STØRSET

Gnr. 37. Størset ligger øst for Garbergsberget der den begyn­ner den lange nokså jevne, sammenhengende lia der storpar­ten av bosettinga i Innbygda ligger. Naboen i vest er Garberg og Langset i øst, men i motsetning til naboen når ikke Størsetvaldet helt ned til Garbergselva – det mangler et par hundre meter. Til gjengjeld har gården et ganske bredt, litt uregel­messig formet vald oppover skogåsen ovenfor dyrkamarka. Gården ligger, sies det i 1723 «til marcken, og er frost og skin undergiven, uviss til korn, slet til eng, tungvunden». Men den­ne beskrivelsen svarer nok ikke helt til virkeligheten.

Seter har Størset på Størsetvollen litt nord for Sletnehøgda som ligger rett opp for gårdene. Tidligere hadde de også seter på «Styggstigen» øst for Hovsvollen, men denne setra ble solgt til Hovegårdene omtrent ved århundreskiftet. I forrige århun­dre setret Størset også på Sonbjørgvollen i Roltdal almenning.

De eldste skriveformene av navnet er «Storsett», «Schiersett» (som må være feilskrift) -begge fra før 1650, etter den tid er det vanligvis Størset. Oluf Rygh er usikker på hva navnet betyr. Andre hevder at det kan komme av gno. stufr, som be­tyr stump eller stubbe, -set navn bruker en å regne med stam­mer fra vikingtida (800-1000), og de mange -set navna i Innbyg­da kan tyde på at det foregikk en utvidelse av bosettinga da, til tross for at vi ikke har forminner til å bevise det. Størset skulle da ha blitt nyryddet i f ør-kristen tid, men ble lagt øde ved Svartedøden, og ødetiden ble ekstra lang. Først i 1623 ble gården skattlagt for første gang, og brukeren kalles ødegårdsmann. Han betalte heller ingen tiende dette året – begge deler ting

som vitner om at gården nettopp er tatt i bruk igjen.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 1 1/2 mark smør og 3 mark mel.

Korntienden er oppgitt til 1 tønne i 1666.I 1723 er utsæden satt til 2 tønner, i 1802 til 3 tønner og i 1866 til 5 tønner. Høyavlinga var på 15 lass i 1723, 32 lass i 1866. Folketallet var 13 i 1801, 21 i 1855.

Størset var fra begynnelsen av (1623) eid av prestebolet i Sel­bu, dvs. landskyld og andre rettigheter ble brukt til å lønne sognepresten. Det beviser at Størset er fra før 1350, for i nyere tid hendte det aldri at nye gårder ble lagt til prestestillingene. Til gjengjeld holdt prestene hardt på de gårdene prestebolet ei­de, uansett hvor lang øde tida var. Først loven om det benefi­serte gods i 1821 åpnet adgang til å selge.

Brukere

Den første brukeren i Størset i nyere tid, er Rolf Olsen Stør­set, født ca. 1575, som vi som nevnt første gang møter i 1623. Det kan være samme karen som i 1620 er ført som husmann un­der Siran. Ved koppskatten i 1645 er han ført sammen med Tosten Kvelloaune merkelig nok, og under står det: «1 hustru, 1 datter, 1 pige». Dette er jo ikke noe de har på deling, men må tilhøre den ene, og helst Rolf. Forklaringa kan være at Rolf og Tosten var beslektet, kanskje helst brødre. Dette bestyrkes av at i 1655 er Rolf Størset ført som eier av  1/2 øre i Kvelloaune mens sognepresten personlig, herr Pål, eide den andre  1/2 øre. Torsten hadde selv eid Kvelloaunet tidligere. Her er det nok slik at Rolf hadde arvet parten i Kvelloaunet etter Tosten, og få år etter bruker en Rolf Pålsen denne gården. Det sjeldne navnet tydet på slektskap mellom Rolfene. Rolf Størsets dat­ter, Birgitte, var i 1655 «uheldig» og måtte gifte seg med Hen­ning Pedersen Størset. Hvem han var eller kom fra er umulig å avgjøre. Han fikk i alle fall ikke overta gården etter svigerfa­ren. Rolf hadde arvet parten i Kvelloaunet etter Tosten, og få år etter bruker en Rolf Pålsen denne gården. Det sjeldne nav­net tydet på slektskap mellom Rolfene. Rolf Størsets datter, Birgitte, var i 1655 «uheldig» og måtte gifte seg med Henning Pedersen Størset. Hvem han var eller kom fra er umulig å av­gjøre.Han fikk i alle fall ikke overta gården etter svigerfaren.

