TRONSET GNR 128/1

Tronset ligger atskilt fra de andre gårdene på Mosletta – Mogård, Uthus, Moslett og Krogstad, og Stokke enda lenger øst. Tronsetgårdene ligger på sitt eget platå. Gårdsvaldet avgrenses i nord mot Mogård av Bogstadelva, sikkert et gammelt merke.

Navnet Bogstadelva kan forresten bære i seg minne om en gammel gård -Bogstad. Slike -stadnavn er helst knyttet til gårdsanlegg der noen bor eller sitter og er ikke knyttet til en hvilken som helst formasjon i utmark. Men vi har bare denne ene atydningen om en gammel, glemt gård, og da elva kom­mer langt østfra, nytter det heller ikke å spekulere over hvor den eventuelt skulle ligget, om da Bogstadhølen ute i Nea ikke kan gi en ledetråd.

Om Tronset heter det i 1723: «Marchcgaard, uvis til Korn, frostlent, goed til eng, maadelig til brug, taaler icke forhøielse, men maa nyde allermindste aftag. Noget til Saug og Huustømmer og gaards behov og setter». I en taksa­sjon gårdeieren von Krogh fikk utført i 1788 står det: «har skov og er en stærk foder gaard, er i det mindste værd 800 rdlr».

Tronsetgården var enbølt og hadde følgelig få setre. Vår- og høstvollen lå på Legda rett opp for gården, men i 400 meters høyde. Sommervollen var på Skogsvollen ved Kolsettjennene, nesten inne på Nålbogen. Begge vollene var i bruk til og under siste krigen. Tronsetåsen setret også her i sin tid, men oppga setringa før krigen. Tidligere må Tronsetvollen rett nord for Østrungen ha vært i bruk av gården, men er oppgitt på et eller annet tidspunkt, kanskje etter utskiftning.

I den eldste kilden gården nevnes, lensregnskapet fra 1548, brukes tre ulike varianter av navnet: «Transett», «Trundsetternn» og «Trundsetthernn». 1 1559 skrives det «Thrundsetter», likeså i 1590, men da også «Truidtstedt». Senere varianter er bl.a. «Tronzet» (1668) og «Tronset» (1723). Navnet er åpenbart oppstått av mannsnavnet «Trondr». Familienavnet i dag er Trondseth for de fleste, Trondset for noen. Ingen skriver Tronset, som de eldste navneformer heller ikke gir grunnlag for.

Endelsen -set i navnet daterer gården til vikingtid (800-1000 e. Kr.), i likhet med de to naboene i vest. Det er vel naturlig å tro at Tronset i sin tid ble utskilt fra gamle Mostad eller Moslett/Mogård. Oldfunn er ikke gjort på går­den. Det gamle matrikkelnummeret i Tronset var 757 og skylda 2 øre 4 marklag. I 1838 fikk gården løbenummer 162 og 3-1-14 skylddaler i land­skyld. I 1888 ble gårdsnummeret 128 og skylda 8,80 skyldmark.

Leidangen var i gammel tid 6 mark smør og 9 mark mel, omtrent som van­lig på en gård på ca.  3/4 spann.

Husdyrbestanden

Korntienden er oppgitt til 2 ½ tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 4 3/4 tønner, i 1802 til 7 tønner og i 1866 til 6 tønner. Høyavlinga var på 50 lass i 1723, 153 lass i 1866. Folketallet var 18 i 1801, 15 i 1855.

Eiere

I 1548 er Stigten eller bispestolen ført som eier av 1 øre i Tronset. Da var allerede dette som annet bispegods inndratt av Kronen, og senere føres dette som krongods. Denne eiendomsretten er selvfølgelig oppstått før reformasjo­nen og sannsynligvis i høymiddelalderen. Omkring 1680 erhvervet trondheimsborgeren Lauritz Brix seg dette øresbolet og det gikk senere i arv i hans slekt. I 1722 fikk Schøller kjøpt opp denne øren jordegods og la det til det han allerede hadde kjøpt i gården.

Like gammelt av opphav er trolig også en liten part, 4 marklag, som Stjør­dal prestebol eller prestestillingen eide i Tronset. Det er helt umulig å forkla­re hvordan dette eiendomsforholdet har oppstått. Det var trolig over 500 år gammelt da det ble innløst.

Den siste øren i Tronset var i 1624 eid av Henrik Nittens, Daniel Bilde Otte­sen og hans søsken som faktisk var av Bjelkeslekten, men litt langt ute. Deres fogd som styrte med godset var Casper Cristophersen Schøller – selv var de jo dansker som ikke rikket seg utenfor sine herregårder der. 20 år senere er Tronset registrert som Caspers kjøpegods. Han fikk altså tilegnet seg også storparten av denne gården som så mange andre han bestyrte i Trøndelag på vegne av kongen eller adelige eiere. Tronset ble i Schøllerslektens eie – lik­som også de andre – i to hundre år, sistpå riktignok styrt av svigersønngrenen von Krogh.

