RENÅ

Print Friendly, PDF & Email

Renå er den vestligste bebodde gården på sørsida av Selbusjøen. Hånnå lig­ger riktignok ennå lenger »utme søa», men der har det for det meste ligget øde. Her i Renå stoppet bygdaveien før; nå går en skogsbilvei videre vestover, og det er et ønske om å utbygge denne slik at det blir fast forbindelse videre vestover til Klæbu. Det er ikke lang veibiten det dreier seg om.

Dyrkamarka her finnes langs slutningen ned mot den siste strekningen av Renåa før utløpet i Selbusjøen. Gårdstunet ligger høyt opp i bakkene, på vestsida. Elvedalen og -osen ligger skjermet bak Bønnbenet slik at en ser ikke Renå fra lenger framme ved sjøen. Gårdsvaldet er nordvendt med utsikt mot Oksfjellet på nordsida av sjøen.

Gården har selvsagt navn etter elva – Renåa – som igjen har sitt navn etter Rensjøen. Men det opprinneligste navnet er ganske sikkert Rensfjellet som ble navngitt mange hundre år før gården ble bosatt. Og her er det ingen tvil om betydningen av navnet. Det er dyrenavnet gno. «hreinn» som ligger til grunn. Det er slik ingen tilfeldighet at Rensfjellet var et av de siste fjellområ­der i Trøndelag nord for Gauldalen der det fantes villren.

Gamle skrivemåter av navnet er «Reinnaaberigh» (1631), «Renberg» (1645), «Rønneberrig» (1646), «ReinAaberig» (1652), «Reenaan» (1654), «ReenAabierg» (1656), «Reineberig» (1657), «Reniaaen» (1661), «Reinaan» (1668), «Reinaa» (1683). Som vi ser var endelsen -berg lenge med i navnet. Uttalen er «re’nåa».

Gården er beskrevet slik (1723): «I Baglie, maadelig vis til Korn, god til eng, tungvunden. (Skog) til Tømmer, Huusbehov og Setter». I 1788 ble Renå tak­sert til hele 1400 riksdaler, like mye som to av Stokke-gårdene. Det ble da sagt at Renå var «aarviss baade i henseende til Korn og Foder, god skov».

Renå Frammigarn hadde sommerseter på Dalvollen som lå litt vest for den søndre av Hannsjøene og opp mot lille Rensfjellet. Denne vollen var i bruk til siste krig. De hadde også setret på vollen Nygarn (?) lenger sør, men denne var nedlagt i 1934. Ustigarn setret da på Hånnsjøvollen ved den nordre av Hannsjøene, og hadde også setret på Nygarn i tidligere tider.

Renå søndre (Ustigarn) hadde i gammel tid matrikkelnummer 825 og nor­dre 826 og var tilsammen på 1 øre eller hvert av bruka på 12 marklag. Dette ble i 1838 omgjort til løbenummer 207 (nordre) og 207 med skylden 3-1-12

skylddaler, i 1888 revidert til gnr. 161 (nordre) og 162 og er tilsammen på 12,0 skyldmark.

Leidangsskatten i Renå var 4 mark smør og 7 mark mel.

Husdyrbestanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

2

19

30

0

1723

2

12

14

1802

2

12

20

1866

4

26

80

2

Korntienden er oppgitt til 3/4 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 5 tønner, i 1802 til 8 tønner og i 1866 til 20 tønner. Høyavlinga var på 54 lass i 1723, 175 lass i 1866. Folketallet var 29 i 1801, 53 i 1855.

Eiere

Renå ble ryddet i Kongens almenning, og var fra starten av krongods. Alt krongodset i Sjøbygda ble imidlertid solgt i 1667/68 til Christopher Casspersen Schøller som slik førte det inn i schøllerslektens eie og ved arv og kjøp til von Krogh på Leira gods ett hundre år senere. Da obersten døde i 1827 og boet var insolvent, ble gården kjøpt av oppsitterne.

Brukere

Jon Fuglem leide engslettet «Reinnaaberigh» i 1631 og skulle betale kongen l/2 øre årlig for det. Bortsett fra at slåtten ble satt i landskyld, tyder formule­ringene på at her dreier det seg om leie og ikke bygsling av jord til bosetting. Fuglem lå jo på andre sida sjøen, men ikke så langt unna at slettet ikke kunne høstes derfra.

I 1644 er det Jon Lekvoll som føres for «RenAalberig», trolig samme mann. Interessant er det at jorda føres under «Holm gods» eller Munkholmen klos­ter. Dette er et tegn på at Renå – som gård eller slette – hadde tilhørt klosteret i middelalderen. Men det er også det eneste tegnet på noen gård i Sjøbygda om middelalderopphav.

Året etter skattlegges Ola Renå som husmann for seg og sin kone. Neste år, i 1646, bygslet Bjørn Jonsen de 12 marklag her som ennå kalles et engeslette. Enda 10 år senere bygslet Ola Renå de 12 marklag som sies det, lå i «hans Maytts. Alminnding, och taxerit derfore, er Nyeligen oprydet». På dette tids­punkt, altså i 1656, er Renå uomtvistelig opphøyd til gårdsstatus, men Ola og Bjørn hadde da bodd her og brukt jorda i mer enn ti år. Bjørn betalte f.eks. 1 skjeppe bygg i tiende i 1651. Tilsammen sto gården nå i 1 øre.

Ola og Bjørn var altså sambrukere fra omkring 1645 og formelt fra 1657. Bjørn Jonsen var født mellom 1615 og 1625, og hadde i 1665 sønnene Jon, født 1655, Ola, født 1656, Jon, født 1658 og Ola, født 1661. Ola var død i 1665 og Enken satt som oppsitter. Han var trolig eldre enn Bjørn. Hans søn­ner var Jon, født 1643, Sjur, født 1648, Gunder, født 1650, Bård, født 1653, Peder, født 1656 og Jon, født 1658.

Renå søndre

Fra 1660-årene kan vi skille mellom de to gårdene i Renå. Bjørn satt som bruker i søndre til sist i 1670-tallet, senere overtok eldste sønnen Jon Bjørn­sen og satt der ennå i 1701. Han hadde sønnene Bjørn (1685), Ola (1689) og Hans (1694).

Renå nordre

Eldstesønnene Jon og Bjørn Olsen hadde overtatt bruket etter moren i 1668. Senere ble Jon enebruker her. Han satt her ennå i 1701 og hadde da sønnen Mikkel født 1665.

RENÅEN NORDRE GNR 161/1 (FRAMIGARDEN)

Som gardene ellers i Sjøbygda, hørte også Renå til Schøller-godset, og som de andre ble Renå-bruket solgt på auksjonen etter siste eieren i slekta, Georg Fr. Schøller von Krogh. Bygselmannen Gunnar Olsen fikk skjøte på Frami-garden i 1829 for 400 spd. og tok opp et pantelån i Norges Bank på 300 spd. Han kjøpte også parten i Hånnåa, som han hadde bygsel på. Siste bygselbre-vet er fra 1791 fra G. Fr. von Krogh til Ola Gunnarsen på 12 marklag i Renå og like mye i Hånnåa. For parten i Hånnåa ga Gunnar 165 spd. I 1832 døde han og eiendommene ble verdsatt til 700 spd. og lagt ut til Norges Bank for 355 spd. og til svogeren Pål Gunnarsen Bellet for 60 spd.

