KJØSNES

Kjøsnesgårdene ligger på Kjøsnesset. Dét navnet er riktignok glemt. Så vidt jeg vet har ikke selve nesset lenger noe navn. Men det må være nesset som har gitt navn til gårdene, ikke omvendt.

På gammelnorsk betydde »Kjøss«(m) blant annet en smal vik, og denne vika er ikke vond å finne her; den ligger mellom Bjørnodden (Nervik) og Pålodden og er utløpet av Slindelva eller innløpet til Låin, alt ettersom en ser det. Hele nesset hører kjøsnesvaldet til, og tar en Slindelva med, blir hele gården liggende på nesset omringet av vann på alle kanter – i vest av Aftretsvika. Bare i sør et kort stykke går grensa over land, med Aftret motstøtende. Dette merket går ut fra det innerste av Aftretsvika, noe som tyder på at merkepunktet er utgammelt – fra den tid gårdene ble ryddet.

Utenfor og nordvest for nesset ligger Hoøya. Den sørlige halvparten godt og vel hører til Kjøsnes.

Gamle former av navnet er »Kiostness« (1520), »Kiødesnes« (1542), »Kiiossnes«, »Kiiøsness« og »Tiøsness« (1548), »Kiøsnes« (1559) og senere med vari­anter fra to til fire s-er. Dialektuttalen er bentfram »kjøs’næs« med lang ø og kort æ. Gårdsnavnet har ikke dativ som naturnavnet ville hatt: »uti næssi«.

Matrikkelkommisjonsbeskrivelsen fra 1723 er kort: »I Sollie, Kornvis, Skin undergiven, goed til eng, maadelig til brug, Skog til huusfornødenhed og Setter«.

Ettersom gården har navn etter nesset, har opphavsgården antagelig ligget på selve nesset, altså nordligst i valdet. Et naturnavn som Kjøsnes kan egent­lig ikke tidfestes, men en bruker å regne slike navn som er i ubestemt form som meget gamle. Topografien eller den gode beliggenheten for forhistorisk jordbruk gjør at vi kan regne Kjøsnes for nesten jevngammel med Vik; går­den ble ryddet i løpet av de første århundrene etter Kristus.

På Hoøya ligger restene av en bygdeborg som en regner med er fra den uro­lige og krigerske folkevandringstida, dvs. fra 400-600 e.Kr. Selv om Kjøsnes kanskje var ryddet og bygd før bygdeborga ble oppført, kan en ikke se denne i sammenheng med Kjøsnes-gården alene. Anlegget var så stort med for sin tid ganske massive murer og kanskje tømmerpalisader i tillegg at det må ha vært et fellesprosjekt for hele grenda om ikke for alle gårdene rundt Selbusjøen. Hoøya passet jo glimrende til forsvar med de stupbratte skrentene i nord og vest, samtidig som øya ikke kunne inntas sommerstid av innvandrende fiender som manglet båter. Bygdeborga kan derfor ikke brukes til å bestem­me gårdens alder.

På Hoøya er det funnet en beltesten datert til folkevandringstid. Funnet ble innlevert i 1873. Som løsfunn kan det ikke brukes til datering av annet enn seg selv, men det er naturlig å se det i forbindelse med aktivitet på bygdebor­ga. På innmarka i Kjøsnes er det funnet en låsbuespenner for armbrøst fra senmiddelalderen.

Kjøsnes er nesten den eneste gården i Selbu som ikke har hjemrøst, dvs. skog i direkte tilslutning til gården. Vi så da også beskrivelsen ovenfor sa at det fantes bare skog til »Huusfornødenhed«, altså det aller nødvendigste til gårdens behov. Så å si hele nesset er dyrket. Noe skog finnes det riktignok på Hoøya.

Den skogen Kjøsnes har er i setertraktene sør for Vallimarka, mellom Gullsetelva og Rensjøen/Renåa. Alle gårdene setret sammen på sommersetra Kjøsnesvollen sør for Vallian. Her holdt de også på med setringa lengst, til etter siste krig.

Kjøsnes søndre hadde seter på Kjøsnesfelvollen som lå helt opp mot Åsfjellet, ikke langt fra grensa mot Klæbu. De hadde dessuten hatt en seter på Torsvollen et sted i nærheten av Gravtjenna. Disse vollene var nedlagt i 1930-åra.

Kjøsnes nordre hadde på sin side voller på Svartåsvollen nordvest for Kjøs­nesvollen, opp mot Eggafjellet, og på Felvollen mellom Gravtjenna og Felvatna. Også disse vollene ble nedlagt før krigen. Spesielt for Kjøsnes er det at alle vollene var sommervoller. Når de ikke hadde vår- og høstvoller, skyld­tes det at gården ikke hadde hjemrøst utenfor fjellregionen.

Kjøsnes søndre hadde før 1838 gammelt matrikkelnummer 696 mens nor­dre hadde 774 og 775. Samlet var landskylda på 2 spann 2 øre. Ved revisjonen i 1838 fikk de daværende bruka løbenummer 198-199-200-201 og samlet 10-4-4 skylddaler. Dette ble i 1888 omgjort til gnr. 151 (søndre) og 152 (Bård-garn) og 153 (Nordpå) på tilsammen 20,12 skyldmark.

Leidangen var i all tid 22 mark smør og 35 1/2 mark mel på hele Kjøsnes samlet.

Husdyrbestanden:

Korntienden er oppgitt til 6 tønner i 1666. I 1723 var utsæden satt til 19 ½ tønner,  i 1802 til 16 tønner og i 1866 til 25 tønner. Høyavlinga var 174 lass i 1723, 320 lass i 1866. Folketallet var 56 i 1801, 97 i 1855.

Eiere

Eiendomsforholdene i Kjøsnes var greie nok. Allerede i høymiddelalderen må todelingen av gården skjedd under to forskjellige eiere, og denne delingen ble varig.

I domkapitlets jordebok fra 1542 står det at domkapitlet eller nærmere be­stemt St. Anne prebende eide 4 øre i Kjøsnes nordre eller halve gården. I praksis betydde det at en bestemt prest i domkirken fikk beholde jordavgiften herfra som en del av sin lønn. Trolig i første halvdel av 1600-tallet ble denne inntekten overført til Hospitalet i Trondheim – en mild stiftelse for fattige og syke. Forfallet av domkirken var da kommet så langt at det ikke lenger var behov for så mange prester.

Lensregnskapet fra 1548 forteller at de andre 4 øre i Kjøsnes søndre lå til Holm kloster på Munkholmen. Trolig gikk dette eierforholdet tilbake til klo­sterets grunnleggelse på tidlig 1100-tall. Klostergodset ble imidlertid inndratt under Kronen ved reformasjonen (1536), og godset ble fra da av styrt av kon­gens fogder i nesten 150 år. For skyld og gjeld etter krigene på 1640- og 50-tallet ble kongen tvunget til å selge unna nesten alt krongodset i Norge, og de fire øre i Kjøsnes ble i 1673 utlagt for statsgjeld til finansmannen Hen­rik Møller i Nederland. Han solgte i 1681 til trondhjemsborgeren Thomas Hammond. Via datteren Sara som var gift Angell, kom Kjøsnes inn i denne slekten, og etter sønnesønnens død i 1767 gikk dette jordegodset inn i Tho­mas Angells stiftelser og forble der.

Brukere

I 1520 hadde Kjøsnes to brukere, noe som tyder på at gården hadde hatt en kort ødetid, om den da ble lagt øde i det hele tatt etter Svartedøden. De to var Tosten som betalte 1 Vi lodd sølv i skatt for løsøre og Vi lodd for jorde­gods. Den andre var Erik som betalte 1 lodd sølv i tiendpenningskatt. I 1548 satt de samme to der, Tosten og Erik. Begge betalte like mye i leidangsskatt – 11 mark smør og 17 mark mel. I tillegg betalte Tosten 1 vett og 2 voger mel (ca. 150 kg) i landskyld for de 4 øre Holm hadde eid i Kjøsnes. Tosten må altså ha vært oppsitter i Kjøsnes søndre.

Brukerrekken ble imidlertid brutt i 1559 da vi finner tre nye oppsittere: Tor, Einar og Tor igjen som hver betalte en daler. I tillegg svarte Sten og Elling hver sin ort i tjenesteskatt.

 Tjeneren Elling finner vi kanskje igjen i 1590 som da sammen med Ingebrigt betalte landbohold som oppsittere. Vi hører ikke mer om dem, men Elling-navnet dukker opp senere i Kjøsnes. Navnet var sjeldent i Selbu.

KJØSNES SØNDRE GNR 151/1 (8) (NIGARDEN)

Lars eller Laurits som det ofte skrives var bruker her fra 1609 og like til 1637. Året etter bygslet Peder Kjellsen bruket »som Lauritz fradøde. Egter enken« heter det i lensregnskapet. Etter farsnavnet å dømme var Peder fra Evjen. I 1645 ble han skattlagt bare for sin hustru. Etter manntallene fra 1665/66 var Peder født omkring 1610. I dette manntallet er han ført med «søn­nene» Haldo Ellingsen (uten alder) og Jon Kjellsen. Den siste som var født i 1625 var sikkert broren. Den første kan sees i sammenheng med den neste brukeren når en tar i betraktning at på den tiden ble Halvard, Haldo og Hå­vard brukt om hverandre om samme person.

Jo Håvardsen ble bruker etter Peder, senest fra 1679. I 1689 døde kona hans, Marit Pedersdatter. De hadde to felles barn, Einar Guttormsen og Ingeborg Guttormsdatter. Det fremgår av skifteprotokollen at Einar Guttormsen hadde rettigheter fra et skifte i 1660, trolig etter faren.

I 1701 stevnet Einar Guttormsen sak fordi han hadde mistet bygselen her, som han hadde fått noen år før. Dette skjedde fordi han »ble svag og gikk fra sin sans, saa han mest maatte holde ved skog og mark«. Men da han nå var kommet til sin forstand, ville han ha bygselen igjen. Svogeren Ola Gut­tormsen hadde overtatt bruket og Einars eiendeler (verdt 106 daler) mot å un­derholde broren med kone og barn, men det var ikke skjedd.

Ola ble sittende med gården. Han hadde i 1701 sønnene Guttorm (1698) og Ola (1699).

I noen år før 1720 var Nigarden og Oppigarden drevet som ett bruk, men da tok sønnene på Oppigarden, Stor-Bersven og Litj-Bersven, over hver sitt, slik at den gamle delinga fra 1600-åra fortsatte. Men i matrikkelforslaget 1723 er begge ført under ett: Krøtterhold er 2 hester, 9 kyr, 4 ungnaut, 8 sau­er og 6 geiter, utsæd 1 ½ t. bygg og 9 t. havre og høyavling 84 lass. Det nev­nes seter og kvernbruk.

Etterkommerne til Litj-Bersven Olsen måtte ut fra Nigarden i 1782. Fami­lien var forarmet og bygselfolket Jon Bersvensen og Marit Persdt. fikk tak over hodet ute i Renåa, der en av sønnene bodde. Der fikk de seg opp ei stue, mens barna ellers havnet på husmannsplasser. Til Nigarden kom nå Per Ol­sen Tuset og Kari Larsdt. Bårdsgård som bygselfolk til Angellske Stiftelser. De var velaktet og kjente folk i Vikvarvet. I lang tid gikk Nigarden Kjøsnes nå under navnet Tuset. Så sent som i 1828 er Tuset brukt som gardsnavn og plassfolket var husmannsfolk under Tuset. Det var velstand her lenge, men det kommer overraskende at boet etter Ola Persen Tuset i 1837 hadde en un­derbalanse på 254 spd. Klokker Ola Ingebrigtsen Sesseng fikk visstnok byg­selen på Nigarden i 1845, men den gamle familien fortsatte som brukere og i 1851 fikk brukeren Per Olsen bygselbrev. Han og Helke Arnsdt. drev bruket til de reiste til Amerika, dit også etterkommerne drog.

Den nye bygselmannen her, Ola Olsen, som kom fra Nordpå Kjøsnes, døde i 1905 og det var enka Berit Olsdt. som i 1921 fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser, da det var hun som satt med bygselen. Men det var svigersønnen, Peder Olsen, som var driver og kjøpesummen var 6 890 kroner.

Det første jordskiftet på Kjøsnes ble gjort i 1827 og alle fire bruk var invol­vert. Ola Persen var bygselmann på Nigarden den tid, som fikk alt av åker og eng samlet i en teig. Setrene Fjellvollen og Torstjennvollen ble holdt uten­for skiftet, da det var skoggrunn som var årsaken til delinga av utmarka. Kalvtrøa ved Slindelva ble også holdt utenfor og det samme med ei trø på Kjøsnesnesset og de to husmannsplassene der, Nordinesset og Trøa, som alt hørte Nigarden til. Ellers ble bruket tildelt fire teiger: a) Litjvollåsen, her grensa gikk ut fra der Kvitstensbekken og Litjvollbekken møtes. Den grenset til Aftret på Renådalen. Kromplikneppen var grensepunkt mot Oppigarden. b) Elvabakkan ved Gullsetelva, 3/4 mil sørvest for gårdshusa. Den grenset til setermarka, der også hvert Kjøsnes-bruk hadde sin part. c) På Hoøya had­de bruket et stykke »med Kratskov bevoxet«. d) Slik som Oppigarden, fikk også dette bruket et stykke skog og utmark på skral bonitet i »Lierne«, sør­vest for »Sørum Søe«, dvs. Sørungen.

I 1866 var det 71 mål dyrkajord og 19 mål naturlig eng på bruket. Under matrikkelarbeidet ble årlig avling satt til 12 t. bygg, 50 t. havre, 60 t. poteter, 25 lass høy og bortimot 60 lass fra utslåttene. Bruket kunne fø 2 hester 11 kyr og 30 småfe og det var tre setrer. Den gamle slekta reiste til Amerika og til i 1875 var det nytt folk. Ola Olsen og Berit Olsdt. hadde da 2 hester,1 okse, 6 kyr, 7 ungnaut, 12 sauer, 7 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg og 2 t. havre og satte 4 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer og 2 griser her og 57 da dyrkajord. Det er nå 95 da dyrket og 615 da produktiv skog.

Fra Nigarden Kjøsnes er utskilt: Oddmyra 151/6 i 1915 til Tomas P. Kjøsnes og slått sammen med Odden 151/4. Kjøsnesskogen (Kjøsnes søndre) 151/1 i 1920, 300 da produktiv skog til Th. Angells Stiftelse. Kjøsnesnesset 151/9 s.å. til Sivert H. Kjøsnes. Kjøsnesset søndre 151/10 s.å. til Johan O. Kjøsnes. Haugen 151/11 s.å. til Per P. Kjøsnes. Slindelva 151/16 i 1947 til Trondheim e.verk.

Brukere

-1679-1689- Jon Håvardsen, se Øver-Hårstad, levde ennå i 1689, da det var skifte etter kona, Marit Persdt. Barnlaust ekteskap, men Marit var g.I m. Guttorm (Einarsen?) Øver-Hårstad og hadde to barn:

1. Einar, f. ca. 1658, bodde heime på Kjøsnes i 1701, men «van­kelmodig”.
2. Ingeborg, tok over bruket.

-1701-1712- Ingeborg Guttormsdt.  G.m.  Ola Guttormsen Dragsten, f.ca. 1667, d. 1707. De tok over bruket etter stefaren hennes.

Barn:

1. Guttorm, f. ca.  1698, g.m. Siri Haldorsdt. Garberg, se Setsås-haugen.
2. Ola, f. 1699, g.m. Eli Halvardsdt. Dyrdal og kom dit.
3. Siri, f. 1702, d.  1712.
4. Anders, f. 1704.
5. Guro, f. 1707.

-1719 Drevet sammen med Oppigarden Kjøsnes.

1720-1762 Bersven Olsen d.y., se Oppigarden Kjøsnes, f. ca. 1697, d. 1762. G. 1720 m. Kari Jonsdt. Nervik fra Ustigarden, f. ca. 1695, d. 1760. De tok over etter foreldra hans, etter at Nigarden og Oppigarden ei tid var drevet som ett bruk.

Barn:

1. Dødfødt barn i 1721.
2. Ingeborg, f. 1723, g.I m. Esten Persen Okstås, II m. Ola Olsen Amdalsgrubben d.y.
3. Ola, f.  1725, g.m. Helke Persdt. Lien, se Nordinesset nedafor.
4. Jon, f. 1726, d. 1727.
5. Marit, f. 1728, d.  1729.
6. Jon, f. 1730, tok over bruket.
7. Marit, f.  1733, g.m. Ingebrikt Kristensen Stor-Evjen, Oppigarden.
8. Bersven, 1735.
9. Anne, f.  1740, død som spedbarn.

