MEAN

Gnr. 18. Navneautoriteten Oluf Rygh kapitulerer helt overfor gårdsnavnet Mean. «Det er et usædvanlig navn, til hvis For­klaring der ikke kan siges noget sikkert» sier han. Gamle navnformer er «Meide», «Meium», »Meijen» o.l, hvorav det siste ligger nærmest dialektuttalen, som er «meenn» (palatalisert n). Navneforsker Nils Hallan mener imidlertid at navnet kan forklares ut fra gno. «Midengi», altså enga i midten. Det høres rimelig ut, når en vet at naboene i vest er Engan og at lia fortsetter jevn og nesten ubrutt over Mean og inn på nabogår­den Balstad i øst. Bare småbekker bryter opp terrenget. Før gårdene ble ryddet, var det her trolig gode slåttenger – for Fuglem eller Sandvik, som begge er av eldre opphav enn gårdene i mellom.

Enkelte selbygger hevder at navnet er flertall av ordet méd, altså siktepunktet ved fiske i sjøen. Slik gården før lå globert i lia, egnet den seg nok utmerket til méd, og er sikkert også brukt slik, f.eks. ved pilkefisket etter røra i Neaosen. Men for­skerne vil altså ikke godta denne forklaringa.

I prøvematrikkelen av 1723 heter det at Mean ligger «i Soellie, er maadelig vis til Korn, temmelig til eng, tungvunden», altså heller dårlige forhold til Stranda å være. Landskylda var også lita, bare 1/2 øre. Gårdsvaldet er typisk for Selbustranda. Det skjærer som en bred stripe fra sjøen og rett oppover lia. Øst for Gråsjøen går det derimot sammen i en snipp til valdet kommer igjen ved Vadbekken og fortsetter nordetter. Gårds­tunet lå fra gammel tid og helt opp mot våre dager høyt oppe i lia (ca. 250 m.o.h.) og med dyrkamarka nedenfor, men er nå flyttet ned til veien.

Mean er sikkert en av de yngste gårdene på Stranda, likevel må den ha vært tatt opp før 1350, fordi gården var bispegods da kongen konfiserte den i 1537, og i ødetida har den sikkert ikke vært ryddet av jomfruelig mark når så mye gammel kulturjord lå under fefot. Mean fikk derimot en meget lang ødetid. Først i 1609 nevnes gården i en skriftlig kilde, og må derfor først ha vært gjenryddet omkring århundreskiftet.

I forhold til den lave skylda har Mean bra utmark. Seter had­de gården sammen med Engan på Gråsjøvollen og på Enganvollen. Det gamle matrikkelnummeret var 822. Landskylda var som nevnt 1/2 øre og ble i 1838 omgjort til en matrikkelskyld på 1 -1 -16 skylddaler (løpenr. 21) og i 1888 til den nåværende 4,17 skyldmark. Leidangsskatten var gjennom hundreår 11/2 mark smør og 3 mark mel.

Korn tienden er oppgitt til 1/2 tønne i 1666, i 1723 er utsæden satt til 1 1/2 tønne, i 1802 til 11/2 tønne og i 1866 til 6 tønner. Høyavlinga var på 16 lass i 1723, 50 lass i 1866. Folketallet var 17 i 1801, 12 i 1855.

Etter å ha vært under bispestolen slo som nevnt kronen går­den under seg ved reformasjonen. Eiendomshistorien er så den vanlige over borgermester Anders Olufsen i Fredrikstad til hans svigersønn Christopher Schøller, for slik å bli en del av Schøllergodset (i 1671).

Brukere

I 1609 var enken Kirsten bruker, og det er hun helt til 1620, da Anders tar over – sikkert nok sønnen. Hvis en går ut fra at han tok over da han ble voksen nok, peker det igjen på en nybyg­gertid omkring år 1600. Anders måtte av en eller annen grunn gå fra gården i 1629, og svogeren hans, Tomas Jonsen, tok over bygselen. Men samme år avsto han bygselen til lensmannen i Selbu, Guttorm Sandvik mot å få bygselpengene, 4 rdlr., igjen. Lensmannens sønn Torger Guttormsen bygsler så Mean for 6 rdlr. – en aner noe maskepi av den mektige naboen på Sandviksgården. I 1645 skattet Torger for kone og en tjenestepike. Torger døde i 1656 (eller kort før), og broren Ola Guttormsen overtok bygselen. Han hadde da vært husmann på gården i hvertfall i sju år.

En gang i løpet av det neste tiåret, får Mean en ny bruker, Ola Pedersen, f .1618. Ettersom begge brukerne het Ola, er det ikke mulig å si når i tiåret skiftet foregikk, heller ikke hvor Ola Pedersen kom fra. Ola hadde sønnen Peder Olsen. I 1660-årene var det en husmann under Mean. Peder Knutsen, f. 1610. Han hadde sønnen Knut Pedersen, f. 1654. Peder Olsen, f. 1654, overtok i 1691 Mean etter faren, som levde som inderst hos søn­nen til han døde i 1702.

