
Barn:
- Ola, f. 1778, død som spedbarn.
- Ola.d.e., f. 1779, tok over bruket.
- Esten, f. 1783 g.m. Anne Olsdt. Mogårdsmoen, se Stokkjardet.
- Per, f. 1786, bodde heime, død ugift 1826.
- Ola, f. 1788, død som spedbarn.
- Ola d.y., f. 1792, g.m. enke Anne Larsdt. Stubbhaugen og kom dit.
- Ingeborg, f. 1795, g.m. Lars Persen Langset, Utsigarden.
1808-1836 Ola Jonsen d.e., 1779, d. 1832. G. 1805 m. Kari Persdt. Stokkfætten, f. 1780, d. 1839.
Barn:
- Berit, f. 1805, d. 1807.
- Berit, f. 1808, d. 1814.
- Ingeborg, f. 1810, g.m. Bersven Olsen Kallarstrøen.
- Jon, f. 1812, levde i 1833.
- Berit, f. 1815, død som barn.
- Marit, f. 1817, d. 1819.
- Per, f. 1821, g.m. Brynhild Olsdt. Stokkmelen, se Mebost-Markåa.
- Berit, f. 1824, g.m. Ola Persen Mebost, Nedpå-Jardet.
1837-1840 Tomas Larssen fra Krokstad og Berit Andersdt. fra Uthus, se Litj-Stokkan.
1841-1864 Per Persen fra Flatbergengan i Haltdalen, f. 1792, d. 1864. G. i Haltdalen 1827 m. søskenbarnet Ingeborg Bersvensdt. fra Jamtvollen i Aun-grenda, f. 1796, d. 1876. Familien kom fra Midtaunet i Haltdalen, og barna, så nær som det yngste, er født der.
Barn:
- Per, f. 1827, tok over bruket.
- Anders, f. 1835, g.m. Gjertrud Jonsdt. Kallar, se Stokkhaugen.
- Gjertrud, f. 1838, d. 1848.
- Bersven, f. 1841.
1865-1872 Per Persen, f. 1827, d. 1874. G.I 1849 m. Ingeborg Hansdt. Aunet, f. ca. 1826, død i barselseng 1855. G.II 1855 m. Marit Jonsdt. Lille-Stokke, f. 1830, død på Stokkhaugen 1878.
Barn:
- Berit, f. 1847 (mor: Berit Nilsdt. Stokkfætten, Krokstadjelan, som tjente her).
- Per, f. 1851, g.m. Ingeborg Olsdt. Mebost, Nedpå-Jardet, og kom dit
- Gjertrud, f. 1853, g.m. Johannes Ingebriktsen Mogård, Nordigarden.
- Ingeborg d.e., f. 1855, reiste til Amerika i 1882.
Barn i 2. ekteskap:
- Kari, f. 1856, g.I m. Ola Persen Mebost-Markåen, II m. Nils Johansen Moslettjelan, III m. enkmann Jon Jonsen Kyllo.
- Ingeborg d.y., f. 1858, reiste til Amerika i 1882.
- Berit, f. 1861, reiste til Amerika i 1882.
- Johanna, f. 1863, g.m. Lars Jonsen Stokke, Stokkmoen 119/3.
- Marit, f. 1866, reiste til Amerika i 1882, g.m. Ole Mikkelsen Samstad, Ustigarden.
- Bersvend, f. 1871, reiste til Amerika i 1882.
1873-1931 Oia Jonsen fra Nordigarden Velve, f. på Stigen 1843, d. 19 . G. 1873 m. Goro Mikkelsdt. fra Norderbakkan på Rolset, f. 1844, d. 19
Barn:
- Ingeborg, f. 1870 (far: Bardo Didriksen Heggset i Flora), g.m. Ole Jonsen Stokke, Midti-Stokkan.
- Berit, f. 1885, tok over bruket.
1932-1969 Berit Olsdt. Stokke, f. 1885, d. 6.10.1973. G. 1915 m. Kristian Ingebrigtsen Melan fra Flora, f. 1882, d. 10.3.1970.
Barn:
- Ingeborg, f. 28.4.1903 (far: Anders Nilssen Mebust, Nygarden) g.m. John Johnsen Vollan, gnr. 94/2 under Mølnhus.
- Gurine, f. 7.6.1915, bor heime.
- Ragnhild, f. 20.2.1918, bor heime.
- Ole, f. 1919, tok over bruket.
- Inga, f. 21.2.1922, bor heime.
1970- Ole Kristiansen Stokke, f. 5.7.1919. G.m. Marit Serine Johnsdt.
Rolseth fra Myrmoen 106/3, f. 21.1.1915. Barn: Kristian, f. 7.6.1958.
STOKKHAUGEN GNR 118/2
Stokkhaugen var ingen eldgammel husmannsplass da den i 1934 ble utskilt fra Yster-Stokkan. Kristian Stokke solgte den til husmannen Peder Pålsen for 2700 kroner. Plassen ble ryddet av haltdalsfamilien som ei tid eide Yster-Stokkan, og som flyttet da den gikk fra bruket. I 1875 var det 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter på plassen og utsæden 3 åttinger bygg, 1 kvarter havre og 1 ½ t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer, 3 geiter og 1 gris. Det er 21 da dyrkajord og 126 da skog på bruket.
Brukere 1867-1872 Anders Persen fra Yster-Stokkan, f. i Haltdalen 1835. G. 1859 m. Gjertrud Jonsdt. fra Ustigarden Kallar, f. 1827, d. 18.12.1922. De var bureisere her, men flyttet senere til Trondheim, der Anders døde. Gjertrud og dattera flyttet tilbake til Selbu.
Barn:
- Per, f. 1859, d. 1862.
- Ingeborg, f. 1861, g.m. Hans Persen Rønsbergsgjerdet.
- Ingeborg, f. 1863, død som spedbarn.
1873-1879 Per Persen, d. 1874, 46 år, og Marit Jonsdt., d. 1878, 48 år, flyttet hit etter å ha hatt Yster-Stokkan, se der. Per fikk bygsel på plassen i 1872.
Broren Anders, som hadde bygd her, ga den frivillig fra seg, men losjerte her ei tid. Per Persen ble funnet død under kjøring i Singsås 27.4.1874, trulig i samband med jernbaneanlegget,
1880-1914 Pål Persen fra Pundsåsen (Kong-Perommet), f. 1845, d. 5.4.1922, var bror til Jon Seigenget på Litj-Evja og Ola Rolset, Ustigarden. G. 1879 m.’Berit Jonsdt. fra Stokkjardet, f. 1849, d. 2.1..1938.
Barn:
- Marit, f. 1880, g.m. enkmann Sivert Olsen Brudal, gnr. 120/7.
- Peder, f. 1887, tok over plassen.
1915-1956 Peder Pålsen Stokhaug, f. 1887, d. 3.1.1954. G. 1914 m. Berit Olsdt. Stokkmoen, gnr., 119/3, f. 1885, d. 2.5.1972. Barnlaust ekteskap, men pleiedattera Margit tok over bruket.
1957-1963 Margit Johnsdt. Stokhaug, se Langlishaugen (Bjerken) 41/5, f. 23.3.1920.
1964-1969 Haldor T. Kjøsnes.
1970- Eilif Asbjørn Schjølberg, f. 5.4.1916, og kona Agnes, f. 24.8.1915, bor i Trondheim.
STOKKGJERDET GNR 118/3
Slik som Stokkhaugen ble også denne plassen bureist av en fra Yster-Stokkan. Før Jon Olsen døde i 1816 ble det ordnet slik at nesteldste sønnen Esten skulle få plassjord her, her også en mæling åkerland var med. På Yster-Stokkan gikk det ut med slekta, men på Stokkjardet fortsatte den. I 1938 ble plassen utskilt og John Estensen fikk skjøte fra Kistian Melan Stokke for 2700 kroner, samme pris som Stokkhaugen var solgt for. Åtte år tidligere hadde John fått kontrakt fra far sin på plasshusa for 900 kroner. Fra heimbruket Åsheim (Slått-trøa) fikk Anne Andersdt. en part ved Kamløken – 11 da dyrket – på Kallarsøya 120/5, som ble drevet sammen med Stokkjardet.
I 1875 var det 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 6 geiter i plassfjøset og utsæden var 1 kvarter bygg, 1/2 t. havre og 1 ½ t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer, 3 geiter og 2 griser. Det er 33 da dyrkajord og 103 da produktiv skog. Hus og tomter på bruket ble i 1980 utskilt og solgt til Hjalmar Løvli.
Brukere 1816-1845 Esten Jonsen fra Yster-Stokkan, f. 1783, d. 1845. G. 1812 m. Anne Olsdt. fra Skreddarmoen på Mogarden, f. 1784, d. 1868.
Barn:
- Jon, f. 1812, tok over plassen.
- Ola, f. 1815, d. 1818.
- Berit d.e., f. 1818, g.m. Nils Olsen Langli, se Stortrøa under Nyhus på Langli.
- Ola, f. 1820, død som spedbarn.
- Ola, f. 1821, g.m. Marit Persdt. Mebost, Sandhaugen, og kom dit.
- Berit d.y., f. 1824, g.m. Per Olsen Kjøsnes, se Bønnsplassen under Ner-Hårstad.
- Ingeborg, f. 1826, g.m. Jon Kristensen Øver-Lien, se Krokstadøya.
- Kari, f. 1831, g.m. Ola Olsen Mebost-Markåen, Ol-Orsrommet.
1846-1881 Jon Estensen, f. 1812, d. 1876. G. 1843 m. Marit Sjurdsdt. Hårstadrenen, f. 1817, d. 3.4.1916.
Barn:
- Anne, f. 1844, g.m. Lars Larssen Rolset, Ustigarden.
- Gunhild, f. 1846, g.m. Jon Jonsen Slindbrauten, reiste til Amerika i 1867, det året de giftet seg, bodde i Minnesota.
- Berit, f. 1849, g.m. Pål Persen Pundsåsen, se Stokkhaugen.
- Gjertrud, f. 1852, g.m. Per Jonsen Mebostøyen, se Kyllorønningen.
- Esten, f. 1856, tok over plassen.
- Sivert, f. 1859, reiste til Amerika i 1878, g. 1882 m. Anne Jonsdt. Solemstrøen, Hesttrøa, f. 1863, bodde i Nord-Dakota. Barn: John, f. 1883, Marie, f. 1884, Julius, f. 1885, Sanna Julia, f. 1886, Gina, f. 1888, Ekof Selwin, f. 1890, Sina Henriette, f. 1893, Ida Josephine, f. 1895, Ekof Selwin, f. 1896, Amanda Othilde, f. 1899, Hilma Berntina, f. 1901, Minnie Grace, f. 1905.
- John, f. 1863, g. 1893 m. Marit Halvardsdt. Stokkdalen, Stangdalen, f. 1871, d. 1914, bodde på Kleivtrøa i Lånke. Barn: Johanna, f. 1893, Marie, f. 1896, Anna, f. 1902.
1882-1931 Esten Jonsen, f. 1856, d. 1.9.1930. G.I 1882 m. Sofie Olsdt. Rønsbergsbakken fra Bønnsbakken, f. 1858, d. 1884. G.II 1889 m. Kari Jensdt. Krokstadmoen, f. 1868 d. 19 Barn, alle i 2, ekteskap:
- Sofie, f. 1890, g.m. Reidar Elverum i Lånke. Barn: Einar, f. 1920.
- Marit, f. 1895, d. 12.7.1902.
- Gurina, f. 1897, d. 1985.
- John, f. 1899, tok over plassen.
1932- John Estensen Stokke, f. 1897, d. 16.9.1990. G. 1932 m. Anne Andersdt. Stokke fra Slått-trøa, f. 1894, d. 27.6.1977. Barnlaust ekteskap.
STOKKGJERDET GNR 118/4
I 1980 ble hus og tomter, omkring 5 da, utskilt fra Stokkjardet og solgt til Hjalmar Løvli fra Balsfjord i Troms, f. 29.7.1942, og kona Anne Aanstad fra Åsnes i Hedmark, f. 28.9.1946, f. 8.1.1991.
Barn:
- Ragnhild, f. 1972, sb.m. Vidar Lorentsen, Eidemsbakken 58/2, f. 1966, bor i Malvik. Barn: Silje, f. 1990.
- Andreas, f. 1974.
- Jon Erik, f. 1975.
- Edgar, f. 1977.
- Per Inge, f. 1981.
STOKKMELEN (BLANKMELEN) Den eldste husmannsplassen på Yster-Stokkan var Jardet. I 1834 flyttet en familie fra Marstad hit og ryddet plass på Melen. Den ble heim for to-tre generasjoner, før den ble lagt øde. I 1875 var husdyra på plassen 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter og utsæden 1 kvarter bygg, 1 åtting blandkorn og 2 t. poteter.
Brukere
1834-1864 Jon Mikkelsen d.y. fra Norderbakkan på Rolset, f. 1798, d. 1864, drev som skredder. G. 1830 m. Brynhild Jonsdt. fra Oppistoggo Mebost, f. 1794, d. 1874, som var enke etter Ola Jonsen Marstad, Nigarden, og hadde med ham dattera Brynhild, f. 1823, som ble med hit til Melen og g.m. Per Olsen Stokke, Yster, se Mebost-Markåa. Barn i 2. ekteskap:
- Marit, f. på Marstad 1831, flyttet til Strinda i 1857.
- Ola, f. 1835, tok over plassen.
1865-1920 Ola Jonsen, f. 1835, d. 20.12.1906. G. 1864 m. Marit Jonsdt. Krokstadækren, f. 1844, d. 20.3.1920.
