SOLEM VESTRE GNR. 4/2 (NORDIGARDEN)

Jon Andersen er bruker på Solem vestre i 1590. Han betaler da landbohold, og har vært bruker en tid. Vi kan følge ham til 1628. Dette året er enken ført som bruker, og hun må ha giftet seg opp igjen, for allerede året etter bygsler Sjur Jonsen 3 1/2 øre i Solem som Esten Olsen fradøde, og han tog qvinden til ek­te. Med det korte tidsrom det her dreier seg om, kan det ikke være tale om annet at dette må være Jon Andersens enke, som var blitt enke på ny.

Sjur Jonsen, født ca. 1590, satt som bruker i Nordigar’n i ne­sten 40 år. I 1645 er han ført med kone og dreng og taus, mens ingen barn er oppført. Han hadde likevel minst en sønn. Han hadde det beste bruket i Solem. I 1626, f.eks. er han 1 tønne havre i tiende, like mye som i Solem østre, mens mellom og øv­re er ført med  3/4  og  1/2 tønne. Men i tillegg betalte Sjur 1/8 tøn­ne bygg, og dette året, som var dårlig kornår, er det bare her og i Sandvik og Svinås det i det hele tatt svares byggtiende. I hans tid ble leidangen svart med 11 mark smør og 17 mark mel, mens østre og mellom svarte nesten like mye til sammen, og øversolem 4 mark smør og 18 mark mel.

I 1653 fikk Peder Sjursen bygsle  1/2 spann i gården som faren godvillig opplot. Faren Beholdt de 2 øre, og han levde ennå i 1666, da manntallet oppgir at han er mellom 70 og 80 år. Sjur hadde da en dreng «Isach Suensch», 16 år. Sjur må ha dødd kort tid etter, for i 1669 fikk Per bygselen på resten av bruket, som moren fradøde. Per var født mellom 1626 og 1634 – alt etter hva en velger av de aldrene manntallet oppgir.

Per Sjursen fikk kort levetid. Fra 1668 er enken Magli bru­ker, og det er hun til århundreskiftet.

I året 1700 bygsler Anders Bjørnsen Nordigar’n av president Angell. Det er ikke nevnt noen slektsforbindelser mellom han og de andre brukerne. Anders var født i 1653.

Nordigarden var det største av de fire Solems-bruka som ek­sisterte fra tidlig på 1600-tallet -1 spann 12 marklag. Nordigar­den og Haugen var krongods til at Henrich Müller ble eier. I 1681 solgte han til Thomas Hammond. Dermed ble Angellfamilien eier – i tur og orden Lorentz Mortensen Angell, Søren Bygball, Lorentz Angell, Peter Fredrik Suhm og Thomas An­gell. Ner-Solems-bruka kom dermed inn i Th. Angells Stiftel­ser. Dette eierforholdet varte helt til i 1920.

Sommeren 1831 ble det holdt jordskifte på Solem, der alle fire bruka var med, også Øver-Solem. Bygslerne var den gangen Per Bersvensen her på Nordigarden, enka Ingeborg Jensdt. På Uststoggo, Jonas Persen på Haugen og Hans Olsen på Øver-Solem. Både inn- og utmark ble skiftet, mens setrene Dalvollen og Storvollen og fjellbeitet fortsatt skulle være sameie. Derimot ble tredje setra, Bjørgvollen, delt.

Per Bersvensen fikk under jordskiftet bygselbruket sitt sam­let i fem teiger. Innmarka og den nærmeste utmarka utgjorde den ene. Den andre var skog og utmark ute ved sjøen, fra Ringnesskjeret og opp til Ringneskamen. Et av grensepunkta her var et kvernhus i Ringja. Tredje teigen var skog lenget ute, som vest for Bjørgodden strakte seg fra Selbusjøen og nordo­ver til Oksrya og Okstjønna. På denne teigen lå Bjørgvollen. De andre Solems-bruka skulle ha rett til å hogge seterved i denne teigen. I nord lå en skogteig, her Høgkjølen og Kasperkjølen nevnes. Femte teigen var skog lenger nord.

Husa på Nordigarden stod før i fellestun med husa på Ust­stoggo, slik at dette var det gamle Ner-Solem-stunet.

