LIA (Gnr 85)

«Fager er lien, med gule åkrer og nyslåtte tun, aldri så jeg den fagrere», sa islendingen Gunnar. Stod en i Kolset en sensommerdag og så over dalen, kunne en si det samme; Liagårdene tar seg prektig ut der de ligger i den dominerende dalsida som omtrent helt er oppdyrket. Trolig begynte de tidlig å rydde og dyrke her, gamlekarene, kanskje blant de første i bygda; de hadde sikkert blikk for god jord og rydningsland. Her er av det beste. Som matrikkelkommisjonen av 1723 sier i sin vurdering av Lia: «I sollie, kornvis, skin undergiven, god til eng, maadelig til brugs».

I motsetning til de andre øverbygdgårdene går Liavaldet ikke i Nea; lavlendet mellom Nea og foten av dalsida forbi Lia og Stubbe ligger under Litjevja. Dette er uforklarlig, men har kanskje med endringer av elveløpet å gjøre. Det er sikkert grunnen til at Nerlia har eiendom på sørsida av elva. En loke som svinger seg inn under terrassen på Mosletta er det siste spor av det gamle elveløpet, og danner typisk nok grense mellom Lia og Moslet her ute på Nesset øyslått, som det heter. I dag er et slett ikke noe nes, tvertom går elva omtrent rettlinjet forbi. Nes-navnet må derfor være utgammelt og ha holdt seg siden elva skiftet løp. Til da var det et markert nes. Kallar har også eiendom her, en naturlig forlengelse av Kallars vald på nordsida. At den ytterste vestre delen av Nesset eies av Lille Stokke, er derimot merkelig.

Det egentlige gårdsvaldet oppover lia begrenses på begge sider av bekker, Evbekken mot Evja i vest og Liabekken mot Stubbe i øst; dette er sikkert opphavelige grenser. Liavaldet er bredt, og fordi det ikke brytes av sløgder og søkk, er mest alt en sammenhengende dyrket flate. I dag går merket mellom Nerlia og Øverlia omtrent midtetter valdet og deler det i to bra jevn­store deler. Denne delinga kan være gammel. Mest trolig har de to opprin­nelige bruka fått navn etter plasseringen av de to tuna, og ennå i dag ligger Øverlia en 30 meter høyere i terrenget enn nedre gården. Slik kan det også ha vært gammelt; den nåværende veien er en rimelig trase for hvor allmann-veien har gått gammelt.

Lia er fulldyrket helt opp mot 300-meters koten. Herfra flater terrenget ut med myrer og kjøler og noe skog innover mot Gulltjenna og Hersjøkjølen. Her i heimrøsten hadde Liagårdene høstvoll, men de ble nedlagt for lenge siden. Ellers setret Ner- og Øverlia på forskjellige steder, noe som er et tegn på at todelingen her er meget gammel, fra langt nede i middeladeren kanskje.

Nerlia Nordigarn hadde høstvoll på Puttvollen, Ustigarn på Storvollen like ved. Sommerseter hadde Nerlia på Roltdal almenning, på sørsida av Rotla, en ved Væla og en ved Fongåa, som de vekslet mellom for slåttens skyld. På den siste setret de lengst, til sist på 1940-tallet. Øverlia hadde også høstseter under Lihøgda ved Elvåa, både Liavollen og den fraflyttede Gammelvollen. Her i Aurdalen er det også mye skog under alle gårdene, denne ble utskiftet i 1888. Også Nordsto og Ustigarn hadde sommersetra på almenningsgrunn, men langt fra Nerlia, på Vatnvollen ved lille Kvernfjellvatn. Lenger unna bygda er det ikke råd å komme på Selbu grunn! Skog fantes ikke her, veden måtte hentes på vinterføre fra Hommelfussen! Setringa her varte til etter krigen.