Brukere

Den første brukeren vi vet om er «Lasse i Trannsett» i 1548. Den svenske navneformen er svært sjelden i Norge og finnes bare denne ene gangen i Sel­bu. Navnet skrives enten Lars eller Lauritz. Lasse betalte 6 mark smør og 10 mark mel i leidang, altså ikke akkurat det samme som leidangen senere ble, men nesten. Han betalte også et bismerpund (vel 5 kg.) smør for den ene øre landskyld Stigten eller kongen eide i gården.

Samme år, i 1548, betalte Ola 1 lodd sølv i gårdfesting eler førstebygsel -også det til Kronen. Når to eiere eide like mye i en gård, som var forholdet her i Tronset, var det den mest høybyrdige, altså kongen, som hadde retten til å bygsle bort gården. Beløpet er så lite at det må har vært bare noen få marklag Ola fikk bygsel på. Det var på denne måten leilendingsslektene ord­net seg så gården ble i slekta. Sønn eller svigersønn fikk bygsle litt av gården mens faren eller mora ennå levde, dermed fikk de vanligvis bygsle resten når gården ble bygselledig. Ola satt som skattebonde ennå i 1559, og da som ene­bruker.

I 1590 betaler Halvår Tronset landbohold, en avgift som ble svart tredjehvert år, så han må ha sittet med gården siden 1587, minst. Siden finner vi ham igjen i kildene fra 1609 til 1614, da enken «Berette» eller Beret kommer inn.

Nils Tronset bygslet i 1620 de 2 øre 4 marklag etter sin mor, som hun opplot frivillig. Han var da et par år før skattlagt som «husmann», noe som var van­lig for voksne, gifte sønner som gikk og ventet på å få overta bruket. Nils ble i 1628 skattlagt for 8 kyr, samme året svarte han 4 skjepper havre i tiende. Ved koppskatten i 1645 betalte han for kone, to sønner og to døtre. Fra 1638 er Nils ført som eier av 1/2 øre i Samstad. Det gjør han fremdeles i 1668, og halvøren ble senere ført som bondeodel i Samstad, men senest i 1721 overtatt av oppsitteren. Opprinnelig var vel dette arv, og det kan ha vært fra før Nils sine dager.

I 1638 førte Nils «og Consorter», dvs. medsaksøkerne – det er vel helst moslittingene – sak mot kolsetkarene Pål og Sjur, og vant. Vi vet ikke hva saken dreide seg om; det var vel helst en rettighet i utmarka. Men Nils selv ble også bøtelagt fordi han hadde tatt med seg domsutskriften fra bygdetinget og fore­lagt den for lagmannen, uten at motparten eller dommeren var innstevnet på åstedet som var omtvistet. De kunne om de ville være formelle også de gamle tiders statsansatte. Nils ble for dette dømt til en bot på 8 ørtuger og 13 mark sølv, eller i datidens verdi 6 1/2 rdlr. 12 skilling penger.

Nils ble en gammel mann. Ved manntallet i 1665 er det oppgitt både i pre­sten og fogdens lister at Nils Haldosen, som han der kalles, var 80 år, altså født 1585. Det er der oppgitt at han hadde bare en sønn, Bård eller Baro Nil­sen (begge formene finnes), født 1615. Sjur, født 1637 er ført som knekt eller soldat, og Ola, født 1611 som husmann. Men dette manntallet forteller nok ikke hele sannheten.

Saken er imidlertid at en Sjur Tronset allerede i 1656 bygslet 1 øre i gården, som faren frivillig opplot. Det kan ha vært denne Sjur vi møtte som knekt.

Skjønt han var bare tjue år da han fikk bygsla, er det mulig og hvis han ble innrullert i hæren omtrent samtidig, kan det forklare at han fikk bygsel frem­for den eldre broren, Baro. Kongens fogder var forpliktet til å være velvillige mot soldatene.

Baro Tronset ble i 1662 dømt til fulle leiermålsboter med Åse Iversdatter; på henne er gårdsnavn ikke ført. Han måtte ut med 12 daler, hun med 6, noe som viser at de ikke tenkte å gifte seg etter «uhellet». 11 år tidligere, i 1651, ble Halvar Tronset bøtelagt for leiermål med Gurru Lilleevjen. Ettersom de skulle ekte hverandre, slapp de med 2 daler i bot tilsammen. Navneskikken tilsier at Halvar må være sønnesønnen til Nils, og hans sønn Sjur må (nesten) være for ung til å være faren. Den eldre Baro kan heller ikke være det for da burde det vært anført 2. gangs leiermål på ham i 1662. Men det kan jo godt ha vært en tredje bror som har glippet ut av kildene.

