PUNDE

GNR. 28. Punde er det merkeligste og sjeldneste gårdsnav­net i Selbu. Den eldste skriftformen er «pa vnde» (1520), men ellers skrives navnet mest alltid som i dag «Pund» (1530) og «Pundum» (1548), fra 1557 og senere «Punde».

Navnet er nok et preposisjonsnavn. På selbygg bruker en fremdeles «punn» og «pundi» (platal n) for preposisjonen un­der, mens «opppunn» og bare «punn» betyr opp under. Den si­ste betydningen finner vi helst i gårdsnavnet Punde. Gården ligger høyt. Hovedbruket ligger i dag på ca. 250 meters høyde over havet, men den opprinnelige gården skal etter tradisjo­nen ha ligget enda høyere, oppe under og vest for Gaddberget. Om gården ble navngitt fra opphavsgården Setsås, var «pund bergi» eller «pund åsa» en naturlig form. Etter hvert ble sub­stantivet slitt bort og Punde var blitt etablert som gårdsnavn.

Gårdsvaldet går som en kile mellom Moen og Setsås’ vald, og er et av de få på Stranda som ikke når helt ned i sjøen. Som følge av utskiftninger i nyere tid går merkene rettlinjet, og mellom Punde og Setsås omtrent rett i nord. Punde har gjen­nom tidene hatt mye fellesskap med grannegardene.

Dyrkamarka ligger nederst i valdet, men strekker seg helt opp mot 300 meters høyde, og ved Fugelleken, enda 50 meter høyere i terrenget finnes også dyrkamark. I 1723 het det om gården at den ligger i «sollie, var kornvis, noget skarp til eng, maadelig til brugs».

Punde hadde seter på Mittivollen sammen med Moen, på Nyvollen eller Pundsvollen og på Hundmyrvollen nord ved fylkes­grensa. På Pundsvollen setret de lengst, helt til krigstida.

Punde er en av de yngre gårdene på Selbustranda, og er sannsynligvis utskilt fra Setsås. Dette kan senest ha skjedd i høymiddelalderen, ettersom gården var eid av erkebiskopen i katolsk tid. Punde nevnes riktignok ikke i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1430, men i den hundre år yngre jordeboka til er­kebiskop Olav Engelbregtson er Punde bortbygslet for 1 spann -noe som var mye midt i ødetida. Punde kan derfor ikke ha hatt noen lang ødetid, og det er slett Ikke sikkert at gården overho­de har ligget øde etter svartedøden. Det er mest rimelig å tro at erkebiskopen har makeskiftet til seg Punde en gang i de hundre år mellom 1430 og 1530, men gården kan også ha kom­met i bispens eie som bot eller gave.

Punde hadde før 1838 en landskyld på 1 spann og  1/2 øre og matrikkelnummer 701. Mellom 1838 og 1888 stod gården i 4 – 4 -21 skylddaler med løbenummer 33, senere i 9,16 skyldmark og gårdsnummer 28.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 12 mark smør og 18 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 3 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 8 tønner, i 1802 til 15 tønner og i 1866 til 14 tønner.

Høyavlinga var på 80 lass i 1723, 143 lass i 1866. Folketallet var på 21 i 1801, 44 i 1855.

Punde kom som nevnt i erkebiskopens eie i senmiddelalder, og ble som resten av bispegodset konfisert av kronen ved re­formasjonen (1537). Gården fikk i 1670-åra den sedvanlige skjebnen for krongodset. Det ble solgt til kronens kreditorer. Punde gikk til engelskmannen Thomas Hammond, en borger i Trondheim og fra ham til dattersønnen Thomas Angell og ved hans død til de Anngelske Stiftelser.

Brukere

Den første brukeren vi kjenner «pa vnde» het Haldor. Rik var han ikke, han betalte bare 6 skilling (1/4 mark) i tiendpenningskatt i 1520.

Ved midten av 1500-tallet var Jon Punde bruker. Han betalte i 1548 9 1/2 mark smør og 16 mark mel i leidang, samt et smørspann i landskyld. Få år senere, i 1557 – var det Bård som bruk­te Punde. Han hadde en husmann, Ola, som også svarte skipsskatt det året.