Mean var bare en liten gard, og i 1700-åra var det svært usta­bile forhold her. Da Per Olsen i 1713 døde, var det alt kommet ny bruker til gards, en Erik, som vi ellers ikke vet mer om. Samme året kom et nygift par hit – Ola Persen og Brynhild Bjørnsdt. – og tok over gardsdrifta. Han hadde tjent på Balstad, men de hørte visstnok heime i Overbygda. Dette ble også en «forarmet» familie, som det står i listene for krigsskatten, og måtte snart ty til en husmannsplass. Så kom turen til Ola Olsen og Kirsti Tomasdt. De kom innover sjøen fra armod i Hånnå, men Ola døde snart. Neste generasjonen havnet i hus­mannskår.

Mean var i Schøllerfamilien til i 1785. Da ble garden budt fram til salg, men bygselfamilien var ikke i stand til å reise penger til handelen. Det var enka Kirsti Tomasdt. som ennå satt med bygselen, men sønnen Ola Olsen og kona Kari Jonsdt. hadde da vært drivere i godt tjue år. Den som ble kjøper av garden, var husmannen på Mebakken – Nils Olsen – som skulle gi 450 rdr. Det ble ordnet slik at Kirsti Tomasdt. fikk plassen Mebakken som kår og familien her flyttet dit, mens husman­nen Nils Olsen kom til gards med sin familie. Hausten samme året døde Kirsti Tomasdt. og sønnen Ola Olsen fortsatte på Me­bakken i vanlige husmannskår.

Den nye eieren og brukeren på Mean – Nils Olsen – døde alt året etter gardhandelen var avgjort. Fem år senere, i 1791, solgte arvingene garden sin til Petter Nilssen Bell på Nordigarden Grøtem, som kjøpte den i navnet til sønnen Nils for 270 rdr. Petter kjøpte den på auksjon. Mean ble nå i lang tid drevet som avlsgard under Grøtem og det var kanskje meningen at det skulle være slik i framtida, da Nils Pettersen var jorddreng på Grøtem. Men til sist flyttet han til Mean med familien sin.

Denne slekta, som var av Halckéne på Bell, døde ut med Pet­ter Bersvensen hausten 1889, etter å ha hatt Mean i nær ett hundreår. Det gikk på tverke her til sist. Fire år før Petter dø­de, var kona Ingeborg Tomasdt. død i tæring, et halvt år etter at eneste barnet døde, ei jente på sju år.

Petter giftet seg igjen, men hogg seg i kneet og det gikk be­tennelse i såret og han døde. Enka Mali Persdt., som var fra Rønsberg, solgte garden i 1896 til Ola Jonsen Uthus for 3 775 kroner og kår.

Matrikkelkommisjonen 1866 hevder at jordsmonnet på Mean var grunnlendt og vasssjukt og garden tungdrevet og Petter Nilssen drev den middels godt. Men det var stor innmark – 62 mål dyrkajord og 100 mål naturlig eng. Den årlige avlinga på dette var 11 t. bygg, 50 t. havre, 70 t. poteter og 50 lass høy. Det ble kalkulert med en buskap på 2 hester, 7 storfe, 18 småfe og 1 gris. I tilleggsfor fikk brukerne 3 lass fra markaslåtten og et lass vollhøy. To setrer var i bruk den tid. Seter er også nevnt i matrikkelforslaget 1723.

I 1875 hadde Petter Nilssen og Goro Jonsdt. 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 12 sauer, 8 geiter og 2 griser, sådde 1 åtting rug, 5 kvarter bygg og 3 t. havre og satte 5 t. poteter.

På Mean er det omkring 300 da produktiv skog med en årlig tilvekst på 28 kbm. Det er 48 da dyrkajord.

Fra Mean er utskilt: Sollien 18/2 i 1901. Meheim 18/3 i 1924 til Kristen O. Garberg. Meium nedre 18/4 i 1933 til Olaus O. Meium.

Brukere

-1691-1701- Per Olsen, f. ca. 1654, d. 1713, tok over garden etter far sin. G.m. Anne Halvardsdt, levde som fattiglem i 1743, over åtti år gammel.
Barn:

1. Gjertrud, f. ca. 1698, g.m. Ola Jonsen Sandvik d.y., se Ustpå-Jardet Sandvik.
2. Kari, f. 1700.
3. Siri, f. 1702, d. 1708.
4. Ola, f. 1705, g.m. Berit Eriksdt. Volset, se Mevika.
5. Halvard, f. 1708, g.m. Marit Olsdt, se Solemstrøa.

-1712 Erik?

1713-1736 Ola Persen fra en plass på Kleset, f. ca. 1679, tjente på Kyllo i 1701. G. i 1713 m. Brynhild Bjørnsdt. (Kyllo). G. I 1721 m. Goro Bjørnsdt. Garberg fra Ustigarden.

