KOLVIK

Kolvik er den gården som ble sist ryddet i Selbu. Gården nevnes første gang i 1682 som «Kongens bcholdne gods« eller det som var igjen av kongens gods; det meste av krongodset var da som en vet solgt unna. Det er litt mer­kelig at gården ble krongods. Dét ble også gårdene i Sjøbygda, men der ble det nok hevdet at gårdene ble tatt opp i ødemark som ble sett på som Kongens almenning, og da ble gårdene uten videre – og etter loven – regnet for å være krongods. Men her, så tett innpå Aftret, kunne fogdene umulig hevde at jorda skulle være almenning. Kanskje var Kolvik en ødegård som først nå ble tatt opp igjen og som hadde vært krongods i middelalderen eller en ødegård der eierforholdet var blitt fullstendig glemt. I siste tilfelle var den »terra nullius«, altså jord uten eier, og det var alltid kongens jord.

Hvordan dette nå enn var så må Kolvik i sin tid ha blitt utskilt fra Aftret. Merket går ut fra ytterst på Kolvikodden og følger det høyeste av åsdraget sørover – altså en naturgitt grense. Det samme gjelder grensa mot naboen i vest eller heller nordvest: Hammer. Her er Kvernbekken grense. Naturlige grenser og merkepunkter styrker teorien om at gården kan være atskillig el­dre enn fra 1680-åra, at det altså er en gjenryddet ødegård.

Navnet er det ingen problemer med. Den eldste skriftformen ligger nær opp til den nåværende: »Kolvigen« (1682). Så mange andre varianter finnes ikke; navnet var jo moderne for sin tid, men en kan nevne »Kolduiggen« (1683). Den formen skulle peke mot ett annet betydningshold enn den nå brukte. Men betydningen er det liten tvil om. Dialektuttalen er »kølvikja« med tykk, og navnet på lokaliteten (som nok er eldre enn gården) må skyldes at en brente trekull her. Skogen er stor og grov her inne i vika.

Prøvematrikkelen fra 1723 er omtrent som for vikvarvgårdene ellers i sin beskrivelse: «Ligger i Baglie, temmelig vis til Korn, maadelig til eng og til brugs, taaler mindste forhøielse. Til tømmer Huusbehov og setter*. Kolvik har da også et av de minste gårdsvalda i bygda. Landskylda ble i utgangs­punktet satt til 4 marklag eller 1/24 spann. Leidangsskatten ble også satt så lav som mulig: 1/2 mark smør og 1 mark mel.

Hvor Kolvik har hatt seter på 1700-tallet er glemt idag.

Kolvik hadde før 1838 matrikkelnummer 828 og landskyld 4 marklag. Dette ble det nevnte året omgjort til løbenummcr 202 med «-1-17 skylddaler. I 1888 fikk Kolvik gnr.  154 og skylden 2,08 skyldmark.

Leidangsskatten var 1/2 mark smør og 1 mark mel på Kolvik.

Husdyrbestanden

hester           storfe               småfe               griser
1657

1723                     0                   3                             6

1802                    0                    3                             6

1866                    0                    3                    16                      0

Utsæden av korn var i 1723 satt til 1/2 tønne, i 1802 til 1/2 tønne og i 1866 til 3 tønner.

Høyavlinga var på 12 lass i 1723, 26 lass i 1866. Folketallet var 0 i 1801, 12 i 1855.

Eiere

Kongen ble som nevnt eier av Kolvik fra gården ble ryddet. Gården ble solgt ved krongodsauksjonen i 1728 til Christian Angell som allerede året etter solgte videre til oberstløytnant Mangelsen. Denne satt også bare et år med gården. I 1730 solgte han til Ole Aune som heretter var både eier og bruker av Kolvik.

Brukere

Det var Jens som ryddet Kolvik engang sist på 1670-tallet. Han satt visstnok her en tjue års tid. I 1701 var Jørgen Kristoffersen, født 1661, oppsitter her. Navnet tyder på at han var innflytter.