1763-        Ola Bersvensen og Helke Persdt. måtte gi opp bygselen og flyttet

til Kjøsnesnesset som husmannsfolk.

-1782 Jon Bersvensen, f. 1730, d. 1795. G.I 1757 m. Marit Jonsdt. Rolset fra Utigarden, f. 1732, d. 1761. G.II 1763 m. Marit Persdt. Okstås, f. 1741, d. 1804. De tok over bruket etter bror hans og kona, men greidde seg heller ikke her og flyttet med sønnen Bersven til Renå, der de senere hadde ei stue og der døde de.

Barn i 1. ekteskap:

1. Bersven d.e., f.  1757, g.I m. enke Ingeborg Jonsdt. Renå, Ustigarden, og kom dit. II m. enke Eva Ingebriktsdt. Renå.
2. Helke, f.  1759, d.  1762.

Barn i 2. ekteskap:

1. Per, f.  1765, død som spedbarn.
2. Marit d.e, f.  1766, heime på Renå i 1801. Barn: Marit, f. 1798 (far: Sven Henriksen fra Bjørnør).
3. Per, f. 1768, g.I m. Agnis Ingebriktsdt. Renå, II m. Eli Persdt. Ok­stås, se Høgåssanden.
4. Tomas, tvilling, f.  1768, død som spedbarn.
5. Bersven d.y., f.  1770.
6. Tomas, f. 1773, tjente på Kjøsnes i 1792.
7. Kari, f.  1776, g.I m. Ola Bersvensen Høgås, II m. Tomas Haldorsen Aftretsbrauten.
8. Marit d.y., f.  1778.
9. Ola, f.  1779, g.m. Lisbet Pettersdt. Prestgården, Seiget, se Eggaodden.
10. Esten, f.  1783, død som spedbarn.

1783-1806 Per Olsen d.e. fra Ustigarden Tuset i Flora, f. 1744. d. 1826, ble kalt Per d.c eller Gammel-Pe for å skille ham fra Per Bardgarden Kjøsnes. G. 1775 m. Kari Larsdt. fra Bårdsgarden, f. 1747, d. 1806.

Barn (de fire eldste født på Tuset):

1. Ola, f.  1776, tok over bruket.
2. Berit, f. 1778, død som spedbarn.
3. Berit, f. 1779, d. 1786 og gravlagt sammen med broren Lars.
4. Lars, f. 1782, d.  1786.
5. Lars, f.  1788, g.m. Marit Haldorsdt. Kjøsnes, se Kjøsnestrøa.
6. Bardo, f.  1790, g.m. Marit Mikkelsdt. Rolsetbakken, se Aftretsbrauta.
7. Per, f.  1793, d.  1797.

1807-1840 Ola Persen, f. 1776, d. 1837. G. 1805 m. Berit Gunnarsdt. Ner-

Hoem d.y., f. 1778, d. 1845.

Barn:

1. Per, f.  1806, død som spedbarn.
2. Kari, f.  1807, g.m. Ola Olsen Renå, se Ustigarden Rcnå.
3. Ingeborg, f. 1809, d. 1810.
4. Mali, f. 1811, g. i Stjørdalen 1842 m. Anders Jørgensen Kilnes, bu­reisere i Bjørntjønnlia i Grane i Nordland, reiste i 1868 til Amerika.
5. Per, f.  1814, tok over bruket.
6. Gunnar, f. 1816, d.  1819.
7. Ingeborg, f.  1820, flyttet til Bjørnør i 1852.

1841-1870 Per Olsen, f. 1814, d. 1884. G. 1841 m. Helke Arnsdt. Nervik fra Framigarden, f. 1820, d. 1900. Familien reiste til Amerika i 1870.

Barn:

1. Ola, f. 1842, g.  1870 m. Berit Nilsdt. Overvik, Nordistuggo, reiste til Amerika i 1872, barnlaust ekteskap.
2. Arnt, f. 1845, reiste til Amerika i 1869, g. 1870 m. Marit Olsdt. Fuglem.
3. Berit, f. 1848, reiste til Amerika, g. 1869 m. John Pålsen Garberg, Utstoggo, bodde i Canada.
4. Gunnar, f. 1851, g. 1877 m. Wilhelmina Amalie Sand.
5. Gunhild, f. 1854, g. i Amerika 1874 m. Gunnar Pålsen Garberg, Ut­stoggo, bodde i Minnesota.
6. Ingebrigt, f. 1858, død i Amerika 1882.
7. Peder, f. 1860, d. 1862.
8. Peder, f.  1863, g. i Amerika 1882 m, Elise Nilsdt. Overby.

1871-1872 Ole Persen og Berit Nilsdt. reiste til Amerika i 1872 sammen med

Gunhild, søster hans.

1873-1905 Ola Olsen d.y. fra Nordpå Kjøsnes, f. 1845, d. 4.6.1905. G. 1873 m. Berit Olsdt. fra Nygarden Mebost, f. 1846, d. 28.5.1925.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1875, tok over bruket.
2. Sofie, f. 1877, død ugift 17.3.1915. Barn: Ole Bernhard, f. 8.10.1908, d. 16.4.1911 (far: John Olsen Kjøsnes).

1906-1924 Ingeborg Olsdt., f. 1875, d. 24.3.1911. G. 1904 m. Peder Olsen Eidem fra Framistoggo Yster-Eidem, f. 1869, d. 19    .

Barn:

1. Ole, f. 1905, tok over bruket.
2. Bergitte Oline, f. 27.5.1907, d. 1941.

1925-1988 Ole Pedersen Kjøsnes, f. 21.7.1905, d. 4.3.1988. G. 1928 m. Tora Estensdt. Guldseth fra Andersgarden 147/1, f. 17.10.1903, d. 18.6.1990. Barn: Per, f.  1928, tok over bruket.

1989-         Per Olsen Kjøsnes, f. 3.6.1928.

KJØSNESNESSET GNR 151/9 (NORDINESSET)

Nordinesset var husmannsplass under Nigarden Kjøsnes og bureiserne had­de først prøvd seg som gardmansfolk der. De måtte gi opp, men fikk det ord­net slik med Th. Angells Stiftelser, eieren av garden, at de kunne flytte hit til Nesset som husmannsfolk. Her satt slekta til i 1890, da fjerde og femte generasjon reiste til Amerika.

I 1920 ble Nordinesset utskilt fra Nigarden og husmannen Sivert Haldorsen fikk skjøte fra stiftelsen for 1 840 kroner.

I 1875 var det 1 hest, 3 kyr, 7 sauer og 5 geiter på plassen og utsæden ½ t.  bygg, 1 ½ t. havre, ½ t. havre til grønfor og 4 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 1 gris. Det var 25 da dyrka-jord. Det er nå 31 da dyrkajord og 167 da produktiv skog på bruket.

Fra Nordinesset er utskilt: Slindelva 14 og 17 i 1947 til Trondheim e.verk. Britstua 151/22 i 1970 til Brit Killi Olsen. Arnebu 151/26 i 1972 til Martin Kjøsnes og Halvor Olsen.

Brukere

-1790 Ola Bersvensen fra Nigarden Kjøsnes, f. 1725, d. 1804. G. 1750 m. Helke Persdt. fra Nordsto Øver-Lia, f. 1726, d. 1782. De hadde først hatt Ni­garden og der er barna født:

1. Kari, f. 1751, død som barn.
2. Kari, f.  1757, g.m. Gunnar Arnsen Nervik, Framigarden.
3. Bersven, f. 1761, tok over plassen.
4. Dødfødt gutt i 1763.
5. Per, f. 1768, død som spedbarn.

1791-1802 Bersven Olsen, f. 1761, d. 1802. G. 1791 m. Gunhild Olsdt., se Svartmoen på Ner-Hoem, f. 1770, d. 1792, som var oppfostret hos halvbroren Per Aftret Ustigarden. Ola Lerviken var også halvbroren, men Jon Slindplassen var rette bror hennes. Barn: Ola, f.  1791, tok over plassen.

Da Gunhild døde, kom Dordi Persdt. Aftretshaugen, f. 1751, død ugift 1828, hit som husholder, og ble værende her også etter at Bersven døde i 1802 og far hans et par år senere. Hun var fostermor for Ola Bersvensen, som også kalte henne opp.

1803-1857 Ola Bersvensen, f. 1791, d. 1868, ble foreldrelaus bare ti år gam­mel og det ble fostermora Dordi som i mange år stod for plassdrifta. Ola fôr forresten vide omkring som tømmermann. G. 1815 m. Siri Sjurdsdt. Sessengsveen fra Nordsvca, f.  1790, d.  1839.

Barn:

1. Gunhild, f. 1815. d.  1895. flyttet til Frosta i 1840, g.m. Andreas Kar­stensen Storsve fra Frosta, f.  1823, d.  1889, og bodde på Lein (Austeng), barnlaust ekteskap.
2. Bersven, f.  1819, d.  1820.
3. Marit, f.  1821, bodde som enke i Trondheim i 1875.
4. Bersven, f.  1824, d.  1905, flyttet til Frosta i 1840, der han forkortet navnet til Svend. g.m. Karen Jonsdt. Holte, f.  1833, d.  1892, bodde på Galtvika (Svendgård) i Frosta. Barn: Oline, Johannes, Signe Kristine.
5. Dordi, f.  1826, d.  1828.
6. Dordi, f.  1829, bodde på Mostad (Granheim) i Frosta under navnet Dortea.
7. Sivert (Sjurd), f.  1832. tok over plassen.

1858-1889 Sivert Olsen, f. 1832. G. 1858 m. Marit Pålsdt. Avelsgården, f. 1835. De drev landhandel på Kjøsnesnesset, men reiste til Amerika i 1890, bodde i Minnesota.

Barn:

1. Sigrid, f. 1858, død som spedbarn.
2. Sigrid, f. 1859. d. 1865.
3. Ole, f. 1861, reiste til Amerika i 1882.
4. Mali, f.  1865, reiste til Amerika i 1888.
5. Marit, f.  1868, d.  1935. kom til farsøster hennes på Frosta, g.m. Jo­hannes Benjaminsen Lein. f.  1863, d.  1949, bodde på Austberg. Barn: Andreas, f. 1897, Målfrid, f.  1900, Bjarne, f. 1902, Sigmund, f. 1906, Ingrid, f.  1910.
6. Paul, f.  1871, reiste til Amerika i 1889, g.  1896 m. Helene Olson.
7. Sigrid, f.  1874, fulgte foreldra til Amerika.
8. Gurina, f.  1876, fulgte foreldra til Amerika.

1891-1901 Ole Larssen fra Aftretsbrauta. f. 1856, d. 1927. G. 1882 m. Inge­borg Olsdt. fra Nistuggo Aftretsåsen, f. 1856, d. 1920. Familien flyttet til Strinda i 1901 og bosatte seg på Solem nedre ved Jonsvatnet.

Barn (de tre eldste f. på Aftretsåsen): 1.   Lars, f. 1882, g.m. Gunhild Nilsdt. Viken, se Nordistuggo Overvik, f. 1890, bodde på Byåsen. Barn: Gunvor, f. 1911, Ingrid, f.  1914, Ole, f. 1916, Nils, f. 1918, Astrid, f. 1919, Anny, f. 1921, Lars, f. 1922, Albert, f.  1924, Anne Marie, f.  1928, Ragnhild, f.  1930, Jens Petter, f. 1932.

1. Marit, f.  1883, d.  1885.
2. Ole, f.  1887, g.m. Gina Emelie Henriksdt. fra Stamnes i Nordland, f. 1885, bodde på Solem ved Jonsvatnet. Barn: Olaf, f.  1911, Inge­borg og Anna Marie, tvillinger, f.  1916, Guttorm, f.  1919, Henrik, f. 1920, Ottar, f. 1922, Anne Margit, f. 1924, Sigrid, f.  1926.
3. Martin, f.  1890, d.  1891.
4. Marit, f.  1894.
5. Anne Marie, f. 1897, d. 1918, g. 1916 m. Tomas Olsen Aftret, Kolvikodden 150/16.
6. Olaf, f.  1900, død ung.
7. Ingeborg, f. 1902, død ung.

1904-1946 Sivert Haldorsen Aftret fra Dalsjardet, f. 1875, d. 17.11.1955. G.I 1904 m. Helga Tomasdt. Overvik fra Burshaugen, f. 1880, d. 2.6.1909. G.II 1911 m. Ingeborg Jonsdt. Tuset fra Ustigarden, se Brautbakken i Flora, f. 1872. d.  17.3.1934.

Barn:

1. Gunnar, f.  17.12.1899, d. 1919 (mor: Marit Larsdt. Langseth).
2. Anne, f. 20.5.1905, g. 1927 m. Bersvend Olsen Walseth, Fossvollen, i Tydalen, f. 1888, d. 1967. Barn: Ingeborg Helga, f. 1928, Solveig, f.  1933, Asbjørg, f.  1935.
3. Gurine, f.  1907, tok over bruket.
4. ekteskap barnlaust.

1947-1966 Gurine Sivertsdt. Aftret, f. 31.12.1907, d. 29.10. 1991. Hennes far Sivert Aftret brukte navnet Kjøsnes, slik at Gurine også brukte dette før hun vart gift Kjøsnes. G. 1947 m. John Olsen Kjøsnes fra Kjøsnesnesset søndre 151/10, f. 17.2.1889, d. 9.11.1976, som i lang tid hadde vært i Amerika før han like etter andre verdenskrigen kom heim igjen. Han var da barnlaus en­kemann.

Barn:

1. Inger Helen, f.  19.8.1947, bor i U.S.A.
2. Ruby Oddveig, tvilling, f. 1947, g.m. Thor Johansen i Trondheim, f. 5.5.1947. Barn: Torbjørn, f. 1972, Marit, f. 1974, Øyvind, f. 1978.

1967-       Søstrene Inger Helen og Ruby Oddveig.

KJØSNESNESSET SØNDRE GNR 151/10 (TRØA)

De tre husmannsplassene som hørte Nigarden til, låg i rad og rekke langs sjøen vest og ytterst på Nesset. Den lengst nord var eldst, mens den i midten. Trøa, var mye yngre. Da den i 1920 ble utskilt, var det under navnet Kjøsnesnesset søndre. Johan Olsen Kjøsnes fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 1 740 kroner.

I 1875 var krøttera på plassen Trøa 1 hest, 2 naut, 7 sauer og 7 geiter og utsæden 1 kvarter bygg, 1 ½ t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 1 gris på bruket. Det var 20 da dyrkajord. I dag er det 33 da dyrka og 282 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Slindelva 151/18 i 1947 til Trondheim e.verk. Sjølyst 151/25 i 1969 til Anna og Erling Kristiansen.

Brukere

1814-1818 Lars Persen fra Nigarden Kjøsnes, f. 1788, d. 1818. G. 1814 m. Ma­rit Haldorsdt. fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1792, d. 1880, som var g.II m. To­mas Bersvensen. Lars og Marit var bureisere her under heimbruket hans.

Barn:

1. Kari, f.  1814, g.m. Per Olsen Gullset, Raudstenen.
2. Per, f.  1818, d.  1819.

1819-1844 Marit Haldorsdt., enke etter Lars Persen Kjøsnestrøen. G.II 1820 m. Tomas Bersvensen Aftret fra Nordigarden, f. 1793, d. 1839. I 1838 fikk de bygsel fra stefar hans på en plass under Nordigarden Aftret, men ikke len­ge etter så døde Tomas. Han var eldst på Nordigarden og skulle ha hatt det bruket.

Barn:

1. Lars, f.  1820, g.m. Ingeborg Nilsdt. Åsan, se Kolvikodden under Aftret.
2. Bersven, f.  1823, d.  1825,
3. Kari, tvilling, f. 1823, d. 1824.
4. Bersven, f. 1826, tok over plassen.
5. og 6. Tvillinger i 1828, døde som spedbarn.
6. Haldor, f.  1830, g.m. Siri Tomasdt. Eidemsmoen, Luddumoen, og kom dit.
7. Kari, f. 1833, tok over plassen.

1845-1858 Lars Tomassen og Ingeborg Nilsdt. tok over plassen da mor hans flyttet, og tre av barna er født her. De ble bureisere på Kolvikodden.

1859-1884 Bersven Tomassen, f. 1826, d. 1882, og søstera Kari, f. 1833, d. 14.11.1918, tok over plassen da broren flyttet. De døde begge ugift. Kari fikk kår da hun ga fra seg plassen.

1885-1919 Ole Jonsen fra Israelsodden, f. 1859, d. 14.5.1913. G. 1884 m. Ragnhild Andersdt. fra Gullsetegga (Glenna), f.  1863, d. 3.4.1949.