Enka Helle Bersvensdt. satt med Framigarden til i 1844, da Ola Gunnarsen fikk skjøte for 500 spd. Hun var stemora og hadde ment at sønnen hennes, Bersven, altså halvbror til Ola, skulle ha bruket. Det var temmelig grått for­hold her et tiår etter at Gunnar døde. En ting som spilte inn, var at Ola Gun­narsen var ugift, og det var den tid reknet for en stor ulempe for en gardbru­ker. Endelig i 1844 ga Helke ham skjøte og hun gikk over på kåret. Sju år senere, nær førti år gammel, giftet han seg med Siri Eriksdt. Grøtem og førte slekta videre. Ola Gunnarsen drev bruket godt og hos ham og Siri ble det svært god økonomi.

Gravferd med båt i Renåvika. Bildet er fra ca. 1930 og Valdemar Varmdal og Ole G. Renå er båtførere.

Gravferd med båt i Renåvika. Bildet er fra ca. 1930 og Valdemar Varmdal og Ole G. Renå er båtførere.

Slekta her har bodd på bruket sia 1724, da Siri Gunnarsdt. Kjøsnes ble gift hit. Hun hadde med seg Gunnar Torstensen, en sønn fra første ekteskapet sitt, og han tok over bruket etter Siri og Hans Jonsen. Gunnarnavnet har fulgt slekta til nåtida og det er nå niende og tiende generasjonen av den på bruket.

I matrikkelforslaget 1723 er de to Renå-bruka, som var halvparten av gar­den, behandlet helt likt. De betalte hver 6 ski. kvernskatt og 12 ski. engskatt. Utsæden på hvert bruk var  1/2 t. bygg og 2 t. havre. Hvert bruk kunne vinterfø 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter og hadde ei høyavling på 27 lass på heimjordet.

I 1866 var det 66 mål dyrkajord og 42 mål naturlig eng på Framigarden og avlinga var 18 t. bygg, 64 t. havre, 80 t. poteter, 52 lass høy og 35 lass fra markaslåtten. Krøtterhold var 2 hester, 12 storfe, 40 småfe og 1 gris og det var seter. I Hånnåa eide Ola Gunnarsen avlsbruk som kommer i tillegg, se der. 12 tylfter tømmer kunne hogges årlig.

I 1875 hadde Ola Gunnarsen og Siri Eriksdt. 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 7 ung­naut, 24 sauer, 16 geiter og 2 griser. Utsæden var 1 t. bygg, 6 t. havre og 7 t. poteter.

Før hundreårsskiftet ble bruket delt, men omkring 1955 var det 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 28 sauer og 2 griser på Framigarden, og 60 da dyrket. Det er nå 80 da dyrkajord og den produktive skogen er 5900 da. Fra Framigarden Renå er utskilt Renåøyan 161/2 i 1920 til sønnen her, Erik O. Renå.

Brukere -1668-1702 Jon Olsen, f. ca. 1640, d. 1706, og kona Marit, f. ca. 1630, d. 1703.

Barn:

  1. Mikkel, f. ca. 1665, tok over bruket.
  2. Marit, f. ca. 1674, g.I m. enkmann Esten Bjørnsen Varmdal, II m. Jon Monssen Langli, Ustgarden.
  3. Ingeborg, g.m. Bjørn Estensen Varmdal, bodde på Tiller søndre i Tiller.

1703-1721 Mikkel Jonsen, f. ca.  1665, d.  1719. G.  1701 m. Berit Persdt. Setsås.

Barn:

  1. Marit, f. 1702, d. 1726.
  2. Berit, f. 1705, g.m. enkmann Ola Rolvsen Morsetplassen.
  3. Ingeborg, f. 1708, g.I m. Tomas Persen Flønes, II m. Ola Jonsen Sandvik, Ustpå-Jardet.
  4. Kirsti, f. 1711, g.m. Anders Jonsen Størset.
  5. Siri, f. 1714, g.m. Torkjel Nilssen Kleset, Nordigarden.
  6. Goro, f. 1717, død ung uten etterkommere.

1722-1751 Hans Jonsen fra Ustigarden Renå, f. ca. 1694, d. 1751. G. I 1724 m. Siri Gunnarsdt. Kjøsnes, f. på Sæter ca. 1680, d. 1744, som var g.I m. Torsten Jonsen Kjøsnes, Bårdgarden, og hadde m.a. sønnen Gunnar, som tok over her på Renå. G.II 1747 m. Kirsti Reiersdt. Høgåsen, f. 1723, d. 1801, som ble g.II 1758 m. Mats Persen Okstad og flyttet dit og III m. Per Bardosen Uglem. Hans Jonsen må ha vært en populær mann. Sjøl om han ikke hadde etterkommere her, levde Hans-navnet på bruket i lang tid. Barn, begge i 2. ekteskap:

  1. Siri, f. 1748, fulgte mora til Okståsen og bodde der, død ugift 1807.
  2. Jon, f. 1750, g.m. Ingeborg Bardosdt. Uglem, tok over Okståsen etter mora og stefaren.

1752-1773 Gunnar Torstensen, f. på Bårdgarden Kjøsnes 1713, d.  1796. G. 1740 m. Berit Andersdt. Grøtem fra Negarden, f. 1715, f. 17    . De tok over bruket etter mor og stefar hans.

Barn:

  1. Hans, f. 1740, død som spedbarn.
  2. Hans, f. 1744, g.m. Goro Bardosdt. Bårset og kom dit.
  3. Torsten, f. 1747, tok over bruket.
  4. Siri, f. 1750, g.m. Torkjel Arnsen Kjøsnes, Nordpå.
  5. Kari, f. ca. 1754, g.m. Bersven Olsen Kjøsnes, se Nessbakken under Nervik.
  6. Ola, f. 1748, tok over bruket.

1774-1790 Torsten Gunnarsen, f. 1747, d.  1805. G.  1774 m. Siri Olsdt. Dragsten d.e., fra Pigarden, f. 1751, d. 1783.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1774, død som spedbarn.
  2. Gunnar, f. 1775, g.I m. Ingeborg Olsdt. Aftret, II m. Gjertrud Haldosdt. Garberg, se Ustigarden Nervik.
  3. Berit, f. 1777, d. 1778.
  4. Ola, f. 1779, g.I m. Kari Nilsdt. Aunet, II m. Helke Olsdt. Kjøsnesnesset, se Yter Renåøyan.
  5. Anders, f. 1782, g.m. Gjertrud Olsdt. Sletnbrennen, se Størsetmyra.
  6. Siri, f. 1787 (mor: Eva Ingebriktsdt. Renå, Ustigarden), g.I m. enkmann Ola Persen Slindtrøen, Nordihaugen, II m. Bardo Pålsen Samstadhaugen.

1785-1821 Ola Gunnarsen, f. 1758, d. 1822. G. 1785 m. Siri Olsdt. Dragsten d.y., f. 1758, f. 1833 – Litj-Siri – søster til Siri, g.m. Torsten, bror til Ola. De drev fra først bruket sammen med Torsten.

Fire av barna her ble gift med søsken fra Dragsten.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1786, tok over bruket.
  2. Ola, f. 1788, g.m. Kari Olsdt. Kjøsnes, se Ustigarden Renå.
  3. Berit, f. 1790, g.m. Sjurd Bersvensen Dragsten, Nigarden.
    1. Agnis, tvilling, f. 1790, g.m. Per Bersvensen Dragsten, se Dragstbakken.
  4. Jon, f. 1792, g.m. Berit Bersvensdt. Dragsten, se Renåtrøa.
  5. Ingeborg d.e., f. 1795, sinnssjuk, d. 1825.
  6. Ingeborg d.y., f. 1797, g.m. Ingebrikt Bardosen Høybyhaugen, se Ny trøa under Grøtem.
  7. Siri, f. 1799, g.m. Ola Haldorsen Hammer, se Nordigarden Sesseng.
  8. Hans, f. 1802, d. 1805.