Nordigarn Nerlia eide i sin tid Nåldalen øst for store Slindvatn i Vikvarvet. Et slikt eierforhold over store avstander og i ulike grender er høyst uvanlig, men sikker dokumentert helt fra det eldste belegg i år 1600, da «Naadall» er først som odel under Lien. Fra 1609 og i en mannsalder framover sitter enka Guri Lien med denne eiendommen, som er ført med ulike varianter av navnet: «Nerdals øffnn», «Noldals øfn». «Nordals Effn» m.fl. Landskylda var på ^1/2 øre og eiendommen svarte 24 mark mel i leidang. Gjennom 1600-tallet er Nåldalen matrikulert som odelseiendom under Nordigarn Lien. Den enest mulige forklaringen på dette uvanlige forholdet er at Nåldalen har vært en middelaldergård som ble lagt øde etter Svartedøden og som aldri ble gjenryddet. Derimot ble gården bevart som engeslette under nærmeste arving, som altså i 1600 og senere satt i Nerlia.

Tidens gang svekket nok Nerlias bruk av og dermed over til rett til en eien­dom så langt borte fra hovedbølet at regelmessig bruk ikke lot seg opprett­holde. Juridisk kan en odelsinnehaver ikke tape hjemmelen, selv ubrukt; i praksis skjedde dette her. Økt befolkningspress og trang etter jord gjorde at andre stod klar til å ta over. I 1738 stevnet Lars Pedersen Lien brukerne av Nervik, Overvik og Seter for retten for ulovlig bruk av Nåldalen. Dette var sikkert en bruk som vikvarvingene hadde holdt på med i lengre tid. De inn­stevnte mente at det for deres personlige del hadde pågått i 7-8-9 år, men hevdet at de hadde odelen til eiendommen, skjønt de måtte innrømme at de ikke hadde betalt skatt av den. De lovet likevel for retten heretter å «qvittere samme og ikke befatte sig efterdags dermed».

I 1761 kom et alvorligere anslag mot Nåldalen. Selveste fogden påstod at Nåldalen og Nålbogen var Kongens almenning og ikke «en pertinence under gaarden Lien». Bak stod åpenbart eierne av Slinden sag, Thomas Angell og Peter Suhm. Skjønt Lars Lien la fram dommen fra 1738 og kvittert skattebok for alle år, tapte han. Rett nok ikke umiddelbart, men Nåldalen ble Slindeiendom.

Lia-navnet er bentfram å forklare. Innen stedsnavnvitenskapen har de en tommelfingerregel om at naturnavn i ubestemt form skal være blant de eldste, i bestemt form yngre, ja atskillig yngre. Vår Lia hører jo til siste kategori, men det synes urimelig at Lia ikke skulle være blant de eldste gårder i gren­da. Topografien – god, solvendt jord – og det store gårdsvaldet som høy land­skyld gir et uttrykk for. gjør at vi må sette regelen til side i dette tilfelle; eldste belegg for navnet (1430) er forøvrig ubestemt – Li. Lia hørte nok til det eldste bosettingsområdet i bygda, partiet fra Hoem og hit til Lia. som går tilbake til de første hundreåra av vår tidsregning. Men eldst behøver ikke Lia å være. Selv et så enkelt navn greide de å radbrekke i dansketidas ortografi (skriverne var rett nok ofte norske): «Lijd» (1430), «Liidh» (1478), «Lydh» (1520), «Offwer Lidhenn» (1541), «Øffuestelye» og «Østeliidt» (1548), «Lid» (1626) og endelig «Lien» i 1668 og regelmessig senere. Lien er også konsek­vent slektsnavnet. Stadnamnkonsulcntenc, som ikke har historiske tradis­joner som sine kriterier, selv om de er 300 år gamle og mer, har bestemt at det offisielle navnet er Lia. Det brukes derfor på kart. men ikke stort ellers.

Arkeologiske funn er ikke gjort på Liagårdene. Det betyr ikke stort, for som nevnt er gårdsvaldet praktisk talt helt oppryddet, og faste fornminner kan ha forsvunnet under dyrkinga. Lia var åpenbart i bruk i ødetida etter Svartedøden. I Aslak Bolts jordebok fra ca. 1430 er gården ført med «ij (2) spanna (eie) oc v (5) spanna 1. er barder finnzsson lauk (ga) under staden (bispestolen)». Disse 7 spann som var verdien av gården før 1350, ble nå knapt hundre år senere leid bort for 2 spann i landskyld – et normalt land-skyldfall i ødetida. Men en gård på to spann har vært i bruk. Hundre år senere, i den daværende erkebispens jordebok, finner vi fremdeles Lia bortleid for to spann, men i tillegg ble det bokført 1/2 øre i «øffreliid». Del­inga i Øverlia og Nerlia er åpenbart meget gammel; den skjedde i høymid­delalderen eller før. I 1520 var det ennå bare to brukere, i 1548 tre, og i 1590 fire.

