BALSTAD

Gnr. 19. Gårdsvaldet på Balstad strekker seg nordvestover til Høghammeren og videre nordover til Storkleva. Her kom­mer en teig av Sandviks utmark imellom hjemrøsten og fjellparsellen til Balstad, somm ligger rundt Balstadtjønna mel­lom toppene Våttåfjellet og Blåfjellet. I skråningen opp mot den siste toppen ligger sommervollen Balstadvollen med vid utsikt over sjøen og traktene sør på. Denne setra var i drift til etter siste verdenskrig. Balstad lå i 1723 som nå «i Soellie, og var kornvis», men «skin undergiven» var altså noe tørrlendt slik at det lett ble noe for tørt for graset i tørrsomrene. Før 1723 hadde gården også tatt «nogen skade af elvebrudd.» En av bekkene som går over valdet hadde vel gravd ut dyrkamarka ved utløpet i sjøen.

Balstad nevnes første gang i erkebiskop Olaf Engelbergtsons jordebok, satt opp like før reformasjonen ( ca. 1530 ). Gården lå da som ødegård (under bruk) under Sandvik og kalles der for «Vallestad» med en skyld på 1/2 øre. Navnet er åpenbart en feilskrift. Andre eldre navnformer er «Ballesta», «Boldestad» o.L, men fra midten av 1600-tallet nokså konsekvent Balstad (avt. med Id). Dialektuttalen er «ballsta» (palatal 1), og betyd­ningen har i følge Rygh kanskje oppspring i et opprinnelig mannsnavn Bolli som gno. gir formen Bollastadir. Rygh selv er i tvil om denne forklaringa, men noen annen er ikke lett å finne. Selbygger vil i Ballstad finne ordet Ball, det samme som Belle (og Bell), men en slik avrundet terrengformas jon som Belle finnes ikke her på Ballstad, -stadformen peker forøvrig mot vikingetid m.h.t. førstegangs rydding. Den lave landskyl­da (1 øre) motsier dette, men at gården er av middelalder opp­hav, er lite tvilsomt fordi den var i kirkelig eie og altså nevnt i et kildeskrift før reformasjonen (1537). Fornminner er ikke funnet på Balstad grunn.

Etter at Balstad som nevnt føres som underbruk under Sand­vik mot slutten av senmiddelalderen, hører vi ikke mer om gården før i neste århundre. I 1590 kommer «Ballestad» inn i leidangsjordeboka som eget gårdsbruk med en leidangsskatt på 1 1/2mark smør, 2 1/2 mark mel. Gården er da tydelig inne i en gjenryddingsfase, og må være tatt opp fra ødestatus få år før. I 1620 var leidangen forhøyet til 3 mark smør og 4 mark mel, en ytelse som kom til å feste seg til gården framover. Balstad hadde nå i 1620 pssert gjenoppryddingsfasen og var blitt fast etablert som gård, riktignok en av de mindre og yngre på Selbustranda.

Balstad, gammelt matrikelnr. 808, som fra gammel tid hadde en skyld på 1 øre, fikk den i 1838 omgjort til 1 – 3 -18 skylddaler (løbenr. 22 a + b) og i 1888 til 6,11 skyldmark.

Korntienden er oppgitt til 1 1/2 tønne i 1666.I 1723 er utsæden satt til 2 tønner, i 1802 til 3 tønner og i 1866 til 10 tønner. Høyavlinga var på 16 lass i 1723, 32 lass i 1866. Folketallet var 22 i 1801, 30 i 1855.

Som nevnt eide den katolske erkebiskopen  1/2 øre i Balstad før reformasjonen. Det kan således synes som en tilskyndelse fra oven at da det i slutten av forrige århundre merkelig nok ble opprettet et katolsk kapell i Selbu, ble dette lagt til nettopp Balstads grunn – den såkalte «St. Olavs villa». Men det er vel tvilsomt om de som bestemte dette hadde greie på gårdenes eierhistorie i katolsk tid eller tok slike hensyn. Vi må nok se på dette som en tilfeldighet, og ikke som uttrykk for historisk kon­tinuitet.