Gamle Nils ble bøtelagt selv i 1652 fordi han møtte på våpentinget uten ku­ler og krutt i pungen og hornet.

Det var Sjur Knutsen som ble bruker i Tronset etter svigerfaren i 1681/82. Sjur døde i 1692. Av skiftet ser vi at arvinger var kona Marit Nilsdatter, søn­nene Hans, Nils og Knut Sjurssønner, samt datteren Anne Sjursdatter. Netto­en i boet var på 48 daler.

Sønnen Hans Sjursen overtok nå som oppsitter i Tronset. Han var født i 1667. I manntallet i 1701 er han ikke ført med sønner.

Tronset er et av de få gardsbruk i bygda der vi kan trekke ei linje helt fra brukerne i først halvparten av 1600-åra og fram til de som sitter med bruket i dag. Oppattgifting har flere ganger ført til brudd på slektslinja, men aldri har noen fremmed familie flyttet inn som brukere. Særlig tida 1814-1870 var urolig av den grunn, da Hans Jonsen var gift med Gjertrud, og hun igjen med Ola, og han igjen med Sessil, og hun igjen med Ola og han til sist med Gjert­rud, som var enke etter Jon Hanssen, sønnen til førstnevnte Hans Jonsen!

Tronset var bygselgard til i 1828, da boet etter G. Fr. Schøller von Krogh ble gjort opp. Bygselfolk her den gangen var Ola Anderssen og Sessil Persdt., som måtte låne hele 500 spd. i Norges Bank for å sikre seg skjøte på Tronset, som da ble solgt på auksjon. Tross i at Tronsetfolket gjennom tidene hadde klart å holde seg her, hadde de aldri hatt god økonomi. Den nye sjøleieren, Ola Anderssen, var gift til gards i 1820. Han var oppfostret hos slektninger på Uthus, da han tidlig ble foreldrelaus. Han var seks år da det i 1801 ble ordnet slik at han skulle få jord til husmannsplass på Ustigarden Uthus, men da han fikk tak i enke på Tronset, ble det satt strek over hus­mannskontrakten. Da han i 1840 døde, ble Tronset verdsatt til 600 spd. og lagt ut til Norges Bank for 355 spd., Joris C. Norbye for 50 spd., Tomas Larssen Stokke for 68 spd. og til Haldor Persen Stokkfætten 23 spd. Det ble igjen 100 spd. på enke og barn. Ola Renaldsen tok over enka Sessil og Tronset, men måtte ta opp et lån i Norges Bank på 500 spd. for å løse inn garden. I 1864 skjøtet han fra seg til arvingene etter kona Sessil for 700 spd. og kår til 50 spd. i årlig verdi. Han ble senere gift igjen og bodde noen år på plassen Merradalen. Neste ge­nerasjon på garden, Per Olsen og Brynhild Jonsdt., drev Tronset fram til et av de beste gardsbruk i bygda.

I 1723 ble det reknet med at Tronset kunne fø 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 6 geiter. Høyavlinga er gitt opp til 50 lass og utsæden til 3 kvarter bygg og 4 t. havre. Garden hadde kvern og seter.

I 1866 var det 91 mål dyrkajord, 98 mål naturlig eng og høyavlinga er gitt opp til 80 lass. Fra markaslåtten kom 67 lass. Årlig avling ellers var 12 t. bygg, 5 t. blandkorn og 42 t. havre. Garden kunne fø 2 hester, 20 kyr og 40 sauer. Det var tre setrer. Årlig hogst ble satt til 12 tylfter tømmer og 6 favner «Stokved». Per og Brynhild Tronset hadde i 1875 1 hest, 1 okse, 13 kyr, 6 ungnaut, 11 sauer, 19 geiter og 3 griser. Utsæden var 1 t. bygg, 1 kvarter blandkorn, 2 t. havre og 8 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 9 sauer og 2 griser på bruket. Det er 100 da dyrkajord og 4 420 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Tronsetskogen 128/2 i 1900 og solgt til A. Huitfeldt og Co, for 1000 kroner og kjøpt fra konkursboet etter firmaet i 1934 av Ole J. Tronsetmo for 8500 kroner. Tronsetåsan 128/3 i 1936 til Ingebrigt P. Tron-setås. Tronsetmoen 128/4 i 1952 til Bernhard J. Trondseth. Litun 128/5 i 1968 til John Einang. Furukosen 128/6 i 1977 til Minnie Kulseth. Fjellheim 128/7 i 1977 til Solfrid Mosleth.

