BAKKEN

Bakken er sammen med Heggset den østligste gården i Selbu. Her »snur« matrikkelen, dvs. gårdnumra som er gitt i tur og orden ettersom en kom lenger øst langs sjøen og senere Nea, blir nå høyere ettersom en forflytter seg vestover på sørsida av elv og sjø. Bakken, gnr. 115, er den første sør for denne aksen.

Bakken er utskilt fra Nesset, og det er skjedd i så sen tid at vi kan følge med i det – i begynnelsen av 1600-tallet. Like til det siste har det vært mye sameie og sambruk mellom gårdene, så for så vidt kunne vi regne dem som én gård, liksom Uthus vestre og Skogan er det. Men Bakken og Nesset fikk tidlig forskjellige matrikkelnumre og har det fremdeles, så slik sett må de betraktes som forskjellige matrikkelgårder – og navnegårder.

Bakkenvaldet følger sørsida av Nea oppover og østover, til Merkesbekken – den gamle grensa mellom Flora og Tydal og Bakken og Hilmo. Dengang Bakken og Nesset var ett vald, var også vestgrensa en bekk: Fjoromsbekken mot Tuset. I dag går grensa ut av Nea mellom de to gårdene, men nærmest Nesset, går rakt opp lia og rettlinjet sørover til Damasen. Sør for Evsjøen stiger lendet mot Bukkhammeren. I fjellet innafor Usma er valda byttet om slik at Bakken har vestre del, Nesset østre mot Tydalsmerket.

Innmarka og enda mer utmarka på Bakken har uvanlig mange stedsnavn som vitner om menneskelig aktivitet. Her kan bare nevnes noen få (etter skolebarninnsamlinga): Badstubakkin, Sommårføsbakkin, Svenskbakkin, Smebakkin, Dammyra, Damasen, Evsødammin, Nekåbrua, Garåbrua, Bakkvae, Gammelvegin, Evsøstigin, Sagplassen, Litjvollkoja, Ratøykoja, Stugguvolldalen, Kalkberget, Henberget, Limberget, Flåggådalen.

I tillegg til dette kommer naturligvis setrene. Nesset og Bakken setret opp­rinnelig i lag, men etter utskiftninga i 1870 på hver sine hold. Bakken hadde vårvoll på Litjvollen sør for Evsjøen, høstvoll på Myrvollen litt lenger øst, begge var nedlagt i 1935. Da setret de høst og vår på Damasen, og om som­meren på BakkdÅlen vest for Ustensjøen.

Gården har sitt navn etter beliggenheten; på bakken ovafor gammelgården. DialektuttÅlen er i bestemt form: »bakkin« med kort i og nasal n. Dativ er »i bakka«. Den eldste skrevne formen, fra 1614, er ubestemt: »Backe«, og slik ble navnet alltid skrevet siden, opp mot vår tid. Beskrivelsen fra 1723 er akkurat den samme som for Nesset: »Marckegaard, frostlent, uvis tit korn, god til eng, tungvunden, taaler icke paa 1/2g (i landskylda)«.

Det er nesten ingen indikasjoner på at Bakken er annet enn en tidlig 1600-talls nyrydning. Her er ingen gravfunn og slikt, og gården har ikke fra gammelt vært eid av en kirkelig institusjon. Kronen eide i 1615 halvparten av skylda, dvs. 1 øre. Det eneste som gir rom for tvil, var at den andre halve øre i 1647 var Bjelke pantegods. Bjelkefamilien var ikke så aktive godssamlere på et så sent tidspunkt. Det var forgjengerne, fru Inger til Østråt og andre som i tidligere tider bygde opp godset i Trøndelag.

Bakken var den gården som først tok mot de ubudne gjester, Armfeldts karoliner, i 1718. Varme var vel det som først stod dem i hodet etter turen i snøstorm over Bukkhammeren, og her brente de opp 7 tylvter tømmer ved siden av innredning og gjerdefang. Mat tok de også for 5 daler, ved siden av ei ku og fire småfe som nok ble spist på stedet. 8 tønner bygg ble vel ført bort til hoveddelen av hæren, som kom ned til Hilmo, likeså 5 lass halm og 12 lass høy. Vondest var det kanskje at de for avgårde med hesten, som var i sine beste år, verdt 14 daler. Samlet skadetakst var på 82 riksdaler 1 ort.

