GULLSET

Gullset er en av de største skoggårder i Selbu. Gårdsvaldet når ikke helt ned til Selbusjøen, men strekker seg til gjengjeld sammenhengende helt opp til Store Sørungen. Merket mot naboen i nord, Aftret, går ut fra Slindelva like etter at denne har løpt sammen med Gullsetelva. Det går så i krik og krok vestover oppover bakkene over innmarka og tett innpå begge gårders tun -innmarksarealet er begrenset. Oppå Rødkjølen støter valdet mot Åsmarka, og merket svinger deretter sørover og følger Åsdalen til Åsmyran, sikkert en gammel naturlig grense.

Etter at merket når Gullsetelva følger det denne i en av de mange store sviger elva gjør i Krokåtbekken. Herfra går elva og grensa igjen sørover, men med Kjøsnes motstøtende i vest. Et godt stykke lenger oppe forlater merket elva og skrår mot sørvest oppover mot snaufjellet til det når i Djupåa. Det følger så elva til Sørungen. På sørsida av elva ligger Morsetmarka.

Gullsets skogsvald går altså fra heimrøsten opp for gårdene og sammenhen­gende til halvveis opp i Sørungene på vestsida. Men gården eide også Neggelåsen på østsida av Sørungen og forresten også Storholmen midt uti. Og før neddemmingen var denne virkelig stor og ingen holme, og med stor, grov furuskog.

På østsida går merket ut fra Julskaret – sikkert et utgammelt merkepunkt -og følger Neggelåsbjørga nordover til der hvor Gullsetelva gjør en kjempesving fra å renne rett sør til rett nord. Elva danner så grense nedover til forbi Trangfossen der det skrår over til Slindelva. På hele denne strekningen gren­ser Gullset mot Slind i øst.

Som vikvarvgårdene ellers fikk Gullset ikke noe godt skussmål av matrik-kelkommisjonen i 1723: «I Baglie, mislig til Korn, frostlent, temmelig til eng, tvungvunden. Gaarden er dyr for sit leie, for at hielpes noget maa nyde aftag. Til Huustømmer og gaardsbehov samt setter». Det er tydelig av dette at sko­gen ikke ble regnet av synderlig verdi dengang, skjønt det lå et sagbruk her.

«Sørung Sav» var i 1682 nybygd og ennå ikke brukt til å skjære på. Den lå helt ut på Gullsets grunn og ganske sikkert der den senere Gullsetsaga har ligget. Det var trondhjemsborgeren Roald Opdahl som bygde opp saga. 11706 solgte han denne til Sara Hammond, salig Angell. Slik kom sagbruket borti den slekta. I 1758 taksertes skogen i «Sørum Alminding» til 30 tylvter tøm­mer, Gullsetgardenes hjemskog (som ikke kunne brukes til denne saga) til

24 tylvt, Kjøsnesgårdens 16 tylvt og Åsan til 8 tylvt som tilsammen skulle gi 3250 planker.

Seterbruket var godt utviklet. I en skylddelingsforretning i 1828 omtales fire voller som Andersgarn, Orsgarn, Nirsgarn og Rødsten hadde i lag: Litjvollen, Gammelvollen, Liavollen og Gammelfjellvollen. I 1934 hadde de delvis skilt lag. Alle gården hadde da inntil nylig setret sammen på vårsetra Litjvollen sør for Gullsetsaga, på sommersetra Liavollen opp for Djupåkjølene og på Gammelvollen på vestsida av Litj Sørungen – den var høstseter. Anders­garn og Orsgarn hadda da bygd ny sommerseter i Kringelåsen litt høyere opp i fjellet mot sørvest fra Liavollen. Orsgarn hadde fått seg egen vårvoll på Aunvollen lengst sør i den største slyngen i Gullsetelva. Rødsten og Nirsgarn hadde fått seg ny sommerseter på Anbekkvollen nordvest for Liavollen, ikke langt fra Stentjenna. Gammelfjellvollen ble nedlagt som seter omkring 1910 fordi den var omgitt av en elv og en bekk og var plundersam å komme til og fra når disse var flomstore. Og alternative tomter fantes i rikt mon på det store valdet.

Den eldste skriftlige nedtegnelsen av gårdsnavnet er «Guldsetter», fra 1520. Andre gamle navneformer er «Gulleszeter» (1530), «Gulsetther» (1559), «Guldsett» og «Gulset» (1590). Senere opp gjennom hundreårene varieres det mellom de to siste pluss «Gullsett». Dette fikk navneforskeren Oluf Rygh til å slutte at navnet opprinnelig ble skrevet «Gullasetr» med utgangspunkt i mannsnavnet Gulli, noe som synes rimelig. I den ekspansive vikingtiden var det ganske vanlig at landnåmsmenn ble hedret med oppkalling i gårdsnavnet. At Gullset skulle ha noe som helst med metallet gull å gjøre er helt utenkelig.

Endelsen -set er som en vet vanlig for gårder som ble ryddet i vikingetid. Ser en på de topografiske forhold her og sammenligner med de andre gårde­ne lenger øst i Vikvarvet, er det rimelig at Gullset er yngre enn flere av disse, kanskje også yngre enn Kjøsnes, men noenlunde jevngammel med Aftret. Arkeologiske funn er ikke gjort i Gullset.

Det er rimelig at Gullset ble lagt øde etter Svartedøden fordi gården hadde en dyr leie (3 spann fra 1600-tallet av) og lå i utkanten av bygda. Men ødetida kan ikke ha vært så lang, for allerede i 1520 hadde gården to brukere som ikke var så verst formuende.

Gullset søndre (2 spann) hadde i gammel tid matrikkelnummer 678 og nor­dre (1 spann) nr. 730. Den store forskjellen i nummerstørrelsen viser at søn­dre i sin tid ble regnet som fullgård, mens nordre var halvgard.

I 1838 fikk søndre løbenumrene 191 og 192, nordre 193 og 194 og henholds­vis 5-3-6 og 2-4-4 skylddaler. I 1888 ble dette omgjort til gnr. 147 (søndre) og 148 på tilsammen 28,58 skyldmark.

Leidangen på hele gården var 42 mark smør og 60 mark mel.

Husdyrbestanden

Korntienden er oppgitt til 8 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 19 tøn­ner, i 1802 til 12 tønner og i 1866 til 22 tønner. Høyavlinga var 198 lass i 1723, 426 lass i 1866. Folketallet var 57 i 1801, 92 i 1855.

Eiere

Eierhistorien i Gullset er mer enn vanlig «svøpt i historiens slør», som det heter. Når vi får klar opplysning om den, i 1647, var to spann eid av Caspar Christophersen, et spann var egen odel. Av en eller annen ukjent grunn er Gullset nemlig ikke nevnt i de i denne sammenheng viktige lensregnskapene fra 1548, skjønt gården utvilsomt må ha vært i bruk da. I 1548, ti år etter re­formasjonen, ble eierne av det kirkegods som kongen da konfiskerte oppført som om de fremdeles eide gårdene – og kirken var jo i den katolske tid den største jordeieren i denne delen av landet, nær erkebispesetet. «Stigten» og «Holm» og andre førreformatoriske geistlige ble av og til også nevnt i senere kilder, men også her mangler Gullset.

En enkelt opplysning har vi likevel om eldre eiendomsopphav. I den siste erkebispens, Olav Engelbregtsøns jordebok, står det at han, dvs. Stigten, kjøpte en halv øre i «Gulleszeter i Seleboe». Dette må ha skjedd omkring 1530, og da bispen flydde landet få år senere, gikk denne lille parten selvføl­gelig inn i krongodset.

Den utenlandsfødte Caspar Schøller begynte allerede omkring 1620 syste­matisk å bygge opp en godssamling i Trøndelag, men på den tid var få gårder i salg. Det han derfor fikk hånd på, var gårder han tok som pant for penger han hadde lånt ut, særlig til adelen. Hvem Caspar kjøpte Gullset av, vet vi ikke. Gården er ikke nevnt i adelsjordebøkene fra 1624.

I 1657 tilbød Caspar seg å makeskifte bl.a. Gullset fra seg til Hemne kirke (hvor han var regnskapsfører). Dette gikk igjennom, og denne langt fraliggende kirken var deretter eier av Gullset søndre like til 1797. Da ble gården solgt til sognepresten Brodkorp som solgte videre til oppsitterne.

Nordregården var odelsjord som bøndene selv eide. I 1668 får vi opplyst at Peder Stokke eide halvparten av det ene bruket. På 1670-tallet må domka­pitlet i Trondheim, nærmere bestemt Erkediakoni prebende, ha kjøpt 2/3 av gården. Denne parten og bondedelen ble kjøpt opp av Schøller i begynnelsen av 1700-tallet. Thomas Angell rakk imidlertid å erhverve Gullset nordre i 1764, like før han døde, slik at gården gikk inn i Stiftelsene:

Brukere

I 1520 var Bjørn oppsitter i Gullset og betalte 3 lodd sølv i tiendepenning-skatt av løsøre og dessuten 3 lodd for jordegods. Gården var da todelt og «Guren» eller Guri betalte 1 mark «cum pueris» dvs. med sine sønner, samt 3 lodd for jordegods. Den like fordelingen av odelsjorden tyder på at denne to­delingen ikke svarte til den senere delingen da all odelen lå i Gullset nordre.

Gullset er som nevnt ikke ført inn i 1548-regnskapet – gården skulle i alle fall ha betalt leidangsskatt som alle andre gårder. Ti år senere ble imidlertid skipskatten utredet av de to daværende brukere: Jon og Esten. Tjeneren Jon betalte 1 ort.

Gullset søndre

Fra 1609 kan vi skille mellom søndre- og nordregården. Sørgarden hadde Ola som oppsitter. Han er ført med 1 øre odelsjord, men det var neppe i eget bruk og heller ikke i nordgarden der eierne eide ½ spann hver, i følge samme kilde. Ola ble i 1628 skattlagt for 12 kyr og 2 ungnaut. Det er ganske mye for den tid, men det er mulig at han er ført for sine to naboer også, som ikke er nevnt i feskattelisten. Året etter svarte han 8 skjepper havre i tiende, mens naboene Sven og Jon svarte henholdsvis 4 og 3 1/2 skjeppe.

I 1631 eller 1632 overtok Bersvend som oppsitter. I 1638 er han ført med 2 øre odelsgods uten at vi vet hvor godset lå. I 1645 ble han skattlagt for kone og tjenestepike. I Gullset var da husmannen Baro med kone, samt «husqvin-den Brønnild».

Året etter ble 2-spannsgården delt, men fordi kildene svikter i noen sentrale år i 1690-åra da brukerne ble skiftet ut slik at andre satt der i 1701, kan vi ikke skille sikkert mellom Andersgarn og Nirsgarn på 1600-tallet. Anders-navnet gjør imidlertid at vi begynner med den trolige Andersgarn.

GULLSET SØNDRE GNR 147/1 (ANDERSGARDEN)

Bersvend fortsatte som bruker etter delingen, men altså på halve bruket. Dette skulle tyde på at delingen var frivillig og at det var en nær slektning som fikk bygsle det andre bruket. Samme år som delingen skjedde, fikk de to sambrukerne 1-orts bot fordi de ikke hadde gjort ferdig sine «Kriene Bole­ner», altså sin del av gjerdet rundt kirkegården. I 1657 tok Anders Pedersen over som oppsitter. Han var født omkring 1605. I manntallet fra 1665 er han ikke ført med sønner, men derimot med drengen Ola Bersvendsen, født 1643. Dette er trolig den forrige brukerens sønn som var for ung til å ta over da gården ble bygselledig fem år før.

I 1658 ble to mann fra Gullset utskrevet til krigstjeneste av den svenske ok-kupasjonsarmeen som da noen måneder hadde besatt Trøndelag: «Erik Månson og Oluf Bjørnson». Den siste greide å rømme underveis til Sunsvall og tok seg kanskje tilbake til hjembygda igjen – det kan være den Olav Bjørnsen Gullset som i 1683 måtte svare en liten bot fordi «hans qvinde kom for tidlig». Erik derimot ble nok overført til Balticum og falt i krigen der borte eller slo seg til ett eller annet sted der etter det lange felttoget. Begge var trolig tjenere i Gullset.

Lite ærefull er den notisen vi har om en annet gullsetmann fra denne tida: Lars, som i 1667 ble idømt en liten bot for ulyd på tinget. Hva slags ulyd kan vi bare ha formeninger om.

Anders døde i 1681 eller 1682 og heretter finner vi hans enke, Birgitte, ført som bruker, siste gang i 1686. Deretter er forholdene forvirrende. To år sene­re finner vi Anders og Jon som sambrukere her, to år deretter igjen, i 1690, Anders og Ola sammen om halvdelen av søndregården.

I 1693 er en Peder ført som bruker. I 1759 vitnet Anders Pedersen Gullset, født 1696, i en åstedssak om merket mellom Selbu og Singsås, og han opply­ste der at hans far het Peder Andersen og var født i 1668/69 og døde i 1718. Det er mulig at han var denne Peder som satt med bruket i noen år i de klima­tisk harde 1690-åra og som så måtte gi den opp.

Senere på 1690-tallet bygslet Peder Halvarsen halve gården, mens den andre da lå øde for noen år. Peder var født i 1653 og hadde sønnene Haldo (1694) og Anders (1695). Navnet på sønn nummer to tyder på at han var inngiftet i slekta.

I de første 1700-åra drev Per Haldorsen og Kari Gunnarsdt. både Andersgarden og Orsgarden. Men den gamle delinga ble reell igjen etter 1717. De lokale navna fikk bruka først etter neste generasjonen, Anders Persen har og

Det ble brukt traktor i våronnarbeid på Domvollan så tidlig som i 1930.

svogeren Ola Estensen på det andre. Det gikk forresten hett for seg da delinga ble fornyet. Anders og Ola stod sammen i strid med bror og svoger Haldor Persen. Haldor mente han hadde rett til å bygsle begge disse Gullset-bruka etter foreldra, men enden ble at han flyttet til Slindan.

På Andersgarden har programmet vært klart hele tida: En ny generasjon i slekta har stått ferdig til å ta over når den gamle måtte gi seg. Slik har det vært gjennom tre hundre år, i 10-12 ledd, og bruket er en av de eldste slektsgardene i bygda.

I 1800 ble både Andersgarden og Orsgarden solgt fra Hemne kirkegods til bygslerne. Nils Estensen fikk skjøte på Andersgarden for 400 rdr. Begge de nye sjøleierne på Gullset finansierte gardkjøpet med pantelån fra kræmmeren Gunder Ulstad i byen. Ennå i 1822, da Nils døde, stod det 250 spd. igjen å betale på lånet.

Gardshistoria fra Andersgarden var nær å ta en annen vending i 1834, da Ola Nilssen fikk skjøte fra mor sin, enka Anne Jonsdt., på halve bruket, mens eldste broren skulle ha den andre halvparten. Dette var alvorlig ment og det ble holdt delingsforretning og Anne tok kår i bruket til Ola. Året etter giftet Ola seg med Anne Olsdt. fra Oppgarden Kjøsnes, men hva som så inn traff, vet vi ikke. Resultatet var at Ola skjøtet fra seg til broren, slik at alt igjen var ett bruk og Ola og Anne tok til som bureisere på plassen Gullsetbrua.

