AFTRET

Aftret er et enestående navn i den forstand at det finnes ikke ellers i landet. Navneforskeren Oluf Rygh, som har samlet opplysninger om og tolket faktisk alle landets gårdsnavn, mener at førsteleddet kommer av gno. «aptr» som be­tyr tilbake og «Præte» eller trette. Gårdsnavnet skulle ha festnet seg fordi det var en eiendom som var blitt vunnet tilbake etter en trette eller rettsak. For­klaringen kan virke noe tvilsom, fordi «trette» forekommer ellers bare som forledd som i Trettvik. På Island hadde de ordet «afrétt» i betydningen sameie eller almenning. Og Aftret ble vel helst ryddet på den tiden landnåmet på Is­land foregikk, fra omkring år 800, dvs. i vikingtiden.

Som ventelig er for et sjeldent navn finnes det mange varianter fra gammel tid: «Auttretten» (1520), »Afftrotte» og «Afftrotthen» (1548), «Afftrittenn» (1559), «Affthrødt» (1590), «Afftred» (1620), «Afftradt» og «Afftroed» (1626). Til tross for den mangfoldige rettskrivningen ligger mange av disse navnefor­mene nær opp mot den nåværende dialektuttalen: «àffrettt», i flertall (om grenda) »a’fftrættænn», med palatal n i dativ »a’ffrættåm».

Det finnes også et par kildebelegg for en annen navnevariant. I 1548 er Ola på «Trettom» ført i leidangslisten; ti år senere finner vi husmannen Ola på «Tritten». I leidangslisten er rekkefølgen på gårdene vilkårlig, men selv om «Trettom» er ført mellom Kvello og Hoem må vi tro at dette er Aftret fordi Ola betalte nøyaktig den leidangskatten som lå på gården senere. Og hvilken annen gård skulle det være – selbugård var det utvilsomt. Kanskje er Trettåm en kortform fogden fant på.

Aftret ligger sørøstvendt og dyrkajorda ligger i de bratte bakkene. Flatene rundt Nygarn ned mot Slindelva var nok ikke så dyrkbar med gamle dagers jordbruksteknologi. Beskrivelsen fra 1723 var et hakk bedre enn det typiske for Vikvarvet: «I Sollie, Kornvis, skin undergiven, maadelig til eng, tungvunden. Skog til Huustømmer og Gaards behov og Setter». Dette gjaldt Nordigarn. Om sørgarden sies det at den lå i bakli.

Ved en taksasjon som kammerjunker von Krogh fikk foretatt av sine gårder i Selbu i 1788 heter det om de to spann han eide i Aftret: «Tvende opsiddere, er skiøn og aarvis baade til Korn og Foder, har god Skov». Takseringssummen var 2000 riksdaler, som er den høyeste blant gårdene han eide i Selbu.

Mens nabogården Gullset har gårdsvaldet sitt sørover mot Sørungen, strek­ker aftretsvaldet seg vestover, naturlig nok. Merket mot Kjøsnes går ut fra det innerste punktet i Aftretsvika og er sikkert et merkepunkt like gammelt som gårdene. Herfra skrår grenselinja over eidet til Slindelva og følger denne oppover til Gullsetelva utløp, nesten. Mot vest herfra går merket kroket opp over bakkene over ekrer og åkerjord med Gullsets innmark motstøtende i sør. Ovenfor Rødmyrbrettet støter valdet mot Åsmarka og Vallimarka; merket svinger her nordover.

Aftretsvika er avgrensningen mot nordøst. Det nordligste punktet på valdet er det ytterste punktet av Kolvikodden. Herfra følger merket høyeste åsryg­gen sørover til Kolvikmyra omtrent, deretter til Storrødmyra og går over til Åstjenna der det støter i Gullsetmarka igjen.

Seter har aftretsgårdene hatt sammen. Vår- og høstvollen var på Litjvollen bortenfor eller vestenfor Vallian. Etter 1905 setret de her hele sommeren. Aftretsvollen ved Tverrelva ble brukt til 1920. Denne lå ved Tverrelva opp mot Høgåsfjellet. Enda tidligere ble Aftretsfjellvollen nedlagt. Denne lå enda lenger vest, noe sør for Hånnåsjøene langt oppe i selve Rensfjellet.

Nordistoggo brukte før krigen i tillegg Vallian og Kvitmyrhaugvollen som setre. Den siste hadde tidligere tilhørt Vallian og lå litt nord for Vassdalstjenna.

I 1930-åra ble det oppgitt under en innsamling av stedsnavn på inn- og ut­mark at Aftret søndre hadde følgende markaslåtter: Rensjølia (10 lass), Småliene (12, Dammyrene (10), Storgrøbba (8), Nordafor Storgrøbba (3), Litjdalen (3), Storludduslåtten (7), Postmyra (6), Nyvolldalen (2), Fuggelåsen (5), Elgtjennbakken (4), Malenaøya (4), Høstkjølen nord (6), Høstkjølen sør (4), ved Bonkøya (14), Grovtjenna (6).

Aftret nordre hadde i gammel tid matrikkelnummer 689 og var fullgård på 1 ½ spann. Søndregården på 1 spann hadde matrikkelnummer 731.I 1838 fikk søndre løbenummer 146, nordre 147 og en samlet skyld på 8-2-9 skylddaler. Siden 1888 har gårdene hatt henholdsvis gnr. 149 og 150 og en samlet skyld på 27,62 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom mange hundre år 20 mark smør og 30 mark mel.

Husdyrbestanden

Korntienden er oppgitt til 6 ½ tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 16 1/2 tønner, i 1802 til 19 tønner og i 1866 til 22 tønner. Høyavlinga var 150 lass i 1723, 355 lass i 1866. Folketallet var 29 i 1801, 100 i 1855.

Eiere

Selbu kirke eide fra meget gammel tid 1/2 spann eller halve Aftret søndre. Sannsynligvis går dette eierforholdet tilbake til høymiddelalderen og det var­te like til midten av 1700-tallet.

I 1624 står det i odelsjordeboken fra dette året at Caspar Christophersen Schøller eide 1 ½ spann i «Afftrøtten». Det var ikke helt riktig, for 25 år sene­re blir det opplyst at dette er Bjelke pantegods, altså jord som adelsfamilien Bjelke hadde pantsatt til nettopp Caspar Schøller. Bjelkene hadde sikkert eid Aftret lenge, trolig fra fru Inger til Austråts tid eller før, dvs. fra senmiddelal­deren. Bjelkene løste aldri inn pantet, slik at det kom inn i Schøllerslekten som odelsjord og forble der til etterkommeren von Krogh gikk konkurs. Det halve spann lå i søndregården. Bjelkene eide altså også ett spann i Aftret nor­dre, og det fikk samme skjebne som i søndregården og kom i schøllerslektens eie.

I 1548 var Holm eller Nidarholm eller Munkholmen kloster eier av 1/2 spann, mens Elgeseter kloster er ført med 1 øre i den samme kilden. Dette klostergodset var da i realiteten allerede konfiskert av kronen. I 1673 ble det halve spann som da var krongods utlagt for gjeld til nederlenderen Henrik Møller, som i 1681 solgte til trondhjemsborgeren Thomas Hammond. Hans arving, dattersønnens sønn Thomas Angell fikk senere hånd om denne delen av Aftret, som ble en del av de angellske stiftelser. I Aftret nordre hadde altså både Schøller/von Krogh og Angell en part i gården.

Brukere

Jakob het brukeren i Aftret i 1520 – det var bare én. Han betalte 1 mark i tiendpenningskatt og dessuten 3 lodd for jordegods. Vi vet ikke hvor godset lå, men ennå i 1638 er den ene av de to daværende brukerne, Esten, ført med et 1/2 spann bondeodel. Godset må altså ha fulgt brukeren av Aftret nordre etter Jakobs tid. Jakob var forresten et meget sjeldent navn i Selbu.

I 1548 betalte Ola i Aftret et sauslakt og 1/2 pund smør (3 kg.) i landskyld for det halve spann Holm eide i gården. Samtidig svarte Ola i «Trettom» leidangsskatten på 20 mark smør og 30 mark mel. Som nevnt ovenfor er nok dette samme gård, og trolig også samme mann.

Ti år senere, i 1559, var det iallfall fremdeles bare én bruker, og igjen Ola. En annen Ola «i Tritten» er ført som husmann, med halv skatt.

AFTRET SØNDRE

Fra 1609 kan vi følge forskjellige brukerrekker på de to gårdene. Fra da av og like til etter 1657 sitter Jon som bruker i søndregården, men det er vel tvilsomt om det er en og samme mann. I 1628 ble Jon skattlagt for 7 kyr og 1 ungnaut, mens Esten i nordre betalte for 9 kyr og 2 ungnaut. Året etter svarte begge 9 skjepper havre i tiende. I 1645 er Jon ikke ført med familie; han betalte skatt bare for en taus. I Aftret var det da to husmenn, Bjørn og Jon. Begge ble skattlagt for sin kone, ingen andre.

I 1652 ble Esten Jonsen bøtelagt for leiermål med sin trolovede, Kirsti Pedersdatter. Boten var av de mildeste, 9 ort tilsammen. Selv om han ikke var ført i koppskattlista sju år tidligere, kan han ha vært sønn av oppsitteren. Myndighetene hadde ingen god kontroll med undersåttene, dengang.

Senest i 1661 er Bjørn bruker i Aftret søndre. Ved manntallet fire år senere oppgis alderen både til 42, 50 og 56 år, så vi kan vel sette at han var født omkring 1615. Bjørns far het Torkil, så vi kan ikke si noe ut fra det om han var i slekt med den forrige brukeren, Jon. Det er likevel ikke urimelig at han var den Bjørn som ble skattlagt som husmann i 1644. Bjørn er ikke ført med sønner, derimot er en Peder skomaker, født 1644 ført som knekt eller soldat på hans bruk. Esten, født 1618, var husmann her.

Bjørn døde i 1680/81 og enken ble oppsitter. Hun satt her like til århundre­skiftet. I 1701 hadde Bjørn Olsen overtatt. Han var født i 1640 og hadde søn­nene Ola (1676), Torkil (1681), Jon (1687) og Bjørn (1692). Navnene viser ty­delig på slektskap med tidligere brukere. Trolig var Bjørn Olsen svigersønn av Bjørn Torkilsen.

Både i 1714 og 1749 ga Schøller bygselbrev til brukerne på Ustigarden Aftret på 1/2 spann. Bruket var 1 spann og landskylda var halvert mellom Schøllerfamilien og soknepresten i Selbu. Bygselretten til bruket hadde i 1600-åra fulgt den som var eier av den gamle krongodsparten, men nå ser det ut som hver bygslet bort sin halvpart, dvs. at eierne var likestilt.

I 1714 var det Anders Chr. Schøller som ga bygsel til sønnen på bruket -Jon Bjørnsen – på 1/2 spann, som mor hans hadde avstått, men Gunnar Sæter møtte på tinget på «hendes Vegne» og opplyste at dette var «hende uvidende». Protesten førte ikke til noen forandring. I 1749 ga Stie Tonsberg Schøller byg­sel på 1/2 spann til Per Bjørnsen Renå, «som hans afdøde Værfader» hadde brukt. Georg Fredrik Krog bygslet i 1790 bort hele Ustigarden til Ola Olsen og nå er presten ute av bildet.

I 1818 ble Ustigarden delt mellom brødrene Per og Ola Olssønner, som tok over hver sin halvpart.

I 1723 blir det gitt opp at bruket kunne fø 2 hester (knapt), 6 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter og at utsæden var 1 t. bygg og 6 t. havre og høyavlinga 60 lass. Brukeren svarte 12 skl. i engskatt og 6 skl. for bekk-kvern. Det hørte seter til.

Brukere

-1701-1713 Bjørn Olsen, f. ca. 1640, d. 1711, og Dordi, f. ca. 1650, d. 1718.

Barn:

1. Ola, f. ca.  1676, heime i 1701.
2. Ingeborg, f. ca.  1679, g.I m. Ola Halvardsen Berge, Nordigarden. II m. Pål Svensen Uglem.
3. Torkjel, f. ca. 1780, g.m. Mali Jensdt. Tuset, se Nordpå Kjøsnes.
4. Jon, f. ca. 1686, tok over bruket.
5. Bjørn, f. ca.  1690, g.m. Ingeborg Estensdt. Stor-Evjen, se Ringen på Kvello.

1714-1717 Jon Bjørnsen, f. ca. 1686, d. 1741. G.  1715 m. Marit Jonsdt., f. ca. 1679, d. 1741. Det er mulig at de fikk kår da de måtte gi fra seg, eller kanskje de flyttet til Kjøsnesnesset.

Barn:

1. Jon, f.  1716, død på Kjøsnes 1742.
2. Anders, f. 1722, g.m. Ingeborg Bersvensdt. Slind, se Kjøsnesnesset (Ol-Orsrommet).
3. Dordi, f.  1725, g.I m. Per Halvardsen Havernesset på Hårstad. II m. Jon Halvardsen Velve, Bortistoggo.
4. Agnis, f. 1731, g.m. enkmann Gunnar Olsen Høgås.

1718-1749 Ola Tøllevsen, f. ca.  1682, d.  1749, tjente på Mebost i 1701. G. 1714 m. Kari Persdt. fra Andersgarden Gullset, død ca. 1755. De var hus­mannsfolk på Gullset til de bygslet Aftret.

Barn:

1. Per, f. på Gullset 1715, g.I m. Dordi Olsdt. Berge, II m. Ingeborg Persdt. Lien, se Aftretshaugen.
2. Marit, f. 1718, tok over bruket.
3. Kari, f. 1721, død som spedbarn.
4. Kari, f.  1722, d.  1723.
5. Tøllev, f.  1724, gift til Haukåsen ved Jonsvatnet. Barn: Ola, Esten og Anders.
6. Jon. d. 1728.

1750-1756 Marit Olsdt., f. 1718, død senest i 1756 da det var skifte etter hen­ne. G. 1746 m. Per Bjørnsen Renå fra Ustigarden, f. 1714, d. 1784, som var g.II m. Ragnhild Olsdt.

Barn:

1. Kari d.e., f. 1747, død ung.
2. Kari d.y., f.  1750, g.m. Jon Olsen Kjøsnes, se Ustigarden Nervik.
3. Brynhild, f. 1752, d.  1784, g. 1780 m. Per Olsen Øver-Hoem (som ble g.II m. enke Siri Persdt. Kjøsnes, Bårdgarden, og kom dit). Barn: Ola, f. 1782, se Bårdgarden.

1757-1784 Per Bjørnsen, enkmann etter Marit Olsdt. Aftret. G.II 1758 m. Ragnhild Olsdt. Kleset fra Ustigarden, f. 1724, d. 1792.

Barn:

1. Marit, f. 1759, tok over bruket.
2. Mali, f. 1763, d.  1770.
3. Helke, f. 1765, g.m. Ola Nilssen Åsan, se Egga.

1785-1817 Marit Persdt., f. 1759, d. 1835. G. 1778 m. Ola Olsen Rolsetmoen fra Brumoen, f.  1757, d. 1822, som var en kjent smed.

Barn:

1. Ingeborg, f. på Rolset 1779, g.m. Gunnar Torstensen Renå, se Usti­garden Nervik.
2. Per, f.  1781, g.m. Ingeborg Nilsdt. Kjøsnes, tok over halve bruket, se Ustistuggo nedafor.
3. Ragnhild, f.  1783, g.m. Per Ellevsen Aunmoen, se Sessengsvea.
4. Kirsti, f. 1785, d.  1786.
5. Kirsti, f.  1787, g.m. Per Persen Aunbakken.
6. Ola, f.  1789, g.I m. Gjertrud Estensdt. Stor-Evjen, Il m. Berit Olsdt. Samstad, tok over halve bruket, se Nordistuggo nedafor.
7. Bjørn, f.  1791, heime i 1811, død før 1823.
8. Kari, f.  1794, g.m. Arn Jonsen Hårstadengan, Blesset.
9. Mali, f. 1798, g.m. Bersven Olsen Klesetengan, se Vollen under Hoem.
10. Jon, f. 1802, g.m. Berit Tomasdt. Slind, Fampå-Jardet, og kom dit.