Under den store krongodsauksjonen i 1728 ble det bestyrer av Dragas smel­tehytte i Gauldalen, Christian Angell, som kjøpte Kolvika, men avhendet den året etter til major Johan Mangelsen. Det ble ikke stopp med det – i 1730 ga majoren skjøte til Ola Jonsen Aunet.

Men den gamle bygselfamilien bodde på garden helt til i 1743, da både Knut Sjurdsen og yngste sønnen Jørn døde. Mangelsen hadde arvet en part av Angellgodset etter svigermora Sara Hammon. Etter 1743 ble Kolvika liggende øde som avlsbruk til Oppigarden Aunet.

Skolemesteren Halvard Tomassen Viken ble eier av Kolvika omkring 1790 og drev den sammen med husmannsplassen sin. Ninesset på Nervik. Slik ble det fortsatt øde her, men i 1823 kom dattersønnen til Halvard – Ellev Gunnarsen – og kona Siri Kristoffersdt. flyttende hit. To år senere fikk han skjøte fra faren, Gunnar Ellevsen Bergsnesset, på Kolvika for 160 spd. og kår. Ellev ga avkall på heimplassen Ninesset, som den yngre broren, Halvard, senere tok over.

Den gamle slekta solgte Kolvika til John Olsen Aftret og Nils Sivertsen Sæt­her, som tok over hver sin part. Etter dem ble Selbu kommune eier av bnr. 1, mens Hans Tomassen Aftret i 1925 kjøpte bnr. 2 for 5 000 kroner.

I 1723 er det opplyst at Kolvika hadde kvernbruk, men kornavlen var det smått med. Årlig kunne bli sådd 2 skj. bygg og  1/2 t. havre. Høyavlinga er gitt opp til 12 lass høy og krøttera til 2 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 4 geiter.

1 1866 var det 30 mål dyrkajord og like mye naturlig eng. Årlig avling er satt til 4 t. bygg, 20 t. havre, 30 t. poteter og 18 lass høy, og i tillegg 8 lass høy fra marka. Krøtterhold er gitt opp til 3 kyr og 16 sauer og det tilstrekke­lig beite, men ingen seter. 2 1/2 tylft tømmer kunne årlig hogges uten at skogen ble forringet.

I 1875 hadde Ellev Gunnarsen og Ingeborg Tomasdt. 1 hest, 1 okse, 4 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer, 13 geiter og 1 gris på bruket og utsæden var  1/2 t. bygg, 2 t. havre og 4 t. poteter. De var driftige folk og Ellev og faren Gammel-Gunna drev også skogbruk. Omkring 1955 var krøttera 1 hest, 5 kyr, 2 ung­naut, 4 sauer, 2 geiter og 1 gris. Det er 62 da dyrkajord og ca. 800 da pro­duktiv skog her.

Brukere

-1701-1716 Jørn Kristoffersen, f. ca. 1660, d. 1741, kom til bygda som »sagdreng«. Det er trulig at han var bror til Ingeborg Kolviken som i 1700 ble g.m. enkmannen Jon Persen Amdal. Jørn var gift to ganger. Første kona kjenner vi ikke navnet til. Han ble g. II 1702 m. Ingeborg Olsdt., død enten i 1717, 81 år, eller i 1729, 84 år. Ett barn er kjent – Siri, f. i 1. ekteskap -tok over bruket.

1717-1743- Siri Jørnsdt. G. 1716 m. Knut Sjurdsen Tronset, f. ca. 1679, d. 1743, som hadde tjent på Såmstad. Barn: Sjurd, f. 1717, Jørn, f. 1730, d. 1743.

1744-1822 Avlsgard under Oppigarden Aunet og senere under Bergsnesset.