Fra 1590 og til 1620-åra er Jon Punde bruker -antagelig en og samme mann i alle åra. Denne Jon må ha vært en krangelfant.

Enda så få kilder vi har bevart fra denne tida, vet vi at han ble bøtelagt i 1590 for «ukvensord» – antagelig mot øvrigheten – at han sloss på kirkevollen i år 1600, at han tok en kvern fra Jon Flønes i 1607 og endelig for å ha gitt Jon Persen Hårstad to øksehammerslag på kirkevollen i 1611.

Bruk I

Først på 1620-tallet forberedte Jon seg på å gå fra gården, noe som førte til todeling av gården. I 1620 fikk Anders Jonsen bygsel på 1/2 øre i Punde. Det er sikkert eldste sønnen som de følgende åra føres som husmann på Punde. Senere må Anders ha fått bygsel på halve gården, men han var død allerede i 1627.

Sjur Jonsen fikk i 1622 bygsel på halve gården, og det sies ut­trykkelig at det er faren som oppgir bruket frivillig for han. Gamle Jon føres likevel som bruker i Punde enda noen år, mens Sjur liksom Anders føres som husmenn. Først i 1626 er todelinga i Punde reell. Begge bruka er like store – hvert på  1/2 spann landskyld, og dessuten halvparten av  1/2 øre som er lagt til i landskyld tidlig på 1600-tallet. Kanskje er dette landskyld av en ødegård som har ligget et sted på gårdsvaldet.

Denne landskyldparten på  1/2 øre var i 1623 bygslet bort til en ødegårdsmann, Ola Punde – antagelig en tredje bror. Han skattlegges enkelte år som husmann. Ola døde i 1623 og enken Eli satt med den til 1628, da hun overlot bygselen til de to andre bruka og flyttet fra gården. Sjur Jonsen var som nevnt ført som bruker i Punde fra 1626 og like til 1640, da han døde. Året etter fikk Gulbrand Jonsen bygsel på bruket fordi han ektet en­ken etter Sjur. Gulbrandnavnet er uhyre sjeldent i Selbu, men vi kan ikke si noe om hvor han kom fra. Sjurs bror er han nep­pe. I 1645 svarte Gulbrand Punde koppskatt for kone, en datter og to sønner – kanskje stebarn.

Anders Sjursen fikk bygselen på dette bruket i 1658. «Som fa­ren fradøde» står det i bygselbrevet, men det var jo skjedd nær tjue år før. Det kan ha vært ment stefaren, skjønt vi finner den­ne nevnt som bruker i 1661 – men fogden har gjort slike påvise­lige feil i sine regnskaper også andre steder. Anders Sjursen var født i 1620 og død i 1697. Han var gift med Ingeborg Haldorsdatter.

Bruk I

Anders Jonsen fikk som nevnt kort brukertid på sin halvpart av Punde. Han var død allerede i 1627, bare vel året etter at fa­ren ga fra seg gården fullt ut, eller døde.

Etter Anders kom Peder Jonsen f. 1596 som bruker. Han ble sikkert gift med Anders enke, for i Titus Bülches manntall fra 1666 er han ført med sønnen – egentlig stesønn – Ola Andersen. Peder betalte i 1645 skatt for kone og en sønn – antagelig Ola.

Ola Andersen f. 1616 eller 1626 (tellingen oppgir to aldre) fikk omkring 1668 bygselen på Punde etter stefaren, men han var kanskje den reelle brukeren lenge før. Ola var gift, men kona døde før ham i 1685, Ola døde fire år senere.