Todelinga viser seg også i de gamle matrikkelnumrene, gårdene var to og to plassert helt forskjellige steder i matrikkelen. Nerli-gårdene hadde nr. 697 (1 spann 12 øre) og 698 (1 spann 18 øre), mens Øverlia hadde 769 og 770, hver på 2 øre. I 1838 fikk de fortløpende løbenummer (nevnt i samme orden): 112, 111, 113 og 114. Nerlibruka hadde nå like stor skyld, 3 daler 2 ort og 16 skilling (Nåldalen var nå tapt), mens Øverlias skyld var 2 daler, 1 ort og 19 skilling, tilsammen 11-3-14 skylddaler. Dette ble ved nymatrikuleringen i 1888, som fremdeles gjelder, omgjort. Løbenr. 111 ble g.nr. 85, Nedrelien vestre (Nordigarn) med 6,95 skyldmark, 112, Nedrelien østre (Ustigarn) g.nr. 86, skyld 7,22 mark, Øverlien vestre (Nordsto), g.nr. 87, skyld 4,34 mark og Øverlien østre (Øverlia) skyld 4,40. Samlet skyld på hele gården ble nå 22,91 skyldmark.

Gjennom mange hundreår var den eldgamle (middelalderske) leidangsskatten på Liagårdene samlet 31 1/2 mark smør og 50 mark mel.

Korntienden er oppgitt til I6 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 25 1/2 tønner, i 1802 til 24 tønner og i 1866 til 22 tønner. Høyavlinga var på 270 lass i 1723, 375 lass i 1866. Folketallet var 54 i 1801, 70 i 1855.

Eiere

Lia var en eller annen gang i middelalderen blitt kirkegods. Som nevnt eide erkebispen to deflaterte spann i 1435 og en halv øre mer i 1530. Samtidig eide sognepresten eller prestebordet (altså embetet) 1 spann «i bigdhe jordher» med lotter og lunner i Øverlia. Dette spannet ble i 1541 makeskiftet med domkapitlet, dvs. kannikene i domkirken, eller nærmere bestemt St. Birgitte prebende, den kanniken som betjente nettopp denne helgenens alter i kirken. Siden, da reformasjonen hadde fått tak, føres Øverlia under kapellanen til domkirken. Loven om det benefiserte gods fra 1821 åpnet for å selge unna kirkegords til leilendingene. Nordstobonden benyttet seg av anledningen i 1845, men i Øverlia skjedde det ikke før mot slutten av 1800-tallet. Helt sist i hundreåret, i 1899, ble brukerne i Nerlia også selveiere, da de fikk kjøpe bruka av Thomas Angells stiftelser. Det skjedde riktignok først etter at her­redsstyret og staten hadde presset hardt på for at Stiftelsene skulle avvikle slike middelalderforhold som leilendingsstatus innebar. Nerlia var blitt stående under erkestolen eller Stigten til reformasjonen, da det ble krongods. I begge bruka her var det forresten 1/2 øre bondeodel, det ene i Nåldalen, det andre i Børdalen, begge gamle ødegårder. Nordigarn Nerlia gikk den nær sagt slagne veien fra kronen til Møller til Th. Hamand og via hans Angellarv-inger til Th. Angell og hans stiftelse. Av en eller annen grunn solgte ikke Kronen Ustigarn før i 1728, men da direkte til Angell’ene.

Brukere Den Bård Finnsen som engang i middelalderen hadde gitt 5 gamle spann skyld i Lia til erkestolen, kan ha vært eier og bruker i Lia, både Bård og Finn er navn som senere brukes i Selbu, skjønt det siste sjelden. Helst var han vel en utenbygds kar – men rik var han, og redd for sin sjel.