1823-1870 Ellev Gunnarsen fra Bergsnesset (Ninesset), f. 1792, d. 1871. G. 1817 m. Siri Kristoffersdt. fra Jetvadet på Slindan, f. 1797, d. 1878. De tok over Kolvika etter foreldra hans. Barn (de tre eldste født på Bergsnesset):

1. Marit d.e., f. 1817, g.m. Per Olsen Slindbrauten, se Kolvikodden un­der Aftret.
2. Gunnar, f. 1820, g.m. Gjertrud Bardosdt. Nøvelbakken, se Kolvikplassen nedafor.
3. Marit d.y., f. 1822, flyttet til Klæbu i 1851, reiste til Amerika, g.m. Ole Ingebriktsen Grøtte. Barn: Ellev, f. 1846 (far: Tomas Olsen Kjøsnes, Oppigarden), reiste sammen med mor sin til Amerika i 1868.
4. Kristoffer, f. 1826, d. 1828.
5. Siri, f.  1829, reiste til Amerika, g.m. Mathias Noll.
6. og 7. Gutt i 1833 og jente i 1836, begge dødfødt.

1871-1899 Ellev Gunnarsen, f. 1842, d. 4.10.1899. G. 1870 m. Ingeborg Tomasdt. Hoem fra Svartmoen, f. 1846, d. 1933. De tok over bruket etter farfar og farmor hans. Ellev var oppfostret hos dem.

Barn:

1. Gunnar, f.  1871, se nedafor.
2. Dødfødt barn i 1873.
3. Marit, f. 1874, d.  1968, g.I m. Albert Wold, f. 1870, d.  1912, II m. Anton Aksnes, d. 1925. Barn: Edvin Ingvald, f. 1909.
4. Thomas, f. 1876, g.m. Marit lonsdt. Dyrdal, se Skogholt 63/39 un­der Bell.
5. Bardo, f.  1879, d. 1957, g.m. Berit Jensdt. Øye fra Melhus, f. 1885, d.  1967, bodde i Strinda. Barn: John, f. 1906, Eilif, f. 1908, Jens, f. 1909, Ingeborg, f.  1911, Randi, f. 1912, Bjarne, f.  1913, Borghild, f. 1917, Ingvar, f. 1922.
6. Emil, f.  1881, d. 1918, g.m. Anne Kristensdt. Evjen, Nistoggo Stor-Evja, f. 1884, d.  1954, bodde i Strinda. Barn: Einar Ingolf, f. 1908, Bergljot Kristine, f. 1909 (g.m. Odd Andenæs, f. i Selbu 1907), In­geborg Eline, f. 1911, Kåre Enok Anton, f. 1916, Gunnar, f. 1917.
7. Gjertrud, f. 1885, d. 1959, g.m. Sivert Andreas Wåberg, f. i Agde­nes 1874, d. 1947, bodde i Trondheim. Barn: Edgar Martin, f.  1909, Hjørdis Ingeborg, f.  1911, Sigurd Andreas, f. 1913, Gunvor, f. 1915 (g.m. Inge Melan, Heggstad 35/18 under Garberg), Ester Alvilde, f. 1920, d. 1934, Karen Margrethe, f. 1931.
8. Ole. f. 1888, d. 1928, g.m. Anna Klungerbo fra Strinda, f. 1890, d. 1969, og bodde der. Barn: Ingeborg Anette, f. 1918, Anbjørg Eline, f. 1925.
9. Sigrid, f.  1891, d. 1977, g.m. Hjalmar Tomsvik, f. 1888, d. 1945.

1900-1915 Gunnar Ellevsen Kulvik, f. 1871, d. 1950. G. 1896 m. Ingeborg

Haldorsdt. Fuglem fra Litjtrøa, f. 1874, d. 1958. Familien flyttet til Strinda, men mor hans, Ingeborg Tomasdt. fikk kår av de nye eierne av Kolvika.