Barn:
- Jon, f. 1858 (mor: Siri Jonsdt. Lille-Stokke), flyttet ut.
- Jon, f. 1860 (mor: Marit Jonsdt. Stokkmoen, se Kåsan nedafor), reiste til Amerika i 1879.
- Brynhild, f. 1866, g.m. enkmann Per Arnsen Rønsbergsdalen, Arndalen.
- Johanna Petrine Johansdt. (fosterdatter), f. 1892, se Pe-Orsplassen under Mebost.
Brynhild Olsdt. fortsatte på plassen etter at mor hennes, Marit Jonsdt., døde. Hun hadde vært gift med Per Arndalen, som døde her i 1915. Brynhild levde til i 1949.
KASAN (LAUVÅSEN)
Dette er også en nedlagt plass på Yster-Stokkan. I 1875 hadde husmannsfolket 1 ku, 2 sauer og 2 geiter. Plassen var mindre enn andre i grenda. Utsæden var 1 t. poteter. Bureiserne var Andreas Sivertsen, f. 1932, f. 15.3.1908, som kom fra Dy va i Lånke. Da han i 1869 ble g.m. Marit Jonsdt. fra Yster Stokk-
moen, f. 1835. d. 19 , tjente han på Yster-Stokkan. Marit Jonsdt. ble til slutt for seg sjøl på plassen, som etter hennes dager ble øde.
Barn:
- John, f. 1860 (far: Ola Jonsen Stokkmelen), reiste til Amerika i 1879.
- Ingeborg, f. 1869, d. 1871.
- Johanna, tvilling, f. 1869, d. 1870.
- Sivert, f. 1871, reiste til Amerika i 1893.
- Ingeborg, f. 1874, reiste til Amerika i 19
- Johanna, f. 1877, reiste til Amerika 1903.
STOKKE MELLOM GNR 119/1 (MIDTI-STOKKÅN)
Gunder er den første brukeren i Midtistokke vi sikkert vet om, fra 1647. En Gunder er ført som husmann under Stokke fra 1620 like til 1645. Det siste året er han ført med kone og to sønner. Dette er helst en og samme mann, men det kan også handle om to, men opplysningen om de to sønner tyder helst på det første. Slektskap her var det sikkert.
Gunder må ha dødd i 1656. Året etter er bruket delt mellom enken etter ham og sannsynligvis eldste sønnen, Ola, født 1616. I 1649 ble en Ola Gundersen sammen med Birgitte Jonsdatter Rolset bøtelagt for leiermål. Ettersom de skulle ekte hverandre, ble bota bare på 7 rdlr. Ola, og kanskje Birgitte, hadde en sønn, Jon, født 1658. Ola og moren var trolig sambrukende. I 1666 hadde Jon Gundersen, født ca. 1620-25 overtatt som bruker, men ennå som sambruker sammen med Ola, To år senere står Jon Gundersen som enebruker. Han var Ola Gundersens svigersønn, gift med Kirsti Olsdatter. På skiftet etter ham går det fram at hans etterlatte kone hadde to søstre, Guri og Anne, som hver arvet 3 marklag odelsjord. Noen år før århundreskiftet overtok svigersønnen Ola Bjørnsen Midtistokke og satt med odelsjorda like til 1723, da Schøller fikk slått til seg halvparten. Ola hadde i 1701 sønnen Jon, født 1696.
Eierforholda på Midti-Stokkan var nå slik at bonden sjøl og Schøller-familien eide hver sin halvpart av bruket og var jamstilte, slik at hver av de to hadde bygselretten til sin part. Her i garden har samme slekta rådd helt fra 1600-åra, og så tidlig som i 1770 ble den sjøleier av hele bruket. Da fikk Jon Jonsen Mogård, som var fra Midti-Stokkan, skjøte fra madam Schøller på 18 marklag, dvs, halve bruket, for 400 rdr. Året før hadde han fått skjøte fra medarvingene sine på sjøleierparten.
Da Jon flyttet til Mogarden, hadde den yngre broren Ola og Kari Kristensdt. tatt over Midti-Stokkan. I 1768 døde Ola og Kari året etter. Det var fallittbo etter dem og slekta måtte ta seg av barneflokken. Jon drev nå Midti-Stokkan under Mogarden noen år. I 1792 døde han, 66 år gammel, og den 35-årige enka Mali Nilsdt. giftet seg for tredje gang i 1794, og nå med brorsønnen til Jon – Jon Olsen – som var født her på Midti-Stokkan. De flyttet hit. Da hun døde, var det Jon Olsens tur til å gifte seg igjen og fra ekteskapet med Dordi Jonsdt. stammer de senere brukerne på Midti-Stokkan. Det var urolige tider, men gardsdrifta gikk uten store problemer. Under skiftet etter Jon Olsen i 1827 ble bruket verdsatt til 400 spd. og boet var gjeldfritt.
I dag er Midti-Stokkan i tolvte generasjon. I 1924, da Ole Johnsen Stokke ville selge, kjøpte broren Anders bruket for 25000 kroner og kår til 2000 kroner i femårlig verdi.
I 1889 ble husa på bruket flyttet fra en haug ca. 250 m. lenger aust enn der de i dag står.
I 1723 er det reknet med at bruket kunne fø 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Utsæden er satt til 3/4 t. bygg og 3 tø t. havre og høyavlinga til 45 lass. Så tidlig som i 1661 nevnes at Stokk-bruka betalte engskatt for fjellslått. Det betaltes også kvernskatt. Kvernbruka låg i Kalvåa, på grunnen til Yster-Stokkan. Alle hadde også seter.
I 1866 var Midti-Stokkan det største bruket på garden, med 89tø mål dyrkajord og 51tø mål naturlig eng. Høyavlinga er gitt opp til 45 lass på heimjorda og 52 lass i marka. Årlig kornavling skulle være 12 t. bygg og 40 t. havre og i tillegg 70 t. poteter. Buskapen er gitt opp til å være 1 hest, 14 kyr og 50 sauer. Det var tre setervoller, men det har egentlig vært fire: Storåsen, Sørpåvollen, Stenvollen og en «oppme elvin». Matrikkelkommisjonen 1866 fastsatte årlig kvantum fra skogen til 8 tylfter tømmer. Det har fra langt til bake vært drevet sagbruk, fra først i Persbekken nedafor Fætten.
I 1875 var krøttera på bruket 1 hest, 1 okse, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 7 geiter og 1 gris og utsæden 6 åttinger bygg, 1/2 t. blandkorn, 3 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 1 okse, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 1 gris Og 50 da dyrkajord. Det er nå 105 da dyrkajord. Den produktive skogen er 2580 da.
Fra Midti-Stokkan er utskilt: Nydal 119/2 i 1904 til sønnen her, John J. Stokke. Stokkmoen 119/3 i 1927 til Johan O. Stokmo. Stokkmoen 119/4 i 1929 til Mikal J. Stokmo. Grøndal 119/5 i 1930 til Olaf J. Stokke. Løvli 119/6 i 1933 til Johan, Johanna og Berit J. Stokke.
Brukere
-1696 Jon Gunnarsen, f. ca. 1623, død senest 1693, da det i mai d.å. var skifte etter ham. G.m. Kirsti Olsdt., d. 1719. Barn: Ingeborg, f. ca. 1677, tok over bruket. 1697-1728 Ingeborg Jonsdt., f. ca. 1677, d. 1759. G.m. Ola Bjørnsen Moslett, f. ca. 1653, d. ca. 1738.
Barn:
- Jon, f. ca. 1695, tok over bruket.
- ?, død før 1699.
- Bjørn, f. 1699, d. 1700.
- Kirsti, f. 1701, g.m. Erlend Olsen Moslettmoen (Haftordsmoen).
- Bjørn, f. 1704, g.m. Anne Olsdt., se Stokkmoen nedafor.
- Jon, f. 1708, d. 1725.
- Ola, f. 1712, g.m. Berit Olsdt. Krokstad, se Krokstadmoen.
- Berit, f. 1716, g.I m. Ola Torgersen Morset, II m. enkmann Jon Sjurdsen Sesseng, Ustigarden.
- Esten, f. 1720, g.m. Gunhild Kristensdt. Nesset, se Sør-Flaknan i Flora.
1729-1752 Jon Olsen, f. ca. 1695, d. 1764. G. 1729 m. Marit Persdt., f. ca. 1697, d. 1751.
Barn:
- Jon, f. 1726, g.I m. Agnete Olsdt. Morsetplassen. II m. enke Mali Olsdt. Slind. III m. enke Mali Nilsdt. Rolsetmoen, se Nordigarden Mogarden.
- Per, f. 1729.
- Ola, f. 1733, tok over bruket.
1753-1769 Ola Jonsen, f:, 1733, d. 1768. G. ca. 1753 m. Kari Kristensdt. Nesset fra Flora, f. 1729, d. 1769.
Barn:
- Jon, f. 1747 (far: Arn Tordsen Eidem, Oppigarden), g.m. Anne Jonsdt., se Stokkmoen nedafor.
- Marit, f. 1757, g.m. Ola Tomassen Lekvolltrøen, se Sagbakken under Grøtem.
- Jon, f. 1759, tok over bruket.
- Berit, f. 1762, g.m. Tomas Olsen Stokke, se Ustigarden Uthus.
- Kristen, f. 1765, d. 1786.
1770-1793 Jon Jonsen tok over bruket etter broren Ola og drev det sammen med Mogarden, se der.
1794-1807 Mali Nilsdt., f. 1757, d. 1807, enke etter Jon Jonsen Mogarden, se der. G.II 1794 m. Jon Olsen Stokke, f. 1759, d. 1827, som var brorsønnen til første mannen hennes, se ovafor. Jon ble g.II m. Dordi Jonsdt.
Barn:
- Kari, f. 1795, d. 1797.
- Kari, f. 1798, d. 1813.
- Eli, f. 1800, d. 1803.
1808-1830 Jon Olsen, enkmann etter Mali Nilsdt. G.II 1808 m. Dordi Jonsdt. Velve fra Bortistoggo, f. 1773, d. 1839.
Barn:
- Ola, f. 1809, tok over bruket.
- Jon, f. 1813, g.m. enke Berit Larsdt. Stokkmoen og kom dit. 1831-1871 Ola Jonsen, f. 1809, d. 1891. G. 1831 m. Marit Haldorsdt. Svinas fra Negarden, f. 1810, d. 1871.
Barn:
- Dordi, f. 1831, d. 1832.
- Dordi, f. 1833, g.m. Tomas Persen Ner-Lien, Nordigarden.
- Ingeborg, f. 1835, g.m. Mikkel Jonsen Velve, Nordigarden.
- Kari, f. 1840, død som spedbarn.
- Jon, f. 1842, tok over bruket.
- Haldor, f. 1844, g.m. Ingeborg Persdt. Krokstad, Nordigarden, og kom dit.
- Kari, f. 1847, g.m. Gunnar Olsen Slind, se Nedpå-Garden Slindan.
- Ola, f. 1850, reiste til Amerika i 1879, bodde i staten Washington, død ugift.
- Johanna, f. 1853, g.m. Ingebrikt Jonsen Mogård, se Krokstadækra.
- Kristen, f. 1856, arbeidet på Rørosbanen, men reiste til Amerika i
1879, g.m. Ingeborg Persdt. Rønsberg, Ustigarden, f. 1854, d. 1909. 1872-1911 Jon Olsen, f. 1842, d. 1933. G. 1862 m. Anne Mikkelsdt. Samstad fra Ustigarden, f. 1837, d. 28.10.1925.
Barn:
- Marit, f. 1863, g.m. Gunnar Jørnsen Slind, se Uststoggo Solem 4/3
- Ole, f. 1865, tok over bruket.
- Ingeborg, f. 1867, død ugift 1963, se Markåa vestre 99/2.
- Mikal, f. 1869, død ugift i Markåa 1949.
- John, f. 1871, g.m. Berit Olsdt. Kallar, se Nydal 119/2 nedafor.
- Anders, f. 1873, tok over bruket.
- Dordi, f. 1875, g.I m. Anders Ingebriktsen Stokkmo, Persan. II m. enkmann Bardo Gunnarsen Rolseth, Ustigarden 106/2.
- Haldor, f. 1878, g.m. Ragnhild Nilsdt. Mebust, Nygarden 95/1, og kom dit.
- Anne, f. 1880, d. 1973, g. 1908 m. John Nilssen Græsli, Uststuggu, i Tydalen, f. 1885, d. 1972. Barn: Ane, f. 1909, Johan Nikolai, f. 1910, John Alfred, f. 1912, Ole, f. 1914, Mikal, f. 1915, Anton, f. 1917, Hjalmar, f. 1920.
- Johanna, f. 1882, død ugift i Markåa 1977.
1912-1923 Ola Jonsen, f. 1865, d. 19 . G.I 1895 m. Ingeborg Bardosdt. Rolset, se Yster-Stokkan, f. 1870, d. 3.11.1900. G.II 1912 m. Anne Andersdt. Uthus fra Halla 126/2, f. 1881, d. 19 . Familien flyttet til Røstad vestre i Bratsberg i Strinda.
Barn:
- John Ingvald, f. 1900 i 1. ekteskap, d. 1901.
- Ingeborg-Anna, f. 14.2.1914, g. 1947 m. Johan Johnsen Lillemo i Hegra, f. 1903. Barn: Anny Petra, f. 1950, bor i Malm.