Det eldste individet som sikkert navngis i Lia – og i Selbu – er «jonss i liidh», som i 1478 bekreftet en eiendomshandel i Gresli i Tydal. I 1520 var det to brukere, etter selbuforhold ganske formuende: Rolf betalte 5 lodd sølv og 1 lodd for jordegods (som ikke behøvde å være i egen gård), og Haldo som betalte 3 lodd veid sølv og 1 mark (penger). Vi har ingen opplysninger som kan plassere disse to på noen av dagens gårdsbruk.

NEDRELIEN VESTRE GNR 85/1 (NORDIGARDEN)

Fra 1548 er det rimelige holdepunkter for å lage brukerrekker på de ulike gårdsbruka, skjønt usikkerheten er stor for den eldste tida. Den første brukeren vi kan plassere i Nerlia, er Renald. Gården var ennå ikke delt. I 1590 betaler en Ola landbohold av Lia. Da er delinga skjedd, og Ola har Nor-digarn. Ola er en av fire brukere i 1609, og den som eier 1/2 øre, tilsvarende Nåldalsodelen. Ola satt der ennå i 1611, men i 1614 er enka Gorro Nerlia, eller Guri bruker, og henne kan vi følge gjennom skattelistene i tretti år, til 1644. Guri hadde flest kyr i Liagårdene i 1628, 10, mens Haldo hadde 8 og Peder 5, den andre enka færre enn 5. I tiende svarte imidlertid alle bruka likt i 1629, l 1/4 tønne, så nær som Øverli-enka, som betalte 5 skjepper. I 1680 var ytelsene betraktelig større: 4 tønner i Nordigarn, nesten 4 tønner i Ustigarn, og omtrent 1/2 tønne hvert av de to Øverli-bruka.

I 1634 bygslet Ola Olsen Lien 1/2 spann 3 mrkl. i Lien. Det samme gjorde hans bror, Jon Olsen. De bygslet etter foreldrene, som fradøde. Ikke desto mindre fortsatte mora, Goro, å figurere i skattelistene i ti år etter sin død. Dette er en påminning om at i disse gamle kildene må alt tas med saltklyper. I 1645 satt Jon Olsen alene igjen som bruker. Han er i koppskatten ikke ført med barn, men to drenger og tre piker, altså et betraktelig tjenerskap. I 1646 bygslet han resten av bruket. Bror Ola var da død, trolig før «tellinga» året før.

Det er uvisst hvor lenge Jon Olsen satt med bruket, for han kalles bare Jon i de vanlige kildene, og i 1665 er en annen Jon, Jon Pedersen, bruker, Denne Jon må være atskillig yngre enn den annen, tellingen oppgir alderen både til 54 og 36. Sønnenes alder er nok korrekt: Ola f. 1654, Renald, f. 1656. Det er mest trolig Jon Pedersen som satt som bruker i 1662, da alle husa på gården brant ned, og han søkte om skattefrihet.

Kort etter 1680 må Ola Jonsen ha overtatt bygselen etter faren. Noen få ganger, sist i 1693, er han ført med broren Renald som medbruker – denne var nok ugift og «hjemmeværende». Ola nevnes siste gang i matrikkelen i 1698.

Nordigarden hørte til Th. Angells Stiftelser helt til i 1899, da bygselmannen Tomas Persen kjøpte for 3 600 kroner. Men Stiftelsen holdt tilbake seter, slått og skogsmark i Aurdalen (Elvådalen) og solgte Gjellia 85/3 til husman­nen der. Bruket har vært i samme familie helt fra 1600-åra, men det var mye oppatt-gifting, slik at slekta har skiftet.

I 1723 er utsæden på bruket gitt opp til 5 kvarter bygg og 6 t. havre og høyavlinga til 90 lass. Bruket kunne fø 2 hester, 8 kyr, 4 ungnaut, 10 sauer og 10 geiter. Det hadde part i kvern og seter, og svarte 18 skl. i engskatt.