AFTRET SØNDRE GNR 149/1 (USTISTUGGO ELLER USTIGARDEN)

Her på denne halvparten av opphavlige Ustigarden fortsatte Per Olsen og Ingeborg Nilsdt. etter delinga. I 1828 kjøpte de parten som Schøller hadde hatt og fikk auksjonsskjøte i 1828. De kjøpte fra boet etter oberst von Krogh på Leira og prisen var 500 spd. Da Ola Persen i 1842 fikk skjøte på bruket fra mora Ingeborg Nilsdt., stod 400 spd. som pantegjeld. På denne parten av Ustigarden er det så vidt vi kan se, aldri kommet fremmed familie inn som brukere. Den er nå i åttende generasjonen fra Per Bjørnsen Renå, som ble gift til gards i midten av 1740-åra.

Bruket hadde i 1866 65 mål dyrkajord og 47 mål naturlig eng. Matrikkel-kommisjonen satte årlig avling til 12 t. bygg, 32 t. havre, 55 t. poteter, 45 lass høy og 37 lass fra markaslåtten. Krøtterhold er gitt opp til 1 hest, 11 kyr, 20 sauer og 1 gris og bruket hadde to setrer. Fra skogen kunne årlig avvirkes 10 tylfter tømmer. I 1875 var krøttera 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer, 12 geiter og 1 gris og utsæden 1 t. bygg, 2 t. havre og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr, 5 ungnaut, 10 sauer, 2 geiter og 1 gris og 49 da dyrkajord på Ustistuggo. Det er nå 95 da dyrket og 2150 da produktiv skog.

Fra bruket ble utskilt: Renåelvbjørga 149/2, i 1876 som var det aller meste av den produktive skogen, solgt til A. Huitfeldt og co., for 450 spd. og kjøpt fra konkursboet etter firmaet av Peder A. Fuglem og igjenkjøpt av Haldo J. Aftret i 1941. Aftretsmoen 149/5 i 1925 til Arnt P. Aftret, men igjenkjøpt i 1959. Bakken 149/6 i 1929 til Halvard O. Gullsetbakken. Granåsen 149/8 i 1930 til Petter P. Aftret.

Brukere

1818-1841 Per Olsen, f. 1781, d. 1841. G. 1805 m. Ingeborg Nilsdt. Kjøsnes fra Bårdgarden, f. på Øver-Hoem 1782, d. 1860. De tok over denne halvpar­ten av heimbruket hans, etter å ha drevet det hele sammen med foreldra hans i mange år.

Barn:

1. Marit, f. 1805, d.  1822.
2. Siri, f.  1808, d. 1828.
3. Ola, f. 1810, tok over bruket.
4. Nils, f. 1815, d. 1823.
5. Ragnhild, f. 1820, d. 1823.
6. Marit, f. 1824, g.m. Anders Persen Dragsten, se Dragstjardet.

1842-1880 Ola Persen, f. 1810, d. 1884. G. 1835 m. Brynhild Jonsdt. Stor-

Evjen fra Nistoggo, f. 1813, d. 1898.

Barn:

1. Ingeborg, f.  1836, g.m. Bersven Torstensen Gullseteggen, Eggabcrget.
2. Per, f. 1839, d. 1878, g. 1869 m. Ingeborg Jonsdt. Mogård, Frami-Stoggo, f. 1840, drev bruket sammen med foreldra hans. Barn: Ole, f,  1869, Brynhild, tvilling, f,  1869.
3. Brynhild. f. 1842, g.m. Mikal Kristensen Setsås.
4. Siri, f. 1845, g.m. Ola Persen Hove, Lekåa.
5. Mali. f.  1849. g.m. John Tomassen Slind, Frampå-Jardet.
6. John, f.  1852. tok over bruket.
7. Nils, f. 1856, d. 1860.
8. Per, tvilling, f. 1856, d.  1857.

1881-1920 John Olsen, f. 1852, d. 14.8.1909,  drev i unge år som jernbanearbeider, men da den eldre broren døde, tok han over bruket. G. 1881 m. Marta Haldorsdt. Sesseng fra Baknesset på Eidem, f. 1854, d. 13.4.1938.

Barn:

1. Nils, f.  1872 (mor: Anne Evensdt. Aunet, Nistuggo).
2. Peder d.e., f.  1882, reiste til Amerika i 1906, d.  1973.
3. Haldo, f.  1884, tok over bruket.
4. Ole, f.  1886, g.I m. Anne Torstensdt. Slind, Testinngarden, og kom dit. II m. Berit Tomasdt. Slind.
5. Brynhild, f. 1889, g.m. Ole Johnsen Aftret, Nygarden.
6. Peder d.y., f. 1891, reiste til Sverige i 1915, død der i arbeidsulykke 17.6.1926.
7. Karen, f.  1893, g.m. Nils Pedersen Guldseth, Raudstenen.
8. Nikolai, f.  1895, g.m. Borghild Halvardsdt. Guldseth, Bakken, og kom dit.

1921-1963 Haldo Johnsen Aftret, f. 1884, d. 29.1.1972. G. 1914 m. Ingeborg Pedersdt. Guldseth fra Raudstenen 148/3, d.  1883, d. 2.9.1926.

Barn:

1. Martha, f.  1915. g.m. Torvald Tomassen Aftret, se Grønli 143/96.
2. John, f.  1917. tok over bruket.
3. Peder, f.  1919, se Raudstenen Gullset 148/3.
4. Kristine, f.  1923. g.m. Ole Johansen Kjøsnes, Trøa 151/10.

1964-1983 John Haldosen Aftret, f. 27.5.1917.  G.m. Nanna Hermine Johansdt. Morken fra Singsås, f. 2.6.1915.

Barn:

1. Haldor, f.  1950, tok over bruket.
2. Ingeborg Anne, f. 16.7.1954. g.m. Arnljot Vullum. Nedre Jervan. Jonsvatnet og bor der. (Barn: Grete, f. 1980, Bodil, f.  1983.)
3. Jarle, f.  1956, g.m. Brit Sissel Kjøsnes, se Aftret søndre 149/3. 1984-       Haldor Johnsen Aftret, f. 24.8.1950.

AFTRETSMOEN GNR 149/5 (MASMOEN)

Masmoen, som har navnet sitt fra bureiseren, var husmannsplass under Ustistuggo Aftret til i 1925, da den ble utskilt og kjøpt av husmannen Arnt Persen for 2000 kroner. Familien flyttet til Midtimoen på Slindan og begge bruka ble drevet som ett. Da Ole Arntsen i 1959 solgte, ble Masmoen slått sammen med Ustistoggo Aftret igjen. Til bruket hørte 132 da produktiv skog.

I 1875 hadde husmannsfolket her 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og 4 geiter.

Brukere

 -1762-1782 Mats Olsen, f. på Varmdal 1724, se Okståsen, d. 1784. G. ca. 1755 m. Brynhild Bjørnsdt. fra Ustigarden Renå, f. 1725, d. 1767, søster til Per Aftret, Ustigarden, som de satt som husmannsfolk under.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1756, tok over plassen.
2. Kari, f. 1760, d. 1783.

1783-1803 Ola Matssen, f. ca. 1756, d. 1795. G. 1780 m. Marit Persdt. Gullset, se Renåtrøa, f. ca. 1756, d. 1813.

Barn:

1. Per, f. på Gullset 1781, tok over plassen.
2. Mats, f. 1789, flyttet ut.
3. Ola, f. 1794, d. 1795.

1804-1845 Per Olsen, f. 1781, d. 1855. G. 1804 m. Anne Andersdt. Sessengsveen, f. 1784, d. 1876. Begge tjente på Aftret før de giftet seg.

Barn:

1. Ola, d. 1804, d. 1806.
2. Anders, f. 1806, g.m. Ingeborg Einarsdt. Heggsetbrautan, se Bjørkahaugen i Flora.
3. Arn, f. 1809, tok over plassen.
4. Marit, f. 1812, flyttet til Stjørdalen for å gifte seg i 1840. Barn: Anne, f. 1832 (far: Sven Jonsen Tulluan fra Klæbu).
5. Ola, f. 1815, d. 1817.
6. Jon, f. 1817, flyttet til Mostadmarka i 1839.
7. Kari f, 1820, d. 1821.
8. Lisbet, f. 1821, d. 1822.
9. Per, f. 1823, flyttet til Stjørdalen i 1844, g. i Malvik 1849 m. enke Marit Jonsdt. Vikahaugen fra Amdalshaugen, f.  1816, og bodde på Hallberget. (Hun var g.I m. Ola Olsen Vikahaugen i Mostadmarka). Barn: Ole, f. 1849, Jonetta, f. 1853, Pauline, f. 1855, Johan, f. 1856.
10. Ola, f.  1824, d.  1826.

1846-1877 Arn Persen, f. 1809, d. 1883. G. 1835 m. Ingeborg Olsdt. Kjøsnes fra Bårdgarden, f. 1808, d. 1886.

Barn:

1. Per, f. 1836, tok over plassen.
2. Berit, f.  1837, d.  1847.
3. Anne, f. 1843, g.m. Tomas Olsen Høybyhaugen, Bardohaugen.

1878-1902 Per Arnsen, f. 1836, d. 31.1. 1923. G. 1864 m. Anne Olsdt. Gulsetbruen, f.  1836, d. 30.4.1927.

Barn: Arnt, f. 1864, tok over plassen.

1903-1928 Arnt Persen, f. 1864, d. 14.9.1941. G. 1892 m. Sigrid Olsdt. Slind fra Bortistuggo, f.  1862, d. 8.12.1950. Familien flyttet til Midtimoen på Slindan.

Barn:

1. Anne, f. 1893.
2. Peder, f. 1898, d. 20.5.1926.
3. Ole, f.  1904, g.m. Helga Marie Nilsdt. Slind, se Midtimoen Slindan.

AFTRET SØNDRE GNR 149/3 (NORDISTUGGO)

Denne halvparten av Ustigarden – ½ spann – tok nesteldste sønnen, Ola Ol­sen, og Gjertrud Estensdt. over etter at de giftet seg i 1817. Som vi ser under tvillingbruket Ustistoggo, fortsatte den gamle slekta der videre ledd etter ledd, men her hos Ola og Gjertrud tok utviklinga en annen veg. Da bruket i 1828 ble solgt på auksjon etter den gamle eieren, von Krogh, var bygselfolket ikke i stand til å kjøpe, og Thonning Owesen, som kjøpte hovedgarden Leira, ble også eier av Nordistuggo Aftret. Den gamle familien måtte også gi opp bygselen, men fikk utvist jord til husmannsplass i Trøa.

Det nye bygselparet, Even og Kari, ble her et tiår, til han forulykket under arbeid for Thonning Owesen. I 1842 fikk Elias Persen Aunet bygselen, men ble her bare kort tid. I 1854 ga Thonning Owesen bygselen til Per Nilssen og Mali Mikkelsdt., som kom her noen år tidligere. De kom fra Kvammen, plass under Gullset, og Per ble kjent under navnet Kvaminn. Neste genera­sjon, Nils og Eli Jørnsdt. tok over drifta etter foreldra hans, men i 1875 døde Nils, bare førti år gammel, før han vant å bygsle. Samme året solgte Thonning

Nordituggo Aftret ca. 1922. Fra venstre Peder O. Aftret, Trøa, Olga Aftret Berge, Haldo P. Aftret, Nils P. Aftret og Peder N. Aftret.

Owesen bruket og den attenårige Peder Nilssen Aftret d.y. fikk skjøte for 900 spd. og kår til besteforeldra Per og Mali for 53 spd. og til mora Eli for 30 spd. Begge summene er årlig verdi av kåret.

Det første unge Peder Nilssen gjorde, var å selge skog til uthogst ved Renåelva. A. Huitfeldt fikk kontrakt på skog i 24 år framover og kjøpesummen var 2400 kroner, dvs. 600 spd. Thonning Owesen hadde tatt igjen skogteigen Aftretsstykket 149/4 da han solgte og den ble fra dødsboet etter ham solgt til Th. Angells Stiftelser for 25000 kroner. Til Nordistuggo hører Ratøya 147/5, kjøpt fra Andersgarden Gullset i 1896 av Peder Nilssen.

I 1866 hadde bruket 67 mål dyrkajord og 51 mål natrulig eng og årlig avling er gitt opp til 12 t. bygg, 35 t. havre, 70 t. poteter, 43 lass høy og 31 lass fra markaslåtten. Krøttera er gitt opp til 1 hest, 9 kyr, 21 sauer og 1 gris og det var to setrer. I skogen kunne årlig tas ut 10 tylfter tømmer. I 1875 hadde enka Eli Jørnsdt. 2 hester, 8 kyr, 5 ungnaut, 20 sauer, 15 geiter og 1 gris og utsæden var 1 t. bygg, 2 t. havre og 4 t. poteter. Det er i dag 105 da dyrkajord og 1217 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Aftretsåsstykket 149/4 i 1875 til Thonning Owesen, solgt til Th. Angells Stiftelse i 1895, i dag 340 da produktiv skog. (Fra denne eiendommen er utskilt Langveltremmet 149/9 og lagt til hovedbruket igjen). Aftretstrøa 149/7 i 1929 til Peder O. Aftret.

Brukere

1818-1828 Ola Olsen, f. 1789, d. 18 . G.I 1817 m. Gjertrud Estensdt. Stor-Evjen d.y. fra Nordigarden Evj-jardet, f. 1791. d. 1839. De gikk fra bruket og satte seg ned som husmannsfolk på Trøa, plass under Nordistuggo. G.II 1841 m. Berit Olsdt., taus på Såmstad, f. 1781, d. 1859, datter til Dordi Sjurdsdt. Heggsetbrautan og Ola Olsen Uthus i Flora.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Ola, f.  1818, d.  1834.
2. Esten, f.  1819, g. i Lade 1843 m. Olava Halvardsdt. Rolstadmoen, f. 1819. og bodde på Rolstadmoen i Malvik. Barn: Marta Gurine, f. 1844. Ole Johan. f.  1847. Marit Henrikke, f.  1851.
3. Per. f.  1821.
4. Ola. f.  1823, g. i Lade 1846 m. Marit Jonsdt. Rolstad fra Malvik, f. 1823, og bodde der.
5. Jon, tvilling, f.  1823, g.m. Anne Olsdt. Ysti, tok over Aftretstrøa et­ter foreldra, se der.
6. Marit, f.  1826.
7. Even, f. 1830, g. i Bratsberg 1854 m. Ellen Halstensdt. Leren, f. ca. 1833, bodde på Eklespannet i Strinda.

1829-1839 Even Haftordsen på Ner Bårsetplassen, f. 1796, død på Trondhjems Sygehus ved årsskiftet 1839/40 etter at han sammen med Even Haldorsen Okstad hadde vært ute for ei ulykke. Even var oppfostret på Morset og bodde der før han kom til Aftret. G. 1824 m. Kari Haftordsdt. fra Haftordsplassen på Moslett, f. 1795, død på Kolset 18 Barn:

1. Ingeborg, f. på Morset 1827, d.  1829.
2. Haftord, f. 1831, g.m. Barbara Marie Olsdt. Ytteren, se Ner Brattlia under Nesta.
3. Nils, f.  1834, g.  1866 m. Ingeborg Sjurdsdt. Volsetsveen, f.  1845, reiste til Amerika i 1867.

1840-1841 Elias Persen fra Aunet og Brynhild Jonsdt. flyttet til heimbruket hennes, Oppistoggo Mebost, men dattera Marta ble født her på Aftret.

-1853-1856 Per Nilssen fra Andersgarden Gullset, d. 1893, 93 år, og Mali Mikkelsdt. fra Oppigarden Velve, d. 1879, 81 år, kom fra Kvammen på Gull­set, se der.