- John, f. 15.4.1916, g. 1941 m. Anne-Mari Arntzen fra Strinda, f. 1920, tok over Røstad etter foreldra hans. Barn: Ole Andreas, f. 1942, Harald, f. 1943, Hjørdis, f. 1949.
- Anders, f. 1920, g.m. Beate Arntsdt. Uthus, se Uthushalla 126/2.
- Anne Johanna, f. 5.4.1922, g.m. Otto Kvisle fra Stokke i Vestfold, f. 1917, og bor der.
1924-1950 Anders Jonsen, f. 1873, d. 7.7.1956. G. 1902 m. Ingeborg Olsdt. Uthus fra Uthuslia 126/5, f. 1873, d. 19.9.1948.
Barn:
- John, f. 28.1.1903, d. 28.10.1922.
- Anne, f. 1904, tok over bruket.
- Kristine, f. 1916, tok over bruket.
1951-19 Anne Andersdt. Stokke, f. 18.12.1904. G. 1936 m. Ole Haldorsen Stubbe fra Stubbtrøa 89/4, f. 17.5.1911, d. 11.12.1988. Barnlaust ekteskap.
1951-1979 Kristine Andersdt. Stokke, f. 2.1.1916. G. 1938 m. Olaus Trondseth, f. 30.1.1917, d. 18.5.1982.
Barn: 1. Ingeborg Johanne, f. 11.7.1938, d. 18.4.1991, g.m. Per Pedersen Evjen, Stor-Evja 83/2. 2 Bjørg Margit, f. 29.5.1940, g.m. Tor Johnsen Flønes, se Flønes østre 61/1, f. 1936, bor i Trondheim. Barn: John Olav, f. 1966, Torbjørn, f. 1971. 3. Anna, f. 1942, tok over bruket.
1980- Anna Trondseth, f. 26.6.1942. G.m. Ole Einar Aashaug fra Tydal, f. 24.10.1939. Barn: Ingrid Kristine, f. 1972.
NYDAL GNR 119/2
John Jonsen fikk i 1904 utskilt denne eiendommen fra heimbruket Midti-Stokkan. Han og Berit Olsdt. hadde begynt som bureisere her et par år før. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 1 gris og 20 da dyrkajord på bruket. Jordvegen er senere utvidet til 28 da dyrkajord og det er 614 da produktiv skog. De hadde en sønn, Sivert, f. 1899 (Se Såmstadtrøa 138/4)
Brukere
1902-1945 John Jonsen fra Midti-Stokkan, f. 1871, d. 8.4.1948. G. 1899 m. Berit Olsdt. fra Nordigarden Kallar, f. 1869, d. 22.6.1934.
Barn:
- Mikal, f. 1893 (far: Ole Olsen Krokstadækren), g.m. Gurine Renaldsdt. Mogård, Skreddarmoen 127/4, og kom dit.
- Anne, f. 20.8.1897, g.m. Johan Fredriksen og bodde i Klæbu, senere på Markåa 99/2 under Mebost, se der.
- John, f. 27.2.1902, g.m. Emma Olsdt. Mebust, Sandhaugen, se Strandgløtt 64/81 under Hårstadlia.
- Ole, f. 24.7.1904, død ugift 4.6.1950.
- Serine, f. 1905, se Vangen 121/19 under Krokstad.
- Ida Mathilde, f. 17.1.1907, død ugift 5.3.1965.
- Johanna Berntine, f. 14.6.1909, g.m. Hans Larssen Bårdsgård, gnr. 100/2.
- Ingeborg Marie, f. 24.11.1910, g.m. Anton Antonsen Tørum, se Eidemsjardet 56/6.
- Margit Oline, f. 1913, tok over bruket.
1946- Margit Johnsdt. Nydal, f. 19.3.1913. G. 1947 m. John Alfred Tomassen Marstad fra gnr. 82/1, f. 31.3.1913. Flyttet i 1957 til Stokkmoen 119/4.
Barn:
- Bjørg Jenny, f. 1939, g.m. Arnt Eidem, se Vangen 121/19 under Krokstad.
- Odd Jostein, f. 1953, sb.m. May Inger Vollan, se Stokkmoen 119/4.
LØVLI GNR 119/6
Tomta ble utskilt fra Midti-Stokkan 119/1 i 1933 til søskena Johan, Johanna og Berit Stokke, som hadde bygd her tre år tidligere. Berit Jonsdt. Stokke, se Grøndal 119/5 f. 1890, død ugift 22.9.1977, ble senere eneeier. Hun solgte eiendommen i 1963 til Johan Olsen Stokmo, gnr. 119/3.
STOKKMOEN GNR 119/3 (ENARAN)
Det var flere Stokkmoplasser og for å skille dem, fikk de sine lokale navn, etter noen av brukerne. Denne plassen var oppkalt etter Enar Jonsa. Men plassen var ryddet lenge før han og Berit kom her. Bureiseren var halvbror til mannen på Midti-Stokkan. Etterkommerne til Jon Arnsen og Anne Jonsdt., bureisere, flyttet herifra, men holdt fram på Yster Stokkmoen. Det var etter disse at Einar og Berit kom.
Siste bygselbrevet på plassen ble gitt i 1891, til Ola Jonsen. Samtidig tok han over husa etter foreldra for 500 kroner. Det var vanlig at husmannsfolket sjøl eide husa på plassen. I 1927 ble den utskilt fra Midti-Stokkan og Johan Olsen fikk skjøte for 2700 kroner. Han tok over plasshusa imot å gi mora Marit Monsdt. kår til 1225 kroner i femårlig verdi.
I 1875 hadde Jon og Berit 2 okser, 2 kyr, 8 sauer, 4 geiter og 1 gris og utsæden på plassen var 1 kvarter bygg, 1 kvarter blandkorn, 1 t. havre og 1 ½ t. poteter. Omkring 1955 var det 3 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 1 gris her. Det er 32 da dyrkajord og 235 da produktiv skog.
Fra bruket er utskilt gnr. 119/7, som ble makeskiftet med Utsikten 120/17 til tomt for sønnen her, Arne Georg J. Stokmo, se nedafor.
Brukere
1792-1811 Jon Arnsen fra Midti-Stokkan, f. på Nesset i Flora 1747, d. 1806. G. 1778 m. Anne Jonsdt., f. ca. 1744, d. 1827. De losjerte i grenda før de slo seg ned her.
Barn:
- Arn, f. på Krokstad 1779, tok over plassen.
- Berit, f. 1782, d. 1783.
- Jon, f. 1785, g.m. Marit Persdt. Velvesmoen, se Stokkmoen nedafor.
- Ola, f. 1788, død som spedbarn.
- Kari f. på Flaknan 1791, g.m. Gunnar Eriksen Liagrinden. 1812-1829 Am Jonsen, f. 1779, d. 1866. G. 1812 m. Ingeborg Persdt. Bårdsgård, se Fiskarplassen på Bårset, f. 1788. De satt senere som husmannsfolk
under Tronset, men flyttet i 1842 til Lånke.
Barn:
- Anne, f. 1814, død som spedbarn.
- Ingeborg, f. 1815, g.m. Hans Persen Kolsetmoen, se Stokkfætta, plass under Litj-Stokkan.
- Jon, f. 1819, g. i Stjørdalen 1847 m. Marta Eriksdt. Hognesaunet, f. 1826, d. 1898, og bodde der. Barn: Olianna. f. 1848, d. 1849, Johan, f, 1860, d. 1861.
- Per, f. 1821, d. 1823.
- Berit, f. 1823, d. 1824.
- Anne, f. 1825.
- Per, f. 1827.
1830-1834 Einar Jonsen, f. på Midtaunet i Haltdalen ca. 1781, d. 1834, var søstersønnen til Siri Stokkmoen, Svennsan. Mor hans, Marit Einarsdt., se Bakken i Flora, kom etter fra Haltdalen og døde på Storkvitlien i 1820. Einar var g.I 1810 m. Anne Persdt. fra Storstoggo Moslett, f. 1780, d. 1826, som var g.I m. Ola Olsen Krokstad. Familien flyttet hit etter å ha vært bureisere på husmannsplassen Storkvitlien på Storstoggo Moslett. Men Anne døde der og Einar ble g.II 1828 m. Berit Jonsdt. fra Ugldalen, f. 1782, døde som kårkone her i 1872.
Barn, begge i 1. ekteskap:
- Ola, f. på Storkvitlien 1811, tok over plassen.
- Marit, f. på Storkvitlien1820, g.m. Anders Arnsen, Mosletthafellen, se Kvernmoen under Nygarden Moslett.
1835-1839 Ola Einarsen, f. 1811, d. 1839. G. 1835 m. Berit Larsdt. Mebost fra Uststo, f. 1811, d. 1889, som var g.II m. Jon Jonsen.
Barn:
- Einar, f. 1835, d. 1839.
- Lars, f. 1838, d. 1844.
1840-1883 Berit Larsdt., enke etter Ola Einarsen Stokkmoen. G.II 1843 m. Jon Jonsen Stokke fra Midti-Stokkan, f. 1813, d. 18 ., som ble kalt Litj-Jo for å skille han fra Jon Jonsen på Yster Stokkmoen. Litj-Jo var kjent snekker, særlig som innredningssnekker, og etterkommerne på Stokkmoen har gått i samme spor.
Barn:
- Dordi, f. 1843, tjente i Bratsberg, g. 1880 m. enkmann Tomas Tomassen Fossan. Barn: Ingebrigt, f. 1871 (far: Jon Larssen Lufall fra Hølonda), se Ner Stenhaugen på Grøtem.
- Ingeborg, f. 1845, g.m. Halvard Olsen Stangdalen, Stokkan.
- Kari, f. 1848, d. 1849.
- Jon, f. 1850, d. 1851.
- Ola, f. 1853, tok over plassen.
- Jon, f. 1855, reiste til Amerika i 1880, g. 1884 m. Margrete Haldorsdt. Eidem, f. på Inderøy 1860, se Eidemsmyra, bodde i Nord-Dakota, senere i Minneapolis. Barn: Johan Hilmar, f. 1885, død som barn, Julie Bernhardine, f. 1887, Johan Hilmar, f. 1889, Dagny Johanne Margrethe, f. 1892, Bernhard Cornelius, f. 1893.
- Lars, f. 1857, reiste til Amerika i 1879, g. 1885 m. Johanna Persdt. Stokke, Yster-Stokkan, f. 1863, bodde i Minneapolis.
1884-1924 Ola Jonsen, f. 1853, f. 30.1.1917. G. 1884 m. Marit Monsdt. Moslett fra Sørpå-Jardet, f. 1863, d. 27.3.1939.
Barn:
- John, f. 1882 (mor: Marit Olsdt. Kyllotrøen, Stokkmoan).
- John f. 1885, reiste til Amerika i 1907, g. 1913 m. Regina Nilsdt. Mebust, Nygarden, f. 1887. Barn: Mabel Ovida, f. 1914, Muriel Noreen, f. 1918, Julia, f. 1919, Norman, f. 1927.
- Berit, tvilling, f. 1885, g.m. Peder Pålsen Stokkhaug, gnr. 118/2.
- Mikal. f. 1888, d. 30.6.1914.
- Ingeborg, f. 1893, g.m. John Johnsen Stokke, se Brustad østre 97/3 under Mebost.
- Ole, f. 1896, d. 22.7.1921.
- Johan, f. 1898, tok over bruket.
- Olaf Martin, f. 1904, d. 6.9.1922.
1925-1976 Johan Olsen Stokmo, f. 1898, d. 27.2.1977. G. 1925 m. Kristine Johnsdt. Mogård fra gnr. 127/1, f. 1899, d. 9.8.1990.
Barn:
- Ottar, f. 1925, tok over bruket.
- John, f. 1927, g.m. Ingeborg Johnsdt. Bellsli, se Lønset 129/9 under Kolset.
- Marit, f. 28.8.1929, bor her .
- Arne Georg, f. 1934, g.m. Berit Birgersdt. Evjemo, se Utsikten 120/17 nedafor.
- Olav Oddmund, f. 24.5.1939, sb.m. Ester Bollingmo fra Trondheim, f. 1.5.1942, bor på Solbakken 63/117 under Bell, som de kjøpte i
1987. Barn: Henning, f. 1987.
1977- Ottar Johansen Stokmo, f. 10. 5. 1925.
UTSIKTEN GNR 120/17 Tomta er blitt til etter makeskifte mellom Ustigarden Litj-Stokkan 120/2 og Stokkmoen 119/3 i 1969 og utskilt til Arne Georg Johansen Stokmo fra gnr. 119/3, f. 27.9.1934, og kona Berit Birgersdt. Evjemo fra Sandvoll 77/7 under Røsset, f. 7.10.1940, som bygde her i 1970. Barn: Johan Birger, f. 1974.
STOKKMOEN ØSTRE GNR 119/4
Det er visstnok slik at den eldre Stokkmo-plassen, senere kalt Enaran, ble delt mellom sønnene der, Arn Jonsen, som fortsatte på den gamle, og Jon som ble bureiser her på yster parten. Jon Jonsen og Marit Persdt. flyttet inn i plasshusa få år etter de giftet seg. Etter kom flere generasjoner. Jon Jonsen den tredje, som i 1891 fikk bygselbrev på plassen, skjøtet i 1925 fra seg plasshusa til sønnen Mikal for 200 kroner og kår til 1500 kroner i femårlig verdi. Fire år senere ble plassen utskilt fra Midti-Stokkan og Mikal fikk skjøte for 2675 kroner. I 1957 solgte han og Gjertrud Jonsdt. bruket til brorsønnen hennes, Alfred Marstad, Nydal 119/2:
I 1875 var det 1 okse, 3 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 5 geiter i plassfjøset og utsæden var 1 kvarter bygg, like mye blandkorn, 1/2 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut og 2 sauer på bruket. Det var 12 da dyrkajord. Det er 170 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Stokkmo-tun 119/9 i 1984.