På skiftet etter Ola Andersen i mars 1690 var det på bruket 1 hest, 14 storfe og 22 småfe. På stabburet var det 19 tønner korn, mest havre. Det var bare 3 høylass i løa, men 61 lass «i setterboen» og 2 lass «på Volden». Samlet formue var på nesten 90 daler • deriblandt 10 daler han hadde tilgode hos 12 menn fra

«hele bygda». Utgiftene i boet var på 81 daler, så det ble ikke mye å fordele på arvingene. Vi merker oss at Ingeborg Sjursdatter og Guri og Berte Jonsdøttre hadde krav på «fedre arv» i boet etter Ola – uten at vi kan forklare hvorfor. De kan hverken være døtre eller søstre hverken av Ola Andersen eller stefaren Peder Jonsen. Kan de to siste stamme fra gamle Jon Punde ? Slekt er det sikkert. Pål Pedersen f. 1661 blir neste bruker i Punde.

POVEL
PUNDE 1723

Til i 1727 var Punde halvert, men da slo brukerne på ene halvparten – Pål Persen og Ingeborg Sjurdsdt. – sammen begge bruka. De hadde tatt over 1 øre 18 markalag etter at Ola Per­sen og kona var døde omkring 1690. Da Guttorm Jonsen på an­dre halvparten døde, og enka Siri Jakobsdt. i 1727 ble gift til Grøtem, ble den også bygselledig og Punde ble igjen samlet.

Pål Persen var sønnen til klokkeren på nabobruket Yter-Såsen. Sommeren 1732 var det skifte etter ham. I buet ble regi­strert 6 kyr (Blomsterøy, Renside, Hove, Jordelin, Danseldokke, Fagerlin) og 2 kviger (Dokke og Stjerne), 3 fjordkalver, 6 sauer, 2 lam, 5 geiter og 2 hester. Buet var skyldig eieren av bruket, Thomas Angell, 60 rdr.

Barna til Pål og Ingeborg satt alle på garder – Ola her på Punde, Berit på Yter-Såsen, Anne på Siran og Goro på Ustigarden Garberg. Ellers kom mange fra Punde i husmannskår. Av neste generasjon satte Nils seg ned på Jardesplassen, Stor-Per på Bakkan og Litl-Per på Bakkhaugen, alle plasser under heimgarden. Ni barn vokste opp og det var vanskelig å lage det slik at alle kom seg til gard. Hovedsaken ble at de skulle kunne brødfø seg. Døtrene kom fortsatt til gardsbruk – Nordigarden Aftret, Bårdgarden Kjøsnes, Jørngarden Slindan, Krokstad og Kvello.

I neste generasjon satt Litl-Ola på Jardesplassen, mens Per satte seg ned på Pundsåsan. Det var Stor-Ola som satt på gar­den, men det gikk skralt økonomisk for ham og Ragnhild Olsdt., opphavlig husmannsdatter nede fra Mo-odden. Tradi­sjonen vil ha det til at Ola Pålsen ble så opptatt av å lese i bibe­len, slik at alt arbeid ble forsømt. Iallfall blir han i 1838 nevnt som losjerende og svært fattig. Bygselen hadde familien gitt opp året før, og Ola Olsen som skulle ha hatt Punde, ble sitten­de som husmann på Mobakken.

Som vi forstår, satt det likevel Punds-folk her, om de nå had­de mistet bygselen til garden: på Pundsåsan Pe Pålsa og sene­re etterkommere, på Pundsjardet Litl-Ola Pålsa og etterkom­mere, på Pundsbakken Stor-Pe Persa og etterkommere, på Kalvhushaugen Pe Olsa, på Bakkhaugen også Punds-folk og på Åsen eller Tøftin Litl-Pe Persa. Da Tomas Pålsen i 1910 ble gift til Punde, kom igjen gamle Punds-folket til hovedbruket. Fra garden og de mange plassene under den, har etterkom­merne til Pål og Ingeborg som kom til gards for snart tre hun­dre år sia, spredd seg vidt omkring.

Jens Lien hette han som i 1838 fikk bygselbrev på Punde. Han hadde garden i ett tiår. I 1848 kom Ola Mikkelsen Sandvik hit. Sønnen Mikal Punde kjøpte garden av Th. Angells Stiftelser i 1920 for 13 640 kroner. Før gardsalget var plassene skilt ut og solgt til husmennene.

