I 1626 bygslet Simen Monsen Langli øvre 1 øre etter stefaren (?) Tomas. Han er temmelig sikkert sønnesønn av den Simen som levde omkring midten av 1500-tallet. Simen Monsen hadde i 1645 kone og en sønn.
Mons Simensen bygslet 1657 denne øresleien som «hans salig fader tilforn hadde brugt» for 6 daler. Faren var altså da død. I Titus Bülches manntall fra 1666 er hans alder oppgitt til både 35 og 48 år (f. 1631 og 1618!). Han er ikke ført med sønner eller døtre.
Mons forsvinner fra kildene kort tid etter 1666. I årene etter 1668 er Jon Sjursen ført som bruker – en bror av Ola Sjursen som to år før er husmann under Langli nedre (?). Jon Sjursen har sikkert vært gift med Mons Simonsens enke, for i 1698 skjer to ting: Jon Monsen -stesønnen – overtar bruket, og samtidig skjøter denne 11 marklag i Kolset over til president Angell. Dette er jord han må ha arvet etter morbroren i Nygarnnavnen Jon Monsen. At han arvet 2/3 av godset – en brorpart viser at han må ha hatt en søster, som fikk 1/3. Slik var loven den gang.
Helt til omkring 1800 lå Ustgarden og Nygarden Langli i sameie og de var nok opphavlig ett bruk. Litl-Langli må ha vært navnet på opphavsbruket. Landskylda fra disse to bruka er til sammen mindre enn den var fra Stor-Langli, senere Nyhus og Gunnagarden. Ennå omkring 1820 er navnet Lille-Langli nyttet både på Ustgarden og Nygarden. Landskylda fra Ustgarden ble svart av 1 øre. Alle de andre tre Langlis-bruka svarte dobbel så stor landskyld.
Etter rådmann Søfren Bygbal, som var gift med enka etter Albert Angell, ble i 1722 stebarna eiere og bruket kom omsider inn i Th.Angells Stiftelser. Helt til 1898 var brukerne bygselfolk under Stiftelsen. Da fikk Ola Eriksen Langli skjøte for 3 400 kroner. Samtidig ble husmannsplassen Gullhaugen utskilt og solgt til husmannen der.
Ustgarden er et svært gammelt slektsbruk. Det er gått åtte generasjoner fra Marit Jonsdt. Varmdal, som ble gift til gards omkring 1715. Hun hadde med seg den tiårige sønnen Guttorm Estensen som fikk bruket etter stefaren Jon Monssen, som var barnlaus. Slekta kom også til Gunnagarden Langli og det var lenge intimt hopehav mellom disse naboene, se Gunnagarden. Ellers var folket her i lang tid knyttet til Ustigarden Berge.
Det var jordskifte på Litl-Langlis-bruka våren 1823, to år før dette ble gjennomført på Stor-Langli. Men det ble ikke noe omfattende skifte, da utmarka var delt mellom de to bruka – Ustgarden og Nygarden – så tidlig som i 1795, altså ved ei minnelig deling. Det var bare innmarka og ei kalvtrø som ble utskiftet i 1823.
I 1723 ble det reknet med at krøttera på Ustgarden var 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter. Høyavlinga skulle være 36 lass og utsæden 6 skj. bygg og 3 t. havre. Det var seter på bruket. I 1866 var det fire setrer. Lengst borte lå Sonbjørgvollen i Sona statsallmenning i Stjørdalen. De tre andre setrene er Staupvollen, Hølvollen og Olemsvollen. De to siste lå nokså nær hverandre.
I 1661 nevnes det at brukeren her svarte 6 skl. engeskatt, for slått i allmenning. Det ble i 1866 opplyst at det årlig kom 25 lass høy fra markaslåtten. Det var i alt 50 lasseng, men bare halvparten ble slått, mens andre halvparten hvilte. Ellers kom 7 lass fra setervollene og 3 lass fra Moan. Fra innmarka, som var 66 mål dyrka og 26 mål naturlig eng, fikk de 30 lass. Bruket kunne fø 1 hest, 7 storfe, 20 småfe og 1 gris. Årlig kornavl var 12 t. bygg, 34 t. havre og 26 t. poteter. I 1875 var det 2 hester, 1 okse, 6 kyr, 3 ungnaut, 16 sauer, 10 geiter og 1 gris på bruket og en utsæd på litt rug, l 1/2 t. bygg, ½ t. blandkorn, 2 t. havre og 3 t. poteter.
Omkring 1955 var krøttera 2 hester, 6 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer, 2 geiter og 3 griser på Ustgarden. Det er 78 da dyrkajord her og den produktive skogvidda er 405 da med en årlig tilvekst på 24 kbm.
Ustgarden hadde kvern i Kroken (Jobruholet) i Garbergselva, et stykke ned for Kjelstadfossen.
Fra Ustgarden er utskilt: Gullhaugen 42/2 i 1897 til husmannen Johan Johansen. Langlisvollen med Storsjøbjørga 42/3 i 1897, som Th. Angells Stiftelse holdt tilbake da Ustgarden ble solgt. Langlisskogen 42/4 i 1898, som Ole Eriksen Langli solgte til A. Huitfeldt og Co. for 2 400 kroner, og som i 1937 ble kjøpt fra Huitfeldts konkursbu av Kristen Kjeldstad. Langlistrøa nordre 42/5 i 1913 til Ole Johansen Langli og lagt til bruket Gullhaugen. Garbergselva 42/6 i 1914 til Trondheims E.verk. Elvetun 42/7 i 1960 til Georg Bjørling.