Det gamle matrikkelnr. var 814, og landskylda i Bakken var 1 øre. I 1838 fikk gården løbenr. 146 og 0-4-17 skylddaler, i 1888 omgjort til gnr. 115 med 3,43 skyldmark.

Leidangsskatten av Bakken var 3 mark smør og 5 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 1 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 1 1/2 tønne, i 1802 til 2 tønner og i 1866 til 2 tønner. Høyavlinga var på 27 lass i 1723, 74 lass i 1866. Folketallet var 6 i 1801, 15 i 1855.

Eiere I 1548 står Stigten eller erkebispesetet som eier av 1/2 øre i Nesset. I 1590 er Kronen ført som eier og bygsler av denne skyldparten, og omkring 1610, da Bakken ble skilt ut fra Nesset, gikk denne halvøren hit, sammen med en annen halv øre. Vi vet ikke hvem som eide denne, men rimeligvis hadde det

lenge vært Bjelkefamilien. I 1647 føres den i alle fall som Bjelke pantegods, altså eid av Ove Bjelke, kansleren, men pantsatt av ham til noen, antagelig Casper Schøller. Denne bygde opp Schøllerslektens formue i Trøndelag. I 1657 tilbød Caspers sønn Christopher å makeskifte bort »Næs 1/2 øre uten bygsel«, det må være den samme halvøren. Når kongen i 1661 står som eier av hele øresleia, må det være feil. Få år senere ble nemlig den ene halve øre med bygsel utlagt som betaling av statsgjeld til enka Birgitte i Fredrikstad, som i 1670 skjøtet det over til svingersønnen, Christopher Schøller. Han solgte parten videre, og i 1696 kjøpte borgermester Brix denne halvøren med bygselretten av Ellen, Sl. Rasmus Møller – hvem nå det måtte være. Den an­dre halvøren ble trolig makeskiftet fra Schøller til Hemne kirke, som er eier i 1683. Siden ble halvøren kjøpt opp av enka Anna Friis, som solgte den videre i 1698 til Gregorius Brix, nå president, som satt som eier av hele Bak­ken i 25 år. Da kom gården i Schøllerslektens eie igjen, og ble der til 1828, da Severin Olsen fikk kjøpe gården sin av von Kroghs bo for 300 speciedaler – et betydelig beløp for en ett øres gård.

Brukere

Gunder Einarsen het mannen som satt som leilending i Bakken første gang gården opptrer i en kilde, i 1614. Om han var beslektet med »Iffuer i Ness«, grannegården som Bakken ble utskilt fra, er uvisst, men sannsynlig. Delinga må i alle fall ha skjedd som en minnelig ordning, for Iver satt som odelseier over 1 øre i Nesset, og som største eier var han bygselrådig og behøvde ikke å dele opphavsgården om han ikke ønsket det. Så sent som 1659 opptrer Gunder og Haldor, Ivers sønn eller svigersønn som felles utredere av leidangsskatten, som var 8-12 mark, litt mer enn vanlig på en 2 øres gård.

Gunder betalte 2 skjepper korn i tiende i 1623, ingenting i 1629. Året før betaler han heller ikke noe i feskatt. I 1645 ble han skattlagt for kone og to døtre. Gunder er ført som oppsitter ennå i 1665 og -66, da sognepresten telte mannfolka. I den ene tellinga sies det han var 80 år (f. 1585), i den andre 70 år (f. 1595) – gammel var han i hvert fall. Han hadde da sønnen Jon, f. 1625. I Gunders tid var Bjørn Jonsen husmann i Bakka. Han var f. 1615 eller 1625. I 1657 hadde han 3 kyr og 5 småfe, som er mye for en husmann.