Brukere
1810-1834 Jon Jonsen fra Stokkmoen (Enaran), f. 1785, f. 1834. G. 1810 m. Marit Persdt. fra Velvansmoen, f. 1787, d. 1850.
Barn:
- Jon, f. 1810, tok over plassen.
- Ingeborg, f. 1817, død som spedbarn.
- Per d.e., f. 1818, g.m. Kari Persdt. Mebost-Markåen, Pe-Persrommet, og kom dit.
- Ola, f. 1822, flyttet til Frosta ca. 1853.
- Per d.y., f. 1826, heime ennå i 1844.
1835-1876 Jon Jonsen, f. 1810, d. 18 , ble kalt Stor-Jo for å skille ham fra en annen Jon Jonsen Stokkmoen. G. 1835 m. Ingeborg Tomasdt. Stubbe, f.
1811, d. 1900.
Barn:
- Marit, f. 1835, g.m. Anders Sivertsen Dyva, se Lauvåsen under Yster-Stokkan.
- Anne, f. 1842, d. 1843.
- Jon, f. 1844, tok over plassen.
- Tomas, f. 1849, d. 1928, g. 1874 m. Sigrid Ingebriktsdt. Gresli fra Tydalen, f. 1854, f. 1944, bodde i Tanemsmoen i Klæbu. Barn: Ingeborg, f. 1874, John, f. 1876, Ingebrigt, f. 1879, Julius, f. 1880, Iver, f. 1883, Bernt, f. 1886, Arnt, f. 1890, Ragna Elisabeth, f. 1894.
1877-1924 Jon Jonsen, f. 1844, f. 1.4.1927. G. 1872 m. Mali Olsdt. Eidemsdalen fra Baknestrøa, f. 1848, d. 3.2.1924.
Barn:
- Sigrid, f. 1866 (mor: Marit Tomasdt. Kolset, Nordigarden), flyttet til Trondheim.
- John, f. 1872, reiste til Amerika i 1893.
- Ingeborg, f. 1873, død ugift 24.12..1913. Barn: I Pauline, f. 20.2.1902, g. 1932 m. Olav Engelhart Aabakken i Skogn, f. 1907. (Barn: Astrid Ingeborg, f. 1934, Gunvor Margit, f. 1937). II Marie, tvilling, f. 1902, gift og bodde i Skogn. (Far til tvillingene: Nils Persen Rønsbergstrøen).
- Ole, f. 1874, f. 20.1.1904.
- Paul, f. 1879, d. 21.7.1899.
- Mali, f. 1881, g.m. enkmann Ole Renaldsen Kolseth, Kolstad 129/17.
- Mikal, f. 1890, tok over bruket.
1925-1956 Mikal Jonsen Stokmo, f. 1890, d. 16.8.1974. G. 1914 m. Gjertrud Jonsdt. Marstad, fra gnr. 82/1, f. 1891, d. 11.2.1968. Barnlaust ekteskap.
1957-1980 Alfred Thomassen og Margit Johnsdt. Marstad, se Nydal 119/2 ovafor.
1981- Odd Jostein Marstad, f. 29.5.1953, og May Inger Vollan fra Melhus, f. 1.1.1960 (se Vollan 94/2 under Mølnhus), tok over bruket etter foreldra hans.
STOKKMOTUN GNR 119/9 Tomta er utskilt fra Stokkmoen 119/4 i 1984 til Knut Ivar Eidem fra Vangen 121/19 under Krokstad, f.’28.4.1964, og Turid Bostad fra Klæbu, f. 11.5.1966.
GRØNDAL GNR 119/5 (STOKKFÆTTA)
Da denne plassen i 1930 ble utskilt fra Midti-Stokkan, var det til sjette generasjon husmannsfolk her. Den ble utskilt under navnet Grøndal og brukeren Olaf Jonsen Stokke fikk skjøte fra Anders Jonsen Stokke for 2600 kroner og kår til far sin.
I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 4 sauer og 4 geiter på plassen Stokkfætta og utsæden var 3 åttinger bygg, like mye havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 3 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter på bruket. Det er 16 da dyrkajord og 155 da produktiv skog.
Brukere
-1770-1773 Ola Gunnarsen og Ingeborg Jonsdt. flyttet til Ustigarden Rolset, se der.
1774-1795 Nils Olsen fra Yster-Stokkan, f. 1715, d. 1783. G. 1746 m. Eli Jonsdt. De losjerte i lang tid på Yster-Stokkan, før de kom hit.
Barn:
- Ola, f. 1747, d. 1749.
- Ola, f. 1750.
- Mali, f. 1757, g.I m. enkmann Ola Olsen Brumoen på Rolset, II m. Jon Jonsen Mogård, III m. Jon Olsen Stokke, Midti-Stokkan.
- Jon, f. 1759, tok over plassen.
1796-1824 Jon Nilssen, f. 1759, d. 1810. G. 1795 m. Berit Persdt., f. ca. 1754. d. 1832. Begge tjente på Rønsberg til de giftet seg.
Barn:
- Eli, f. 1796, d. 1798.
- Nils, f. 1799, tok over plassen.
1825-1853 Nils Jonsen, f. 1799, druknet i Nea 12.11. 1839. G. 1825 m. Ingeborg Jonsdt. Uglemsdalen, f. 1796, d. 1879, som tjente på Kallar. Hun var søster til Berit Nytrøen på Mogarden. Ingeborg døde hos dattera på plassen Krokstadjelan.
Barn:
- Berit, f. på Kallar 1825, g.m. Johan Jonsen Moslettmoen, se Krokstadjelan.
- Jon, f. 1828, tok over plassen.
- Dordi, f. 1832, d. 1853.
1854-1889 Jon Nilssen, f. 1828, d. 4.4. 1910. G. 1854 m. Berit Bernsdt. Overviksveen fra Bernan, f. 1836, d. 30.8. 1929.
Barn:
- Nils, f. 1854, død som spedbarn.
- Nils, f. 1855, d. 1856.
- Nils, f. 1857, d. 1923 g.m. Anne Lisbet Jonsdt. Gresli, Sersjantgården, i Tydalen, f. 1852, d. 1934, og bodde der. Barn: John, f. 1885, g.m. Anne Jonsdt. Stokke, Midti-Stokkan, Bergitte, f. 1896.
- Bernt, f. 1859, d. 18
- John, f. 1861, tok over plassen.
- Berit, f. 1862.
- Ingeborg, f. 1864.
- Thomas, f. 1870, d. 1961, g. 1893 m. Berit Kristensdt. Tronsaunet, Brubakken, fra Haltdalen, f. 1869, d. 1946, bodde på Helgøya i Hedmark. Thomas var lærer og klokker og åtte av barna ble lærere. Barn: Karl Johan, f. 1895, Bernhard, f. 1896 (også forfatter), Borghild, f. 1898, Helga, f. 1900, Ingebjørg, f. 1902, Solveig, f. 1904, Trygve, f. 1906, Alfred, f. 1908, Alvhild, f. 1910, Bergljot, f. 1912, Aslaug, f. 1913.
- Johanna, f. 1874, d. 27.6. 1908, lærerinne.
1890-1929 John Jonsen, f. 1861, d. 1935, var skomaker. G. 1889 m. Mali Jensdt. Krokstadmoen, f. 1864, d. 8.11. 1929.
Barn:
- John, f. på Krokstad, 1888, g.m. Ingeborg Olsdt. Stokkmo, se Brustad østre 97/3 under Mebost.
- Berit, f. 1890, se Løvli 119/6.
- Jens, f. 1894, d. 1896.
- Gurine, f. 1897, d. 8.2. 1919.
- Johanna, f. 18.1. 1901, g.m. Kristian Hanssen Mølna, Bårdsgardsøya 100/1.
- Johan, f. 16.5. 1903, g.m. Randi Varmbo, se Sollia 65/51 under Ner-Hårstad.
- Olaf, f. 1906, tok over bruket.
- Martin, f. 17.3. 1909, d. 18.3. 1911.
1930-1975 Olaf Johnsen Stokke, f. 25.4. 1906, d. 4.6.1976. G.I 1930 m. Inga Sofie Olsdt. Aunehaugen fra gnr. 61/5 under Flønes, f. 11.6. 1903, d. 27.12. 1945. G.II m. Nelly Petrine Pedersdt. Avelsgaard, f. 8.8. 1928, se Rolsetbakken 106/5.
Barn:
- John, f. 1931, g.m. Kari Ingebrigtsdt. Sesseng, Sessengsvea 137/22 og kom dit.
- Odd, f. 1936, tok over bruket.
- Mary, f. 12.2. 1939, g.m. Kjell Kristiansen Lien, Fredheim 30/62.
- Nils Olav, f. 23.11. 1961.
1976- Odd Stokke, f. 25.2. 1936, og kona Liv Svanhild Karlsen,
f. 14.8. 1939.
STOKKMOEN (SVENNSAN)
Denne Stokkmo-plassen hørte også Midti-Stokkan til og låg et stenkast vest for husa der. Vegen gikk mellom plasshusa. Den ble tidlig ryddet og bureiseren var sønn på Midti-Stokkan. Men stabile forhold ble det ikke før Per Nilssen og Siri Einarsdt. kom her. I 1877 var det visstnok meningen at plassen skulle deles mellom brødrene Halvard og Anders. Dette året fikk de tinglyst kjøpekontrakt fra faren, som solgte plasshusa til dem for 40 spd., eller 160 kroner. Begge disse karene arbeidet på Støren-Åmot-banen i 1870-åra, og da den yngste reiste til Amerika, ble det Halvard som tok over hele Svennsan, som plassen nå ble kalt. Og til Vesten bar det med de fleste av siste generasjonen og, slik at plassen ble øde.
I 1875 hadde plassfolket på Svennsan 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 11 sauer, 5 geiter og 1 gris, så de må hatt mer slåtteng enn flekken omkring husa. Men her låg åkeren, og utsæden er det året gitt opp til 1 kvarter bygg, like mye blandkorn og havre og 1 t. poteter.
Brukere
1741-1771 Bjørn Olsen fra Midti-Stokkan, f. ca. 1697, d. 1765, og kona Anne Olsdt., f. ca. 1703, d. 1771.
Barn:
- Ragnhild, f. 1742, heime ennå i 1768.
- Ingeborg, f. 1744, tjente på Krokstad i 1762.
- Gjertrud, f. 1746, d. 1749.
1772- Ola Kristoffersen og Siri Torgersdt. kom hit fra Kamen på Moslett, men flyttet senere til Skollvollen på Mogarden.
-1792-1801 Per Nilssen, f. ca. 1717, d. 1799. G.I m. Siri Mikkelsdt. fra Lia-grinda, f. 1722, d. 1772. G.II 1777 m. Siri Einarsdt. Flakne, se Bakken i Flora, f. 1748, d. 1803, søster til Marit Stokkmoen, Enaran. Familien hadde i mange år losjert på Stokkan da den flyttet hit til plassen.
Barn i 1. ekteskap:
- Ingeborg, f. ca. 1748, heime på Stokkan i 1762.
- Pål, f. på Mebost 1757.
- Mikkel, f. 1764.
- Ingeborg, f. på Mebost 1770, g.m. Haldor Pålsen Eidem, Stubbledet.
Barn i 2. ekteskap:
- Berit, f. 1771 (datter til Siri Einarsdt., far: Nils Jonsen), g.I m. Tomas Halvardsen Lille-Evjen, se Litj-Evjtrøa, II m. Per Eriksen Lia-grinden.
- Einar, f. 1777, død som spedbarn.
- Nils, f. 1782, tok over plassen.
1802-1809 Nils Persen, f. 1782, d. 1809. G. 1802 m. Kirsti Jonsdt. Nykkelmoen, f. ca. 1783, d. 1849, som var g.II m. Halvard Svensen. Kirsti var ikke født i Selbu, men oppfostret på Nykkelmoen. Mor hennes, Goro Tøllevsdt., f. ca. 1730, ble med hit til Stokkmoen og døde i 1814. Så tidlig som i 1792, da hun losjerte på Fuglem, var hun enke. Hit til Stokkmoen kom hun fra Innbygda. Hun hadde også en datter til, Siri Persdt., f. 1778, som heller ikke er døpt i Selbu, men oppfostret på Bårset og kom hit til Stokkmoen i 1803, død ugift 1824. Siri bodde i 1801 sammen med mor sin på plassen Ugldalen og skulle være i slekt med husmannen der, Jon Nilssen. Barna til Nils og Kirsti:
- Per. f. 1803, død i legd i Stjørdalen 1873, g. 1831 m. Marit Jørnsdt. Moslett-trøen, f. 1801, bodde på retterstedet Langøra i Stjørdalen og Per var «rakkar» (nattmann). Barn: Halvard, f. 1831, Kirsti, f. 1833, Nils, f. 1835, Kirsti, f. 1838, Nils Kristian, f. 1841, Jørgine, f. 1844.
- og
- Siri og Goro, tvillinger, f. 1807, døde som spedbarn.
- Jon, f. 1809, g.I 1835 m. Ingeborg Mikkelsdt. Uthusmoen, f. 1806, d. 1836, II i Stjørdalen 1849 m. enke Malena Olsdt. Folvik, f. ca.
1800.