Rolf Størset hadde i det minste én sønn Simen, f. ca. 1635. Vi kan ikke se at han noen gang overtok gården, men av en rettel­se i Titus Bulches manntall går det fram at han da (1666) er husmann under gården. Han hadde sønnen Ola, f. 1661. Samme året var det enda en husmann, Ola Jemt, under Størset. Han var født i 1626.

Rolf ble utgammel før han i 1670-årene døde eller overlot går­den til neste bruker Ola Størset, som vi ikke vet om er en slekt­ning eller ikke. Etter skattelistene satt Ola med gården flere år etter 1701, noe som ikke er riktig, ettersom manntallet fra 1701 har sønnen (?) som bruker og tellingen er nok mest kor­rekte kilden. Ola var sikkert bruker ennå i 1696.

Størset var kirkegods og det var soknepresten som hadde landskylda fra garden, og bygslet den bort. Brukerne satt på bygsel til i 1839, da Anders Jonsen fikk kongeskjøte. Anders og kona, Brynhild Torkjelsdt., var da bortimot sytti år og satt på bygselbrev fra 1806, men hadde tatt over drifta like etter at de giftet seg i 1796. Denne Anders var fjerde generasjon fra Jon Olsen og Kirsti Olsdt. som var kommet til gards i slutten av 1600-åra.

Det viser seg at det bare var i navnet at den gamle bygsel­mannen, Anders Jonsen, fikk skjøte. Han var egentlig ikke god for noen gardhandel. Året etter ga han fra seg skjøtet til Kri­sten Persen. Slik kom nytt folk til gards. Kristen var fra Langset og kona Marit Bardosdt. fra Flønes. Eldste dattera på Stør­set, Brynhild, var gift med bror til Kristen, men hadde alt eta­blert seg som husmannsfolk på Langhaugen da dette hendte.

Det var økonomien som tvang det gamle Størsetfolket ut. Alt i de første 1800-åra – som bygselmenn – hadde Jon Anderssen og sønnen Anders lånt penger mot pant i «Qværnbrudde med 3 kavles Bum, et Stuerum, en Hestestall og alt det Qværnredskab de eje eller ejende vorde», og ellers pantsatt annet løsøre. Nå når de gikk fra, satte de seg ned på tre husmannsplasser på garden og her lever etterkommerne fortsatt, og en av dem

kjøpte til sist igjen hovedbruket, slik at i dag er det niende ge­nerasjon fra Jon og Kirsti som sitter med Størset.

Marit Bardosdt. døde i 1847 og garden ble under skiftet etter henne verdsatt til 350 spd. og lagt ut for pantegjeld til Norges Bank for 230 spd. og til Ellev Hanssen Alset for 80 spd. Gjelda til Ellev var betaling for Holmbrottan 45/2 som Kristen Persen Størset to år tidligere hadde kjøpt av Ellev, og som senere har hørt her til, alt til i 1939 da Kristen Ingebrigtsen Kjeldstad solg­te Størset, men holdt igjen Holmbrottan.

Brorsønnen til Kristen Persen Størset – Per Larssen Langset -fikk auksjonsskjøte på garden her i 1860 for 600 spd. Han delte med broren Tomas, slik at de satt med hver sin halvpart. Per drev parten sammen med Utigardsn Langset, mens Tomas og kona Mali Pålsdt. flyttet hit til Størset. I 1868 kjøpte Nils Bell denne halvparten og to år senere kom Ola Mikkelsen hit som bruker, men i 1872 tok Ingebrikt Pålsen, som var gift med enka etter Per Larssen Langset, igjen bruket.

Andre halvparten ble i 1869 solgt til Anders Persen Elvran, men fra 1877 satt Ingebrikt Pålsen med hele Størset.

Langsetfolket satt med garden til i 1922, da den ble solgt på auksjon og kjøpt av Nils Kristensen Engan. Sju år senere ble den igjen solgt på auksjon, og Kristen Ingebriktsen Kjelstad var kjøper. Aksel Arnevik kjøpte garden i 1939.