Når vi neste gang får vite noe om eierforholdet, i 1609, er det brukeren Ola som eier en 1/2 øre. Dette er nok ikke erkebispens eiendomspart, men en odelspart som kanskje har vært i slek­tens eie gjennom ødetida. Ola beholdt denne odelsparten så lenge hen levde, men senere gikk denne, uvisst av hvilken grunn, over til sogneprestembetet i Selbu. Dette hadde også er­vervet bispens tidligere eiendomspart, kanskje allerede i reformasjonshundreåret som gave fra kronen. I 1647 finner vi i alle fall sognepresten ført som eier av hele Balstad,, dvs. 1 øre. Og det blir situasjonen de neste 200 år.

Brukere

Ola Balstad er den første navngitte bruker vi kjenner – som nevnt i 1609 – og han står som bruker i tjue år til. Fra 1629 og framover er enken ført som bruker i enkelte kilder, Ola i andre – det skyldes nok skrivernes sløvhet -. I 1637 kommer Gunnar inn i kildene første gang, og står der til 1656. Det kan være søn­nen til Ola og kona, men vi har ikke materiale til å avgjøre det sikkert. I 1645 hadde Gunnar kone og en datter. Fra 1657 blir Gunnar byttet ut med Jon Balstad i de vanlige skattelistene. Denne var nevnt som bruker av Balstad en gang tidligere, alle­rede i 1647.1 Titus Bülches manntall av 1666 finner vi at Jon Ol­sen, født 1612 (eller 1616) er bruker på Balstad. Han hadde da ingen sønner. Denne opplysningen kan gi forklaring på de litt forvirrende opplysninger. Trolig var Gunnar og Jon brødre og sønner av den første Ola Balstad, og at de på en måte var sambrukere av gården.

Jon ble forøvrig idømt 2 daler i bot for slagsmål i 1662. Jon Balstad står som bruker til 1691. Året etter er det skifte etter hans avdøde kone Marit Olsdatter. De hadde ingen barn, men kona hadde to søstre i live – Kirsti og Birgitte Olsdatter, og dessuten to søstersønner etter en tredje søster: Ola og Lars Erikssønner. Boets nettoformue var på vel 27 daler. Det var 2 hester, 13 storfe og 16 småfe på gården i 1692. Av annet finner vi bl.a. i skiftet oppgitt kvernredskap for 2 daler og en båt for  3/4 daler og selvfølgelig en del kvinneklær, som feks. 2 vadmelsskjørt og 2 skinnstakker, foruten serker, snøreliv, kledestrøyer o.a.

Ola Eriksen, f. 1653, d. 1707, bygslet Balstad etter morsøsteren av sognepresten Christian Bloch i november i 1691.

Da Marit Olsdt. Balstad døde i 1692, var det søstersønnen Ola Eriksen som tok over garden, da Marit og mannen, Jon Olsen, ikke hadde barn som levde opp. Denne slekta satt her som bygselfolk under soknepresten eller Selbu prestebol helt til i 1851. De måtte da ut fra garden som fattigfolk og tok inn i ei jordkoje ved merket mot Sandvik.

Det var Erik Olsen og Sessil Arnsdt. som hadde stelt seg slik at de måtte gi seg, nå da garden ble til salgs. Det ble bymann som kjøpte både Balstad og Fossan – overrettsprokurator G.C.F. Timme. Han fikk kongeskjøte på Balstad våren 1852.

Det var flere av brukerne på Balstad som det hadde vært smått for. Både Ola Eriksen i 1706 og sønnen Erik i 1742 døde i små kår og ble heller ikke gamle. Det var underskottsbu etter Erik, men det ble bedre økonomi hos sønnen Ola og kona Gun­hild Olsdt. Neste generasjonen her, sersjanten Erik Olsen Balstad, er den som ruver mest av Balstadkarene. Det var sønne­sønnen med samme navnet som måtte gå fra garden.

