Silurtidas foldingsprosess bygde opp et veldig fjellmassiv i hele Skandinavias lengde, et høyfjellsområde med ville, forrevne tinder og topper. Men forminga av landskapet stanset ikke med det. I det øyeblikk fjellfoldinga tok slutt satte de nedbrytende kreftene inn. Sol og vind, is og vann har smuldret opp og brutt ned, skurt, slipt og polert på fjell-massivene. Gjennom hundretalls millioner år har de ytre kreftene slitt ned fjella slik at i dag står bare røttene igjen av de en gang så mektige fjellkjedene.
I begynnelsen av den siste jordhistoriske tidsperioden, kvartærtiden for «bare» en million år siden, inntraff en katastrofal klimaforverring. Store deler av den nordlige halvkule, bl.a. hele Skandinavia, ble skjult under en enorm iskappe. Siden ble denne istida fulgt av to andre, men det er bare den siste som tok slutt for omkring 10 000 år siden, en kan finne spor etter. Den siste rev bort alle merker etter tidligere istider og «mellomistider».
Skuringsstriper i Selbu-Stjørdalsområdet.