1810-1849 Kirsti Jonsdt., enke etter Nils Persen Stokkmoen. G.II 1812 m. Halvard Svensen Lille-Evjtrøen, f. 1787, d. 1868, som ble g.II 1855 m. Gjertrud Halvardsdt. Stokkmoen, Persan, og flyttet dit.
Barn:
- Nils, f. 1813, g.m. Marit Olsdt. Mebost, se Yster Rønsbergstrøa.
- Sven, f. 1822, tok over plassen.
1831-1838 Per Nilssen og Marit Jørnsdt. drev plassen i lag med mor og stefar hans, men flyttet til Stjørdalshalsen.
1845-1878 Sven Halvardsen, f. 1822, d. 1878. G. 1845 m. Anne Andersdt. Rønsbergsbakken, f. 1821, d. 1890. De drev fra først plassen sammen med foreldra hans.
Barn:
- Halvard, f. 1845, tok over plassen.
- Gjertrud, f. 1847, død ugift 19 , hadde ei stue like ved husa på Midti-Stokkan.
- Anders, f. 1851, reiste til Amerika i 1879.
- Kirsti, f. 1855, reiste til Amerika i 1881.
- Maria, f. 1858, g.m. Even Olsen Uglemsmoen, se Øver Kårråhaugen under Kvelloaunet.
- Sigrid, f. 1860, reiste til Amerika i 1890.
- Berit, f. 1863, reiste til Amerika i 1893.
1879-1906 Halvard Svensen, f. 1845, d. 1.2. 1906. G. 1874 m. Brynhild Eliasdt. Mebost fra Oppistoggo, f. 1855, død i barselseng 12.11. 1888. Barn:
- Kari, f. 1866 (mor: Kari Jonsdt. Stokksveen, se Litj-Stokkan).
- Brynhild, f. 1873, d. 1899.
- Svend, f. 1879.
- Berit, f. 1882, reiste til Amerika i 19 . Barn: Hilda Bergljot, f. 5.3. 1907 (far: Oluf Akselsson Lind fra Sverige, f. 1880).
- Barn som døde to dager før mor sin i 1888.
STOKKMOEN (PERSAN)
Plassen, som hørte Midti-Stokkan til, ble også kalt Danielsan. De fleste av siste generasjonen her, reiste til Amerika og plassen ble øde. De som forlot den, var etterkommere av bureiseren, Jon Persen.
I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter i fjøset hos Gjertrud og Ingebrikt. Utsæden’var 1 åtting bygg, litt blandkorn, 1 kvarter havre og 2 t. poteter.
Brukere -1775-1825 Jon Persen, f. ca. 1750, d. 1826, kan være sønnen til Per Jonsen fra Midti-Stokkan (f. 1729). Alderen på Jon varierer sterkt i kildene. G.I 1771 m. Ingeborg Jonsdt. fra Oppistoggo Mebost, f. 1749, d. 1801. G.II 1801 m. Ingeborg Ellevsdt. Aunmoen fra Ølløvrommet, f. 1760, d. 1836, som hadde tjent på Prestgarden.
Barn:
- Kari, f. på Mebost 1770, g.I m. enkmann Kristen Gunnarsen Hove, nordre, II m. Kristen Estensen Rønsberg.
- Per, f. 1775, d. 1778.
- Ingeborg, f. 1786, d. 1798.
- Per, f. i 2. ekteskap 1803, tok over plassen.
1826-1849 Per Jonsen, f. 1803, d. 1849. G. 1826 m. Gjertrud Halvardsdt. Bergshaugen d.y. fra Gullhaugen, f. 1806, d. 1899, som var g.II m. Halvard Svensen.
Barn:
- Jon, f. 1826, død som spedbarn.
- Mali, f. 1828, g.I m. Hans Henriksen Velvesmoen, plass under Bortistoggo, II m. Ola Eriksen Røssetsveen d.e.
- Randi, f. 1831, død som spedbarn.
- Ingeborg, f. 1832, g.m. Ola Jonsen Bergskroken.
- Jon, f. 1835. d. 1862, g. i Stjørdalen 1860 m. Gunhild Larsdt. Kvittem, f. 1831. barnlaust ekteskap.
- Randi, f. 1841, g.m. Nils Nilssen Aunmoen, Ølløvrommet.
- Haldor, f. 1845, død som spedbarn.
- Gjertrud, f. 1846, tok over plassen.
1850-1869 Gjertrud Halvardsdt., enke etter Per Jonsen Stokkmoen. G.II 1855 m. Halvard Svensen Stokkmoen fra Svensan, f. 1787, d. 1868, som var g.I m. Kirsti Jonsdt. Stokkmoen, Svennsan, se der.
1870-1928 Gjertrud Persdt., f. 1846, d. 2.11. 1928. G. 1870 m. Ingebrikt Danielsen Setsås fra plassen Skrabbskaftet, f. 1846, d. 25.9. 1926.
Barn:
- Petter, f. 1871, g.m. Gjertrud Halvardsdt. Hoem, Ner-Hoem 73/1, og kom dit.
- Gjertrud, f. 1873, død ugift 19.1. 1928.
- Daniel, f. 1876, reiste til Amerika i 1894, gift, bodde til sist i Canada.
- John, f. 1878, d. 1882.
- Anders, f. 1881, g. 1902 m. Dordi Jonsdt. Stokke, Midti-Stokkan, f. 1875, reiste til Amerika i 1903. Barn: Ingebrigt, f. 7.6. 1902, d. 24.3. 1923.
- Dødfødt barn i 1884.
- Ragnhild, f. 1885, død ugift på Ner-Hoem 19 .
- John, f. 1890, reiste til Amerika i 1909, g. 1912 m. Erna Nestrud. Barn: Georgia, f. 1913, Olivia, f. 1914.
LILLESTOKKE GNR. 120 (LITJ-STOKKAN)
Senest fra 1609 og til 1638 satt Bersvend som kronens leilending i Lillestok-ke, dvs. på det gamle bispegodset. Han er i 1628 skattlagt for 5 kyr, og naboen Jon for 6. Dette samsvarer ikke med landskylda på gårdene, men feskatten i 1628 er notorisk upålitelig og for lav.
I 1632 får Bersvend Jon som medbruker. Ikke før i 1639 forsvinner Bersvend fra skattelistene, og Peder Olsen kommer inn i stedet. Jon blir litt senere medbruker, og i 1644 bygsler hans sønn Jon Jonsen ½ øre i gården, «som hans gamle fader oplot». I koppskatten året etter er både Jon og Peder ført med hustru og «pige», Jon også med en sønn. Manntallet fra 1666 forteller at Jon Jonsen var født i 1628 og hadde sønnen Anders, født 1650. På bruket var også husmannen Halvår Nilsen, født 1611. Han hadde sønnen Anders, født 1662. Her er det trolig slektskap til den senere lensmannen Halvår To-massen, som i sin tid bodde i Stokke og hadde eid de 4 marklagene under Stokke som lå i Engene. Peder Olsen på det andre bruket var født i 1606. Han er ikke ført med sønner.
Peder Olsen er ført som bruker i 1679. Senest fire år senere ble brukene slått sammen igjen. Jon Jonsen døde i 1692 og etterlot seg kona Ellen Gun-dersdatter og brorsønnen Anders Jonsen. Boet var på 221 riksdaler.
I 1701 drev Anders Jonsen gården. Han hadde da sønnen Jon, født 1685.
Ved inngangen til 1700-tallet var Litj-Stokkan ennå delt mellom to brukere. Anders Jonsen satt med 1 øre 4 marklag, mens andre parten i 1703 ble bygslet bort av Anders Schøller til en Halvard Olsen. Den var på 1 øre og det var «salig» Ola Stokke som hadde hatt den, men som han «for lang tid sidan fra-døde». Litj-Stokkan ble i Schøller-familien til i 1828, da eiendommen ble solgt på auksjon etter kammerjunker G. Fr. Schøller von Krogh til bygselmannen Jon Jonsen for 600 spd. Jon måtte ta opp et pantelån i Norges Bank lik kjøpesummen. Da han noen år senere ga fra seg, var det hundre år sia slekta kom til gards, men nå varte det bare et tiår til familien ble tvunget i husmannsstanden. Den kom aldri over gardkjøpet og snart var gjelda oppe i 850 spd. og bruket var pantsatt med femte prioritet.
Fra 1841 satt Jon Jonsen og Kari Olsdt. igjen med halve bruket, men det ble ikke lang tid før de flyttet til Svea som husmannsfolk. En av kreditorene, Tomas Larssen Krokstad, tok i 1841 over ene halvparten av Litj-Stokkan. Hvert bruk var etter gammel skyld 1 øre og 2 marklag.
Til Litj-Stokkan hørte et engstykke nede ved Hovsmoen. Det ble i 1823 bygslet bort til Jon Persen Hoemsengan. I 1836 ble det skyldsatt under navnet Stokkengan til 3 marklag og solgt til Torsten Arnsen Lilleevjen for 60 spd.
Jon Jonsen hadde den tid et lån på 100 spd. fra Torsten og det var nok bakgrunnen for handelen. Stokkengan ble i 1870 solgt fra Litj-Evja til Ola Bård-sen Kvellohaugen for 130 spd. Etter at Ola flyttet til Nordigarden Såmstad drev han jorda på Engan under det bruket. Ingebrigt H. Kjøsnes, Nesheim 151/5, kjøpte eiendommen i 1922 for 5000 kroner.
I boet etter Jon Jonsen våren 1693 ble det registrert 2 hester, 11 kyr, 10 ungnaut, 9 sauer og 2 geiter på Litj-Stokkan. I 1723 er det reknet med at bruket kunne fø 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 5 geiter. Utsæden ble satt til 1/2 t. bygg og 6 t. havre og høyavlinga til 60 lass. Det ble svart 10 ski. i engskatt for slått i allmenning.
Brukere
-1693 Jon Jonsen, f. ca. 1618, død senest 1693, da det var skifte. Enka Eli Gunnarsdt. og brorsønnen Anders Jonsen, som tok over bruket, arvet hver sin halvpart av boet.
1694-1721 Anders Jonsen, f. ca. 1650, d. 1723, var oppfostret her hos farbroren Jon Jonsen. G.I m. ?. G.II 1700 m. Marit Sjurdsdt., d. 1719.
Barn, alle i 1, ekteskap:
- Brynhild, g. 1704 m. Bjørn Bjørnsen Stokke. Barn: Sjurd, f. 1704, d. 1705.
- Jon, f. ca. 1684, tok over bruket.
- Berit, g.m. Tomas Olsen Moslett, Nygarden.
1722-1748 Jon Anderssen, f. ca. 1684, d. 1748. G. 1722 m. KariRenaldsdt. Kleset, f. ca. 1681, d. 1768. Barnlaust ekteskap.
1730-1763 Halvard Renaldsen fra Kleset, f. ca. 1695, d. 1768. G. 1727 m. Marit Jonsdt. fra Ustigarden Rena, f. 1690, d. 1771. De drev bruket sammen med søster hans og mannen.
Barn:
- Ingeborg, f. på Kleset 1729, heime i 1762.
- Jon, f. 1732, tok over bruket.
1764-1795 Jon Halvardsen, f. 1732, d. 1798, G. ca. 1755 m. Kari Tomasdt., f. ca. 1732, d. 1822.
Barn:
- Tomas, f. ca. 1755, g.I m. enke Kari Arnsdt. Ner-Lien, Nordigarden, og kom dit. II m. Goro Olsdt. Røsset.
- Jon, f. 1764, tok over bruket.
- Halvard, f. 1766, d. 1795.
- Kari, f. 1767, g.m. enkmann Per Anderssen Mølnåplassen.
- Ola, f. 1768.
- Ingeborg, f. 1770, g.m. enkmann Per Anderssen Mølnåplassen, se Slått-trøa nedafor.
1796-1830 Jon Jonsen, f. 1764, d. 1852. G. 1796 m. Marit Renaldsdt. Krokstad fra Nordigarden, f. 1762, d. 1839.
Barn:
- Kari, f. 1797, g.m. Ola Olsen Krokstadmoen.
- Renald, f. 1799, d. 1807.
- Jon, f. 1802, tok over bruket.
- Halvard, f. 1805, g.m. Kirsti Olsdt. Lille-Evjtrøen, se Stokktrøa nedafor.
1822-1840 Jon Jonsen, f. 1802, d. 1869. G. 1822 m. Kari Olsdt. Mebost fra Nedpå-Jardet, f. 1805, d. 1868. De drev først bruket sammen med foreldra hans. Fra 1841 satt de med halve bruket, se Nordigarden nedafor, og til sist var de husmannsfolk i Stokksvea.
Barn:
- Jon, f. 1822, d. 1850.
- Ola, f. 1827, g.m. Kari Bårdsdt. Kolsettrøen og kom dit.
- Marit, f. 1830, g.m. enkmann Per Persen Stokke, Yster.
- Kari, f. 1832, losjerte heime på Stokksvea. Barn: Kari, f. 1866 (far: Halvard Svensen Stokkmoen).
- Renald, f. 1836, g.m. Berit Bersvensdt. Kallarstrøen, tok over Stokksvea etter foreldra hans.
- Siri, tvilling, f. 1836, g.m. Per Olsen Rønsberg, Sjurdan. Barn: I. Jon, f. 1858 (far: Ola Jonsen Stokkmelen), oppfostret på Stokksvea hos morbroren, flyttet til Haltdalen i 1877. II. Johanna, f. 1867 (far: Einar Persen Uthusplassen i Flora), tjente på Rolset, senere på Mo-garden, død ugift i 1938. III. Anna Karolina, f. 1875, d. 1876 (far: omstreifer Peter Eriksson fra «Norderø» sokn i Jåmtland.