1822-1843 Gunnar Olsen, f. 1786, d. 1832. G.I 1812 m. Kari Gunnarsdt. Bellet, f. 1785, d. 1814. G.II 1819 m. Helke Bersvensdt. Dragsten fra Nigarden, f. 1789, d. 1871.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Kari, f. 1820, g.m. Ola Bjørnsen Eggen d.y., se Storodden.
  2. Siri, f. 1822, g.m. enkmann Per Nilssen Solem, Uststoggo.
  3. Bersvend, f. 1824, g.I m. Ingrid Pettersdt. Mean, II m. Mali Olsdt. Slind, se Nordigarden Såmstad.
  4. Hans, f. 1827, g.m. Marit Arnsdt. Grøtem, se Rognhaugen nedafor.
  5. Marit, f. 1829, g.m. Ola Jonsen Renåtrøen.

1844-1884 Ola Gunnarsen, f. 1812, d. 10.6.1893. G. 1851 m. Siri Eriksdt. Grøtem, fra Ivarsgarden, f. 1828, d. 15.12.1906.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1851, død som spedbarn.
  2. Gunnar, f. 1854, tok over bruket.
  3. Erik, f. 1856, g.m. Anne Jonsdt. Renå, se Renåøyan 161/2.
  4. Helke, f. 1859, g.m. Ola Olsen Renå d.y., reiste til Amerika.
  5. Kari, f. 1867, g.m. Ola Persen Fuglem, Nesto.

1885-1913 Gunnar Olsen, f. 1854, d. 2.2.1921. G. 1885 m. Kari Persdt. Fug­lem fra Nesto, f. 1863, d. 12.11.1923.

Barn:

  1. Sigrid, f. 1886, reiste til Amerika i 1909, g.m. Arnt Haldorsen Ham­mer, gnr. 155/1.
  2. Ole, f. 1887, tok over bruket.
  3. Kari, f. 1889, død ugift 7.2.1940.
  4. Inga, f. 1892, g.m. Ole Bjørnsen Eggen, gnr. 158/2. Barn: Gunnar, f. 1.2.1912, d. 18.3.1932 (far: Ole Tomassen Grøtem).
  5. Petra, f. 1894, g.m. John Bersvensen Dragsten, se Ustigarden Renå 162/1.
  6. Peder, f. 1896, død som spedbarn.
  7. Helga, f. 1897, død ugift 18.9.1969.
  8. Borghild, tvilling, f. 1900, g.m. Gunnar Bersvendsen Dragsten, Pi-garden 1/4, bor i Klæbu. (Andre tvillingen var dødfødt).
  9. og 10. Dødfødte jenter i 1905 og 1906.

1914-1950 Ole Gunnarsen Renå, f. 1887, d. 8.10.1925. G. 1913 m. Ragnhild Gunnarsdt. Solem fra Uststoggo 4/3, f. 1888, d. 8.10.1967, som ble g.II m. Jakob Tomassen Okstad, f. 1889, d. 14.7.1966.

Barn:

  1. Gunnar, f. 16.3.1914, d. 15.5.1919.
  2. Karen, f. 21.6.1915, g.m. Kristian Olsen Renå.
  3. Georg, f. 1916, tok over bruket.
  4. Marit, f. 25.4.1918, g.m. John Johnsen Warmdal, se Solbakken 12/15 under Fuglem.
  5. Gunnar, f. 21.10.1920, bodde på Ranheim, d. 1989.
  6. John, f. 18.4.1922, g.m. Solfrid Eggen, f. 1934, bor på Ranheim.

Barn: Sissel Jorunn, f. 1966, Ragnhild, f. 1967, d. 1968, Jostein, f. 1970. 7.  Signe, f. 17.6.1924, g.m. Eivind Heide, II m. Henrik Fuglem, Dalen

11/11, bor i Trondheim. Barn: Kirsten, f. 1947, Signe, f. 1949.

1951-1975 Georg Olsen Renå, f. 17.11.1916, d. 31.1.1976. G. 1947 m. Mary He­lene Persdt.  Dragsten fra Klæbu,  f.   16.3.1925 (se Sandavika  1/6 under Dragsten).

Barn:

  1. Ole, f. 1949, tok over bruket.
  2. Ragnhild, f. 15.10.1953, g.m. Torleif Hammer i Hommelvik. Barn: Mai Jorunn, f. 1973.

1976-        Ole Renå, f. 3.3.1949, og Aud Irene Ruffner fra Åsheim 56/22 på

Eidem, f. 25.6.1949. Barn: Marit Ingeborg, f. 1974, Gunnar Olav, f. 1976, Odd Arne, f. 1984.

RENAØYEN GNR 161/2

Framigarden Renå ble delt og nesteldste sønnen, Erik Olsen, fikk denne parten av heimbruket. Den ble offisielt utskilt i 1920, men helt fra 1890-åra hadde brødrene Gunnar og Erik drevet hver sin part. Til bruket hører også mye av Hånnåa gnr. 163/1 og 6 – som Erik Olsen fikk skjøte på i 1894, se Hånnåa, omkring 1150 da produktiv skog. Så tidlig som i 1891 hadde Erik Olsen Renå kjøpt en part av Okståsen – gnr. 160/3, som også ble lagt til Renå-øyan, som i dag er godt og vel 500 da produktiv skog og et halvt hundre dekar dyrkajord. Omkring 1955 var det 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 8 sauer og 2 griser på bruket. Det er nå totalt 80 da dyrkajord og ca. 1700 da produk­tiv skog.

Brukere

1891-1923 Erik Olsen fra Framigarden Renå, f. 1856, d. 22.6.1924. G. 1890

m. Anne Jonsdt. fra Ustigarden Renå, f. 1862, d. 5.10.1925.

Barn:

  1. Ole, f. 1891, tok over bruket.
  2. John, f. 1893, død ugift 18.8.1948.
  3. Sigrid, f. 1895, død ugift 19.4.1951.
  4. Ingebrigt, f. 1898, reiste til Amerika i 1923.
  5. Ingeborg, f. 1901, g. 1927 m. Halvdan Halvardsen Havdal i Lånke, f. 1904, bodde på Solem i Lånke. Barn: Anne Margrethe, f. 1929, Hal­vor, f. 1931, g.m. Oddveig Johanne Kulsethås, Kolstad 130/20.
  6. Helga, f. 1904, g.m. Ole Johannessen Røragen i Brekken, f. 1902.
  7. Anne, f. 1907, død som spedbarn.

1924-1963 Ole Eriksen Renå, f. 1891, d. 30.10.1953. G. 1918 m. Dordi Kristiansdt. Eggen fra gnr. 158/1, f. 1898, d. 24.6.1966.

Barn:

  1. Kristian, f. 1917, g.m. Karen Olsdt. Renå, se Bakketun 157/11 under Fuglemsbjørga.
  2. Einar, f. 27.12.1918, d. 18.7.1926.
  3. Arne, f. 29.11.1920, g.m. Marit Bredesen fra Surnadal, f. 1921, bor i Verdal.
  4. Annlaug, f. 17.10.1922, g.m. Peder Arntsen Fuglemsmo, se Soltun 74/8 under Berge.
  5. Dora Helga, f. 1926, g.m. Gunnar Johnsen Dragsten, Ustigarden Renå 162/1.
  6. Ella, f. 4.1.1928, g.m. Kåre Johnsen Mosleth, Nordgarden Mebost 96/1.
  7. Bjørg Johanne, f. 29.1.1931, g.m. Oddvar A. Olsen, se Dagali 65/62 under Ner-Hårstad.
  8. Erik, f. 1934, tok over bruket.
  9. Dagrun Othelie, f. 12.2.1936, g.m. Thomas Arnesen Eggen, Granli 157/4, se Dagtun 65/52 under Ner-Hårstad.
  10. Asbjørn, f. 2.5.1938, g.m. Randi Olive Friberg fra Skogn, f. 1947, bor på Ranheim. Barn: Monika, f. 1971, Ove Jonny, f. 1972.
  11. Odd, f. 21.2.1941, g.m. Liv Rønsåsbjørg fra Hegra, f. 1942, og bor der. Barn: Kjell Ole, f. 1964, Ingunn, f. 1965, Leif Olav, f. 1967, Tor Egil, f. 1968, Marianne, f. 1972.