1857-1885 Nils Persen, f. 1834, d. 1875. G. 1856 m. Eli Jørnsdt. Slind fra Jørngarden, f. 1833, d. 25.12.1924. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

1. Peder, f.  1857, tok over bruket.
2. Jørgen, f. 1863, d. 1865,
3. Jørgen, f.  1868, reiste til Amerika i 1888, død ugift 1912.
4. Mali, f.  1870, d.  1888.
5. Ragnhild, f.  1873, d.  1921, g.m. Peder Olsen Almås i Singsås, f. 1874. Barn: Ingeborg, f. 1907.

1886-1947 Peder Nilssen, f. 1857, d. 6.9.1948. G. 1886 m. Ingeborg Haldorsdt. Grøtem fra Ivarsgarden, f.  1867, d.  11.5.1957.

Barn:

1. Nils, f. 1887, tok over bruket, død ugift 26.12.1977.
2. Haldor, f. 1890, tok over bruket, død ugift 8.6.1975. Barn: Gunnar, f. 15.11.1923, d. 11.9.1954 (mor: Anna Olsdt. Aftret).
3. Ingeborg Henriksdt. Sesseng, f.  18.1.1903 (søsterdatter til Ingeborg Haldorsdt. og oppfostret her).

1948-1973 Nils og Haldor Pederssønner Aftret.

1974-        Jarle Aftret fra Aftret søndre 149/1, f. 6.1.1956, og Brit Sissel

Kjøsnes fra Nilsnesset 151/6, f. 18.5.1955. Barn: Inger Elin, f. 1976, Nina Bea­te, f. 1978, Stine, f.  1989.

HEIMTUN GNR 149/11

Tomta er utskilt fra Nordistuggo Aftet i 1978 til Bjørn Jørgensen fra Mobakken 27/4 på Selbustranda, f. 13.3.1953, og Gunn Bente Kjøsnes fra Nilsnesset 151/6, f. 20.6.1959, som bygde her. Barn: Hilde, f. 1978, Geir Eskil, f. 1982.

AFTRETSTRØEN GNR 149/7

På Trøa satte Ola Olsen og Gjertrud Estensdt. seg ned som husmannsfolk da de gikk fra Nordistuggo Aftret. I de første åra var bureiserfamilien stor, da Ola og Gjertrud i alt hadde sju barn, det yngste født her. Etter ti år her, døde Gjertrud, og Ola giftet seg igjen. Barna reiste alle ut, men sønnen Jon, som hadde bodd ei tid i Stjørdalen, kom heim igjen, med kone og barn. Han fikk bygselbrev fra Thonning Owesen i 1860. Opphavlig låg plassen ved mer­ket mot Gullset, der det senere er kalt Gammeltrøa. Jon Olsen kom en kveld heim fra marka med kolkorg. Om natta tok det fyr i kola og plasshusa brann

ned, men folket berga. Jon og Anne bygde opp ny plass lenger nord, på den senere Trø-plassen.

I 1929 ble plassen og en del skog utskilt fra Nordistuggo Aftret og husman­nen Peder Olsen fikk skjøte fra Peder Nilssen Aftret for 2000 kroner.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 1 ku, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris på plassen og utsæden var  1/2 t. bygg,  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 1 gris. Det er 26 da dyrkajord og 134 da produktiv skog på bruket.

Brukere

 1829-1854 Ola Olsen og Gjertrud Estensdt., d. 1839, 48 år, se Nordistuggo Aftret. Ola var g.II m. Berit Olsdt., d. 1859, 88 år. Barna vokste opp her, men familien er ført under Nordistuggo Aftret.

1855-1864 Jon Olsen, f. på Nordistuggo Aftret 1823. G. i Stjørdalen 1848 m. Anne Olsdt. Ysti, f. 1817. De kom igjen til Selbu i 1854 og tok over plassen etter far og stemor hans. I 1865 flyttet familien til Strinda. Barn: Ole, f. 1856, modellsnekker ved TMV, g.I i Lade 1878 m. Kristine Olsdt. Olsøy fra Rissa, f. 1858, II 1892 m. Gjertrud Jonsdt. Strand fra Hemne, f. 1858, bodde i Trondheim. Barn: Olaf Gerhard, f. 1893, Augusta Johanna, f. 1895, Johan Martin, f.  1897.

1865-1879 Per Sjurdsen fra plassen Landlaupet under Nordpå-Jardet Aftret, f. 1836. G. i Lade 1867 m. Ingeborg Olsdt. fra Utistoggo Engan, f. 1844. Fa­milien reiste til Amerika i 1880.

Barn:

1. Peder, f. 1866 (far: Per Bersvensen Dragsten, Pigarden, f.  1839, d. 1865).
2. Guri, f. 1868.

Fra Aftretsvollen. Fra venstre: Ane Aftret Kjøsnes, Arnt T. Aftret og John Aft­ret Slind.

1880-1914 Ola Torstensen fra Slindmocn (Testinnmoen), f. 1845, d. 9.3.1901. G.  1878 m. Kari Persdt. fra Tellhaugen på Slindan, f.  1850, d. 20.2.1928.

Barn:

1. Torsten, f. på Slindan 1878, d. 1898.
2. Mali, f.  1880, se Bjørkheim 143/32 under Slindan.
3. Oline, tvilling, f. 1880, død som barn.
4. Peder, f. 1883, tok over bruket.
5. Oline, f.  1885, bodde hos søstera på Bjørkheim, død ugift 1970.
6. Ragnhild, f. 1887, d. 1892.
7. Ole, f. 1889, d. 1970, g. 1932 m. Karoline Kristiansen, d. 1974. Barn: Kari Lena, f.  1934.
8. Renald, f.  1892, bodde hos søstera på Bjørkheim, død ugift 1969.
9. Ragnhild, f.  1893, d.  1894.

1915-1951 Peder Olsen Aftret, f. 1883, d. 25.6.1975. G. 1915 m. Karen Olsdt. Guldset fra Fossheim 149/10, f. 1891, d. 24.5.1969.

Barn:

1. Ole, f.  1916, g.m. Petra Green, se Fossheim 149/10.
2. Olav, f. 1917, tok over bruket.
3. Kari, f. 27.10.1921, d. 4.8.1977, g.m. Per Amdal, f. 5.6.1921.

1952-1976 Olav Pedersen Aftret, f. 29.4.1917, d. 5.9.1984. G. 1946 m. Inga

Marie Ingebrigtsdt. Kjøsnes fra Nessheim 151/5, f.  16.12.1919.

Barn:

1. Per Inge, f. 1.3.1949, tok over bruket.
2. Anne Kristin, f. 23.4.1953, g.m. Karl Jostein Friheim fra Hegra, f. 1948. Barn: Odd Einar, f. 1975, Ivar, f. 1978.

1977-        Per Inge Aftret, f. 1.3.1949, og kona Else Mari Geving fra Hell

i Stjørdal, f. 25.4.1949. Barn: Terje, f. 1974, Laila, f. 1976.

AFTRETSTRØA (MALENATRØA)

Ola Olsen fra Nordpå Kjøsnes og Malena Jonsdt. fra Sørjardet på Gullset satt her som husmannsfolk under Nordistuggo Aftret i bortimot tjue år. Alle de sju barna deres er født her. I 1875 hadde husmannsfolket 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 1 geit, sådde 1 kvarter bygg og 3 kvarter havre og satte 1 t. poteter. I 1880 flyttet familien til Kjøsnesjardet og plassen ble lagt øde. Til Trøa hørte slåttenget Tåmmåstrøa, bygslet fra Nordpå-Jardet Aftret.

AFTRETSÅSEN (BRATTÅSEN)

I Brattåsen låg en husmannsplass som hørte Nordistuggo til. Bureiserne her var av tjenerskapet på garden og losjerte der til det var klart for innflytting på plassen, i midten av 1830-åra. Et halvt hundreår senere flyttet andre og tredje generasjonen til Amerika og det kom ikke bofast folk mer til denne Ås-plassen. I 1875 hadde Anders og Maria 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter i fjøset. Utsæden var 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 2 ½ t. poteter.

Brukere

1835-1861 Esten Anderssen fra Framistoggo Kolsetmoen, f. 1802, d.  1861, var dreng på Gullset til han flyttet til Aftret. G. 1827 m. Marit Estensdt. fra Midtimoen på Slindan, f. 1799, levde ennå i 1882.

Barn:

1. Anders, f. 1827, tok over plassen.
2. Gjertrud, f. 1830, g. i Lade 1861 m. Johan Bernhard Johansen Rø, f. i Trondheim ca. 1833.
3. Esten, f. 1834, g. i Malvik 1865 m. Berit Gurina Forbordshaugen, f. 1834, bodde på Nyheim på Storsandan. Barn: Ingeborg, f. 1866, Edvart, f. 1868, Anna Marta, f.  1872, Oluf, f. 1876.
4. Ingebrikt, f. 1837, flyttet til Klæbu i 1852, g.m. Ingeborg Rasmusdt. Tanemselven, f. 1833, bodde på Storsve, reiste til Amerika i 1870. Barn: Anna Marie, f. 1863, Marta Andrea, f. 1865, Rasmus, f.  1868.
5. Kirsti, f. 1840, g.m. Tomas Pålsen Amdalstrøan, Usti, reiste til Amerika.
6. Anne, f. 1843, g.m. Halvard Knutsen Ørås(vollen) i Flora, reiste til Amerika.

1862-1882 Anders Estensen, f. 1827. G. 1855 m. Maria Persdt. Gullsetglennen, f. 1825. Familien reiste til Amerika i 1882.

Barn:

1. Marit, f. 1855, g.I m. Ole Bersvensen Slind, Raudmyra, II m. Gun­nar Tomassen Bårdsgård, Negarden.
2. Esten, f. 1858, reiste til Amerika i 1880.
3. Brynhild, f. 1862.
4. Peder, f. 1864.
5. Anne, f. 1867.

AFTRETSHAUGEN

Per Olsen fra Ustigarden Aftret, f. 1715, d. 1770, var eldst heime, men ble sittende som husmann under bruket. G.I 1743 m. Dordi Olsdt. fra Nordigarden

Arbeidere på Aftretsvik Dampsag våren 1920. 1. rekke: Gunnar J. Aftret,Arnt Storodd, Alfred Kjøsnes, Sivert J. Aftret, Ingebrigt Kjøsnes, John T. Aftret. 2. rekke: Bernhard Kjøsnes, Gunnar N. Guldseth, Bernhard Aftret, Johan O. Kjøsnes, Nils E. Guldseth, Nils O. Aftret og Nikolai Aftret.

den Berge, f. 1714, d. 1749, datter til Ingeborg Bjørnsdt. her fra Aftret. G.II 1750 m. Ingeborg Persdt. Lien d.y. fra Nordsto Øver-Lia, f. 1716, d. 1787.

Barn i 1. ekteskap:

1. Ola d.e., f.  1744, g.m. Kari Jonsdt. Dyrdalsplassen, Åsbaret, og kom dit.
2. Ola, f.  1745, død som spedbarn.
3. Ola d.y., f. 1747, tjente på Eidem og Flønes, «ihelskudt paa Lilfieldsgruben» 14.6.1774.

Barn i 2. ekteskap:

1. Dordi, f. 1751, husholder på Nordinesset på Kjøsnes, død ugift 1828.
2. Bardo, f.  1752.
3. Per, f. 1758.
4. Kari, f. 1762.

Det er mulig at Helke Persdt. fra Ustigarden Aftret og Ola Nilssen Åsan bodde her på plassen før de flyttet til Egga, men den ble i allfall lagt øde før 1801.

AFTRET NORDRE GNR 150/1 (NORDIGARDEN)

I 1609 satt Ola som bruker her. Det er usannsynlig at det skulle være samme 01a’en som i 1559 og 1548, men etterkommer er han trolig. Denne Ola eide ihvcrtfall et halvt spann bondeodel, som Jakop i Aftret hadde gjort 90 år før.

Allerede i 1614 viker Ola plassen for Esten som så blir sittende som oppsit­ter til 1656. Ved koppskatten i 1645 ble han skattlagt for kone. en datter, en dreng og en taus.

Fra 1657 og i et par/tre år framover var Jon bruker – kanskje er det han som ble skattlagt som husmann i 1645. Det hendte ikke sjelden at sønnen ble skatt­lagt som husmann mens han satt og ventet på tur på å få overta bygselen.

Ved manntallet i 1665 er Nils Mikkelsen, født 1620, ført som oppsitter i Aft­ret nordre. Han var opplagt gift med enken etter Jon, for han er nemlig ført med «sønnene» Per Jonsen, født 1641, Ola Jonsen, født 1648, Esten Jonsen, født 1657, samt endelig Jon Mikkelsen (som må være en feilskrift for Nilsen), født 1661. På gården var det i 1665 to drenger, Mattis Jemte, født 1625 og Knut, født 1653. Mattis var i den alderen at han trolig var soldat og rømte til Norge da svenskene først okkuperte og senere fikk avstått Jemtland i 1645.

Nils var bruker til 1680 og ble da etterfulgt av Jon som satt der like til 1695, minst. Noe senere overtok Tomas Bersvendsen, født 1666. Han er ikke ført med sønner i 1701.

I 1723 er krøtterhold på Nordigarden Aftret satt til 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 6 geiter, utsæden til 1/2 t.. bygg og 8 t. havre og høyavlinga til 90 lass. Bruket skulle svare 6 skl. i kvernskatt og 12 skl. i engskatt og had­de seter.

Ved hundreårsskiftet 1600/1700 kom Tomas Bersvensen og Helke Haldorsdt. til gards som brukere med Anders Schøller som bygselrådig. I neste generasjon døde mannen, Bersven Tomassen, i førtiårsalderen og i 1760 ga Stie Tonsberg Schøller bygselbrev på en trepart – ½ spann – i bruket til nesteldste sønnen her, Tomas Bersvensen, som hans «syke Moder», enka Mali Bersvensdt. ga opp. Den eldste, Jon Bersvensen satt igjen med det vi kan kal­le hovedbruket,   1  spann, mens Tomas grunnla det som senere ble kalt Nordpå-Jardet. På begge bruka satt den gamle slekta til i 1830-åra, da øko­nomien raknet og brukerne ble tvunget i husmannsstanden.

Jon Bersvensen ble tidlig enkmann og da han sjøl i 1786 falt fra, så ble det brorsønnen Bersven Tomassen fra Nordpå-Jardet som tok over bygselen. Dat­ter til Jon, Helke, og mannen Sjurd Jonsen drev bruket sammen med ham, men da Jon Bersvensen døde, flyttet de til Yster-Eidem og tok over halve heimbruket hans, det senere Framistoggo. Årsaken var visstnok den at bror til Sjurd, Ola Yster-Eidem, også døde dette året.

Det var Bersven Eriksen, gift med Gunhild Sjurdsdt., enka etter Bersven Tomassen, som satt med Nordigarden da Schøllergodset i 1828 ble solgt. Men han var ikke i økonomisk stand til å stille opp som kjøper og sendte Ingebrikt Olsen Kvello, Setsås, til auksjonen og han fikk Nordigarden Aftret for 600 spd. Men Ingebrikt satte både partene sine i Kvello og Knektaunet og bruket Yster-Såsen i pant for å skaffe til veie kjøpesummen. Året etter hadde Bersven det med lån fra Norges Bank og i tillegg tok han over et pante­lån på 300 spd. fra Arn Jonsen Velve, Nigarden, som Ingebrikt Kvello hadde dratt på seg.

Under slike økonomiske vilkår var det en håpløs oppgave Bersven hadde tatt på seg. I 1836 ble en femtepart av bruket, det senere Dalsjardet, utskilt og solgt. Skylda på Nordigarden ble fra nå 2 øre 9 3/5 marklag. Dette løste in­gen problem. Det som direkte førte til tvangsauksjon her i 1841 var gjeld til P. Chr. Norbye. Det møtte fremmedfolk opp og Jon Nilssen Steinan fra Strin­da hadde høgste bud – 800 spd. Men forholda på Aftret ble visstnok for van­skelige for Jon og i 1846 flyttet familien ut, etter at Jon hadde et barn med ei tjenestejente på garden.