- Per, f. 1841, g.m. Kari Bersvensdt. Kallarstrøen og kom dit.
STOKKAN LILLE VESTRE GNR. 120/1 (NORDIGARDEN)
Etter delinga av Litj-Stokkan i 1841 satt det gamle brukerparet Jon Jonsen og Kari Olsdt. igjen med denne halvparten. Som nevnt var det skral økonomi som tvang fram delinga. Og den ble ikke bedre. I 1854 gikk halvparten til tvangsauksjon og største kreditoren, Tomas Larssen Krokstad, slo den til seg for 420 spd. Dermed var han eier av hele Litj-Stokkan. Ennå i fem år fikk den gamle slekta drive bruket, men da Agneta, datter til Tomas, og Jon Jonsen Velve ble gift, fikk de i 1860 skjøte på bruket og flyttet hit. Jon Jonsen og Kari flyttet til Svea som plassfolk, her var de bureisere sammen med sønnen Renald og kona. Den nye slekta er fortsatt på Litj-Stokkan. I 1933 fikk brødrene Johan Petter og Peder skjøte tilsammen på bruket, men den eldste ga opp parten sin i 1945.
Bruket er i 1866 gitt opp til 73 ½ mål dyrkajord og 51 mål naturlig eng og årlig avling til 15 t. bygg, 60 t. havre, 80 t. poteter og 30 lass høy på heimjordet og 56 lass fra marka. Bruket kunne fø 1 hest, 14 kyr og 30 småfe. Det var tre setrer i fellesskap med naboene på Stokkan. Her også er fire voller nyttet: Vårvollen, Råndalen, Kalvådalen og Stenvollen. Årlig avvirkning fra skogen er i 1866 satt til 6 tylfter tømmer.
I 1875 hadde Jon Jonsen og Agneta Tomasdt. 3 hester, 1 okse, 9 kyr, 4 ung-naut, 15 sauer, 13 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg, 1 t. blandkorn og 2 t. havre og satte 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 4 griser på bruket. Det var 72 da dyrkajord. Det er 1560 da produktiv skog.
Fra bruket er utskilt: Brudal 120/7 i 1910 til Sivert O. Uthusgjerdet. Svebakk 120/8 i 1921 til Berit R. Stokke. Moene 120/9 i 1922 til Mali Bardosdt. Rønsberg, som kjøpte for 2000 kroner og solgte i 1928 til Esten Larssen Stokke, Ustigarden 120/2, for 1800 kroner. Dalen 120/10 i 1922 til Peder K. Ørås. Østkil 120/13 i 1931 til d.s. og lagt til 120/10. Høgåsvoll-liene 120/14 i 1932 til Anders og Mikal J. Stokke. Nytun 120/16 i 1960 til dattera her, Gurine J. Lillestokke. Vollen 120/18 i 1974 til Hugo Vordal. Bakketun 120/19 i 1981 til dattera her, Mariann Lillestokke.
Brukere
1841-1859 Jon Jonsen og Kari Olsdt. hadde hatt hele Litj-Stokkan, se ovafor. De gikk til sist fra alt og flyttet til Stokksvea som husmannsfolk.
1860-1900 Jon Jonsen fra Nordigarden Velve, f. på Stigen 1834, død på Litj-Evja 15.4. 1921. G. 1858 m. Agneta Tomasdt. fra Ustigarden Litj-Stokkan, f. 1839, død på Litj-Evja 29.1. 1913.
Barn: 1. Tomas, f. 1859, d. 1938, reiste til Amerika i 1879, g.m. Petrine Jonsdt. Lille-Evjen, Seienget, f. 1883, som reiste over i 1902, bodde i Canada. Barn: John, f. 1903, Signe Amanda, f. 1905, Palmer Oliwer, f. 1907.
- John, f. 1879, tok over bruket.
- Peder, f. 1880, gtm. Anna Hansdt. Korsvold, se Ner Litj-Evja 90/1. 1901-1945 John Johnsen Stokke, f. 1879, d. 3.6. 1970. G. 1899 m. Mali
Persdt. Bårdsgård, f. 1876, d. 31.1. 1966.
Barn:
- Ole, f. 1896, d. 4.5. 1916 (mor: Berit Jonsdt. Lille-Evjen, Seienget).
- John, f. 4.3. 1899, g.m. Brynhild Anna Johnsdt. Borseth, se Bårsetdal 54/10.
- Anna, f. 7.1. 1901, død ugift 19.3. 1984.
- Ingeborg, f. 3.2. 1903, g.m. Paul Johnsen Sesseng, se Dalberg 137/15.
- Petrine, f. 9.9. 1905, d. 5.8. 1911.
- Johan Petter, f. 31.1. 1908, d. 16.6. 1909.
- Johan Petter, f. 28.4. 1910, g.m. Marit Mikkelsdt. Velve, Nordigarden 80/1, og kom dit..
- Peder, f. 1912, tok over bruket.
- Julie, f. 31.12. 1917, d. 16.7. 1958.
- Gurine, f. 1920, g.m. John Hamberg, se Nyheim 120/16 nedafor.
1946-1974 Peder Johnsen Lillestokke, f. 6.12. 1912. G. 1938 m. Marianne Pedersdt. Evjen fra Evjmoen 84/7, f. 14.8. 1908, d. 22.2. 1975. Barn: John, f. 1938, tok over bruket.
1975-1990 John Pedersen Lillestokke, f. 28.6. 1938, d. 6.11. 1976. G.m. Kjellrun Nilsen fra Lysøysund i Bjugn, f. 26.10. 1941.
Barn:
- Mariann, f. 1961, g.m. Svein Langås, se Bakketun 120/19 nedafor.
- Grete, f. 1963, g.m. Narve Stamnes, Øveråsen 26/4, f. 1959, bor på Bjørklund 26/14 på Stamnes. Barn: Nina, f. 1984, Monika, f. 1991.
- Per Olav, f. 1969, tok over bruket.
1991- Per Olav Lillestokke, f. 23.4. 1969.
NYTUN GNR 120/16
Tomta er utskilt fra Nordigarden Litj-Stokkan i 1960 til dattera der, Gurina Johnsdt. Lillestokke, f. 16.12. 1920, og mannen John Hamberg fra Bjugn, f. 11.11. 1921, som bygde her i 1963. Barn: Jan, f. 11.3. 1960.
BAKKETUN GNR 120/19 Tomta er utskilt fra Nordigarden i 1981 til dattera der, Mariann Lillestokke, f. 14.9. 1961, og mannen Svein Langås fra Ekne, f. 15.6. 1958, som bygde her. Barn: John Egil, f. 1980, Lene, f. 1983.
BRUDAL GNR 120/7 (NORDER STANGDALEN) Dette var en gammel husmannsplass som i 1910 ble utskilt fra Nordigarden
Litj-Stokkan under navnet Brudal. Den hadde da i omkring femten år vært øde for folk. Nå ble den kjøpt av Sivert Olsen Uthusgjerdet for 2000 kroner. Sammen med den gamle plassen hadde også en part av Krokstadjeian vært bygslet, som ble utskilt under navnet Krokstadhaugen 121/13.
I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 1 ungnaut, 12 sauer og 2 geiter på plassen og utsæden var 1 kvarter bygg, like mye blandkorn, 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer, 2 geiter og 1 gris. Det er 11 da dyrkajord.
Brukere -1754-1760 Sjurd Hanssen fra Tronset, f. 1701, d. 1754. G. 1735 m. Sessil Olsdt., f. ca. 1702, d. 1760. De flyttet hit fra Bårdsgarden, der søster hans var kone.
Barn:
- Hans, f. på Bårdsgarden 1736, død ung.
- Marit, f. ca. 1739, tok over plassen.
1761-1790 Marit Sjurdsdt., f. ca. 1739, d. 1773, G. 1760 m. Bersven Larssen fra Nordigarden Ner-Lia, f. 1731, d. 1791.
Barn:
- Sjurd, f. 1761, d. 1785.
- Sessil, f. 1762, tok over plassen.
1791-1817 Sessil Bersvensdt., f. 1762, d. 1840. G. 1786 m. Per Persen, f. ca. 1759, d. 1837, som ble gift under navnet Hilmo, men det er usikkert om han var fra Tydalen, eller bare hadde tjent der.
Barn:
- Sjurd, f. 1786, d. 1787.
- Per, f. 1788, flyttet ut.
- Bersven, f. 1790, tok over plassen.
- Ingeborg, f. 1792, d. 1795.
- Sjurd, f. 1794, flyttet til Trondheim i 1819.
- Jon, f. 1796, flyttet til Lade i 1820.
- Ingeborg d.e., f. 1798, g.m. Henrik Hanssen Telebond, se Evjmoen under Fargargarden Stor-Evja.
- Marit, f. 1801, d. 1804.
- Ingeborg d.y., f. 1803, g.m. Bersven Jonsen Krokstadsveen.
1818-1858 Bersven Persen, f. 1790, d. 1873, var skredder. G. 1818 m. Mali
Olsdt. Kyllo fra Aunet i Vikvarvet, f. 1795, d. 1882. Barn:
- Ola. f. 1819, d. 1820.
- Sessil. f. 1821, g,m. enkmann Halvard Olsen Lille-Evjtrøen.
- Mali, f. 1823, g.m. Halvard Olsen Lille-Evjtrøen.
- Per, f. 1827, tok over plassen.
- Marit, f. 1830, d. 1918, g. 1861 m. Ola Bernsen Gresligjerdet i Tydalen, f. 1838, d. 1912. Barn: Bernt, f. 1861, Kari, f. 1866, Ingeborg, f. 1870, Bersven, f. 1872, g.m. Johanna Bersvensdt. Eidem, Nordi-stoggo, Yster-Eidem.
- Ingeborg, f. 1835, reiste til Amerika, g.m. Svend O. Nordgaard fra Telemark, bodde i Minnesota. Barn: Sam, f. 1871. (Som enkmann ble han g.II m. Mali Halvardsdt. Lille-Evjtrøen, søsterdatter til Ingeborg).
1859-1902 Per Bersvensen, f. 1827, d. 1902. G. 1859 m. Kirsti Danielsdt. Setsås fra Skrabbskaftet, f. 1829, d. 1894, søster til Ingebrikt Stokkmoen, Persan. Som enkmann flyttet Per til dattera på Strinda.
Barn:
- Mali, f. 1859, flyttet sammen med faren til Strinda, død ugift.
- Anne, f. 1868, g. 1897 m. Nikolai Nilssen Moholt (Berg) på Strinda. 1900-1909 Øde.
1910-1939 Sivert Olsen fra Uthusgjerdet, f. 1877, d. 1.3. 1959. G.I 1899 m. Berit Olsdt. fra Flaknan i Flora, f. 1877, d. 29.8. 1910. G.II 1919 m. Marit Pålsdt. Stokkhaugen fra gnr. 118/2, f. 1880, d. 6.5. 1945. Familien tok navnet Brudal.
Barn i 1. ekteskap:
- Ole, f. 3.9. 1899, d. 3.6. 1900.
- Ole Martin, f. 1901, tok over bruket.
- Marie, f. 4.8. 1904, g.m. Ole Larssen Voldseth, se Furumo 115/20 under Nekåbjørga i Flora.
- Beret Oline, f. 23.3. 1907, g.m. Ingvald Pedersen Krogstadmo, se Bakkli 115/18 under Nekåbjørga i Flora.
Barn i 2. ekteskap:
- Bergitte, f. 2.3. 1919, g.m. Leif Helmersen, se Biri 74/9 under Berge.
- Peder, f. 10.1. 1922, d. 19.11. 1973.
1940-1971 Ole Sivertsen Brudal, f. 10.5. 1901, d. 25.5. 1978. G. 1937 m. Inga Pedersdt. Øras. fra Stangdalen 120/10. f. 30.10. 1912.
Barn:
- Sverre, tok over bruket.
- Sigrid, f. 1938, g.m. John Larssen Mogård, Elvebakk 127/5.
- Berit, f. 29.6. 1941, g.m. Bardo Ingebrigtsen Rolseth, Utigarden 106/2.
- Per Magnar, f. 1944, g.m. Guri Olive Eidem, se Dalen 120/10 nedafor.
1972- Sverre Olsen Brudal, f. 12.2. 1937. G.m. Ragnhild Jørgensdt.
Slind fra Jørngarden, f. 8.5. 1942. Barn: Grete, f. 1971, Inger, f. 1974, Ole Jørgen, f. 1979.
SVEBAKK GNR 120/8 (STOKKSVEA)
Svea er ikke av de eldste husmannsplassene på Stokkan. Den ble ryddet av to generasjoner, Jon Jonsen og Kari Olsdt. og sønnen Renald og kona Berit Bersvensdt., da de gikk fra Nordigarden Litj-Stokkan, og det var fra det bruket de fikk plassjord og begynte som bureisere. Etterkommere fortsatte på plassen, som i 1921 ble utskilt fra Nordigarden under navnet Svebakk. Berit Renaldsdt., som hadde tatt over plassen da broren og kona døde, fikk skjøte fra John Johnsen Lillestokke for 2000 kroner. I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 6 sauer og 3 geiter på plassen. Utsæden var 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris på bruket. Det er 13 da dyrkajord og 96 da produktiv skog.
Brukere
1860-1866 Jon Jonsen, d. 1869, 67 år, og Kari Olsdt., d. 1868, 63 år, se under det udelte Litj-Stokkan ovafor. I bortimot tjue år satt de med hele Litj-Stokkan, senere med halvparten og til sist som husmannsfolk.