1964-        Erik Olsen Renå, f. 7.1.1934. G.m. Sigrid Edvardsdt. Uthus fra nordre 126/3, f. 26.1.1939.

Barn:

  1. Dag Olav, f. 1963, sb.m. Elisabeth Stokke, f. 1972. Barn: Kjell Erik, f. 1991.
  2. Stein Erik, f. 1964.
  3. Ann Elise, f. 1965, g.m. Geir Olav Arstad, f. 1957, bor i Eidsvåg i Romsdal. Barn: Lars Erik, f. 1985, Vegard, f. 1987.
  4. Ole Einar, f. 1966, sb.m. Trude Wichstrøm, f. 1969.

RENÅTRØA (NYTRØA)

Sønnen på Framigarden Renå, Jon Olsen, og kona Berit Bersvensdt., fikk i 1823 bygsel på Nytrøa og «nogle Fjeldslætter» i 1823. De var bureisere her under heimgarden hans. Det er mulig at plassen fikk navnet Nytrøa for å skil­le den fra den eldre Trø-plassen, som hørte Ustigarden til. Da Jon Olsen var død, reiste sønnen med familien til Amerika. I 1875 nevnes Renåtrøa som ubebodd, men her var åker til utsæd av 1 kvarter bygg, lik ens med bland­korn,  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Plassjorda ble drevet sammen med Frami­garden.

Brukere

1823-1859 Jon Olsen fra Framigarden Renå, f. 1792, d. 1868. G. 1821 m. Berit Bersvensdt. fra Nigarden Dragsten, f. 1796, d. 1860, som til da hadde tjent hos søster sin på Amdal.

Barn:

  1. Dødfødt gutt i 1820.
  2. Siri d.e., f. 1822, g.m. Guttorm Svensen Fuglemsrønningen, se Lekvollrommet på Selbustranda.
  3. Ola, f. 1825, tok over plassen.
  4. Marit, f. 1827, g.m. Jakob Kristiansen Høgset, se Okståsen.
  5. Berit, f. 1831, g.m. Bardo Eriksen Amdalsåsen.
  6. Siri d.y., f. 1835, g.m. Per Kristiansen Høgset, se Hånnåbjørga.

1860-1869 Ola Jonsen, f. 1825. G. 1860 m. Marit Gunnarsdt. Renå fra

Framigarden, f. 1829, som var søskenbarnet til Ola. Familien reiste til Ame­rika i 1869. Barn: Berit, f. 1864, Helke, f. 1867, d. 1868.

ROGNHAUGEN (HANSHAUGEN)

Den andre plassen som hørte Framigarden Renå til, var Rognhaugen, som sønnen der, Hans Gunnarsen, f. 1827, fikk bygselbrev på i 1853. To år senere ble han g.m. Marit Arnsdt. Grøtem fra Tåmmåsgarden, f. 1831. I bygselbrevet ble det slått fast at eventuelle barn kunne få bygsle etter dem. Dette ble ikke aktuelt da familien ble med i den store hopen til Amerika i 1866. Plassen er kalt Hanshaugen. Den ble aldri bosatt igjen.

Barn:

  1. Helke, f. 1855, g.m. Ole Bersvensen Dragsten, Bakken, som kom til Amerika i 1867, bodde i Iowa.
  2. Arnt, f. 1857.
  3. Helena, f. 1859.
  4. Gunder, f. 1862.
  5. Sigrid, f. 1865.

RENAEN SØNDRE GNR 162/1 (USTIGARDEN)

Slekta fra 1600-tallet fortsatte her på Ustigarden helt til brødrene Stor-Ola og Litj-Ola Bjørnssønner ga seg. Den eldste døde i 1769 og den andre i 1786. Gardsdrifta hadde til da gått sin jevne gang, men nå ble det heller uklare for­hold. I 1790 ble enka etter Litj-Ola gift med Bersven Jonsen Kjøsnes, men hun døde like etter at Bersven kom til gards. Han hadde liten lyst til å gi opp Renå, når han først hadde umaket seg med å gifte seg hit med ei sytten år eldre enke og året etter ble han gift med Eva, stedatter til Stor-Ola Renå. Eva hadde før vært gift og på nytt trulovet, men var nå fri og frank og bare fem år eldre enn Bersven.

11796 ordnet Bersven seg med tinglyst bygselbrev på Ustigarden og avlsbruket halve Hånnåa fra Georg Fredrich von Krogh. Men i 1807 ga bygselfolket opp det hele imot å få Renåøyan som kår. Kammerherre von Krogh ga bygse­len til Mons Arnsen Kvello. Han og kona Kari Olsdt., som var fra Flønes, trevs ikke i Renåa, men holdt ut til i 1821. Nå bygslet sønnen på Framigarden Renå – Ola Olsen – og det ble han som måtte kjøpe bruket av konkursboet etter Krogh. Ola fikk auksjonsskjøte i 1828 for 400 spd. og i tillegg kjøpte han avlsbruket halve Hånnåa for 165 spd. De var altså brødre som kjøpte Renå-bruka og Hånnåa i 1828, og prisen var den samme til begge, se Frami­garden.

I 1836 døde Kari Olsdt., kona her på Ustigarden, og Ola ga opp det hele og losjerte sine siste femten år i Vikvarvet, for det meste på Kjøsnes. Han hadde dratt på seg stor gjeld etter gardhandelen. Norges Bank hadde en pan­tobligasjon i bruket på 300 spd. og det var like stor pantegjeld til grosserer Jacob Gram i Trondheim. Ustigarden ble solgt i 1837 til Sivert Pedersen Blekkan og Jon Nilssen Kastbrekken, naboer på Strinda. Kjøpesummen var 700 spd. og kjøperne tok opp et lån i Norges Bank på 600 spd. mot pant i Ustigarden og halve Hånnåa.

Strindingene klarte heller ikke å holde på eiendommen. I 1838 kjøpte Ola Jonsen Einan fra Horg for samme kjøpesum, men Hånnåa ble holdt tilbake. En part av den ble senere kjøpt av Ola. Han ordnet kontanter til gardkjøpet på det viset at han ga Norges Bank en pantobligasjon for 300 spd. og senere måtte han gi Jon Olsen Bjørkli i Klæbu en pantobligasjon mot et lån på 200 spd. Ola og Marit Olsdt. klarte seg på Renå-bruket, som senere har vært i denne horgslekta.

Under skiftet etter Brynhild Hansdt. Renå høsten 1695 ble det i boet regi­strert 1 kvit hest, 8 kyr, 1 okse, 4 ungnaut, 11 geiter, 4 killinger, 10 sauer, 4 værer og 8 lam. Dette var i slutten av oktober, men korn var ikke mer enn 1 t. bygg og 5 t. havre. Om krøtter og utsæden i 1723 se Framigarden Renå.