Enda høgre pris måtte Jon Nilssen Valli opp i for å komme seg til Aftret i 1847, da han kjøpte bruket av Jon Nilssen Steinan. Den nye eieren var fra Andersgarden og gift til husmannsplassen Osphaugen, med Anne Olsdt., men etter som han brukte navnet Valli da han kjøpte Nordigarden, må fami­lien ha bodd på avlsbruket sitt i Vallian. Han klarte kjøpet med hjelp av lån i Norges Bank og ved å gi selgeren en pantobligasjon, noe som viser at det ikke var økonomien som tvang den føre eieren ut. Fra den dagen Jon og Anne Valli kom til gards, var det stabile forhold på Nordigarden.

Det første jordskiftet på Aftret gikk for seg i 1826 og gjaldt hele gårdsområ­det. I 1887 var det utskifting av setra Litjvollen mellom Aftret og Kjøsnes og tre år senere Renåen utmark med slått og seter mellom Aftrets-bruka.

Det var 97 mål dyrkajord og 56 mål naturlig eng på Nordigarden Aftret i 1866 og årlig avling er gitt opp til 15 t. bygg, 50 t. havre, 70 t. poteter, 60 lass høy og 48 lass fra markaslåtten. Krøttertallet er gitt opp til 2 hester, 12

kyr, 36 sauer og 1 gris. Årlig kunne hogges 16 tylfter tømmer. Bruket har hatt tre setrer: Litjvollen i Kjøsnesmarka, Felvollen i Renåmarka og Nyvollen vest for Rensjøen.

1 1875 var det 2 hester, 1 okse, 8 kyr, 8 ungnaut, 20 sauer, 13 geiter og 3 griser på bruket og utsæden var 1 ½ t. bygg, 2 t. havre, 1 kvarter havre til grønfor og 5 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 3 sauer og 1 gris og 35 da dyrkajord. Det er 990 da produktiv skog. Bruket er nå bare det halve av det som var før 1920.

Fra bruket er utskilt: Dalsjardet 150/2 i 1836 til Per Estensen Slindmoen. Kolvikodden 150/6 i 1890 til Haldor Larssen. Aftretsåsen 150/7 i 1905 til Hal­dor P. Aftretsåsen. Landlaupet (Aftretsgjerdet) 150/8 (også fra gnr. 150/3) i 1910 til Per Larssen Aftret. Brauthaugen 150/10 i 1915 til Bersven H. Aftret. Nygård 150/13 i 1920 til Ole J. Aftret. Aftretsåsen 150/14 i 1922 til Petter P Aftret. Hammeren 150/15 i 1923 til Tomas H. Aftret. Kolvikodden 150/16 i 1925 til Nils O. Aftret. Tillegget 150/20 i 1930 til Ole J. Aftret. Slindelva 150/24 i 1947 til Trondheim e.verk. Kveldsro 150/28 i 1954 til Brynhild O. Aftret, som bygde her ved Gullsetvegen, men Johan kjøpte igjen tomt med hus i 1970.

Brukere

1700-1726 Tomas Bersvensen, trulig fra Oppigarden Kjøsnes, f. ca. 1666, d. ca. 1740, og Helke Haldorsdt. fra Nedpå-Garden Slindan, d. ca. 1740.

Barn:

1. Mali, g.m. Ola Renaldsen Kleset, Ustigarden.
2. Bersven, f. 1701, tok over bruket.
3. Anne, f. 1703, g.m. Sjurd Jonsen Moslett, se Sæter.
4. Jon, f.  1705, d.  1725.

1727-1759 Bersvend Tomassen, f. 1701, d. 1745. G. 1727 m. Mali Bersvensdt. Slind fra Nedpå-Garden, f.  1703, d.  1783.

Barn:

1. Jon, f.  1728, tok over bruket.
2. Tomas d.e., f. 1730, g.m. Marit Olsdt. Punde, se Nordpå-Jardet Aftret.
3. Bersven, f.  1732, g.m. Ingeborg Olsdt. Kolset, se Høgåsen.
4. Tomas d.y., f. 1734, d. 1764.
5. Sessil, f. 1737, g.m. Torsten Olsen Berge, Framigarden.
6. Haldor, f.  1740, g.m. Kirsti Tomasdt. Hammer, se Aftretsbrauta.
7. 1760-1785 Jon Bersvensen, f.  1728, d.  1786. G.  1751 m. Ingeborg Olsdt.

Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1731, død før 1774.

Barn:

1. Bersven, f. 1752.
2. Helke, f. ca. 1754, g.m. Sjurd Jonsen Eidem, Yster-Eidem.

1786-1799 Bersven Tomassen fra Nordpå-Jardet Aftret, f. 1763, d. 1797. G. 1791 m. Gunhild Sjurdsdt. Slind fra Bortistuggo, f. 1770, d. 18    , som var g.II m. Bersven Eriksen. Bersven Tomassen tok over bruket etter farbror hans.

Barn:

1. Tomas, f. 1793, g.m. enke Marit Haldorsdt. Kjøsnestrøen og kom dit.
2. Berit, f. 1794, g.m. Jon Persen Gullsetgjerdet, Sørjardet.
3. Sjurd, f. 1796, d. 1797.
4. Dødfødt gutt i 1797.

1800-1830 Gunhild Sjurdsdt., enke etter Bersven Tomassen Aftret. G.II 1800 m. Bersven Eriksen Aunet fra Negarden, f. 1768, d. 18

Barn:

1. Bersven, f. 1801, g.m. Kari Olsdt. Kjøsnes, se Aftretsåsen (Nistuggo).
2. Anne, f. 1802, død som spedbarn.
3. Anne, f. 1804, g.m. Torsten Gunnarsen Gullseteggen, Eggaberget.
4. Marit, f. 1807, d. 1808.
5. Sjurd, f. 1808, g.m. Goro Monsdt. Fuglemstrøen, se Landlaupet nedafor.

1831-1838 Sjurd Bersvensen og Goro Monsdt. tjente begge på Hånnåa før de giftet seg og tok over etter foreldra hans. De måtte snart gi seg til som hus­mannsfolk, se Landlaupet.

1839-1846 Jon Nilssen, f. ca. 1816, og Karoline Ottosdt., f. ca. 1815, kom fra Stenaunet på Strinda og flyttet i 1846 igjen til Strinda, til Stubbtrøa. Far til Jon var fra Brenna i Haltdalen. Barn: Otto Edvart, f. 1840, død som sped­barn, Otto, f. 1841, Gurina, f. 1843, Iver, f. 1845. Dessuten fikk Jon dattera Anne, f. 1845 (mor: Ragnhild Olsdt. Aftret), g.m. Bersven Olsen Okstadtrøen.

1847-1865 Jon Nilssen fra Andersgarden Gullset, d. 1871, 74 år, og Anne Olsdt. fra Osphaugen på Slindan, d. 1885, 82 år, kom fra Vallian, men hadde også vært husmannsfolk på Osphaugen, se der.

1866-1885 Ola Jonsen, f. på Osphaugen 1827, d.  1885. G.  1847 m. Siri Monsdt. Stor-Evjen fra Ustigarden Evj-jardet, f. 1818, d. 1878. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

1. Kari, f. 1850, g.m. Torsten Jørnsen Slind, se Testinngarden Slindan.
2. John, f. 1853, tok over bruket.
3. Anne, f. 1859, g.m. Arnt Jørnsen Slind, Jørngarden.

1886-1929 John Olsen, f.  1853, d.  15.11.1942. G.I 1877 m. Gurina Ingebriktsdt. Hårstad fra Øver-Hårstad, f.  1854, d.  1879. G.II 1886 m. Marit Sjurdsdt. Sæter fra Nordigarden, f. 1865, d. 17.6.1917.

Barn:

1. Ole, f. i 1. ekteskap 1878, g.I m. Serine Estensdt. Nervik, II m. Brynhild Jonsdt. Aftret, se Nygarden Aftret 150/13 nedafor.
2. Sigrid, f. 1888, g.m. enkmann Haldor Henriksen Morset, se Bell øvre 63/55. Barn: Nils, f. 13.12.1906, bor på Bell. (Far: Nikolai Nilsson Guldseth, Orsgarden, reiste til Amerika).
3. Gunnar, f. 1893, d. 1959.
4. Sivert, f. 1895, d. 4.10.1922.
5. Anne, f.  1898, død som spedbarn.
6. John, f. 1899, d. 15.5.1918.
7. Anne Gurine, f. 1903, g.m. Alfred Olsen Kjøsnes, se Bruheim 143/31 under Slindan.
8. Johan, f.  1906, tok over bruket.

1930-1973 Johan Johnsen Aftret, f. 28.12.1906. G. 1942 m. Emma Engelsdt. Opland fra Byneset, f. 17.7.1912.

Barn:

1. Jostein, f. 1944, tok over bruket.
2. Ellen Margrete, f. 1945, g.m. Nils Estensen Overvik, Heggbakken 134/2.
3. Stein Erik, f. 1955, g.m. Ragnhild Dahle, f. 1958, fra Jullum i Lånke og bor der.

1974- Jostein Johansen Aftret, f. 10.2.1944, og kona Marit Olafsdt. Al­vik fra Ålesund, f. 10.2.1945. Barn: Jardar, f. 1970, Oddvar, f. 1973, Kari Ma­rie, f. 1976, Eldbjørg, f. 1982.

NYGARD AFTRET GNR 150/13

Da Ole Johnsen Aftret i 1920 kom heim fra Amerika, fikk han halvparten av heimbruket Nordigarden. Offentlig skylddeling ble holdt to år senere og bruket fikk navnet Nygård 150/13. I 1930 ble Tillegget 150/20 utskilt fra sam­me bruket. Det ble bygd nede på flata og flyttet hit i 1927.

Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 14 sauer og 1 gris på bruket. Det er 1130 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt Slindelva 150/25 i 1947 til Trondheim e.verk.

Brukere

1922-1948 Ole Johnsen Aftret fra Nordigarden 150/1, f. 1878, d. 12.4.1936, reiste til Amerika i 1906, etter å ha gått underoffiserskolen. G.I i Amerika 1912 m. Serine Estensdt. Nervik fra Raudmyra, f. 1887, d. 20.3.1920, som reiste til Amerika i 1911. G.II 1922 m. Brynhild Johnsdt. Aftret fra Ustistuggo 149/1, f. 1889, d. 8.6.1962.

Barn i 1. ekteskap:

1. Jan Gilbert, f. i Washington 1913, tok over bruket.
2. Edvin Ingvar, f. i Amerika 27.6.1919, d. 5.1.1963, g.m. Magna Johansdt. Kjøsnes, Frampå-Jardet Slindan 143/6, f. 29.10.1924, bor i Trondheim. Barn; Oddveig, f. 1955, Jorid, f. 1957, g.m. Kjell M. Moslet, Mostad 121/17, Edvin, f. 1963.

Barn i 2. ekteskap:

1. Sigurd, f. 19.7.1924, g.m. Jorunn Nelly Olsdt. Sesseng, Setereng 136/13, f. 7.1.1927, bor på Heimdal. Barn: Bjørg, f. 1953, Kari, f. 1956,  Tone, f. 1965.
2. Gurine Margrete, f. 9.1.1928, g.m. Anders Olsen Resell fra Meldal, f. 1927, d. 1991, bor i Trondheim. Barn: Brynhild, f.  1962, Ola, f. 1964.
3. Peder Johan, f. 7.2.1929, g.m. Kari Hansdt. Benberg fra Heimdal, f. 1935, d. 1970, og bor der. Barn: Eli, f. 1956, Brynhild, f. 1958, Hanne Katrine, f. 1963, Tonje, f. 1968.

1949-1982 Jan Gilbert Olsen Aftret, f. 23.10. 1913, d. 25.3. 1971. G. 1947 m. Målfrid Othelie Emilsdt. Setseng fra Nygarden Langli 43/1, d. 29.4. 1916, d. 29.4. 1983.

Barn:

1. Brynhild Serine, f. 21.1. 1948, bor i Trondheim.
2. Inger Marie, f. 1951, tok over bruket.
3. Ole Emil, f. 12.12. 1956, g.m. Anne-Mari Unsgård fra Tydal, f. 1957.  Barn: An-Magritt, f. 1984, Oda, f. 1987. Bor i Oslo.

1983-         Inger Marie Aftret, f. 29.9.  1951. G.m. Jan Bjarne Kulseth fra

Moslett østre 122/1, f. 10.10. 1946. Barn: Marthe, f. 5.11. 1976, Jens Krister, f. 30.11. 1980.

AFTRETSÅSEN GNR 150/14 (UTI-ÅSEN) Åsen var husmannsplass under Nordigarden Aftret til i 1922, da den ble ut­skilt til husmannen Petter Pettersen som kjøpte den for 2000 kroner. Fra Nordpå-Jardet ble Aftretsåsen 150/17 utskilt i 1925 og lagt til. Kjøpesummen var 225 kroner. I 1929 ble naboplassen Granåsen 149/8 utskilt fra Ustistuggo Aftret og kjøpt for 600 kroner. Endelig kjøpte Bernhard Aftret i 1956 Åsly vestre 150/18 av arvingene etter handelsmann Ole Olsen Aftret og noen år se­nere Åsly østre 150/19 som bror til handelsmannen, John Kjøsnes, Nordpå-Jardet, hadde hatt. Dette var også parter av en Aftretsås-plass.

Bureiserne her var singsåsbygger. Det kom den tid sambygdinger til Saga, Vonhaugen, Botnan og Skardsvelta, alle plasser på Gullset, og til Israelsoddcn.

I 1875 var det 1 ku og 2 ungnaut i plassfjøset. Den opphavlige plassen var ikke stor. Utsæden var 1 åtting bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer. 1 gris og 10 da dyrkajord på bruket. Nå er dyrkajorda 44 da og det er 125 da produktiv skog. Fra gnr. 150/19 er utskilt Bjørkli 150/30 i 1962 til Kåre Aftret. Fra gnr. 150/14 er utskilt Utsikten 150/31 i 1972 til dattera her, Anne Kari Dragsten.

Brukere

-1834-1865 Per Pettersen fra Hinsverkrønningen i Singsås, f. 1805, d. 1872. G.m. Anne Hansdt. fra Singsåsmoen, f. 1795, d. 1865. De kom hit etter at folk fra samme grenda hadde slått seg ned på Israelsodden, en annen plass under Aftret.

Barn:

1. Ingeborg, f. i Singsås 1827, g.m. enkmann Jon Sjurdsen Samstadhaugen.
2. Berit, f. i Singsås 1830, bodde heime ennå i 1875, men reiste visst­nok til Amerika.
3. Petter, f. 1834, tok over plassen.

1866-1903 Petter Persen, f.  1834, d. 25.10.1906. G.  1860 m. Kari Nilsdt. Bergsnesset fra Nessbakken, f. 1832. d. 16.10.1924.

Barn:

1. Peder, f. 1860, g.m. Mali Gunnarsdt. Slindøyen og kom dit.
2. Nils, f.  1861, reiste til Amerika i 1885. Barn: Ingeborg, f.  1885. fulgte mor sin. Ingeborg Olsdt. Kjøsnes. Nordpå, til Amerika i 1893.
3. Haldor, f.  1864,  g.m. Guri Gunnarsdt. Gullset, se Slindøya 143/24.
4. Jon, f.  1867, d.  1868.
5. Johanna, f. 1869, g.m. Nils Gunnarsen Gullset, se Litjnesset på Kjøsnes.
6. Petter, f.  1871, tok over plassen.

1904-1936 Petter Pettersen Aftret, f. 1871, d. 1945. G. 1904 m. Anne Bersvensdt. Gullseteggen fra Eggaberget, f. 1867, d. 28.7.1957. Barn: Be­rnhard, f. 1902 (far: Johan Jonsen Krogstad), tok over bruket.