Jon Gundersen er ført som oppsitter et par år før dette. I 1653 var han norsk soldat. Fem år senere ble han utskrevet til svensk krigstjeneste av den svenske okkupasjonsarméen, men rømte og reddet livet på det. Ingen av de som mar­sjerte ut av Trøndelag, kom tilbake. Han var godt voksen ved manntallet i 1665, men er ikke ført med sønn der. Han må likevel ha hatt en sønn, Gunder, f. 1657 etter manntallet i 1701. Jon satt med Bakken til etter midten av 1690-tallet.

Senest i 1698 har Gunder Jonsen overtatt her.

Det gamle Bakk-folket hadde mer med HaltdÅlen å gjøre, enn med sin egen bygd, slik som Hilmo og Gresli. Men etter at det i 1740-åra kom nytt folk til gards, ble det mer stabilt, enda de var innflyttere. Mannen sjøl, Sakarias Nilssen, fikk kort tid i Flora, og det er fra henne, Berit Olsdt., den senere Bakk-slekta er runnet. Den satt med eiendommen helt opp i 1900-åra, i seks generasjoner. Det var folk som klarte seg bra og kom velberget fra gardkjøpet i 1828. Da fikk Sefrin Olsen skjøte på Bakken fra von Kroghs dødsbu for 300 spd. Han måtte nok låne pengene, men oppgjør for avdrag og renter ble gjort til avtalt tid. Under skiftet etter Sefrin i 1848 ble garden verdsatt til 350 spd., men ble lagt ut til Norges Bank for 200 spd. og til Jon Rolvsen Moslett, Nygarden, for 80 spd.

Ola Sefrinsen fikk skjøte fra mor sin, Gunhild Olsdt., for 400 spd. og kår. Han også, som andre i Flora den tid, ville kvitte seg med bankgjelda med rotsalg av skog. Oppkjøperne Gustaf Ericson og E. Hedmann fikk i 1874 kon­trakt på uthogst av skog for et tidsrom på tjuefem år for en pengesum på 750 spd. A. Huitfeldt og Co. ble senere eier av hogstretten og i 1895 ble også grunnen solgt. Det var Jon Olsen som solgte for 3 000 kroner og eiendom­men ble utskilt under navnet Nekåbjørgen 115/2. Det var denne eiendommen som Sør-Trøndelag landbruksselskap i 1935 kjøpte fra konkursbuet etter A. Huitfeldt og Co. og la ut til bureisingsfelt.

11906 solgte John Olsen resten av garden til A. Huitfeldt og Co for 29 000, men tok seg bruksrett for fem år. Men familien hadde alt bestemt seg for å flytte fra Bakken, og to år senere drog John og Brynhild Torkjelsdt. og barna til Nord-Trøndelag. Ole Johnsen Næss forpaktet eiendommen og kjøpte den av Huitfeldt i 1908 for 2 500 kroner, dvs. den parten av garden som i 1905 var utskilt under navnet Bakken vestre 115/3. Skogen på garden, gnr. 115/1, ble fra Huitfeldts konkursbu solgt til Mikal Langseth i Selbu og er i dag 4100 da produktiv skog. Ole Johnsen Næss kjøpte igjen setra BakkdÅlen for 2 500 kroner, slik at den ble lagt til bruket igjen.

I 1866 var det 29 mål dyrkajord og 18 mål naturlig eng på Bakken. Årlig avling er satt til 12 t. bygg, 4 t. havre, 32 t. poteter, 30 lass høy heime og 45 lass fra utslåttene. Garden kunne fø 1 hest, 12 storfe og 16 sauer. Årlig avvirking i skogen er gitt opp til 15 tylfter tømmer årlig.

I 1875 var det 1 hest, 7 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 7 geiter på Bakken og utsæden 1 t. bygg og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 55 da dyrkajord, 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 3 geiter og 4 griser. Det er nå 84 da dyrkajord og ca. 600 da produktiv skog.

Fra Bakken er utskilt: Nekåbjørgen 115/2 i 1895 til A. Huitfeldt og Co. Bak­ken vestre 115/3 i 1905 til John O. Bakken. Nedre Nea 115/5 i 1929 til Tron­dheim e.verk. Smedplassen 115/6 i 1931, solgt til John G. Drivvold, gnr. 112/8. Bakkhaugen 115/7 s.å., til Ole B. Uthus, Øvermoen 116/6. Hilmolien 115/8 s.å. til Didrik J. Næss, gnr. 116/1. BakkdÅlen 115/10 i 1932 til Ole J. Næss. Hanstrøa 115/11 s.å. til Jakob H. Næss, Hansheim 116/12. Nekåbjørgen II 115/12 i 1935 og lagt til gnr. 115/2.

