Sørmarkene eller Vikvarvtraktene er et forholdsvis flatt område mellom Bringen og Rensfjellet. Her blinker hundrevis av små tjern og myrhøl mellom kjølene og fjellrabbene, men det er også tre store vatn: Østrungen på 1,6 km2, Slindvatnet (4,5 km2) og det største Sørungen (8,6 km2). Alle tre sjøene er regulert av Selbu Elektrisitetsverk. Sørungen og Slindvatnet besto tidligere av to vatn hver, sammenbundet med en trang hals, et «e».
Nåla er lengste elva her. Den kommer fra Nålsjøene i Haltdalen og renner sørfra ned i Slindvatnet. Brannelva binder Østrungen og Slindvatnet sammen. Fra nordenden av Slindvatnet renner Slindelva. Den danner to store fossefall, Tæstinfossen og Jørnfossen. Den første er 45 m høy. Nede i bygda forener Slindelva seg med Gulsetelva som kommer fra Sørungen.
Hverken Gulsetelva, Slindelva eller Slindvatnet er opprinnelige navn. Nåla er trolig rette navnet på Slindelva. Slindvatnet ble før kalt Storvatnet, men det eldste navnet er nok gått tapt.
I vest renner Renåa i et trangt dalføre. Renåa kommer fra Rensjøen som igjen har tilløp fra Felvatna helt oppunder Rensfjellet. Ikke langt unna har også Hånnåa og Tangvella sitt utspring. Tangvella går omtrent etter herredsgrensa, men har sitt utløp i sjøen på Klæbusida.
Fjell. Elvedalene spriker ut i alle himmelretninger fra sjøen og deler av terrenget. Mellom dem ligger grankledte åser, hauger og kammer eller ryer og kjøler med «enståkkå» furuer bortover. Lenger borte hvelver landet seg opp til fjell, først de lavere vorer og knipper som de kalles her, med susende bjørk og vierkjerr oppover fjellskaftet. Snaue høyfjellet møter en først borte ved bygdegrensa. Toppene «står som vakt kring grend og gard».