Brukere

-1692 Marit Nilsdt., f. ca. 1636, d. 1706. G.m. Sjurd Knutsen, f. ca. 1637, død senest 1692, da det var skifte etter ham. De tok over garden etter foreldra hennes. Det var visstnok slektskap mellom Sjurd og husmannen Hans Hanssen på plassen Tronsetåsan.

Barn:

1. Hans, f. 1667, tok over garden.
2. Nils, levde i 1692.
3. Anne, levde i 1692.
4. Knut, f. ca. 1679, g.m. Siri Jørnsdt. Kolviken og kom dit. 1693-1708 Hans Sjurdsen, f. ca. 1667, d. 1708. G. 1700 m. Anne Olsdt. Kal­lar, f. ca. 1675, d. 1766, som var g.II m. Bersven Anderssen.

Barn:

1. Sjurd, f. 1701, g.m. Sessil Olsdt., se Nordre Stangdalen under Stokkan.
2. Ola, f. 1703, død som spedbarn.
3. Berit, f. 1704, g.m. Lars Olsen Bårdsgård.

1709-1736 Anne Olsdt., enke etter Hans Sjurdsen Tronset. G.II 1710 m. Bersven Anderssen Moslett fra Litjstoggo, f. ca. 1673, d. ca. 1740.

Barn:

1. Anne, f. 1711, g.I m. Ivar Pålsen Stubbe, II m. Per Anderssen Setsåsodden.
2. Hans, f. 1714, tok over garden.
3. Anders, f. 1717, g.m. Kirsti Olsdt. Kolset, se Nordigarden Kleset.
4. Kari, f. 1720. d. 1721.

1737-1777 Hans Bersvensen, f. 1714, d. 1782. G. 1737 m. Berit Jonsdt. Mebost fra Nordgarden, f. 1710, d. 1790. De drev ei tid halve garden, mens bror hans og kona hadde andre halvparten.

Barn:

1. Bersven, f. 1740, d. 1741.
2. Bersven, f. 1744, d. 1767.
3. Jon, f. 1746, tok over bruket.
4. Anne, f. 1750, g.I 1771 m. Jon Jonsen Slind, Testinngarden, f. 1742, d. 1780, losjerte her. G.II m. Reier Persen Kolset, se Nordigarden Kolset. Barn i 1. ekteskap: I. Kari, f. 1772, g.m. Per Olsen, se Klesetåsen. II. Jon, f. 1775, d. 1804, g. 1800 m. Berit Sjurdsdt. Hovsmoen, f. 1777, død på Vikahaugen 1841. Barn: Soffi, f. 1800, g.m. Ola Persen Overvik, Vikahaugen. III. Hans, f. 1780, d. 1807, tjente på Prestgarden, der også broren Jon hadde tjent.

1778-1813 Jon Hanssen, f.  1746, d.  1822. G.  1777 m. Gjertrud Andersdt. Moslett fra Litjstoggo, f. 1747, d. 1817.

Barn:

1. Hans, f. 1777, tok over garden.
2. Anders, f. 1780, g.m. Marit Estensdt. Kolsettrøen og kom dit.
3. Bersven, f. 1782, d. 1785.
4. og
5. Jon og Ola, tvillinger, f. 1785, døde som spedbarn.
6. Bersven, f.  1786, d. 1810, g. 1810 m. Siri Apsalonsdt. Rønsbergsplassen (senere g.m. Haldor Sjurdsen Garbergstrøen, Yster). Barn: Ber­sven, f. 1810 (oppkalt etter far sin), g. i Lade 1835 m. Gurina Sørensdt. fra Hedemarken, f. ca. 1800, bodde her et knapt år, men flyttet til Trondheim i 1836, sammen med datter hennes, Petronella, f. ca. 1823.
7. Berit, f. 1789, g.m. Per Jonsen Øver-Lien.

1814-1819 Hans Jonsen, f. 1777 d. 1819. G. 1814 m. Gjertrud Olsdt. Mogård fra Nordigarden, f. 1789, d. 1821, som var g.II m. Ola Anderssen.

Barn:

1. Jon, f. 1815, g.m. Gjertrud Olsdt. Stor-Evjen, se Merradalen nedafor.
2. Hans, f. 1819, d. 1820 (oppkalt etter far sin).

1820-1821 Gjertrud Oldst., enke etter Hans Jonsen Tronset. G.II 1820 m. Ola Anderssen Uthus fra Ustigarden, f. 1795, d. 1839, som var g.II m. Sessil Persdt. Barn: Anders, f. 1821, død som spedbarn.