I 1866 var det 85 mål dyrkajord og 36 mål naturlig eng på bruket, her årlig avling er gitt opp til 25 t. bygg, 64 t. havre, 96 t. poteter, 55 lass høy og 33 lass markahøy. Bruket kunne vinterfø 2 hester, 14 kyr og 40 småfe og det var vanlig å holde 1 gris. Det hadde seter. Årlig avvirking i skogen var 12 tylfter «planketømmer» og 10 favner stokkved, slik som på Framigarden.

I 1875 hadde Jon Olsen og Ingeborg Olsdt. 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 7 ung­naut, 23 sauer, 23 geiter og 1 gris, sådde 1 ½  t. bygg, 2 t. blandkorn og 3 t. havre og satte 7 t. poteter.

Omkring 1955 var det 2 hester, 11 kyr, 10 sauer og 2 griser i fjøset og dyrka-jorda var ca. 100 da. Det er 3930 da produktiv skog, mens total vidde for bruket er godt 7000 da.

Fra Ustigarden Renå er utskilt: Søbjørgen 162/2 i 1881 til A. Huitfeldt og Co., men i 1894 ble Einar Jensen eier. Han solgte i 1911 til M. Thams og Co., men fem år senere ble Staten eier. Eiendommen er ca. 1200 da produk­tiv skog.

Brukere Bjørn Jonsen, f. ca. 1620, død senest 1671. G.m. Brynhild Olsdt., f. ca. 1634, d. 1714, søster til Ingeborg Eggen og til Ollaug Moen på Stranda.

Barn:

  1. Jon d.e., f. ca. 1650, tok over bruket.
  2. Ole d.e., f. ca. 1655, se Høgåsen.
  3. Jon d.y., f. ca. 1659, død uten etterkommere.
  4. Ola d.y., f. ca. 1662, død uten etterkommere.
  5. Anne, f. ca. 1665, g.m. Jon Hanssen Gullset, Nirsgarden.
  6. Anders, f. ca. 1669, bodde heime, død ugift 1742.
  7. Gullbrand, levde i 1695, død uten etterkommere.

1680-1710 Jon Bjørnsen d.e., f. ca. 1650, d. 1730. G.m. Brynhild Hansdt. Gullset fra Nirsgarden, død senest i 1695, da det var skifte etter henne.

Barn:

  1. Bjørn, f. ca. 1680, tok over bruket.
  2. Ola, f. ca. 1685, g.m. Ingeborg Gunnarsdt. Eggen, se Oppigarden Aunet.
  3. Anne, f. ca. 1685, d. 1723.
  4. Marit, f. ca. 1690, g.m. Halvard Renaldsen Kleset, se Litj-Stokkan.
  5. Hans, f. ca. 1694, g.I m. enke Siri Gunnarsdt. Kjøsnes, II m. Kirsti Reiersdt. Høgås, se Framigarden Renå.
  6. Brynhild, f. ca. 1696, d. 1775, g.m. Henrik Rolvsen Nesset i Klæbu, f. 1691, d. 1756. Barn: Rolv, f. 1724, Guru, f. 1725, Brynhild, f. 1725, Anne, f. 1730, Anne, f. 1732.

1711-1748 Bjørn Jonsen, f. ca. 1680, d. 1760. G. 1711 m. Kari Persdt. Kleset(engan), f. ca. 1680, d. 1747.

Barn:

  1. Jon, f. 1712, g.I m. Ingeborg Persdt. Sesseng, II m. Kari Sjurdsdt. Sesseng, se Ustigarden Kleset.
  2. Per, f. 1714, g.I m, enke Marit Olsdt. Aftret, Ustigarden, og kom dit. II m. Ragnhild Olsdt. Kleset.
  3. Ola d.e., f. 1717, tok over bruket.
  4. Ingeborg, f. 1720, heime i 1748, men døde uten etterkommere.
  5. Ola d.y., f. 1722, tok over bruket.
  6. Brynhild, f. 1725, g.m. Mats Olsen Eggaodden, se Masmoen på Aftret.

1749-1786 Ola Bjørnsen d.y., f. 1722, d. 1786. G.II m. Ingeborg Jonsdt. En­gan fra Ustistoggo, f. 1740, d. 1790, som ble g.II m. Bersven Jonsen. (Vi kjenner ikke navnet på første kona til Ola, som døde før 1762). Barnlause ekteskap.

1763-1769 Ola Bjørnsen d.e., f. 1717, d. 1769. G. 1763 m. Ingeborg Torgersdt. Kolset, f. på Langset 1726, d. 1800, som var g.I m. Ingebrikt Olsen Kolset, Bortigarden, og III 17 m. Per Reiersen Høgås, f. ca. 1740, d. 1813. Ingeborg og Per Reiersen hadde kår av Renå. Hun og Stor-Ola hadde drevet Ustigarden sammen med bror hans. Dessuten hadde Stor-Ola bygsel på halve Åsan. Barn: Ingebrikt, f. 1765, død som spedbarn. Dessuten hadde Ingeborg Torgersdt. med seg tre barn fra 1. ekteskap: Eva, se nedafor, Agnis, se Renå­øyan, Ola, død i 1767, 10 år.

1787-1790 Ingeborg Jonsdt., enke etter Litj-Ola Renå. G.II 1790 m. Bersven Jonsen Kjøsnes, se nedafor, men Ingeborg døde like etter bryllupet.

1791-1807 Bersven Jonsen fra Nigarden Kjøsnes, f. 1757, d. 1833, som i 1790 ble g.m. enka Ingeborg Jonsdt., men som døde like etter, ble g.II 1791 m. Eva Ingebriktsdt. Renå, f. på Kolset 1752, d. 1839, datter til kårkona her, In­geborg Torgersdt. Eva var g.I 1778 m. Jon Tomassen Kjøsnes, Oppigarden, som omkom i fjellet i 1779, og trulovet i 1781 med Nils Olsen Stor-Evjen, Evj-jardet, som døde før de rakk å gifte seg. Bersven og Eva flyttet som kår­folk til Renåøyan, som sønnen hennes fra 1. ekteskap, Tomas Jonsen, tok over etter dem. Hun hadde også en datter: Siri, f. 1787 (far: enkmann Torsten Gunnarsen Renå, Framigarden), g.I m. enkmann Ola Persen Slindtrøen, II m. Bardo Pålsen Samstadhaugen.

Bersven Jonsen hadde foreldra sine med til Renå, her faren Jon Bersvensen døde i 1795, 66 år, og mora Marit Persdt., som var fra Okståsen, i 1804, 63 år.

1808-1820 Mons Arnsen fra Kvello og Kari Olsdt. fra Nergarden Flønes flyt­tet til Roa under Aunet i Innbygda.

1821-1836 Ola Olsen fra Framigarden Renå, f. 1788, d. 1851. G. 1827 m. Kari Olsdt. Kjøsnes fra Nigarden, f. 1807, d. 1836. Som enkmann bodde Ola for det meste i Vikvarvet.

Barn:

  1. Siri, f. 1828, flyttet til Stjørdalen i 1843.
  2. Ola, f. 1830.
  3. Berit, f. 1832, d. 1833.
  4. Ola, f. 1836, flyttet til Trondheim i 1858, baker, g. i Vågan i Lofo­ten 1870 m. Margrete Jensdt. Hasselberg, f. ca. 1835.

1838-1866 Ola Jonsen fra Einan i Horg, f. 1810, d. 1867. G. i Horg 1837 m. Marit Olsdt. fra Rambraut i samme bygda, f. 1813, d. 1873. Bror hans, Per, kom etter til Renåbjørga som husmann og søstera Marit bodde også på Bjør-ga. Senere kom også søstersønnene deres hit – Anders til Ratet på Okståsen, Jon til Israelsodden, Nils til Vikabjørga, Jakob til Okståsen og Per til Hånåbjørga. Ei søster til disse, Marit, var også på Hånnåa ei tid.

