Overbygda sett fra Kolset.
Den kaledonske fjellfoldinga førte med seg store forandringer i berggrunnen. Sedimentene som var avsatt på havbunnen ble hevet opp og ble til tørt land — ja fjell og topper. Lagrekker som lå ved siden av hverandre ble til dels skjøvet oppå hverandre, dels kuttet opp og stokket, og alt ble tvinnet og skjøvet og snudd bort fra det opprinnelige strøket og fallet.
Selve bergartene ble forvandlet av det enorme presset de ble utsatt for. Den svarte basalten ble som nevnt til grønnsten. Leirskiferen ble til brun eller grå glimmerskifer uten noen merkbar skiferstruktur. Som navnet sier inneholder den glimmer, men også mye kvarts. Ikke alle steder ble utsatt for like sterkt press, og der har berget beholdt karakteren av leirskifer eller leirsandstein. Stuedalsskiferen lenger øst er hvitlig og har ofte hornblendenåler ordnet i rosetter. Den smuldrer lett og gir en rødligbrun, god jord. Også den grå gulaskiferen gir godt jordsmonn, mens den brune er hardere og mer grovkornet.