I 1866 var det 62 mål dyrkajord og 21 mål naturlig eng her. Årlig avling er satt til 11 t. bygg, 50 t. havre 50 t. poteter, 45 lass høy og 70 lass høy fra markaslåtten. I 1723 er det nevnt at bruket i tillegg til skog til husbehov og gjerdefang, også hadde skurtømmer. I 1866 ble det reknet med at årlig kvan­tum fra skogen var 2 1/2 tylfter tømmer. Bruket hadde fire setrer. Vårsetra i heimhaugene ble lagt ned omkring 1900. Etter jordskifte i Aurdalen i 1888 måtte Nordigarden, Nordsto og Stubbe flytte seterhusa sine der. Ner-Lisbruka hadde seter på Roltdalen, oppunder Ruten, mellom Fongåa og Vela. I 1915 ble Liasetra 85/8 (Puttvollen) solgt av Peder Tomassen til Trondheim e.verk for 700 kroner. Det er i dag 305 da produktiv skog her.

I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 11 kyr, 7 ungnaut, 19 sauer, 7 geiter og 2 griser på Nordigarden. I tillegg var det åker til en utsæd på 1 t. bygg, 2 t. havre og 3 t. poteter.

Omkring 1955 var det 60 da dyrkajord her, 1 hest, 5 kyr, 4 ungnaut, 5 sauer og 2 griser. Det var 660 da produktiv skog.

Til Nordigarden hørte i lang tid Nåldalen 85/2, som i 1890 ble solgt av Angellske Stiftelser til Nils Nilssen Aunemoen for 250 kroner. Der er uklart på hva for måte denne markagarden ved Slindvatnet kom under bruket her.

Fra Nordigarden Ner-Lia er videre utskilt: Gjellia 85/3 i 1899 til husman­nen Bardo Olsen. Almåremmet 85/4 i 1902, skog solgt til John J. Valli, Nordpå-Jardet Uglan 52/1, for 600 kroner. Løkmoen 85/5 i 1908, solgt til Lars J. Bårdsgård, gnr. 100/2. Sandmoen 85/6 i 1909 til Ole G. Mebust og i 1917 ble Olav J. Bårdsgård eier. Lianesset 85/7 i 1910 til Bardo O. Rolseth, som i 1917 solgte til søstrene Krogstad, Hyttbakken 94/3. Liasetra 85/8 (Elvora) i 1915 til Trondheim e.verk. Tomten 85/9 i 1919 til John J. Lien. Heimstad 85/12 i 1946 til Peder Kr. Evjen, Lilleeng 85/14 i 1957 til Ole I. Melan. Litun 85/15 i 1957 til Kristian T. Libech. Solstad 85/16 i 1959 til Bardo O. Flakne. Neatun Vestre 85/17 i 1966 til UL Fremad.

PEDER LAURIOZEN LIEN

1715

1666-         Jon Persen, f. ca. 1630.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1654, tok over bruket.
2. Renald, f. ca. 1653, g.m. Ingeborg Olsdt. Kleset, Nordigarden, og kom dit.

-1701-1734 Per Larssen, f. ca. 1657, d. 1734, var sønnen til Lars Taraldsen Øyen i Singsås. Kona hette Gjertrud. Det er uklart hvor de kom fra, kanskje fra Tydalen.

Barn:

1. Lars, f. ca. 1697, tok over bruket.
2. Per, f. 1703, g.m. Goro Sjursdt. Slind, se Velvansmoen, plass under Bortistoggo Velve.

1735-1766 Lars Persen, f. ca. 1697, d. 1779, G. 1722 m. Kari Bersvendsdt. Slind fra Nedpå-Garden, f. 1699, d. 1773.

Barn:

1. Gjertrud, f. 1723, g.m. Lars Tomassen Kallar, Ustigarden.
2. Bersven, f. 1725, død som spedbarn.
3. Sessil, f. 1727, d. 1728.
4. Per d.e., f. 1729, g.m. enke Siri Bjørnsdt. Krokstad, og kom dit.
5. Bersven,   f.   1731,   g.m.   Marit   Sjurdsdt.   Stokkmoen,   se   Norder Stangdalen under Stokkan.
6. Einar, f.  1734, g.m. Kirsti Estensdt. Rolset, se Rolsetbakkan (Midtibakken).
7. Per d.y., f. 1736, tok over bruket
8.  Sessil, f. ca. 1738, g.m. Per Nilssen Solem, se Uststoggo Solem.

1767-1778 Per Larssen d.y., f. 1736, d. 1778. G. 1767 m. Kari Arnsdt. Velve

fra Nordigarden, f. 1745, d. 1795, som var g.II m. Tomas Jonsen.

