Kartskissa viser elveløpet mellom Mosletta og Øvre Overbygda. Elveterrassene tegner seg klart på begge sider av elva. Kamløken med tilstøtende bekk og Litjevja viser det tidligere elveløpet, som også blir markert av eiendomsgrensene.
Klima. Klimaet i Selbu er en mellomting mellom kystklima og inn-landsklima. Varmesummen for månedene mai-august, vekstmånedene, er 1184, den årlige middelnedbør er 851 mm. Til sammenligning kan nevnes at et sted som Røros, med utpreget innlandsklima har varmesummen 610 og middelnedbøren på 451 mm. For Ørlandet er talla henholdsvis 1224 og 1020. Dette betyr at vekstbetingelsene er gode i Selbu. Plantene får nok sol og varme, samtidig som bygda er lite utsatt for tørke.
Årsaken til det jevne klimaet er vel at vestaværet dominerer. Det holder temperaturen oppe om vinteren og gir nedbør om sommeren. Nedbøren er ikke jevnt fordelt i bygda. Mindre skurer har en tendens til å følge høydedraga østover. Selbuskogen er regnet for å være et «snø-høl» framfor andre steder i bygda. Det bekreftes av nedbørsmålingene. I 1970 falt det 948 mm nedbør på Vennafjell, 720 mm på Lilleevjen og 695 mm på Aunet i Tydal.