Barn (de fire eldste født her):

1. Emil, f.  1897, d.  1978, g.m. Marit Halset, f.  1891, d.  1971. Barn: Ingrid, f. 1922.
2. Inga, f.  1899. d.  1918.
3. Hilmar, f. 1902, d. 1973, g.m. Ingeborg Olsdt. Bjørgen fra Stjørdalen, f.  1903, d.  1960. Barn: Alfrida, f. 1933, Hildur, f.  1935.
4. Gjertrine, f. 1903, d. 1975, g.I m. Karl Feuerheim i Trondheim, f. 1898, d. 1928, II m. Erling Bakken, f. 1899, d. 1955. Barn: Ragn­hild, f.  1932, Elsa, f.  1937, d.  1943.
5. Petrine, f. 1906, d. 1978, g.m. Lars Larssen Fuglås fra Orkdalen, f. 1907, bodde på Byåsen, barnlaust ekteskap.
6. Georg, f. 1908, g.m. Borghild Johnsen fra Trondheim, f. 1906, bod­de på Byåsen. Barn: Per, f. 1933, Gerd Inger, f. 1942, Brit, f. 1945, Steinar, f. 1949.
7. Thorvald Martin, f. 1910, g.m. Ruth Aud Ålstedt fra Trondheim, f. 1917, og bodde der. Barn: Thor og Rolf, tvillinger, f. 1936.
8. Gudrun, f.  1913.

1916-1924 Brynhild Arntsdt. Sæther, se Øvermocn 140/3 under Aunet.

1927-1964 Hans Alfred Tomassen Afrret fra Hammaren 150/15, f. 29.12.1895, d. 21.4.1992. G. 1920 m. Inga Marie Johnsdt. Hoem fra Bersvendsheim 73/4, f.  11.5.1900, d.  10.4.1989.

Barn:

1. Berit Kristine, f. 13.12.1920, g.m. Sigurd Pedersen Stubbe, Bortigarden Uglan 51/1.
2. Tomas, f. 20.10.1921, død som spedbarn.
3. Kari, f. 3.10.1922, g.m. Birger Ingvald Olsen Berggård i Tydal, f. 1918.
4. Ingeborg, f.  19.4.1924, g.m. Magne Mikkelsen Skamfer i Rennebu, f. 1919, d.  1975, flyttet til Stjørdal. Barn: Jorid, f.  1951, Ingrid Mar­grete, f.  1955.
5. Tomas, f. 27.4.1925.
6. Jorun, f. 19.10.1926, g.m. Sigmund Olsen Bjørkliås i Klæbu, f. 1929. Barn: Joril Marie, f. 1954, Sverre Ove, f. 1955, Oddrun Helene, f. 1958, Hans Inge, f.  1960, Svein Jarle, f. 1962.
7. John, f. 1928, tok over bruket.
8. Hulda Marie, f. 8.11.1929, d. 26.7.1930.
9. Bjarne Kristian, f. 8.5.1935, g.m. Magna Ingebrigtsdt. Marstad, Hårstadråa 65/7, f. 15.12.1938, bor i Malvik. Barn: Helge, f. 1958, Sis­sel, f. 1963.
10. Hulda Marie, f. 22.1.1946, g.m. Karl Otto Junge i Trondheim, f.

1965-       John Hanssen Aftret, f. 25.12.1928. G.m. Anne Mari Kjøl, f.

13.10.1937.

Barn:

1. May Helen, f.  1956, g.m. Asbjørn Johansen i Trondheim, f.  1956. Barn: Wenche, f.  1979.
2. Jonny, f.  1958, g.m. Eli Vatn, f.  1959. Barn: Eivind, f. 1982.
3. Hans Ivar, f.  1962, sb.m., Karin Kjøsnes, f.  1961. Barn: Pål, f. 1988, Se Hammeren 150/15.
4. Morten, f. 1968.
5. Anne Mette, f.  1970.

PLASSEN (GAMMEL-GUNNAPLASSEN) Etter at eldste sønnen på garden, Gunnar Ellevsen, f. på Bergsnesset 1820, d. 9.7.1901, i 1842 ble g.m. Gjertrud Bardosdt. fra Nøvelbakken på Stor-Evja, f. 1821, d. 18.9.1913, satte de seg ned som husmannsfolk under garden. Plassen er senere kalt Gammel-Gunnaplassen etter ham. Gjertrud, som tjente på Grøtem før hun giftet seg, var søster til Marit Jetvadet på Slindan. Da både mann og sønn her på Kolvika var døde, flyttet Gjertrud og dattera Sigrid til Aftret, og plassen ble øde.