Kløvjing til Gammelvollen. Fra venstre ser vi Gudrun Guldset, Orsgarden, Ragnhild Guldset, Johan Slind, Sivert J. Aftret, Nils E. og Esten N. Guldseth.

I 1866 var det 97 mål dyrkajord og 38 mål naturlig eng på Andersgarden. Årlig avling er gitt opp til 20 t. bygg, 45 t. havre, 100 t. poteter, 60 lass høy og 62 lass fra markaslåtten. Gullset-bruka hadde 5 setre i bruk den gangen og krøttertallet på Andersgarden er gitt opp til 2 hester, 16 kyr, 42 sauer og 1 gris. Bortsett fra et par garder i Flora, var det ingen som hadde en så verdi­full skog som her på Gullset, mente kommisjonen av 1866 og satte årlig av­virkning til 20 tylfter tømmer.

I 1875 var det 2 hester, 9 kyr, 6 ungnaut, 22 sauer, 17 geiter og 1 gris på bruket og utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 2 griser og 65 da dyrka­jord. Det er nå ca. 300 da dyrkajord. Produktiv skogvidde er 4338 da.

Fra Andersgarden er utskilt: Ratøya 147/5 i 1896 til Peder N. Aftert, Nordistuggo 149/3. Kvammen 147/7 i 1905 til Peder N. Guldseth. Gullsetelva 147/16, 19 og 38 i 1929 til Selbu e.verk. Glenna 147/22 i 1923 til Ole P. Guld­seth. Tangen 147/39 i 19 til Olaus Guldseth. Gullsetbrua 147/41 i 1956. Jobu 147/42 s.å.

Brukere

-1701-1731 Kari Gunnarsdt., f. ca. 1662, d. 1737. G.m. Per Haldorsen Slind fra Nedpå-Garden, f. ca. 1662, d. 1719.

Barn:

1. Kari, g.m. Ola Tøllevsen Aftret, Ustigarden.
2. Haldor, f. ca. 1694, g.m. Brynhild Sjurdsdt. Kolset, se Slindstuggo.
3. Anders, f. ca. 1694, tok over bruket.
4. Marit, f. 1699, g.m. Ola Estensen Slind, se Orsgarden Gullset.
5. Sven, f. 1702, g. 1730 m. Kari Persdt., flyttet ut. Barn: Per, f. 1730, Kirsti, f. 1734.
6. Goro, tvilling, f. 1702, død før 1731.
7. Gunnar, f. 1707, d. 1783, g. 1728 m. Goro Bersvensdt. Megarden i Haltdalen, f. ca. 1693, d. 1779, bodde i 1731 på Aftret, men flyttet til Haltdalen som husmannsfolk på Ramlo. Barn: Per, f. 1722, d. 1728, barn f. 1726, begge født «uekt».

1732-1762 Anders Persen, f. ca. 1694, d. 1776. G. 1723 m. Anne Estensdt. Slind fra Stuggo, f. ca. 1690, d. 1782, søster til Ola Orsgarden. De tok over bruket, som etter Anders ble kalt Andersgarden, etter strid med bror hans, Haldor, som trulig var tvillingbror til Anders.

Barn:

1. Per, f. 1724, g.I m. Kari Jensdt. Dragsten, II m. Ingeborg Nilsdt. Asen, se Glenna nedafor.
2. Marit, f. 1727, g.m. Halvard Jonsen Dyrdal.
3. Esten, f. 1730, tok over bruket.
4. Kari, f. 1732, g.m. Gunnar Olsen Overvik, Haugen.
   1. Gunnar, f. 1735, trulig død ung, da han ble oppkalt av to av brødrene.

1763-1792 Esten Anderssen, f. 1730, d. 1811. G 1759 m. Ulu (Olaug) Nilsdt. Overvik fra Nordistuggo, f. 1737, d. 1804.

Barn:

1. Anne, f. 1760, g.I m. Ola Olsen Tuset, Ustigarden, i Flora. II m. Gunnar Jonsen Nessmoen.
2. Nils, f. 1762, tok over bruket.
3. Anders, f. 1765, g.m. Maria Persdt. Markåen, se Glenna nedafor.
4. Gunnar, f. 1767, d. 1802, g. 1793 m. Berit Mikkelsdt. fra Røros, f. ca. 1767, bureisere på en plass under Uthus i Flora, men Berit og barna flyttet ut da Gunnar var død. Barn: Mikkel, f. på Tuset 1795, Kirsti, f. 1797, Esten, f. 1799, oppfostrer hos farbroren på Balstad-trøa. Alle barna levde under skiftet etter besteforeldra i 1811.
5. Marit, f. 1770, tjente hos søstera på Tuset, levde i 1811.
6. Haldor, f. 1771, g.I m. Anne Persdt. Uthusplassen, II m. Marit Jonsdt. Hårstad. Håggåbakken, og kom dit.
7. Kirsti, f.  1774. d. 1792.
8. Gunnar d.y.. f, 1777, g.m, enke Marit Estensdt. Balstadtrøen, Skul-trøa, og kom dit. (Hun var fra Orsgarden Gullset).
9. Sven, f. 1779, g.m. Ingeborg Jonsdt. Gullset, se Slindbrauta.
10. Ola. f.  1782. g.I m. Agnis Torkjelsdt. Gullsetgjcrdet og kom dit. II m. Siri Pålsdt. Samstadhaugen.

1793-1821 Nils Estensen, f. 1762. d. 1822, G. 1792 m. Anne Jonsdt. Gullset fra Raudstenen, f.  1769, d.  1834.

Barn:

1. Esten, f.  1793, tok over bruket.
2. Magnhild, f.  1794, d. 1796.
3. Jon. f.  1796. d.  1797.
4. Jon. f.  1798. g.m. Anne Olsdt. Asphaugen, Slindan, og kom dit, se Nordigarden Attret.
5. Per, f. 1800, g.m. Mali Mikkelsdt. Velve, se Kvammen nedafor.
6. Gunnar, f. 1802, d. 1805.
7. Ulu, f. 1804, g.m. Jon Sjurdsen Sæter,. Nordigarden.
8. Magnhild, f. 1806, død som barn.
9. Marit, f. 1808, d. 1817.
10. Ola, f. 1810, g.m. Anne Olsdt. Kjøsnes, se Gullsetbrua nedafor.

1822-1853 Esten Nilssen, f. 1793, d. 1847. G. 1815 m. Ingeborg Haldorsdt. Svinås fra Negarden, f. 1795, d. 1878.

Barn:

1. Anne, f. 1817, g.m. Per Nilssen Solem, Uststoggo.
2. Haldor, f. 1819, d.  1821.
3. Ingeborg, f. 1822, g.m. Erik Sjurdsen Solemhagen, Nerhåggån.
4. Nils, f. 1824, tok over bruket.
5. Haldor, f. 1828, d. 1829.
6. Marit, f. 1830, g.m. Halvard Henningsen Nervik, Ustigarden.Ingrid, f. 1832, g.m. Bern Tomassen Stor-Evjen, se Seigenget på Litj-Evja.
7. Haldor, f. 1835, reiste til Amerika i 1857, deltok tre år i borgerkri­gen, kom tilbake i 1865 og organiserte den store utvandringa i Sel­bu, da det i 1866 reiste over 200 mennesker. Haldor ble g.m. Sigrid Sivertsdt. Garberg, Spæltrøa, f. 1845, og fikk barna Josef, Ed, Gu­stav, Sivert, Isabel og Hilde.
8. Jonetta, f. 1838, g.m. Nils Jonsen Aftret og reiste til Amerika i 1866, se Stamparhaugen på Slindan.

1854-1889 .Nils Estensen, f. 1824. d. 10.11. 1916. G. 1854 m. Helke Persdt. Aftret fra Nordistuggo, f.  1831, d. 22.7.  1915, søskenbarnet til Nils.

Barn:

1. Ingeborg, f.  1854. d.  1882.
2. Mali, f. 1857, g.m. Per Pålsen Sandvik, se Moen på Selbustranda.
3. Anne, f.  1860, gift Drugli i Meldalen.
4. Marit, f.  1862, d.  1863.
5. Esten, f. 1865, tok over bruket.
6. Peder, f. 1868, g.m. Brynhild Olsdt. Aftretsåsen, se Kvammen nedafor.
7. Marit, f. 1875, g.m. Torsten Bersvensen Guldset, Eggaberget.

1890-1919 Esten Nilssen, f.  1865. d.  19.12.  1946. G.  1893 m. Anna Torstensdt. Korsvold fra Ysterbakkan Litj-Evja, f. 1874, d. 23.4. 1957.

Barn:

1. Nils, f.  1893, tok over bruket.
2. Helga, f. 1895, g.m. Ole Johnsen Valli, Nordpå-Jardet Uglan 52/1.
3. Ragnhild, f.  1898, g.m. Sigurd Pedersen Alsethaug, se Skogly 49/22 under Uglan.
4. Tora, f. 1903, g.m. Ole Pedersen Alsethaug, Nigarden 151/8.

1920-1964 Nils Estensen Guldseth, f. 1893, d. 16.4. 1975. G. 1916 m. Birgitte Johnsdt. Valli fra Nordpå-Jardet Uglan 52/1, f. 1892, d. 1953.

Barn:

1. Jørgen, f. på Valli (Uglan) 1913, g.m. Odlaug Olausdt. Aune, se Høgtun 134/22 under Overvik.
2. Anna, f.  1917, død som spedbarn.
3. Esten Alfred, f.  1923, tok over bruket.
4. John, f. 1928, g.m. Randi Trygvesdt. Overvik, se Bjørkly 133/33 un­der Nervik.

1965-1989 Esten Nilssen Guldseth, f. 13.9.1923. G.m. Valborg Kristine Pettersdt. Eggen fra Stjørdal, f. 18.5. 1928 (se Okstad 160/1).

Barn:

1. Nils Petter, f. 1947, tok over bruket.
2. Svein Arne, f. 20.10. 1949, g.m. Brit Kristine Uthus, f. 15.5.1952. Barn: Elin Merete, f. 1972, Eivind, f. 1973, Bjørnar, f. 1980.
3. Brit Mari, f. 14.12. 1954, g.m. Odd Arnfinn Rolseth, f. 8.4. 1953, bor i Stjørdal. Barn: Erlend, f. 1980, Kristin, f. 1981, d. 1982, Amund, f. 1982, Kristin, f. 1987.
4. Eva Gørild, f. 11.1. 1963, sb.m. Thomas Arne Aftret, f. 19.8. 1958. Barn: Tommy, f. 1992.

1990-        Nils Petter Guldseth, f. 4.2. 1947, og kona Berit Iversen fra Muruvik i Malvik, f. 21.6. 1948. Barn: Wenche, f. 1978, Eskil, f. 1981.

GLENNA GNR 147/22 (EGGA)

Denne husmannsplassen aust for elva er kalt Eggen både i et skifte fra 1811 og i folketellingene 1865, 1875 og 1900. Årsaken til at den hadde to forskjelli­ge navn, kan være den at Anders Estensen slo sammen to plasser. Han og søskenbarnet Anders Persen er, t.eks. i 1811, ført med hver sin plass. Navnet Glenna, dvs. «åpning i skogen», må ha hørt den eldste plassen til, den som Anders Persen hadde. Begge plassene hørte Andersgarden Gullset til.

Det var Per Anderssen som var bureiser her. Han var eldst heime på An­dersgarden, men måtte ut. Årsaken kan vi bare gjette oss til. Kanskje kona, Kari Jensdt., ikke holdt mål i øynene til svigerforeldra. Hun døde forresten i heller ung alder, før Esten, bror til Per, og Ulu tok over Andersgarden. Per fikk Glenna som kårbruk. Like før 1800 ble slektskapen med Andersgarden fornyet, da en sønn der på nytt satte seg ned som husmann her, men kanskje ved den gamle plassen, på Egga, som før nevnt. Dette var Anders Estensen, og kona Maria Persdt., og fra dem slekter de som senere har hatt plassen eller bruket.

I 1923 ble Glenna utskilt fra Andersgarden og husmannen Ole Pedersen Guldseth kjøpte den for 2000 kroner. I 1875 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 10 geiter på plassen, som da er kalt Egga, og utsæden var 1 kvarter bygg, ½ t. blandkorn, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 5 sauer og 2 griser på bruket. Dyrkajorda var 20 da.

Brukere

-1762-1789 Per Anderssen fra Andersgarden, f. 1724, d. 1789. G.I m. Kari Jensdt., som kom fra Dragsten, men var kanskje innflytter. G.II 1762 m. In­geborg Nilsdt. Åsen fra Singsås, f. ca. 1720, d. 1802. som ble vanfør. Det er i 1801 opplyst at hun «nyder Kaar» av Andersgarden.

Barn i 1. ekteskap:

1. Anne, f. 1749, g.m. Per Jonsen Kleset, se Aunbakken.
2. Gunnar, f. 1751, død som spedbarn.
3. Kirsti, f. 1752, g.I m. Ola Sjurdsen Vølset, II m. enkmann Jon Hen­ningsen Bjørken, III m. Tomas Olsen Bell.
4. Anders, f. ca. 1755, tok over plassen.
5. Gunnar, f. 1759, d. 1773.

Barn i 2. ekteskap:

1. Nils, f.  1763, d.  1765.
2. Nils, f. 1769, død som spedbarn.

1790-1811- Anders Persen, f. ea. 1755, d. 1832. G.m. Marit Tomasdt., f. ea. 1738, d. 1832, som hadde vondt for å gå i lag med stemor til mannen, Inge­borg Nilsdt., og det gikk så vidt at presten måtte hit for å få dem forlikte. Barnlaust ekteskap. Til sist losjerte Anders og Marit sammen med Per og Helke, men fikk allmissehjelp.

-1801-1824 Anders Estensen fra Andersgarden, f. 1765, d. 1834. G. 1794 m. Maria Persdt. fra Mebost-Markåa, f. 1764, d. 1821.

Barn:

1. Per, f. 1794, tok over plassen.
2. Ulu, f. 1797, død på Flønesaunet 1881, g.m. Ola Olsen Setsåsbakken, Skrabben.
3. Marit, f.  1801, g.m. Iver Persen Grøtemshaugen, Trøhaugen.

1825-1865 Per Anderssen, f. 1794, d. 1867. G. 1825 m. Helke Olsdt. Gullsetbakken, f. 1801, d. 1885.

Barn:

1. Maria, f.  1825, g.m. Anders Estensen Aftretsåsen, Brattåsen.
2. Ragnhild, f. 1828, Hyttet til Strinda i 1851.
3. Anders, f. 1831, tok over plassen.
4. Esten, f. 1837, d.  1861.

1866-1881 Anders Persen, f. 1831, d. 1882. G. 1860 m. Marit Persdt. Kjøsnesnesset fra Halt-Penesset, f. 1828, d. 29.9. 1907, like etter at sønnen og kona døde.