Barn:

  1. Arn, f. i Horg 1833, d. 1860. Barn: Anne, f. 1854 (mor: Kari Rasmusdt., f. 1831, tjente her, men flyttet til Strinda med barnet i 1858).
  2. Jon, f. 1838, tok over bruket.
  3. Kirsti, f. 1841, g.m. Gunnar Olsen Kjøsnes, Nordpå.
  4. Kari, f. 1843, g.m. Ola Bersvensen Dragsten, Pigarden, reiste til Amerika.
  5. Berit, f. 1846, reiste til Amerika i 1870, g.m. Bersven Bersvensen Dragsten, Pigarden.
  6. Anne, f. 1848, d. 1852.
  7. Ola d.e., f. 1851, g.m. Gjertrud Guttormsdt. Amdalshaugen, se Øver Grøtemsmelen.
  8. Ola d.y., f. 1855, g. 1886 m. Helke Olsdt. Renå, Framigarden, f. 1859, reiste til Amerika i 1887.
  9. Anne, f. 1858, d. 1861.

1867-1907 Jon Olsen, f. 1838, d. 15.8.1926. G. 1862 m. Ingeborg Olsdt. Kjøsnes fra Nordpå, f. 1841, d. 8.8.1917.

Barn:

  1. Anne, f. 1862, g.m. Erik Olsen Renå, se Renåøyan 161/2.
  2. Ingeborg, f. 1863, g.m. Tomas Jakobsen Okstad.
  3. Ole d.e., f. 1865, tok over bruket.
  4. Ole d.y., f. 1867, reiste til Amerika i 1887.
  5. Arnt, f. 1869, død ugift 1.1.1906. Barn: John, f. 22.12.1902 (mor: Kari Jonsdt. Renåbjørgen).
  6. Marit, f. 1871, d. 1873.
  7. Torsten, f. 1873, d. 1947, g. 1903 m. Dordi Tomasdt. Amdal, Nordigarden, f. 1879, d. 1975, bodde på Rambraut i Horg, der farmor hans var fra. Barn: John, f. 1904, Arnt, f. 1906, Magda, f. 1907, Thomas, f. 1910, Ingeborg, f. 1915, Magnar, f. 1918.
  8. Marit, f. 1876, g.m. Bersvend Arntsen Dragsten, Pigarden.
  9. John, f. 1878, reiste til Amerika i 1903, kom igjen, g.I m. Ragnhild Svensdt. Slind, II m. Brynhild Halvardsdt. Lien, se Seienget 91/1 på Litj-Evja.
  10. Ingebrigt, f. 1881, bodde heime, død ugift 2.8.1948.
  11. Gunnar, f. 1885, død som spedbarn.

1908-1929 Ola Jonsen d.e., f. 1865, d. 18.2.1922. G. 1904 m. Berit Olsdt. Fuglemsmoen fra Selbustranda, f. 1875, d. 30.1.1934. Barnlaust ekteskap.

1930-1966 John Bersvensen Dragsten fra Pigarden 1/4, f. 1898, var søster-sønnen til Ola Jonsen Renå. G. 1917 m. Petra Gunnarsdt. Renå fra Framigarden 161/1, f. 1894, d.

Barn:

  1. Ole, f. 12.2.1918, g. 1945 m. Halfrid Olsdatter Eggen, østre 158/2, f. 15.4.1924, bor i Mebonden, se Halstad 65.54. Barn: Paula Jorid, f. 2.1.1946, g.m. Olav Birger Østbyhaug i Tydal, f. 1939. (Barn: Erik, f. 1973).
  2. Bjarne, f. 1919, g.m. Borghild Oddrunn Olsdt. Eggen, Soleggen 158/15, og bodde der.
  3. Gunnar, f. 1922, tok over bruket.
  4. Borghild, f. 18.10.1924, g.m. Ingvald Ingebrigtsen Sesseng, se Ingstad 65/50 under Ner-Hårstad.
  5. Marit, f. 8.4.1928, g.m. Otto Olafsen Roan i Klæbu, f. 1929. Barn: Olav, f. 1957, Tore, f. 1958, Lars, f. 1962.
  6. Kristine, f. 30.5.1932, g.m. John Johnsen Haarstad Evjen, Stor-Evja (Fargargarden) 83/5.

1967-        Gunnar Johnsen Dragsten Renå, f. 14.4.1922. G. 1949 m. Dora

Helga Olsdt. Renå fra Renaøyan 161/2, f. 16.3.1926.

Barn:

  1. Petra Dordi, f. 23.9.1949, g.m. Torbjørn Dragsnes fra Frøya, f. 1950, bor i Trondheim. Barn: Jens Gunnar, f. 1970, Hege, f. 1971.
  2. John, f. 7.5.1951, g.m. Ingunn Fjellvik fra Trondheim, f. 1955. Barn: Rune, f. 1974, Hilde, f. 1978.
  3. Oddlaug Ellen, f. 22.4.1956, sb.m. Ragnar Olsen fra Kråkvåg i Ør­land, f. 11.3.1949, bor i Selbu. Barn: Anne Marie, f. 1984, Geir Arne, f. 1986.
  4. Anne Marit, f. 9.7.1958, sb.m. Eilif Solheim, f. 1955, bor i Trondheim.

ØVER RENÅØYAN

Bersven Jonsen og Eva Ingebriktsdt. fikk Øver Renåøyan som kårjord da de ga fra seg Ustigarden. Men det var sønnen hennes fra første ekteskapet, Tomas Jonsen, og kona Agnis Bersvensdt., som bygde her og er de egentlige bureisere. De drev kårjorda til de gamle var borte, da Renåøyan gikk over til vanlig husmannsplass. Det er visstnok slik at den var såkalt arvefeste, slik at plassen automatisk kunne overtaes av barn når den eldre generasjonen ga seg. Dette var den plassen på Renå som sist ble lagt øde. I 1875 var det stor­drift på plassen, som da ble drevet av to generasjoner og det bodde 13 menne­sker her. De hadde 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 15 sauer og 15 geiter. Utsæden var heller ikke liten til å være på husmannsplass:  1/2 t. bygg,  1/2 t. blandkorn, 1 t. havre og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 12 da dyrkajord her, men slutt med å holde krøtter.

Brukere

1809-1844 Tomas Jonsen, se Ustigarden Renå, f. på Kjøsnes 1778, d. 1856. G. 1809 m. Agnis Bersvensdt. Dragsten fra Pigarden, f. 1784, d. 1853.

Barn:

  1. Eva, f. på Dragsten 1808, g.m. Mikkel Olsen Dragsten, se Yter Re­naøyan.
  2. Ola, f. 1810, tok over plassen.
  3. Kari, f. 1812, g.m. Ola Bardosen Høyby, Bardohaugen.
  4. Ingeborg, f. 1815, flyttet ut. Barn: I. Tomas, f. 1842, d. 1844 (far: Pål Anderssen Kvål i Bratsberg). II. Tomas, f. 1846 (far: Ola Jakob­sen Tulluan i Klæbu).
  5. Eli, f. 1816, g.m. Esten Sefrinsen Rønsberg, Listo.
  6. Jonetta, f. 1819, død som spedbarn.
  7. Jon, f. 1820, d. 1821.
  8. Agnis, f. 1822, g.m. Per Anderssen Høybytrøen, Nytrøa.
  9. Jon, f. 1825, g.m. Berit Olsdt. Renåøyan, Yter, og kom dit. 10.   Siri, f. 1828, g.I m. Nils Eriksen Sesseng, Ustigarden, II m. Lars Olsen Rønsberg, se Velvansmoen, plass under Nigarden.