1867-1899 Renald Jonsen, se Litj-Stokkan, f. 1836, d. 20.11. 1926, var kjent handverker – og kanskje enda mer som tanndoktor. G. 1861 m. Berit Bersvensdt. Kallarstrøen, f. 1836, d. 19 .De tok over plassen etter foreldra hans.
Barn:
- Jon, f. 1861, d. 1862.
- Kari, f. 1863, d. 1869.
- Ingeborg, f. 1866, g.m. Per Halvardsen Klesettrøen, se Såmstadberget.
- Kari, f. 1869, g.m. Tomas Hanssen Aftretshammeren.
- John, f. 1874, tok over plassen.
- Berit, f. 1877, tok over plassen.
1900-1912 John Renaldsen, f. 1874, d. 28.4. 1907. G. 1900 m. Marit Persdt. Evjen fra Ol-Maliplassen på Stor-Evja, f. 1881, d. 16.5. 1913.
Barn:
- Berit, f. 8.6. 1900, d. 23.5. 1911.
- Marie, f. 25.9. 1901, d. 26.7. 1916.
- Johanna, f. 1903, tok over bruket.
- Renald, f. 9.10. 1905, d. 1.8. 1907.
- Johanna Marie, f. 28.12. 1906, d. 24.11. 1907.
1913-1941 Berit Renaldsdt. Stokke, f. 1877, død ugift 25.4. 1964.
1942-1965 Johanna Johnsdt. Stokke, f. 4.7. 1903. G. 1924 m. Laurits Jakobsen Ødegård fra Røros (se Bårdsgardstrøa), f. 20.1. 1899, d. 1985. De flyttet til Røros sammen med sønnen Jakob i 1949.
Barn:
- John, f. 1925, tok over bruket.
- Solveig Ingebjørg, f. 14.9. 1926, d. 1983, g.m. Konrad Hegglund på Røros, f. 1924. Barn: Erik Oddvar, f. 1959, Lill Johanne, f. 1962.
- Milda Marie, f. 30.8. 1931, g.m. John Ingulf Berntsen Lien, Liheim 86/11, bor i Trondheim.
- Jakob, f. 14.8. 1933, bodde på Røros, d. 1988.
1966- John Lauritzsen Ødegård, f. 18.8. 1925. G. 1949 m. Olga Synnøve Haraldsdt. Dille fra Røros, f. 14.12. 1928.
Barn:
- Eva Jane, f. 19.7. 1951, g.m. Karl Magnus Weiseth, Klevodden 58/13 under Eidem, bor i Trondheim.
- Liv Helene, f. 16.8. 1952, g.m. Øystein Langørgen fra Melhus, f. 1952, og bor der. Barn: Roger, f. 1975.
- Rolf. f. 3.1. 1957, sb.m. Sonja Åsberg fra Tydal, f. 1957, og har bygd her på Stokksvea. Barn: Morten, f. 1979, Robert, f. 1985, Mats, f. 1988.
- Anne Berit, f. 27.2.1963, g.m. Stein Olav Larsen, se Hafellbakken 122/31.
DALEN GNR 120/10 (YSTER STANGDALEN)
Det var tidlig to Stangdals-plasser. Den yster var yngst og gikk i grenda under navnet «usti Moa», mens den eldste ble kalt «nori Moa». Begge hørte Litj-Stokkan til og ble under delinga lagt til Nordigarden. Yster Stangdalen ble i 1922 utskilt til husmannen Peder Knutsen Ørås, som ga 3000 kroner for eiendommen.
Halvard Olsen hadde i sin tid som husmann her kjøpt Krokstadhaugen, som fra før var drevet under andre Stangdals-plassen. Eiendommen hadde vært sameie til Krokstad-bruka. I 1931 ble Østkil 120/13 utskilt fra Nordigarden Litj-Stokkan og lagt til Stangdalen. Kjøpesummen var 4500 kroner.
I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden var 1 kvarter bygg, like mye blandkorn, 1 t. havre og 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 1 gris på bruket og 18 da dyrkajord. Det er nå 23 da dyrkajord og 100 da produktiv skog.
Brukere
1768-1797 Ola Tomassen fra Mebost-Markåa, f. 1724, d. 1789, var lensmann i tida 1746-1774, slik som faren også hadde vært. Ola var visstnok bror til Kari Lille-Stokke. G. 1767 m. Ragnhild Jørnsdt., f. ca. 1756, d. 1800, som hadde tjent hos hyttskriver Flor.
Barn:
- Ingeborg, f. 1768, d. 1773.
- Tomas, f. 1771, tok over plassen.
- Ingeborg, f. 1774, g.m. Ingebrikt Larssen Knektaunet, se Ner Kårrå-haugen under Knektaunet.
1798-1814 Tomas Olsen, f. 1771, d. 1814, var skolemester. G. 1798 m. Siri Halvardsdt. Kolset d.y. fra Bortigarden, f. 1776, d. 1844, som var g.II m. Anders Jenssen.
Barn:
- Ola, f. 1799, d. 1805.
- Halvard, f. 1803, skolemester, død i ulykke 4.3. 1824.
- Ola, f. 1806, tok over plassen.
- Halvard, f. 1809, d. 1822.
1815-1824 Siri Halvardsdt., enke etter Tomas Olsen Stangdalen. G.II 1815 m. Anders Jenssen Evjmoen, f. på Flaknan i Flora 1762, d. 1824, som var g.I m. Ingeborg Olsdt. Røsset. Barnlaust ekteskap.
1825-1870 Ola Tomassen, f. 1806, d. 1861. G. 1825 m. Marit Gunnarsdt. Tuset, Ustigarden, fra Flora, f. 1800, d. 1877.
Barn:
- Tomas, f. 1826, d. 1829.
- Gunnar, f. 1827, d. 1829.
- Siri, f. 1830, g.m. Jon Jonsen Klesetengan, Joplassen.
- Anne, f. 1833, g.m. Mikkel Arnsen, Mosletthafellen.
- Tomas, f. 1836, g.m. Marit Jonsdt. Moslett, Nygarden, og kom dit.
- Gunnar, f. 1840, død som spedbarn.
- Halvard, f. 1842, tok over plassen.
1871-1908 Halvard Olsen, f. 1842, d. 25.4. 1916. G. 1871 m. Ingeborg Jonsdt. Stokkmoen fra Enaran, f. 1845, d. 28.7. 1931.
Barn:
- Marit, f. 1871, g.m. Jon Jonsen Stokkgjerdet, bodde i Lånke.
- Berit, f. 1874, d. 1931, g. 1896 m. Jens Jenssen Grønset i Haltdalen, f. 1873, bodde på Nygården i Haltdalen. Barn: Jens Halstein, f. her 1895, Ole, f. 1900, Olaf, f. 1902, Konrad, f. 1904, Ingvald, f. 1909, Gustav, f. 1918.
- Sigrid, f. 1876, tok over plassen.
- Johanna, f. 1879, d. 1882.
1909-1918 Sigrid Halvardsdt. Stokkdalen, f. 1876, d. 31.1. 1918. G. 1909 m. Peder Knutsen Ørås fra Øråsvollen i Flora, f. på Røssethaugen 1882, d. 17.11. 1961, som var g.II m. Mali Haldorsdt.
Barn:
- Olaf Hilmar, f. 23.9. 1902, d. 30.9. 1921 (far: Tomas Jonsen Stokke).
- John, f. 23.12. 1908, invalid etter polyomelitt som gutt, d. 31.10. 1974.
- Kristian, f. 26.2. 1911, død ugift 21.1. 1948.
- Inga, f. 1912, g.m. Ole Sivertsen Brudal, gnr. 120/8.
- Ole, f. 11.11. 1914, d. 1972. g.m. Edit Falstad fra Stjørdalen, f. 1915, og bodde i Lånke. Barn: Eldbjørg, f. 1938, Arne, f. 1940, Sverre, f. 1943, Oddbjørn, f. 1946, Per Magnar, f. 1952.
1919-1956 Peder Knutsen Ørås, enkmann etter Sigrid Halvardsdt. Stokkdalen. G.II 1922 m. Mali Haldorsdt. Krogstad fra gnr. 121/4, f. 1882.
d. 2.2. 1975.
Barn:
- Håkon Ingvald, f. 23.6. 1924, d. 29.4. 1948.
- Sverre, f. 1926, død ugift 1957. 1957-1974 John Pedersen Ørås.
1975- Per Magnar Brudal, f. 1.1. 1944, og kona Guri Olive Eidem fra
Skogrand 64/39 på Hårstad, f. 14.8. 1950, tok over etter morbror hans. Barn: Bård Ole, f. 1978, John Kristian, f. 1980, Marthe, f. 1983.
STOKKAN LILLE ØSTRE GNR 120/2 (USTIGARDEN)
Det var en pengesterk mann som i 1841 kjøpte denne halvparten av Litj-Stokkan. Tomas Larssen og Berit Andersdt. hadde da i flere år hatt Yster-Stokkan, som ble solgt for 700 spd., mens de ga 560 spd. for halve Litj-Stokkan. Ellers hadde Tomas Larssen pantobligasjoner i flere eiendommer i nabolaget. Senere kjøpte han andre parten av Litj-Stokkan, men ga den til dattera og mannen. Skjøte til Tomas på Ustigarden er datert 1846, men familien kom her fem år tidligere, samtidig som nytt folk flyttet inn på Yster-Stokkan.
Til bruket her hørte i mange år Kallarsnesset 120/6, som i 1895 ble solgt til Ola Monssen Moslett, Stokkmoan, for 600 kroner. Det var i 1857 at Tomas Larssen kjøpte denne eiendommen, som da hadde hørt til Røsset, se ellers Kallar og Ustigarden Røsset.
I 1866 var bruket 81 ½ mål dyrkajord og 33 mål naturlig eng. Årlig avling er gitt opp til 15 t. bygg, 48 t. havre, 64 t. poteter, 30 lass høy og 74 lass høy fra utslåttene. Det kunne fø 1 hest, 16 kyr, 40 sauer og 1 gris. Det var tre setrer i fellesskap med Nordigarden. Fra skogen kunne årlig avvirkes 6 tylfter tømmer. I 1875 stod unge Lars Tomassen for gardsdrifta og hadde 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 18 sauer, 15 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg, 1 t. blandkorn og 2 t. havre og satte 4 t. poteter.
Omkring 1955 var det 2 hester, 8 kyr, 6 ungnaut, 8 sauer, noen geiter og 2 griser på bruket. Det er 120 da dyrkajord og ca. 2000 da produktiv skog på bruket.
Fra Ustigarden er utskilt: Åsheim 120/11 i 1928 til Peder B. Stokke.
Brukere 1841-1876 Tomas Larssen fra Ustigarden Krokstad, f. 1793, d. 1871. G. 1833
m. Berit Andersdt. fra Ustigarden Uthus, f. 1813, d. 1898. De hadde først hatt Yster-Stokkan. Både der og her på Litj-Stokkan drev de bruket sammen med bror hans, Esten Larssen, f. 1790, død som kårmann 1877. Brødrene var født på Rønsberg.
Barn:
- Brynhild, f. på Krokstad 1833, g.m. Kristen Halvardsen Evjen, se Ustigarden Stor-Evja.
- Agneta, f. 1839, g.m. Jon Jonsen Velve, se Nordigarden Litj-Stokkan.
- Sigrid, f. 1852, g.m. Jon Persen Pundsbakken, se Seigenget på Litj-Evja.
- Lars, f. 1856, tok over bruket.
1877-1927 Lars Tomassen, f. 1856, d. 3.7.1937. G. 1877 m. Brynhild Jonsdt. Mølnhus, f. 1852, d. 28.3.1928.
Barn:
- Thomas, f. 1878, reiste til Amerika i 1903, men døde like etter.
- Berit, f. 1880, død ugift 11.3.1957, bodde heime.
- John, f. 1883, d. 1961, reiste til Amerika i 1910, kom heim igjen, g.m. Brynhild Bardosdt. Rolseth, Utigarden, f. 1890, d. 1974, bodde på Geving i Stjørdalen. Barn: Lars, f. 1915, Brynhild, f. 1917, Gurine, f. 1918, Bardo, f. 1920, Tordis Ingeborg, f. 1923, Borgny Johanne, f. 1925, Beret Marta, f. 1929, Harald, f. 1937.
- Marit, f. 1886, død ugift 16.1.1962, bodde heime. Barn: Tomas, f. 1908 (far: Simen Gunnarsen Mosleth), tok over bruket.
- Ingeborg, f. 1888, død ugift 3.4.1974, bodde heime.
- Esten, f. 1891, tok over bruket.
- Brynhild, f. 1894, død ugift 18.6.1942, bodde heime.
1928-1945 Esten Larssen Stokke, f. 1891, død ugift 28.2.1945, drev bruket sammen med søstrene Marit, Ingeborg og Brynhild.
1946-1974 Tomas Simensen Stokke, f. 20.1.1908, d. 15.3.1984. G. 1945 m. Signe Jorun Ingebrigtsdt. Kulseth fra Granli 130/25, f. 5.5.1918.
Barn:
- Lars Esten, f. 27.12.1945, g.m. Marit Slindmo, Aunet 140/1, f. 31.5.1948, og bor der.
- Målfrid Brynhild, f. 1948, tok over bruket.
- Solveig Ingunn, f. 22.3.1950, g.m. Svein Håkon Botolfsen fra Balsfjord, f. 1948, bor i Oslo. Barn: Gunhild Anette, f. 1976, Guro Alice, f. 1979.