Nordigarden Solem er et gammelt slektsbruk, her sju gene­rasjoner fra Nils Persen og Marit Olsdt. har bodd. De kom som nygifte over sjøen fra Vikvarvet da de bygslet Nordigarden. Nils fikk en lang arbeidsdag på Solem. Han bygslet også Ust­stoggo og drev i femten år de to bruka som ett. Han var gift to ganger og hadde i alt ti barn. Sønnen Bersven tok over drifta her på Nordigarden etter han, mens den eldre Per tok over Uststoggo, der etterkommere satt med bygselen til i 1891. Den eldste, Ola, som var sinnssjuk, «følgte garden». Søstera Gun­hild og barna bodde også her.

I tredje generasjonen her på Nordigarden ble det Per Bersvensen, den yngste av fem brødre, som tok over bruket. Han ble i 1806 gift og Ingeborg Gunnarsdt. og han tok over etter mor hans. Også i neste generasjonen ble det yngste sønnen som tok over gardsdrifta – en ny Per, yngst av ti søsken. Han hadde en brorsønn, Per Bersvensen, som ble gift noe samtidig som han sjøl, og som egentlig skulle ha hatt bruket, men måtte nøye seg med bygselbrev på en husmannsplass. Denne fami­lien dro snart til Amerika. Dit bar det forresten med mange av Nordigardsfolket. Bersvennavnet, som hadde følgt slekta her kom fra Kjøsnes, men døde ut med gammelungkaren Bersven Persen i 1875. Han gikk som dreng på bruket. Som tjenere gikk også søskena Kari og Gunnar, som begge døde ugift.

I 1921 fikk bygselmannen Peder Pedersen skjøte på Nordigarden fra Th. Angells Stiftelser for 8 460 kroner. Samtidig ble husmannsplassene Jardet og Åsplassene utskilt til husmannsfolket som bodde der. Seinere ble Solstad 4/11 ut­skilt til sønnen her på Nordigarden – Haldor – men igjen slått sammen med bruket her.

Da Ner-Solems-bruka ble solgt fra T. Angells Stiftelser, fikk både de tre hovedbruka, Nordigarden, Uststoggo og Haugen, og de husmannsplassene som ble utskilt og solgt, med skogmark, til sammen ca. 4800 da, men dette er knapt treparten av Ner-Solemsskogen. Stiftelsen holdt tilbake 10650 da – gnr. 4/1.

Fra først hadde Solems-bruka kvern i Ringa eller Ringbekken. Kvernene der eksisterte ennå i 1831, men senere er Dambekken, en bekk innom garden, brukt som kvernvatn, der Damtjønna var demt. Vi finner også navnet Kvennhusbakken ved bekken ned for Nordigardshusa. Brukerne på Nordigar­den og Uststoggo svarte begge skatt for årgangskvern i 1600-åra og i disse hadde nok også de andre to Solems-bruka sine parter. I 1723 er derimot ført opp kvernbruk under Haugen og Øver-Solem.

Solems-bruka hadde seter på Bjørgvollen i heimmarka, her vi også finner navnet Gammelvollen, som tyder på at vollstøet er flyttet. Lenger unna lå Storvollen ved Rimtjønna og lengst inne ved grensa imot Mostadmarka ligger Dalvollen, ved den gamle vegleia fra Solem og Fuglem til Mostadmarka og Hommelvika.

Alle fire Solems-bruka skattet i 1600-åra for fjellslætter i Kongens almenning. Grensetraktene i nord ble den gangen re­knet som allmenninG. i 1866 var markaslåtten 80 lass, der halv­parten ble slått årlig.

I 1723 kunne det på Nordigarden bli vinterfødd 2 hester, 7 kyr, 2 ungnaug, 5 sauer og 5 geiter. Årlig avling var 70 lass høy og en utsæd på 1t. bygg og 7t. havre. I 1866 var det 104 mål dyrkajord og 114 mål naturlig eng på bruket, som ga 65 lass høy. Høyet fra de to setervollene var 6 lass. Årlig avling på åkeren 1 t. rug, 15 t. bygg, 85t. havre og 120t. poteter. Fra skogen kunne de årlig drive ut 5 tylfter planketømmer og 30 lester kol.