1937-1962 Bernhard Johansen Aftret, f. 15.5.1902, d. 1987. G. 1931 m. Marit Olsdt. Kjøsnes fra Trøa 151/10, f. 22.2.1910.

Barn:

1. Petter Ambrosius, f.  1931, tok over bruket.
2. Anne Kari, f. 23.10.1933, g.m. Paul Pedersen Dragsten i Klæbu, f. 1928. Barn: Kjell Arne, f. 1957. Bjørn Peder, f. 1961.

1963-        Petter Bernhardsen Aftret, f. 8.7.1931, og kona Turid Gunvor Gustavsdt. Hoem fra Tellhaugen 143/20 på Slindan, f. 20.1.1938.

Barn:

1. May Grete, f. 1961, g.m. Gunnar Jarle Slind, se Slindtrøen 143/22.
2. Birger Gunnar, f.  1962. Barn: Elin Anette, f.  1988. Bor i Trondheim.
3. Per Tore, f.  1964.

HAMMEREN GNR 150/15

Husmannsplassen Hammaren ble utskilt fra Nordigarden Aftret i 1924 og kjøpt av husmannen Tomas Hanssen for 1000 kroner. Slekta hadde hatt plas­sen helt fra 1830-åra, men de sista åra av 1800-tallet bodde de på Attpå-Haugen, en plass som hørte Nordpå-Jardet Aftret til. I 1901 flyttet familien til Hammaren igjen og bygde nye hus.

I 1875 var krøttera på Hammaren 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 3 geiter og utsæden 1 kvarter bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 2 ungnaut, 2 sauer og 2 geiter på bruket og 12 da dyrkajord. Det er 98 da produktiv skog.

Brukere

-1834-1859 Tomas Hanssen fra Sætersbakken, f. 1802, d. 1834. G. 1829 m. Ingeborg Kristojfersdt. fra Jetvadet på Slindan, f. 1803, d. 1889, bureiserkona som måtte drive plassen alene helt til barna vokste til. Hun levde lengere enn sønnen.

Barn:

1. Marit, f. på Slindan 1830, døvstum, bodde heime, men døde på Nordistuggo Aftret, 11.11.1904.
2. Hans, f. 1934, tok over plassen.

1860-1893 Hans Tomassen, f. 1834, d. 1880. G. 1860 m. Anne Olsdt. Kjøsneshaugen fra Skreddarhaugen, f. 1835, d. 14.10.1920.

Barn:

1. Tomas, f. 1860, tok over plassen.
2. Ola, f. 1861, reiste til Amerika, g.m. Inga Ås.
3. Ingeborg, f. 1865, reiste til Amerika, g.m. Arnt Persen Lekvoll, Oksdalen, bodde i Minnesota.
4. Peder, f. 1868, reiste til Amerika, g.m. Kari Hagen.
5. Arnt, f. 1871, reiste til Amerika, død ung.
6. Kristian, f. 1874, sjømann, reiste til Amerika.Ole, f.  1877, reiste til Amerika i 1901, g.m. Marit Nilsdt. Gullset, Orsgarden, f. 1875.
7. Haldor, f. 1879, reiste til Amerika, død ugift.

1894-1935 Tomas Hanssen, f. 1860, d. 7.4.1936, G. 1894 m. Kari Renaldsdt. Stokksveen, f. 1869, d. 19.11.1951. Familien flyttet igjen til Hammaren, etter å ha bodd på Attpå-Haugen i omkring tjue år.

Barn:

1. Anne, f. 23.5.1894, bodde heime, død ugift 1985.
2. Hans Alfred, f. 1895, g.m. Marie Bersvensdt. Hoem, se Kolvika 154/1.
3. Renald, f. 14.11.1897, g.m. Johanna Sivertsdt. Eidem, se Runheim under Nesta.
4. Berit, f. 1901, g.m. Ole Pedersen Overvik, Vikabakkan 134/8.
5. Ingeborg, f. 24.7.1903, bodde heime, død ugift 1988.
6. John, f. 1908, tok over bruket.
7. Arnt, f. 21.4.1910, bodde heime, død ugift 6.2.1977.
8. Torvald, f. 1915, g.m. Martha Haldorsdt. Aftret, se Grønli 143/96.

1936-1981 John Tomassen Aftret, f. 23.2.1908, og kona Ruth Wangsvik, f. 20.5.1910.

1982-         Hans Ivar Aftret, f. 17.12.1962, og Karin Kjøsnes, f. 15.7.1961.

Barn: Pål Kjøsnes Aftret, f. 1988, jente, f. 1993.

KOLVIKODDEN GNR 150/6

Denne husmannsplassen hørte Nordigarden Aftrct til. Den ble så tidlig som i 1890 utskilt til Haldor Larssen, som kjøpte plassen for 600 kroner. Det var broren Tomas som den tid satt med denne Odd-plassen, men fra 1895, da glasmesteren Haldor flyttet hit med familien, satt de med hver sin part av den, men Tomas hadde aldri skjøte. Først i 1950 ble parten til Tomas, Bak­ken, utskilt.

I 1875 var det 1 ku, 3 sauer og 8 geiter i fjøset på Kolvikodden og Lars Tomassen sådde 1 åtting bygg og ½ t. havre og satte 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 1 sau, 1 gris og 10 da dyrkajord på bruket.

Fra Kolvikodden er utskilt: Granly 150/32 i 1965 til Jarle Johansen. Grantun 150/33 i 1975 til sønner her, Harald Larsen. Solgløtt 150/36 i 1977 til dattera her, Astrid Henriksen. Skogly 150/37 s.å. til dattera her, Olga Forbord.

Brukere

1859-1878 Lars Tomassen fra Kjøsnestrøa, f. 1820, d. 1899. G. 1848 m. Inge­borg Nilsdt. fra Åsan, f. 1825, d. 1868. De hadde først hatt heimplassen hans og der er de eldste barna født. Etter at de begynte som bureisere her på Kol­vikodden, fikk familien stor motgang, med mange dødsfall og satt i stor armod.

Barn:

1. Tomas, f. 1849, tok over plassen.
2. Marit, f. 1851, g.m. Ola Persen Garbergshaugen, se Langlismoen 41/7.
3. Nils, f. 1853.
4. Haldor, f. 1856, tok over plassen.
5. Per, f. 1859.
6. Lars, f. 1860, druknet i en mølndam på Hammer ved Jonsvatnet 28.11.1872.
7. Berit, f. 1862, d.  1865.
8. Jon, f. 1864, død som spedbarn.
9. Kari, tvilling, f. 1864, d. 1865.

1879-1911- Tomas Larssen, f.  1849, d.  19    . G.  1879 m. Marit Olsdt. fra Malvik, f. 1847, d. 30.11.1911. Etter at bror hans kjøpte plassen, fortsatte To­mas og Marit som husmannsfolk.

Barn:

1. Ingebrigt, f. 1880, flyttet til Sverige.
2. Albert, f. 1882, d. 1965, g.m. Ingeborg Olsdt. Bårdsgårdstrøen, f. 1882, d. 1950.
3. Oline Andrea, f. 1889, d. 1953.

1895-1929 Haldo Larssen Kulvikodden, f. 1856, d. 14.3.1931. G. 1882 m. Amanda Johansson fra Sverige, f. 1862, d. 10.4.1953.

Barn (de sju eldste født utenbygds):

1. Arthur, f. 1884, d. 16.2.1975.
2. Hilda, f. 1886, g.m. ? Melø. Barn: 1. ?, 2. Torleif, 3. Ingeborg.
3. Haldor, f. 1887, reiste til Amerika i 1906.
4. Albert, f. 1889, reiste til Amerika i 1907, d. 1974.
5. Ingeborg, f. 1891, g.m. Konrad Øverland. Barn: Klara, Adolf, f. 1922, Herborg, f. 1930.
6. Ågot, f. 1893, bodde heime, død ugift 1966.
7. Aksel, f.  1894, fl. til Amerika.
8. Emma, f. 1896, d. 1898.
9. Lornts, f. 1898, død som spedbarn.
10. Lornts, f. 1899, se Bakkheim 150/27 nedafor.
11. Adolf, f. 1903, d. 5.8.1920.
12. Otto, f. 1907, tok over bruket.

1930-1985 Otto H. Larsen, f. 7.2.1907. G. 1937 m. Olive Andersdt. Renå fra Solhaug 14/10 på Fuglem, f. 3.11.1911.

Barn:

1. Harald Arne, f. 1937, tok over bruket.
2. Astrid Inger, f. 18.9.1940, g.m. Tormod Henriksen på Ranheim, f. 1931. Barn: Jan Ove, f. 1959, Anne Grete, f. 1965, Trond Arne, f. 1968.
3. Olga, f. 25.4.1944, g.m. Joar Forbord i Malvik, f. 1936. Barn: Frank, f. 1965, Tove, f. 1966.

1986-        Harald Arne Larsen, f. 28.6.1937. G.m. Mildrid Johanne Bjerken

fra Langlishaugen 41/5, f. 30.6.1938, d. 3.3. 1992.

Barn:

1. Mona Heidi, f. 1962, g.m. Stein Olav Hugdal. Barn Øistein, f. 1986, Kristin, f. 1989.
2. Gunn Kristine, f. 1964. Barn: Marius, f. 1987.
3. Otto Steinar, f. 1965.
4. Terje, f. 1968.

BAKKHEIM GNR 150/27 (BAKKEN)

Da Haldo og Amanda flyttet til Kolvikodden, etter å ha kjøpt plassen, fort­satte den eldste av brødrene, Tomas Larssen, og kona Marit Olsdt. her som husmannsfolk. I 1950 ble Bakken utskilt fra Kolvikodden som eget bruk, under der navnet Bakkheim, til Lornts Larsen, f. 25.11.1899. Bruket var ca. 20 da. derav 3 da dyrket.

KOLVIKODDEN GNR 150/16 (ODDEN)

Husmannsplassene på Kolvikodden er ikke eldre enn fra omkring 1860. Mangeårig dreng på Aftret, Per Olsen, begynte som bureiser her omtrent samtidig som husmann Lars Kjøsnestrøen flyttet til andre Odd-plassen, beg­ge som husmenn under Nordigarden Attret. Plassen her, lengst ut mot Kolvika, ble utskilt fra Nordigarden i 1925 og solgt til husmannen Nils Olsen for 2000 kroner.

I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 2 sauer og 4 geiter på plassen til Per og Ma­rit, og utsæden 1 åtting bygg, ½ t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr og 2 ungnaut. Det er 40 da produktiv skog. I 1984 ble bruket kjøpt av John Aftret og lagt til Kolvika 154/1.

Brukere

1861-1886 Per Olsen fra Slindbrauta, f. 1820, drev som trekoppmaker (lag­ger) i tillegg til plassarbeidet. I mange år hadde han tjent på Aftret. G. 1852 m, Marit Ellevsdt. fra nærmeste nabobruk, Kolvika, f. 1817. De reiste sam­men med sønnen Ole til Amerika i 1887.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1852, bodde i Trondheim, død ugift 19    , hadde tre barn med Nils Nilssen Aftret, Israelsodden: I. Peder, f. 1878, bodde i Trondheim. II. Nils, f. 1883, reiste til Amerika i 1903. III. Sigrid, f. 1886, g. 1908 m. Olaf Granås i Lånke, f. 1885, d. 1957. Barn: Karen, f. 1909, Martin, f. 1911, g.m. Marit Gjertrud Olsdt. Langli (se Yster Langlistrøa), Ivar, f. 1913, Oskar, f. 1915, Ingeborg, f. 1918, Sverre Olav, f. 1921, Nils, f. 1923, Johan, f. 1925, Solveig, f. 1928, Olav, f. 1930, død som spedbarn.
2. Sigrid, f. 1854, g.m. Nils Renaldsen Slind, Tellhaugen.
3. Ole, f. 1855, sjersjant, handelsmann på Fuglem, g. 1885 m. Berit Olsdt. Høyby, f. 1865, reiste til Amerika i 1887. Barn: Paul Olaf, f. 1885.
4. Ellev, f. 1858, reiste til Amerika i 1880.

1887-1924 Ola Tomassen fra Aftretsåsen (Råa), f. 1862, f. 22.5.1900. G. 1888 m. Guri Nilsdt. fra Nirsgarden Gullset, f. 1863, d. 3.3.1945.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1888, død ugift 19.10.1941.
2. Tomas, f. 1890, g. 1916 m. Anne Marie Olsdt. Kjøsnesnesset, Nordinesset, f. 1897, d. 1918, bodde i Trondheim. Barn: Ingeborg, f. 1917, g.m. Tomas Johnsen Amdal, gnr. 3/2.
3. Brynhild, f. 1892, d. ug. 1975, oppforstret hos farmora på Aftretsåsen, bodde senere heime, og bygde seg hus på Nordigarden Aftret, Kveldsro 150/28 i 1954.
4. Anna, f. 1894, død ugift 3.1.1978, bodde på Elverhøy 143/38. Barn: Gunnar, f. 20.9.1923, d.  11.9.1954.
5. Nils, f. 1896, tok over bruket.
6. Gunnar, f. 1898, g.m. Ida Haldorsdt. Dragsten, se Belljardibjørga 157/3 i Sjøbygda.

1925-1977 Nils Olsen Aftret, f. 1896, død ugift 1977.

BRAUTHAUGEN GNR 150/10 (AFTRETSBRAUTA)

Fra gammelt gikk denne plassen under navnet Brauta, etter ei braut (bakke) i vegen utover mot Sjøbygda. Da Bardo Persen i 1817 fikk bygselbrev fra G.F. von Krogh er det brukt dette navnet. Slik er det også i folketellinga i 1865. Men da den i 1915 ble utskilt fra Nordigarden og kjøpt av Bersven Haldorsen Aftret, ble den under skylddelinga kalt Brauthaugen. Den hørte til Dalsjardet til at sønnen der fikk den lagt til Åstun 150/22. Enka Marit Olsdt. og barna var de siste som bodde på plassen og hadde 1 naut, 2 sauer, 2 geiter og 1 gris her og sådde  1/2 t. blandkorn og satte 1 ½ t. poteter.

Brukere

-1725-         Bardo Arnsen, f. ca. 1646, d. 1725, og kona Ingeborg satt først

som husmannsfolk på Slindan, men var visstnok fra Berge.

Barn:

1. Sjurd, f. ca. 1686, d. 1719, g. 1712 m. Brynhild Olsdt. Kjøsnes, Oppigarden, f. ca. 1679, d. 1718. Barn: I. Ingeborg, f. på Kjøsnes 1712, g.m. Gunnar Olsen Eggen, se Høgåsen. II. Goro, f. ca. 1718, g.m. Jon Persen Hove, se Hårstadbrottet. III. Bardo, f. 1717, g.m. Anne Bjørnsdt. Garberg, se Bårset.
2. Goro, f. ca. 1687, død på Bårset 1772, g.m. Per Ingebriktsen Siråsen, f. ca. 1696, losjerte på Bårset hos brorsønnen hennes.
3. Ragnhild, losjerte på Bårset, levde i 1762.
4. Arn, f. ca. 1694, tok over plassen.

-1734-1762- Arn Bardosen, f. ca. 1694, d. 17    . G. 1721 m. Ingeborg Gunnarsdt., f. ca. 1686, død på Raudstenen Gullset 1780.

Barn (3.-5. født på Kjøsnes):

1. Bardo, f.  1722, g.m. Mali Andersdt. Nervik, se Aunmoen.
2. Ingeborg, f.  1724.
3. Gunnar, f. 1726, g.I m. Marit Kristensdt. Stor-Evjen, II m. Ingeborg Evensdt. Stor-Evjen, se Nøvelbakken under Stor-Evja.
4. Goro, f.  1728, g.m. Ola Olsen Bellaunet, se Flønesaunet.
5. Per, f.  1730, g.I m. Kirsti Nilsdt. Overvik, II m. Marit Jonsdt. Fuglem, se Yter Renåøyan.
6. Kirsti, f.  1734, g.m. Jon Persen Mølnhus.
7. Helke, f.  1736, g.I m. Ola Jonsen Gullset, Raudstenen, II m. Per Eriksen Langli.