Barn:

1. Peder, f. 1861, tok over plassen.
2. Ragnhild, f. 1863, g.m. Ole Jonsen Israelssveen, se Kjøsnestrøa.
3. Guri, f. 1866, bodde heime, død ugift 19    . Barn: Anne, f.  1885 (far: John Bardosen Hegset).
4. Eli, f. 1869.
5. Helga Regine August-Bonapartesdt., (fosterdatter), f. 1858, reiste til Amerika i 1880.

1882-1922 Peder Anderssen, f. 1861, d. 20.8. 1907. G. 1882 m. Berit Persdt. Gullsetbjørgen, f, 1854, d 29.7. 1907.

Barn:

1. Anders, f. 1882, d. 18.2. 1900.
2. Peder, f.  1885, reiste til Amerika i 1909, gift og hadde ni barn.
3. Ole, f. 1887, tok over bruket.
4. Johan, f. 1890, d. 1970, reiste til Amerika i 1912, gift.
5. Haldor, f. 1892, død som gruvearbeider på Løkken i Meldal 7.7. 1915.
6. Martin, f. 1895, g.m. Helga Jensdt. Østby, se Solvang 143/43 under Slindan.
7. Marit, f. 1898, g.m. Bernt Gunnarsen Kulseth, Utsikten 129/8

1923-1951 Ole Pedersen Guldseth, f.  1887, d.  1972, var i Amerika i tida

1908-1920. G. 1921 m. Oline Arntsdt. Aftret fra Kolsetbrauta 130/5, f. 1896.

Barn:

1. Peder, f. 1914, g.m. Petrine Johnsdt. Uglem, se Brobakk 130/28 un­der Kolset.
2. Alf Inge, f. 1921, d. 1935.
3. Berit, f. 2.2.  1926, g.m. Odd Røstadsand fra Skogn, bor i Bodø. Barn: Aud Margaret, f. 1954.
4. Anders, f. 1928, tok over bruket.
5. Alf Inge, f. 30.5.  1937, d. 5.7. 1975, g.m. Brynhild Stavsøyen fra Singsås, f. 1952. Barn: Ann Bente, f. 1961, g.m. Roar Arne Wennberg, Terje, f. 1962.

1952-       Anders Olsen Guldseth, f. 28.1. 1928. G.m. Anlaug Håkonsdt. Græsli fra Tydal, f. 24.1. 1938.

Barn:

1. Ingunn, f. 18.9. 1957, g.m. Sture Gifstad, f. 1954. Barn: Ivar, f. 1981, Marius, f. 1988.
2. Oddveig, f. 1959, sb.m. Per Erling Hillestad, se Kvammen 147/7.
3. Atle, f. 18.1. 1961, g.m. Eva Velve, f. 21.6. 1964. Barn: Lars Mor­ten, f. 1988, Thomas Arne, f. 1990.

KVAMMEN GNR 147/7

Brødrene Per og Ola Nilssønner på Andersgarden fikk hvert sitt «arvefeste» fra heimbruket. Per hadde så tidlig som i 1825 fått bygselbrev på husmanns­plass og han og Mali Mikkelsdt. hadde satt seg ned som bureisere nede i Kvammen. Arvefesteskjøtet er datert ti år senere og lød på plassen Kvammen og skogteigen Ratåsen. Prisen ble satt til 57 ½ spd. og grunnleie skulle svares med ei veke i slåttonna hvert år. Plassen hadde jord på begge sider av Gullset-elva. Navnet Kvammen kan bety «der dalen blir trang eller vider seg ut», etter hva for kant en ser den fra. Denne tydinga passer svært bra her.

Per og Mali kjøpte til sist Nordistuggo Aftret og flyttet dit og drev Kvam­men, så nær som Ratøya 147/5, som senere har hørt Aftret til. En ny Peder Nilssen på Andersgarden fikk i 1900 ta over Kvammen og bruket ble utskilt fem år senere. Det er i dag 13 da dyrkajord og 116 da produktiv skog på eien­dommen. Men Lars Hillestad kjøpte i 1956 Åsan vestre 146/3 av Mikal T. Aasum, og dette tillegget er 285 da skog.

Brukere

1825-1852 Per Nilssen fra Andersgarden Gullset, f. 1800, d. 1893. G. 1824 m. Mali Mikkelsdt. fra Oppigarden Velve, f. 1798, d. 1879. Familien flyttet til Nordistuggo Aftret.

Barn:

1. Anne, f. 1825, g.I m. Fredrik Arnsen Hårstad(lien), II m. Erik Erik­sen Sesseng, se Ustigarden Såmstad.
2. Helke, g.m. Nils Estensen Gullset, Andersgarden.
3. Nils, f.  1834, g.m. Eli Jørnsdt. Slind, tok over Nordistuggo Aftret etter foreldra hans.

1853-1899 Plassen drevet sammen med Andersgarden Gullset, men det lo­sjerte et par familier her i 1860-70-åra: Renald Torstensen fra Slindmoen og Helke Nilsdt. fra Åsan, som visstnok drev litt jord her, men flyttet til Tellhaugen. Senere kom Jon Jonsen fra Vikabakkan og Marit Olsdt. fra Slindtrøa hit fra Såmstad. De flyktet her ifra til Slindtrøa.

1900-1946 Peder Nilssen fra Andersgarden Gullset f. 1868, d. 1949. G. 1900 m. Brynhild Olsdt. fra Aftretsåsen (Ol-Orsrommet), f. 1875, d. 1969.

Barn:

1. Helga, f. 12.11. 1902, d. 4.6. 1904.
2. Nils, f. 24.5. 1906, reiste til Amerika i 1927, gift, barnlaus.
3. Helga, f. 1908, tok over bruket.
4. Ole, f. 1916, tok over bruket.

1947-        Ole Pedersen Guldseth, f. 18.7. 1916. G.m. Oddrun Stormoen fra

Østre Gausdal, f. 26.10. 1918. Familien bor i Trondheim.

Barn:

1. Bodil, f. 25.12. 1952.
2. Liv, f. 21.4. 1959.
3. Pål, f. 6.5. 1961.

1947-        Helga Pedersdt. Guldseth, f. 5.10. 1908. G. 1946 m. Lars Hillestad fra Sogndal, f. 12.6. 1907, d. 1977.

Barn:

1. Per Erling, f. 16.1. 1947, sb.m. Oddveig Guldseth, Glenna 147/22, f. 1.9. 1959, bor i Malvik. Barn: Hege, f. 1980, Tove, f. 1987.
2. Kjell Bjarne, f. 17.5. 1952, død som barn.

GULLSETBRUA

Husmannsplassen mellom de to elvene, Gullsetelva og Slindelva, ble ryddet og bygd av det nygifte paret Ola Nilssen og Anne Olsdt. Samtidig som Per Nilssen fikk arvefesteskjøte fra broren Esten Andersgarden på husmanns­plassen sin, Kvammen, fikk den yngre Ola det på jord ved gamle Gullsetbrua. Et slikt skjøte ga rett til en eiendom for generasjon etter generasjon, men brukerne kunne ikke overlate den til andre enn til barna sine.

I 1875 hadde Ola og Gjertrud Bruen 2 kyr, 7 sauer og 3 geiter, sådde 1 kvar­ter bygg og 1 t. havre og satte 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 7 sauer, 1 gris og 10 da dyrkajord på bruket.

Brukere

1835-1872 Ola Nilssen fra Andersgarden, f. 1810, d. 1854, drev som skred­der. G. 1835 m. Anne Olsdt. Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1812, d. 1893.

Barn:

1. Anne, f. 1836, g.m. Per Arnsen Aftretsmoen, Masmoen.
2. Kari d.e., f. 1838, g.m. Gunnar Persen Kjøsnesnesset, se Raudstenen Gullset.
3. Marit, f. 1841, g.m. Per Ingebriktsen Flønesaunet, se Bønnodden un­der Nervik.
4. Nils, f. 1843, druknet i Gullsetelva 22.6. 1850.
5. Ola, f. 1846, tok over plassen.
6. Esten, f. 1850, druknet i Gullsetelva 22.7. 1862. Den ene av guttene druknet ved Svulubrua og den andre ved Gullsetfossen.
7. Kari d.y., f. 1853, tjente hos søstera på Raudstenen, død ugift 1.6. 1900. Barn: Anne, f. 1879 (far: Ola Persen Gullsetfossen), g.m. An­dreas Sivertsen Nypen, Nyhåggån under Hårstad, bodde på Kystad på Byåsen.

1873-1902 Ola Olsen, f. 1846, d. 22.2. 1893. G. 1873 m. Gjertrud Tomasdt. Bellåsen, f. 1847, d. 11.6. 1922, søster til Brynhild Gullsetbakken.

Barn:

1. Anne, f. 1873, død som spedbarn.
2. Ole, f. 1875, tok over bruket.
3. Anne, f. 1878, g.m. enkmann Bardo Persen Hårstadmo, Bardoan 65/19.
4. Thomas, f. 1880, g.m. Berit Estensdt. Nervik, se Moheim 143/14 under Slindan.
5. Nils, f. 1883, reiste til Amerika i 1904, g.m. Benta Torgersen, av Selbuslekt.
6. Mikal, f. 1886, d. 21.4. 1908.
7. Esten, f.  1888, reiste til Amerika i 1910, falt i Frankrike under første verdenskrigen.
8. Gunder, f. 1891, g.m. Kristine Torstensdt. Kjøsnes, se Birkehaug 143/34 under Slindan.

1903-1944 Ole Olsen Guldseth,  f.   1875, d.  3.6.   1955. G.   1903 m. Anne Estensdt. Nervik fra Raudmyra 132/3. d.  1872, d. 3.9.  1915.

Barn:

1. Olaf Martin, f. 1898 (mor: Marit Estensdt. Gullsetbjørgen), se Dal­heim 150/21 under Attret.
2. Gurine, f. 1903, g.m. Torstein Simensen Korsvold, se Heimly 143/61 under Slindan.
3. Ingebjørg, f.  1905, g.m. Gunnar Johnsen Sæther, se Vikhcim 134/16 under Overvik.
4. Ole, f.  15.1.  1907, reiste til Amerika i 1927, g.I m. ei fra Ål i Hal­lingdal, II m. amerikaner.
5. Emil, f.  17.10.  1908, reiste til Amerika i 1927. gift.
6. Mikal, f. 28.6.  1910, d.  1971, g.  1933 m. Ingrid Nilsdt. Aune, Nergarden 140/2, f. 21.5. 1914, d. 1974, bodde i Hommelvik. Barn: Ole, f. 1933, død som spedbarn. Odd Alfred, f. 1934, Ingeborg, f. 1938.
7. Olaus, f.  1912, tok over bruket
8. Anne, f. 27.2. 1915, d. 7.12.  1925.

1945-         Olaus Olsen Guldseth, f. 6.8. 1912. G. 1939 m. Signora Olausdt. Kjøsnes se Midtimoen Slindan 144/3, f. 4.8.  1917.

Barn:

1. Ove Arvid, f.  11.2. 1942, d.  18.6. 1992, g.m. Borghild Gunvor Leik­voll, f.  15.1.  1951 fra Dahlhaug 23/2 under Svendsås. Barn: Ola, f. 1972, Britt Sissel, f. 1973, Bår Ove, f. 1982.
2. Helge Olav, f. 10.11. 1945, g.m. Halfrid Ruffner, se Bårsethaugen 54/3.

GULLSET SØNDRE GNR 147/2 (ORSGARDEN)

Det er ofte vanskelig å sjeldne mellom Olsgarn og Rødsten gjennom 1600-tallet, men det mest rimelige synes å være følgende oppstilling:

Jon var både bruker og eier i 1609. Han satt der til 1631, da Svend Olsen overtok. I 1645 ble Svend skattlagt for kone og sin mor. Dette kan tolkes som han enten var sin mors sønn fra et første ekteskap eller var Jons svigersønn og hadde tatt med seg mora til Gullset. Det siste er mest trolig. Svend var født i 1595 og hadde sønnene Jon, født 1620 og Ola, født 1625. I manntallet fra 1666 er også ført sønnesønnen Svend Jonsen, født i 1558. I 1668 eide Svend Olsen og Peder Stokke halvparten hver av bruket. Svend er ført som bruker like til 1678.

En Jon Jonsen Gullsett hørte trolig til her i gården. Han og Anne Persdatter var «beskylt» til hverandre, dvs. var beslektet så nær som kanskje tremennin­ger og hadde vært ulovlig sammen i seng. Hva resultatet av det må ha vært, vet vi ikke, men begge hadde i alle fall rømt sin vei. I 1646 ble de i sitt fravær dømt til å miste sin formue, men de var aldeles fattig; det fantes etter ham «alleniste en fattig to Kiør och trj gieder» som ble verdsatt til 5 daler.

I 1680 finner vi sønnen Ola Svendsen og Nils som sambrukere her – gården var da kjøpt eller tatt som pant av Erkediakoni prebende og altså blitt leilendingsgård. I 1697 bygslet Ola Jonsen Hoem dette bruket som «Nils og Olle tilforn har brukt». Bare få år senere, i 1701 sitter enken med bruket. Hun had­de sønnene Jon Olsen (ca. 1680) og Peder Olsen (1683).

Samme året som Andersgarden ble kjøpt av bygselmannen der, kjøpte Per Estensen bygselbruket sitt, Orsgarden, av Hemne kirkegods for samme sum som Andersgarden ble kjøpt – 400 rdr. I tillegg skulle Per skaffe mora Anne Gunnarsdt. kår. Det var en kræmmer i Trondheim, Gunder Ulstad, som satte penger i bruka. Ennå i 1818, da kona her, Helke Hansdt. døde, stod igjen 250 spd. å betale på pantelånet til Ulstad.

Det var greiner av samme opphav som satt med Orsgarden og Andersgar­den. Men i 1838 måtte Esten Persen og Berit Bersvensdt. selge halve Orsgar­den og tretten år senere døde Berit og familien flyttet til husmannsplassen Bjørga. Dårlig økonomi kan spores tilbake helt til gardhandelen. Etter et halvt hundreårs kamp mot gjeld, ga slekta opp. Til sist var det stort pantelån i Norges Bank som knekte den.

De kom fra husmannsstanden de som kjøpte Orsgarden i 1851 – Per Nilssen fra Okståstrøa og Marit Bersvensdt. fra Balstadmoan. Sjøl hadde de drevet husmannsplass i nær tjue år. Tradisjonen forteller at Per var svært driftig og det må også Marit ha vært, og i 1866 kjøpte de andre halvparten av Orsgar­den, slik at det hele var samlet igjen. Bruket er nå i femte generasjonen fra disse to.

Det var to ektepar budalinger som hadde kjøpt halve bruket i 1839, men et­ter kort tid drog de videre, det ene heim igjen og det andre innover. Budalin-gene ga 400 spd. for gårdparten og lånte penger i Norges Bank. De leverte den fra seg til et ektepar fra Haltdalen for samme sum. Tomas Sjurdsen Samstadhaugen ble gift med dattera her, Kristianna Johannesdt., og tok over bru­ket, men ble med storflokken til Amerika i 1866.