Brukere
-1661-1665- Mons, f. ca. 1631. Barn:
- Ingeborg, f. ca. 1664, levde ennå i 1744.
- Jon, f. ca. 1670, tok over bruket.
- Goro, død før 1744, uten etterkommere, men hadde hatt et barn – Berit, f. 1712, død ung, med Tomas Jonsen Garberg, Nigarden.
-1701-1736 Jon Monssen, f. ca. 1670, d. 1743. G.m. Marit Jonsdt. Varmdal, f. på Renå ca. 1674, d. 1752, som var G. i m. enkmann Esten Bjørnsen Varmdal. Barnlaust ekteskap.
1737-1792 Guttorm Estensen, f. på Varmdal, 1708, d. 1793. G. 1737 m. Mali Haldorsdt. Garberg d.y. fra Oppistoggo, f. 1716, d. 1799. De tok over bruket etter mor og stefar hans.
Barn:
- Marit d.e., f. ca. 1738, g.m. Pål Persen Garberg, Ustigarden.
- Marit d.y., f. 1740, G. i m. Torsten Haldorsen Berge, Ustigarden, I m. Nils Anderssen Moslett. Barna i 1. ekteskap ble oppfostret her på Langli: I. Marit, f. 1770, g.m. Ingebrikt Olsen Kjelstad. I. Haldor, f. 1772, g.m. Goro Olsdt. Almåen, se Ustigarden Berge.
- Ingeborg, f. 1744, bodde heime, død ugift 1814.
- Gjertrud, tvilling, f. 1744, d. 1772.
- Esten, f. 1746, tok over bruket.
- Siri, f. 1748, død som barn.
- og 8. Goro, f. 1750, og Goro, f. 1751, døde som spedbarn. 9. Mali, f. 1752, død før 1793.
- Siri, f. 1757, g.m. Gunnar Olsen Stor-Langli, se Gunnagarden. 1793-1815 Esten Guttormsen, f. 1746, d. 1815. G. 1789 m. Berit Olsdt. Kjelstad, f. 1765, d. 1839, som var g. I m. Ola Gunnarsen.
Barn:
- Mali, f. 1790, d. 1795.
- Ingeborg, f. 1792, g.m. Esten Persen Rolset, Ustigarden.
- Gjertrud, f. 1794, g.m. Ola Persen Flønes, se Flønestangen (Øvertangen).
- Guttorm, f. 1797, død som spedbarn.
- Ola, f. 1799, g.m. Kari Eriksdt. Uglem, se Gunnagarden Langli. Sønnen Erik kom hit igjen, se nedafor.
- Guttorm, f. 1802 g.m. enke Marit Persdt. Langli, Gunnagarden, og kom dit.
- Jon, f. 1806, døvstum, bodde heime, her han hadde kår, død ugift 1876.
1816-1848 Berit Olsdt, enke etter Esten Guttormsen Langli. G. II 1816 m. Ola Gunnarsen Langli fra Gunnagarden, f. 1784, d. 18 , søstersønnen til første mannen hennes. Barnlaust ekteskap.
1849-1888 Erik Olsen (se Gunnagarden Langli), f. 1825, d. 1893, tok over bruket etter Ola Gunnarsen, som hadde vært gift med farmor hans. G. 1855 m. Marit Monsdt. Ner-Hoem d.e., f. på Ustigarden Evjardet 1831, d. 1902.
Barn:
- Ola, f. 1855, tok over bruket.
- Mons, f. 1857, g.m. Karen Ingebriktsdt. Sesseng, se Negarden Eidem 60/1.
- Kari, f. 1859, d. 1865.
- Marit, f. 1862, g.m. Mikkel Tomassen Hofsli, Hovslia 69/1.
- Ola, f. 1864, d. 1865.
- Ola, f. 1866, d. 1878.
- Haldor, f. 1869, d. 1904.
- Kristen, f. 1873, d. 1899.
1889-1930 Ola Eriksen, f. 1855, d. 27.11.1931. G. 1882 m. Guru Haldorsdt. Berge fra Ustigarden, f. 1858, d. 2.8.1912.
Barn:
- Erik, f. 1883, d. 1884.
- Marit, f. 1885, d. 1914, g.m. Sivert Halvardsen Lilleevjen, Øver Litltrøa.
- Ingeborg, f. 1887, d. 1888.
- Ingeborg, f. 1889, g.m. Esten Olsen Langli, Gunnagarden 41/3.
- Karen, f. 1891, g.m. Ingebrigt Pedersen Norbye, Kvello 66/2, reiste til Amerika.
- Emelie, f. 1894, d. 27.6.1949.
- Emil, f. 1897, tok over bruket.
- Haldor, f. 20.10.1899, g.m. Ingebjørg Olsdt. Morseth, se Bjørkhov 68/16 under Nesta.
- Olav, f. 1902, g.m. Anna Lovise Larsdt. Moen, se Åsen 30/21 under Setsås.
10. Johanne Marie, f. 1904, g.m. Peder Olsen Sletne, se Sletnbrennan 39/5. 1931-1970 Emil Olsen Langli, f. 1897, d. 27.5.1977. G. 1931 m. Kristine Olsdt. Fuglem fra Nesto, f. 1895, d. 12.10.1967.
Barn:
- Ola, f. 2.4.1931.
- Gerd Marit, f. 1935, tok over bruket. 1971- Gerd Marit Langli, f. 23.3.1935.