Ingebrikt Kristensen Størset solgte i 1913 fra setervollen Styggstigen. Per Olsen og Ole Estensen Hove og handelsmann G. Christoffersen, som eide Pe-Håvigarden, tok over hver sin fjerdepart av den, mens Mikkel Tomassen og enka etter Ola Tomassen Hove halverte den siste fjerdeparten. Handelsman­nen solgte parten sin til Bjørn Persen Fuglem, Uglemsfletten 50/2, som fikk skjøte i 1935.

Både i 1661 og 1723 ble det opplyst at fra Størset svartes 8 skl. i engeskatt. Dette var ei avgift for markaslått i kongens all­menning. Fra gammelt var visstnok et mye større område enn det som nå utgjør Roltdal statsallmenning, reknet for kongens allmenninG. i 1866 hadde garden 28 lasseng slått i utmark, men bare halvparten ble slått hvert år. Da kom fem lass av foret fra setervollene. I tillegg kom 10 lass markafor fra Holmbrot­tan, der det var 20 lasseng.

Størset hadde to setrer. Den ene var Styggstigen i Langåsen, som lå i området som i 1890-åra ble utskiftet. Den ble som nevnt solgt til Hovsbruka i 1913. Den andre setra var heimvollen nord for Sletnhøgda.

I 1866 ble garden nevnt som «mindre godt dyrket», dvs. at den var heller dårlig drevet. Det var den gangen 80 mål dyrkajord her og 15 mål naturlig eng. Avlinga skulle være 8 t. bygg, 34 t. havre, 56 t. poteter og 25 lass høy og buskapen ble satt til 1 hest, 7 storfe, 20 sauer og 1 gris. I 1875 satt Ingeborg Mikkelsdt. og Ingebrikt Pålsen med bare halvparten av garden, mens an­dre halvparten lå som avlsbruk. De hadde 1 hest, 1 okse, 3 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer, 7 geiter og 1 gris, sådde 1 t. bygg og 2 1/2 t. havre og satte 4 t. poteter.

Omkring 1955 var dyrkajorda 50 da og buskapen 2 hester, 4 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer og 2 griser. Det er nå 60 da dyrkajord. Den produktive skogvidda er 627 da med en tilvekst på 47 kbm årlæig.

Fra Størset er utskilt: Nylandet 37/2 i 1901 til husmannen Gunnar Olsen Størset. Langhaugen 37/3 s.å. til husmannen Jon Tomassen Størset. Myra 37/4 i 1912 til husmannen Torsten Pål­sen Størset. Styggstigen 37/5 i 1913 til Hove, som ovafor nevnt. Størsetjardet 37/6 i 1918 til husmann John Tomassen.

Brukere

Jon Sjurdsen, f. ca. 1640, d. 1707, var visstnok bror til Ola Stamnes, Ustigarden. Kona hette Ingeborg, d. 1707. I 1701 lo­sjerte de på Størset, men begge døde på Punde.

Barn:

1. Bjørn Bjørnsen, f. ca. 1677, må være sønnen til Ingeborg, og kanskje kalt opp etter far sin, tjente på Oppigarden Svinås i 1701.
2. Sjurd, f. ca. 1677, g.m. Kari Jonsdt. Hammer, se Sesseng.
3. Einar, f. ca. 1685, g.m. enke Berit Jonsdt. Bellet og kom dit.

-1701-1733 Jon Olsen, f. ca. 1671, d. 1718.

G.m. Kirsti Olsdt, f. ca. 1671, d. 1759.
Barn:

1. Ola d.e., f. ca. 1699, d. 1724. Død i brann på Størset.
2. Mali, f. 1700, g.m. enkmann Bjørn Anderssen Engåsen.
3. Mali, tvilling, f. 1700, bodde heime, død ugift 1762.
4. Marit, f. 1703, g.m. Nils Gunnarsen Overvik, Heggbakken.
5. Ola, d.y., f. 1706, bodde heime, død ugift 1782.
6. Anders, f. 1709, tok over garden.
7. Ingeborg, f. 1712, d. 1719.

 Barn:

1. Berit, f. 1732, d. 1736.
2. Jon, f. 1735, tok over garden.
3. Mikkel, f. 1736, g.m. Kari Tomasdt. Samstad og kom dit.
4. Berit, f. ca. 1739, d. 1742.
5. Berit, f. 1742, død som spedbarn.
6. Berit, f. 1743, g.m. Anders Jonsen Puglem, se Størsetmoen.
7. Per, f. 1746, g.I m. Berit Torkjelsdt. Mebost, Nygarden, og kom dit. I m. Gjertrud Persdt. Eidem.
8. Ingeborg, f. 1750, g.m. enkmann Per Eriksen Bårsetplassen.