1822-1839 Ola Anderssen, enkmann etter Gjertrud Olsdt. Tronset. G.II 1823 m. Sessil Persdt. Rønsberg fra Ustigarden, f. 1801, d. 1860. som var g.II m. Ola Renaldsen.

Barn:

1. Per, f. 1824, død som spedbarn.
2. Per, f.  1825, tok over bruket.
3. Gjertrud, f. 1829, g.m. Simen Olsen Moslett, Storstoggo.
4. Gunhild, f. 1832, g.m. Renald Olsen Slind, Testinngarden.
5. Kari, f. 1837, død som spedbarn.
6. Kari, f. 1838, g.m. Lars Larssen Krokstad, Ustigarden.

1840-1860 Sessil Persdt., enke etter Ola Anderssen Tronset. G.II 1840 m.

Ola Renaldsen Mogårdsmoen, f. 1808, d. 1899, som var g.II 1870 m. Gjert­rud Olsdt. Tronsetdalen, f. 1815, d. 1900, enke etter Jon Hanssen Tronset, stesønnen til Ola Anderssen, første mannen til Sessil, første kona til Ola Re­naldsen! Sessil og Ola Renaldsen hadde ett barn, Siri, f. 1841, sinnsjuk, d. 1903.

1861-1885 Per Olsen, f.  1825, d. 29.12.1898. G. 1858 m. Brynhild Jonsdt. Mogård fra Bardogarden, f. 1833, d.  1.12.1906.

Barn:

1. Ola, f. 1858, tok over garden.
2. Mali, f. 1866, g.m. Per Bardosen Heggset i Flora.

1886-1926 Ola Persen, f. 1858, d. 16.1.1927. G. 1885 m. Mali Olsdt. Velve fra Oppigarden f. 1860, d. 8.1.1945.

Barn:

1. Brynhild, f. 1880 (mor: Marit Bersvensdt. Stokke, Slått-trøa).
2. Peder, f. 1885, g. 1913 m. Marie Kristine Arntsdt. Kvernmo, Os i Østerdalen, f. 1878, og bodde der, barnlaust ekteskap.
3. Karen, f. 1888, tok over garden.
4. Brynhild, f. 1893, d. 1971, g.m. Lars Olsen Græsli, Jensgarden, i Tydalen, f. 1887, d. 1966. Barn: Olaus, f. 1917, vokste opp her på Tronset, se Stokke mellom 119/1 (far Peder Olsen Garberg) Ola, f. 1924, Sigmund, f. 1926, Olav, f. 1931.
5. Sesilie, f. 1895, d. 1958, g.m. Håkon Tillersve i Stjørdal, f. 1895.

Barn: Berit Martha, f. 1916, Margit, f. 1918, Gustav, f. 1920, Olav, f.

1923.

1. Olga Sofie, f. 1900, g.m. Sakarias Johnsen Tuseth, se Sjurdsjardet Velve 80/2.
2. Ingeborg, f. 1906, d. 13.9.1928.

1927-1966 Karen Olsdt. Trondseth, f. 1888, d. 25.3.1953. G. 1914 m. John Johnsen Einang fra gnr. 53/3 på Uglan, f. 1888, d. 16.4.1975.

Barn:

1. Marie, f. 6.11.1914, og dattera Astrid, f. 3.6.1952, bor i Trondheim.
2. Anna, f. 12.3.1917, bor i Trondheim.
3. Ole, f. 19.10.1918, bor i Trondheim.
4. Jenny, f. 1922, g.m. Johan Mikalsen Kulseth, se Litun 128/5 nedafor.
5. Brynhild, f. 1925, g.m. John Sivertsen Sæther, gnr. 136/1.
6. Jorun Kristine, f. 22.3.1931, g.m. John Vold i Melhus. Barn: Solfrid Kristin, f. 1958, Kari Elinor, f. 1961, Torbjørn, f. 1967.

1967-        Magne Kulseth, f. 8.6.1945, og Randi Uglem fra Brinken 84/21

på Stor-Evja, f. 15.6.1949. Familien tok navnet Trondset.

Barn:

1. Kristin, f. 1968.
2. Jon, f. 1969.
3. Arild, f. 1973.

LITUN GNR 128/5

Tomta er utskilt fra Tronset i 1968 til John Einang, se Tronset, som bygde her da han ga fra seg garden. To år senere skjøtet han eiendommen over til døtrene Marie og Jenny.

Jenny Johnsdt. Einang Trondseth, f. 10.4.1922, d. 21.3.1991, var g.m. Johan Mikalsen Kulseth fra Kolsetmoen 130/27, f. 7.1.1916, d. 21.12.1947.

Barn:

1. John, f. 20.8.1942, d. 18.8.1948.
2. Solfrid, f. 11.10.1943, g.m. Anders Mosleth, Stenli 96/6 under Mebust.
3. Magne, f. 1945, g.m. Randi Uglem, se Tronset 128/1.
4. Åge, f. 23.3.1947.

