«Kong Sverre»

Print Friendly, PDF & Email

Ved utbruddet av første verdenskrig lå gamle «Telegraf» på sjøens bunn. Etter et halvsekels trofast fart sank båten på grunn av elde og slitasje, og den hadde vel fått ligge om ikke omstendighetene hadde gjort innsjøfart aktuell igjen. Krigen med trussel om blokade og senk­ninger tvang turistene til å holde seg hjemme. Bilene var ennå på barnestadiet, og det syntes å ligge muligheter i båttrafikk.

Aksjeselskapet «Kong Sverre» ble dannet i 1915 med en aksjekapital på 15.000 kroner, og med det formål å anskaffe en ny båt på Selbusjøen. Innbyderne var hovedsaklig av selbuslekt, men de fleste bosatt i Trondheim. Aksjeselskapet kjøpte «Telegraf» som var blitt hevet av dykkere, for 20 000 kroner, og satte båten i fart i 1916. Samme år vedtok selskapet å bygge en ny båt, og denne var ferdig og gikk sin jomfrutur 17. juni 1917.

Den nye «Kong Sverre» ble bygd i Selbu og utstyrt spesielt for passasjerfart. Den var 66 fot lang, og hadde to salonger akterut og et lasterom med vinsj forut. Båten hadde en 50 hk diesel motor og kunne gjøre knapt 9 mil i timen. Båten gikk fra Putten til Brøttem fem dager i uka, og stod i korrespondanse med rutebil i Brøttem. Den ble en suk­sess fra starten. I juli 1917 befordret den 1814 passasjerer.

Rutebilene endret også trafikkgrunnlaget for «Kong Sverre». Turen ut over Selbusjøen og videre med buss fra Klæbu tok for lang tid. Det ble en luksus ferierende kunne koste på seg i godværet, men ikke travle arbeidsfolk. De tok bussen. «Kong Sverre» fikk derfor en vanskelig økonomi. Ruta ble opprettholdt gjennom alle år til langt opp i 50-åra, og selv på slutten betydde den adskillig for folket i Sjøbygda som hadde rutebåten som sitt beste og tidvis eneste samferdselsmiddel.

I de første åra ble «Kong Sverre» ført av Ola Tevik. Senere var Ole Eidsvaag kaptein i en rekke år, til Edvin Lervik overtok jobben. I 1935 kjøpte Lervik og Sivert Dyrdal båten, den siste gikk snart etter ut av kompaniskapet. Edvin Lervik kjørte «Kong Sverre» hver sommer like til 50-åra, da båten brant. Lervik anskaffet senere et mindre stålfar­tøy, men trafikkgrunnlaget var nå fullstendig borte, og drifta ble inn­stilt.