Brukere

-1647-1666- Gunnar Einarsen, f. ca. 1595.

-1695-         Jon Gunnarsen, f. ca. 1625, og kona Ingeborg, f. ca. 1639, d.

1699, tok over garden etter foreldra hans.

-1701-1723 Gunnar Jonsen fra Nedpå-Jardet Mebost?, f. ca. 1657, d. 1743, og kona Marit Jonsdt., f. ca. 1666, d. 1732, som kanskje var datter til Jon Gunnarsen.

Barn:

1. Ingeborg, f. ca. 1688, g.I m. enkmann Jon Bjørnsen Rønsberg, Listo, II m. Rolv Olsen Røset.
2. Jon, f. 1701, tok over garden. (Han var trilling, de to andre døde under fødselen.
3. Ingeborg, f. 1702. Jon, f. 1705.
4. Einar, f. 1707, tok over garden.

1724-1730- Jon Gunnarsen, f. 1701, G. 1724 m. Mali Gulbrandsdt. Ramlo, Ustgarden, fra Haltdalen, f. ca. 1702, d. 1766. De flyttet til Tronsaunet i Haltdalen.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1724, d. 1787, g. 1756 m. Ingeborg Svensdt. Skårdal fra Ålen, f. ca. 1727, d. 1805 (som var g.II m. svogeren Tron Elevsen).
   Barn: Sessil, f. 1759, død før 1787 uten etterkommere.
2. Gulbrand, f. 1728, død før 1787 uten etterkommere.
3. Kari, f. ca. 1732, d. 1786, g. 1761 m. Tron Elevsen Larshus fra Rennebu, f. ca. 1735, d. 1808, bodde i Haltdalen. Han var g. II m. Ingeborg Svensdt. Tronsaunet, som var g.I m. Ola bror til Kari.
   Barna til Kari var Elev, Jon, Gertrud, Magnhild og Ola.)
4. Gunnar, f. ca. 1737, g.I 1765 m. Gjertrud Persdt. Brennen fra Haltdalen, f. ca. 1737, d. 1766, og bodde på Grøt i Haltdalen. G.II 1768 m. enke Kirsti Jonsdt. Grønli, Ustigarden, i Ålen, og kom dit.
   Barn, alle i 2. ekteskap: Jon, Gjertrud, Lars og Ola.

1733-1742 Einar Gunnarsen, f. 1707, d. 1786. G. 1733 m. Mali Elevsdt., f. ca. 1707, d. 1773. De tok over garden etter bror hans og kona, men flyttet etter til Tronsaunet. De og noen av barna kom igjen og bodde lang tid på Flaknan, kanskje som husmannsfolk, men helst hadde de bare ei stue. Einar og Mali døde hos dattera på Stokkan.

Barn:

1. Gunnar, f. 1733.
2. Ragnhild, f. 1735, g.i HaltdÅlen 1765 m. Jon Olsen Refsetkjellan fra Singsås, f. ca. 1740, d. 1799, bodde på Fætta, senere kalt Ragnhildhaugen, i Haltdalen.
   Barn: Kari, f. 1767, Mali, f. 1770, Ola, f. 1774, Sessil, f. 1777.
3. Marit, f. 1742, konfirmert under navnet Prestegård i HaltdÅlen i 1760, g.I 1780 m. Jon Anderssen Midtaunet, Andersaunet, II m. Jon Bersvensen Midtaunet og losjerte på Heksem, begge i Haltdalen.
4. Gjertrud, f. ca. 1744, g.m. enkmann Per Persen Uthusplassen.
5. Siri f. på Tronsaunet 1748, g.m. enkmann Per Nilssen Stokkmoen.
6. Jon, f. på Tronsaunet i HaltdÅlen 1751, død der 1752.