G.C.F. Timme var stor mann i byen og bodde ikke her. I 1855 kom C. J. Pettersen til gards og fikk skjøte året etter. Han eide også Røet og drev en del skoghandel. Som Timme var han by­mann, men bodde her ei tid. I 1859 kjøpte tydalingen Einar Nilssen Grå garden og ble her bort imot tolv år, da han solgte til J.C. Bülow. Han bosatte seg på Eidem og solgte Balstad i 1874 til den katolske presten Dümahut (se Selbu i fortid og nå­tid, bind 2, s. 201 fr.), som i 1887 skjøtet garden fra seg til Det apostoliske Prefektur for den katolske Kirke i Norge. Katolikkerne tok igjen St. Olavs Villa og solgte garden i 1890 til forpak­teren her, Jon Jonsen Stamnes, for 5 000 kroner.

Jon Jonsen på Stamnes 25/2 eide en part av Nigarden Garberg – Bjørga 33/8. Denne eiendommen fikk sønnen Jon som kom hit til Balstad og Garbergsbjørga har senere hørt til her.

I 1866 var det 107 mål dyrkajord og 121 mål naturlig eng på Balstad. Innmarka var altså et stort område. Matrikkelkommisjonen satte årlig avling til 18 t. bygg, 85 t. havre, 160 t. pote­ter og 135 lass høy. Balstad var et av de største gardsbruk på Stranda den tid. Den kunne vinterfø 2 hester, 16 storfe, 36 små­fe og 1 gris, men beitet var utilstrekkelig. Setra Balstadvollen mellom Våttåfjellet og Blåfjellet var i bruk så tidlig som i 1723. Også setermarka var heller snever. I 1863 kom to lass høy fra setervollen og 15 lass fra myrslættene i marka, her garden i alt hadde 30 lassemne.

I 1875 var garden forpaktet bort til en Hr. Nikolaisen, men hverken han eller eieren, den katolske presten, bodde her. En jernbanearbeider hadde familien sin på Balstad den gangen! Det blir oppgitt at utsæden på garden var 4 t. havre og 4 1/2 t. po­teter.

Omkring 1955 var det 95 da dyrkajord på hovedbruket, og 2 hester, 10 kyr, 4 ungnaut, 21 sauer og 2 griser. Produktiv skog var 775 da med 63 kbm i årlig tilvekst.

Fra Balstad er utskilt: St. Olavs Villa 19/2 i 1890 til prefekturet for den katolske kirke. Langland 19/3 i 1900 til Haldor Olsen Sandvik og lagt til Sandviksmyra 20/6. Haldor hadde alt i 1874 bygslet denne jorda av J.C. Bülow, som eide Balstad. Sand (Skultrøa) 19/4 i 1906 til husmannen Ole Gunnarsen. Balstadmoan 19/5 i 1925 til Ole Jonsen Balstad. Skogly (Balstadtrøa)

19/7 i 1931 til Arnt Olsen Sandvik. Strandstua 19/8 i 1934 til Trygve Beyer. Lysklett 19/9 i 1936 til Peder Olsen Balstad. Bergheim 19/10 i 1942 til Johan Michalsen. Soltun 19/11 i 1946 til Johannes Landro. Aurheim 19/12 i 1946 til John I. Størseth. Lysklett II19/13 i 1951 til Peder O. Balstad. Bjerklund vestre 19/14 i 1948 Ul John Brandli. Aurheim II 19/15 i 1950 til John I. Størseth. Skogheim 19/16 i 1962 til Jon Haldorsen Balstad. Bergstad 19/17 i 1963 til John B. Hegseth. Vassdalsbu 19/18 i 1964 til Tore Fuglem. Stranda 19/19 i 1969 til Berit Balstad Stør­seth.