Som nevnt var Orsgarden ei tid delt mellom to brukere. I 1866 hadde Per Nilssen (lnr. 192a) og Tomas Sjurdsen (lnr. 192b) hver sin halvpart. Til sam­men var det 97 mål dyrkajord og 36 mål naturlig eng her. Årlig avling var til sammen 20 t. bygg, 64 t. havre, 180 t. poteter, 60 lass høy på heimjordet og 85 lass i markaslåtten. Bruka kunne fø til sammen 2 hester, 18 kyr, 48 sauer og det var vanlig å ha hver sin gris. Det var fem setrer i bruk. På Gullset var det slik at Orsgarden og Andersgarden hadde seterhusa samlet på egne voller, mens Nirsgarden og Raudstenen hadde sine for seg, men også de to var sammen om sine seterhus. I 1866 er det reknet med årlig avvirking i sko­gen på 10 tylfter på hvert av de to Orsgards-bruka.

I 1875 var Orsgarden igjen samlet og Per Nilssen og Marit Bersvensdt. had­de 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 15 sauer, 10 geiter og 1 gris, sådde 2 t. bygg og 4 t. havre og satte 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 1 gris på bruket. Det er 41 da dyrkajord og 3696 da produktiv skog.

Fra Orsgarden er utskilt: Aunskogen 147/3 i 1877 til A. Huitfeldt og Co., solgt av Nils Persen for 3 000 kroner, og igjenkjøpt av Peder Nilssen Gudseth i 1936 fra firmaets konkursbo for 6 500 kroner. Gullsetstykkene 147/4 i 1889 til d.s., solgt av Nils Persen for 3 000 kroner og igjenkjøpt av Peder N. Guldseth for 4 200 kroner. Botnan 147/6 i 1899 til Esten Kr. Guldseth. Sørung-dammen 147/8-9 i 1917 til Trondheim e.verk. Gullsetelva 147/10-18 og 20 i 1917-18 til Trondheim e.verk. Gullseteggen 147/21 i 1919 til Torsten B. Guld­seth. Gullsetelva 147/23-26 i 1929 til Trondheim e.verk. Elvehaug 147/27 i 1930 til Ole E. Guldseth. Damåsen 147/28 i 1934 til Nils E. Guldseth, 285 da produktiv skog. Sørunghytta 147/29 i 1939 til Einar Aas. (Fra d.e. er ut­skilt Stentjern 147/40 i 1950 til Bård A. Vedø). Bønnråa 147/30 s.å. til Gun­hild Aas. Halvøya 147/31 s.å. til Gunvor Eide Berg. Knippa 147/32 s.å. til Aa­got Aas. Holmen 147/33 s.å. til Einar Aas jun. Stenkjønnåsen 147/34 i 1947 til Elsa Høbæk. Stenkjønnåsen østre 147/35 s.å. til Gunhild Johanne Aas. Elvli 147/37 s.å. til dattera her Gudrun P. Guldseth Slind. Saghytta 147/38.

Brukere

-1701-1717 Bruket drevet sammen med Andersgarden Gullset.

1718-1730 Haldor Persen, f. ca. 1694, eldste sønnen på Andersgarden, f. ca. 1694. G. 1717 m. Brynhild Sjurdsdt. (Kolset). Etter en strid mellom søskena på Andersgarden, måtte Haldor vike. Han byttet med søstera Marit og man­nen og flyttet til Slindstuggo og senere ut av bygda.

Barn:

1. Sjurd, f. 1718.
2. Kari, f. 1721.
3. Mali, f. 1724.
4. Per, f. 1727, død på Slindan 1736.
5. Ingeborg, f. på Slindan 1731.

1731-1758 Marit Persdt. fra Andersgarden Gullset, f. 1699, d. 1774. G. 1724 m. Ola Estensen Slind fra Slindstuggo (se Tæstinngarden), f. ca.  1693, d. 1768.

Barn (alle født på Slindan):

1. Esten, f. 1725, tok over bruket.
2. Per, f. 1728.
3. Kari, f. 1731, g.I m. Esten Jonsen Dyrdal, II m. Sjurd Fredriksen Dyrdalsplassen.

1759-1799 Esten Olsen, f. 1725, d. 1790. G. 1757 m. Anne Gunnarsdt. Nervik fra Framigarden, f. 1735, d. 1805.

Barn:

1. Ola, f. 1758, d.  1797, g.  1786 m. Marit Gunnarsdt. Overvik, Nordistuggo, f. 1758 (som ble g.II 1800 m. enkmann Jon Olsen Stenhaugen på Grøtem og flyttet dit). Barn: Anne, f 1787, død som sped­barn, Anne, f.  1788, g.I m. Nils Olsen Eggen d.e. i Sjøbygda, II m. Per Olsen Tiller, Gunnar, f. 1792, d. 1795, Gunnar, f. 1795, d. 1797.
2. Kirsti, f. 1760, g.m. Ola Olsen Slindmoen, Midtimoen.
3. Per, f. 1761, tok over bruket.
4. Gunnar, f.  1763, d. 1765.
5. Jon, f.  1765, død som spedbarn.
6. Gunnar, f. 1767, d. 1771.
7. Gunnar, f. 1768, g.I m. Goro Torstensdt. Slind, II m. Ingeborg Torgersdt. Svinas, se Eggaberget nedafor.
8. Marit, f.  1768, g.I m. Per Persen Balstadtrøen, Skultrøa, II m. Gun­nar Estensen Gullset, Andersgarden.

1800-1817 Per Estensen, f. 1761, d. 1834. G.I 1788 m. Helke Hansdt. Mebost fra Nordgarden, f. 1757, d. 1817. G.II 1818 m. Kari Hansdt. Overvik d.y. fra Haugen, f. 1778, d. 1862.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Esten, f. 1788, tok over bruket.
2. Berit, f. 1791, død som spedbarn.
3. Berit, f. 1793, g.m. Nils Nilssen Åsan.
4. Hans, f. 1795, død som spedbarn.
5. Anne, f. 1798, d. 1817.
6. Ingeborg, tvilling, f. 1798, g.m. Ola Persen Klesetåsen.
7. Dødfødt jente i 1800.

1818-1838 Esten Persen, f. 1788, d. 1867, var med som skiløpersoldat ved Trangen 25.4.1808. S.å. ble han g.m. Berit Bersvensdt. Bergsnesset fra Nessbakken, f. 1787, d. 1851. De satt etter 1839 med halve bruket.

Barn:

1. Helke, f.  1809, g.m. Jon Sjurdsen Samstadhaugen.
2. Kari d.e., f. 1812, g.m. Kristoffer Estensen Røsbjørgen, se Botnan nedafor.
3. Per, f. 1815, g.m. Marit Jonsdt. Gullsetgjerdet, se Bjørga nedafor.
4. Bersven,  f. 1817, d. 1818.
5. Anne, f. 1819, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, se Vallinesset.
6. Berit d.y., f. 1821, g.m. Nils Eriksen Aunet, Nergarden.
7. Kari d.y., f. 1823, g.m. Jon Jonsen Brattlien på Nesta. Barn: Per, f. 1847, d. 1848 (far: Nils Olsen Vikaåsen d.y.).
8. Bersven, f. 1826, g.m. Ingeborg Olsdt. Slindmoen, se Raudmyra un­der Slindan.
9. Berit d.y., f. 1828, d. 1850.
10. Marit, f. 1832, g.m. Elias Larssen Slindmoen, Reiermoen.

Orsgarden nedre

1839-1851 Esten Persen og Berit Bersvensdt. satt etter delinga igjen med denne halvparten av bruket.

1852-1866 Per Nilssen fra Okståstrøa, f. 1810, d. 1890. G. 1833 m. Marit Bersvensdt. fra Balstadmoan, f. 1799, d. 1884. De var først husmannsfolk på plassen Litjåsen på Sandvik, der de var bureisere. Etter 1866 satt de med hele Orsgarden.

Barn:

1. Nils, f. 1836, tok over bruket.
2. Siri, f. 1841, g.m. Gunnar Jørnsen Nervik, Ustigarden, reiste til Amerika.

Orsgarden øvre

1839-1841 Lars Persen og Gunhild Olsdt. Lille-Budal og Elling Jonsen og Gjertrud Andersdt. Moen, alle budalinger, ble altså her bare kort tid. Først­nevnte ekteparet flyttet tilbake til heimbygda, mens det andre fortsatte til Innherreds-bygdene.

1842-1848 Johannes Jonsen, f. ca. 1796, d. 1843, og Berit Jakobsdt., f. ca. 1795, d. 1858, flyttet hit fra Haltdalen pgj. under navnet Bakken hausten 1841, sammen med dattera Kristianne Reppe, f. 1822, som tok over bruket.

1849-1866 Kristianne Johannesdt., f. i Strinda? 1822. G. 1849 m. Tomas Sjurdsen Samstadhaugen, f. 1823. Familien reiste til Amerika i 1866. Barn: Johannes, f. 1849, d. 1852, Berit, f. 1854.

Sammen med disse reiste også Line (Nikoline Margrete) Konradsdt., f. ca. 1833, som hadde tjent her i lang tid, og trulig var oppfostret hos Johannes og Berit. Barn: Johannes, f. 1862 (far: Gunnar Nilssen Gullset).

Orsgarden samlet igjen

1867-1877 Per Nilssen og Marit Bersvensdt., se Orsgarden nedre ovafor.

1878-1901 Nils Persen, f. 1836, d. 30.5.1902. G. 1867 m. Gunhild Torstensdt. Gullseteggen, f. 1843, d. 3.12.1931, som var av gamle Orsgards-slekta. Hun kom til gards som taus.

Barn:

1. Peder, f. 1867, tok over bruket.
2. Torstein, f. 1869, bodde heime, død ugift 12.5.1944.
3. Sigrid, f. 1871, reiste til Amerika i 1893.
4. Anne, f. 1872, g.m. Vilhelm Eilertsen Korsvik fra Helgeland, baker. Barn: Ingebjørg, f. 1901, d. 1919 (far: Gunnar P. Hårstadlien).
5. Marit, f. 1875, reiste til Amerika i 1904, g.m. Ole Hanssen Aftret d.y., Attpå-Haugen.
6. Gurina, f. 1876, reiste til Amerika.
7. Ingeborg, f. 1880, d. 1887.
8. Nikolai, f. 1880, underoffiser, reiste til Amerika i 1906. Barn: Nils, f. 1906, se Nordigarden Aftret.

1902-1951 Peder Nilssen, f. 1867, d. 15.7.1956. G. 1899 m. Anne Oline Jonsdt. Eliløkken fra Børsa, f. 1874, d. 14.5.1954, som kom til Vikvarvet som meierske. Peder var artillerisersjant og bodde ei tid i Nord-Norge før han kom heim og tok over bruket, og tjenestegjorde senere som underoffiser i Trondheim.

Barn:

1. Gudrun, f. 1900, g.m. Johan Olsen Slind, se Elvli 147/37 nedafor.
2. Ingrid, f. 1906, g.m. Olav Olsen Slind, se Borgtun 143/41 under Slindan.
3. Nils, tvilling, f. 1906, tok over bruket.

1952-1973 Nils Pedersen Guldseth, f. 22.6.1906, d. 22.1.1977. G. 1942 m. Agnes Johanne Rønning Moksnes, f. i Leksvik 27.10.1907, d. 10.12.1984. Nils var lærer en rekke steder, lengst i Harran i Grong, før familien i 1973 flyttet til Selbu. Barn: Torbjørn, f. på Skatval 1944.

Oline og Peder N. Guldseth.

1974-         Torbjørn Guldseth,  f.  30.11.1944.  G.m.  Reidun Hansen,  f.   i

Strømmen i Oslo 15.2.1947. Barn: Gunhild, f. 1972, Vigdis, f. 1975, Heidi, f. 1981.

ELVLI GNR 147/37 (GULLSETMELEN)

På austsida til Gullsetelva fikk Gudrun Pedersdt. Guldseth fra Orsgarden, f. 14.1.1900, d. 18.1.1992, og Johan Olsen Slind fra Jetvadet 143/12, f. 31.1.1893, d. 1980, i 1947 utskilt jord fra heimbruket hennes. Noen år tidlige­re hadde de bygd her og drev med geitehold og hadde også noen sauer. Det er 10 da dyrkajord på bruket og 243 da produktiv skog.

Gudrun og Johan ble g. 1923 og hadde dattera Ingebjørg, f. 10.12.1923, tok over bruket i 1992 da mora døde, sb.m. Ole Andreas Myhr, f. i Trondheim, 4.5.1920.

GULLSETEGGEN GNR 147/21 (EGGABERGET)

Sønnen på Orsgarden Gullset, Gunnar Estensen, og kona Goro Torstensdt. var bureisere her på austsida til Gullsetelva, på jord fra heimbruket hans. Plassen er den eldste under Orsgarden. Senere ble Brua og Bjørgaglenna ryd­det på hver sin side av Eggaberget eller Eijabærje, som det blir sagt. I 1919 ble plassen utskilt fra Orsgarden og kjøpt av husmannen Torsten Bersvenscn for 1000 kroner. Farfaren Torsten Gunnarsen hadde i 1836 kjøpt en part av Vallian, gnr. 145/2, sammen med Per Nilssen Gullsetkvammen. Den er sene­re brukt til seter. Kjøpesummen var 200 spd. og kår til Berit Andersdt. Valli. Parten Torsten kjøpte har senere hørt Eggaberget til, mens den andre kom under Nordistuggo Aftret, da Kvammin, de kalte, flyttet dit.

Omkring 1955 var det 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 1 gris på bruket. Dyrkajorda er 12 da og det er 685 da produktiv skog i Vallian.

Brukere

 -1801-1833 Gunnar Estensen fra Orsgarden Gullset, f. 1768, d. 1834. G.I 1793 m. Goro Torstensdt. fra Testinngarden Slindan, f. 1769, d. 1810. G.II 1813 m. Ingeborg Torgersdt. Svinas fra Negarden, f. 1779, d. 1839.

Barn (alle i 1. ekteskap):

1. Anne, f. 1793, d. 1812.
2. Esten, f. 1796, d. 1798.
3. Esten, f. 1799, d. 1801.
4. Torsten, f. 1802, tok over plassen.
5. Ola, f. 1805, g.m. Ingeborg Olsdt. Slind, se Nordpå Kjøsnes.
6. Anne, f. 1809, g.m. Jon Hanssen Sætersbakken.

1834-1863 Torsten Gunnarsen, f.   1802, d.  1847. G.   1826 m. Anne Bersvensdt. Aftret fra Nordigarden, f. 1804, d. 1873.

Barn:

1. Goro, f. 1826, g.m. Ola Torstensen Slindmoen, Testinsmoen.
2. Gunhild, f. 1828, d. 1829.
3. Ingeborg, f. 1830, død som spedbarn.
4. Ingeborg, f. 1831, g.m. Tomas Olsen Kjøsneshaugen, se Aftretsåsen.
5. Gunnar, f. 1834, d. 1845.
6. Bersven, f. 1837, tok over plassen.
7. Torsten, f. 1840, d. 1844.
8. Gunhild, f. 1843, g.m. Nils Persen Gullset, Orsgarden.
9. Torstinda, f. 1847 (døpt den dagen faren ble gravlagt og oppkalt et­ter ham), g.m. Gunnar Nilssen Gullset, Nirsgarden.