Barn:

1. Dødfødt gutt i 1767.
2. Lars, f. 1768, g.m. Kirsti Persdt. Mebost, se Velvansmoen, plass under Nigarden Velve.
3. Kari, f.  1770. g.m. Ola Estensen Rønsberg, se Nedpå-Jardet Mebost.
4. Arn, f. 1773, losjerte på Rønsberg i 1801, men må senere ha flyttet ut.
5. Gjertrud, f.  1777, d.  1794.

1779-1795 Kari Arnsdt., enka etter Per Larssen Ner.Lien. G.II 1779 m. Tomas Jonsen fra Litj-Stokkan, f. ca. 1755, d. 1816, som kom her som dreng. Han var g.II m. Goro Olsdt.

Barn:

1. Kari d.e., f. 1780, g.m. Jon Halvardsen Garberg, Nigarden.
2. Per, f. 1781, d. 1797.
3. Jon, f. 1784, g.m. Soffi Kristensdt. Ner-Lien, Ustigarden, og kom dit.
4. Gjertrud, f.  1788, g.m. Lars Persen Krokstad, Ustigarden. 1794-1816 Tomas Jonsen, enkmann etter Kari Arnsdt. Ner-Lien. G. II 1896

m. Goro Olsdt. Røset fra Ustigarden, f. 1764, d. 1817.

Barn:

1. Kari, f.  1797, tok over bruket.
2. Ola, 1803, g.m. enke Siri Bersvendsdt. Eidem, Framistoggo Yster-Eidem, og kom dit.

1817-1820 Kari Tomasdt. d.y., f. 1797, d. 1820. G. 1821 m. Per Olsen Hove fra Lekåa, f. 1791, cf 1877, som var g.II m. Ingeborg Kristensdt.

Barn: Goro, f. 1819, g.m. Jon Halvardesen Stor-Evjen, se Nordsto Øver-Lia.

1821-1861 Per Olsen, enkmann etter Kari Tomasdt. Ner-Lien. G.II 1821 m. Ingeborg Kristensdt. Øver-Lien fra Nordsto, f. 1801, d. 1890.

Barn:

1. Tomas, f.  1826, tok over bruket.
2. Kari, f. 1832, g.m. Haldor Olsen Sesseng, se Negarden Grøtem.
3. Kristen, f. 1857, g.m. Berit Jørnsdt, Slind, se Nordigarden Evjjardet på Stor-Evja.

1862-1906 Tomas Persen, f.  1826, d. 5.8.1917. GT 1856 m. Dordi Olsdt. Stokke fra Midti-Stokkan, f. 1832, d. 1857. G.II 1884 m. Berit Jonsdt. Tuset, Nordistuggu, fra Flora, f. 1863, d. 6.11.1948.

Barn:

1. Ingeborg, f. i 1. ekteskap 1857, g.m. Jon Larssen Bårdsgarden, se Markåa 100/4 under Bårdsgård.
2. Peder, f. 1883, tok over bruket.
3. Ingeborg Dorthea, f. 1886, g.m. Peder Jonsen Marstad, gnr. 82/1, reiste til Amerika.
4. John, f. 1888, reiste til Amerika i 1907, d. 1974, g. 1926 m. Maggie Erikson, f. i Drammen, bodde i Minnesota. John var med ved fronten i Frankrike under 1. verdenskrigen.
   Barnlaust ekteskap, men John hadde dattera Johanna, d. 13.6.1907 (mor: Kari Jonsdt. Lille-Evjtrøen).
5. Ole. f. 1898, offiser, d. 1967, g. 1928 m. Elsa Solberg, f. 1905, d. 1974, bodde i Oslo.
   Barn: Per Tomas, f. 1931, Siri, f. 1941, Kari, f. 1945.

1907-1920 Peder Tomassen Lien, f. 1883, d. 1967. G. 1907 m. Sigrid Eriksdt. Sesseng fra Marstad 82/3, f. 1883, d. 1948. Familien flyttet i 1920 til Dyva i Lånke og senere til Verdalen.