- Trond Steinar, f. 26.12.1960, g.m. Ingfrid Vollan fra Bjørgtun 65/102, Hårstadbakkan, f. 24.12.1962. Barn: Ove. f. 1985, Ida, f. 1988.
1975- Målfrid Brynhild Stokke, f. 12.1.1948. G.m. Harald Arnljot Slind fra Moheim 143/14, f. 6.7.1939.
Barn:
- Siv, f. 1969.
- Hege Merete, f. 1971, d. 1973.
- Hilde Merete, f. 1974.
ÅSHEIM GNR 120/11 (SLÅTT-TRØA ELLER YSTINSAN)
Denne husmannsplassen ble ryddet av dattera på Litj-Stokkan, Ingeborg Jonsdt., og mannen Per Anderssen. Etter den senere husmannen Bersven Estensen fikk plassen det lokale navnet Ystinsan. Da Anders Persen i 1824 fikk bygselbrev fra von Krogh, var plassen kalt Slått-trøa, slik den senere er i skriftlige kilder. Da den i 1928 ble utskilt fra Ustigarden Litj-Stokkan, fikk eiendommen navnet Åsheim. Husmannen Peder Bersvensen fikk skjøte fra Esten Larssen Stokke for 3000 kroner.
Kallarsnesset søndre 120/5 ble utskilt i 1895 fra parten som Ustigarden Litj-Stokkan hadde i Kallarsnesset, og kjøpt for 1000 kroner. Opphavlig var Slått-trøa en stor husmannsplass, men i 1825 krevde gardmannen på Litj-Stokkan at sønnen Halvard Jonsen skulle ha halvparten av plassen, og slik ble det to Slått-trø-plasser. I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 geiter i fjøset hos Anne og Bersven og utsæden var 1 åtting bygg, 1 kvarter blandkorn, 1/2 t. havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris. Det er 29 da dyrkajord og 78 da produktiv skog på bruket.
Brukere
1808-1823 Ingeborg Jonsdt. fra Litj-Stokkan, f. 1770, d. 1851. G. 1806 m. Per Anderssen fra Framistoggo Kolsetmoen, f. 1763, d. 1823, som hadde vært gift to ganger før, sist med Kari, søster til Ingeborg. Om denne familien se Mølnåplassen under Mølnhus. Med Ingeborg hadde Per et dødfødt barn i 1807 på Mølnåplassen og ett her i 1811.
1824-1854 Anders Persen, se Mølnåplassen, f. 1795, d. 1848. G. 1822 m. Marit Jonsdt. Krokstad d.y. fra Nordigarden, f. 1795, d. 1861. De tok over plassen etter far og stemor hans.
Barn:
- og
- Ingeborg og Anne, tvillinger, f. 1823, døde som spedbarn.
- Per, f. 1825, død 28.5.1844, da han fikk et tømmerlass over seg.
- Anne, f. 1829, tok over plassen
1855-1892 Anne Andersdt., f. 1829, d. 13.7.1911. G. 1855 m. Bersven Estensen Krokstadsveen, f. 1817, d. 18
Barn:
- Per, f. 1852, d. 1854 (far: Ivar Evensen Hårstad, Stormyråsen).
- Marit, f. 1855, død ugift 27.12.1924. Barn: Brynhild, f. 1880 (far: Ola Persen Tronset).
- Anders, f. 1857, tok over plassen.
- Gjertrud, f. 1865, g.m. Lars Larssen Rolset, Ustigarden.
- Peder, f. 1869, tok over bruket. Barn: Peder, f. 1894, d. 11.5.1916 (mor: Mali Bardosdt. Rønsbergs-Markåen, Ustpå).
1893-1906 Anders Bersvensen, f. 1857, d. 6.4.1906. G. 1893 m. Kari Olsdt. Rønsbergsbakken fra Bønhsbakken, f. 1865, d. 5.6.1908.
Barn:
- Anne, f. 1894, g.m. John Estensen Stokke, Stokkjardet 118/3.
- Ingeborg Sofie, f. 1898, d. 2.6.1929.
1907-1944 Peder Bersvensen Stokke, f. 1869, død ugift 18.10.1944.
1945-1950 Arvingene etter Peder.
1951-1973 Peder Gundersen Alsethaug fra gnr. 45/3, f. 17.3.1912, d. 30.12.1983. G. 1940 m. Julie Pedersdt. Hegseth fra gnr. 114/1 i Flora, f. 7.1.1908, d. 15.2.1951.
Barn:
- Per Gunnar, f. 1942, g.m. Åse Dagrun Kjøsnes, Nessbakken 132/7 under Nervik, f. 1938, bor i Trondheim. Barn: Per Ove, f. 1965, Asle, f. 1970.
- Anne Mari, f. 1944, tok over eiendommen.
1974- Anne Mari Pedersdt. Alsethaug, f. 15.1.1944, og mannen Bjarne
Martinsen Mosleth fra Mostad 121/17 på Krokstad, f. 29.3.1942. Barn:
- Magnar, f. 1961, se Storstoggo Moslett 124/1.
- Jostein, f. 1966.
SLÅTT-TRØA (BJØRKMOEN)
Denne plassen var en part av Slått-trøa som sønnen på Litj-Stokkan – Halvard Jonsen – fikk til plassjord. Han og Kirsti Olsdt. begynte som bureisere her mellom plassene Slått-trøa og Svea like etter at de giftet seg. I bygselbrev fra von Krogh til Halvard er plassen kalt Bjørkmoen. Etter at Halvard døde, var det bare kvinnfolk igjen og det ble slutt på husdyrholdet og dattera Marit Halvardsdt. ga opp jordvegen og satt igjen med bare stua.
Brukere
1824-1866 Halvard Jonsen fra Litj-Stokkan, f. 1805, d. 1845. G. 1825 m. Kirsti Olsdt. fra Nertrøa på Litj-Evja, f. 1801, d. 1866.
Barn:
- Marit, f. 1826, død som spedbarn.
- Marit, f. 1827, tok over plassen.
- Gjertrud, f. 1830, g.m. Anders Jonsen Klesethaugen, se Kolsetåsen (Øveråsen).
- Jon, f. 1836, heime ennå i 1855.
1867-1881- Marit Halvardsdt., f. 1827.
Barn:
- Kirsti, f. 1853 (far: Ola Jenssen Nordset i Klæbu).
- Johanna, f. 1858 (far: Kristen Kristensen Hårstad, Håggåbakken), g.m. John Olsen Volseteggen, Skreddarplassen, bodde på Ranheim.
- Olina, f. 1863 (far: Jon Anderssen Klesethaugen).
MOENE GNR 120/15 (STOKKMOAN)
Per Anderssen og Kari Jensdt. var visstnok bureisere her. De giftet seg i 1821 og året etter fikk de bygselbrev fra von Krogh på plassjord like ved heimrommet hans. Etter at Litj-Stokkan ble delt, hørte denne plassen Ustigarden til. Dattersønnen Ola Monssen fikk bygselbrev på plassen i 1877. Han kjøpte en part av Kallarsnesset – gnr. 120/6 – som ble utskilt fra Ustigarden Litj-Stokkan. Kjøpesummen var 1000 kroner.
Ikke før i 1940 ble Moan utskilt fra Ustigarden. Det var Martin Pedersen Emstad som kjøpte for 4000 kroner. Han hadde i 1932 kjøpt setra Gråstenen 100/11 fra Negarden Bårdsgard, der det også var 454 da produktiv skog, og drev eiendommene under ett.
I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 6 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden 1 åtting bygg, 1 kvarter blandkorn, 3 kvarter havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 2 sauer og 1 gris på bruket. Det var 15 da dyrkajord. I tillegg til den nevnte skogen på andre sida, er det 44 da her på Stokkan.
Brukere
1822-1850 Per Anderssen fra plassen Stokkfætta på Litj-Stokkan, f. 1786, d. 1861. G. 1821 m. Kari Jensdt. fra Eidemsbotn, f. 1797, d. 1871, som tjente på Kyllo.
Barn:
- Anders, f. 1821, tok over plassen.
- Ingeborg, f. 1824, g.m. Mons Olsen Moslett, Sørpå-Jardet. Sønnen Ola tok over her.
- Jens, f. 1828, g.m. Goro Olsdt. Eidemstrøen, se Fremmer Krokstadmoen.
1851-1908 Anders Persen, f. 1821, d. 17.1.1908. G. 1851 m. Gjertrud Arnsdt. Kolsetmoen fra Nistoggo, f. 1825, d. 27.11.1907. Barnlaust ekteskap.
1909-1939 Ola Monssen fra Sørpå-Jardet på Moslett, f. 1852, d. 26.12.1920, var søstersønnen til Anders. G.I 1880 m. Ingeborg Olsdt. fra Aunehaugen på Flønes, f. på Uthus på Mosletta 1849, d. 1884. G.II 1891 m. Marit Olsdt. Kyllotrøen, f. 1859, d. 19 . Ingeborg Olsdt. døde på barselseng, etter å ha født et dødfødt barn. Andre ekteskap var barnlaust, men Marit hadde en sønn: John, f. 1882 (far: Ola Jonsen Stokkmoen).
1940-1973 Martin Pedersen Emstad fra gnr. 60/5 på Eidem, f. 30.3.1892, d. 19.11.1990, var lærer. G. 1939 m. Karoline Eliasdt. Krogstad fra gnr. 121/5, f. 9.3.1903. Barn: Peder Johannes, f. 1940, tok over bruket.
1974- Peder Johannes Martinsen Emstad, f. 3.6.1940. G.m. Kari Inger
Martinsdt. Wennberg fra Fuglem nordre 12/2, f. 12.11.1938. Barn: Kristin, f. 1967.
STOKKFÆTTA
Dette er trulig eldste husmannsplassen på Stokkan, iallfall den eldste av de som hørte Litj-Stokkan til. Den siste som bodde her var enka Ingeborg Arnsdt., som til sist måtte gi seg med krøtterdrift og nøye seg med stua. Hun døde som fattiglem i 1891 og plassen ble lagt ned og jordlappen innlemmet i Ustigarden.
Brukere
Det var ingen husmann på Stokkan ennå i 1701, men en familie som losjerte der, ryddet kanskje en plass senere. Mannen var Halvard Persen, f. ca. 1646, d. 1728, og gikk under navnet Jemte og var nok fra Jåmtland. Han hadde to sønner: Per, f. på Røros verk ca. 1688, tjente på Mebost i 1701, og Anders, f. ca. 1692.
Haldor Persen, se Brumoen på Rolset, f. ca. 1698, d. 1757. G. 1723 m. Kari Persdt. fra Flaknan i Flora, f. ca. 1701, d. 1778. Det var åndssvakhet i Rolset-slekta, se også Skogan på Uthus i Flora.
Iallfall bodde denne familien her på plassen og etter matrikkelen 1723 å dømme var de bureisere: «een Huusmand nylig bygt Huus op» (under Litj-Stokkan).
Barn:
- Goro, f. 1723, «døv og dum», d. 1787.
- Per, f. 1726, tok over plassen.
- Ingeborg, f. 1727, død som spedbarn.
- Dødfødt barn 1729.
- Ingeborg, f. 1733, døvstum, død på Tronset 1811.
- Ingeborg, f. 1736, «døv og dum», levde i 1762.
- Mali, f. ca. 1739, «døv og dum», d. 1771.
- Marit, f. 1747, «dume Pige», døde på Uthus 1787.
- Per, f. 1749.
1768-1782 Per Haldorsen, f. 1726, d. 1782. G. 1768 m. Ingeborg Persdt., f. ca. 1748, d. 1819, som var g.II m. Anders Persen. (Ingeborg kan være fra Stokkmoen (Svennsan), men attkallinga her tyder ikke på det).
Barn:
- Haldor, f. 1768, d. 1771.
- Marit, f. 1770.
- Kari, f. 1773, d. 1774.
- Mali, f. 1776, g.m. Ola Olsen Krokstad, se Skollvollen under Mogarden.
- Haldor, f. 1779, tok over plassen.
- Kari, f. 1780, g.m. Ola Jonsen Stokke, Yster-Stokkan.
1783-1808 Ingeborg Persdt., enke etter Per Haldorsen Stokkfætten. G.II 1784 m. Anders Persen, f. ca. 1741, d. 1808, som tjente på Stokkan, men var trulig innflytter. Barn: Per, f. 1786, g.m. Kari Jensdt. Eidemsbotn, se Stokkmoan ovafor.
1809-1850 Haldor Persen, f. 1779, død ugift 1850, tok over plassen etter mora og stefaren.
1851-1855 Ingebrikt Larssen fra Nessmelen (Larsrommet) i Flora, f. 1823, kom hit til plassen som dreng i 1842 og ble værende her. Søstera Marit tjente også her til hun giftet seg. Ingebrikt ble g. 1850 m. Mali Evensdt. Stormyråsen fra Hårstad, f. 1820. De reiste til Amerika i 1856, men han kom igjen som enkmann og ble gift på nytt, se Yster Bergsenan. Barn: Inger-Anna.
1856-1891 Hans Persen fra Kolsetmoen, f. 1808, d. ca. 1860. G. 1850 m. Ingeborg Arnsdt. fra Stokkmoen (Enaran), f. 1815, d. 1891. De kom hit etter å ha losjert noen år på Krokstad. Barnlaust ekteskap.
Enka Ingeborg Arnsdt. hadde i 1875 2 sauer og geiter på plassen og sette 3/4 t. poteter.