Barn:

1. Kari, f. på Gullset 1884, d.  1974, reiste til Amerika, g.m. Ingebrigt Larssen Langseth, Ustigarden, bodde i Minnesota.
2. Marit. f.  1887, d. 3.1.1905.
3. John, f.  1889, g.m. Gurine Sivertsdt. Aftret, se Kjøsnesnesset nordre 151/9, og kom dit.
4. Karen, f.  1891, død som spedbarn.
5. Anders, f.  1893, d. 31.8.1911.
6. Johan, f. 1895, tok over bruket.
7. Karen, f.  1897, d.  19.6.1905.
8. Helga. f. 1899. reiste til Amerika i 1921, d. 1987.
9. Olga Regine, f.  1902, g.m. John Bardoscn Slind, Slindtrøa 143/22, se Eidemsnesset 58/3.
10. Peder. f.  1904, død som spedbarn.
11. Marit, f.  1910, g.m. Bernhard Aftret, Aftretsåsen 150/14.

1920-1965 Johan Olsen Kjøsnes, f. 15.7.1895, d. 24.11.1981. G. 1923 m. Olga

Olsdt. Guldseth fra Fossheim 149/10, f.  18.5.1902.

Barn:

1. Ole, f.  1923, tok over bruket.
2. Anna, f. 3.6.1927, g.  1947 m. Erling Kristiansen fra Grong, f.  1927, se Bjørkheim 143/32 under Slindan.
3. Odd, f. 22.12.1931.
4. Tina, f. 5.9.1935. d.  1976. g.m. Johan Meland i Lensvika, f. 1933. Barn: Knut Jostein, f.  1956.
5. Reidar, f. 5.12.1938. g.m. Gerd Almli fra Orkdal, f.  1937, bor i Ty­dal. Barn: Gudrun, f.  1960, Ragnhild, f. 1962, Harald, f. 1971.
6. Mali, f. 28.10.1942, g.m. Bjarne Mosleth, Mebost mellom 96/1, bor i Malvik.

1966-       Ole Johansen Kjøsnes, f. 4.11.1923. G.m. Kristine Haldorsdt.

Aftret fra Ustigarden 149/1, f.  19.5.1923.

Barn:

1. John Olav, f. 21.10.1959.
2. Ingeborg, f. 26.4.1961, bor i Surnadal.
3. Terje, f. 19.12.1967.

HAUGEN GNR 151/11 (SKREDDARHAUGEN)

Denne plassen på Kjøsnesnesset fikk navn etter skredderne her, et yrke de hadde i tillegg til husmann. Navnet Skreddarhaugen ble også ført inn i matrikkelen da plassen i 1920 ble utskilt fra Nigarden. Det var ikke nok med at Per Persen Aunbakken i 1841 tok over enke og plass etter bureiseren Ola An­derssen. Han fortsatte også med nål og tråd. Den andre Per Persen var i til­legg skinnfellmaker.

Per Persen den tredje fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse i 1920 for 1 260 kroner. I 1875 var Skreddarhaugen en plass med 2 kyr og 1 ungnaut på bås, 7 sauer og 7 geiter, nokså lik buskapen på de to andre plassene under Nigar­den, men der var hest. Omkring 1955 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer, 1 gris og 10 da dyrkajord på bruket.

Fra Haugen er utskilt: Utsikten 151/21 i 1960 til Olav I. Kjøsnes. Jobu 151/23 i 1961 til sønnen her, John P. Kjøsnes. Bergstua 151/24 i 1967 til dattera her, Ragnhild R Krogstad.

Brukere

1830-1838 Ola Anderssen fra Såmstadhaugen, f. 1794, d. 1838. G. 1829 m. Anne Tomasdt. fra Litj-Evjtrøa, f. 1807, d. 1893, søster til Brynhild Kjøsnes, Bårdgarden. Anne var g.II m. Per Persen Aunbakken.

Barn:

1. Goro, f. på Såmstadhaugen 1829, d. 19.1.1902, g.m. Jon Arnsen Blesset på Hårstadengan.
2. Tomas, f. 1832, g.m. Ingeborg Torstensdt. Gullseteggen, se Aftretsåsen.
3. Anne, f. 1835, g.m. Hans Tomassen Aftretshammeren.
4. Ola, f. 1838 (oppkalt etter faren), d. 1840.

1839-1872 Anne Tomasdt., enke etter Ola Anderssen Skreddarhaugen. G.II 1841 m. Per Persen Aunbakken, f. 1818, d. 1877.

Barn:

1. Kirsti, f. 1843, bodde heime, død ugift 4.4.1926.
2. Per, f. 1846, tok over plassen.
3. Ola, f. 1859, reiste til Amerika i 1870.

1873-1919 Per Persen, f. 1846, d. 22.1.1932. G. 1873 m. Kari Nilsdt. Morsetgjerdet, f. på Klesetengan 1854, d. 8.10.1929.

Barn:

1. Anne, f. 1873, g.m. Tomas Tomassen Overvik, Burshaugen 134/5.
2. Helena, f.  1877, d. 25.7.1910.
3. Johanna, f. 1879, bodde i Trondheim, død ugift i St.Jørgens Hus.
4. Petrine, f.  1882, død som spedbarn.
5. Petrine, f. 1889, g.m. Ingebrigt Halvardsen Kulseth, Kolsetegga 130/18.
6. Peder, f. 1891, tok over bruket.
7. Nils, f.  1894, død som spedbarn.

1920-1966 Peder Persen Kjøsnes, f.  1891, d.  1.8.1963. G.   1917 m. Ragna Johnsdt. Lekvolltrøen, f. 1895, d. 1.9.1952.

Barn:

1. Peder, f. 13.1.1918, g.I m. Asbjørg Olsdt. Voldseth, Bårsetmoen 54/5, II m. Else Høe fra Meråker, f. 1926, og bor der. Barn: Elin Peggy, f. 1949.
2. Karen, f. 15.2.1920, g.m. Bjarne Torsteinsen Woldseth, Bårsetmoen 54/11, bor i Malvik.
3. John, f.  1922, tok over bruket.
4. Ragnhild, f. 25.9.1926, g.m. Kåre Iversen Krogstad fra Støren, f. 1928, bor i Malvik. Barn: Inger, f. 1953, Åse, f.  1955.

1967-        John Pedersen Kjøsnes, f. 1.2.1922. G. 1948 m. Borghild Emelie

Edvardsdt.  Uthuslien, f.   18.4.1926. Familien bor i Malvik. Barn: Randi, f.  1949, Bjørn, f.  1953.

KJØSNES SØNDRE GNR 151/2 (OPPIGARDEN)

Fra 1609 kan vi sette opp atskilte brukerrekker for de to delene av gården.

Bjørn var bruker i Oppigarn fra 1609. Han må ha vært ny som oppsitter da, for først tre år senere fikk han bygselen på de to øre. Ingen i Kjøsnes er ført med feskatt i 1628. Året etter svarte Bjørn og naboen Lars 5 skjepper havre i tiende, mens naboene i nordregården, Ola og Peder, hver svarte 6 skjepper.

I 1630 ble Ola oppsitter her etter Bjørn. I 1645 betalte han skatt for kona, ingen voksne barn eller tjenerskap. I Kjøsnesgårdene var da husmennene Bjørn, Arnt og Ola, alle skattlagt for kone og ingen andre. Navna peker mot slektskap med folket på gårdene. Ola satt her til 1653.

Året etter fikk Bersvend Olsen bygsel på 1 øre eller halvparten i gården, som enken godvillig opplot, som det står. En skulle ut fra dette tro at han ikke var av slekta, tross farsnavnet, men fem år senere da han fikk bygselen på den andre øren, står det at det var en del »som hans moder tilforn brugte«. De var ikke alltid så nøye på formuleringene, fogdene.

Bersvend Olsen var født i 1615 eller 1625 ifølge to forskjellige manntall. Han hadde sønnen Ola Bersvendsen, født 1656. På gården var i 1665 også knekten eller utskrevne soldat Nils, født 1641.

Bersvend svarte tienden av gården ennå i 1680, men året etter finner vi Bersvends enke som oppsitter. Sønnen Ola Bersvendsen tok over en gang på 1690-tallet eller noe før. Han hadde i 1701 sønnene Bersvend (1682), Ber­svend (1697) og Tomas (1699).

Her på Oppigarden holdt den gamle slekta til helt til i 1839, da den måtte gi opp bygselen og fortsette som husmannsfolk på Kjøsnesnesset. Det var Jon Olsen Samstad som da fikk »forpagtningsbrev« fra Th. Angells Stiftelse. Han hadde foreldra som sambrukere de første åra. Sønnen Ole J. Klegset kjøpte bruket av Stiftelsen i 1913 for 5 000 kroner, men overdrog til dattera Ingeborg og mannen. Mange av familien hadde reist til Amerika og i 1922 reiste de siste av den fra Oppigarden. Torstein Gunnarsen og Ane Haldorsdt. Kjøsnes kjøpte bruket for 23 500 kroner.

Da det i 1827 ble holdt jordskifte mellom Kjøsnes-bruka. var det Ola Olsen som satt som bygselmann på Oppigarden. Alle fire brukerne på Kjøsnes bar den gangen navnet Ola. For å skille dem er de kalt O.P. Thuset, O.P. den yn­gre, O.O. Sirum og O.O. Nordpå. Av de til sammen tolv gardmenn og hus­menn på Kjøsnes den tid, var det åtte som hette Ola. På Oppigarden var det fire Ola Olsen.

Ola Olsen »Sirum« på Oppigarden fikk under jordskiftet innmarka samlet.

I  tillegg fikk bruket et »Waaeng« ved Slindelva. På innmarka låg en hus­
mannsplass, Nesset, som Bård Jonsen Valli brukte. Ved Slindelva låg også
ei kalvtrø, som var felles for Kjøsnes-bruka og grenset mot kalvtrøene til
Nervik og Slindan.

Da jordskiftet var avsluttet, satt Ola Olsen med fire utmarksteiger og en part »skog og utmark« på Hoøya i Selbusjøen. De fire var: a) Litjvollåsen, ¾  mil i sørvest og grenset mot de tre andre Kjøsnes-bruka. b) Elvbakkan ved Gullsetelva. c) Skog og utmark i «Aasen kaldet«, også 3/4 mil i sørvest for gårds­husa, d) Et »ubetydeligt« stykke skog og utmark i »Lierne«, nordvest for Sørungen. Men de to setrene, Fjellvollen og Torstjennvollen, skulle fortsatt være felles med »naboer«. Dessuten hørte husmannsplassen Odden til Oppigarden.

I 1866 var det 55 mål dyrkajord og 45 mål naturlig eng på bruket. Årlig avling er satt til 12 t. bygg, 60 t. havre, 80 t. poteter, 27 lass høy og 56 lass fra utslåttene. Krøtterhold er gitt opp til 2 hester, 10 kyr og 34 sauer og det var tre setrer, felles for alle Kjøsnes-bruk. Det kunne avvirkes 8 tylfter tøm­mer årlig, mot 6 tylfter på Nigarden. Brukerne Jon og Ragnhild hadde i 1875

2 hester, 1 okse, 8 kyr, 6 ungnaut, 19 sauer, 2 geiter og 2 griser og utsæden
var 1 ½ t. bygg, 3 t. havre, 1 kvarter havre til grønfor og 5 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 22 sauer og 2 griser på bruket. Det er 83 da dyrkajord og 1680 da produktiv skog.

Fra Oppigarden Kjøsnes er utskilt: Kjøsnes vestre 151/3 i 1912 til Arnt O. Kjøsnesnesset. Kjøsnesodden 151/4 s.å. til Tomas P Kjøsnesodden. Nesheim 151/5 s.å. til Haldor O. Kjøsnesnesset. Lillenesset søndre 151/6 s.å. til Nils G. Kjøsnes. Kjøsnesåsen 151/7 s.å. til T. Angells Stiftelse, som er 950 da pro­duktiv skog. Aftretsvik 151/12 i 1922 til Aftretsvik Dampsag. Søvik 151/13 i 1931 til sønnen her, Gunnar T. Kjøsnes. Slindelva 151/14-15 i 1947 til Trond­heim e.verk. Sørgarn 151/19 i 1948 til sønnen her, Martin T. Kjøsnes. Søvik nørdre 151/20 i 1953 og slått sammen med Søvik 151/13.

Brukere

-1661-1666- Bersven Olsen, f. ca.  1625. Sønner:

1. Ola, f. ca.  1657, tok over bruket.
2. Tomas, f. ca.  1666, g.m. Helke Haldorsdt. Slind, se Nordigarden Aftret.

-1701-1713 Ola Bersvensen, f. ca. 1657, d. 17 , nevnes også sagmester. I 1701 hadde han med seg Bjørn Jonsen, f. ca. 1649, d. 1717, som sagdreng. Kona til Ola hette Ingeborg. De drev hele krongodsparten i Kjøsnes, dvs. Oppigarden og Nigarden, men sønnene Bersven d.e. og d.y. tok over hver sitt bruk.

Barn:

1. Brynhild, f. ca.  1679. g.m. Sjurd Bardosen Aftretsbrauten.
2. Bersven d.e.. f. ca.  1682, tok over bruket.
3. Marit. f. ca.  1688. g.m. Nils Persen Nervik, Framigarden, se Nordi­garden Solem.
4. ?
5. Bersven d.y., f. ca. 1697. g.m. Kari Jonsdt. Nervik, se Nigarden Kjøsnes.
6. Tomas, f.  1699. tok over bruket.
7. Ola, f.  1702, tok over bruket.

1714-1722 Bersven Olsen d.e., f. ca. 1682. G.I 1714 m. Ingeborg Sjurdsdt., f. ca. 1683, d. 1717, trulig søster til Anne Nervik, Ustigarden. G.II 1723 m. Siri Nilsdt. Dragsten og kom dit. Det var to barn i 1. og ett i 2. ekteskap, se Dragsten.

1723-1759 Tomas Olsen, f. 1699. d. 1759. G. 1729 m. Goro Jonsdt., f. ca. 1699, d.  1759. De drev bruket sammen med bror hans og kona.

Barn:

1. Ingeborg, f.  1729, g.m. Jon Olsen, se Sandvika under Dragsten.
2. Berit, f. 1731, g.m. Henrik Nilssen, trulig fra Klæbu, f. ca. 1730, d. 1830, flyttet i 1764 til Vika i Klæbu. Barn, begge født i Dragsten: Kirsti, f.  1758, Goro, f.  1762, g.  1793 m. Simen Torgersen Sundet.
3. Ola, f.  1734, g.m. Sessil Jonasdt. Solem, se Tåmmåshåggån under Øver-Solem.
4. Marit, f. ca.  1738, g.I m. Ola Finnsen Lekvoll d.y., II m. enkmann Torsten Olsen Berge, Framigarden.
5. Jon, f.  1743, fraus i hel i fjellet i 1779, året etter han var g.m. Eva Ingebriktsdt. Renå, Ustigarden (se Bortigarden Kolset), f. 1752 (som var g.II m. enkmann Bersven Jonsen Renå). Barn: Tomas, f. 1778, vokste opp i Renåa, se Renåøyan. 1728-1773 Ola Olsen, f.  1702, d.  1774. G. 1728 m. Anne Persdt. Heggset fra Flora, f. 1706, d. 1779. De drev fra først bruket sammen med bror hans og kona og senere det hele.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1731, g.m. Jon Bersvensen Aftret, Nordigarden.
2. Ola, f.  1733, d.  1766, g. 1757 m. Ingeborg Nilsdt. Overvik d.e.. Nordistuggo, f.  1734. Barn: Anne, f.  1758. Ola, f.  1761, begge levde i 1774.
3. Berit, f.  1735, g.I m. Per Anderssen Sessengsveen, II m. Arn Gunnarsen Mølnhus, se Nersvea under Sæter.
4. Per, f.  1737, tjente hos brødrene, død ugift 1798.
5. Bersven, f.  1740, d.  1741.
6. Bersven d.e., f.  1741, d.  1771.
7. Jon, f.  1744, g.m. Kari Persdt. Aftret, se Ustigarden Nervik.
8. Marit, f. 1747, d.  1748.
9. Haldor, f. 1750, tok over bruket.
10. Bersven d.y., f. 1752, g.m. Kari Gunnarsdt. Renå, se Nessbakken under Nervik.

1774-1804 Haldor Olsen, f. 1750, d. 1805. G. 1775 m. Kari Tomasdt. Grøtem fra Tåmmåsgarden, f. 1748, d. 1833. Haldor og broren Per tok over bruket til sammen og Haldor og Kari bosatte seg på Kjøsnesnesset og tok senere over hele bruket og ga Per kår. Familien er ofte nevnt med navnet Kjøsnes­nesset, helt opp i 1800-åra.