Barn:

1. Brigit Torine, f. 27.12.1907, g. 1929 m. Oskar Bjørgum i Lånke, f. 1899.
   Barn: Petter, f. 1926, Ingeborg, f. 1929, Torstein, f. 1936, Olav, f. 1943, Solveig, f. 1945.
2. Gunelie Erika, f. 8.6.1910, bor i Stjørdalen.
3. Ingeborg, f. 24.9.1912, g. 1930 m. John Hustad, f. 1909, bor på Sand-vollan i Inderøy.
   Barn: Solveig, f. 1931, Inger, f. 1933, Oddbjørg, f. 1935.
4. Tomas, f. 2.8.1915, g. 1948 m. Pauline Ågesen fra Verdalen, f. 1915, bor i Ogndalen.
   Barn: Per Jostein, f. 1955.
5. Emma, f. 26.2.1918, bor i Stjørdalen.
6. Signe, f. 24.8.1920, g. 1943 m. Hilmar Lønnum i Sparbu, f. 1914.
   Barn: Ola, f. 1943, Greta Sofie, f. 1948, Sigfrid, f. 1950, Hilmar Ulrik, f. 1954.
7. Peder, f. 16.4.1924, g.m. Marta Østli, f. 1935, bor i Verdalen.
   Barn: Pet­ter Ivar, f. 1959, Aud Sissel, f. 1966.

1921-1928 Avlsbruk

1929-1966 Ole Olsen Røsset fra Nordigarden, f. 1889, d. 11.3. 1978. G. 1916 m. Kari Gundersdt. Aune fra Pistoggo Aunet, f. 1888, d. 17.12.1966.

Barnlaust ekteskap.

1967-        Oddmund Olafsen Røset fra Børstad 78/4 på Røset, f. 29.2. 1924,

og kona Anna Olsdt. Rønsberg fra Sløgda 101/6 på Rønsberg, f. 6.8.1928, tok over bruket etter farbror hans.
Barn: Mary Ingunn, f. 1954, Ola, f. 1960, Oddbjørg, f. 1964, (barn: Roy Kenneth, f. 1983), Ole Kristian, f. 1967.

HEIMSTAD GNR 85/12

Tomta er utsikt fra Nordigarden Nerlia i 1946 til Peder Kristian Tomassen Evjen, se Evjsvea 84/13 på Stor-Evja, f. 22.7.1900, som bygde her året etter.

LILLEENG GNR 85/14 Tomta er utskilt fra Nordigarden Nerlia i 1957 til Ole Ingebrigtsen Melan som bygde her samme år. Om ham se Trygstad 92/14 under Kallar.

LITUN GNR 85/15

Tomta er utskilt fra Nordigarden Nerlia i 1957 til Kristian Torsteinsen Libech, 21.1.1921. d. 23.11.1972, som bygde her s.å. Mora Hilda, f. 1883, d. 16.8.1975, og broren Arne Libech, f. 25.4.1923, flyttet også hit. Arne tok over eiendommen etter broren. Om denne familien se ellers Libech 90/3 under Litj-Evja.

SOLSTAD GNR 85/16

Tomta er utskilt fra Nordigarden Nerlia i 1959 til Bardo Olsen Flakne, f. 1894, og kona Ingeborg Johnsdt. Rolseth, f. 1903, som bygde her året etter. Om denne familien se Florheim 116/10 i Flora.

Ola Bardosen Flakne, f. 10.8.1934, og kona Tone Sisjord fra Hjartdal i Telemark, f. 20.12.1937.
Barn: Bjørnar, f. 1965, Hanna, f. 1968, Inghild, f. 1970, Ola Torkjel, f. 1972.

NEATUN VESTRE GNR 85/17 UL Fremad fikk i 1966 utskilt tomt fra Nordigarden Nerlia og bygde nytt forsamlingshus her. Det var i 1896 at ungdomslaget Solstrålen ble startet her i Øverbygda, et lag som etter reorganisering i 1907 fikk navnet Fremad. Det fikk sitt første forsamlingshus i 1911 og tomta utskilt fra Ustpå-Jardet Stor-Evja. I 1966 ble nytt tomt utskilt og nytt hus bygd tre-fire år senere. Denne tomta er altså fra Nordigarden Nerlia.

