HÅNNÅ

Hånnå ligger lengst ut eller lengst vest av gårdene ved Selbusjøen. Gården ligger en liten halvmil fra Renå og ikke langt fra Klæbugrensa. I Klæbu er det ingen gårder på sørsida av sjøen og følgelig ingen naboer. Rett over sjøen ligger Varmdal, med Dragsten litt skrått over noe lenger vest.

I gamle dager ble Hånnå regnet til Klæbu i verdslig sammenheng; gården sorterte altså under lensmannen i Klæbu, betalte skattene dit og ble eventuelt ført for retten der. Geistlig har Hånnå imidlertid alltid sognet til Selbu. Etter eget ønske ble Hånnå i 1867 overført til Selbu kommune sammen med Drag­sten og Varmdal.

Hånnå har opplagt navn etter elva Hånnåa, som igjen har sitt navn etter Hånnsjøene. I den nordligste av disse er det to nes rett over hverandre som tydelig ser ut som »hånn« eller horn. Dialektuttalen er »håhnåa« med palatal n. Gamle skriftformer er »Hanoen« (1643), »Handa« (1644), »Haande« (1645), »Haandaae« (1647), »Handaa« (1661).

Dyrkajorda og tunet på gården lå på vestsiden av Hånnåa, ikke langt fra ut­løpet. En liten kilometer lenger opp og på samme side elva lå Hånnåvollen. I 1723 fikk Hånnå følgende beskrivelse: »Marchegaard, noget uviss til Korn, frostlent, lidet til eng og tungvunden. Denne gaard er for dyr af leje, og har i mange aar ligget øde og er brugt som et Engeslette, maa aftagis paa det dend kan blive dørcket og beboet«.

Hånnå hadde gammelt matrikkelnummer 439 (i Klæbu) og var på 1 øre. I 1838 ble dette omgjort til løbenummer 50 med skylden l-«-2 skyldmark. Ved innlemmelsen i Selbu fikk gården løbenummer 248-249-250 – (etter Tydal). I 1888 ble dette igjen revidert til gnr. 163 med tilsammen 2,74 skyldmark.

Leidangsskatten på Hånnå var på ^1/2 mark smør og 1 mark mel.

Husdyrbestanden

Utsæd av korn er oppgitt bare for 1866 og var da 1 1/2 tønne. Høyavlinga var på 20 lass i 1802, 35 lass i 1866. Folketallet var 0 i 1801, 7 i 1855.

Eiere

Som rydning i Kongens almenning ble Hånnå fra begynnelsen av krongods. Dette eierforholdet varte ikke lenge. Allerede før 1673 hadde amtsskriveren i Trondheim, Iver Baltersen kjøpt hele gården av Kronen. Han hadde store skog- og sagbruksinteresser i Klæbu, men var lite inne i Selbu.

I begynnelsen av 1700-tallet var også Hånnå kommet i Schøllerslektenes eie, liksom så mange andre gårder i Selbu. Omtrent hundre år senere, i 1828, fikk Ole Olsen (Renå?) auksjonsskjøte på gården fra oberst von Kroghs bo for 165 speciedaler.

Brukere

Tore Hånnå er den første brukeren i Hånnå. Han nevnes første gang i 1643 som ødegårdsmann eller bonde som betalte laveste skatt – 1^1/4 av fullbonde. Gården må derfor ha vært ryddet en del år før, etter loven tre år før, men her i denne »avkroken« kanskje en god del før. Gården var da matrikulert til bare fire marklag, 1/8 av hva den stod i 1661 og senere. Tore ble i 1645 skatt­lagt for sin kone og sønnen »Siffr.«.

Sjur Toreson bygslet i 1652 »HandAae, en liden Plads wed Selboe-Siø i Klæboe hans fader for hanem oplod«. Men Sjur fikk ingen lang levetid. Alle­rede fem år senere er Enken bruker. Her satt da også husmannen Jon Olsen som ble skattlagt for 2 kyr og 9 småfe, som var ikke så lite.

Samme år, i 1657, fikk Rejer Jonsen – kanskje husmannens sønn, bygsel på 4 marklag i gården som Sjur Jonsen »til forn paa boede och fra døde«. Fire år senere satt han med bygselen på hele gården, 24 marklag. Han er ført i prestens manntall i 1665, men uten alder. På gården var tjeneren Guttorm og husmannen Jon, født 1585. Han er ført med sønnen Bardo, født 1635.