1741-1742 Sven Svensen kom fra Gresli i Tydalen, men var svenske. Han ble dømt for mord på Gunnar Bakken og henrettet, se bind 1, s. 308.

1743-1754 Sakarias Nilssen, død senest 1754, da det var skifte etter ham. Under skiftet blir det opplyst at han hadde to søsken, Sven Nilsson Bächmann og Kirsten Nilsdt., g.m. Per Jonsson i Hansgården, begge i Härjedalen i Sverige. Sakarias skal ha mellomlandet på Sakrismoen i Tydalen, før han kom hit til Flora. I TydÅlen ble han g.m. Berit Olsdt., f. ca. 1700, d. 1782, som visstnok var fra Fossan og søster til Ola Brennås, som møtte som lagverge for henne under skiftet etter Sakarias i 1754.

Sakarias Nilssen var barnlaus, men Berit Olsdt. var g.I m. Knut Persen, en bergverksarbeider som døde forholdsvis ung, i 1741. Knut og Berit var husmannsfolk under Løvøya i Tydalen.

Barna deres ble med hit til Bakken:

1. Per, f. ca. 1724, g.m. Berit Tørresdt. Nesset, se plassen Enbakken under Nesset.
2. Didrik, f. ca. 1731, tok over garden.
3. Knut, f. ca. 1737, g.m. Ingeborg Eriksdt., se Nordigarden Tuset.

1755-1790 Didrik Knutsen, f. ca. 1731, d. 1815. G.m. Gunhild Pålsdt. Flakne,

f. 1730, d. 1790.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1755, tok over garden.
2. Pål, f. 1759, død som spedbarn.
3. Brynhild, f. 1760, g.m. enkmann Bardo Olsen Uthushaugen.
4. Berit, f. 1764, g.m. Bardo Persen Heggset.
5. Pål, f. 1767, d. 1768.
6. Pål, f. 1769, g.m. Ingeborg Persdt. Heggset, se Pålmelen under Nesset. 1791-1824  Ola Didriksen,  f.  ca.   1755,  d.   1824,  var bergverksarbeider,

smelter ved hytta i Mølnåa. G. 1791 m. Berit Olsdt. Gresli, Jensgarden, fra

Tydalen, f. ca. 1757, d. 1834, søster til Goro Uthus.

Barn:

1. og 2. Didrik, f. 1792, og Didrik, f. 1793, døde som spedbarn.
2. Gunhild, f. 1796, tok over garden.

1825-1847 Gunhild Olsdt., f. 1796, d. 1872. G. 1817 m. Sefrin Olsen Uthus fra Skogan, f. 1793, d. 1847.

Barn:

1. Malena, f. 1818, død som spedbarn.
2. Ola d.e., f. 1819, tok over garden.
3. Malena, f. 1820, d. 1836.
4. Berit, f. 1825, losjerte på Tusethåmmåren og senere på Bakkhaugen, død ugift 1885.
   Barn: I. Jon, f. 1846 (far: enkmann Ola Jonsen Flakne, Nesset), d. 1847. II. Severin, f. 1855 (far: Jon Tomassen Ås fra Tydalen), tjente på Uglan, død ugift 1938.
5. Siri, f. 1828, g.m. Ola Gunnarsen Uglem, Grindhaugen.
6. Ola d.y., f. 1831, g.m. Berit Jonsdt. Skogan, se Bakkhaugen nedafor.
7. Ingeborg, f. 1833, død som spedbarn.
8. Malena, f. 1837, d. 6.10.1911, g. 1862 m. Sivert Olsen Langset, Spælan.

1. Gunhild, f. 1846, g.m. Ola Hanssen Nessmelen, Hansan.
2. Sefrin, f. 1849, d. 1853.
3. Sefrin, f. 1854, d. 1856.
4. Mali, f. 1859, g.m. Bersven Persen Stamneshaugen, se Bakkhaugen nedafor.
5. Ole, f. 1861, reiste til Amerika i 1881.
   Barn: Ole, f. 1880 (mor: Berit Olsdt. Skogan), se Stamnesåsen på Selbustranda.
6. Jon, f. 1864, d. 1866.
7. John, f. 1868, tok over garden.
8. Serine, f. 1871, g.m. Ole Bardosen Uthushaugen, se Øvermoen 116/16 under Nesset.