GJELLIEN GNR 85/3 (KONNTRØA)

Konntrøa var husmannsplass under Nordigarden Ner-Lia. Bardo Nilssen og Randi Andersdt. fikk bygselbrev fra Th. Angells Stiftelser på plassen i 1836 og var trulig bureisere her. Iallfall nevnes ingen husmannsplass under Nor­digarden før den tid. Dattersønnen Bardo Olsen fikk nytt bygselbrev i 1890, men ni år senere fikk han plassen utskilt, under navnet Gjellien, og kjøpt av Stiftelsen for 300 kroner. Dette gikk for seg samtidig som Nordigarden ble kjøpt.

I 1875 var det to naut og fire sauer i plassfjøset på Konntrøa og utsæden var  ¼ t. bygg, ^1/2 t. havre, 1 ½  t. poteter. Omkring 1955 var det 3 kyr, 2 ungnaut, 3 griser og 20 da dyrkajord på bruket.

Brukere

-1836-1875 Bardo Nilssen fra Nirstrøa på Lia, f. 1798, d. 1889. G. 1832 m. Randi Andersdt. Uglem fra Nordpå-Jardet, f. på Gyllan i Horg 1800, d. 1875, som kom til Lia som taus.

Barn:

1. Nils, f. 1832, g.m. Marit Olsdt. Mebost, Nygarden, og kom dit.
2. Ingeborg, f. 1835, tok over plassen.
3. Anders, f. 1842, flyttet til Nord-Norge der han omkom ved drukning. 1876-1894 Ingeborg Bardosdt., f. 1835, d. 15.4. 1904. G. 1875 m. Ingebrikt

Haldorsen Rønsberg fra plassen Slåggå, f. 1837, d. 1894, som var g.I 1861 m. Gjertrud Persdt. Moslettkvitlen, f. 1827, d. 1868, og var husmannsfolk under Bårdsgarden, i Markåa.

Barna til Ingebrikt og Gjertrud:

1. Haldor, f. 1861, oppfostret hos farfaren på Rønsberg, reiste til Amerika i 1883.
2. Peder, f. 1863, flyttet ut under navnet Rønsberg i 1873, 10 år gammel.

4.  Johanne, f. 1865, reiste til Amerika.

4.   Gjertrud,   f.   1868,   opfostret   på   Rønsberg,   g.m.   Anders   Persen

Bjørkhaugen, se Nyheim 99/4 under Mebost. Dessuten   hadde   Ingebrikt   sønnen   Ole,   f.    1870   (mor:   Goro   Olsdt. Mebotsåsen).

Ingeborg Bardosdt. Liatrøen hadde først tvillinger med Ola Jonsen Velve, Nordigarden.

1. Bardo, f. 1868, tok over plassen.
2. Johanna, f. 1868, d. 1945, g. i Klæbu 1896 m. Jakob Henriksen Bostadtrøen, f. 1856, d. 1944.
   Barn: Anne, f. 1897, Henrik, f. 1898, Ivar, f. 1899, Serina, f. 1906.

Barn i 2. ekteskap: Anders, f. 1875, g.m. Pauline fra Bjugn, f. 1879, bodde i Trondheim.
Barn: Ole, f. 1898 (mor: Marit Olsdt. Sandviksgjerdet), se Tømmerli 30/34 under Setsås, Arnold, f. i Bjugn 1897.

1890-1925  Bardo  Olsen,   f.   1868,  d.   20.5.1928.   G.   1894  m.  Ingeborg Berntsdt. Morset, fra Bergskroken, f. 1865, d. 15.3.1947.

Barn:

1. Sigrid, f. 1889 (far: Lars Jonsen Berge, Møllenhus, 1847), g.m. Jonas Pedersen Sørflakne i Flora.
2. Ingeborg, f. 1894, g.m. enkmann John Nilssen Mosleth, se Nordgarden Mebost 96/1.
3. Berntine, f. 1897, død ugift 27.9.1960.
4. Nils, f. 1901, tok over bruket.
5. Einar Bernhard, f. 1904, g.m. Karen Johnsdt. Evjen, se Løvstad 84/19 under Stor-Evja.
6. Ingebrigt Olaus, tvilling, f. 1904, død som spedbarn.
7. Ingebrigt Olaus, f. 17.4.1908, d. 28.12.1932.