Hausten 1827, samtidig som det var jordskifte og grenseopp­gang på nabogardene, var det også det her på Punde. De som var innkalt til skiftet på Punde, var brukerne på Moen, Setsås, Bell og Øver-Hårstad. For Nils Bell og Hans Zeier på Øver-Hårstad, møtte Esten Persen Hårstad, som også var innkalt for bruket sitt, det senere Hårstadlia. Esten var egentlig fra Setsås, og kjente nok slåtte- og beitemerker her inne bedre enn andre i Mebonden. Vi må tru at disse gardene som er nevnt, hadde sameie i marka her før 1827.

Vestgrensa for Punde er austgrensa for Moen, som vi har gjengitt under Moen, se der. Gardene hadde sams grense inn­over til over Nevra – «Vænen elv», som den uriktig er kalt un­der grenseoppgangen på Moen i 1827 – og til grensa for Leksdal statsallmenning. Pundsgrensa skulle så følge allmenningsgrensa austover til omtrent midt på Stretkjølen, og dreide så i sør til grensa mot Setsås, så i aust og så i nord til den igjen traff allmenningsgrensa. Her må grensa senere være endret.

Den fulgte så grensa for Leksdals-allmenningen til den støtte imot Skogsvollen – som hørte Bell og Øver-Hårstad til – gikk så i sør til Vinsmyrbekken og fulgte bekken mot vest til den igjen støtte mot Setsåsmerket. Videre nevnes Brattslåtten, Stenslættet, Storslåtten, Rypskogen, Damslåtten, Holtet, Fagerlia, Jokjølen, Furruslåtten, Geitberget og Saltmyra i grensa fra 1827, som så nådde Kalvtrøa nede mot innmarka.

Omkring 1660 svarte bygselmannen Per Jonsen Punde skatt for markaslått i kongens allmenning. Som vi ser ovafor kiler Punde seg helt inn til bygdegrensa, og her var mye marka­slått. Fortsatt lever navna Stenslættet, Skarslættet og Storslåt­ten her inne. I alt ble det i 1866 reknet med 140 lasseng marka­slått på Punde, og at halvparten ble slått årlig. Seter nevnes i 1723 og i 1866 var to setrer i bruk. I bakliene ned mot Lånkegrensa ligger Hundmyrvollen, her Pund setret. Litt lenger sør finner vi Korsmyrvollen, også en nedlagt Pundsvoll. Lenger fram lå Midtivollen og nærmest lå Haustvollen og Nyvollen. Litlvollen er også ei nedlagt seter. Markaslått var det også i Storbekkøyan, Halvardkåsa og Jardimannkåsa.

I 1866 var dyrkajorda 133 mål og naturlig eng 82 mål. Det ble avlet 19 t. bygg, 120 t. havre og 140 t. poteter og buskapen skulle være 2 hester, 22 storfe, 64 småfe og 1 gris. På innmarka ble det avlet 120 lass høy og på setervollene 3 lass. I tillegg kom som nevnt, 70 lass fra markaslåtten. I 1875 hadde Ola Mikkel­sen og Ingeborg Jonsd. 3 hester – den ene hørte assessor Timme i Trondhiem til – 8 kyr, 9 ungnaut, 23 sauer, 17 geiter og 2 griser. Avlinga var 1 t. bygg, 5 t. havre, 6 t. poteter og litt rotvekster.

Omkring 1955 var dyrkajorda på Punde 125 da og krøttera 3 hester, 10 kyr, 7 ungnaut, 17 sauer og 1 gris. Garden er et stort område, med 1856 da produktiv skog, med 83 kbm årlig til­vekst.

I 1723 blir det opplyst at brukeren her svarte skatt for flomkverner.

Fra Punde er utskilt: Pundsåsen 28/5 i 1920 til husmannen Jon O. Punde. Pundsgjerdet 28/6 s.å til husmannen Ole P. Pun­de. Ytre Bakken 28/7 s.å. til husmannen Ingvald K. Wold. Bakkhaugen 28/8 s.å Pundsbakken 28/9 i 19 til Ingvald K. Wold. Vestgård 28/10 i 19     til Ole T. Punde.