Barn:

1. Ola, f.  1776, d.  1778.
2. Kari, f.  1776, d. 1778.
3. Anne, f. 1779, g.m. Tomas Tomassen Aftret, se Nordpå-Jardet Aftret.
4. Kari, f. 1782, tok over bruket.
5. Ingeborg, f. 1785, d. 1786.
6. Ingeborg, f. 1787, g.m. Ola Jonsen Setsås, Storbergsodden.
7. Marit, f.  1792, g.I m. Lars Persen Kjøsnes, II m. Tomas Bersvensen Aftret, se Trøa under Nigarden Kjøsnes.

1805-1836 Kari Haldorsdt., f. 1782, d. 1836. G. 1805 m. Ola Olsen Siran d.e., f. 1780, levde i 1837.

Barn:

1. Kari d.e., f.  1806, g.m. Bersven Bersvensen Aftret, se Nistuggo Aftretsåsen.
2. Haldor, f.  1808, d.  1821.
3. Ola d.e., f.  1810, g.m. Anne Estensdt. Gullset, se Vallinesset nedafor.
4. Anne, f.  1812, g.m. Ola Nilssen Gullset, se Gullsetbrua.
5. Tomas, f.  1815, g.m. Kari Andersdt. Aunmoen, se Slindtrøa, plass under Grubba.
6. Ola d.y., f.  1817, g.m. Kari Larsdt. Slindmoen, Reiermoen, og kom dit.
7. Per, f.  1820, g.m. Berit Estensdt. Stokkgjerdet, se Bønnsplassen un­der Ner-Hårstad.
8. Haldor, f.  1822, g.m. Dordi Jonsdt. Slind, se Hovsmoen og Aftretsbrauta.
9. Kari d.y., f.  1824, g.m. Per Jonsen Hovstrøen, se Jardet på Ner-Hårstad.

1837-1839 Ola Olsen og Anne Estensdt. måtte gi opp bruket og flytte til Val­linesset som husmannsfolk.

1840-1845 Ola Ingebriktsen (Sesseng) og BrynhiId Jonsdt. kom hit fra Nordigarden Såmstad, men flyttet snart til Øver-Hårstad, se der.

1846-1879 Jon Olsen, f. på Nordigarden Sesseng 1822, d. 1909. G. I 1842 m. Ragnhild Olsdt. fra Testinngarden Slindan, f. 1823, d. 1882. De tok over bruket etter foreldra hans. G.II 1885 m. Ragnhild Gunnarsdt. Kolset, f. på Pistuggo Aunet 1828, og g.I m. Bern Bardosen Kolset, Ustigarden. Jon Olsen reiste til Amerika og Ragnhild flyttet da til Kolset igjen.

Barn:

1. Brynhild, f.  1847. g.m. Jon Jonsen Aftret (Valli). se Osphaugen un­der Slindan.
2. Ola, f.  1850, d.  185.3.
3. Berit, f.  1854, reiste til Amerika i 1884, g.m. Peder Jørgensen Vigen, Ustigarden Nervik. bodde i Minnesota.
4. Ole d.e., f.  1858, tok over bruket.
5. Ole d.y., f. 1863, g.m. Johanna Persdt. Klegseth, nordre, og kom dit.

1880-1907 Ole Jonsen d.e., f. 1858, d, 14.5.1913. G. 1881 m. Sissel Bernsdt. Kolset fra Ustigarden, f. 1857. Familien reiste til Amerika i 1907, bodde i sta­ten Washington.

Barn:

1. Ragnhild, f.  1883, g.  1909 m. Henry Paulsen Kyllo, se Vølset.
2. og
3. John, f. 1885, og Regina, f.  1887, døde som spedbarn.
4. John, f. 1888.
5. Regina, f.  1891, g.m. Tomas Paulsen Kyllo, se Vølset.
6. Brynhild, f.  1894, g. i Amerika m. Peder Ingebriktsen Garberg, Ustigarden.
7. Bernt, f.  1896, d. 1902.

1910-1921 Ingeborg Olsdt. fra Kleset nordre 131/2, og mannen Ole Gunnarsen Slind d.y. tok over bruket etter foreldra hennes. Faren var herifra. Om denne familien, som i 1922 reiste til Amerika, se Nedpå-Garden Slindan 143/9.

1922-1948   Torstein  Gunnarsen  Kjøsnes  fra  Nordpå   153/1,   f.   1878,   d. 28.12.1968. G. 1903 m. Anne Haldorsdt. Kjøsnes fra Vallinesset 151/5, f. 1879, d.  12.1.1947. Familien bodde på Tomset i Strinda og senere på Solem ved Jonsvatnet før den flyttet hit.

Barn:

1. Gunnar, f.  1903. g.m. Marit Sivertsdt. Eidem, se Søvik 151/8 nedafor.
2. Kristine, f.  1906, g.m. Gunnar Olsen Guldseth, se Birkehaug 143/17 under Slindan.
3. Haldor, f. på Tomset 10.4.1908, g. 1931 m. Signe Gurine Viken fra Mostadmarka, f. 1904, bor i Hommelvik. Barn: Ola, f. 1931, Tor­stein, f. 1932, Arvid, f. 1935, Steinar, f. 1938.
4. Gustav, f. på Solem i Strinda 1909, tok over bruket.
5. Arne, f. på Solem 1911, g.m. Karen Olsdt. Kjøsnes, se Elvheim 143/37 under Slindan.
6. Martin, f. på Solem 1914, g.m. Olga Olsdt. Kjeldstad, se Sørgarn 151/19 nedafor.
7. Mildrid, f. på Solem 1917, g.m. Johan Johnsen Valli, Asphaugen 143/23 under Slindan.

1949-1981 Gustav Torsteinsen Kjøsnes, f. 30.12.1909. G. 1938 m. Klara An-dreasdt. Tanem fra Klæbu, f. 14.5.1918, d. 1.2.1947.

Barn: Asbjørg, f. 1938, tok over bruket.

1982-      Asbjørg Kjøsnes, f. 30.10.1938. G.I m. Ola O. Bolmøyen i Rindal, f. 19.7.1934, d. 25.1.1970. G.II m. Einar Røen fra Rindal, f. 25.3.1940. Barn, begge i 1. ekteskap: Grim Ole, f. 31.8.1965, Kari Mette, f. 22.10.1968.

SØVIK GNR 151/13 Tomta er utskilt fra Oppigardcn Kjøsnes i 1931 til eldste sønnen der, Gunnar Torsteinsen Kjøsnes, f. 21.12.1903, d. 28.6.1981, som bygde her et par år sene­re. G. 1933 m. Marit Sivertsdt. Eidem fra Eidemsjardet 56/12, f. 23.10.1905, d. 23.4.1986.

Barn:

1. Ane, f.  10.4.1934, bor i Selbu, g.m. Helge Erik Stai, f. 1933. Barn: I. Astrid Marit, f. 12.12.1953, g.I m. Kåre Hakstad fra Halsa, f. 1952, II m. Oddvin Remme fra Vigra, f. 1949, bor i Surnadal. (Barn i 1. ekteskap: Vegar, f.  1974, Ståle, f. 1977). II. Gunn Tove, f. 21.5.1955, g.I m. Nils Olav Sølvhaug, gnr. 43/4, f. 1951, II m. Kåre Eidsmo i Melhus, f. 1955. (Barn i 1. ekteskap: Nina, f. 1972, Mari­ann, f. 1974).
2. Torstein, f. 5.4.1935, g.m. Marit Stokke fra Melhus, f. 1934, bor i Klæbu. Barn: Kjellrun, f. 1956.
3. Målfrid, f.  10.5.1937, g.I m. Willy Moseid, f.  1935, II m. Henry Sundt, f. 1922, begge fra Mosby i Kristiansand. Barn: Siri Bess, f. i 1. ekteskap 1957, May Brit, f. i 2. ekteskap 1962.

I 1987 kjøpte Arne Hokstad, f. 9.1.1953, og kona Gerd Eline Wærness, f. 30.3.1956, innflyttet fra Trondheim, eiendommen. Barn: Sissel, f. 1975, Jan, f.  1978.

SØRGARN GNR 151/19

Tomta er utskilt fra Oppigarden Kjøsnes i 1948 til sønnen der, Martin Tor­steinsen Kjøsnes, f. 9.5.1914, d. 20.9.1991, og kona Olga Olsdt. Kjeldstad fra Bellshåggån 63/40, f. 10.2.1912, som bygde her samme år. Barn: Astrid, f. 1.1.1940, g.m. Hallvard Olsen på Leinstrand, f. 1940. (Barn: Morten Olav, f. 1961, Arne, f. 1963, d. 1967, Sissel Johanne, f. 1965).

KJØSNES VESTRE GNR 151/3 (ARNNESSET)

Denne husmannsplassen ble også kalt Vallinesset nordre, oppkalt etter markagarden Vallian. Bureiserkona Berit Andersdt, var derifra og hun og Bård Jonsen drev Vallian sammen med plassen. Plassen var på litt over 22 mælin­ger, men da Ola Arnsen bygslet, ble 3 mælinger delt fra og lagt til andre Valliness-plassen, slik at husmannsfolket der tok over kårytelsen til enka Berit Andersdt. Valli.

Ole Arntsen og Brynhild Tomasdt. Kjøsnes giftet seg i Domkirken og var inn­om fotograf Olaf Schjevlo.

Plassen hørte til Oppigarden og fra det bruket ble plassen i 1912 utskilt til husmannen Arnt Olsen som fikk skjøte fra Stiftelsen for 800 kroner.

Til bruket hører Nestansøya vestre 67/28, som Arnt Olsen kjøpte av Andersgardcn Gullset for 1 500 kroner året før han kjøpte plassen, altså i 1910. Den hadde opphavlig hørt Prestgarden til. Israelsbjørga 150/9 ble utskilt fra Israelsodden 150/5 i 1911 og kjøpt av Arnt i 1911 for 1 500 kroner. Det ble tre eiendomshandler på tre år. Alle er fortsatt ett bruk, Kjøsnes vestre, som Arnnesset ble kalt i skyldsettinga i 1912.

I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 7 geiter her på Kjøsnes-nesset, som plassen er kalt da, og utsæden var 1 kvarter bygg, 3 kvarter havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 9 sauer og 1 gris på bru­ket. Det er 23 da dyrkajord og ca. 300 da skog.

Brukere

-1825-1849 Bård Jonsen fra Bårdgarden Kjøsnes, f. 1774, d. 1828. G. 1802 m. Berit Andersdt. fra Vallian, f. 1780, d. 1859. De hadde tatt over Vallian etter foreldra hennes, men satte seg ned her på Kjøsnesnesset og drev parten sin i Vallian som avlsbruk. Barnlaust ekteskap, men en fostersønn, Gunnar Gunnarscn, f.ca. 1809.

1850-1858 Ola Kristensen og Ingeborg Sjurdsdt., se Nordpå-Jardet Aftret. Ola kom tidlig til Vikvarvet da han hadde mye slekt der. Bård Kjøsnes var morbroren og farmor hans var fra Jørngarden. I 1833 testamenterte Berit An­dersdt. alt hun eide til Ola, som den tid bodde i Vallian. To år senere kjøpte han bruk på Aftret, men klarte seg ikke der. Ola og kona Ingeborg flyttet da hit til Vallinesset, senere til Sjøbygda og til sist til Amerika.

1859-1890 Ola Arnsen fra Arnnesset, plass under Nordpå Kjøsnes, f. 1823, d. 14.1.1912. G. 1854 m. Brynhild Gunnarsdt., se Eidemsbrennan, f. 1832, d. 1.9.1909, søster til Berit Slind, Bortistuggo, og Siri Nervik, Tåmmåshaugen. Barn: Arnt, f. 1855, tok over plassen.

1880-1922 Arnt Olsen, f. 1855, d. 3.6.1923. G. 1880 m. Sigrid Nilsdt. Sesseng fra Velvansmoen, plass under Nigarden Velve, f. 1855, d. 22.6.1903.

Barn:

1. Ole, f. 1878 (mor: Dordi Haldorsdt. Aftretsbrauten).
2. Ole, f. 1880, tok over bruket.
3. Nils, f. 1882, reiste til Amerika i 1902.
4. Gunder, f. 1885, d. 1888.
5. Gunder, f. 1889, d. 1963, reiste til Amerika i 1910, g. 1919 m. Gud­run Wick, f. i Bergen.

1923-1955 Ole Arntsen Kjøsnes, f. 1880, d. 23.11.1969. G. i Domkirken 1902 m. Brynhild Tomasdt. Kjøsnes fra Bårdgarden, f. 1881, d. 15.10.1955.

Barn:

1. Alfred, f. 1902, g.m. Anne Gurine Johnsdt. Aftret, se Bruheim 143/31 under Slindan. Sønnen Ove tok over bruket her.
2. Sigrid, f. 1904, g.m. enkmann Ole Olsen Kjøsnes, se Bergheim 153/12.
3. Torvald, f. 25.9.1910, d. 16.1.1920, da han omkom i snøras ved Nøstermoen.
4. Karen, f.  1912, g.m. Arne Torsteinsen Kjøsnes, se Elvheim 143/37 under Slindan.
5. Anne Dordie, f. 1919, g.m. Halvor O. Nervik, Aunmocn 140/3, bor i Trondheim.
6. Torvald, f. 1923, tok over bruket.

1956-1976 Torvald Olsen Kjøsnes, f.  1.10.1923, d.  14.5.1976.

1977-         Ove Alfredsen Kjøsnes, se Bruheim 143/31. Sønnen Arn Olav

Kjøsnes, f. 16.1.1959, og kona Bente Guldseth fra Ranheim, f. 13.11.1961, bor her. Barn: Tonje, f. 1987, Marthe, f. 1990.

Haldor I. Kjøsnes har vært til Rensjøen etter høy, mens Petra Aftret, Kari Amdal, Per Amdal og Birger Aftret er på skitur. Påska 1943.

KJØSNESODDEN GNR 151/4 (PALODDEN)

Odden var husmannsplass under Oppigarden Kjøsnes og ble utskilt i 1912 til husmannen Tomas Pålsen, som fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelse for 800 kroner. Tre år senere ble Oddmyra 151/6 utskilt fra Nigarden og lagt til plassen. Da Pål Olsen i 1870 fikk bygsclbrev fra arbeidsgiveren sin, han var skogvokter for Stiftelsen, er plassen kalt Erikodden. Et annet lokalt navn var Eriknesset.

I 1875 var det 1 ku, 2 ungnaut, 8 sauer og 5 geiter på plassen og utsæden var 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer, 1 gris og 15 da dyrkajord på bruket. Til Odden hører gnr. 63/34 på Bell og eiendommene er 50 da dyrkajord og 135 da produktiv skog.

Brukere

1797-1807 Ola Eriksen d.e. fra Tåmmåsgarden Grøtem, f. 1764, d. 21.4.1807 da han kom under en kjelke med vedlass som han sjøl drog. G. 1790 m. Marit Tomasdt. fra Nordigarden Aftret, f.  1765. d. 1803.

Barn:

1. Erik, f. på Grøtem 1790, tok over plassen.
2. Marit, f. på Aftret 1792, g.m. Halvard Jonsen Bergsnesset på Nervik.
3. Kari, f. på Aftret 1794, oppfostret på Grøtem, der hun senere tjente, levde i 1830.
4. Mali, tvilling, f. 1794, d.  1795.
5. Tomas, f.  1797, g.m. Kari Persdt. Fossan, se Høgåsløfta.
6. Mali, f.  1799, g.m. Ingebrikt Persen Flønesaunet.
7. Kari, f. 1802, d. 1807.

1808-1852 Erik Olsen, f. 1790, d. 1865. G. 1823 m. Mali Haldorsdt. Svinas fra Negarden, f.  1799, d.  1870.

Barn:

1. Ola, f. 1824, d. 1852.
2. Haldor, f. 1827, tok over plassen.
3. Marit, f.  1839, død som spedbarn.

1853-1869 Haldor Eriksen, f. 1827. G. 1853 m. Gjertrud Pålsdt. Avelsgården, f. 1827, søster til Marit Kjøsnesnesset, Nordinesset. De måtte ut fra Od­den, da de ikke klarte avgifta til Stiftelsen, og losjerte i flere år på Halt-Penesset, men reiste visstnok til Amerika. Barn: 1.   Ole, f. 1855, reiste til Amerika. Han hadde to barn med Marit Jonsdt. Klesetplassen: Marit i 1877 og John i 1880, se Skulplassen under Kleset.

1. Mali. f.  1858.
2. Paul, f.  1860. reiste til Amerika i 1882.
3. John, f. 1863. reiste til Amerika i 1886.
4. Tomas, f. 1866. død som spedbarn.
5. Marit. f.  1871, reiste til Amerika i 1890.

1870-1888 Pål Olsen fra Samstadhaugen, f. 1820, d. 29.6.1908, var skogvok­ter for Th. Angells Stiftelse, slik sønnen Tomas senere var. G. 1849 m. Kari Jonsdt. fra Sessengsvea, f. 1829, d. 31.12.1906. De hadde først hatt heimplas­sen hans, men kom hit til Odden fra Kongdalen. der familien hadde losjert.