-1792-1802 Haldor Bersvensen fra Nordigarden Aftret, f. 1740, d. 1804. G. 1875 m. Kirsti Tomasdt. fra Hammer, f. 1747, d. 1800.

Barn:

1. Bersven, f. 1775, tok over plassen.
2. Marit, f.  1780, svakhelsig, bodde heime, død ugift 18
3. Tomas, f. 1784, g.m. enke Kari Jonsdt. Høgås og kom dit.
4. Jon, f. 1787, død som spedbarn.
5. Jon, f. 1789, levde i 1805.

1803-1816 Bersven Haldorsen, f. 1775. G. 1803 m. Kirsti Jonsdt. Sesseng fra Nordigarden, f. 1778, som tjente på Kjøsnes. Familien flyttet til Verdalen i 1818.

Barn:

1. Kirsti, f. 1804, flyttet til Verdalen i 1819.
2. Kari, f.  1805, d.  1817.
3. Mali, f.  1807, d. 1808.
4. Haldor, f. 1811.
5. Jon, f.  1813, g. i Verdalen 1840 m. Ragnhild Eliasdt. Kaldlien fra Skogn, f. 1817.

1817-1857 Bardo Persen fra Nigarden Kjøsnes, f. 1790, d. 1872, kom til Aft­ret som dreng. G. 1820 m. Marit Mikkelsdt. fra Rolsetbakkan, f. 1799, d. 1832, som kom til Kjøsnes som taus til morsøstera Ingeborg Nordpå.

Barn:

1. Kari, f. 1821, død som spedbarn.
2. Kari, f. 1822, d. 1909, g. i Klæbu 1869 m. enkmann Henrik Jakob­sen Bostadtrøen (Uglsveet), f. Nesset 1818.
3. Lars, f. 1826, tok over plassen.
4. Marit, f. 1832, død som spedbarn.

1858-1890 Lars Bardosen, f. 1826, d. 1866. G. 1858 m. Marit Olsdt. Gullsetgjerdet fra Nordjardet, f. 1822, d. 1890.

 Barn:

1. Ola, f.  1856, g.m. Ingeborg Olsdt. Aftretsåsen og kom dit, se Kjøsnesnesset (Nordinesset).
2. Marit, f. 1859, g.m. Ola Olsen Slind, se Gullhaugen på Slindan.

AFTRETSBRAUTA

Denne husmannsplassen eksisterte som bosted bare kort, men John Haldorsen Storodden drev jorda her til i 1920, da den ble lagt til Nordigarden igjen. John solgte husa her til Ingeborg Kjøsnes.

Det var Haldor Olsen fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1822, d. 1891, og Dordi Jonsdt., f. 1824, d. 13.4.1912, som satte seg ned som husmannsfolk her like før 1875. Hun var datter til Jon Nilssen på Nordigarden Aftret og de satte seg ned som husmannsfolk under der, og flyttet til Storodden da hun ble enke og døde der. Hit til Aftretsbrauta kom Haldor og Dordi fra Hovsmoen, og der var de tre yngste av barna født. I 1875 hadde husmannsfolket her på Brau­ta 1 hest, 2 naut, 6 sauer og 7 geiter. Utsæden var 1 åtting bygg, 1 kvarter havre og 1 t. poteter. Haldor og Dordi var g. 1844 og barna var:

1. Jon, f. på Asphaugen 1844, g.m. Mali Olsdt. Kjøsnes, se Storodden.
2. Kari, f. 1848, g.m. Tomas Olsen Kjøsnes, Bårdgarden.
3. Anne, f. 1854, g.m. Ola Gunnarsen Slind, Jetvadet.
4. Dordi, f. 1857, g.m. Tomas Pålsen Kjøsnesodden.

Datter til Jon Haldorsen Storodden – Brynhild – og mannen Hans Sørensen bodde her fra 1905 til 1910, da de flyttet til Glåmos. Sønnene Ole og Jon er født her, i 1906 og 1908.

AFTRETSÅSEN NEDRE GNR 150/7 (NISTUGGO)

Plassen ble utskilt fra Nordigarden Aftret i 1905 til husmannen Haldor Pet­tersen. Etter ham overtok søstersønnen Harald Georg Kjøsnes eiendommen. I 1962 ble Peder B. Aftret eier, og Nistuggo var dermed slått sammen med Åstun 150/22.

I 1875 hadde husmannsfolket Ola og Anne Åsen 2 naut, 4 sauer og 3 geiter i fjøset, sådde 1 åtting bygg og 3 kvarter havre og satte 2 t. poteter.

Brukere 1828-1866 Bersven Bersvensen fra Nordigarden Aftret, f. 1801, d. 1883. G. 1828 m. Kari Olsdt. fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1806, d. 1891. De satte seg ned her som bureisere under heimbruket hans og var husmannsfolk her til de flyttet sammen med sønnen til Dalsjardet.

Barn:

1. Bersven, f. 1828.
2. Ola, f. 1829, tok over plassen.
3. Gunhild, f. 1831, død som spedbarn.
4. Gunhild, f.  1832, d. 1898, g. i Klæbu 1863 m. Sivert Persen Grind­voll, f. 1823, d. 1900, bodde på Eidstumoen. Barn: Peder, f. 1864, Karen, f.  1966, Bernt, f.  1868, Bersvend, f. 1870, John, f. 1875.
5. Erik, f.  1835, bodde på Dalsjardet, død ugift 6.10.1912.
6. Kari d.e., f. 1837 g.m. Torkjel Jonsen Tusettrøen, Viengtrøa i Flora.
7. Marit, f. 1842, g.m. Ola Evensen Kjøsnesnesset, Bårdgardsjardet.
8. Haldor, f.  1845, g.m. Anne Sjurdsdt. Alsetkleven, se Dalsjardet på Aftret.
9. Kari d.y., f.  1849, g.m. enkmann Ola Olsen Aftretsåsen, Ol-Orsåsen,

1856-19     Ola Bersvensen, f. 1829, d. 1882. G. 1856 m. Anne Estensdt. Tusethammeren fra Flora, f.   1832, d.  19    , søster til Kari Aftret, Nordpå-Jardet. Anne satt til sist med bare stua her, mens Haldor Pettersen, som bod­de på Ol-Orsåsen, drev jorda.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1856, g.m. Ola Larssen Aftretsbrauten, se Kjøsnesnes­set, Nordinesset.
2. Bersven, f.  1859, d. 1883.
3. Kari, f. 1863, g.m. Ole Gunnarsen Kjøsnes, Nordpå.
4. Anne, f. 1866, g.m. Bardo Persen Hårstadmoen.
5. Karen, f.  1869, d. 1891.
6. Sigrid, f.  1872, g.m. Gunder Olsen Slindbrauten.
7. Esten, f. 1875, bodde i Hommelvik.

AFTRET NORDRE GNR 150/2 (DALSJARDET)

Bruket ble utskilt fra Nordigarden Aftret i 1836 og skyldsatt til 14 2/5 marklag. Kjøper var Per Estensen Slindmoen, som den tid tjente på Gullset. Han giftet seg et par år senere og han og Marit Sjurdsdt. Dragsten flyttet hit. Per hadde gitt 200 spd. for eiendommen, penger han hadde lånt i Norges Bank. Etter å ha tatt opp et lån i tillegg, måtte Per og Marit forlate Dalsjardet, som i 1847 ble kjøpt av Torkjel Jonsen Hårstad. Han døde et par år senere og boet etter ham var fallitt. Bruket ble verdsatt til 130 spd. og løsøret til 37, men utgiftene kom opp i 231 spd. Det var pantegjeld til Norges Bank på 115 spd. og til Jon Hårstad, bror til Torkjel, på 100 spd. Men med hjelp fra Jon Hår­stad kunne enka Mali Olsdt. fortsette her. Hun var eier til i 1870, da hun solg­te til Haldor Bersvensen Aftretsåsen for 126 spd.

I 1866 satt enka Mali Olsdt., som senere reiste til Amerika, med Dalsjardet. Det var da 18 mål dyrkajord og 16 mål naturlig eng her og årlig avling 2 t. bygg, 10 t. havre, 20 t. poteter, 12 lass høy og 9 lass fra markaslåtten. Bruket kunne fø 3 kyr og 8 sauer. Det kunne hogges årlig 4 tylfter tømmer. I 1875 var nytt folk kommet hit og hadde 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer, 4 geiter og 1 gris og utsæden var  1/2 t. bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Bruket hadde del i kvern i Gullsetelva.

Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris. Det er 14 da dyrkajord og 473 da produktiv skog.

Fra Dalsjardet er utskilt Åstun 150/22 i 1938 til sønnen her, Peder B. Aftret.

Brukere

1836-1846 Per Estensen fra Ystermoen på Slindan, f. 1814, d. 1895. G. 1838 m. Marit Sjurdsdt. fra Nigarden Dragsten, f. 1815, d. 18 . De var bureisere her, men gikk fra og satte seg ned som husmannsfolk under bruket, se Aft­retsåsen nedafor, og flyttet senere til Slindmoen og til sist til Dragstgluggen.

Barn:

1. Siri, f.  1838, død som barn.
2. Esten, f. 1842, g.m. Marit Fredriksdt. Mogårdsmoen, se Dragst­gluggen.
3. Siri, f. 1845, d. 1846.
4. Berit, tvilling, f. 1845, flyttet ut. Barn: I. Marit, f. 1872 (far: Anton Olsen Moen). II. Peder, f. 1877 (far: Ole Jonsen Sæter, Toppen).
5. Sivert, f. 1847, d. 1851.
6. Kari, f. 1851, bodde i Trondheim, død ugift 19    . Barn: I og II. Si­vert, tvilling, f. 1874, andre tvillingen dødfødt (far: Bersven Bersven­sen Dragsten). III. Marit, f. 1882 (far: Jens Johansen Nordset i Klæ­bu), g.m. Edvard Henriksen Eggan i Klæbu. IV. Anna, f. 1887 (far: Nils Nilssen Nordset i Klæbu), oppfostret på Dragstjardet. V. Peder Warmdal, f. 1892, d. 1941 (far: Ludvik Olsen Værnes fra Stjørdal), oppfostret på Varmdal, g.m. Ingeborg Olsdt. Eggan fra Klæbu, f. 1894, og bodde på Grenstad.
7. Sivert, f. 1854, d. 1856.

1847-1869 Torkjel Jonsen fra Bortigarden Ner-Hårstad, f. 1812, d. 1849. G. 1843 m. Mali Olsdt. fra Litjstoggo Moslett, f. 1815, som drev bruket som enke helt til hun og sønnen reiste til Amerika i 1869. Barn (de tre eldste født på Hårstad):

1. Jon, f.  1843, d.  1847.
2. Ola, f. 1845, død som spedbarn.
3. Ola, f.  1847, reiste til Amerika sammen med mor sin i 1869, g. 1893 m. Ingeborg Bersvensdt. Krokstad, Gammelsvea, f. 1862, bodde i Sør-Dakota under navnet Thompson. Barn: Mollie Marie, f.  1896, g.m. Iver H. Evjen, Theodore, f. 1897, John Conrad, f.  1901.
4. Siri, f. 1849, d. 1850.

1870-1908   Haldor  Bersvensen   fra   Nistuggo   Aftretsåsen,   f.    1845,   d. 26.5.1922, skomaker. G. 1870 m. Anne Sjurdsdt. fra Egga i Sjøbygda, f. på Alsetkleva 1846, d.  1.1.1931.

Barn:

1. Bersvend, f. 1870, tok over bruket.
2. Karen, f.  1873, d.  1882.
3. Sivert, f.  1875, g.I m. Helga Tomasdt. Overvik, II m. Ingeborg Jonsdt. Tuset, se Nordinesset på Kjøsnes.
4. Arnt, f.  1881, g.m. Ragnhild Olsdt. Gullsetbakken, se Bellsli 63/27.
5. Ole, f. 1885, d. 4.9.1918.

1909-1938 Bersvend Haldorsen Aftret, f. 1870, d. 17.5.1950. G. 1894 m. Inge­borg Persdt. Hårstadmoen, f. 1871, d. 24.1.1946.

Barn:

1. Paul, f. 1891 (mor: Gurine Haftordsdt. Hårstadengan), se Engset 65/21 under Hårstad.
2. Haldor, f. 1895, tok over bruket.
3. Anne, f.  1896, d. 6.2.1925. Barn: Ingeborg, f. 1923, g.m. Kristian Olsen Eggen, Egga 158/1.
4. Peder, f.  1899, g.m. Karen Kristiansdt. Aftret, se Åstun 150/22 nedafor.
5. Sigrid, f.  1905, g.m. Emil Tomassen Slind, Moheim 143/14.
6. Karen, f.  1911, g.I m. Ole Tomassen Okstad, II m. John Tomassen Okstad, gnr.  10/1.

1921-1937 Haldor Bersvendsen Aftret, f. 1895, d. 1938. G. 1921 m. Brynhild Olsdt. Hage fra Gullsetbakken 148/5, f. i Horg 1896, d. 2.3.1976.

Barn:

1. Ingeborg, f. 27.11.1921, bor i Trondheim.
2. Birger Olaus, f. 1924, tok over bruket.
3. Målfrid Annie, f. 25.3.1926, g.m. Sverre Sæther fra Surnadal, f. 7.12.  1920, forulykket på Svalbard i 1962. Se Bellsli østre 63/27.
4. Haldor Brynjulf, f. 1928, g.m. Solfrid Olsdt. Overvik, se Opphaug

134/39 under Haugen Overvik.

1938-        Birger Olaus Haldorsen Aftret, f. 9.1.1924. G.m. Marit Lerån fra Buvika, f. 3.5.1937. Barn: Håvard, f. 1965, Merete, f. 1968.

ÅSTUN GNR 150/22 (AFTRETSÅSEN, RÅA)

Ola Kristoffersen og Mali Persdt. Slindråen hadde i 1836 bygslet en hus­mannsplass under Nordpå-Jardet Aftret, trulig den senere Ol-Orsåsen, men i 1839 flyttet familien til Bjørnør. Fem år etter kom Ola og Mali og sønnen Per tilbake til Vikvarvet – «for atter at bosætte sig paa Aftret, om det lykkes dem». Og det gjorde det denne gangen, men i 1868 bar det igjen til Bjørnør, der sønnen Guttorm bodde. Det lokale navnet på plassen her ble Råa, oppkalt etter Slindråa, og dette navnet er også brukt i bygselbrevet fra Mali Olsdt. til Tomas Olsen Kjøsnes i 1869. Ingeborg Torstensdt. solgte husa på plassen til dattera Gurina Tomasdt. i 1907 og plassen ble øde.

Råa var altså plass under Dalsjardet og fra det bruket ble den utskilt i 1938 til sønnen der, Peder B. Aftret. Han tok også over Brauthaugen 150/10, som hadde vært husmannsplass under Nordigarden Aftret, men nå hadde hørt Dalsjardet til. I 1962 ble Aftretsåsen 150/7 – dvs. Nistuggo – kjøpt og lagt til Åstun.

På husmannsplassen Råa var det i 1875 2 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 5 geiter og 1 gris og utsæden 1 kvarter bygg, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris på bruket og 16 da dyrkajord. Det er nå 33 da dyrket og 195 da produktiv skog. Fra bruket er utskilt: Bjørkli 150/29 i 1957 til sønnen her, Kåre Aftret. Skogly 150/24 i 1974 til dattera her, Gerd Slind.

Brukere

1844-1855 Ole Kristoffersen og Mali Persdt. var først husmannsfolk på plas­sen Slindråa, se der. Etter å ha vært noen år i Bjørnør og husmannsfolk her på Aftret, flyttet de i 1868 for godt til Bjørnør. Mali var da over åtti år gammel.

1856-1868 Per Olsen, f. 1825, druknet på veg til Lofoten 19.1.1857. G. 1845 m. Anne Persdt. Lille-evjen fra Seigenget, f. 1820, som flyttet til Bjørnør i 1868    sammen   med   to   barn   og    svigerforeldra   Ola   og    Mali.