1864-1894 Bersven Torstensen, f. 1837, d. 1887. G. 1864 m. Ingeborg Olsdt. Aftret fra Ustistuggo, f. 1836, d. 1894.

Barn:

1. Per, f. 1858 (far: Nils Arnsen Hårstadlien).
2. Torsten, f. 1864, tok over bruket.
3. Anne, f. 1867, g.m. Petter Persen Aftretsåsen.
4. Brynhild, f. 1871, d. 1887.
5. Ingeborg, tvilling, f. 1871, død som spedbarn.
6. Ingeborg, f. 1874, g.m. Esten Jonassen Hårstad, se Bellsli 63/23.
7. Ole. f. 1877, reiste til Amerika.

1895-1948 Torsten Bersvensen, f.  1864, d. 27.4.1957. G.  19      m. Marit Nilsdt. Gullset fra Andersgarden, f. 1875, d. 25.10.1957.

Barn:

1. Teodor Julius Klegseth, f. 27.8.1900 (mor: Johanna Jonsdt. Kolset), g.m. Jenny Olafsdt. Asp, se Asplund 66/18 under Kvello.
2. Brynhild, f. 16.5.1895, d. 11.4.1918 (far: Ole Jonsen Flønes, se Flønesaunet 61/10).
3. Ingeborg, f. 1912, tok over bruket.

1949-1977 Ingeborg Torstensdt. Guldset, f. 13.1.1912. G. 1939 m. Einar Gunnarsen Kjøsnes fra Nordpå 153/1, f. 14.10.1915, d. 3.1.1963.

Barn:

1. Margot Johanne, f. 1.3.1939, g.m. Paul Magne Borseth, Bårset mel­lom 54/12.
2. Torgeir Gunstein, f. 1947, tok over bruket.

1978-        Torgeir Gunstein Kjøsnes, f. 21.3.1947, og kona Jorunn Thyholt fra Stjørdal, f. 1952. Barn: Sissel, f. 1973, Eirik, f. 1978.

BOTNAN GNR 147/6

Like etter de giftet seg, begynte Kari og Kristoffer som bureisere nedunder Kotliåsen, på jord fra heimbruket hennes. Husmannsplassen ble kalt Botnan, et navn som forteller at her hadde det vært kolbrenning. Mang en hus­mannsplass er ryddet i et kolhogster, her skogen var borte og røttene kanskje alt rotnet. Etterkommere til bureiserne har sia hatt Botnan som heim og i 1899 ble plassen utskilt fra Orsgarden Gullset og kjøpt av Esten Kristoffer­sen. En skogteig i Neggelåsen fikk han med på kjøpet.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 7 geiter på Botnan, og utsæden 1 kvarter bygg.  1/2 t. blandkorn, ½ t. havre, 1 åtting havre til grønfor og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 1 gris på bruket og 19 da dyrkajord. Det var ca. 80 da skogmark. Fra bruket er utskilt: Sørungen 147/19 i 1917 til Trondeim e.verk. Sverresli 147/36.

Brukere

1835-1877 Kari Estensdt. d.e. fra Orsgarden Gullset, f. 1812, d. 1877. G. 1834 m. Kristoffer Estensen fra plassen Seterøya under Røsbjørga i Støren, f. 1811, d. 1891. Han hadde også tre brødre som kom til Vikvarvet, Per Gullsetsagen, Ola Sveen, Overvik, og Erik Slind. Heimplassen Seterøya låg ved grensa mellom Støren og Singsås og det var til sistnevnte bygda de mest var ætteknytt.

Barn:

1. Anne, f.  1834, død som spedbarn.
2. Esten, f. 1838, d. 1846.
3. Per, f.  1841, d. 1951.
4. Esten, f. 1843, tok over plassen.
5. Berit, f. 1846, g.m. Ola Olsen Slind, Reiermoen, reiste til Amerika.
6. Esten d.y., f.  1848, reiste til Amerika i 1872.
7. Anne, f.  1854, tjente på Orsgarden til hun reiste til Amerika i 1875. 1878-1909 Esten Kristoffersen d.y., f. 1843, d. 27.4.1924. G. 1873 m. Marit

Nilsdt. Gullset fra Nirsgarden, f. 1850, d. 1934. Barn: Kristoffer, f. 1882, tok over bruket.

1910-1948 Kristoffer Estensen, f. 1882, d. 1958. G. 1909 m. Anne Rolandsdt. Kvernrød fra Singsås, f. 1879, d. 1959.

Barn:

1. Marie Kristine, f. 22.9.1910, d.  1990, g. 1941 m. Ole Olsen Rise på Almås i Singsås, f. 1905, d. 1983. Barn: Marit, f. 1945.
2. Esten, f. 1914, tok over bruket.
3. Anna Regine, f.  18.3.1917, d. 1988, g.  1947 m. John Isaksen Tillerås i Singsås, f.  1911, d. 1990. Barnlaust ekteskap.
4. Rolf Sundberg (pleiesønn), f. i Trondheim 1924, g.m. Olga Bjørstad, bor i Kopperå i Meråker. Barn: Torill, f. 1950, Jenny, f. 1952, Sol­frid, f. 1956.

 Barn:

1. Anne Karin, f. 25.8.1948. Barn: Ronny Eldar, f.  1972.
2. Arnfinn Olav, f.  1950, tok over bruket.

1981-         Arnfinn Olav Guldseth, f. 17.2.1950.

ELVEHAUG GNR 147/27 (GULLSETBJØRGA)

I 1898 kom den gamle Orsgards-familien hit til Glenna, etter at den hadde fått byttet eller makeskiftet jorda på husmannsplassen sin sør i Bjørga. Glen­na fikk heretter navnet Bjørgaglenna, for å skille den fra andre Glennaplassen. Den ble utskilt fra Orsgarden i 1930 under navnet Elvehaug. Hus­mannen Ole Estensen kjøpte eiendommen for 1 000 kroner. Men så tidlig som i 1920 hadde Ole blitt eier av Gullsetgjerdet søndre 148/6, utskilt fra Nirsgarden, og kjøpt fra Th. Angells Stiftelser for 1 930 kroner. I 1954 kjøpte sønnen Esten halve Åsan, gnr. 146/1, som er 238 da skog. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut. 18 sauer, 1 gris, 15 da dyrkajord og ca. 140 da skog.

Brukere

1898-1909 Esten Persen fra plassen Bjørga, f. på Orsgarden 1845, d. 1938. G.  1874 m. Anne Olsdt. fra Svea på Overvik, f.  1844, d. 8.2.1922. Barn (alle født på plassen Bjørga):

1. Marit, f. 1874, se Dalheim 150/21 under Aftret.
2. Peder, f.  1876, død ugift 1912. Barn: Ole, f.  1898 (mor: Johanna Pålsdt. Hoem, Grimsplassen).
3. Ole, f. 1878, tok over bruket.
4. Johan, f. 1881, g.I m. Elisabeth Ingebrigtsdt. Velvemoen, II m. Serine Olsdt. Uglem, se Brubakk 143/40 under Slindan.
5. Esten, f. 1883, g.m. Karen Olsdt. Uglemseggen, gnr. 52/3, og kom dit.

Oline, f. 1889, g.m. Nikolai Martinsen Sæther, Toppen 136/7.
1910-1947 Ole Estensen, f. 1878, d. 1958. G. 1905 m. Johanna Olsdt. Fuglemsmo, f. 1885, d.  1966.
Barn:

1. Anna, f. 13.11.1905, g. 1934 m. Ingmar Johannessen Lunden i Tydalen, f. 1910. Barn: Odd Guldseth, f. 27.7.1924, g.m. Gerd Jørgensdt. Guldseth (se Gullsetsaga), f. 7.12.1924, bor i Trondheim. Mary Jo­hanne, f. 1936, Olga Johanne, f. 1942, Sverre, f. 1945.
2. Marit, f.  1907, g.m. Peder Thomassen Overvik. se Granheim 134/15.
3. Esten, f.  1909, tok over bruket.
4. Olav, f.  13.9.1915, g.m. Randi Ingvaldsdt. Eidem. se Elvheim 64/61 under Øver-Hårstad.
5. Olga, tvilling, f. 1915. d. 1935.

1948-       Esten Olsen Guldseth, f. 8.1.1909. G.  1933 m. Irene Pettersdt.

Eggen fra Stjørdalen, f. 3.6.1912 i Amerika.

Barn:

1. Ola Jostein, f. 24.4.1933. g.m. Marit Asphjell fra Orkdalen, f.  1935, bor på Steinkjer. Barn: Eystein, f.  1961. Jo, f.  1963. Siri. f.  1967.
2. Per Magnar, f. 20.7.1934. g.m. Edel Kari Råen. f. på Orkanger 1940, bor i Trondheim.

GULLSETSAGA

Saga var den mest avsidesliggende av husmannsplassene på Gullset, skilt fra grenda av skogmark. Men den tid bureiserne, det nygifte paret Per og Kari, kom her, var det fastboende folk på markagardenc Åsan og Vallian, lenger ute. Namnet Saga er et minne om sagbruksdrifta i Gullsetelva, men bureise­ren her kom visstnok ikke for å søke sagbruksarbeid eller annet grovarbeid. Han var handverker, finsmed. Derimot hadde han en bror som satte seg ned på Botnan og han arbeidde på sagbruk. De kom fra Gauldalen, Per og Kari ilag med et par som satte seg ned som husmannsfolk på Nirsgarden Gullset. Saga hørte Orsgarden til den ble lagt øde da Jørn i 1920 døde og dattera giftet seg og flyttet ut. Men Orsgards-folket fortsatte å fôr her i lang tid. I 1875 hadde husmannsfolket 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 2 geiter, men drev ikke åkerbruk.

Brukere

1824-1862 Per Estensen fra plassen Seterøya under Røsbjørgen i Støren, f. 1797, d. 1862, var messingsmed, og var den første av fire brødre som kom til Vikvarvet. G.i Støren 1824 m. Kari Sjurdsdt., f. ca. 1793, d. 1861, som ble gift under navnet Kirkflå. Barnlaust ekteskap.

1863-1920 Jørn Sjurdsen fra Seterøya i Støren, f. 1830, d. 9.1.1920, var bror­sønnen til Per Sagen. G.m. Eli Sjurdsdt. fra Aungrinda i Støren, f. 1827, død i Singsås, som kanskje var brordatter til Kari Sagen.

Barn:

1. Peder. f.  1862. g. 1892 m. Kari Torgersdt. Rolsetgjerdet, f.  1866, bodde i Trondheim. Barnlaust ekteskap, men han hadde et barn: Johanne. f.  1888 (mor: Berit Pålsdt. Kallarsøyen), g.m. Ole Pedersen Veiset i Lånke.
2. Gunhild, f. 1866. d. 1959. g. 1921 m. John Andreassen (Almås) i Singsås, f. 1868, d.  1961. Barn: Jørgen Adolf, f.  1895. oppfostret her hos morforeldra og kom senere til morbroren i Trondheim, brukte navnet Guldseth, g.m. Johanna Johansdt. Ås fra Tydalen, f. 1899, d. 1987. bodde i Trondheim. (Barn: Gerd. f.  1924, g.m. Odd Guldseth, se Elvehaug 147/27).

VELTA (SKARSVELTA)

Velta, eller Skarsvelten. som den er kalt i bygselbreva fra 1851 og 1864, var husmannsplass under Orsgarden Gullset. Det bodde folk her i seksti år, to generasjoner. Plassen ble lagt øde da folket her i 1901 reiste til Amerika.

I 1875 var det 1 kjøreokse. 1 ku, 1 ungnaut, 8 geiter og 6 sauer i plassfjøset og utsæden var  1/2 t. bygg, like mye havre og 1/2 t. poteter. En gang under kjøring oppe i Neggelåsen veltet Erik Jonsen både okse og lass, ei hending som skapte navnet Erekfalle, Bureiserne her slo på Roppvollcn ved Samsjøen, en voll de hadde hatt mens de bodde på Digre, og drog høyet på skikjelke til Velta.

Brukere

1842-1863 Erik Jonsen fra Moen i Budalen, f. 1799, d. 1880, var bror til Ola på Sletnan i Innbygda. G. i Singsås 1823 m. Berit Jonsdt. Digre, f. 1798, d. 1868. De hadde før hatt heimbruket hennes i Singsås, men gikk fra og kom til Gullset den tid bror hans, Elling, eide en part av Orsgarden.

Barn (alle født på Digre):

1. Anne, f. 1823, flyttet til Strinda i 1865. Barn: Ingebrikt, f. 1845 (far: Andreas Jonsen Singsås).
2. Jon d.e., f. 1826.
3. Kirsti, f.  1828.
4. Jon d.y., f. 1832, tok over plassen.

1864-1901 Jon Eriksen, f. 1832. G. 1859 m. Anne Eriksdt. Nesten fra plassen Seiget, f. 1830. De reiste i 1901 etter barna og bosatte seg i Minnesota, der Jon døde i 1903, men Anne ble over nitti år.

Barn:

1. Anne, f. på  Lade 1854 (far: Per Olsen Nordtømme).
2. Berit, f. i 1859, reiste til Amerika i 1889.
3. Erik, f. 1861, reiste til Amerika i 1882.
4. Sigrid, f.  1866, g.  1899 m. Peder Nilssen Ulstadplassen fra Hegra, f.  1871. bodde her på plassen til i 1901. Barn: Johanna, f.  1887 (får: Ola Olsen Tusetåsen), Anna. f.  1892. Johan, f.  1899, Marie, f.  1901.
5. Anna, f.  1869, reiste til Amerika i 1889. g.m. Nils Gunnarscn Viken.
6. Gunhild, f.  1874. g.  1898 m. Gunnar Larssen Fordalsplassen i Stjørdalen.

GULLSETBJØRGA (BØRJA)

I bjørga sør for Kvammen bygde Per Estensen på Orsgarden sammen med foreldra Esten Persen og Berit Bersvensdt. opp hus da Orsgarden i 1839 ble delt. De var tenkt som kårhus til Esten og Berit og det ble lagt jord til. Men økonomien til gamle Orsgardsfolket raknet helt og de mistet bruket. Fra 1851 var det den yngre generasjonen, Per Estensen, f. 1815, d. 5.2.1893, og Marit Jonsdt. d.e. fra Bjørgajardet, på Gullset. f. 1819, død på Bjørgaglenna 12.5.1902, som bodde på kårbruket som vanlig husmannsfolk, mens de gamle fikk flytte til gards igjen, som kårfolk.

Per og Marit var g. 1845 og hadde barna (de tre eldste født på Orsgarden):

1. Esten, f. 1845, g.m. Anne Olsdt. Overviksveen, se Bjørgaglenna.
2. Berit, f.  1847, g.m. Lars Olsen Slind, Reiermoen, reiste til Amerika.
3. Berit, f.  1850, d.  1852.
4. Jon, f.  1852, dreng på Uglan, død ugift.
5. Berit, f. 1854, g.m. Per Anderssen Gullsetglennen.
6. Per, f. 1859, d. 1860.
7. Peder, f.  1860, død ugift på Bjørgaglenna 15.3.1913.