Barn:

1. Ola, f.  1849. d.  1870.
2. Guru. f.  1852. g.m. Ola Olsen Lerviken på Kjøsnes.
3. Jon, f. 1856. g.I m. Mali Tomasdt. Slind. Grubba, og kom dit. 911 m. Anne Kristensdt. Aungjerdet, se Dalberg under Sesseng. Barn: Peder, f.  1880 (mor: Berit Evensdt. Kjøsnes, Bårdgardsjardet).
4. Tomas. f.  1859, tok over plassen.
5. Kari. f.  1862. reiste til Amerika i 1882. g.m. Jørgen Jørgensen Wigen, Ustigarden Nervik.
6. Sigrid, f.  1867, reiste til Amerika i 1889. g.I m. John Renaldsen Ev­jen, Fargargarden Stor-Evja, II m. Ole Olsen Hårstad. Åsbakken.
7. Olina. f.  1873. reiste til Amerika i 1889.

1889-1912 Tomas Pålsen, f. 1859. d. 19    , var skogvokter for Stiftelsen etter far sin. G. 1884 m. Dordi Haldorsdt. Aftretsbrauten, f. på Hovsmoen 1857, d. 19    .

Barn:

1. Ole, f.  1878 (far: Arnt Olsen Kjøsnesnesset).
2. Paul, f.  1884. tok over bruket.
3. Haldor, f.  1886. reiste til Amerika i 1907, g.  1912 m. Clara M. Nesterud fra Toten.
4. Kari, f.  1890. reiste til Amerika i 1907.
5. Ole, f.  1895, g.m. Anne Pedersdt. Slind, se Nessbakkcn 132/7 under Nervik.

1913-1951 Paul Tomassen Kjøsnes, f. 1884, d. 4.9.1942. G. 1905 m. Gurina Bersvendsdt. Hoem fra Trøa (Bersvendsheim) 73/4, f. 1883, d. 31.7.1959. Barn: John, f. 1905, død som spedbarn, Bjarne (fostersønn), f. 1922. tok over bruket.

1952-       Bjarne Olaussen Hoem, se Bergslia 76/13, f. 5.11.1922, var brorsønnen til Gurina og tok over bruket etter henne. G.m. Anna Lovise Østgård fra Målselv, f. 23.12.1925, d. 26.1. 1992, bor i Trondheim.

NESHEIM GNR 151/5 (VALLINESSET)

Slik som andre Valliness-plasscn, hørte også denne til Oppigarden og var på godt 24 mælinger. Hit hadde Oppigards-folket – Ola Olsen og Anne Estensdt. – flyttet da de måtte gå fra bygselen på bruket. Plassen ble utskilt fra Oppigarden i 1912 under navnet Nesheim og Haldor Olsen fikk skjøte fra Angellske Stiftelser. Det gamle Oppigardsfolket er nå i tiende generasjonen her på Vallinesset.

I 1875 var det 2 kyr, 6 sauer og 6 geiter på plassen og utsæden var 1 åtting bygg, 1 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr. 13 sauer, 3 geiter, 1 gris og 35 da dyrkajord på bruket.

Brukere

1846-1878 Ola Olsen fra Oppigarden Kjøsnes, f. 1810, d. 1862. G. 1838 m. Anne Estensdt. fra Orsgardcn Gullset, f. 1819, d. 1891. De hadde først hatt heimbrukct hans, men havnet altså i husmannskår, slik også foreldra hennes gjorde.

Barn:

1. Ola, f.  1840, bodde heime, senere hos brordattera i Strinda, der han døde ugift 23.5.1919.
2. Kari, f.  1843, losjerende i grenda, senere husholder på Sessenghaugen, men døde ugift på Ncrvik 12.2.1918. Barn: I. Anne, f.  1869 (far: Einar Persen Uthusplassen i Flora), oppfostret her på Vallines­set, reiste til Amerika i 1887, g. I 1891 m. Charles Wieht, II.  F. 1914 m. Martin Wangen, bodde i Minnesota. II. Oline, f. 1874, jordmor i Steinkjer, død ugift 1966. (Far: Ole Nilssen Aune, Nergarden). III. Ole, f.  1872, død som spedbarn (far: s.s. for nr. II).
3. Berit, f.  1848, d.  1861.
4. Esten, f.  1850. g.m. Ingeborg Jonsdt. Slindbrauten, se Raudmyra under Nervik.
5. Haldor, f.  1854, tok over plassen.
6. Peder, f.  1859, reiste til Amerika i 1881, g.  1890 m. Kaja Gundersen fra Grue i Solør. Barn: Arthur Christian, Carl Oliwcr.

1879-1928 Haldor Olsen, f.  1854, d. 24.10.1928. G. 1879 m. Marit Ingebriktsdt. Kolset fra Bortigarden f.  1849, d. 29.3.1930.

Barn:

1. Anne, f.  1879, g.m. Torstein Gunnarsen Kjøsnes, se Oppigarden Kjøsnes 151/2.
2. Ole, f.  1881, g.m. Kari Tomasdt. Grøtem, Utigarden 9/1. og kom dit.
3. Ingcbrigt, f.  1886, tok over bruket.

1929-1956 Ingebrigt Haldorsen Kjøsnes, f. 1886. d. 12.12.1966. G. 1915 m. Anna Marie Larsdt. Fjærem fra Strinda, f.  1885, d.  16.8.1963.

Barn:

1. Mildrid. f. 1916. g.m. Robert Nilssen Aune, se Nordihaugen 143/16 under Slindan.
2. Gunvor, f. 25.6.1917. d. 28.2.1939.
3. Haldor, f.  1918. tok over bruket.
4. Lars, tvilling, f.  1918, d.  12.9.1918.
5. Inga Marie. f.  1919. g.m. Olav Pedersen Aftret. Aftretstrøa 149/7.
6. Lars. f. 24.12.1924. g.m. Randi Nesheim fra Sogn, f.  1924, bor i Trondheim. Barn: Aud Elisabeth, f.  1952. Liv Reidun, f.  1953. Ivar, f.  1959.
7. Olav, f.  17.5.1928, g.m. Oline Margrethe Havnvik fra Aure. f.  1919. bor i Bjugn. Barn: Geir Olav, f.  1955, Inger Anita. f.  1959.

1957-1980 Haldor Ingebrigtsen Kjøsnes, f. 25.5.1918. 8.5. 1992. G. 1946 m. Oline Jonasdt. Overvik fra Ovcrvik søndre 135/2, f. 19.12.1920, d. 18.9.1977.

Barn:

1. Anne Marie, f.  19.7.1946, g.m. Odd Ekren i Stjørdal, f.  1941. Barn: Anita, f.  1970, Eva, f.  1974.
2. Karen Jorid. f. 2.11.1949, g.m. Jan Gunnar Uthus, gnr.  126/3, f.  14.3.1950. bor i Tydal. Barn: Mette. f.  1973. Sissel, f.  1975.
3. Ingebrigt, f.  1952, død som spedbarn.
4. Ingrid, f.  14.10.1955, se Stamnes nordre 26/6.
5. Ingebrigt, f.  1958, tok over bruket.

1981-        Ingebrigt Kjøsnes, f.  11.10.1958.

LILLENESSET GNR 151/6 (HALT-PENESSET)

Slik som Arnnesset hørte også denne plassen på Nesset til Nordpå Kjøsnes. Den ble utskilt fra det bruket i 1896 under navnet Lillenesset 153/3, som hus­mannen Nils Gunnarsen fikk skjøte på fra Ola Gunnarsen for 390 kroner. Fra 1850-åra hørte en part av plassen til Oppigarden, slik det også var med Arn­nesset og Odden. Gunnar Persen fikk bygselbrev på denne parten i 1857. Denne parten ble utskilt fra Oppigarden i 1912 under navnet Lillenesset søn­dre 151/6 og kjøpt for 300 kroner. Etter Nils ble plassen ofte kalt Nilsnesset.

Fra 1870 til 1896 ble plassen drevet sammen med Raudstenen Gullset, men det losjerte folk her. Det er i 1875 oppgitt at Halt-Penesset kunne fø 1 ku, 2 sauer og 2 geiter og det var åker til å så 1 kvarter bygg og halvannen tynne havre og sette 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 3 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 gris på bruket. Det er 28 da dyrkajord og 95 da produktiv skog.

Brukere

-1797-1821 Anders Torstensen fra Bergshaugan, f. 1759, d. 1813. G.I 1788 m. Dordi Jonsdt. fra Nordigarden Såmstad, f. 1765. d. 1803. G.II 1808 m. Marit Persdt. Klesetmoen, f. 1763. som var g.I m. Ola Olsen Morset, Klesetmoen, og II 1821 m. Pål Sjurdsen Hovsmoen og flyttet dit. Anders og Dordi bodde på Bergshaugan for de kom her og skulle ha hatt det bruket. De to eldste bar­na er født der.

Barn. alle i 1. ekteskap:

1. Kari, f.  1788, tjente på Hove i 1825, død på Eidemsmyra 18

Barn: Anders, f. på Hove 1825 (far: Esten Bjørnsen Kolset d.e., Ustigarden), se Eidemsmyra.

1. Siri, f.  1791, g.  1817 m. Tomas Jonsen Lillcmoen i Lånke, f. 1794. Barn: Johanna Dortea. f.  1817. Andreas, f. 1820, Ellen Marta, f. 1822, Dortea, f.  1828, Fredrik, f.  1831, Petter, f. 1834.
2. Ingeborg, f.  1797, flyttet ut, g.m. Kristian Persen, f. ea. 1799, kom igjen og losjerte ei tid her, men flyttet til Lånke i 1860. Barn: Si­vert, f. 1832, flyttet til Hitra i 1851, kom igjen og flyttet med til Lånke i 1860.
3. Mali, f. 1801, g.m. Gunnar Nilssen Vikaåsen, se Svea, plass under Ustistuggo Overvik.

1823-1861 Per Gunnarsen fra Ninesset på Nervik, f. 1796, d.  1872, Halt-Pe n. G. 1822 m. Goro Olsdt. fra Krokstadmoen, f. 1795, d. 1877, som hadde tjent på Stokkan. De døde hos sønnen på Gullset.

Barn:

1. Gunnar, f. 1823, tok over plassen.
2. Ola, f.  1825, g.m. Brynhild Jonsdt. Krokstadækren og kom dit.
3. Marit, f.  1828, g.m. Anders Persen Gullsetglennen.
4. Lisbet, f.  1835, g.m. Ola Torkjelsen Eidemsnesset, Torkilnesset. 1851-1869 Gunnar Persen, f. 1823. G.I 1851 m. Ingeborg Renaldsdt. Kolsetmoen, f. 1825, d. 1860. G.II 1862 m. Kari Olsdt. Gullsetbruen, f. 1838. De drev plassen sammen med foreldra hennes og senere under Raudstenen Gull­set som Gunnar og Kari tok over i 1870 og dit hele familien flyttet. Sønnen Nils kom igjen hit til Kjøsnesnesset. Per Larssen fra Krokstad og Kar Estensdt. fra Tusethåmmåren losjerte her etter at de gikk fra Nordpå-Jardet Aftret og til de flyttet til Landlaupet på Aftret. Per drev som lagger og skomaker den tid han bodde her. En annenfamilie som bodde her, kom fra Pålodden. der de måtte ut. Det var Haldor Eriksen og Gjertrud Pålsdt., se Odden under Oppigarden Kjøsnes.

Tømmersortering ved Hoøya like etter andre verdenskrig. Otto Larsen, Hal­vard A. Nervik, John Viken, Gunnar O. Slind, Sigvart Slind, Olav P. Aftret.

1896-1939 Nils Gunnarsen fra Raudstenen Gullset. f. 1872. d. 1951, var tømmermåler for Huitfeldt. G.  1896 m. Johanna Pettersdt. fra Aftretsåsen, f. 1869, d. 18.3.1949. De tok over plassen etter foreldra hans, som hadde bygsel på plassen fra den tid de bodde her.

Barn:

1. Johan, f.  1893, g.m. Petrine Jonsdt. Slind, Frampå-Jardet 143/6, og kom dit.
2. Gunnar, f. 1896, g.m. Karen Pedersdt. Møllenhus, se Asplund 93/16 under Kyllo.
3. Petter, f. 1898, tok over bruket.
4. Ingvald, f,  1900. g.m. Kari Pcdersdt. Norbye, se Solhaug 143/64 un­der Slindan.
5. Karen, f.  1902, g.m. Ole Nilssen Sesseng, se Setercng 136/13 under Sæter.
6. Peder, f. 12.1.1904, d. 2.4.1991.
7. Johan Nikolai, f.  1905. g.m. Magli Tomasdt. Slind, se Ospli 143/60 under Slindan.
8. Karoline, f.  13.6.1907, g.m. John Kristensen Kvennås, gnr. 49/12 un­der Uglan.
9. Gurinc, f.  1909, g.m. Jørgen Thomassen Slind, Jørngarden 143/4.
10. Borghild, f.  17.12.1911, d.  12.12.  1984, g.m. Magne Folden fra Stein­kjer, f.  1917, d.  1973. Se Borgheim 65/70.
11. Harald Georg, f. 30.9.1914. d.  14.5.  1990, g.m. Anna Haldorsdt. Overvik, Ustistuggo 135/1, se Steinlia 65/77 under Hårstad.

1940-1966 Petter Nilssen Kjøsnes, f. 12.4.1898. G.  1929 m. Berntine Gunnarsdt. Slind fra Bortistuggo 144/2, f. 22.3.1905, d.  18.10.1939.

Nils Gunnarsen Gullset på militærtjeneste i 1892.

Barn:

1. Nils, f. 21.6.1929, g.m. Kathe Borgny Andreassen fra Vardø, f. 1919. bor i Skogn.
2. Gunnar, f.  1933, tok over bruket.
3. Berntine, f.  1939, g.m. Arne Guldseth, Birkehaug 143/34, bor på Ranheim.

1967-1990 Gunnar Pettersen Kjøsnes,  f.   16.3.1933.  G.m.  Bjørg Othelie Emilsdt. Slind fra Moheim 143/14, f.  11.6.1932.

Barn:

1. Brit Sissel, f. 1955, g.m. Jarle Aftret, se Aftret søndre 149/3.
2. Gunn Bente, f.  1959, g.m. Bjørn Einar Jørgensen, se Heimtun 149/11 under Aftret.
3. Per Emil, f. 1963, tok over bruket.

1991-        Per Emil Kjøsnes, f. 11.5.1963, g.m. Ingunn Aftret, f. 31.1.1965.

Barn: Roger, f. 1988.

HOØYA

Ute på Hoøya i Selbusjøen i midten av 1850-åra bodde to bureiserfamilier. De ryddet hver sin plass, begge under Oppigarden Kjøsnes. (Eierforholda der ble forandret under jordskiftet i 1913). De to karene som begynte her, var brø­dre. Bare den ene av dem, Ola Nilssen, hadde tinglyst bygselbrev, gitt av Th. Angells Stiftelse i 1857. I 1881 flyttet de siste fastboende fra Hoøya. Bosettin­ga ble altså ingen lang periode.

Plass 1

1856-1866 Per Missen fra Åsan, f. 1823, d. 1901. G. 1852 m. Ragnhild Halvardsdt. fra Gullsetbakken. f.  1828, d.  1916. Familien reiste til Amerika i 1866.

Barn:

1. Berit, f. på Gullset 1853.
2. Mali, f. Åsan 1855.
3. Nils, f.  1857, g. m. Johanna Olsdt. Hårstad fra Stormyråsen, f. 1869. Barn: Ragna Marie, f.  1888, Oline Pauline, f.  1892, Clarence, f.  1899, Roy Palmer, f.  1901. James Norris, f.  1902, Ethel Alvilda, f.  1905.
4. Halvor, f.  1860.
5. Kari. f.  1864, d.  1865.
6. Kari, f. i Amerika 1867.
7. John, f. i Amerika 1873.

Plass II

1857-1881 Ola Nilssen d.e. fra Åsan, f. 1832, d. 16.12.1869, da han ble drept i ulykke under skogsarbeid i Aftretsåsen. G.  1860 m. Mali Andersdt. fra Stormyråsen (Flatas) på Øver-Hårstad, f. 1829, som i 1881 reiste til Amerika sammen med barna.

Barn:

1. Berit, f.  1861.
2. Nils, f.  1864.
3. Gjertrud, f.  1867.
4. Ole Andreas, f.  1872 (far: enkmann Sivert Eriksen Husby i Strinda). Enka Mali Andersdt. hadde i 1875 1 ungnaut, 2 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden var 1 åtting bygg, 1 t. havre og 2 t. poteter.