Året før manntallet, i 1664 fikk imidlertid Guttorm Halvarsen bygselen på hele Hånnå. Dette er trolig han som blir nevnt som dreng året etter. Slikt vir­ker merkelig, men det kan skyldes at presten ikke visste om overdragelsen da han satte opp manntallet.

I 1683 var brukeren Jon Hånnå. I 1701 var gården øde og ble brukt av Ole Dragsten og Esten Varmdal.

HANNÅA GNR 163/1

1 1866 eide de to Renå-bruka og Ola Haldorsen på plassen Oksvollen i Amdalsmarka dette bruket til sammen, som var halve Hånnåa. Dyrkajorda var 5 mål «daarlig Muldjord« og i tillegg et par mål naturlig eng, ellers utmark med godt beite. Avlinga er satt til 1 t. bygg, 9 t. havre, 16 t. poteter og 3 lass høy og 10 lass fra markaslåtten. Bruket kunne fø 2 kyr og 4 sauer. Årlig av­virking i skogen er satt til 3 tylfter tømmer og 5 favner ved.

Brødrene Per Olsen Dragsten, Jardet, og Bersven Hånnåen eide dette bruket til sammen til i 1892, da Per druknet i Dragstelva. Parten hans ble da solgt og i 1894 delt slik: Hånnåskogen søndre 163/1 til Erik Olsen Renå, Renåøyan 161/2. Hånnåskogen nordre 163/6 til Ola Olsen Renå, Ustigarden, men sene­re kjøpt av Erik Olsen og lagt til Renåøyan. Hånnåskogen nedre 163/7 ble holdt igjen av enka Agnis Persdt. Dragsten og solgt til Einar Jenssen i 1901 og i 1963 ble Staten eier. (Fra d.e. er utskilt Hånnåslåtten 163/11 i 1923 til Trondheim e.verk.) Gnr. 163/7 er 550 da produktiv skog.

HÅNNÅA GNR 163/2

De to Renå-bruka hadde hatt hver sin halvpart av Hånnåa, dvs. 12 marklag hver, men senere hørte bare denne fireparten til Framigarden Renå, den som i nye matrikkelen fikk nr. 163/2. I 1866 var det 2 mål dyrkajord og 4 mål naturlig eng her og Ola Gunnarsen Renå kunne vinterfø 1 ku og 6 sauer av foret herifra og deesuten ha åkerjord til å avle ^1/2 t. bygg, 2 t. havre og 8 t. poteter. 3 høylass kunne det bli på innmarka og 5 lass kunne hentes i marka. Årlig avvirking i skogen er satt til 3 tylfter tømmer og 3 favner ved. På gnr. 163/2 er det i dag 1920 da produktiv skog.

I 1881 ble det holdt delingsforretning her og Einar Jensen fikk utskilt skogteingen Hånnåbjørga 163/3, som Ola Gunnarsen Renå solgte for 1 600 kro­ner. M. Thams kjøpte denne eiendommen og Søbjørga 162/2, utskilt fra Renå, for 43 500 kroner i 1911 og fem år senere ble Staten eier. Fra gnr. 163/3 ble utskilt Hånnådalen 160/10 i 1924 til Trondheim e.verk.

HÅNNÅA GNR 163/4

Jon Nilssen Kastbrekken, som var innom som eier av Ustigarden Renå, had­de denne fireparten av Hånnåa, iallfall i navnet, helt til 1857, da han solgte til Ola Haldorsen Amdal for 200 spd. Ola bodde på plassen Oksvollen på nordsida av sjøen og drev bruket i Hånnåa sammen med plassen. Men i 1865 flyttet sønnen Bersven hit med familien og tok over avlsbruket, slik at det ble fast bosetting. Året etter de flyttet hit, ble eiendommen vurdert av matrikkel-kommisjonen. Den fant at det var 7 mål dyrkajord og 3 mål naturlig eng på bruket som kunne fø 2 kyr og 6 småfe. Årlig avling ble satt til 4 t. havre, 16 t. poteter, 4 lass høy og 8 lass fra markaslåtten. Årlig kunne det avvirkes 1 tylft sagtømmer og 2 favner »Stokved«. Men Bersven Olsen og Ingeborg Olsdt. var drivende folk og kunne få mer ut av bruket. Ti år etter de kom her, hadde de 1 hest, 2 okser, 6 kyr, 3 ungnaut, 20 sauer, 22 geiter og 1 gris, sådde 3 kvarter bygg og 5 kvarter havre og satte 5  1/2 t. poteter. Sammen med broren Per Dragstgjerdet eide Bersven en annen part i Hånnåa. Slekta satt her ut sønnesønnen Bersven Olsens dager. Enka etter ham, Gunhild Hånnåen solgte eiendommen i 1940 til Trondhjems e.verk for 17 000 kroner. Den enstaka garden var nå lagt øde for godt, når det gjaldt fastboende.