I 1875 hadde to generasjoner tilhold på Bjørga og drev den sammen. De hadde 1 kjøreokse, 3 kyr, 10 sauer og 8 geiter, sådde  1/2 t. bygg og 2 t. havre og satte 4 t. poteter. Bjørga var en stor husmannsplass. De yngre her, Esten og Anne, drev plassen i 25 år før de flyttet til Bjørgaglenna.

GULLSET NORDRE GNR 148/4 (NIRSGARDEN)

Nirsgarn. Her satt enken Guri som odelseier i 1609, og her ble hun sittende i det minste til 1630, da Guri nevnes siste gang. Problemet er at enken er ført som oppsitter like til 1657 uten at vi kan finne noen mannlig bruker i de mel­lomliggende år. Og at en og samme enke skulle sitte her i samfulle 50 år, synes utrolig, men selvfølgelig ikke helt umulig om hun var omkring 30 år gammel ved giftemålet og snart etter gikk inn i sin enkestand.

I koppskattlisten fra 1645 førtes Enken med Svend som sambruker her og ble sammen skattlagt for Svends kone, 2 døtre, 1 dreng og 2 piker. Svend får ingen plass som individuell eier og bruker i senere skattelister.

Fra 1661 er Hans Estensen oppsitter her, men få år senere er han ført som eier av bare 5/6 av halvspannet som gården var på. Omkring 1680 ble også dette bruket avhendet til Erkediakoni prebende. Hans var født i 1625 og had­de i 1665 sønnene Jon, født 1660 og den 1 måned gamle Esten. Rekkefølgen av navnet på sønnene viser ganske tydelig at han var svigersønn på gården.

Nils nevnes siste gang i en kilde i 1686. men sannsynligvis er dette feil, fordi enken føres som oppsitter allerede der tre år før. En Jon finnes nevnt som oppsitter i 1690, og det er ganske sikkert sønnen til Hans, fordi i 1701 finner vi Jon Hansen, født 1656, som bruker her. At Jon er blitt et par-tre år yngre siden manntallet i 1665 betyr ingenting om en vet hvor upålitelig så gamle kilder var når det gjaldt detaljer. Jon Hansen er ikke ført med sønner i 1701.

Den parten av Angell-godset som Peter Frederich Suhm ble eier av, solgte han i 1764 til Thomas Angell, se bind 1, side 275. Slik også med Gullset, dvs. Nirsgarden og Raudstcnen. Slik ble brukerne her bygselfolk helt til i 1920, da Stiftelsen solgte gardsbruka med husmannsplasser, men tok igjen det meste av skogen.

Familien her kan følge slektstrådene tilbake til Nils Renaldsen Bell, som ble gift til gards i 1757. Kona var Dordi Torkjelsdt., enebarn på Nirsgarden, som døde etter å ha født trillinger. Nils ble gift igjen og fikk sønnen Gunnar. Det var også to sønner fra første ekteskapet, men Nils Renaldsen drev bruket slik at de flyttet ut og ga seg til som husmenn. Det var fallittbo etter han da han døde i 1797, men bruket har fått navn etter Nils.

Nils Gunnarsen tok over bruket og klarte å holde på det. Han er kjent mest fordi han var gift fire ganger og hadde seksten barn. Men tallet på etterkom­mere står ikke i forhold til dette, da sju av barna døde små og i tillegg døde to-tre i ungdommen.

Slik som på så mange bruk i Vikvarvet, går også her, som vi ser, slektstradi­sjonene langt tilbake. Bruket er i sjuende generasjonen. Nirsgarden ble kjøpt fra Th. Angells Stiftelse av bygselmannen Nils Gunnarsen Guldseth i 1920 for 5900 kroner.

Det første jordskiftet på Gullset ble gjennomført i 1826 og gjaldt alle fire bruka. Sist i 1890-åra ble det holdt et nytt skifte på innmarka.

I 1866 var det 29 mål dyrkajord og 22 mål naturlig eng på bruket. Årlig avling er gitt opp til 5 t. bygg, 25 t. havre, 40 t. poteter, 20 lass høy på heimjordet og 56 lass fra utslåttene. Bruket kunne fø 1 hest, 7 kyr og 10 sauer og hadde part i fem setrer sammen med de andre Gullset-bruk. Det kunne hogges 10 tylfter tommer årlig. 1 1875 var det 1 hest. 4 kyr, 2 ungnaut. 14 sauer. 6 geiter og 1 gris på bruket og utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 4 t. poteter. Lenger tilbake hadde Gullset-bruka fire setrer felles, nevnt under skogskiftet i 1826. Nærmest låg vårvollen Litjvollen og lengst var det til Gammelfelvollen, dit det tok fire-fem timer med hest og kløv. Gammelvollen var haustvoll. I tillegg til Gammelfelvollen var det sommcrseter på Liavollen. Øverøylia er en nyere voll som hørte Nirsgarden til.

Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr. 2 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 1 gris på bruket og 29 da dyrkajord, som senere er utvidet til 44 da. Det er 413 da produktiv skog.

Fra Nirsgarden er utskilt: Gullsetskogen 148/1-2 (også fra gnr. 148/3). om­kring 1200 da produktiv skog som Stiftelsen holdt igjen da bruka ble solgt. Nordre Gullsetgjerdet 148/8 s.å. til Tomas J. Gullsetgjerdet. Furuly 148/10 i 1974 til dattera her. Lillian Guldseth Dahlø.

Brukere

-1661-1699 Hans Estensen, f. ca. 1625, død før 1699, og Anne, f. ca. 1627, d.  1700.

Barn:

1. Brynhild, g.m. Jon Bjørnsen Renå, Ustigarden.
2. Jon, f. ca.  1660, tok over bruket.
3. Esten, f. ca. 1666.
4. Marit, f. ca.  1671, g.m. Esten Reiersen Slind, Testinngarden.

1700-       Jon Hanssen, f. ca.  1660. d.  1728. G. 1700 m. Anne Bjørnsdt.

Renå fra Ustigarden, f. ca.  1665, d.  1712.

Barn:

1. Hans. f.  1701. d.  1702.
2. Brynhild. f.  1702, død som spedbarn.
3. Anne. f.  1705, levde i 1743, ugift.
4. Ola. f.  1709, tjente på Bårdsgarden i 1743.

1703-17     Ola Torkjelsen fra Ner Litj-Evja, f. ca. 1667, og kona Berit, f. ca.  1669, d.  1705.

Barn (begge født på Litj-Evja):

1. Kirsti, f.  1700.
2. Torkjel, f. 1701, tok over bruket.

-1730-1756 Torkjel Olsen, f. 1701. d. 1755. G. 1725 m. Ingeborg Persdt. Eidem fra Negarden, f. ca. 1689. d. 1761.

Barn: Dordi, f. 1730, tok over bruket.

1757-1767 Dordi Torkjelsdt., f.  1730, d.  1767 etter å ha født trillinger. G.

1757 m. Nils Renaldsen Bell fra Øver-Bell, f. 1731, d. 1797, som var g.II m.

Marit Tomasdt.

Barn:

1. Torkjcl, f.  1758, g.m. Marit Olsdt. Dragsten, se Gullsetjardet nedafor.
2. Marit, f. 1760, g.m. Jon Anderssen Hårstadåsen.
3. Nils, f. 1762, d.  1763.
4. og
5. Nils, f. 1764 (tvilling, den andre dødfødt), g.I m. Marit Persdt. Kjøsnes, II m. enke Kirsti Olsdt. Samstadberget og kom dit.
6. til 8. Renald, Ingeborg og Jon, trillinger, f. 1767, alle døde som spedbarn.

1768-1797 Nils Renaldsen, enkmann etter Dordi Torkjelsdt. G.II 1768 m. Marit Tomasdt. Overvik, f. på Såmstad 1726, d. 1804, som var g.I m. Gunnar Nilssen Overvik, Nordistuggo. Barn: Gunnar, f. 1769, tok over bruket.

1798-1839 Gunnar Nilssen, f. 1769. d. 1850. G.I 1794 m. Marit Gunnarsdt. Setsås fra Yster-Såsen, f. 1771, d. 1812. G.II 1812 m. Berit Andersdt. Amdalsgrubben, f. 1779, d. 1818. G.III 1818 m. Kirsti Ingebriktsdt. Kolsetmoen, f. på Evjhaugen 1776, d. 1821, som var g.I m. Anders Estensen Kolsetmoen. G.IV 1823 m. Anne Olsdt. Eggen fra Sjøbygda, f. 1793. d. 1855.

Barn i 1. ekteskap:

1. Marit, f. 1794, død ugift 1822.
2. Gunnar, f. 1797, d. 1816.
3. Ingeborg, f. 1799, d. 1812.
4. og
5. Nils, f. 1801, og Nils, f. 1802, død som spedbarn.
6. Agnis, f. 1803, g.m. enkmann Torsten Gunnarsen Nervik, se Eggaodden.
7. Brynhild, f. 1807, død som spedbarn.
8. Brynhild, f. 1808, g.m. Per Persen Solemsåsen, se Stenhaugtrøa un­der Grøtem.
9. Nils, f. 1810, tok over bruket.
10. Gunnar, f. i 3. ekteskap 1820, d. 1821.

Barn i 4. ekteskap:

1. Ola, f. 1824, g.m. Anne Nilsdt. Slindrønningen og kom dit.
2. Gunnar, f. 1826, flyttet til Strinda i 1842.
3. Marit, f. 1828.
4. Per, f.  1830, d. 1862.
5. Helke, f. 1832, g.m. Per Persen Høgåssanden.
6. Tomas, f. 1836, d. 1837.

1840-1870 Nils Gunnarsen, f. 1810, d. 1896. G. 1840 m. Brynhild Kristensdt. Hårstad fra Nystoggoplassen på Øver-Hårstad, f. 1819, d. 1899, som hadde tjent på Kvello. Nils Gunnarsen var svaksynt hele sin tid og til sist blind. Det ble Brynhild som måtte stå for gardsdrifta i tillegg til at hun ble nyttet både som jordmor, lege og dyrlege.

Barn:

1. Marit, f.  1840, d. 1841.
2. Marit, f.  1842, d. 1843.
3. Gunnar, f. 1844, tok over bruket.
4. Kristen, f. 1847, g.m. Gunhild Jonsdt. Bell, se Ner Håggåbakken under Øver-Hårstad.
5. Marit, f.  1850, g.m. Esten Kristoffersen Guldset, Botnan.
6. Kirsti, f.  1853, g.m. Per Gunnarsen Guldset, Raudstenen.
7. Anne, f. 1856, d. 1930, g. 1880 m. Per Persen Hinsverk, Bortstu, i Singsås, f. 1843, f. 1927. Barn: Peder, f. 1881, Nils, f. 1884, Arnt, f.  1891, Kari, f.  1897.
8. Nils, f. 1858, d. 1880.
9. Guri, f.  1863, g.m. Ola Tomassen Aftret, se Kolkvikodden under Aftret.

1871-1898 Gunnar Nilssen, f. 1844, d. 1890. G. 1871 m. Tomina (Tina) Torstensdt. Gullseteggen, f. 1847, d. 10.6.1931. Her, som i generasjonen før, var mannen svaksynt.

Barn:

1. dødfødt barn i 1871-1872 og 1873.
2. «
3. «
4. Nils, f.  1875, tok over bruket.
5. Dødfødt barn i 1876.
6. Brynhild, f. 1877, bodde i Trondheim, død ugift 1949.
7. Dødfødt barn i 1881 og 1882.
8. «
9. Torsten, f.  1883, død som spedbarn.
10. Dødfødt barn i 1884.
11. Torsten, f.  1886, d. 24.2.1902.

1899-1945 Nils Gunnarsen Guldseth, f. 1875. d. 6.5.1951. G. 1899 m. Inge­borg Jonsdt. Slind fra Frampå-Jardet, f.  1873, d. 29.6.1955.

Barn:

1. Tina Gurine, f.  17.2.1900, d.  1986, g.  1944 m. Hans Pedersen Hins­verk, Framgarden, i Singsås, f. 1904, d.  1981. Barn: Per Kåre, f. 1946.
2. Gunnar Theodor, f.  1902. tok over bruket
3. Johan, f. 1906, g.m. Kristine Pedersdt. Hinsverk, se Nordjardet 148/8 nedafor.

1946-1967 Gunnar Nilssen Guldseth, f. 20.11.1902, d. 30.1.1972. G. 1935 m. Astrid Lydia Ludvigsdt. Hammerstad fra Hitra, f. 17.1.1913.

Barn:

1. Ingrid, f. 3.10.1935, g.I m. Kåre Pedersen Aftret, Åstun 150/22, II m. Kjell Johnsen og bor på Israelssve 150/5.
2. Lillian, f. 12.5.1938, g.m, Oddmund Dahlø, se Bjørka 113/3 i Flora.
3. Nils Gunnar, f. 1942, tok over bruket.

1968-         Nils Gunnar Guldseth, f. 12.1.1942, og kona Marie Mjønestrø,

f. Bjørnstad i Lensvik 9.5.1947. Hun har to barn i 1. ekteskap: Gørill Elisa­beth, f. 1970, og Ingunn Marie, f. 1973.

GULLSETGJERDET GNR 148/8 (NORDJARDET)

I 1762 satt Jon Finnsen og Ingeborg Jonsdt. som husmannsfolk under Nirsgarden Gullset. Ingeborg døde i 1763 og Jon, som var fra Lekvoll, flyttet over sjøen igjen, se Lekvoll. Kan hende var denne plassen den senere Nordjardet, der Torger Nilssen og Marit Olsdt. satte seg ned som husmannsfolk da de ga avkall på Nirsgarden.

I 1862 kom det nytt folk til Nordjardet, da Jon Tomassen og Ingeborg, som hadde losjert på Åsan, flyttet fram og bygslet her. Plassen ble i 1920 utskilt fra Nirsgarden og husmannen Tomas Jonsen fikk skjøte fra Th. Angells Stif­telser for 1550 kroner. Søstera Mali solgte bruket i 1946 til Johan N. Guldseth for 2000 kroner og borett.

I 1875 var det 1 ku. 2 ungnaut. 6 sauer og 6 geiter på plassen og utsæden 1 kvarter bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Det er 10 da dyrkajord. Under delin­ga i 1920 ble det lagt to skogteiger og part i Gullset Sameie og Liavollskogen til plassen.

Brukere

-1801-1818 Torkjel Nilssen fra Nirsgarden Gullset, f. 1758, d. 1819. G. 1785 m. Marit Olsdt. fra Pigarden Dragsten, f. 1762, d.  1828.

Barn:

1. Nils. f.  1786, tjente på Nirsgarden i 1801, flyttet ut.
2. Agnis, f.  1788. tok over plassen.
3. Ola f.  1791, tjente på Renå i 1801, flyttet ut.
4. Marit. f.  1794, flyttet ut.
5. Dordi, f.  1797, heime i 1811, flyttet ut.
6. Anders, f.  1800, d.  1807.
7. Ingeborg, f.  1804, død som spedbarn.
8. Per, f.  1805, død som barn.