KJØSNES ØSTRE GNR 152/1 (BÅRDGARDEN)

I 1609 var Kjøsnes nordre ennå udelt. Jon satt som bruker på Hospitalets gård. Det ser ut som delingen skjedde i 1622. i bruka som senere ble kalt Bårdgarn og Nordpå.

Jon fortsatte som bruker på halve gården i fem år. Det skulle tyde på at de­lingen var frivillig og mellom slektninger.

Et par år deretter er Peder bruker, men allerede i 1630 finner vi enken her. To år deretter er Pål oppsitter. Han ble i 1639 bøtelagt for »blodvide« på Jens Valli og måtte ut med 2 daler. Det var billig for et knivstikk eller neseslag.

Pål var kanskje død da dommen falt. for samme år finner vi enken som bru­ker. I 1645 ble hun skattlagt for en dreng og to »piger«.

En Elling Kjøsnes bygslet i 1641 1 øre som enken Marit opplot. Fem år se­nere betalte han også landbohold her. Dette er en mulig sønn eller svigersønn av henne, men vi hører ikke mer om ham. Enken fortsatte å stå som skattebonde like til 1656.

Bjørn Olsen var bruker i minst 20 år etter 1657. Han var født omkring år 1600 og hadde i 1665 sønnene Peder, født 1639, Ola, født 1655 og Gunder, født 1660. I 1660 ble han på grunn av slagsmål idømt det gamle brevbotamål på 8 ørtuger og 13 mark sølv.

Noe etter midten av 1670-tallet finner vi enken Anne som bruker. Hun satt her til 1686. Da ble hun utsagt av hospitalsforstanderen Meyer på grunn av skyldig landskyld og manglende vedlikehold (åbot) på gården. Retten ga Ho­spitalet rett, men »ettersom det er en fattig, hjemløs Enche, saa faar hun frist til Jullehelgen med at betale den skyldige landskyld, og kan da sitte med gaarden«. Hun beholdt faktisk også bygselen et stykke inn på 1690-tallet.

Den neste oppsitteren var Jon Nilsen. Han er ikke ført med sønner i 1701.

Da brukeren her, Torsten Jonsen, i 1719 døde, flyttet enka Siri Gunnarsdt. til Renå, og bygselen ble ledig. Da kom Bård Jonsen her og han er sia dagstøtt nevnt, da navnet hans ble knytt til eiendommen. I to generasjoner holdt den nye slekta hus her. Det var ikke økonomien som gjorde ende på den, men sjukdom. Da Ingeborg Olsdt. døde i 1783, satt Jon Bårdsen igjen med to min­dreårige barn, og to år senere døde også han. Slekt på Aftret og Jørngarden tok hand om barna.

Neste bygselmann, Nils Monssen Hoem, døde etter et par år på Kjøsnes. Men enka Siri Persdt. giftet seg igjen, og livet gikk sin vante gang på Bård garden helt til i 1831. Nå satt Ola Persen og Berit Estensdt. med bygselen, men Trondhjem Hospital ville selge bruket. Skulle de få bli her, måtte Ola og Berit kjøpe. De fikk skjøte samme året for 500 spd. og ei årlig jordavgift til Hospitalet på 2 t. og 2 fjerdingskar såbygg. Selgeren fikk en pantobliga­sjon i Bårdgarden lik kjøpesummen. Det ble ei kort tid som »sjøleiere«. Året etter tok Ola Hanssen Øver-Solem over bruket, men også de økonomiske problema. Det endte med at lensmann P. Chr. Norbye og Bjørn Olsen Bruråk fra Strinda, to av kreditorene, fikk skjøte. Dette var i 1842 men etter kort tid kjøpte klokker Ola I. Sesseng. De øvrige som den tid hadde pantobligasjoner i eiendommen, var Jon Nilssen Slind, kjøpmennene Brun og Sivertsen og Ola Olsen Randli fra Strinda.

Etter urolige tider hendte det merkelige. Husmannen Ola Persen Sessengsveen kjøpte Bårdgarden og skapte stabilitet, uten spesielle problem. Han ga 600 spd. og lånte fem hundre av disse i Trondhjems Sparebank og resten på Stor-Evja, og i tillegg hadde han den årlige jordavgifta å utrede. Det ble et par barnerike ledd på Bårdgarden nå og stor slekt. Eiendommen er i dag i femte generasjon.

1 1827 ble det første jordskiftet på Kjøsnes holdt. Det var Siri Persdt. som ennå satt med bygselen på Bårdgarden, mens sønnen Ola Persen var den egentlige brukeren og møtte for henne under skifteforretningen. De andre tre Kjøsnes-brukerne var Ola Olsen d.e. og den yngre og Ola Persen d.e. Også motstøtende til Bårdgarden var innkalt: Bård Jonsen Valli, Per Olsen og Ola Olsen Aftret. Nils Nilssen Asan, Jørn Olsen Slind og Jens Norbye Nervik. Bårdgarden fikk fra nå innmarka samlet og separat et slåtteng ved Slindelva. Kalvtrøa ved Slindelva skulle være felles som før. Husmannsplassene på Nesset – Lervika og Ol-Olsrommet – som hørte Bårdgarden til, var heller ikke med i skiftet.

Fem teiger falt på Bårdgarden i 1827: a) Setra Litjvollen og skog og utmark ved den, som grenset mot Vallian. b) En teig i sørvest ^3/4 mil fra Kjøsnes og grenset til Nordistuggo Aftret. c) En teig ved Gullsetelva, 3/4 mil ifra Kjøs­nes. d) En teig ved Renåelva. 1 1/4 mil unna, som gikk opp i fjellbandet og grenset til setra Svartåsvollen. som hørte Nordpå Kjøsnes til, men som også Bårdgarden hadde en part av. e) En teig på Hoøya.

En teig sør for Rensjøen var felles med naboene, men denne ble ikke delt, da den »blot ligger til Fjelds« og ingen skog fantes, og på en setervoll i Rensfjellet var bare bjørkskog.

I 1723 er utsæden på Bårdgarden  1/2 t. bygg og 4 t. havre. Brukeren den gan­gen var forresten Bård, som bruket har fått navn etter. Høyavlinga er gitt opp til 45 lass og dessuten betaltes 8 ski. engskatt for slått i allmenning. Bruket kunne fø 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter og hadde seter.

Matrikkelkommisjonen 1866 gir opp 66 mål dyrkajord her, og 23 mål natur­lig eng, ei årlig avling på 14 t. bygg, 47 t. havre, 90 t. poteter, 25 lass høy Og 49 lass høy fra utslåttene. Hamnegangen var knapp, men god og det var tre setre felles med andre Kjøsnes-bruk. Krøtterhold var 1 hest, 10 kyr og 30 småfe. 6 tylfter tømmer kunne årlig tas ut fra skogen.

I 1875 var krøttera 2 hester, 4 kyr, 6 ungnaut, 14 sauer, 9 geiter og 1 gris og utsæden  1/2 t. bygg, 2 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 18 sauer og 1 gris. Det var 50 da dyrkajord, som senere er utvidet til det dobbelte. Det er 2667 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt: Lervika 152/2 i 1915 til Ole O. Lervik. Skogaremmet 152/3 i 1948 til sønnen her, Gunnar O. Kjøsnes. Øvervollremmet 152/4 s.å. til sønnen her, Olav O. Kjøsnes. Slindelva 152/5 s.å. til Trondheim e.verk.

Brukere

1696-1702 Jon Nilssen fra Nordigarden Altret, f.ca. 1662, d. 1735. G. 1700 m. Ingeborg Olsdt.

1703-1719 Torsten Jonsen, f. ca. 1678. d. 1719, var oppfostret her. G. 1704 m. Siri Gunnarsdt. Sæter, f. ca. 1680, d. 1744, som var g. II m. Hans Jonsen Renå og flyttet dit.

Barn:

1. Kari, f.  1705, g.m. Ola Gunnarsen Overvik, se Vikahaugen.
2. Goro, f. 1707.
3. Jon, f. 1711.
4. Gunnar, f. 1713, g.m. Berit Andersdt. Grøtem, tok over Framigarden Renå etter mor og stefar hans.

1720-1751 Bård Jonsen, f. ca. 1695, d. 1750, var sønnen til Jon Jonsen, f. ca. 1652, d. 1728, som i 1701 losjerte på Overvik, men flyttet sammen med sønnen hit til Kjøsnes. Berit Bårdsdt., f. ca. 1653, d. 1751, og Anne Bårdsdt., f. ca. 1660, d. 1759, flyttet også med hit. Den ene må ha vært mor til Bård. Han var g. 1726 m. Anne Einarsdt., f.ca. 1691, d. 1767.

Barn:

1. Siri, f.  1727, levde i 1751.
2. Brynhild, f. 1730, g.m. Ola Olsen Grøtem, se Kjøsnesnesset (01-Orsrommet) nedafor.
3. Jon, f. 1733, tok over bruket.

1752-1783 Jon Bårdsen, f. 1733, d. 1785. G. 1759 m. Ingeborg Olsdt. Punde d.e., f. 1736, d. 1783, søster til Marit Aftret, Nordigarden, og Ingeborg Slind, Jørngarden.

Barn:

1. Bård, f. 1774, g.m. Berit Andersdt. Vallian og kom dit.
2. Marit, f,  1778, g.m. Kristen Kristensen Lien, Nordsto Øver-Lia.
3. Kari, f.  1776, død som barn.

1784-1786 Nils Momsen fra Øver-Hoem, f. ca. 1753, d. 1786. G. 1781 m. Siri Persdt. (Kveila), f. ca. 1753, d. 1828, som var g. II m. Per Olsen.

Barn:

1. Ingeborg, f. på Hoem 1782, g.m. Per Olsen Aftret, Ustistuggo.
2. Siri, f.  1784, d.  1786.

1787-1820 Siri Persdt., enke etter Nils Monssen. G.II 1787 m. Per Olsen Aft­ret, se Svartmoen på Ner-Hoem, f. 1752, d. 1821, som var g.I 1780 m. Brynhild Persdt. Aftret, Ustigarden. f. 1752, død på Aftret 1784, der de hadde hatt en husmannsplass.

Barn:

1. Ola, f. på Aftret 1782 (sønnen til Per i 1. ekteskap), tok over bruket.
2. Brynhild. f.  1793, bodde heime, senere på Aftret, død ugift 1859, men hadde sønnen Per, f. 1832 (far: Jon Haftordsen Moslett-moen, dreng på Attret), se Aftretsåsen (Pe-Jonsrommet).

1806-1832 Ola Persen, f.  1782. d.  1840. G.  1806 m. Berit Estensdt. Stor-Evjen fra Nordigarden Evj-jardet, f.  1783, d.  1852. De gikk fra bruket og flyttet som husmannsfolk til Bårdgardsjardct.

Barn:

1. Per, f.  1806, g.m. enke Kari Tomasdt. Flønesberget og kom dit.
2. Ingeborg, f. 1808, g.m. Arn Persen Aftretsmoen, Masmoen.
3. Brynhild, f.  1812, flyttet til Klæbu i 1840.
4. Even, f.  1816, g.m. Ingeborg Persdt. Mebost, se Bårdgardsjardet nedafor.
5. Siri, f.  1820, d.  1821.
6. Esten, f.  1822, flyttet til Klæbu i 1840, g.  1848 m. Ragnhild Olsdt. Skjetneggen, f.  1829, bodde på Skjetnan i Tiller, senere på Heimdalsmyra. Mor til Ragnhild var Kirsti Larsdt. fra Heggsetbrautan i Flora. Barn: Ola, f.  1848, d.  1850, Lars, f.  1850, Bent, f.  1852, Ola, f.  1854, Olaus, f.  1857. Oluf. f. 1859. d. 1862, Kjerstina, f. 1862. Oluf, f.  1864, Marit, f.  1867. Ellen, f.  1869, Henrikke, f. 1873.
7. Ola, f. 1826, flyttet til Strinda i 1841.

1833-1841 Ola Hanssen fra Øver-Solem og Anne Jonsdt. fra Ustigarden Sesseng flyttet til Øver-Solem igjen, se der, men to av barna deres er født her på Kjøsnes: Ragnhild i 1835 og Jon i 1838.

1843-1871 Ola Persen fra Sessengsvea, f. 1808, d. 1873. G.I 1830 m. Bryn­hild Tomasdt. fra Litj-Evjtrøa, f. 1811, d. 1854. G.II 1855 m. Berit Nilsdt. Asan, f. 1827, d. 18    . som flyttet som enke til broren på Israelsodden. Ola og Brynhild var husmannsfolk under Nordpå Kjøsnes fra 1831 og til de flyttet hit.

Barn: (3.-6. født på husmannsplassen):

1. Tomas, f. 1826 (mor: Kirsti Tomasdt. Sessengsveen, se der), bodde i Lånke.
2. Ragnhild, f. 1831, g.m. Haldor Halvardsen Bergsnesset, se Hammer i Sjøbygda.
3. Anne, f.  1833, vanfør, død ugift 1867.
4. Per, f. 1836, vanfør, død ugift.
5. Brynhild d.e., f.  1838, g.m. Tomas Olsen Grøtemsmelen, Nermelen.
6. Tomas, f.  1841, tok over bruket.
7. Marit, f.  1844, levde i 1855.
8. Marit, f.  1846, reiste til Amerika i 1866, bodde i Minneapolis.
9. Johanna, f. 1849, reiste til Amerika i 1868, bodde i Minneapolis.
10. Mali, f.  1851, g.m. Jon Haldorsen Aftretsbrauten, se Storodden.

Barn i 2. ekteskap:

1. Brynhild d.y., f. 1857, heime i 1875.
2. Nils, f. 1859, reiste til Amerika i 1880.
3. Berit, f. 1861, g.m. Tomas Persen Høyby, Nytrøa.
4. Eli, f.  1862, reiste til Amerika i 1882.
5. Ole, f. 1864, reiste til Amerika i 1882.

1872-1909 Tomas Olsen, f. 1841, d. 16.4.1904. G. 1872 m. Kari Haldorsdt. Aftretsbrauten, f. 1848, d.  14.10.1925.

Barn:

1. Nils, f. 1868 (mor: Marit Nilsdt. Aunet), se Nygarden Sæter 136/19.
2. Ole d.e., f 1872, tok over bruket.
3. og 4. Haldor, f. 1874, og Haldor, f. 1875, døde som spedbarn.
4. Haldor, f. 1877, reiste til Amerika i 1901, g.  1902 m. Olea Elstad fra Verdalen.
5. Peder, f.  1879, reiste til Amerika i 1901, g. 1910 m. Gunda Kristine Korsboe.
6. Brynhild, f.  1881, g.m. Ole Arntsen Kjøsnes, Arn-nesset 151/3.
7. Ole d.y.. f.  1884, reiste til Amerika, men kom heim igjen i 1921, død ugift 7.12.1925.
8. Dordi. f.  1887. d. 16.2.1911. Barn: Tina, f. 2.10.1910 (far: Peder Ol­sen Klegseth), f. 1933 m. Anders Eriksen Leikvold i Lånke, f. 1906. Barn: Einar, f. 1934, Per, f.  1935.
9. Anne, f.  1889, d. 6.7.1913. Barn: Karen, f. 1907, d.  1911 (far: Peder Arntsen Nykkelmo).

1910-1932 Ole Tomassen Kjøsnes, f. 1872, d. 12.12.1945. G. 1910 m. Marit Gunnarsdt. Alsetkleven, f. 1881, d. 16.3.1919.

Barn:

1. Thomas, f. 1910, tok over bruket.
2. Gunnar, f. 1913, g.m. Berit Gunnarsdt. Nervik, se Sjøbakken 135/20 under Overvik.
3. Olav, f.  1915, g.m. Anna Johnsdt. Sesseng, se Lunheim 143/52 under Slindan.
4. Karen, f.  1916, g.m. Per Haldorsen Overvik, Ustistuggo 135/1.

1933-1959 Thomas Olsen Kjøsnes, f. 11.12.1910, d. 1.9.1960. G. 1942 m. Ma­rit Haldorsdt. Overvik fra Ustistuggo 135/1, f. 24.1.1912.

Barn:

1. Margrete, f. 20.9.1944, d. 28.9.1944.
2. Ola, f. 1946, tok over bruket.

1960-       Ola Kjøsnes, f. 1.3.1946, og kona Kirsten Kristiansen fra Fredrikstad, f. 3.11.1950. Barn: Karianne, f. 1975, Else Marte, f.  1980.

LERVIKA GNR 152/2

Denne husmannsplassen på Kjøsnesnesset er i bygselbreva fra 1838 og 1876 kalt Lervika og ble også utskilt fra Bårdgarden under dette navnet. Det var i 1915 den ble utskilt til husmannen her, Ola Olsen, som fikk skjøte fra gard­mannen Ola Tomassen for 1 800 kroner. Eierne i dag er femte og sjette gene­rasjon fra bureiserne. Ola Olsen den tredje drev skogskjøring og hadde hest på plassen og ellers avlet han poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 2 griser på bruket. Det er 28 da dyrkajord og 102 da produktiv skog.