Per Olsen Dragsten, bror til Bersven Hånnåen, eide en trepart i gnr. 163/4. Da Per døde i 1892, fikk enka Agnis Persdt. parten utskilt under navnet Hån­nåen østre 163/5. Den har senere følgt slekta og hører nå til Eggabjørga 157/3. Gnr. 163/4 er 136 da produktiv skog.

Brukere

1865-1885 Bersven Olsen fra Oksvollen i Amdalsmarka, f. 1824, d. 19 . G. 1853 m. Ingeborg Olsdt. fra Frampå-Jardet Amdal, f. 1830, d. 28.11. 1898. De hadde først drevet heimplassen hans og de fem eldste barna er født der. Bersven kjøpte Bellet på Selbustranda og flyttet dit, men Ingeborg ble igjen og døde her på Hånnåa.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1853, bodde heime, senere på Bellet, død ugift 25.12. 1922.
2. Ola d.e., f. 1856, tok over bruket.
3. Ola d.y., f. 1856, g.m. Ragnhild Haldorsdt. Fuglem, tok over Bellet etter far sin.
4. Haldor, f. 1860, heime ennå i 1880.
5. Gunhild, f. 1862, g.m. Petter Andersson i Trangviken i Sverige, barnlaust ekteskap.
6. Bersven, f. 1866, reiste til Amerika i 1888.
7. Berit, f. 1869, bodde på Bellet, død ugift 26.1. 1941.
8. Mali, f. 1872, bodde på Heimdal, død ugift.
9. Bersven, f. 1866, reiste til Amerika i 1888.

1886-1919 Ola Bersvensen d.e., f. 1856, d. 19    . G. 1878 m. Anne Olsdt. Eggaodden fra Kåret, f. 1854, d. 19    .

Barn:

1. Bersven, f. 1878, tok over bruket.
2. Ingeborg, f. 1880, heime i 1900.
3. Brynhild, f. 1882, heime i 1900.
4. Oline, f. 1884, reiste til Amerika i 1910, g.m. Haldor Olsen Slind, Jetvadet.
5. Kari, f. 1888, levde i 1900.
6. Anna, f. 1891, reiste til Amerika i 1913.
7. Helga, f. 1893, oppfostra på Bellet.
8. Gurina, f. 1895, levde i 1900.

1920-1939 Bersven Olsen, f. 1878, d. 1939. G.m. Gunhild Andersdt. Amdal fra Frampå-Jardet, f. 1867, d. 19    . Barnlaust ekteskap.

HÅNNÅPLASSEN

Per Anderssen fra Bromstadtrøa på Forset i Klæbu, f. 1802, d. 1848, og Kari Persdt. d.y. fra Okståstrøa, se Okståsen, f. 1809, var de første fastboende her på nesten hundre år. De hadde giftet seg i Klæbu og kom hit i 1833, samme år som de fikk bygselbrev fra Ola Olsen Renå på plassjord på Hånnåa. Per ble ingen gammel mann, men Kari fortsatte på plassen med hjelp av barna. I 1869 fulgte hun sønnen Anders til Amerika og plassen ble lagt øde.

Barn:

1. Per, f. i Klæbu 1832, d. 1860, g. 1858 m. Anne Olsdt. Bårdsgård, Markåbekken, f. 1823, flyttet til Lade i 1864. Barn: Per, f. 1859, g.i. Strinda 1882 m. Mette Karoline Andreasdt. Røstadvollen, f. 1841.
2. Anders, f. 1836, g.m. Siri Jonsdt. Enghaugen, f. 1827, reiste til Amerika i 1869.
3. Andreas, f. 1839, g. 1865 m. Brynhild Pålsdt. Amdalstrøan, f. 1841, flyttet ut i 1866. Barn: Peder, f. 1865.
4. Jon, f. 1843, reiste til Amerika i 1866.
5. Marta, f. 1847, g.m. Bersven Renaldsen Dragstaunet, reiste til Ame­rika i 1875, sammen med bror hans.