1894-1907 John Olsen, f. 1868, d. 27.6.1961. G. 1894 m. Brynhild Torkjelsdt. Tuset fra Viengtrøa, f. 1868, d. 18.10.1949. Familien flyttet i 1908 til Skogn i Nord-Trøndelag.

Barn:

1. Ingeborg, f. 5.12.1895, d. 22.12.1988.
2. Ole, f. 15.8.1897, g. 1940 m. Oline Haave i Skogn, f. 1911, og bor der.
   Barn: Berit, f. 1941, Einar, f. 1943, Inger f. 1955.
3. Karen, f. 6.4.1899, g.m. Arne Engvik fra Foldfjorden i Aure, f. 1897.
   Barn: Birger Jarle, f. 1931, Gunvor, f. 1934, Asbjørn, f. 1943.
4. Gurina, f. 26.8.1900, d. 1988, g. 1928 m. Ove Sletnes i Skogn, f. 1897, d. 1981.
   Barn: Olaug, f. 1926, d. 1933, Jorulf, f. 1929, Synnøve, f. 1934, Borghild, f. 1939, Oddvar, f. 1943.
5. Torstein, f. 23.4.1903, d. 1978, g.I 1934 m. Anne Grav fra Ure i Vestvåg­øy i Nordland, f. 1907, d. 1949.
   Barn: Bjørg Marie, f. 1935, Astrid, f. 1941, John Annar, f. 1948. G.II m. Brynhild Rasmussen fra Trondheim, f. 1916, d. 1975.
   Barn: Linda Helen, f. 1955, Per Robert, f. 1957.
6. Johanna, f. 1.11.1905.
7. Oluf, f. 3.8.1908, d. 1981, g. 1939 m. Tordis Todal fra Tromsø, f. 191
   Barn: Britt, f. 1943
8. John Birger, f. 1.8.1912, d. 1914.

1908-1941 Ole Jonsen Næss fra Nesset 116/1, f. 1878, d. 19.9.1966. G. 1914 m. Ingeborg Larsdt. Uglem fra Moen 49/3, f. 1887, d. 25.2.1976.

Barnlaust eksteskap, men to pleiebarn:

1. Ragnar Larssen Bårdsgård, f. 17.6.1913, d. 1934 (søstersønnen til Ole J. Næss).
2. Kåre Nilsen, f. i Trondheim 1923.

1952-1980 Gunnar Olsen Dullum, f, 4,8,1911, g. 1937 m. Sylva Martinsdt. Hoven, f. 30.12.1913, begge fra Stjørdalen. De var g. 1937 og hadde barna:

1. Eldbjørg Bjørkli, f. 25.8.1938 (pleiedt.), g.m. Torstein Jenssen Kvello, Botn 63/32 under Bell, f. 6.7.1928, bor i Tydalen: Barn: Turid Elinor, f. 1958, Sølvi Irene, f. 1959, Jens Arne, f. 1965. Se også Elvetun 30/50 under Setsås.
2. Odd Morten, f. 1945, tok over bruket.
3. Rigmor Sofie, f. 16.4.1949, g.m. Tor Ivar Rønsberg, f. 31.12.1950, og bor der.
   Barn: Geir Ove, f. 1973, Per Steinar, f. 1974.

1981-        Odd Morten Dullum, f. 22.3.1945.

BAKKHAUGEN

Litj-Ola Bakken fikk sette seg ned her på Haugen som husmann under heimgarden etter han giftet seg. Da kona Berit Jonsdt. døde, fikk han søster si, Berit Sefrinsdt., som husholder. Haugen var ingen liten plass, plassfolket fora mye i utmarka, og søskena hadde i 1875 kjøreokse, 2 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 4 geiter, sådde 1/2 t. bygg og satte 3 t. poteter. Da søskena Ola og Berit var døde, kom nye av folket på Bakken hit, men etter at husmann­senka Mali Olsdt. flyttet til dattera Ingeborg i Stjørdalen, ble det øde og plassjorda utskilt fra Bakken og solgt.