Brukere

1792-1828 Ola Olsen, se Svartmoen på Hoem, f. 1759, d. 1832, var bror til gardmannen Per Olsen på Bårdgarden Kjøsnes. Halvsøskena deres var Jon Slind, Enkjplassen og Gunhild Kjøsnesnesset, Nordinesset. G.I 1790 m. In­geborg Olsdt. fra Oppigarden Aunet, f. 1769, d. 1797. De var visstnok burei­sere her. G.II 1798 m. Kirsti Olsdt. Prestgården, f. ca. 1755, d. 1808. G.III 1811 m. Anne Persdt. Svinås fra Oppigarden, f. 1775, d. 1864.

Fra bryllupet til Ola Gunnarsen Kjøsnes og Kari Olsdt. Aftretsåsen i 1887. Ved sida til brurgommen sitter foreldra Kirsti og Gunnar, som har med seg den niårige sønnen Torsten og dattera Ingeborg. Nærmest brura sitter mor hennes, enka Anne Estensdt. Aftretsåsen, og søster hennes, Ingeborg Olsdt., med sønnen Lars, mens mannen Ola Larssen står i bakerste rekke nr. 4 fra høgre. Ingeborg Gunnarsdt. Renå står til høgre for brura, mens Jon Olsen Renå er nr. 3 i bakerste rekke. I bakerste rekke nr. 3 fra høgre står Bersven Haldorsen Aftret, Dalsjardet, og til høgre for han står Ola Jonsen Renå d.e. og d.y.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Gunhild, f. på Sæter 1791, g.m. Pål Jenssen Flakne fra Flora, se Pål rommet under Amdal.
2. Helke, f. 1793, g. i Bakke kirke i Trondheim 1826 m. Ingebrikt Toresen fra Tylldalen, f. ca. 1798. Barn: Ola, f. 1815 (far: Håkon Håkonsen Nideng i Klæbu), oppfostret her på Kjøsnesnesset.
3. Ola, f. 1796, tok over plassen.

1829-1874 Ola Olsen, f. 1796, d. 1862. G. 1829 m. Marit Jonsdt. Slind fra Bortistuggo, f. 1805, d. 18    .

Barn:

1. Ingeborg d.e., f. 1829, tjente i Klæbu i 1875, død ugift på Kjøsnes 29.9.1915.
2. Ola d.e., f. 1831, heime i 1865.
3. Ingeborg d.y., f. 1838, bodde heime, død ugift 8.1.1913.
4. Gunhild, f.  1841, d. 1843.
5. Jon, f. 1843, g. 1870 m. Helke Jonsdt. Renåøyen, Yter, f. 1850, rei­ste til Amerika i 1870.
6. Ola d.y., f.  1850, tok over plassen.

1875-1920 Ola Olsen, f. 1850. d. 30.10.1932. G. 1875 m. Guru Pålsdt. Kjøsnesodden, f.  1852, d.  19    .

Barn:

1. Ola, f.  1872, d.  1873.
2. Marit, f.  1876, reiste til Amerika i 1903.
3. Ole, f.  1877, reiste til Amerika i 1903.
4. Paul, f. 1881, reiste til Amerika i 1903 under navnet Lervik.
5. Karen, f.  1884, død som spedbarn.
6. Karen, f.  1889, g.m. Gunnar Anderssen Overvik, Myrset 135/2.
7. Olaus, f.  1891, tok over bruket.
8. Oline, f.  1894, d. 22.3.1916.
9. Johan, f. 1900, d. 1.4.1916.

1921-1960 Olaus Olsen Kjøsnes, f.   1892, d. 5.4.1985. G.   1921  rn. Anna Iversdt. Grøtte fra Nordjardet 9/4, f.  1898, d. 17.1.1990.

Barn:

1. Gudrun, f. 6.2.1921, g.m. Gunnar Olsen Kjeldstad, Bellshåggån 63/40.
2. Ole, f. 1926, tok over bruket.
3. Solveig Næss (pleiedatter), f. i Trondheim 25.6.1939, g. I m. Rolf Henningsen fra Lurøy, II m. Steinar Alseth i Trondheim, f. 1938. Barn: Tone, f.  1973.
4. Grethe Moe (pleiedatter), f. i Trondheim 10.4.1945, g.m. Rolf Ny­berg fra Moelv, bor i Strømstad. Barn: Reidun.

1961-        Ole Olsen Kjøsnes, f. 7.3.1926. G.m. Annie Johnsdt. Slind fra Jet-vadet 143/12, f. 23.12.1924. Barn: Odd Arne, f.  1967.

KJØSNESNESSET (BARDGARDSJARDET)

Da Even Olsen i 1850 fikk bygselbrev fra Ola Persen, er plassen nevnt Kjøsnesgjerdet, men skriftlige kilder ellers har -nesset. Hit flyttet familien på Bårdgarden Kjøsnes i 1833, da den gikk fra bruket, og satt senere som hus­mannsfolk til langt opp i 1900-åra, da plassen ble lagt øde. I 1875 var det 2 kyr, I ungnaut og 6 sauer i plassfjøset og utsæden var 1 kvarter bygg, 3 kvar­ter havre og 2 t. poteter.

Brukere

1833-1840 Ola Persen, d. 1840, 58 år, og Berit Estensdt., d. 1852, 69 år, se Bårdgarden Kjøsnes.

1841-1873 Even Olsen, f. på Bårdgarden 1816, d. 1878. G. 1841 m. Ingeborg Persdt. (Mebost), f. 1816, d. 1.12.1903. datter til Kari Svensdt. Lille-Evjtrøen og Per Olsen Krokstad, Ustigarden. De tok over plassen etter foreldra hans.

Barn:

1. Ola, f. 1841. d. 1872. g. 1866 m. Marit Bersvcnsdt. Aftretsåsen. Ni-stuggo, f. 1842, d. 21.5.1908 på Inner Dyrdalsplassen. dit hun flyttet som enke. Barn: Even. f. 1866, d. 1873, Ingeborg, f. 1868, g.m. Pe­der Johannes Norbye, Kvcllo 66/2. og Karen, f. 1870, se Inner Dyr­dalsplassen.
2. Per, f.  1843, d.  1849.
3. Berit, f. 1846, bodde heime ennå i 1881. Barn: Ingeborg, f. 1868, d. 1873 (far: Ola Persen Eidstu fra Klæbu), og Peder, f. 1880 (far: Jon Pålsen Kjøsnesodden).
4. Kari. f.  1850, tok over plassen.
5. Sigrid, f.  1856, g.m. Per Olsen Alsethaugen.

1874-1919 Kari Evensdt., f. 1850, d. 26.5.1927. G. 1874 m. Ola Pålsen Fossan fra Plasshaugen på Svinas, f.  1848. d. 6.1.1919.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1875, g.m. Martin Kleveland i Trondheim. Barn: Martha Johanne, f.  1904, Kaia Amanda, f.  1905. Olav. f.  1907. Anna Marie, f.  1908, Olaug, f.  1910, Martin, f.  1912, Ivar, f.  1914. Eldbjørg Jo­hanne, f.  1916.
2. Paul, f. 1879. reiste til Amerika i 1900. g. 1910 m. Ingeborg-Anna Olsdt. Flønesberget, gnr. 61/4, f. 1890, bodde i Minnesota. Barn: Olav Calmer, f.  1911.
3. Anne, f.  1883, g.m. Henning Larssen Stuedal. se Tangen 67/60 un­der Nesta.
4. Edvart, f.  1888, d.  15.4.1915.
5. Ole, f.  1890, g.m. Helga Marie Halvardsdt. Grøtte. Utigarden 9/1. f.  1891 (se Ninesset under Nervik). Barn: Olav, Arne, Helga.

KJØSNESNESSET (OL-ORSROMMET)

Dette er eldste husmannsplassen på Nesset, det kom mange flere senere. Ol-Orsrommet hørte Bårdgarden til. Det satt fire generasjoner Olsen etter hverandre her, før plassen ble lagt øde. De to siste brukte navnet Vold som offisielt familienavn. Det er gitt bygselbrev på plassen i 1835, fra Ola Hans­sen, og i 1880, fra Tomas Olsen, og i begge er plassen kalt Nesset. Da plassen omkring 1910 ble lagt øde, var den fortsatt på bygsel.

I 1875 var krøttera på Ol-Orsrommet 2 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter og utsæ­den 1 åtting bygg, 3 åttinger havre og 1 1/2 t. poteter.

Brukere

-1762-         Anders Jonsen fra Ustigarden Attret, f. 1722, død i legd 1807.

og kona Ingeborg Bersvensdt. fra Nedpå-Garden Slindan, f.  1706, d.  1785, var barnlause folk.

-1784-1798 Brynhild Bårdsdt. fra Bårdgardcn Kjøsnes, f. 1730. d. 1802. G. 1760 m. Ola Olsen. f. ca. 1728, d. 1802. Han ble gift under navnet Grøtem og de bodde der ei tid etter at de giftet seg. I 1784 fikk de bygsel på plassen her fra Hospitalet imot m.a. å gi kår til »den gamle Kone« Ingeborg Ber­svensdt. Dette tyder på at Anders har flyttet fra henne, kanskje som legds­lem. Brynhild og Ola satt nå som husmannsfolk under heimbruket hennes. De hadde bare ett barn, sønnen Ola, f. på Grøtem 1760, som tok over plassen.

1799-1831 Ola Olsen. f. 1760, d. 1835. G. 1799 m. Ingeborg Persdt., se Bjør­ka i Flora, f.  1770, d.  1844, som var oppfostret på Kyllovollan.

Barn:

1. Ola, f. 1800, tok over plassen.
2. Per, f. 1804, g.I m. Eli Persdt. Rønsbergs-Markåen, II m. Ragnhild Jonsdt. Hoemsengan, se Sjurdsøya under Overvik.

1832-1866 Ola Olsen Vold, f. 1800, død i Klæbu våren 1872, og gravlagt der. G. 1832 m. Ragnhild Jonsdt. Sandvikstrøen, f. 1807, d. 1885.

Barn:

1. Ingeborg d.e., f. 1832, g. i Klæbu 1869 m. Ola Gunnarsen Hoems­engan, som da han giftet seg bodde på Eidstutrøa i Klæbu, men de flyttet senere til Hoemsengan, Gunnaplassen.
2. Ole, f. 1836, tok over plassen.
3. Berit, f. 1842, vanfør, bodde heime, d. 1876.
4. Ingeborg d.y., f. 1845, d. 1930, g. 1871 m. Andreas Pettersen Kvernodden, f. 1846, d. 1929, bodde på en plass på Nesset i Klæbu. Barn: Ole, f. 1867 (far: Knut Ellevsen Bostad i Klæbu), g.i Bakke kirke 1896 m. Oline Olsdt. Lian fra Horg, f. 1867. Gurina, f. 1871, Ragn­hild, f. 1873, Anne Bergitta, f. 1875, Pauline, f. 1878, Anne Bergitta, f. 1881, Berntine, f. 1883, John, f. 1886. Lovise, f. 1889.
5. Brynhild, f. 1848, flyttet til Klæbu i 1866, senere til slektningen Jon Torkjelsen Grøtem, Stenhaugen, i Tjeldsund i Nordland, g. der m. Kristoffer Kristoffersen (Harr).

1867-1914 Ola Olsen Vold, f. 1836, d. 16.1.1914, tjente på Strinda i ungdom­men. Senere drev han som skinnfellmaker. G.I 1867 m. Berit Persdt. Dragstbakken, f. 1835, d. 1874. G.II 1880 m. Brynhild Olsdt. Hoemstrøen, f. på Bergsenan 1830, d. 11.4.1914, som var g.I m. Jon Bersvcnsen Hoemstrøen. Barn, begge i 1. ekteskap:

1. Johan Oluf, f.  1868, reiste til Amerika.
2. Ragnhild, f. 1871, g.m. Ole Anderssen Mogård, Ækra under Nervik.

KJØSNES NORDRE GNR 153/1 (NORDPÅ)

Da gården ble delt i 1622, ble Ola oppsitter i det bruket som senere ble kalt Nordpå – sikkert fordi det lå nordligst på nesset.

Åtte år senere, i 1630, og i 25 eller 26 år framover var Bjørn Tostensen bru­ker her. I 1645 ble han bare skattlagt for sin kone.

I 1657 finner vi Tosten som bruker, men han er ikke Bjørns sønn, for han het Tosten Torgersen. Men av slekta var han kanskje.

Tosten var født ea. 1615 og hadde i 1665 en »sønn«, Jon Olsen, født 1640. Omkring 1680 tok Jon over bruket etter stefaren. I manntallet fra 1701 er han ikke ført med sønner.

Den nye bygselmannen som i 1712 kom her som bruker for Hospitalet, had­de ingen lang veg med flyttlassct. Han var fra Altret, men kona. Mali Jensdt., var floring, og det var sjelden kost i Vikvarvet. De var nygift den gangen og satt med Nordpå i tretti år, til Torkjel Arnsen døde i 1741, godt seksti år gammel. Det virker som det var uklart hvem som skulle ta over etter ham. Eldste sønnen. Ola, ble satt utenfor. Han var gift med husmannsdatter og flyttet til Åsan, men de kom senere igjen hit, og hadde ei stue på Kjøsnes-nesset. Ikke før i 1753 ble tinglyst bygselbrev ordnet, fra hospitalforstander Jens Hanssen Sommer til den yngste av sønnene her, Arn Torkjclsen.

Arn og Marit Estensdt., som var fra Evj-jardet, klarte seg bra Nordpå og sønnen Torkjel og kona Siri Gunnarsdt. Renå fikk bygselbrev fra Hospitalet i 1789. Men heller ikke de kunne reise kapital og forsvare lån den dagen det ble aktuelt. Det var her som på mange gardsbruk ellers. Det gikk så lenge familien satt på bygsel. Men i 1808 ble Torkjel Arnsen nødt til å kjøpe, skulle han fortsette Nordpå. Han kom så langt som å få tinglyst skjøte, men måtte gi fra seg imot at familien fikk kår.

Ola Olsen Skogan fra Flora og Ingeborg Ingebriktsdt. Stor-Evjen tok over bruket med gjeld og kåryting i 1808, men døde etter et tiår. Under skiftet etter ham i 1818 var økonomien god og det ble 355 spd. til overs da alt var opp­gjort. Det som nå hendte, var at enka giftet seg igjen og flyttet til Hove sam­me året som sønnen Ola ble gift med Brynhild Bernsdt. Stor-Evjen og tok over Nordpå. Sambandet til Evja ble slik fornyet. Men det gikk på tverke for Ola og Brynhild. De kom i stor gjeld og i 1831 delte de bruket med bror hen­nes. Per Bernsen, slik at to familier nå satt med hver sin halvpart. Et par år før hadde Ola bygslet bort »cn del Slåtter« til Ola Anderssen Vikaåsen, slåtteng som etterkommere også hadde rett til å bygsle.

Per Bernsen var ikke rette mannen å få som sambruker når økonomi skulle rettes opp, se Storstoggo Moslett. Etter kort tid her solgte han parten sin til Ola Gunnarsen, husmannssønn fra Eggaberget, men gift med Ingeborg Olasdt. fra Jørngardcn. Et par år senere kjøpte de også andre halvparten av Nordpå, og Ola og Brynhild, som fortsatt var ungdommer, måtte slå seg ned på Kjøsnesnesset som husmannsfolk. Ola Gunnarsen tok over gjeld da han korn her og et kår til Mali Olsdt. Dette ble avlest da hun i 1836 ble gift. Gjel­da var til Norges Bank og Sivert Persen Blckkan på Strinda, i 1837 540 spd., men innen neste generasjonen tok over, var problema overvunnet. I dag er Nordpå i sjette generasjonen.

Nordpå Kjøsnes og Bårdgarden var opphavlig likeverdige bruk og i matrikkelforslaget 1723 er de også behandlet slik, se Bårdgarden. Alt var likt så nær som det at Nordpå kunne vinterfø ei geit mer! Men i 1866 ble det forandring på det og her Nordpå ble det litt høgre skyld i den nye matrikkelen. M.a. kunne det her avvirkes mer i skogen – 8 tylfter årlig og bruket hadde »Andel i Vandfald«, slik som Nigarden og Oppigarden. Det var 73 mål dyrkajord og 22 mål naturlig eng Nordpå og årlig avling ble satt til 12 t. bygg, 45 t. havre, 80 t. poteter, 28 lass høy og 40 lass fra utslåttene. Til eiendommen hørte tre setrer og de kunne vinterfø 2 hester, 8 kyr og 28 småfe.

