Innledning

Print Friendly, PDF & Email

Med dette bindet, som føres opp til 1945, er den alminnelige bygdehistorien for Selbu fullført. Liksom i det foregående bindet har sikte­målet ved presentasjonen av stoffet vært selbyggene og de som har sine aner i Selbu, men det er selvsagt ønskelig at boka skal nå videre ut.

Kildesituasjonen har vært en helt annen for tidsrommet etter 1837. Framstillinga er hovedsaklig bygd på skriftlige kilder som oppbevares i Selbu, spesielt i kommunearkivet. Det finnes videre mye trykt materi­ale, først og fremst i «Selbyggen», men også andre skrifter som jubi­leumsberetninger o.l. har lettet arbeidet. Endelig har jeg fått mye stoff gjennom samtale med folk som har inngående kjennskap til Selbus nyere historie.

Boka omfatter store deler av to hundreår. Jeg har prioritert slik at det forrige hundreåret har fått bredere dekning enn 1900-tallet, mens tida etter 1945 i det hele ikke har fått plass bortsett fra et rent skisse­messig oversyn. For dette hundreårets historie står mye igjen å fortelle

–  noe som får vente til et senere høve.

En tilsvarende prioritering er gjort for billedmaterialet. Tilfellet har gjort at det eksisterer en unik samling negativer etter Einar Jenssen på Sjovoll, som drev som fotograf på hobbybasis i 1880 og 1890-åra. Samlingen er velvilligst stilt til disposisjon av Jenny Hårstad, Sjøvoll, og vi har funnet det riktig å ofre mye plass på dette materialet. Foto­graf Garberg og andre som har lånt oss bilder skal også takkes, likeså de som har latt oss bruke klisjeer: Bardo Flakne, Tydal kommune, Uni­versitetsforlaget og Thomas Angells Stiftelser.

Jeg vil her nytte anledningen til å framheve de som har engasjert seg i arbeidet med Selbus historie. Her skal spesielt nevnes én mann, John Flønes, Trondheim, som gjennom år har ofret mye av sin tid på Statsar­kivet i Trondheim til avskrivning av kilder. Dette arbeidet har vært til hjelp for utarbeidingen av den generelle bygdehistorien, men vil først og fremst bli til uvurderlig nytte under fortsettelsen med gårdshisto­rien. Takkes skal også de mange grendemennene – nesten femti i tallet

–  som arbeider trutt med de siste generasjoners slektshistorie, og hvis
arbeide vil danne en basis når fortsettelsen av bygdebokserien skal bli
en realitet. Marit Evjen Uglem har maskinskrevet manuskriptet til dette
bindet, et arbeide som har vært utført raskt og nøyaktig.

Trondheim, november 1976 Kjell Haarstad