-1665-1697- Anders Sjurdsen, f. ca. 1625, død senest 1697, da det var skifte etter ham, og kona Ingeborg Haldorsdt., f. ca. 1628, d. 1707.

Barn:

1. Sessil, f. ca. 1662, bodde heime, d. 1723.
2. Goro, f. ca. 1666, g.m. Sven Gunnarsen Grøtem, bodde på plassen Pundsdalen, senere på Såsodden, se under Setsås.
3. Ragnhild, f. ca. 1666, g.m. enkemann Ola Jonsen Engan.
4. Per, f. ca. 1677, d. 1699.

-1701-        Anders Evertsen, f. ca. 1661, d. 1716, kom fra Rø­ros. Barn: Evert, f. på Røros ca. 1692, flyttet ut.

-1715-1726 Guttorm Jonsen fra Nordigarden Sandvik, f. ca. 1685, død før 1727.

G.1714 m. Siri Jakobsdt. (Fuglem), f. ca. 1678, d. 1746, som var g.I 1727 m. Guttorm Olsen Grøtem, Ivarsgarden. Hun var sø­ster til Kirsti, g.m. Haldor Jonsen Hammer, og Anne, g.m. Jon Pålsen Meviken.

Barn:

1. Marit, f. 1715, levde i 1736.
2. Jakop, f. 1718, d. 1765, g.I 1752 m. enke Ingeborg Rolvsdt. Bjørkli i Klæbu, d. 1756, og kom dit. I 1757 m. Malena Johansdt., f. ca. 1733, d. 1806. Barn: Siri, f. 1753, gift i Klæbu, Nils, f. 1756, død som spedbarn, Ingeborg, f. 1758, gift i Klæ­bu, Anne, f. 1760, gift i Klæbu, Guttorm, f.1761, gift på Kvåls­haugen i Melhus, Marit, f. 1763, gift i Klæbu, Ola va, f. 1766, gift i Klæbu.

Bruk I

-1690-      Ola Anderssen, f. ca. 1625, død senest 1690, da det

var skifte etter ham, tok over bruket etter stefaren.

Barn (alle levde i 1690):

1. Per, f. ca. 1669, losjerende som sagdreng på Moen i 1701, død på Punde 1742.
2. Ingeborg «den store».
3. Mali.
4. Ingeborg «den mindste».

-1697-1726 Pål Persen og Ingeborg Sjurdsdt., som senere tok

over hele garden, se nedafor.

Hele garden igjen.

1727-1731 Pål Persen fra Yter-Setsås, f. ca. 1661, d. 1731. G.m. Ingeborg Sjurdsdt., f. ca. 1660, d. 1749.

De tok først over halvparten av garden som Ola Persen had­de hatt og senere også den som Guttorm Jonsen døde ifra.

Barn:

1. Berit, f. ca. 1689, sytning hos farbroren Anders Setsås, g.m. Sjurd Sjurdsen, se Yter Setsås.
2. Anne, f. ca. 1692, g.m. Ola Olsen Langset, se Siran.
3. Goro, f. ca. 1698, g.m. enkmann Per Bjørnsen Garberg, Ustigarden.
4. Per, f. 1699, d. 1720.
5. Ola, f. 1702, tok over garden.

1732-1762 Ola Pålsen, f. 1702, d. 1760. G.1733 m. Marit Nilsdt. Solem d.e. fra Nordigarden, f. 1712, d. 1763.

Barn:

1. Marit,  f.   1734,   g.m.   Tomas  Bersvensen Aftret,  Nordi­garden.
2. Pål, f. 1735, død som spedbarn.
3. Ingeborg d.e., f. 1736, g.m. Jon Bårdsen Kjøsnes, Bårdgarden.
4. Berit, f. ca. 1739, g.m. Arn Halvardsen Berge, se Kvello.
5. Pål, f. 1741, tok over garden.
6. Nils, f. 1744, g.m. Helke Tomasdt. Øver-Lien, se Pundsjardet.
7. Per d.e., f. 1746, g.m. Malena Persdt. Markåen, se Pundsbakken (Tøftin).
8. Per d.y., f. 1748, g.m. Kari Olsdt. Røsset, se Yster Pundsbakkan.
9. Ingeborg, f. 1750, g.m. Jørn Olsen Slind, Jørngarden.
10. Anne, f. 1751, g.m. Jon Renaldsen Krokstad.