17661800 Jon Anderssen, f. 1735, d. 1814. G.1759 m. Kari Haftorsdt. Uglem fra Bortigarden, f. 1734, d. 1812.
Barn:

1. Haftord, f. 1760, g.m. Marit Jonsdt. Moslett, se Haftordsmoen under Moslett.
2. Anders, f. 1765, død som spedbarn.
3. Mali, f. 1768, g.m. Ola Torkjelsen Eidemsnesset.
4. Anders, f. 1772, tok over garden.

1801-1838 Anders Jonsen, f. 1772, d. 1842.

G.1796 m. Brynhild Torkjelsdt. Eidemsnesset, f. 1774, d. 1839.

Barn:

1. Jon, f. 1796, d. 1797.
2. Jon, f. 1798, d. 1804.
3. Brynhild, f. 1801, g.m. Tomas Persen Langset, se Langhaugen nedafor.
4. Torkjel, f. 1804, død som spedbarn.
5. Jon, f. 1806, død som spedbarn.
6. Kari, f. 1808, g.m. Per Tomassen Garberg, se Størsetmoen.
7. Siri, f. 1812, død som spedbarn.

8.  Marit, f. 1815, g.m. Torsten Anderssen Størsetmyren.
1839-1850 Kristen Persen fra Ustigarden Langset, f. 1802.

G.I 1826 m. Marit Bardosdt. fra Øvergarden Flønes, f. 1803, d. 1847. G.I 1853 m. enke Ingeborg Bardosdt. Flønes, søster til første kona, og flyttet til Flønesaunet.

1. Per, f. på Langset 1827, død som spedbarn.
2. Kari, tvilling, f. 1827, d. 1850.
3. Per, f. 1839, g.m. enke Brynhild Jonsdt. Kjelstadmyran og kom dit.

1851-1859 Per Larssen og Ingeborg Mikkelsdt., se Utigarden Langset.

1860-1867 Tomas Larssen og Mali Pålsdt, se Langsettrøa.

1868-1869 avlsgard

1870-1871 Ola Mikkelsen og Ås Andersdt, se Tjernvollen.

1872-1889 Ingeborg Mikkelsdt., f. 1824, d. 1894, enke etter Per Larsen Langset, Utigarden.

G.I 1872 m. Ingebrikt Pålsen Garberg fra Ustigarden, f. 1837, d. 21.10.1912. Barnlaust ekteskap.

1890-1912 Kristen Persen (se Utigarden Langset), f. 1857, d. 8.5.1905. G.1890 m. Kari Eriksdt. Sletnebrennan fra Nerbrennan, f. 1863, d. 4.12.1939.

De tok over garden etter mor og stefar hans. Barn:

1. Ingeborg, f. 1890, g.m. Ole Olsen Langlitrø, Stortrøa 41/10.
2. Ingebrigt, f. 1892, tok over garden.
3. Inga, f. 1895, bodde sammen med broren på Tømra.
4. Peder, f. 1898, d. 1903.
5. Emil, f. 1901, se Travheim 30/78 under Setsås. 1913-1922 Ingebrigt Kristensen, f. 1890, d. 24.10.1920.

G.1914 m. Helga Persdt. Moen, 27/1, f. 1895, d. 11.10.1972. Barn:

1. Karen, f. 1.10.1914, g.1942 m. Arne Hønnås fra Leksvika, f. 1906, d. 1966, bor i Trondheim. Barn: Per Inge, f. 1945, Arnt Kåre, f. 1946.
2. Kristen, f. 18.8.1916, g.m. Margit Hønnås, se Åsly 57/6 under Eidemsbrennan.
3. Målfrid, f. 28.5.1919, g.1948 m. Ivar Nikolaisen Evenshaug fra Hommelvik, f. 1909, bor i Trondheim. Barn: Kjell, f. 1948, Brit, f. 1955.

1923-1930 Nils Kristensen Engan og Olive Olsdt., se Tømra 30/38 . 1931-1938 Kristen Ingebrigtsen Kjelstad og Sigrid Olsdt., se

Langlismoen 41/8.