1819-1827 Agnis Torkjelsdt., f. 1788, d. 1828. G. 1814 m. Ola Estensen Gull­set fra Andersgarden, f. 1782. d.  1861, som var g.II m. Siri Pålsdt.

Barn:

1. Nils f.  1815. flyttet ut.
2. Ulu f.  1819, d.  1821.
3. Marit f.  1822, g.m. Lars Bardosen Afttresbrauten.

1828-1862 Ola Estensen, enkmann etter Agnis Torkjelsdt. Gullsetgjerdet. G.II 1828 m. Siri Pålsdt. Samstadhaugen, f. 1793. d. 1862, som hadde tjent på Åsan. Barnlaust ekteskap, men hun hadde et barn: Goro, f. på Asan 1814 (far: Nils Nilssen Åsan), oppfostret der.

1863-1908 Jon Tomassen fra Saurgarden Stor-Evja. f. 1826, d. 1893. G. 1856 m. Ingeborg Bersvensdt. fra Hoemsengan, f. 1826, d. 22.3.1909. De hadde losjert hos bror hans på Åsan.

Barn:

1. Marit, f.  1856. flyttet ut. Barn: Johanna, f.  1880, død ung, og Anne, f.  1883 (far for begge var Sivert Anderssen Uglemsåsen), g.  1909 m. Olaf O. Røddesnes i Lånke, f.  1887 (og hadde barna: Gudrun, f. 1909, Johanna, f.  1915. Oddlaug, f.  1918, Signe, f.  1920, Ole Sigurd, f.  1924).
2. Kari. f.  1858, g.m. John Olsen Okståstrøen.
3. Mali, f. 1860, død ugift 1952, drev bruket sammen med broren. Barn: Ingeborg, f.  1883, (far: Arnt Tomassen Velve, Nigarden).
4. Sigrid, f,  1862, død ugift 1937.
5. Ingeborg, f. 1865, g.m. John Olsen Røssetrønningen.
6. Tomas, f.  1868, tok over bruket, død ugift 8.2.1922.

1909-1945 Søskena Mali, Sigrid og Tomas Guldseth drev bruket sammen.

1946-1986 Johan Nilssen Guldseth fra Nirsgardcn 148/4. f. 17.4.1906. d. 28.2.1987. G. 1947 m. Kristine Pedersdt. Hinsværk fra Singsås, f. 16.6.1906, d. 22.1.1990. Familien bodde på Slindan fra 1963. Barn: Noralf, f. 11.1.1950, g.m. Siv Armbostad, se Soleng 143/78 under Slindan.

1987-        Noralf og Siv Guldseth.

VONHAUGEN

Her har det vært fastboende som husmannsfolk under Nirsgarden Gullset, men kildene gir ingen klar opplysning om hvem som bodde her. Den muntli­ge tradisjonen forteller at siste husmannen her hette Esten. I 1924 kom to fa­milier fra Gauldalen og satte seg ned som husmannsfolk under Gullset. Den ene satte seg ned under Orsgarden, på Saga, og den andre under Nirsgarden, og det måtte være på Vonhaugen. De kom fra Singsås, men mannen Esten Persen, f. 1792, var fra Oppstu Røsbjørga i Støren, fra samme grenda som bureiseren på Saga. Kona var Guru Jakobsdt. fra Sandrød i Singsås, f. 1792. De hadde med seg et barn, Berit, f. 1822, og fikk to her: Jakob i 1825 og Eli i 1827. Familien flyttet snart over fjellet igjen, og bosatte seg på Røsbjør­ga som husmannsfolk.

Det er også blitt fortalt at det var bosat folk på Skardshaugen eller Skardsøyan, og at dette var en familie som kom fra Gauldalen, men mistrivdes og flyt­tet dit igjen. Det er mulig at dette var Esten og Guru, men de satt iallfall på jord som hørte Nirsgarden til.

Det kom et par fra Sverige til Gullset i 1827. Det var Anders Rasmussen fra Tolga og Siri Nilsdt. fra Kirkflå i Flå, men de flyttet også ut igjen, og det er uklart hvor de bodde den tid de oppholdt seg på Gullset. Ola Haldorsen Hammer og Siri Olsdt. var husmannsfolk på Gullset du hun i 1839 døde, 38 år gl., men Ola og barneflokken flyttet like etter til Nordigarden Sesseng.

GULLSET NORDRE GNR 148/3 (RØDSTEN)

Gunder Olsen som fikk fradelt og bygslet halvparten av Gullset søndre i 1646 var trolig i slekt med Bersvend som da hadde drevet hele gården i 15 år – helst var han vel Bersvends svoger.

Gunder var født i 1595. I et av manntallene fra 1665 er han ført med sønnen Jon, født 1635, som medbruker. Denne hadde da sønnen Ola på 8 måneder, noe som kan tyde på oppkalling av gamle Ola (oldefaren?). Gunder ble i 1650 bøtelagt for slagsmål med Esten Slind i et bryllup på Gullset. Ettersom kon­gen hadde forordnet at brylluper «tredhelligt skee burde», ble begge idømt brevbrot-boten på 8 ørtuger og 13 mark sølv.

Gunder ble i 1668/69 etterfulgt av sønnen Jon. Under Gyldenløvefeiden i midten av 1670-årene var Jon Gundersen korporal og slapp å betale landskyl­den av bruket som en ekstralønn.

I 1685 sitter Nils Olsen som bruker her. Fra 1690 er Jon og Ola oppsittere i den senere Rødsten. Vi vet ikke mer om dem. I 1695 – under «den lille istid» som da hadde vart i flere år, måtte enken etter den siste av dem gå fra gården og «med mange hendes smaa børn greb med bettlerstafven i handen og bede deres brød», heter det i et vitneutsagn for retten i 1702. I 1701 lå Rødsten øde.

Det var Ola og Jo som brukere gjennom hele 1700-tallet her i garden. Da Ola Jonsen den andre døde i 1773, ble enka Helke Arnsdt. gift med Per Erik­sen Langli, men etter et tiår som brukere, ga de opp bygselen og ga seg til på kåret. Da kom nye og tok over, og mannen hette fortsatt Jon Olsen. Men det var kona. Marit Olsdt. fra Slindbrauta. som var slekt her, søskenbarnet til Ola Jonsen Raudstenen. Til Brauta fyttet de igjen som kårfolk, sammen med sønnen Litj-Ola.

Per Olsen og Kari Larsdt. ble de siste av det gamle bygselfolket. De var til sist så utarmet at de satte seg ned i Fossen som husmannsfolk. Men de nye på Raudstencn kom også fra plasser – Gunnar fra Halt-Penesset og Kari fra Gullsetbrua – og hadde først vært husmannsfolk på Kjøsnesnesset. Det ble sønnesønnen Nils Pedersen Guldseth som i 1920 kjøpte bruket av Th. Angells Stiftelse. Kjøpesummen var 6590 kroner.

1 1866 var det 48 mål dyrkajord og 25 mål naturlig eng her på bruket. Matrikkelkommisjonen gir opp årlig avling til 8 t. bygg, 30 t. havre, 60 t. poteter, 30 lass høy og 45 lass fra markaslåtten. Det kunne fø 1 hest, 8 kyr og 20 sauer og hadde fem setrer, slik som andre Gullsetbruk. Årlig kunne tas ut 10 tylfter tømmer.

I 1875 var krøttera 1 hest. 4 kyr, 5 ungnaut, 19 sauer, 8 geiter og 1 gris og utsæden 1 t. bygg, 3 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 17 sauer og 1 gris her og 35 da dyrka. I dag er dyrkajorda 76 da og det er 458 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Gullsetskogen 148/1-2 (også fra gnr. 148/4) i 1920 til Th. Angells Stiftelse. Gullsetbakken 148/5 s.å. til Halvard O. Gullsetbakken. Søndre Gullsetgjerdet 148/6 s.å. til Ole E. Gullset. Stigledet 148/7 s.å. til Jo­hanna J. Gullset.

Brukere

-1701-1715 Ola Jonsen, død før 1701. da enka Goro, f. ca. 1645, d. 1711, stod for gardsdrifta.

Barn:

1. Ivar, f. ca.  1671, g.I m. Marit Persdt. Slind. II m. enke Anne Jonsdt. Samstad og kom dit.
2. Jon, f. ca.  1680. tok over bruket.
3. Per, f. ca.  1683, g.  1719 m. Marit Viken, bodde i Vika og Kjøsnes. Barn: I. Marit, f. 1720, g.m. Ola Jørnse Slind. II. Berit, f.  1724. III. Ola, f.  1727, d.  1782, se Svartmoen på Hoem. IV. Berit, f.  1730, g.m. Anders Reiersen Kolsettrøen. Siri, f.  1734.

1716-1735 Jon Olsen, f. ca. 1680, d. 1741. G. 1716 m. Goro Olsdt. Lille-Evjen, f. ca.  1676, d. 1748. Dødfødt barn i 1717.

1736-1765 Jon Olsen fra Oppigarden Aunet, f. 1711, d. 1756. G. ca. 1739 m. Ragnhild Jonsdt. Uthus fra Mosletta, f. 1705, d.  1765.

Barn:

1. Ola, f. 1741, d. 1743.
2. Ola, f. 1744, tok over bruket.
3. Jon, f. 1746, hadde «faldesygen», levde i 1770, men død før 1785 uten etterkommere.
4. Dødfødt barn i 1750.

1766-1773 Ola Jonsen, f. 1744, d. 1773. G. 1768 m. Helke Arnsdt. Aftretsbrauten, f. 1736, d. 1806, som var g.II m. Per Eriksen.

Barn:

1. Ragnhild, f.  1769, død som spedbarn.
2. Jon, f. 1771, død som spedbarn – «lagt til døde af sin Moder».
3. Ragnhild, f. 1772, g.m. Ola Halvardsen Heggsetbrauten, se Gullsetbakken nedafor.

1774-1782 Helke Arnsdt., enke etter Ola Jonsen Gullset. G.II 1774 m. Per Eriksen Langli fra Nygarden, f. 1735, d. 1800, dreng på Aftret. Barn: Ola, f. 1775, d. 1793.

1783-1802 Jon Olsen fra Ustigarden Tuset i Flora, f. 1741, d. 1813. G. 1766 m. Marit Olsdt. fra Slindbrauta, f. 1744, d. 1814, som var søskenbarnet til Ola Jonsen her på Raudstenen. Da de ga fra seg bruket her, flyttet de igjen til Slindbrauta, og der døde de. Barn (de fem eldste født på Slindbrauta):

1. Marit, f. 1767, g.m. Per Persen Velvesmoen, ser Bjørgajardet nedafor.
2. Anne, f. 1769, g.m. Nils Estensen Gullset, Andersgarden.
3. Ola d.e., f. 1778, tok over bruket.
4. Ola d.y., f. 1779, g.m. Ingeborg Bersvensdt. Krokstadsveen, tok over Slindbrauta etter foreldra hans.
5. Magnhild, f. 1782.
6. Ingeborg, f. 1784, g.m. Sven Estensen Gullset, delte Slindbrauta med bror hennes, se Svennbrauta.
7. Bardo, f. 1791, levde i 1801.

1803-1834 Ola Jonsen, f. 1778, d. 1831. G. 1803 m. Helke Persdt. Aunet fra Oppigarden, f. 1780, d. 1837.

Barn:

1. Jon, f. 1803, d. 1815.
2. Kari, f.  1806, død som spedbarn.
3. Kari, f.  1808, g.m. Ola Persen Solemsåsen, Neråsen.
4. Per, f. 1811, tok over bruket.
5. Jon, f. 1815, d.  1819.
6. Marit, f. 1817, d. 1820.
7.  og 8. Siri og Ola. tvillinger, f.  1821, d.  1822.
8. «
9. Ola. f.  1823, flyttet til Stjørdalen i 1845 og til Nordland i 1853.
10. Jon, f.  1827, g.m. Gisken Estensdt. Mebost. se Stigledet nedafor.

1835-1869 Per Olsen, f. 1811, d. 1893. G. 1835 m. Kari Larsdt. Kjøsnestrøen, f. 1814. d. 1892. Etter at de gikk fra bruket, satt de som husmannsfolk

på plassen Fossen.

Barn:

1. Dødfødt gutt i 1835.
2. Ola, f.  1836. d.  1837.
3. Helke, f.  1838, d.  1862.
4. Lars, f.  1841, d.  1855.
5. Marit, f.  1844, d.  1856.
6. Kari, f,  1846. g.  1872 m. Håkon Olsen Glomstad i Øyer i Gud­brandsdalen.
7. Siri, f. 1849, g.m. Per Gunnarsen Stamnesåsen.
8. Ola, f.  1854, g.m. Mali Olsdt. Slindbrauten, tok over Fossen etter foreldra.
9. Marit. f.  1857, d.  1881.

1870-1895 Gunnar Persen fra Halt-Penesset på Kjøsnes, f. 1823, d. 13.5.1898. G. 1851 m. Ingeborg Renaldsdt. fra Kolsetmoen, f. 1825, død på Kjøsnesnesset 1860. G.II 1862 m. Kari Olsdt. fra Gullsetbrua. f. 1838, d. 16.11.1907. De var først husmannsfolk på Kjøsnesnesset og der er de seks eld­ste barna født.

Barn:

1. Per. f. i 1. ekteskap, tok over bruket.
2. Ingeborg, f.  1862, d.  1880.
3. Guri, f.  1863,  g.m. Haldor Pettersen Aftretsåsen, se Slindøya.
4. Anne, f.  1865.,død som spedbarn.
5. Ole, f.  1866, g.m. Sofie Jonsdt. Flønes, se Dyrdalslia.
6. Anne, f.  1868, d.  1870.
7. Nils, f.  1872, g.m. Johanna Pcttersdt. Aftretsåsen, se Halt-Penesset under Kjøsnes.
8. Anne, f.  1875, bodde på Aftretsåsen og Slindøya, død ugift 1959. Barn: Anna,  f.  1.7.1910 (far: Tomas Gunnarsen Kulvik), bodde i Trondheim.
9. Gunder, f.  1879.

1896-1919 Peder Gunnarsen, f. 1852, d. 13.9.1933. G. 1878 m. Kirsti Nilsdt. Gullet fra Nirsgarden, d.  1853. d. 22.9.1932.

Barn:

1. Ragnhild, f.  1873 (mor: Sigrid Nilsdt. Aunet Pigarden), g.m. John Persen Slindmo, se Pigarden Aunet 140/1.
2. Ingeborg, f.  1878, d.  1880.
3. Gunder, f. 1881. død ugift 21.3.1920.
4. Ingeborg, f. 1883, g.m. Haldo Jonsen Aftret, Ustistuggo. Sønnen Pe­der se nedafor.
5. Nils. f.  1886. tok over bruket.

1920-1956 Nils Pedersen Guldseth, f. 1886. d. 29.6.1964. G. 1936 m. Karen Jonsdt. Aftret fra Ustistuggo, f. 1893, d. 9.7.1964. Barnlaust ekteskap, men fosterdattera Anne Marie Kjøl, f. i Trondheim 13.10.1937.