Barn:

1. Ola, f. 1845, død som spedbarn.
2. Mali, f. 1848, sinnsjuk, gikk i legd, d.  19    . Barn: Peder Andreas, f.  1887, død som spedbarn (faren ukjent).
3. Ola, f. 1851, flyttet med til Bjørnør i 1868.
4. Per, f. 1857, oppkalt etter faren som da var død, flyttet med til Bjørnør.

1869-1907 Tomas Olsen fra Skreddarhaugen på Kjøsnes, f. 1832, d. 18 , var som far og bror, skredder. G. 1859 m. Ingeborg Torstensdt. fra Eggaberget på Gullset, f. 1831, som til sist ble for seg sjøl på plassen og flyttet til sønnen i Verran, d. 27.5.1917. Tomas og Ingeborg var først husmannsfolk på Kjøsnesodden.

Barn:

1. Anne, f.  1859, d. 1862.
2. Ola, f. 1862, g.m. Guri Nilsdt. Gullset, se Kolvikodden.
3. Torsten, f.  1863, reiste til Amerika.
4. Peder, f. 1867, reiste til Amerika, g.m. Christine Eidem, se Nirshaugen under Yster-Eidem, tok navnet Thompson. Barn: Clara Irene, f. 1921, Phyllis Christine, f. 1924.
5. Arnt, f. 1869, g.m. Ingeborg Petrine Persdt. Kolsetbrauten og kom dit.
6. Anne, f. 1872, tjente i Trondheim, gift Øfsti og tre barn: Olai, Ing­vald og Trygve.
7. Gurina, f. 1874, g.I 1899 m. Ole Tomassen Renåøyen, øvre, II m. Ole Pedersen Høiås d.e.
8. Gunnar, f. 1876, d. 1946, lærer og lensmann, g. i Domkirken 1904 m. Lorentse Folden fra Verran, f. 1884, d. 1969, og bodde der. Barn: Ellen Martha, f.  1905, Ingebjørg, f. 1907, Magne, f. 1912. Kjellrun, f. 1915.

1938-1975 Peder Bersvendsen Aftret fra Dalsjardet 150/2, f. 25.12.1899, d. 17.6.1978. G. 1932 m. Karen Elise Kristiansdt. Aftret fra Israelsodden 150/5, f. 7.11.1907, d. 3.3.1987.

Barn:

1. Kåre Georg, f. 1929, g.m. Ingrid Gunnarsdt. Guldseth, se Bjørkli 150/29 nedafor.
2. Ingebjørg, f. 26.6.1932.
3. Bjarne Annfinn, f. 1936, tok over bruket.
4. Gerd, f. 5.11.1940, g.m. Tore Slind.
5. Per Einar, f. 30.12.1946, d. 6.4.1947.

1976-        Bjarne Annfinn Pedersen Aftret, f. 27.2.1936, og kona Solveig Alfredsdt. Kulseth, fra Kolsetmoen 130/11, f. 1940.

Barn:

1. Kristin, f. 20.9.1961, g.m. Per Jarle Nytrø, Solstua 54/36, f.  1962. Barn: Vegard, f.  1986, Jørgen, f.  1989. Peder, f.  1991.
2. Monika, f. 7.10.1962, g.m. Trond Rønsberg, Flaten 54/56, f.  1957. Barn: Hege, f. 1983, Morten, f.  1990.
3. Ingunn, f. 31.1.1965, g.m. Per Emil Kjøsnes. Barn: Roger, f. 1988.
4. Per Arne, f. 3.3.1968.

BJØRKLI GNR 150/29

Tomta er utskilt fra Åstun 150/22 i 1956 til sønnen der, Kåre Georg Pedersen Aftret, f. 2.2.1929, d. 7.8.1963, og kona Ingrid Gunnarsdt. Guldseth fra Nirsgarden 128/4, f. 3.10.1935, som bygde her s.å. Se også Israelssve 150/5.

Barn:

1. Per Gunnar, f. 1956, tok over eiendommen.
2. Liv Else, f. 28.2.1958, g.m. Hans Petter Brøndbo, f. på Løkken 1957. Barn: Kari, f. 1984, Inga, f. 1986, gutt, f. 1993.
3. Unni, f. 8.1.1961, sb.m. Ola Haave, f. 6.6. 1962. Barn: Ola, f. 1987, Ingrid, f. 1989.

Per Gunnar Aftret, f. 21.6.1956, og Karin Dahlhaug, f. i Brattvåg i Møre og Romsdal 27.9.1956, tok over eiendommen i 1980. Barn: Ina Marie, f. 1983, Emil, f.  1986, Sigrid, f. 1992.

AFTRET NORDRE GNR 150/3 (NORDPÅ-JARDET)

Tomas Bersvensen fikk bygselbrev fra Stie Tonsberg Schøller i 1760 på ½ spann, dvs. en trepart av heimbruket Nordigarden. Dette er opphavet til det bruket som senere fikk det lokale navnet Nordpå-Jardet. På auksjon etter Schøller-ætlingen von Krogh i 1828 kjøpte Trondheimsfirmaene Høe og Co, Chr. Lerches Sønner, Hr. Knudzon og Hans Brun bruket, men det kom til en avtale med sønnen her, Tomas Tomassen, slik at han i 1831 fikk skjøte. Dette var innledningen til ei førtiår sammenhengende gjeldskrise her. Penger ble lånt i aust og vest med utpanting og tvangsauksjon i kjølvatnet. Pantegjeld til Norges Bank, Torsten Bersvensen Berge, Anders Svensen Kvål i Bratsberg og P. Chr. Norbye gjorde ende på gamle Aftretsfolket her. En av sønnene, Ola Tomassen, kom så langt som til å få tinglyst skjøte i 1835, men Nordpå Jardet ble samme året solgt til Ola Kristensen Valli. Men livet fortsatte i kamp med gjelda, som nå var oppe i 700 spd. – det meste til kjøpmann J. Sivertsen, Per Olsen Liaklev og Arn Haldorsen Kvello. Til sist slo to av kre­ditorene, Kristen Nilssen Evjen og Torsten Bersvensen Berge, til seg bruket, mens andre tapte penger de hadde investert. De to solgte i 1854 til Per Lars­sen Krokstad for 575 spd. Han og Kari Estensdt. hadde drevet Nordpå-Jardet noen år for kreditorene.

I 1870 kjøpte Ingebrigt Haldorsen Sesseng bruket på tvangsauksjon for 570 spd. Det hadde gått med Per og Kari som med eierne før – gjelda drev dem i husmannsstanden. Paul Persen Garberg kjøpte Nordpå-Jardet i 1891 for 5 000 kroner.

I 1866 var det 74 mål dyrkajord og 52 mål naturlig eng på Nordpå-Jardet.

I  matrikkelarbeidet er årlig avling satt til 12 t. bygg, 35 t. havre, 60 t. poteter
og 35 lass høy og 22 lass fra markaslåtten. Det var 1 hest. 7 kyr og 14 sauer
som var høvelig buskap. Fra skogen kunne årlig tas 9 tylfter tømmer.

I 1875 hadde Ingebrikt Haldorsen Sesseng og Kari Andersdt. 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut. 15 sauer. 7 geiter og 2 griser på bruket og utsæden var 1 t. bygg,

2  t. havre.  1/2 t. havre til grønfor og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 30
da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr og 2 ungnaut. Det er nå 41 da dyrket og 1190
da produktiv skog. Eiendommen ble i 1988 kjøpt av John Aftret (Kulvik).

Fra Nordpå-Jardet Aftret er utskilt: Israelsodden 150/5 i 18 til Arn Per­sen. Rensjølia lnr. 197a2, slåtteng i Rensfjellet, i 1866 gitt opp til 6 lasseng, solgt i 1849 av Ola Kristensen til Jens Jenssen for 40 spd., men igjenkjøpt av Per Larssen. Aftrets Skolejord 150/4 i 1884 til Selbu kommune. Landlaupet 150/8 (også fra gnr. 150/1) i 1910 til Per Larssen. Haugen 150/11 i 1916 til Aftretsåsen nordre 150/12 i 1921 til sønnen her, John P. Aftret, men slått sammen med hovedbruket igjen. Aftretsåsen søndre 150/17 i 1925 til Petter B. Aftret og lagt til gnr. 150/14. Dalheim 150/21 i 1934 til Olaf O. Guldseth. Søvik søndre 150/26 i 1948 til Gunnar T. Kjøsnes og lagt til gnr. 151/13 på Kjøsnes.

Brukere

1760-1799 Tomas Bersvensen d.e.. f. 1730, d. 1807. G. 1761 m. Marit Olsdt. Punde, f.  1734, d.  1795. De tok over denne parten av heimbruket hans.

Barn:

1. Bersven, f.  1763. g.m. Gunhild Sjurdsdt. Slind, se Nordigarden Aftret.
2. Marit. f.  1765, g.m. Ola Eriksen Grøtem, se Kjøsnesodden.
3. Ola. f. 1767, d.  1770.
4. Ola, f. 1770, dømt til livsvarig slavearbeid (festningsarbeid), som han sonet i Trondheim.
5. Tomas, f. 1775, tok over bruket.

1800-1834 Tomas Tomassen, f. 1775, d. 1855. G. 1800 m. Anne Haldorsdt. Kjøsnes fra Oppigarden, f. 1779, d. 1836. De gikk fra og levde senere i stor elendighet.

Barn:

1. Marit, f. 1801, heime i 1825.
2. Kari, f. 1803, d. 1810.
3. Tomas, f. 1806, død som spedbarn.
4. Tomas, f. 1808, g.m. enke Siri Olsdt. Krokstad, Nordigarden, og kom dit. Barn: Marit, f.  1832 (mor: Marit Haldorsdt. Grøtem d.e.), g.m. enkmann Per Olsen Sandvik, Ustigarden.
5. Ola, f.  1811, d. 1841.
6. Kari, f.  1814, d.  1818.
7. Haldor, f.  1818, d.  18    .
8. Haldor, f.  1824, d. 1826.

1835-1850 Ole Kristensen fra Nordsto Øver-Lia, f. 1808. G. 1843 m. Inge­borg Sjurdsdt. Hårstadrenen, f. 1809, som var g.I m. Bersven Persen Solem d.e., Nordigarden. Familien flyttet til Vallinesset og senere til Fuglemsbjørga i Sjøbygda, og til Amerika i 1869.

Barn:

1. Kristen, f. 1844.
2. Marit, f.  1847.
3. Bersven, f. på Vallinesset 1851, flyttet til Hopen i Vågan i 1867 un­der navnet Vallinesset.

1850-1867 Per Larssen fra Ustigarden Krokstad, f. 1823, d. 7.2.1918. G. 1844 m. Kari Estensdt. fra Tusethåmmåren i Flora, f. 1823, d. 1896. De kom fra Pålmelen på Nesset i Flora. Etter å ha gått fra bruket her på Aftret, losjerte de her til de flyttet til Halt-Penesset og ble senere husmannsfolk på plassen Landlaupet her på Aftret.

Barn:

1. Lars, f. på Tusethåmmåren 1845, reiste til Amerika. Barn: Einar, f. 1875 (mor: Brynhild Nilsdt. Flønes, se Tangtrøa under Flønes).
2. Esten, f. på Nessmelan 1847, g. 1874 m. Hansine Marie Røyertsdt. Lundal fra Skogn, f, 1849, reiste til Amerika.
3. Gjertrud, f.  1850, g. 1878 m. Bardo Ingebriktsen Uthus, se Kårråhaugen under Knektaunet.
4. Ingeborg, f. 1853.
5. Brynhild, f. 1856.
6. Karen, f.  1859, reiste til Amerika.
7. Sigrid, f. 1864.
8. Karena, f. 1870. reiste til Amerika i 1921.

1870-1881 Ingebrigt Haldorsen Sesseng fra Baknesset på Eidem og Kari Andersdt. fra Kjelstad flyttet til Ustigarden Eidem.

1891-1921 Paul Persen fra Ustigarden Garbcrg, f.  1855, d. 13.9.1921. G.m. Gurina Jonsdt. fra Ustigarden Langsct, f. 1861, d. 5.10.1921. De hadde drevet heimbruket hans før de kom her.

Barn:

1. Peder, f. på Garbcrg 1890, d. 25.11.1917, g.  1915 m. Eline Nilsdt. Sæter, Nordigarden, f.  1896, d.  15.2.1957 (se Fossdalen 24/11). Barn: 1. Anne Karene, f. 27.8.1915, oppfostret på Garberg, d. 25.6.1925. II. Borghild, f. 26.7.1916, g. 1938 m. Johannes G. Viem i Snåsa, f.  1914. (Barn: Gunnar, Anne Berit, Einar, Bjørn, g.m. Anne Mari Balstad. Sand 19/4) III. Torbjørn, f.  1929, se Moen 27/1.
2. Anne, f.  1893, d.  12.3.1912.
3. Karen, f.  1894, d.  10.5.1915.
4. Johan, f. 1896, tok over bruket.
5. Peder Gunerius, f. 1897, bodde i Innbygda.
6. Ole, f.  1899, død ugift 14.3.1972.
7. Kristen, f.  1902, d. 27.2.1918.
8. Jon Edvard, f. 1903, tok over bruket.

1922-1937 Johan Paulsen Aftret, f.  1896, død ugift 1.2.1974. 1938-1987 Jon Edvard Paulsen Aftret, f. 24.12.1903, d. 1981, og kona Ingrid A. Kristiansen fra Kleva 10/11 på Eidem, f. 25.6.1919, d.  1987.

VAGLENUTEN

Tomta er utskilt fra Nordpå-Jardet Aftret i 1983 til Leif Idar Græsli, f. i Ty­dal 10.9.1958, og Anita Kjøsnes fra Bruheim 143/31 i Labbi, f. 9.12.1957, som bygde her. Barn: Stig Ove, f.  1981, Anne Line, f. 1986.

DALHEIM GNR 150/21

Det var Brynhild Olsdt. Kjøsnes, Nordpå-Jardet, som bygde her, men hun døde før hun rakk å flytte inn. I 1935 ble tomta utskilt fra Nordpå-Jardet Aft­ret til Olaf O. Guldseth. Mor hans, Marit Estensdt. Guldseth fra Bjørgaglenna f. 1874, død ugift 1942 hadde kjøpt stua etter Brynhild. Marit hadde to barn:

1. Edvard Alfred, f. 1896 (far: Nils Gunnarsen Gullset), arbeidet på Svalbard og i Australia, der han døde.
2. Olaf Martin, f.  1898 (far: Ole Olsen Gullsetbruen), tok over eien­dommen.

Olaf Olsen Guldseth, f. 20.9.1898, d. 20.10.1990. G. 1926 m. Helga Serine Olsdr. Guldseth fra Fossheim 149/10, f. 20.9.1906, d. 2.3.  1983.

Barn:

1. Tina Olaug, f. 30.12.1925, se Solborg 65/93 under Ner-Hårstad.
2. Eilif, f. 1929, g.m. Synnøve Amundsen, se Elvetun 143/74 under Slindan.
3. Marit, f. 6.2.1936, g.m. Gustav Bjarne Fossum, Solbakken 24/9, bor på Ranheim.
4. Mali Oddny, f. 6.2.1947, g.m. Per Kulbotten i Haltdalen, f.  1947. Barn: Inge Morten, f.  1972, Wenche, f. 1975.

Ola Guldseth, se Elvetun 143/74, f. 25.1.1960, tok over eiendommen i 1990.

AFTRETSÅSEN (OL-ORSÅSEN) GNR 150/12

Det opphavelige navnet på denne plassen skal ha vært Ol-Bønnssvea. I 1836 ga Ola Kristensen Aftret, Nordpå-Jardet bygselbrev til Ola og Mali Slindråen på den. De var visstnok bureisere her, men reiste tre år senere til Bjørnør, for så å komme igjen og rydde seg plass under Dalsjardet, se Aftretsråa. I 1842 utstedte Ola Kristensen nytt bygselbrev fra Ingebrikt Haldorsen Sesseng, og etter Ola ble plassen kalt Ol-Orsåsen.