I 1875 var det 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 6 geiter på bruket og utsæden var  1/2 t. bygg, 2 t. havre og 6 t. poteter. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 5 kyr, 6 ungnaut, 30 sauer og 1 gris og det var 50 da dyrkajord. Det er nå 92 da dyrket og den produktive skogen er 2240 da.

Fra bruket er utskilt: Svartåsskogen 153/2 i 1896, solgt til A. Huitfeldt og Co. for 400 kroner, igjenkjøpt 1943 av Gunnar O. Kjøsnes og skjøtet over til sønnen Åsmund i 1973 – 1162 da produktiv skog. Lillenesset 153/3 s.å. til Nils G. Kjøsnes og slått sammen med gnr. 151/6 under Oppigarden Kjøsnes. Elvabjørga 153/4 i 1910 til Th. Angells Stiftelse, solgt for 1 600 kroner. Nes­heim 153/5 s.å. til Haldor O. Kjøsnes og lagt til gnr. 151/5 under Oppigarden. Oddmyra 153/6 i 1915 til Tomas P. Kjøsnes og lagt til Odden 151/4. Nordpå-gjerdet 153/7 T 1920 til John O. Kjøsnes. Søberg 153/8 i 1928 til Ole O. Aftret, solgt for 3 600 kroner, men ble i 1961 lagt til hovedbruket igjen som tilleggs­jord. Knuppen 153/9 i 19 til Kjellrun Mathiesen. Slindelva 153/10 (og 11) i 1947 til Trondheim e.verk. Bergheim 153/12 i 1959 til Karl Kjøsnes. Revhaugen 153/12 s.å. til Sivert Tiller.

Brukere

-1701-1702 Jon Olsen, f. ca.  1641, d.  1708, og Kari, f. ca.  1636, d.  1712.

1712-1741  Torkjel Bjørnsen fra Ustigarden Altret, f. ca. 1680, d. 1741. G. 1711 m. Mali Jensdt. fra Tuset i Flora som kom til Aftret som taus.

Barn:

1. Ola, f. på Aftret 1710, g.m. Berit Andersdt. Sessengsveen, se Åsan.
2. Jens, f.  1713. levde i 1740.
3. Arn, f.  1715, tok over bruket.
4. Dødfødt barn i 1718.

1742-1785 Arn Torkjelsen, f. 1715. d. 1785. G. 1744 m. Marit Estensdt. Stor-Evjen fra Evj-jardct. f.  1709. d.  17      (levde 1785).

Barn:

1. Torkjel, f.  1745, tok over bruket.
2. Trin, f.  1747. g.m. enkmann Sjurd Fredriksen Dyrdalsplassen.
3. Mali, f.  1752. g.m. Ola Olsen Aunet, se Kjøsnesncsset nedafor. 1786-1807 Torkjel Arnsen, f.   1745. G.  1778 m. Siri Gunnarsdt. Renå fra

Framigarden, f. 1750, d. 1813. Da de ga opp bygselen tok de kår.

Barn:

1. Marit, f.  1779, d.  1783.
2. Marit. f.  1784, g.I m. enkmann Arnt Gunnarsen Sætersveen, II m. Esten Bjørnsen Kolset.
3. Arn, f.  1787, g.I m. Ragnhild Bårdsdt. Kolsetmoen, Nistoggo, og kom dit. II m. Marit Haftorsdt. Moslettmoen.
4. Berit. f.  1792. d.  1817.
5. Gunnar, f.  1795, flyttet til Klæbu i 1817, g. der 1826 m. Berit An­dersdt. Osphaugen. f.  1807. bodde på Tullustrøa. Barn: Siri, f.  1826, Anders, f.  1830. Torsten, f.  1832, Andreas, f.  1837. Ola. f.  1845.

1808-1819 Ola Olsen d.y. fra Skogan på Uthus i Flora, f. 1777. d. 1818. G. 1800 m. Ingeborg Ingebriktsdt. fra Nistoggo Stor-Evja, f.  1770, som ble g. II 1820 m. enkmann Kristen Estensen Hove, nordre, og flyttet dit.

Barn:

1. Ola, f. på Skogan 1801, tok over bruket.
2. Mali, f. på Skogan 1804, død som barn.
3. Mali, f. 1814, ble med mor sin til Hove, g.m. Per Persen Kolsetmo­en, se Balktrøa (Nesta) under Prestgarden.
4. Malena, f.  1817, død som spedbarn.

1820-1834 Ola Olsen, f. 1801, d. 1877. G. 1820 m. Brynhild Bernsdt. Stor-Evjen fra Sauran, f. 1800, d. 1879. De gikk fra bygselen og flyttet til Kjøsnes-nesset som husmannsfolk.

Barn:

1. Ingeborg, f.  1821, g.m. Haldor Tomassen Stubbe, se Stubbtrøa.
2. Mali. f. 1823, d.  1829.
3. Siri, f. 1826, g.m. Ola Estensen Eidemshaugen, se Nonshaugtrøa.
4. Ola, f. 1830, g.m. Malena Jonsdt. Gullsetgjerdet, se Nordpå-Jardet nedafor.
5. Bern, f.  1833, d. 1837.
6. Mali, f. på Nordpå-Jardet 1836, g.m. Jon Persen Renåbjørgen.
7. Bern, f.  1841, g.m. Mali Sjurdsdt. Hånnåen, se Renåøyan.

1832-1862 Ola Gunnarsen fra Eggaberget på Gullset, f. 1805, d. 1874. G.

1828 m. Ingeborg Olsdt. fra Jørngarden Slindan, f. 1808, d. 1862.

Barn:

1. Gunnar, f. på Slindan 1828, tok over bruket.
2. Ola d.e., f. på Gullset 1830, bodde hos broren på Oppigarden Kjøsnes, død ugift 15.1.1901. Barn: Mali, f. 1864 (mor: Brynhild Hal-vardsdt. Gullsetbakken), reiste til Amerika.
3. Goro, f. på Gullset 1832, g.m. Ola Bårdsen Kvellohaugen, se Nordigarden Såmstad.
4. Eln (Eli), f. på Gullset 1835.
5. Ingeborg, f. 1839, død som spedbarn.
6. Ingeborg, f. 1841, g.m. Jon Olsen Renå, Ustigarden.
7. Ola d.y., f. 1845, g.m. Berit Olsdt. Mebost, se Nigarden Kjøsnes.
8. Torsten, f. 1848, d. 1850.
9. Anne, f. 1852, reiste til Amerika i 1893, bodde i Minnesota. Barn: Ingeborg, f. 1885 (far: Nils Pettersen Aftretsåsen), fulgte mor sin til Amerika.

1863-1890 Gunnar Olsen, f.  1828, d. 10.12.1890. G. 1862 m. Kirsti Olsdt. Renå fra Ustigarden, f. 1841, d. 7.2.1917.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1864, død ugift 1936.
2. Ole d.e., f. 1866, tok over bruket.
3. Ole d.y., f. 1869, reiste til Amerika i 1889.
4. Arnt, f. 1872, d. 1875.
5. Anne, f. 1876, d. 1960, g.m. Martin Juliussen i Meråker. Barn: Gun­nar Renå, f. 1897 (far: Peder Pedersen Nestad, gnr. 67/15), g. 1923 m. Ane Skavmo i Meråker, f. 1901, og bodde på Stavset. (Barn: Ing­var, f. 1923).
6. Torstein, f. 1878, g.m. Anne Haldorsdt. Kjøsnesnesset, se Oppigar­den Kjøsnes 151/2.

1891-1916 Ole Gunnarsen, f. 1866, d. 22.9.1916. G.I 1887 m. Kari Olsdt. Aftretsåsen, f. 186.7, d. 11.4.1903. GII 19     m. Ingeborg Tomasdt. Overvik fra Burshaugen, f. 1874, d. 25.8.1922. I åra 1910-1915 forpaktet de Tesslimyr på Strinda.

Barn:

1. Gunnar, f.  1887, tok over bruket.
2. Kristine, f.  1888, d.  1892.
3. Anna, f.  1892, død som spedbarn.
4. Kristine, f. 1893. d.  1992. g.  1918 m. Karl Nordtømme, bodde i Trondheim. Barn: Odd, 1918, John, f.  1920. Kåre. f.  1921, Arne, f.

1922,  Ivar, f.  1925, Margit, f.  1928, Ingar. f.  1930, Kari, f.  1932.

1. Anne, f.  1895, d.  14.4.1905.
2. Ole. f.  1897, g.I m. Gurine Pedersdt. Slind, II m. Sigrid Olsdt. Kjøsnes, se Bergheim 153/12 nedafor.
3. Ingeborg, f. 1899, d.  11.9.1924.
4. Bernhard, f.  1902, g.m. Alma Marie Johnsdt. Stene. se Viklund 132/9 under Nervik.
5. Edvard, f. 28.10.1908, g.  1940 m. Gudrun Estensdt. Viken, Nervik 133/2, f.  15.8.1915, d.  1990, bor i Trondheim. Barn: Ingeborg, f. 1940, Elin, f.  1947, Kåre. f.  1949.

1917-1922 Ole Olsen og Gurine Pedersdt., se Bergheim 153/12 nedafor.

1923-1949 Gunnar Olsen Kjøsnes, f. 1887. d. 24.5.1972. G. 1912 m. Johanna Estensdt. Nervik fra Raudmyra, f.  1889. d. 7.4.1945.

Barn:

1. Ottar, f.  1912, tok over bruket.
2. Karen, født og død i Strinda.
3. Einar, f. i Strinda 1915, g.m. Ingebort Torstensdt. Guldset, Eggaberget 147/21, og kom dit.
4. Kjellrun. f. 31.7.1921, g.  1946 m. Reidar Mathisen fra Mehamn i Finnmark, bor på Stjørdal. Barn: Kjell Ragnar, f.  1945, Janne Mari, f.  1947, Inger Lise, f.  1950, Elisabeth, f.  1959.
5. Ivar, f. 7.11.1922, bor i Trondheim.
6. Ingvald, f.  12.2.1925, g.m. Margit Ingebrigtsdt. Græsli i Tydal, f.1923,  og bor der. Barn: Gisle. f. 1953. Idar, f. 1956, Vigdis, f. 1957. Elin, f. 1959, Emil, f.  1964, Monica, f. 1966.
7. Ingebjørg, f. 1.4.1927. g.m. Ivar G. Moen fra Lånke, f. 1931, bor på Stjørdal. Barn: Jorid Olaug, f.  1955, Inger Irene, f. 1958, Grete, f. 1959, Bjørn Terje, f.  1967.
8. Gunnbjørg, f.  1.6.1928, g.m. Terje Jensen i Bodø. Barn: Viviann, f. 1958.
9. Asbjørn, f. 19.10.1930, g.m. Unni Johnsen, f. 1936, bor i Trondheim. Barn: Kristen, f,  1962, Marianne, f.  1963, Anita, f.  1968, Tore, f. 1970. 10.   Åsmund, f. 24.1.1933, g.m. Oddbjørg Ramberg fra Trondheim og bor der. Barn: Kjellaug, f.  1962, Torkel, f.  1965, Therese, f. 1968, Jørund, f.  1971. 1950-1976 Ottar Gunnarsen Kjøsnes, f. 5.11.1912, d. 11.11.1976. G. 1939 m. Jorun Olausdt. Sandvik, se Bergtun 64/53, under Øver-Hårstad, f. 18.12.1916.

Barn:

1. Gunnar Jarle. f. 1939, tok over bruket.
2. Karen Oddny, f. 25.11.1942, d. 25.11.1945.
3. Kjcllfrid, f.  1946, g.m. Magnar Kulset, Moslett 122/1.
4. Janne Karin. f. 13.10.1949, g.m. Per Torgersen fra Ranheim, bor i Mo i Rana. Barn: Espen, f. 1974, Kari, f.  1979, Eli, f.  1982.
5. Brit Uni, f. 27.7.1951, g.m. Ingar Gullbrekken fra Tydal, f. 1949, bor på Bergtun 64/53 under Hårstadlia.

1977-        Gunnar Jarle Kjøsnes, f. 9.10.1939, og kona Gerd Kirknes fra

Steinkjer, f. 28.6.1936.

Barn:

1. Mette, f.  1962, smb.m. Morten Johnsen, f.  1961, fra Birchlund 63/122. De bor på Hell. Barn: Stian, f.  1985, Ørjan. f.  1990.
2. Odd, f.  1964.
3. Bård, f. 1967, smb.m. Hilde Ulven Ravlo fra Namdalseid. De bor i Trondheim.

BERGHEIM GNR 153/12

Tomta er utskilt fra Nordpå Kjøsnes i 1959 til Karl Kjøsnes, men foreldra hadde bygd her i åra 1924-1925. Ole Olsen Kjøsnes, f. 8.9.1897, d. 30.4.1931, fikk altså byggetomt fra heimbruket Nordpå 153/1. Han hadde vært g. 1918 m. Gurinc Pedersdt. Slind. Grubba 143/8. f. 15.8.1895, d. 10.7.1922. Han ble g. II 1924 m. Sigrid Olsdt. Kjøsnes fra Arnnesset 151/3, f. 1.7.1904, d. 5.12.1972.

Barn i 1. ekteskap:

1. Ole, f. 9.9.1918, g.m. Elisabeth Einarsdt. Aas fra Tydalen, f. 6.6.1927, og bor der. Barn: Anne Lise, f.  1961, g.m. Petter Kartum i Hegra, f.  1959.
2. Per Anton, f. 15.5.1921, g.m. Thea Odinsdt. Kleiven fra Frøya, f. 28.7.1928, bor i Trondheim. Barn: Per Tormod, f.  1952.

1. Karl, f.  1924, tok over eiendommen, g.m. Mali Olsdt. Aftret Slind, se Solgløtt 143/72 under Slindan.
2. Oddmund, f.  11.8.1925, g.m. Liv Erlingsdt. Haug fra Hommelvik, f. 1934, bor i Malvik. Barn: Odd Erling, f, 1954, Gudmund, f. 1956, Lisbet, f. 1958, Torild, f. 1960, Stein Erik, f.  1962, Jomar, f. 1969.
3. Gudmund, f. 31.5.1928, d. 1.3.1944.
4. Borgny, f. 14.5.1933, g.m. Ola Ludefall fra Melhus, f.  15.3.1934, bor her.

NORDPA-JARDET GNR 153/7 Som så mange andre som gikk fra bruket sitt, fikk også Ola og Brynhild Kjøsnes, Nordpå, ta seg ut en husmannsplass, her de kunne slå seg ned som bureisere. De var begge av gjæve slekter i bygda, men heretter kom alle de fem barna som vokste opp, i husmannskår. I »festebrevet« fra 1835 et plassen kalt kårbruk. Sønnen Ola og kona Malena tok over Nordpå-Jardet etter dem. I den tid var det liv og røre på 10-12 plasser på Nesset og svært folksomt her. Nordpå-Jardet, som altså hørte Nordpå Kjøsnes til, ble utskilt i 1920 til hus­mannen John Olsen for 2 600 kroner. I 1875 hadde husmannsfolket 3 sauer og 3 geiter på plassen og sådde 1 åtting bygg og 1 t. havre og satte 1 t. poteter.

Brukere

1836-1879 Ola Olsen, d. 1877, 76 år, og Brynhild Bernsdt., d. 79 år, se Nord­på Kjøsnes, bodde til sist alene her på plassen.

1880-1925 Ola Olsen, f. Nordpå Kjøsnes 1830, d. 12.3.1898. G. 1860 m. Ma­lena Jonsdt. Gullsetgjerdet fra Sørjardet, f. 1834, d. 13.4.1926. De flyttet hit og tok over plassen da foreldra hans var døde, men var først husmannsfolk på Aftretstrøa i over femten år.

Barn (alle så nær som det yngste født på Aftretstrøa):

1. Brynhild, f. 1860, d. 1863.
2. Brynhild, f. 1862, bodde heime, død ugift 19    .
3. Berit, f. 1865, d. 1950, g. 1898 m. Lars Eriksen Hindøyen, Støa, i Singsås, f.  1869, d. 1950. Barn: Ingrid, f. 1899, Ole Mikal, f. 1904, Inga Alette, f. 1907, Leif Bernhard, død som barn.
4. Ingeborg, f. 1869, død som spedbarn.
5. Ole, f. 1870, urmarker, reiste til Amerika, kom heim igjen, kjøpte Aftretsvika og drev handel der og senere på Slindbrauta, død ugift 1956.
6. John, f. 1873, død som spedbarn.
7. John, f. 1874, tok over plassen.
8. Ingeborg, f. 1876, d. 1977, g. 1905 m. Hans Jeger Hanssen Strand fra velfjorden i Nordland, f. 1883. Barn: Johan, f. 1906.
9. Peder, f.  1881, reiste til Amerika i 1904.