I 1875 var det 3 hester, 9 kyr, 4 ungnaut, 23 sauer, 20 geiter og 1 gris på bruket og en utsæd på 1t. bygg, 3 t. havre og 6 t. poteter.

I 1977 kjøpte Bjarne Dragsten bruket Tåmmåshåggån 7/3.

Fra Nordigarden Solem er utskilt: Sandnes (Solemsjardet) 4/6 i 1920 til husmannen Per Persen. Solemsåsen 4/7 s.å. til husmannen Gunnar Iversen. Solstad 4/11 i 1940 til Haldo P. So­lem. (Dette ble lagt til hovedbruket igjen, men Tufthaugen 4/13 ble i 1965 utskilt til arvingene etter Haldo.) Solems-bakken 4/12 i 1949 til Peder Solem og kona Marie som bygde her i 1948, men eiendommen ble i 1964 igjen lagt til Nordigarden.

Brukere
-1666- Per Sjurdsen, f. ca. 1625, hadde fire sønner:

1. Jon, f. ca. 1657, kom til Amdal?
2. Hans, f. ca. 1660, død eller flyttet ut før 1701.
3. Jon, f. ca. 1663, nevnes heller ikke senere.
4. Sjurd, f. 1665, g.m. Gunhild Jonsdt., se Kvello.
   -1701-1713 Anders Bjørnsen – trulig fra Uststoggo Solem – f. ca. 1653, d. 1713.

G. 1701 m. Kari Olsdt. Alset, d. 1719, som var g. i 1714 m. Gut­torm Olsen Langlismoen.
Barn:

1. Goro, f. 1702, død som spedbarn.
2. Goro, f. 1703, g.m. Ola Olsen Solemsplassen, se Amdalsgrubba.
3. Ola, f. 1707, d. 1708.

1714-1762 Nils Persen fra Framigarden Nervik, f. ca. 1683, d. 1770.

G. i 1713 m. Marit Olsdt. fra Nordigarden Kjøsnes, f. ca. 1688, d. 1731, søster til Bersven Dragsten.

G. I 1734 m. Marit Andersdt. Grøtem fra Negarden, f. 1710, d. 1762.

Barn i 1. ekteskap:

1. Marit d.e., f. på Kjøsnes 1712, g.m. Ola Pålsen Punde.
2. Ola, f. 1716, bodde heime, «avsindig og fra forstanden», d. 1785.
3. Ingeborg, f. 1719, g.m. Ola Henriksen Grøtem, Utigarden.
4. Gunhild, f. 1722, levde i 1771, g.m. Ola Guttormsen Grøtem, Ivarsgarden, se der. Som enke flyttet hun tilbake til Nordi­garden.
5. Per, f. 1724, g.m. Sissel Larsdt. Lien, se Uststoggo Solem.
6. Bersven, f. 1727, d. 1728.
7. Bersven, f. 1730, tok over bruket. Barn i 2. ekteskap:
8. Marit d.y., f. ca. 1738, g.m. Tomas Nilssen Bell.
9. Anders, f. 1742, død som spedbarn.
10. Anders, f. 1744, «ikke ret ved forstanden», død på vegen mellom Nordset og Fjærum i Klæbu en haustdag i 1783.

1763-1805 Bersven Missen, f. 1730, d. 1801. G.m. Gjertrud Andersdt. Langset d.e. fra Utigarden, f. 1735, d. 1827.

Barn:

1. Marit, f. 1758, bodde heime, død ugift 1829.
2. Nils, f. 1763, g.m. Kari Gunnarsdt. Ner-Hoem og kom dit.
3. Anders, f. 1767, g.m. Marit Olsdt. Engan, se Solemsjardet (Sandnes 4/6).
4. Bersven, f. 1769, død ugift 1799.
5. Haldor, f. 1772, g.m. Brynhild Persdt. Slind, Nedpå-Garden, og kom dit. I m. Brynhild Jonsdt. Sessåsodden. Sønnene hans var Bersven på Ner-Trøjardet på Uststoggo Solem og Jon på Hesttrøa, se nedafor.
6. Per, f. 1776, tok over bruket.