1763-1800 Pål Olsen, f. 1741, d. 1805. G.1766 m. Gjertrud Olsdt. Krogstad fra lnr. 152, f. 1745, d. 1813.

De delte garden med bror hans, Nils, og kona Helke, men de ga senere opp halvparten sin, slik at garden ble samlet igjen.

Barn:

1. Marit, f. 1767, d. 1769.
2. Ola d.e., f. 1769, tok over garden.
3. Marit, f. 1779, tjente i grenda, død ugift 1839.
4. Ola d.y., f. 1782, g.m. Mali Olsdt. Eidem, se Pundsjardet.
5. Per, f. 1789, g.m. Brynhild Persdt. Flønes, se Pundsåsan.

1801-1837 Ola Pålsen d.y., f. 1769, d. 1845. G.1794 m. Ragnhild Olsdt. Mobakken fra plassen Øybakken, f. 1771, d. 1833.

Barn:

1. Pål, f. 1795, oppfostret på Øybakken, d. 1812.
2. Eli, f. 1796, g.m. Per Persen Pundsbakken, Ysterbakkan.
3. Ola, f. 1799, g.m. Ingeborg Kristensdt. Hårstad, se Mobak­ken.
4. Per, f. 1802, g.m. Goro Olsdt. Langli, se Kalvhushaugen nedafor.
5. Gjertrud, f. 1805, g.m. Per Olsen Svinåsbakken, Nerbakken.
6. Ingeborg, f. 1809, tjente på Gjeving i Stjørdalen, død ugift i 1876. Hadde et guttebarn i 1844 som døde fem dager gam­melt, med Jon Sjurdsen Pundsbakken.
7. Gunnar, f. 1812, g.m. Kari Jonasdt. Solemshagen, se Setsåsbakkan.
8. Pål, f. 1815, g.m. Anne Pålsdt. Me trøen, se Plasshaugen under Oppigarden Svinås.

1838-1847 Jens Lien, til dels skrevet Lie, mulig Jens Didriksen Lien fra Ålen.

1848-1891 Ola Mikkelsen fra Nordigarden Sandvik, f. 1818, d. 1891. G.1851 m. Ingeborg Jonsdt. fra Utistoggo Stamnes, f. 1815, d. 1896.

Barn:

1. Ragnhild, f. på Stamnes 1847, g.m. Ola Persen Pundsåsan.
2. Mikal, f. 1850, tok over garden.
3. Jon, f. 1853, d. 1865.
4. Kristen, f. 1856, g.m. Mali Jonsdt. Siran, se Øvergarden Flø­nes.
5. Johanna, f. 1858, død som spedbarn.

1892-1928 Mikal Olsen, f. 1850, d. 1932. G.1872 m. Kari Gunnarsdt. Setsdsbakkan, f. 1849, d. 1926, datter til Gunnar Olsen her fra Punde, slik at den gamle slekta igjen kom her.

1. Ole, f 1872 d. 1882
2. Ingeborg f. 1875 g.m. Ole Persen Stamnes. Ustigarden
3. Kari f. 1876 d. 1881. Både hun og broren døde i skarlagensfeber
4. Johanna f. 1879, død på blindeskolen 1891
5. Kari, f. 1882, se nedafor.
6. Ole, f. 1884, død ugift 1923.
7. Gunder, f. 1887, reiste til Amerika.
8. Oline, f. 1889, g.I m. Ingebrigt Mikalsen Langseth d.e., se Bergstad 19/17 under Balstad. I m. Bardo Johnsen Hegseth.
9. Johanna, f. 1891, g.m. Jørgen Gundersen Solem, Uststoggo 4/3.