TRONDSETÅS GNR 128/3 (TRONSETÅSAN)

Tronsetåsan er en av de få husmannsplasser som ble ryddet så tidlig som i 1600-åra. I 1723 ble det reknet med at utsæden på plassen var 2 skjepper korn, dvs. 14 t. Ei slekt som satt her i fem generasjoner, ga opp plassen i 1900. Ingebrigt Persen Sandvik fikk dette året bygselbrev fra Ola Persen Tronset imot m.a. å gi kår til den barnlause plassenka Marit Estensdt. Han kjøpte plasshus i 1936 for 1300 kroner, men det varte ennå et tiår før han ble sjøleier av jorda. Sønnen Peder fikk skjøte på jord og skog i 1946.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 8 geiter i plassfjøset og utsæden var 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 gris på bruket. Det er 26 da dyrkajord og 185 da produktiv skog.

Brukere

-1701-1705- Hans Hanssen, f. ca. 1648, d. 17 , var trulig innflytter, men av slekta på Tronset. Kona døde i 1705, 60 år, og hette visstnok Anne. De hadde iallfall sønnen Kristoffer, f. ca. 1682, g.m. Brynhild Olsdt. Hoem, se Flønestrøa.

-1713-1739 Jørn Olsen, f. ca. 1669, d. 1747.

Barn:

1. Ola, f. 1713, g.m. Ragnhild Jonsdt. Hove, se Hovsbrottet.
2. Pål, f. 1716, tok over plassen.

1740-1770 Pål Jørnsen, f. 1716, d. 1765. G. 1740 m. Goro Nilsdt. Kleset fra Nordigarden, f. 1717, d. 1784.

Barn:

1. Jørn, f. 1741, død som spedbarn.
2. Goro, f. 1742, g.m. Am Anderssen Moslett, Litjstoggo.
4. og Lisbet og Anne, tvillinger, f. 1745, døde som barn.
5. Nils, f. 1747, d. 1766.
6. Jørn, f. 1749, tok over plassen.
7. Lisbet, f. 1757, g.m. Ola Renaldsen Krokstad, se Krokstadmoen.

1771-1818 Jørn Pålsen, f. 1749, d. 1821. G.I 1771 m. Marit Jonsdt. Mebost-Markåen, f. 1745, d. 1797. G.II 1798 m. Ingeborg Bardosdt. Aunmoen d.y., f. 1768, d. 1860, taus på Bårdsgarden.

Barn:

1. Goro, f. 1772, d.  1787.
2. Anne, f. 1776, d. 1799.
3. Pål, f. 1786, d. 1800.
4. Marit, f. i 2. ekteskap 1800, tok over plassen.

1819-1853 Marit Jørnsdt., f. 1800, d. 1873. G.I 1817 m. Ola Jonssen Hårstadåsen (Mann), f. 1797, d. 1818, som var oppfostret på Bårset. G.II 1819 m. Per Persen Mogårdstrøen, f. 1792, d. 1840.

Barn:

1. Olnetta, f. i 1. ekteskap 1818 (oppkalt etter far sin), g.m. Per Kri­stensen Hårstad, Godlibjørga.
2. Jørn, f. 1822, tok over plassen,
3. Ingeborg, f.  1827, g. Sjurd Jonsen Eidemsgjerdet.
4. Goro, f. 1838, d. 1851.

1854-1900 Jørn Persen, f. 1822, d. 1892. G. 1854 m. Marit Estensdt. Slindmoen fra Midtimoen, f.  1825, d. 19    , som kom hit som taus. Barnlaust ekteskap, men fosterbarn:

1. Sigrid Olsdt., f. 1857 (mor: Kirsti Estensdt., f. 1821, søster til Marit Tronsetåsen, som også flyttet hit og døde ugift her 17.12.1912), reiste til Amerika i 1882.
2. John, f. 1868, se Moslettkvitla, kom hit da mor hans, Margret Mølnhus døde i 1872, men flyttet som voksen til far sin, Per Kvitlen i Tydalen, og senere til Amerika.

1901-1943 Ingebrigt Persen fra Litjtrøa på Sandvik, f. 1872, d. 29.11.1944.’ G. 1897 m. Berit Persdt. fra Myrmoen på Grøtem, f. 1866, d. 5.12.1921. De hadde først hatt en plass i Moslettkvitlin.