1845-1878 Ola Tornassen, f. 1810, d. 1888. G. 1838 m. Marit Olsdt. Engplassen fra Selbustranda, f. 1809, d. 1887.

Barn:

  1. Tomas, f. 1838, tok over plassen.
  2. Olaf. 1841, d. 1844.
  3. Henrik, f. 1842, g. 1869 m. Gurina Andersdt. Okstad, Ratet, f. 1846, reiste til Amerika i 1870. Barn: Ole, f. 1869.
  4. Ola, f. 1844, g.m. Marit Persdt. Eggahaugen, se Fuglemsmoen. Barn, alle så nær som det yngste født her: Ole, f. 1873, Berit, f. 18785, Marit, f. 1876, Per, f. 1878, d. 1879, Peder, f. 1880, Arnt, f. 1883, Johanna, f. 1885, Berntine, f. 1887, død som spedbarn, Berntine, f. 1891.
  5. Bersven, f. 1847, reiste til Amerika i 1869. Barn: Marit, f. 1869 (mor: Helena Persdt. Eggahaugen, som reiste etter med barnet i 1870).
  6. Agnis, f. 1849, d. 1851.

1867-1906 Tomas Olsen, f.  1838, d. 24.3.1907. G. 1866 m. Ingeborg An­dersdt. Uglemshallen, f. 1842, d. 19    .

Barn:

  1. Per, f. 1859 (mor: Berit Persdt., taus på Okståsen).
  2. Marit, f. 1866, g.m. Peder Olsen Fuglemsbjørgen, bodde i Hom­melvik.
  3. Ole, f. 1867, druknet under fløting i Slindvatnet 3.6.1901, g. 1899 m. Gurina Tomasdt. Aftretsåsen, Råa, f. 1874, som var g.II m. Ole Per­sen Høyås. Barn: I. Gunnar, f. 1894 (mor: Agneta Persdt. Høyåssanden), reiste til Amerika i 1914. II. Inga, f. 1901, g.m. John Kristian­sen Eggen, gnr. 158/1.
  4. Anders, f. 1869, g.m. Ingeborg Olsdt. Fuglemsbrennan, se Solhaug 14/10 under Lekvoll.
  5. Gjertrud, f. 1871, g.m. Haldor Persen Dragsten, Jardet.
  6. Anne, f. 1874, g. 1903 m. Johan Anderssen Granås i Hegra, f. 1871. Barn: Ingrid, f. 1903, Inga, f. 1905, Anders, f. 1908.
  7. Bersvend, f. 1876, tok over plassen.
  8. Ingebrigt, f. 1878, død som spedbarn.
  9. Ingebrigt, f. 1880, d. 1882.
  10. Ingeborg, f. 1883, g.m. Mathias Haukas fra Romsdalen.
  11. Anne Oline, f. 1886, død ugift 3.8.1929.

1907-1958 Bersvend Tomassen Renå, f. 1876, død ugift 1958.

YTER RENÅØYAN

Slik som Øver Renåøyan hørte også denne husmannsplassen til Ustigarden. Den ble lagt øde da siste husmannsparet døde i 1922-23. Jon Tomassen og Berit Olsdt. fikk bygselbrev på plassen »Ytre Øian« fra Ola Jonsen året etter de giftet seg, men var ikke bureisere. Et av vilkåra for å ta over, var å gi enka Helke Olsdt. forsvarlig stell. Hun var nettopp blitt enke. Plassen var minst sytti år eldre og det var visstnok Per Arnsen og Marit Jonsdt. som var bu­reisere.

Slik som Øverøyan var og denne en stor plass. I 1875 var det 1 kjøreokse, 3 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 7 geiter her og utsæden var  1/2 t. bygg, 1 1/2 t. havre og 4 t. poteter.

Brukere

1781-1809 Per Arnsen fra Aftretsbrauta, f. 1730, d. 1812. G. 1781 m. Marit Jonsdt. fra Nordsto Fuglem, f. 1751, d. 1820. Per var g. I 1757 m. Kirsti Nilsdt. Overvik, Nordistuggo, f. 1731, d. 1769, søster til Ulu Gullset, Andersgarden, der de var husmannsfolk, til Kirsti døde, og hadde med henne barna:

  1. Marit, f. på Morset 1758, g.m. Ola Matsen Aftretsmoen, Masmoen.
  2. Arn, f. på Morset 1761, d. 1781.
  3. Nils, f. på Morset 1764, d. 1765.
  4. Nils, f. på Gullset 1768, d. 1769.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Kirsti, f. 1783.
  2. Ingeborg d.e., f. 1786, tjente på Renå i 1801.
  3. Ingeborg d.y., f. 1794, levde i 1801.

1810-1850 Ola Torstensen fra Framigarden Renå, f. 1779, d. 1851. G.I 1805 m. Kirsti Nilsdt. fra Negarden Aunet, f. 1781, d. 1823. G.II 1824 m. Helke Olsdt. Kjøsnesnesset fra Arnnesset, f. 1785, d. 1865. Ola tjente på Jørngarden Slindan fra han var i tjueårsalderen og til han og Kari flyttet hit. De hadde losjert på Aunet og der er de eldste barna født.

Barn:

  1. og
  2. Siri f. 1805, og Anne, f. 1806, døde som spedbarn.
  3. Siri, f. 1809, d. 1824.
  4. Anne, f. 1815, g.m. enkmann Jon Sjurdsen Samstadhaugen.
  5. Torsten, f. 1818, d. 1839.
  6. Berit, f. 1821, tok over plassen.
  7. Ola, f. i 2. ekteskap 1825, død som spedbarn.

1851-1870 Berit Olsdt., f. 1821, reiste som enke til Amerika i 1870, sammen med barna. G.I 1850 m. Jon Tomassen Renåøyan fra Øverøyan, f. 1825, druknet 23.1.1870. G.II i Amerika 1873 m. enkmann Per Bardosen Brown, se Nordigarden Uthus på Mosletta.

Barn:

  1. Helke, f. 1850, g.m. Jon Olsen Kjøsnes, Lervika.
  2. Agnis, f. 1853.
  3. Ole, f. 1858.
  4. Tomas, f. 1860, d. 1865.
  5. Kari, f. 1863, g.m. Pål Pålsen Garberg, Uststoggo, som kom til Amerika i 1879.

1871-1923 Bernt Olsen fra Nordpå-Jardet Kjøsnes, f. 1841, d. 30.10. 1923, var bror til Mali Renåbjørgen. G.I 1867 m. Mali Sivertsdt. fra Hånnabjørga f. 1842, d. 18    . G.II 1895 m. Karen Olsdt. Høgås, f. 1843, d. 25.6. 1922. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Brynhild, f. på Hånnabjørga 1866, g.m. Ole Guneriussen Varmdalstrøen.
  2. Ole d.e., f. 1869, reiste til Amerika i 1892.
  3. Sivert, f. 1874, død ugift 25.2. 1904.
  4. Ole d.y., f. 1875, d. 1953, g.m. Ingeborg Paulsdt. Aune fra Klæbu, f. 1883, d. 1958, bodde på Bjørklia i Klæbu. Barn: Margit, f. 1905, Sigfred, f. 1907, d. 1909, Borghild Margrete, f. 1909, Paul, f. 1911, Solveig, 1913, Ingrid, f. 1914, Ottar, f. 1917, Asbjørg, f. 1923.
  5. Mikal, f. 1881, d. 1955, g.I m. Gurina Hansdt. Varmdal, f. 1883, d. 19 , II m. Anne Martinsdt. Bjørkliås fra Klæbu, f. 1890, bodde på Bjørklia i Klæbu. Barn: Bjarne, f. 1907, død som spedbarn, Bjarne, f. 1908, Margit og Hildemar, døde ung. Barn i 2, ekteskap: Gunnar, f. 1918, Martin, f. 1920, Magli, f. 1921, Oddlaug, f. 1923, Martha, f. 1925, Borghild, f. 1928, Anna, f. 1932.
  6. Ingebrigt, f. 1884, d. 19.7. 1911.
  7. Martha, f. 1886, reiste til Amerika.