Brukere

-1861-1885- Ola Sefrinsen d.y. fra Bakken, f. 1831, d. 18 . G. 1853 m. Berit Jonsdt. fra Skogan på Uthus, f. 1837, d. 1870.

Barn: Sefrin, f. 1853, d. 1854.

-1894-1920 Mali Olsdt, fra Bakken, f. 1859, d. 1949. G. 1884 m. Bersven Persen fra Ysterhaugen på Stamnes, f. 1839, d. 8.3.1903. Mali tjente først ei tid i Haltdalen, men kom så til Nesset, der Bersven i lang tid styrte gardsdrif­ta for enka Gunhild Jensdt. Der bodde de i flere år etter de giftet seg og.

Barn:

1. Ole, f. 1879 død dom spedbarn (far: Sakarias Jonsen Uthus).
2. Oline, f. 1881 (får: Ole Jørgensen Slind), g.m. Arne Stokke i Stjørdalen.
   Barn: Helga, Margot, Arthur, Rudolf, Olaf, Hagbart, Oddvar, Hervor, Sverre.
3. Ane, f. 1885, g. 1913 m. Hans Petter Olsen Dalsaune i Hegra, f. 1874.
   Barn: Gjertrud.
4. Ingeborg, f. 1894, g.m. John Dalsnes, og bodde på Kvittem i Stjørdalen.

 Barn: Magda, Gunnar, Gyda, Borghild, Emil Alfred.

SMEDPLASSEN

Smeden Oluf Jonsen og Siri Pettersdt. losjerte på Enbakken ennå i 1825, men flyttet hit til Bakken som husmannsfolk like etter. Smedplassen ble drevet i to generasjoner før den ble lagt øde. Slik som Bakkhaugen ble også jorda her utskilt og solgt fra garden etter at den ble nedlagt. I 1875 hadde plassfolket kjøreokse, 4 kyr, 6 sauer og 1 geit, sådde 1 kvarter bygg og satte 3 t. poteter. Drifta var mer som på et småbruk.

1826-1862 Oluf Jonsen Smed, f. ca. 1786, d. 1862, skal være fra Sverige. G. 1826 m. Siri Pettersdt. fra Tusetplassen, f. 1793, d. 1883.

Barn:

1. Karen,   f.    1824,   g.m.   Ola   Olsen   Kirkvoll,   se   Evjmoan   under Fargargarden Stor-Evja.
2. Petter, f. 1826, tok over plassen.

1863-1880- Petter Olsen, f. 1826, d. 1880. G. 1857 m. Ingeborg Knutsdt. Tuset d.y., se Øråsvollen, f. 1826, flyttet som enke til Øråsvollen og døde der 16.10.1917.

Barnlaust ekteskap.

BAKKMOEN (INGØLMOEN)
Denne plassen under Bakken låg lengst opp i dÅlen av bustedene på denne sida til elva, helt nede ved Nea. Det bodde folk her bare få år, en familie fra Østerdalen. Mannen sjøl døde snart og et tiår senere flyttet familien til Stjør­dalen, og plassen ble øde. Mannen sjøl var Ingulv Ingulvsen, død på nyåret i 1841, og kona Kirsti lngebriktsdt., f. ca. 1810. De hadde iallfall disse barna:

1. Ingebrikt, f. i RendÅlen 1833, kom hit fra Sverige i 1848, sammen med broren Ingulv, flyttet til StjørdÅlen i 1858.
2. Ingulv, f. 1834, d. 1872, tjente på Nesset, g.m. Kirsti Jonsdt. Hilmo, f. 1831, husmannsfolk på Bjørga under Gresli i Tydalen.
   Barn: I. Jon, f. 1857, d. 1891, g.m. Sigrid Olsdt. Volseteggen, f. 1866. II. Ingvald, f. 1861. III. Ingebrikt, f. 1866, g.m. Johanna Persdt. Hårstad, Skulbakken, se Holtlia 52/7 under Uglan.
3. Jon, f. her 1836, tjente på Øråsen til han flyttet til StjørdÅlen i 1851.
4. Ingeborg, f. 1841 (oppkalt etter faren), flyttet til StjørdÅlen i 1855.