1806-1856 Per Bersvensen, f. 1776, d. 1855.

G. 1806 m. Ingeborg Gunnarsdt. Bellet, f. 1782, d. 1863.

Barn:

1. Bersven, d.e., f. 1807, d. 1839, g. 1833 m. Ingeborg Sjurdsdt. Hårstadrenen, f. 1809, som var g. I m. Ola Kristensen Lien og reiste til sist til Amerika. Barn: Per, f. 1834, se Solstad nedafor, Sivert, f. 1837, d. 1860.
2. Brynhild, f. 1809, g.m. Ola Jonsen Grøtemstrøen, Nirstrøa.
3. Gunnar, f. 1812, død som spedbarn.
4. Gjertrud, f. 1813, g.m. Gunnar Pålsen Bellet.
5. Kari, f. 1815, død ugift 1861.
6. Gunnar, f. 1818, død ugift 1856.
7. Marit, f. 1821, g.m. Jonas Persen Solem, Haugen.
8. Bersven d.y., f. 1823, bodde heime, død ugift 1875.
9. Nils, f. 1826, reiste til Amerika i 1866.
10. Per, f. 1829, tok over bruket.

1857-1871 Per Persen, f. 1829, d. 1867. G. 1859 m. Marit Monsdt. Ner-Hoem d.y., f. på Ustigarden Evjardet 1834, d. 1909, som var g.I m. Per Persen – se Solemsjardet (Sandnes 4/6) nedafor. Mor hennes, Karl Haldorsdt., var fra Negarden Grøtem.

Barn:

1. Peder, f. 1859, tok over bruket.
2. Ingeborg, f. 1860, g.m. Erik Tomassen Grøtte, Ivarsgarden.
3. Kari, f. 1862, død som spebarn.
4. Kari, f. 1863, g.m. Jon Haldorsen Fuglem, Opheim 12/6, under Nesto Fuglem.
5. Sigrid, f. 1866, g.m. Kristen Jonsen Stamnes, gnr. 25/2.

1872-1884 Marit Monsdt., enke etter Per Persen Solem, og an­dre mannen – Per Persen fra Solemshaugen – flyttet til hus­mannsplassen Solemsjardet, se der.

1885-1938 Peder Persen, f. 1859, d. 29.12.1948. G. 1885 m. Sigrid Haldorsdt. Sesseng fra Negarden Grøtem 11/2, f. 1859, d. 31.12.1938.

Barn:

1. Peder, f. 1886, d. 1956, reiste til Amerika.
2. Haldor, f. 1888, død ugift 1964, bodde på Solstad, som han fikk utskilt fra heimbruket.
3. Kristen, f. 1890, g.m. Ingrid Øeen fra Drammen, f. 1906.
4. Kari, f. 1890, død som spedbarn.
5. Kari, f. 1893, g.m. Peder Olsen Fuglem, Nesto 12/1.
6. Marit, f. 1894, tok over bruket.
7. Sigrid, f. 1896, g. 1917 m. Karl Eliassen, f. på Nedre Eiker, Drammen 1888, bodde i Trondheim. Barn: Solveig Margot, f. 1917, Mary Kristine, f. 1919, Thorleif. f. 1921.
8. Ingeborg, f. 1899, reiste til Amerika i 1920, g.m. Olaf Peder­sen Norbye, Kvello 66/2.
9. Petra, f. 1900, reiste til Amerika i 1926.
10. Signe, tvilling, f. 1900, reiste til Amerika i 1921, g.m. Peder (Perry) Gunnarsen Garberg, Oppistoggo 34/1.
11. Olga, f. 1902, d. 1903.
12. Olga, f. 1904, g.m. Reidar Johnsen Sandvik, se Tåmmåsgarden Grøtem 11/1.
13. Kristine, f. 1907, g.m. Olaf Gundersen Solem, Uststoggo 4/3, bor på Ranheim.

1939-1970 Marit Pedersdt., f. 13.6.1894. G. 1928 m. Johannes Bersvendsen Dragsten fra Pigarden 1/4, f. 25.9.1900.