Barn:

1. Peder, f.  1897, tok over bruket.
2. Jørgen, f. 28.12.1899, d. 1979, g. 1928 m. Julie Anette fra Vanvikan, f. 1905, bodde i Bratsberg under navnet Tronseth. Barn: Ingar Bir­ger, f. 1929, Arvid Julian, f. 1931, John, f. 1934, Berit, f. 1938, Ju­dith Johanne, f. 1942, Gerd Inger, f. 1945, Anny Elin, f. 1947, Liv, f. 1949.
3. Ingeborg, f. 5.2.1902, d. 1987, bodde i Trondheim. Barn: Ingvar Bjarne, f. 1928, g.m. Oddbjørg Pauline Sivertsen, f. i Bratsberg 1932, bor i Trondheim. Barn: Unni, f. 1951, Sissel, f. 1957.
4. Gurine, f. 20.5.1907, død ugift 7.10.1958.

1944-1977 Per Ingebrigtsen Trondsetås, f. 31.12.1897, d. 12.2.1986. G. 1921 m. Marit Bardosdt. Slind fra Slindtrøa 143/22, f. 30.5.1900, d. 14.1.1985.

Barn:

1.  Ingebrigt, f. 1921, g.m. Signe Sivertsdt. Berg, se Såmstadhaugen 138/6.
2. Berit, f. 1922, g.m. John Sivertsen Berg, gnr. 137/7 under Sesseng.
3. Baro, f. 2.11.1924, g.m. Johanna Iversdt. Evjen, Dalheim 99/11 under Mebost.
4. Johan, f. 1929, tok over bruket.
5. Gunvor, f. 27.2.1931, g.m. Olaf Thyholt i Lånke, f. 1919. Barn: Odd Magnar, f. 1954, Per Morten, f. 1958, Geir Olav, f. 1960, d. 1980, Jan Tore, f. 1961, Marit, f. 1963.
6. Mildrid Petrine, f. 24.8.1933, g.m. Johannes Østby i Tydal, f. 1923. Barn: Olav Harry, f. 1958.
7. John Ingvar, f. 11.5.1936, d. 21.5,1972, g.m. Else Margrete Johnsdt. Bellsli, gnr. 63/23, f. 23.8.1935. Barn: Guri Janni, f. 1955, Eva Me­rethe, f. 1961.
8. Olav, f. 24.1.1938, g.m. Anne Jorunn Bardosdt. Flakne, Florheim 116/10 under Nesset i Flora, f. 22.1.1938, bor i Trondheim. Barn: Kristin, f. 1959, Grete, f. 1962, Liv, f. 1964, Steinar, f. 1967.
9. Inge, f. 8.2.1940, g.m. Inger Karin Indergård, f. 1941, og bor i Trondheim. Barn: Øyvind, f. 1965, Anita, f. 1968, Rune, f. 1969.

1978-        Johan Pedersen Trondsetås, f. 21.2.1929. G.m. Alise Olsdt. Høgli fra Tydal, f. 11.4.1935, d. 26.1.1992.

Barn:

1. Marit Elfrida, f. 1954, sb.m. Per Kåre Nyberg, gnr. 33/16 under Garberg, f. 16.10.1946. Barn: Kjell Gunnar, f. 1983.
2. Per Ove, f. 1957, g.m. Else Helen Strøm. Barn: Lene, f. 1983.
3. Aud Jorid, f. 1961, sb.m. Per Jostein Bjerken, gnr. 113/4 i Flora.
4. Kristin, f. 1973.
5. John, f. 1974.

TRONDSETMO GNR 128/4 (TRONSETMOEN)

Kårmannen Ola Renaldsen Tronset fikk i 1864 bygselbrev fra stesønnen Per Olsen, som da satt med garden, på plassjord på Moen. Dattera Siri skulle også ha tilhold her. I 1870 giftet Ola Renaldsen seg igjen, med enka Gjertrud Olsdt. på husmannsplassen Merradalen. De ble boende på Tronset, men da dattera hennes fra første ekteskap, Gjertrud Jonsdt., i 1880 ble gift, flyttet de husa på Merradalen til Tronsetmoen og de nygifte bosatte seg her. Slik ble Moen en fortsettelse av den gamle plassen, både med hus og folk. Ola Renaldsen og Gjertrud Olsdt. døde også her, begge i 1900, og dattera Siri bodde her til hun døde, tre år senere.

Moen ble utskilt fra Tronset til Bernhard Trondsetmo, som fikk skjøte fra John Einang Trondset i 1952. Det var på den tid 22 da dyrkajord på bruket og krøttera 3 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris.

John og Kirsti Tronsetmo i 1920. Motorsykkelen, en «Harley Davidson» med sidevogn, tilhørte en kjenning fra Malvik.

Brukere

1880-1892 Gjertrud Jonsdt., se Merradalen nedafor, f. 1841, d. 1892, som i lang tid hadde tjent på Tronset. G. 1880 m. John Johansen fra Krokstadje-lan, f. 1859, d. 14.1.1926, som ble g.II m. Kirsti Andersdt.