Etter at Kari Bersvensdt. døde i 1897, bodde enkmannen Ola i byen til han reiste til Amerika. Dattera Brynhild losjerte her til hun flyttet til Kvammen. Haldor Pettersen og Guri Gunnarsdt. var de siste fastboende på plassen, til de flyttet til Slindøya.

John Paulsen Aftret fikk i 1921 utskilt plassen – Aftretsåsen 150/12, fra heimbruket Nordpå-Jardet, men da han senere tok over det, ble de to eiendomm­ene slått sammen igjen. Fra den er utskilt Åsli vestre 150/18 og Åsli østre 150/19 i 1926 til brødrene handelsmann Ole O. Aftret og John O. Kjøsnes, Nordpå-Jardet, begge parter senere solgt til Bernhard Aftret og lagt til Åsen 150/14.

I 1875 hadde husmannsfolket her 2 naut, 2 sauer og 2 geiter, sådde 1 kvarter bygg og 1 t. havre og satte 2 t. poteter.

Brukere

-1841-1875 Ola Tomassen d.y. fra Ustistoggo Engan, f. 1797, d. 1876. G. 1829 m. Ingeborg Nilsdt. fra Ner-Bell, f. 1807, d. 1898. De hadde før hatt gards­bruk på Setsås.

Barn:

1. Tomas, f. på Bell 1829, g. I i Bjørnør 1856 m. Karen Pedersdt. Guttelvik, f.  1823, d.  1862, II 1865 m. Nella Jonetta Korncliusdt. Løvstrand, f.  1833. Begge konene var fra Stokksund og familien bodde der, på Svenninge. Barn: Ove Gunerius, f.  1857, Peder Johannes, f. 1860, Jørgen Kornelius, f. 1866.
2. Siri, f. på Siråsen 1832, død som spedbarn.
3. Goro, f. på Siråsen 1835, g.m. Bersven Sjurdsen Aftret, se Nordigarden Grøtem.
4. Nils, f. på Setsås 1839, d.  1864. Barn: I. Guri, f. 1860, d.  1861 (mor: Berit Jonsdt. Overvikbakken, Luggen). II. Kari, f.  1862 (mor: Kari Olsdt. Solemstrøen), bodde på Kalvtrøa på Solem.
5. Ola, f.  1841, tok over plassen.
6. Siri, f. 1844, d. 1846.

1876-1897 Ola Olsen, f. 1841, drev bryggeriarbeid i Trondheim, senere på Inderøy – »Pandemand«, og var sjelden heime. Til sist reiste han til Amerika. G.I 1869 m. Berit Torkjelsdt. Stenhaugen fra Grøtem, f. 1838, d. 1884, som for det meste bodde heime på Selbustranda med barna. G.II 1891 m. Kari Bersvensdt. Aftretsåsen d.y. fra Nistuggo, f. 1849, d. 1897, som bodde her på Ol-Orsåsen sammen med svigermora og de døde med kort mellomrom.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1870, d. 1946, reiste til Amerika i 1891.
2. Ole Nikolai, f. 1872, d.  1873.
3. Torkil, f.  1873, d. 1946, reiste til Amerika i 1901.
4. Brynhild, f. på Stenhaugen 1875, g.m. Peder Nilsen Guldset, Kvammen.
5. Ole, f. 1877, død som spedbarn.
6. Ole Nikolai, f.  1879, reiste til Amerika i 1906, g.m. Gjertrud Einan.
7. John, f.  1883, d.  1938, reiste til Amerika i 1902.
8. Olaf Bertinus, f. i 2. ekteskap 1891, oppfostret hos halvsøstera Bryn­hild, bodde senere i Trondheim.

1898-1905- Haldor Pettersen fra Aftretsåsen (Uti-) og kona Guri Gunnarsdt. fra Raudstenen Gullsct bodde her og drev Nistuggo Aftretsåsen i tillegg, men flyttet til Slindøya.

AFTRETSÅSEN (PE-JONSROMMET)

Det var Brynhild Persdt. fra Bårdgarden Kjøsnes som i 1839 fikk bygselbrev

på denne husmannsplassen fra Ola Kristensen på Nordpå-Jardet, Men det

gikk visstnok tjue år før det ble bygd og fyttet hit, da sønnen Per ble gift. Til da losjerte de i grenda, visstnok på plassen Råa. I 1875 hadde husmanns­folket på Pe-Jonsrommet 1 ku og 2 sauer, sådde 1 kvarter bygg og  1/2 t. havre og satte 2 t. poteter. Den var en av de mindre plassene i grenda og gikk til­bake til bruket da Per Jonsen døde.

Per Jonsen, f. på Aftret 1832, d. 23.3.1910, var sønnen til Brynhild Persdt. fra Bårdgarden Kjøsnes, som døde i 1859, 66 år gl., og Jon Haftordsen Moslettmoen d.y. Per var g. 1859 m. Gjertrud Haftordsdt. fra Nordmoen på Slindan, f. 1838, d. 1886.

Barn:

1. Per, f. 1860, død som spedbarn.
2. Per, f. 1861, g.m. Oline Velvang fra Skatval i Stjørdalen, f. 1862, d. 1943, bodde på Granåsen på Målsjøen i Klæbu. Barn: Olga, f. 1884, Peder, f.  1893.
3. Haftor, f.  1864, d.  1889.
4. John, f. 1867.
5. Brynhild, f. 1872, død ugift 1963, bodde i Klæbu. Barn: Johan Lysklett i Klæbu, f.  1902, Håkon Aftret i Klæbu. f.  1904 (får til disse var Ingebrigt Grendstad i Klæbu), Bergljot Tanemsmo, f.  1908 (far: John Tanemsmo i Klæbu), g.m. John Olsen Garberg, Øyberget nor­dre 34/13.
6. Mikal, f. 1875, d. 1956, oppfostret på Viken i Mostadmarka, g. 1899 m. Harda Jakobsdt. Holås, f. 1882, d. 1945, og bodde i Hommelvik. Barn: Jakob, f. 1901, d. 1904, Ingeborg, f. 1904, Gudmund, f. 1908, Ragnhild, f. 1911.
7. Ole, f.  1880.

ATTPÅ-HAUGEN

Hans Tomassen Aftretshammeren fikk bygselbrev på denne plassen av Inge­brigt Haldorsen Sesseng, Nordpå-Jardet Aftret, i 1873, og noen år senere flyttet husmannsfolket på Hammaren hit. Hans Tomassen og Anne Olsdt. var bureisere her, men han døde i 1880, bare 46 år. Sønnen Tomas og kona Kari Renaldsdt. satt som husmannsfolk her til hundreårsskiftet, da familien flyttet tilbake til Hammaren, se der. Plassen Attpå-Haugen 150/11 ble utskilt fra Nordpå-Jardet i 1916 og har senere hørt Hammeren 150/15 til.

LANDLAUPET (TRØA) GNR 150/8

Denne husmannsplassen var sameie til de to bruka Nordigarden og Nordpå-Jardet, og det var familien på Nordigarden som bygde her etter å ha gått fra bruket. Senere bodde en familie som gikk fra Nordpå-Jardet også her som husmannsfolk. Plassjorda ble i 1910 utskilt fra Nordigarden og Nordpå-Jardet Aftret, da husmannen Per Larssen og dattera Karena hadde kjøpt plassen. Ei­endommen ble i 1922 solgt til Sivert Tomassen Slind, Råa 143/18, og ble lagt til bruket hans. Det var Karena som solgte og prisen var 2 300 kroner.

I 1875 var det 1 ku og 1 ungnaut i plassfjøset, men den gangen drev enka Goro Monsdt. plassen alene. Utsæden var 1 åtting bygg, ½ t. havre og 1 t. poteter. Fra eiendommen er utskilt Landlaupet 150/35 i 1976 til Astrid Slapø.

Brukere 1839-1857 Sjurd Bersvensen fra Nordigarden Aftret, f.  1808, d. 1855. G. 1831 m. Goro Monsdt. fra Mongstrøa på Fuglem, f. 1806, d. 1891. De hadde først hatt heimbruket hans.

Barn:

1. Mali, f. 1831, flyttet til Klæbu i 1850, kom igjen og flyttet til Berle­våg i Finnmark i 1874, g. i Tana s.å. med Sølfest Larssen Kvalem, f. 1838. Barn: Gurina, f. 1855 (far: Ola Svensen Uglem).
2. Bersven, f.  1834, g.m. Goro Olsdt. Aftretsåsen, se Nordigarden Grøtem.
3. Per, f. 1836, g.m. Ingeborg Olsdt. Engan, se Aftretstrøa, plass under Nordistuggo.

1858-1872 Bersven Sjurdsen og Goro Olsdt. flyttet til Grøtem på Selbustranda, men barna deres er født her. Bersven døde like etter og familien reiste til Amerika, se Nordigarden Grøtem.

1873-1880 Goro Monsdt. drev plassen igjen etter at sønnen flyttet. I 1880 reiste hun til Amerika sammen med Ole Persen Grøtem, Stenhaugtrøen, som var gift med sønnedatter hennes.

1881-1921 Per Larssen, d. 1918, 95 år, og Kari Estensdt., d. 1896, 73 år, had­de i sytten år vært brukere på Nordpå-Jardet Aftret, se der, og senere losjert på Halt-Penesset før de kom hit til Landlaupet som husmannsfolk. Så tidlig som i 1864 hadde de gitt sønnen Lars, eller i »tilfelde« Esten, bygselbrev på plassen, men ingen fikk flytte hit så lenge Guro Monsdt. satt her på sitt byg­selbrev. Per Larssen hadde med seg dattera Karena, men da faren var død, drog hun til Amerika, dit de fleste søskena var reist.

ISRAELSSVEEN GNR 150/5 (ODDEN ELLER ROMMET)

Navnet Israelssveen er brukt så tidlig som i matrikkelen 1838. Sagnet sier at bureiseren hette Ismael, men i plassnavnet er det blitt Israel. Begge disse navna har vært brukt i nedre Gauldalen.

Tomas Tomassen Nordpå-Jardet Aftret gikk fra bruket sitt. Han bygslet i 1831 bort plassjord på Isrealsodden til singsåsbyggen Arn Persen Hinsverk og like etter ble den skyldsatt til 4 marklag og solgt til Arn. Dette hjalp To­mas lite, han kom på bygda, men heller ikke Arn var noen lykkemann. Han døde like etter. Enka Berit og den nye mannen hennes solgte bruket til Ola Haldorsen Hammer. Anders Bersvensen Hårstadhaugen fikk skjøte på Israelsvea av Ola i 1847 for 100 spd. Begge de to siste eierne må ha drevet eien­dommen som avlsbruk, iallfall Anders, som hele sin tid bodde på Haugen i Mebonden. I 1863 ble Jon Kristiansen eier og i denne slekta har bruket senere vært.

I 1866, i matrikuleringsprotokollcn, står merkelig nok Jakob Kristiansen, bror til Jon som eier og bruker av »Israelsve«, men han bodde den tid på Høgåsløfta, mens Jon bodde her. Bruket er gitt opp til å ha 3 mål dyrkajord og 31 mål naturlig eng, 1 ku og 6 sauer, mens årlig avling skulle være 3 t. bygg, 8 t. poteter og 4 lass høy på heimjordet og like mye fra utmarka.

I 1875 var det 1 ku, 2 sauer og 2 geiter på bruket og utsæden 1 kvarter bygg, like mye havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var dyrkajorda 24 da og krøttera 1 hest, 3 kyr, I ungnaut, 3 sauer og 1 gris. Det er 100 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Israelsbjørga 150/9 i 1911 til Arnt O. Kjøsnesnesset. Randiodden 150/23 i 1942 til Gustav Smedal.

Brukere 1830-1833 Arn Persen fra Bortstu Hinsverk, f. 1797, d. ca. 1833. G. i Singsås 1830 m. Berit Toresdt. fra plassen Torehaugen på Singsås, f. 1800, som var g.II m. Jon Persen.

Barn:

1. Kari, f. i Singsås 1826, død ugift i Trondheim 1897.
2. Per, f. 1831, oppfostret på Hinsverk, g. 1879 m. Anne Arnsdt. Børsøren fra Børsa, f. 1848, flyttet fra Børsa til Strinda i 1859.

1834-1836 Berit Toresdt., enke etter Arn Persen. G.II 1834 m. Jon Persen Aunmoen fra Singsås, f. 1811. Barn: Arn, f. 1834. Familien flyttet til Strinda i 1836.

1837-1862 visstnok drevet som avlsbruk.

1863-1898 Jon Kristiansen fra Høgset i Horg, f. 1822, d. 27.4.1904, var en av seks søsken som kom til Selbu. De andre finner en på Vikabjørga, Okståsen og Hånåbjørga. G.i Horg 1850 m. Kari Persdt. fra Eggabakken i samme bygda, f. 1828, d. 1897. Jon og Kari var først husmannsfolk på Enlykkja i

heimbygda, og der er de seks eldste barna født.

Barn:

1. Vessel, f. 1850, tok over bruket.
2. Per, f.  1852, flyttet til Hamarøy i Nordland.
3. Kristian, f. 1855, flyttet til Åfjorden, der han hadde ei farsøster.
4. Anne, f. 1857, d. 1860.
5. Ola, f.  1859, g.m. Ragnhild Andersdt. Gullseteggen, se Kjøsnestrøa.
6. Jon, f. 1862, d. 1882.
7. og 8. Guri, f. 1869, og Guri, f. 1871, døde som spedbarn.

1899-1918 Vessel Jonsen, f. 1850, d. 10.3.1931. G.m. Kari Eliasdt. Granmoen

fra Støren, f. 1859, d. 10.4.1918. De bodde utenbygds før de tok over bruket,

til sist på Hamarøy i Nordland.

Barn:

1. Kristian, f. 1888, tok over bruket.
2. Johan, f. 1890, d. 1969, g.I 1910 m. Martha Gurine Ingebrigtsdt. Næss fra Klæbu, f. 1886, d. 1920, og bodde der. II m. Laura Lys­gård i Klæbu, f. 1903. Barn: Klara Vilma, f. 1913, John, f. 1918, Borghild, tvilling, f. 1918, alle i 1. ekteskap, Arvid, f. 1932, Magnar, f. 1934.
3. Emil Kornelius, f. 1897, g. 1936 m. Serina Pedersdt. Eidstumo fra

Klæbu, f. 1897, og bodde der. Barn: Kari Margrete, f. 1936, Sigfrid,
f. 1938.

1919-1940 Kristian Vesselsen Aftret, f. 1888, d. 13.5.1965. G. 1907 m. Gjert­rud Andersdt. Røskaft, Berget, fra Horg, f. 1883, d. 13.2.1975.

Barn:

1. Karen Elise, f. 1907, g.m. Peder Bersvensen Aftret, se Åstun 150/22.
2. Ingeborg Olea, f. 1910, d. 7.8. 1911.
3. Valdemar, f. 22.9. 1913, d. 2.10. 1914.
4. Wilhelm Ingvar, f. 1915, tok over bruket.
5. Anders Ingebrigt, f. 13.4.1919.
6. Ingeborg Alfrida, f. 22.11.1921, g.m. Thomas Haldorsen Stubbetrø, gnr. 89/4.
7. Pauline Elfrida, f. 24.3.1924, g.I m. Stener Oldervik, II m. Sverre Eidem, Eidemsjardet 56/12. Barn i 1. ekteskap: Kjell Gunnar, f. 1947, Magne Birger, f. 1950.

1941-1962 Wilhelm Kristiansen Aftret, f. 2.7. 1915.
1962-1963 Kåre Georg Pedersen Aftret, se Bjørkli 150/29.
1963-         Ingrid Aftret, f. Guldseth 3.10.1935, se Bjørkli 150/29 under Aftret. G.II m. Kjell Johnsen, f. 6.8. 1929. Barn: Ole, f. 1974, Lars, f. 1975.