Brukere

1692-1712 Ola Eriksen, f. ca. 1653, d. 1706, var søstersønnen til Marit Olsdt. Balstad. G.m. Brynhild Olsdt, f. ca. 1656, d. 1734. Barn:

1. Erik, f. ca. 1685, tok over garden.
2. Marit, f. ca. 1689, g.m. Jon Persen Solem, se Balstadtrøa (Skultrøa).
3. Ola, f. ca. 1690, g.1733 m. Siri Jonsdt. Langli, Nygarden, se Uthus vestre i Flora.
4. og
5. Jon og Lars, tvillinger, f. 1699, døde som spedbarn.
6. Ola, f. 1702, død som spedbarn.

1713-1742 Erik Olsen, f. ca. 1685, d. 1742. G.1710 m. Kari Jonsdt, f. ca. 1682, d. 1751.

Barn:

1. Ingeborg,   f.   1711,   g.m.   Per  Ingebriktsen  Fuglem, se Balstadtrøa (Skultrøa).
2. Gunhild, f. 1714, tjente på Sandvik, død ugift der i 1773.
3. Ola, f. 1717, tok over garden.

1743-1748 Ola Eriksen, f. 1717, d. 1748.

G.1741 m. Gunhild Olsdt. Aunet, f. 1714, d. 1798, som var g.I m. Jon Jenssen. Hun var søster til Ranhild Svinås, Negarden.
Barn:

1. Erik, f. 1742, d. 1743.
2. Erik, f. 1743, tok over garden.
3. Ola d.e., f. 1745, g.m. Eli Gunnarsdt. Moen, se Øybakken under Moen.
4. Kari, f. 1747, g.I m. Tomas Bardosen Fossan, I m. Einar Anderssen Engan, Utistoggo.
5. Ola d.y., f. 1749 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. Ingeborg Bersvensdt. Eidemstrøen, se Balstadmoan.

1749-1772 Gunhild Olsdt, enke etter Ola Eriksen Balstad. G.I m. Jon Jenssen fra Jensgarden Grøtem, f. 1724, d. 1772, som hadde tjent hos folket sitt på Bell. Barnlaust ekteskap.

1773-1797 Erik Olsen, f. 1743, d. 1817, var korporal, senere ser­sjant. G.1769 m. Brynhild Bersvensdt. Eidemsnesset, f. 1742, d. 1824, søster til Ingeborg Balstadmoan og Anders Amdal.

Barn:

1. Ola d.e., f. 1769, tok over garden.
2. Jon d.e., f. 1770, d. 1797. Det døde tre søsken innen tre mnd. her i 1796-97.
3. Gunhild, f. 1772, g.m. Per Grimsen Rønsberg, Nordigarden se Markåa.
4. Bersven, f. 1775, g.m. Siri Olsdt. Kleset, se Balstadmoan.
5. Jon d.y., f. 1776, g.m. Goro Andersdt. Fuglem, se Lekvollen.
6. Erik, f. 1778, d. 1796.
7. Marit, f. 1780, d. 1797.
8. Ola d.y., f. 1782, g.m. Ingeborg Svensdt. Velve, se Balstadjardet.

1798-1826 Ola, Eriksen d.e., f. 1769, d. 1839. G.1794 m. Goro Pålsdt. Volset, f. 1769, d. 1850.

1. Brynhild, f. 1795, g.m. Per Gunnarsen Overvik, Ustistoggo.
2. Marit, f. 1798, g.m. Tomas Persen Garberg, Ustigarden, se Grubba på Slindan.
3. Goro, f. 1800, g.m. Per Jonsen Moen, se Øybakken under Moen.
4. Erik, f. 1803, tok over garden.
5. Pål, f. 1896, d. 1809.

1827-1851 Erik Olsen, f. 1803, d. 1879. G.1824 m. Sessil Arnsdt. Samstad fra Ustigarden, f. 1800, d. 1890.