2. ekteskap var barnlaust, men Karen hadde et barn: Ole, f. 1871 (far: Mons Pålsen Fuglemstrøen), reiste til Amerika i 1888.

RENABJØRGA

1 1854 fikk Per Jonsen og Fredrikke tinglyst bygselbrev på plassen Bjørga, gitt av Ola Jonsen, mannen på Ustigarden Renå. De to karene var forresten brødre. Den gangen hadde Per og Fredrikke bodd her i tolv år og var heller ikke bureisere. Plassen som eksisterte til opp imot 1920, hadde i 1875 2 kyr, 1 ungnaut, 8 sauer og 12 geiter og en utsæd på  1/2 t. bygg, 5 kvarter havre og 2 t. poteter.

Brukere

1831-1836 Mikkel Olsen fra Sandvika og Eva Tomasdt. fra Øvre Renåøyan flyttet herifra til Sandvika i Dragsten, se der, og senere til Tangvollen. Eldste barnet, Ola er født her i 1832 og døde året etter og nesteldste Ola er også født her.

1842-1870 Per Jonsen fra Einan i Horg, f. 1804, d. 1890, var bror til Ola Ustigarden Renå. G. 1841 m. Fredrikke Jørnsdt., f, 1803, død på Høgåsen 1885, som kom fra Sørtømme i Horg. De flyttet til Selbu i 1842 og tok inn på den ledige husmannsplassen. Barn: Jon, f. 1842, tok over plassen.

1863-1923 Jon Persen, f. 1842, d. 10.2. 1905. G. 1863 m. Mali Olsdt. Kjøsnes fra Nordpå-Jardet, f. 1836, d. 6.11. 1921, søster til Bernt Renåøyan.

Barn:

  1. Eli, f. 1863, d. 1865.
  2. Brynhild, f. 1865, tjente på Renå i 1900.
  3. Per, f. 1868, d. 1873.
  4. Ole, f. 1872, reiste til Amerika i 1893, g. 1904 m. Kari Olsdt. Eggabjørgen, f. 1871.
  5. Eli, tvilling, f. 1872, reiste til Amerika i 1894.
  6. Peder, f. 1876, reiste til Amerika i 1895, g. 1907 m. Brynhild Persdt. Nervik, Nessbakken, f. 1881, som kom dit i 1901.
  7. Kari, f. 1879. Barn: John, f. 22.12. 1902 (far: Arnt Jonsen Renå, Ustigarden), reiste til Amerika i 1922.
  8. Mali, f. 1882, reiste til Amerika i 1923.

ØVER RENÅBJØRGA

Andre plassen på Bjørga hørte også Ustigarden Renå til. Plassene ble bosatt på samme tid, omkring 1830, men øvre plassen ble lagt ned så tidlig som i 1892, da husmannsfamilien reiste til Amerika. I 1875 hadde Ola og Marit 1 ku, 1 ungnaut, 2 sauer og 5 geiter på plassen.

Brukere -1835-1837 Steffen Valdemarsen og Anne Ketrine Amundsdt., f. ca. 1800, d. 1837, skal etter tradisjonen være kommet fra Elverum, iallfall den ene av dem. Steffen flyttet ut igjen, men to sønner ble igjen i bygda:

  1. Valdemar, f. i Strinda 1829, g.m. Marit Jonsdt. Stamnes, se Røssetmoan (Børstad).
  2. Ola, f. 1835, død i straffeanstalt 1856 under navnet Renåøyen, der han trulig var oppfostret.

1838-1862 Ivar Anderssen, f. på Løbergsskardet i Horg 1799, d. 1862. G. 1838 m. Marit Jonsdt. fra Einan i Horg, f. 1807, som var søster til Ola Ustigarden Renå og Per Renåbjørgen. Marit flyttet til dattera på Hårstadåsen og ble med til Amerika.

Barn:

  1. Guru, f. 1828 (far: Halvard Olsen Sanden), flyttet til Horg igjen i 1844.
  2. Ola, f. i Horg 1837, tok over plassen.
  3. Ingeborg, f. 1841, død ugift 1882.
  4. Anders, f. 1844, g.m. Ingeborg Persdt. Nesten, se Stormyråsen på Øver-Hårstad.
  5. Kari, f. 1846, g.m. enkmann Gunnar Nilssen Hårstadasen.
  6. Jon, f. 1853, levde i 1865.

1863-1892 Ola Ivarsen, f. 1837. G. 1863 m. Marit Olsdt. Bardohaugen fra Høyby, f. 1839. Ola arbeidet på Rørosbanen under anlegget i 1870-åra. I 1892 reiste familien til Amerika, men Ola kom igjen og bodde på Bardohaugen på Selbustranda.

Barn:

  1. Marit, f. 1863, reiste til Amerika i 1887.
  2. Kari, f. 1865, reiste til Amerika. Barn: Oline Marie, f. 1888 (far: Ole Persen Moen, f. 1865, reiste til Amerika i 1888).
  3. Ingeborg, f. 1867, reiste til Amerika i 1891.
  4. Ola, f. 1870, reiste til Amerika i 1891, g. 1896 m. Marit Hansdt. Dragstmoen, f. 1861.
  5. Johanna, f. 1872, reiste til Amerika i 1891.
  6. Karen, f. 1874, oppfostret på Bardohaugen, reiste til Amerika, g.m. Ole Persen Dragstbakken.
  7. Anne, f. 1877.
  8. Iver, f. 1879.
  9. John, f. 1883.

RENÅTRØA

Fra midten av 1770-tallet satt et husmannspar under Renåa. Det var Nils Erik­sen fra Eriksgarden Grøtem, f. 1705, d. 1769, som var g, 1748 m. Marit Halvardsdt. fra Dyrdal, f. 1711, d. 1773. De hadde to barn: Erik, f. 1748, tjente på Dragsten i 1762, og Halvard, f. 1751, heime i 1762. (Begge barna var født på Grøtem).

Under Framigarden Renå var det en plass som ble kalt Nytrøa. Også under Ustigarden var det også ei trø, men den var neppe kontinuerlig bosatt. I 1830-åra var to brødre husmenn her. Den ene var Ingebrikt Bardosen fra Bardohaugen på Høyby, f. 1802, som ble g. 1824 m. Ingeborg Olsdt. d.y. fra Framigarden Renå, f. 1797, d. 1839. De flyttet til heimplassen hans der Inge­borg døde året etter. Han ble så gift igjen og kom til Nytrøa (Inbrekthaugen) på Grøtem, se der. Alle barna, så nær som de to eldste var født her og sønnen Bardo døde her i 1833, 2 år gl.

Bror til Ingebrikt – Ola Bardosen, f. 1805 – var også husmann her på samme tid, ifra han ble g. 1833 m. Kari Tomasdt. fra Øvre Renåøyan, f. 1812. Samti­dig som andre familien flyttet til Stranda, gjorde også denne det, og tok over heimplassen hans, Bardohaugen. De to eldste barna er født her, Ingeborg i 1834 og Marit i 1837, som døde her året etter.