1957-1987 Peder Haldosen Aftret. f. 5.8.1919. tok over bruket etter morbror og farsøster.

1988-         Haldor og Jarle Aftret. se Aftret søndre 149/1.

GULLSETBAKKEN GNR 148/5

Bakken var opphavlig husmannsplass under Raudstenen Gullset og bureiserkona var der i fra, men senere ble det bygslet et tillegg fra Ustistuggo Aft­ret, slik at brukerne på Bakken svarte avgift til begge bruka. I 1920 ble plas­sen utskilt fra Raudstenen og husmannen Halvard Olsen kjøpte den fra Th. Angells Stiftelser for 1930 kroner. Med fulgte også tre skogteiger og part i Gullset sameie og Liavollskogcn. I 1929 ble en mindre part utskilt fra Usti­stuggo Aftret – Bakken 149/6 – som Halvard fikk skjøte på fra Haldor Jonsen Aftret for 1150 kroner. I 1972 falt det seg slik at hele eiendommen ble slått sammen med Raudstenen Gullset, da Peder H. Aftret fikk skjøte fra farbro­ren Nikolai J. Aftret.

I 1875, plassen er i folketellinga d.å. kalt Aftretsbakken, hadde husmanns­folket her 1 hest, 2 kyr, 7 sauer og 7 geiter og utsæden var  1/2 t. bygg, 1 ½ t. havre og 4 t. poteter. Ola og Gunhild drev plassen godt i tillegg til at han fôr bygdene rundt som handverker, både som salmaker, snekker og murer.

Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut. 3 sauer og 1 gris på bruket og 14 da dyrkajord. Det var 92 da produktiv skog.

Brukere

1803-1828 Ragnhild Olsdt. fra Raudstenen Gullset. f. 1772, d. 1858, som tjente på Stor-Evja til hun giftet seg. G. 1798 m. Ola Halvardsen fra Heggset-brautan i Flora, f. 1775, d. 1842. De losjerte på Bårdsgarden før de flyttet hit som husmannsfolk under heimbruket hennes. De to eldste barna er født der.

Barn:

1. Halvard, f.  1799, tok over plassen.
2. Helke, f. 1801, g.m. Per Anderssen Gullsetglenncn.
3. Ola, f. 1803.
4. Brynhild, f.  1806, d.  1808.
5. Per, f.  1809, g.m. Ingeborg Olsdt. Grøtem, se Brætemsbekken.
6. Bardo, f. 1812, d.  1814.
7. Brynhild. f.  1816, d.  1817.

1829-1865 Halvard Olsen. f. 1799. d. 1873. G. 1827 m. Mali Olsdt. Grøtein fra Utigarden, f.  1799, d.  1870.

Barn:

1. Ragnhild, f.  1828. g.m. Per Nilssen Åsan, se Hoøya under Kjøsnes.
2. Marit, f.  1830, g.m. Gunnar Eriksen Aunmoen, se Slindøya.
3. Ola d.e.  f.  1833, tok over plassen.
4. Ola d.y., f.  1837, reiste til Amerika i  1866.
5. Brynhild, f.  1841, død ugift 21.1.1921, bodde på Nebben, i ei stue aust for Bakken. Barn: Mali, f.  1864 (far: Ola Olsen Kjøsnes), reiste til Amerika. Ragnhild, f.  1878 (far: Per Persen Uthusplassen d.y. i Flora), reiste til Amerika i 1893.

1866-1895 Ola Halvardsen, f. 1833, d. 26.7.1919. G. 1861 m. Brynhild Tomasdt. Bellåsen, f. 1839, d. 1891, søster til Gjertrud Gullsetbruen.

Barn:

1. Mali d.e., f.  1861, d. 1907, g. 1892 m. Ole Arnsen Hage fra Horg, f. 1864, d. 1954, bodde på Holemsrønningen i Melhus. Barn: Arnt, f.  1893, Randi, f.  1895, Brynhild, f.  1896, oppfostret her på Bakken, g.m. Haldor Bersvensen Aftret, Dalsjardet, Ole, f.  1899.
2. Gurina. f. 1866, g.m. Petter Murset, Skatval i Stjørdalen. Barn: Gunbjørg.
3. Halvard, f.  1869, tok over bruket.
4. Mali d.y., f.  1873, skredder, bodde på Bellsli 63/27, død ugift 1957.
5. Tomas, f.  1876, død som spedbarn.
6. Ragnhild, f. 1878, g.m. Arnt Haldorsen Aftret, Dalsjardet, se Bellsli 63/27.

1896-1943 Halvard Olsen, f.  1869, d. 4.5.1945. G.  1896 m. Berit Persdt. Hårstadengan fra Bardoan, f.  1869, d. 1940.

Barn:

1. Ole, f. 30.9.1897, død ugift 19.5.1971.
2. Borghild Serine, f. 1910, tok over bruket.

1943-1971 Borghild Halvardsdt.  Guldseth, f.  1.7.1910. G.  1947 m. Nikolai Johnsen Aftret fra Ustistuggo 149/1, f. 15.7.1895, f. 20.5.1974, som hadde vært i Amerika fra 1922.

1972-1987 Peder Haldosen Aftret, se Gullset 148/3.

1988-         Haldor og Jarle Aftret, se Aftret søndre 149/1.

STIGLEDET GNR 148/7

Dette var husmannsplass under Raudstenen Gullset og bureiseren var der i fra. Jon Olsen og Gisken bygde og ryddet i ei kalvtrø som hadde hørt garden til, men plassen fikk navn etter grindsledet som førte til Stigan. De fikk bygselbrev fra Angellske Stiftelser i 1857. I 1920 ble plassen utskilt fra Raudste­nen i tillegg til et par skogteiger og part i Gullset sameie og Liavollskogcn. Johanna Jonsdt. gikk skjøte fra Stiftelsen for 1640 kroner.

I 1875 var det 2 kyr. 1 ungnaut. 1 sau og 7 geiter på plassen og utsæden var  1/2 t. bygg.  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Det er 200 da skog på bruket.

Fra Stigledet er utskilt tomta Stigheim 148/9 til sønnen her, Johan Guldseth, i 1958.

Brukere

1857-1912 Jon Olsen fra Raudstenen Gullset, f. 1826, d. 18.11.1912. G. 1854 m. Gisken Estensdt. Mebost fra Nedpå-Jardet, f. 1829, d.  19.9.1914.

Barn:

1. Helke, f. på Mebost 1854, g.m. enkmann John Ingebriktsen Nervik, Framigarden.
2. Ole, f.  1855, reiste til Amerika i 1881, og på nytt i 1900, da som amerikansk statsborger.
3. Esten, f.  1858, d.  1882.
4. John, f.  1859, d.  1870.
5. Peder, f.  1861, d.  1865.
6. Bernt, f.  1864, reiste til sjøs og senere til Amerika.
7. Peder, f.  1866, d.  1884.
8. Kristen, f.  1869, g.  1914 m. Oluffa Eriksen, bodde i Trondheim.
9. Johanna, f.  1872, tok over bruket.

1913-1940 Johanna Jonsdt., f. 1872, d. 28.6.1947, som hadde to barn med Ingvald Ramstad:

1. Johan, f. 1900, bodde i Trondheim.
2. Gustav, f.  1902, tok over bruket.

1941-1978 Gustav Ingvaldsen Guldseth, f. 19.10.1902, d. 10.8.1984, flyttet i 1972 til Skogn.

1979-1987 Peder H. Aftret, se Gullset nordre 148/3.

1988-       Haldor og Jarle Aftret, se Aftret søndre 149/1.

GULLSETGJERDET SØNDRE GNR 148/6 (SØRJARDET)

Dette var husmannsplass under Raudstenen Gullset og bureiserkona var der i fra. Da Jon Persen døde i 1869 fortsatte dattera Litj-Marit, som var enke, å drive plassen et par år, til hun giftet seg til Sessengsvea. Stor-Marit og man­nen Per Estenen fikk bygselbrev av Stiftelsen i 1870 og drev Sørjardet sam­men med plassen sin, Bjørga. Fra den dagen ble plassen her ofte kalt Bjørga-jardet. Sønnen Esten Persen fikk bygselbrev i 1903. Familien på Bjørga hadde nå flyttet til Glenna og i 1920 fikk Ole Estensen skjøte på Sørjardet fra Th. Angells Stiftelser for 1930 kroner og eiendommen ble fra nå drevet sammen med Bjørgaglenna 147/27.

Brukere

1792-1823 Marit Jonsdt. fra Raudstenen Gullset, f. 1767, d. 1823. G. 1792 m. Per Persen d.y. fra Velvansmoen, f. 1768, d. 1830.

Barn:

1. Jon, f. 1792, tok over plassen.
2. Malena, f.  1795, død som spedbarn.
3. Malena, f.  1796, heime ennå i 1811.
4. Marit, f. 1798, g. i Strinda 1823 m. Klås Olsen Tiller, f.  1797, bod­de i Øydalsvika ved Jonsvatnet. Barn: Marta, f. på Øver-Jervan 1824.
5. Goro, f.  1802, flyttet til Stjørdalen i 1823.
6. Brynhild, f.  1806, flyttet til Stjørdalen i 1843.
7. Anne, f.  1810, d,  1822.

1824-1859 Jon Persen, f. 1792, d. 1869. G. 1819 m, Berit Bersvensdt. Aftret fra Nordigarden, f. 1794, d. 1856.

Barn:

1. Marit d.e., f. 1819, g.m. Per Estensen Gullset, se Bjørga under Orsgarden.
2. Per, f. 1821, sinnssjuk, bodde hos søstera på Sessengsvea, død ugift.
3. Marit d.y., f.  1824, tok over plassen.
4. Gunhild, f.  1830, g.m. Jørgen Persen Eggaodden, reiste til Amerika.
5. Malena, f. 1834, g.m. Ola Olsen Kjøsnes, Nordpå-Jardet.

1860-1871 Marit Jonsdt. d.y., f. 1824, drev plassen som enke sammen med faren og senere alene til hun flyttet til Svea. G.I 1860 m. Nils Olsen, f. ca. 1815, d. 1863, som var innflytter. Han tok seg sjøl av dage. G.II 1871 m. Enk-mann Kristen Bardosen Sessengsveen og flyttet dit.

FOSSHEIM GNR 149/10 (FOSSEN)

Familien på Raudstenen Gullset satte seg ned som husmannsfolk nede ved elva i merket mellom Raudstenen og Nordistuggo Aftret da den i 1869 måtte gi opp bygselen på bruket. I 1875 hadde de 1 ku og 1 sau på bruket og sådde 1 åtting bygg og 1 kvarter havre og satte 1 t. poteter. Det var altså ingen stor plass. Hølet ble den kalt under folketellinga i 1900.

Husmannsfolket drev litt jord fra begge bruka, men det var jord fra Nordi­stuggo Aftret som Ole Pedersen Aftret i 1952 fikk utskilt under navnet Foss­heim, Det offisielle plassnavnet var Fossen.

Brukere

1870-1885 Per Olsen, d. 1893, 82 år, og Kari Larsdt., d. 1892, 78 år, flyttet hit fra Raudstenen Gullset, se der.

1886-1943 Ola Persen, f. 1854, d. 12.8.1914. G. 1886 m. Mali Olsdt. Slindbrauten, f. 1862, d. 1943. De tok over plassen etter foreldra hans.

Barn:

1. Anne. f. 1879 (mor: Kari Olsdt. Gullsetbruen d.y.), g.m. Andreas Sivertsen Nypen, Nyhagen på Hårstad, bodde på Byåsen.
2. Karen, f.  1887, d. 1888.
3. Peder, f. 1888, reiste til Amerika i 1909 under navnet Guldset, d. 1972.
4. Karen, f.  1891, g.m. Peder Olsen Aftret, Trøa 149/7. (Sønnen Ole tok over her).
5. Ole, f. 1893, g.m. Indianna Berg fra Trondheim og bodde der.
6. Sivert, f.  1897, d. 1961, g.m. Marit Johnsdt. Amdal, Nordigarden 3/2. Barn: I. Mary, f.  1924. g.m. Knut Wold, Pundsbakken 28/7. II. Ole, f.  1926, g.m. Astrid Thorshaug i Mostadmarka, f.  1924, og bor der. (Barn: May-Otilie, f.  1946, Sven Morten, f. 1950, Vigdis, f. 1956, d. 1959, Laila Vigdis, f.  1964, g.m. Svend Eggen på Flatheim 64/12).
7. Tina Marie, f. 1899, d. 1911.
8. Olga Malene, f. 1902, g.m. Johan Olsen Kjøsnes, Trøa 151/10.
9. Helga Serine, f. 1906, g.m. Olaf Guldseth. Dalheim 150/21 under Aftret.

1952-       Ole Pedersen Aftret fra Trøa 149/7, f. 1.2.1916, d. 30.12.1990, var dattersønnen til Ola og Mali Fossen. G. 1943 m. Petra Green fra Frosta, f. 12.6.1914.

Barn:

1. Kirsten, f. 23.9.1943, g.m. Ivar Leirtrø i Stjørdalen. Barn: Morten, f.  1969, Trond, f.  1971, Bjørn, f.  1972.
2. Per Olav, 12.4.1954, g.m. Astrid Vikaune fra Stjørdal, f. 1956. Barn: Maja, f.  1981, Jørgen, f.  1983, Brage, f.  1988.

NEDLAGT PLASS PA GULLSET (TRULIG KALT NEBBIN)

Jon Finnsen d.y. fra Lekvollen og kona Ingeborg Jonsdt. fra Ustigarden Sandvik satt som husmannsfolk på Gullset i 1762, visstnok under Raudstenen. Plassen låg kanskje i grensa mot Aftret, for da datter deres, Marit, i 1759 ble døpt, ble hun innskrevet under navnet Aftret. I 1763 døde Ingeborg, 37 år gl., og Jon og de to barna deres flyttet tilbake til Selbustranda. Plassen ble trulig lagt øde.

Før deres tid, hadde det bodd en familie på Gullset, som kanskje har hatt denne plassen. Det er mangelfulle opplysninger om den. Mannen, Nils Ol­sen, døde ca. 1755, var trulig bror til Torkjell Gullset, Nirsgarden. Han var g. 1728 m. Berit Sjurdsdt., f. ca. 1699, d. 1767, som i 1762 losjerte i Nirsgar­den som enke og er da kalt «betler». Nils ble gift under navnet Gullset, mens Berit skrev seg for Bell. Presten opplyste i 1743 at Nils Olsen Gullset og kona hadde en liten plass. De var «unge folch, med duer lite til arbejde» og hadde tre barn. Familien fikk 3 ort i fattighjelp.

Barn: 1.   Ola, f.  1729. g.1760 m. Marit Bjørnsdt. Engåsen, f. 1729, losjerte på

Åsan i 1762, men flyttet trulig ut. Barn: Nils, f.  1760, død som

spedbarn, Dordi, f.  1761, d.  1764.

1. Sjurd, f.  1731, d.  1742.
2. Per, f.  1734, død som spedbarn.
3. Per, f.  1736, g.m. Siri Mikelsdt., flyttet ut. Barn: Berit, f. 1761.
4. Dordi, f. ca.  1739. d.  1741.