Da familien måtte forlate garden, satte den seg først ned i ei koje ved merket mot Sandvik, og satte senere opp ei stue på Sandvikstrøa – Erekrommet de kalte.
Barn:

1. Goro, f. 1824, g.1867 m. Torkjel Persen Nyhus fra Skogn, bodde på Hallia i Mostadmarka. Barn: Torkell, f. 1869, Anne f.1870, Edvard, f. 1872.
2. Anne, f. 1828, g.m. Bersven Haftordsen Uglemseggen, reiste til Amerika I 1865.
3. Ola, f. 1830, g.m. Ragnhild Persdt. Svinåsbakken, se Trøhaugen på Sandvik.
4. Arn, f. 1832, d. 1835.
5. Anders, f. 1836, reiste til Amerika i 1854, som en av de første her i bygda.
6. Mali, f. 1839, reiste til Amerika i 1865.
7. Brynhild, f. 1843, g.m. Jon Nilssen Eidemshaugen, se Eidemsnesset (Stykkjet).

1852-1854 Gotfried Christian Fredrich Timme, overrettssak­fører, bodde i Trondheim.

1855-1858 Carl Johan Pettersen og kona Margrete Råen, beg­ge fra Trondheim. Barn født her: Carl Bernhard i 1855.

1859-1870 Einar Nilssen Gråe fra Yster-Aunet i Tydal, f. 1832, og kona Kari Olsdt. fra Brenna i Haltdalen, f. 1841, flyttet til Tydalen igjen.

1871-1874 John Clay Bülow, skoginspektør, og kona Anna Schjelderup Dorenfeldt, flyttet til Negarden Eidem.

1875- Claudius Hyplyth Dümahut, katolsk prest. Det lo­sjerte på den tid en familie her: Johannes Lorenzen, f. i Skogn 1834, baker, men nå jernbanearbeider, og kona Cornelia, f. i Tromsø 1837, med barna Marie, f. på Verdalsøra 1860, Karl Hilmra,

1890-1931 Jon Jonsen fra Stamnes 25/2, f. 1854, d. 5.7.1939. G.1881 m. Marit Haldorsdt. fra Mean, f. 1857, d.
Barn:

1. John, f. 1883, oppfostret hos besteforeldra på Stamnes, druknet i Selbusjøen under skeisrenning 4.1.1899.
2. Petter, f. 1884, d. 1944, g.1916 m. Jenny Helene Christiansen fra Rygge, f. 1891, d. 1973, bodde i Oslo. Barn: Ragnhild Emmy, f. 1917, Sissel Ingebjørg, f. 1924.
3. Ragnhild, f. 1886, reiste til Amerika, gift Hansen, bodde i Iowa.
4. Ole d.e., f. 1887, d. 1961, g.1914 m. Helga Sofie Pettersen fra Nærøy, reiste til Amerika.
5. Haldor, f. 1888, tok over garden.
6. Gunnar, f. 1890, se St. Olavs Villa 19/2 nedafor.
7. Johan, f. 1891, se Bjørklund 19/6 nedafor.
8. Ingebrigt, f. 1893, død som spedbarn.
9. Ingebrigt, f. 1894, bodde på Jøsås i Mostadmarka, død ugift 1969.
10. Marie, f. 1896, se Bjørklund 19/6.
11. Ole d.y., f. 1898, g.m. Olga Pedersdt. Høiby, se Balstadmoan 19/5.

12.  John, f. 1900, bodde heime, død ugift 1966.
1932-1965 Haldor Jonsen, f. 1888, d. 10.5.1966.

G.19     m. Sigrid Pedersdt. Høiby, f. 1891, d. 27.3.1970. Barn:

1. Peder Olav, f. 1916, tok over garden.
2. Jon, f. 1924, g.m. Olga Birgersdt. Skogan, se Skogheim 19/16 nedafor.
3. Marit, f. 1926, g.m. Bjarne Pedersen Langseth, se Granly 30/61 under Sessås.
4. Berit,  f.   1.1.1928,  g.m.  Konrad  Ingebrigtsen  Størseth  i Lånke, f. 1925, (se Langhaugen 37/3 under Størset). Barn: Grete, f. 1959, Rune, f. 1970.

1966-        Peder Olav Haldorsen Balstad, f. 17.1.1916. G.m. Arna Johanne Fredlund fra Lånke, f. 10.7.1927.

Barn:

1. Ola, f. 1963. 2. Arnfinn, f. 1964. 3. Eli Merete, f. 1969.