 Barn:

1. Ingeborg d.e., f. 1712, g.m. Jon Pålsen Mobakken, Øy­bakken, se Mevika.
2. Brynhild, f. 1714, g.m. Sjurd Pålsen Mobakken, Øybakken.
3. Kari, f. 1716, g.m. Ola Jonsen Sandvik d.y., Nordigarden.

Barn i 2. ekteskap:

1. Brynhild, f. 1728, død som spedbarn.
2. Per, f. 1729, g.m. Sessil Olsdt. Svinås, se Mobakken (Øy­bakken).
3. Ingeborg d.y., f. 1735, g.m. Jon Jonsen Rønsberg, se Markåa.
4. Gunhild, f. ca. 1738, g.m. Per Bardosen Uglemsplassen. Hun ble tidlig enke og bodde til sist hos dattera Randi, g.m. Haldor Olsen Sandvik.
5. Jon, f. 1741, død ung.
6. Erik, f. 1746, g. 1769 m. Berit Torkjelsdt. Kleset, Ustigarden, f. 1745, tjente på Sandvik, flyttet så til «lille Leangen» i Strinda. Barn: Brynhild, f. 1770, Ola, f. 1771, d. 1773, begge født på Sandvik.

1737-1762 Ola Olsen fra Solemsplassen, f. ca. 1690, d. 1748. G. 1728 m. Kirsti Tomasdt., i. ca. 1698, d. 1785, kanskje født utafor ekteskap. Hun var visstnok slekt med Tomas Nilsen Hammer, som var fra Kleset.

Familien kom fra Hånnå, men ble ikke så mange år på Mean før Ola døde.
Barn:

1. Gunhild, f. på Solem 1731, levde i 1748.
2. Goro, f. på Hånnå 1734, heime i 1762.
3. Ola, f. på Hånnå 1736, tok over garden.
4. Dødfødt barn i 1737.
5. Anne, f. 1740, g.m. Bersven Olsen Fuglem, Nesto.
6. 1763-1784 Ola Olsen, f. 1736, d. 1807. G. 1763 m. Kari Jonsdt.

Fuglem fra Nordsto, f. 1735, d. 1800.

De byttet med husmannen Nils Olsen Mebakken, slik at de flyttet til plassen, mens plassfolket kom til gards.

Barn:

1. Gunhild, f. 1764, d. 1773.
2. Jon, f. 1769.
3. Ola, f. 1774, g. 1800 m. Anne Halvardsdt. Snustad i Mostadmarka, f. 1775, og kom dit. Barn: Halvard, f. 1801, Ola, f. 1805, Jon, f. 1809, Ingeborg, f. 1811.
4. Jon, tvilling, f. 1774, g.m. Gjertrud Persdt. Fossan, se Storodden.
5. Tomas, f. 1777, g.m.Ingeborg Bernsdt. Solemshagen, se Mebakken.

1785-1790 Nils Olsen, d. 1786, og kona Ingeborg Jonsdt., se Me­bakken. Det var nok sønnen Ola og kona Marit Torkjelsdt. som i disse åra var de reelle drivere på Mean. 1791-1812 ble garden drevet som avlsgard under Nordigarden Grøtem. Petter Nilssen på Grøtem hadde kjøpt Mean av slektningene sine her.

1813-1831 Nils Pettersen fra Nordigarden Grøtem, f. 1777, d. 1839. G. 1801 m. Kari Jonsdt. fra Mølnhus, f. 1777, d. 1844.

De hadde først drevet heimbruket hans, med Mean som avlsgard, men flyttet så hit.

Barn (alle så nær som det yngste født på Grøtem):

1. Petter, f. 1801, tok over garden.
2. Jon, f. 1804, g.m. Goro Tomasdt. Sessengsveen og kom dit.
3. Ola, f. 1805, g.m. Kari Olsdt. Enggjerdet, se Utistoggo Engan.
4. Nils, f. 1807, g.m. Ingeborg Einarsdt. Flønes, se Tangtrøa under Flønes.
5. Marit, f. 1809, g.m. Gunnar Arnsen Nervik, Framigarden.
6. Kristen, f. 1811, d. 1812.
7. Soffi, f. 1812, g.m. Jørn Olsen Uglem, se Nordpå-Jardet Uglan.
8. Kari, f. 1814, d. 1816.

1832-1877 Petter Nilssen, f. 1801, d. 1889. G. 1826 m. Goro Jonsdt. Sandvik fra Nordigarden, f. 1804, d. 1883.

Barn:

1. Kari, f. 1826, g.m. Haldor Persen Grøtem, Negarden.
2. Ingrid, f. 1831, g.m. Bersven Gunnarsen Renå, se Nordi­garden Såmstad. Sønnen Petter tok over her på Mean.
3. Marit, f. 1835, død på barselsseng 1857, g. 1856 m. Haldor Olsen Sandvik, Ustigarden, f. 1830 (som var g. I m. enke Mali Estensdt. Grøtem, Ivarsgarden, og kom dit). Haldor drev Mean sammen med svigerforeldra til han flyttet til Grøtem. Barn: Marit, f. 1857, oppfostret her, g.m. Jon Jonsen Stamnes, se Balstad.