Barn:

1. Johanna, f.  1877, d. 1879 (far: John Jørnsen Uthusdalen).
2. Johanna, f. 1880, d. 1963, g. 1910 m. John Godtfred Lund fra Skogn, f. 1886, d. 1969.

1893-1947 John Johnsen, enkmann etter Gjertrud Jonsdt. Tronsetmoen. G.II 1896 m. Kirsti Andersdt. Kvernmo fra Mosletta, f. 1857., d. 23.6.1948.

Barn:

1. Marit, f. 1883 (far: Halvard Ingebriktsen Kolsetmoen), d. 1963, flyt­tet ut.
2. Johan, f. 1896, d.  1971, g. 1924 m. Gudrun Elise Nordtvedt fra Trondheim, f. 1900, bodde på Støren. Barn: Odd, f. 1925, død som spedbarn, Gunnar John, f. 1928, Egil, f. 1935.
3. Gurina, f. 1898, d. 18.4.1916.
4. Ole, f. 1901, g.m. Reidun Nøstberg, se Heimro 65/1 under Ner-Hårstad.
5. Bernhard, f. 1904, tok over bruket.

1948-        Bernhard Johnsen Trondseth, f. 21.10.1904, d. 15.4.1991. G. 1937

m. Anna Petrine Estensdt. Kulseth fra Kolsetjardet 130/3, f. 10.6.1912. Fami­lien bor i Trondheim.

Barn:

1. Kristine, f. 31.1.1938, g.m. Henrik Furan, Sørli 65/20 under Ner-Hårstad, f. 29.6.1930, bor på Stjørdal. Barn: Anne og Lars, tvillin­ger, f. 1962.
2. Jan Erik, f. 21.6.1951, g.m. Lisbet Johansen, bor i Trondheim. Barn: Anette, f. 1973, Bent Erik, f. 1978.

MERRADALEN (DALAPLASSEN)

Plassen ved Dalabekken like opp for Tronset ble bureist av Arn Jonsen og Ingeborg Persdt. som flyttet hit i 1829. Om denne familien, som flyttet til Lånke i 1842, se Stokkmoan (Enaran).

Året etter at Jon Hanssen fra Tronset giftet seg, flyttet han og Gjertrud hit til husmannsplassen. De skulle ha hatt garden, men Jon var foreldrelaus fra han var seks år gammel og ble skyvet ut da stefaren Ola Anderssen døde i 1839 og enka etter ham giftet seg igjen. Jon Hanssen, f. 1815, d. 1847, drev ellers som smed. G. 1840 m. Gjertrud Olsdt. fra Nordigarden Evj-jardet, f. 1815, d.  1900.

Bureiseren ble altså ingen gammel mann og de to Gjertrud, mor og datter, ble boende her til i 1870, da hun 55 1/2 år giftet seg med kårmannen Ola Re-naldsen Tronset, som var 61 ½  år, og denne gangen kom hun til gards. Plassen ble nå lagt øde og husa et tiår senere flyttet til Tronsetmoen. Barna til Jon og Gjertrud:

1. Gjertrud, f. 1841, g.m. Jon Johansen Krokstadjelan, se Tronsetmoen.
2. Ola, f. 1846, død som spedbarn.
3. Johanna, f. 1848, død som spedbarn (oppkalt etter far sin).

SKJELLIAN

Aust for Brandelva ca. 2 km nordvest for Østrungen låg en mellomaldergard som ble lagt øde i nedgangstida etter svartedøden, se kart i bind 1, side 67. Den var visstnok bosatt igjen i første halvparten av 1600-åra, men kom så under prestegarden Nesta som slåtteng. Men i manntallet for ekstraskatten 1762 finner vi igjen folk her. I Skjellian, »en øde Plass til fields, ligger under Selbo Prestegaard«, bodde Tomas Jonsen og Kirsti Tomasdt. med barna To­mas, senere husmann på Stormyråsen, og Ingeborg, som ble husmannskone i Ol-Enerstrøa på Hove. Dette var en familie som måtte ut fra Kvello da kap­tein Brønlund kom der, se bind 4, s. 491. I manntallet er ført inn at de var «forarmet og skal nu fra Plassen», og det fortelles at de ble tvangsflyttet til bygda. Fra plassen var det i luftlinje ca. 7 km. til nærmeste fastboende, dvs. til Mosletta, og hit ble de flyttet. Like etter døde Tomas, i 1764, 61 år gl., og er ført i kirkeboka under navnet Skjellien. Kirsti skal ha blitt plassert i ei stue på Mogarden, men døde i Mebonden i 1787.