EIDEM

Print Friendly, PDF & Email

Eidem er uten tvil en av de eldste gårder i Selbu. Det forteller bl.a. gårdnavnet oss, og for en gangs skyld er det ingen tvil om hvordan nav­net skal forstås, nemlig som eidheim. Et eide, som het det samme på gammelnorsk, betyr et smalt landstykke mellom to bukter. Og her er dette eidet lett synlig i terrenget som den landbrua som binder sammen Eidemsvaldet og Flønesnesset. Et eide kan også være et sted hvor en måtte forlate vann- og isvei og ta veien over land for en kortere eller len­gre strekning. Også slik passer topografien her helt ut. I gammel tid gikk «hovedveien» nordover nettopp over dette eidet, men sjølangs nordafor og sørafor.

Gno. «heimr» ble i trøndersk nedslitt til em,.men i den eldste bevarte skriftformen i Aslak Bolts jordebok fra 1430-åra, vises heimformen en­nå: «af Eidheme». Ellers er det særlig mange varianter av Eidemsnavnet i eldre tid. F.eks.: «Edom» (1520), «Eiidem» (ca. 1530), «Eydhenn» (1541), «Edim», «Edum». «Edem» (1548), «Eydom» (1559), «Edenn» (1590), «Eideimb» (1620).

Hele Eidemsnavnet er forøvrig radikalt forkortet. Den genuine selbygguttalen er kort og godt «em» med lang e. Dativform mangler. I sammensetninger blir det ems-, f.eks. emsnesset.

Egentlig er det vel to Eidemsnavn i Selbu: «Em» og «Ysterem» (Østre Eidem), som ikke er synonyme. I gammel tid har det vært brukt en parallellform til Ysterem, nemlig Ytre Eidem. vi kjenner denne formen i tre ulike varianter fra 1540-åra: «Ytre Eydhenn», «Ytter Edum» og «Ytteredonn». Ennå i 1661 ble Ustigar’n kalt «Ytter Eidem». men for­men brukes ikke lenger.

Det er også andre forhold som taler for at vi har for oss to gårder fra meget gammel tid, og ikke to bruk av én gård. Her kan nevnes den klare todelingen av valdet og de ulike eiendomsforhold, med bondeodel i østre og kirkegods i vestre, samt noe ulike utmarksressurser. Det er imidlertid vanlig å regne et område – et vald – som bærer samme navn som én gård, en navnegård. Og går en langt nok tilbake i tida, til rydningstida i de første århundre etter Kristi fødsel, vil vi finne bare én, sel­ve opphavsgården. Den helt sentrale beliggenheten og det store og gode innmarksarealet uttrykt i en landskyld på vel 5 spann viser også at Ei-

dem må være en av de eldste gårder i bygda, ryddet uavhengig av Solem/Grøtte/Fuglem – «kolonien» på Stranda og en tilsvarende i den nedre, nordre delen av elveløpet (Nesta/Hoem/Velve).

Det er gjort et par arkeologiske løsfunn av ubestemmelig alder på Eidemsvaldet. På Ystrem (Myra) ble det i 1896 funnet et ufullstendig kvartsbryne, og i 1923 en glassperle på Emstad. Arkeologene vil for­søksvis tidfeste brynet til eldre og perlen til yngre jernalder, men usik­kert er vel dette. Den store Eidemsgården ble neppe lagt øde i ødetida et­ter Svartedøden. Det var i alle fall fire brukere der så tidlig som i 1520.

Størstedelen av Eidemsvaldet utgjøres av selve Emsnesset som skyter nordover ut i sjøen, og selvfølgelig avgrenses av sjøen på alle kanter. Mot Flønes i vest går merket rettlinjet tvers over det smale eidet fra Emsodden i sør til det innerste punktet i Emsbukta.

Mot sør er grensa langt mer komplisert. I øst går merket mot Bårset ut fra det sørlige punktet i Emsbotn og følger bekkefaret til Vølset motstøter. Merket svinger så i en bue nordover forbi Vølsetvaldet og deretter det lille Nykkelmovaldet til det går tilbake mot sør etter Kvennbekken. Merket går deretter hovedsaklig mot vest skogleies gjennom Haugene. På siste del av strekningen før merket når sjøen (Putten), er Dyrdal motstøtende i sør.

Emsvaldet blir delt omtrent midt i to (mellom «ytre» og østre) med en grense som går ut fra toppen av Hallgotto og omtrent rett nordover til det nordligste punktet på nesset.

Bonitetsbeskrivelsene fra 1723 er ikke så gode som en kunne vente, noe som gjenspeiler at landskylda var satt så høyt at den var tung å bære for brukerne. Ystrem fikk best karateristikk: «I sollie, truelig vis til korn, skin (tørke) undergiven, god til eng, tungvunden.» Emsbrennan var som en kunne vente, dårligere:«I soel og baglie (!), maadelig vis til korn, god til eng, maadelig til brugs». Ustigar’n og Oppigar’n ble sagt å ligge i «Baglie, mislig til korn og frostlendt, truelig til eng, letvunden», mens Bülogar’n lå i «Sollie, truelig vis til korn, skin undergiven, god til eng, letvunden. Gaarden er meget indkneben og taaler aller mindste paalæg». Alle bruka hadde seter og tømmer til hustømmer og gårdsbehov. Ystrem, Ustigar’n og Bülogar’n hadde bekk-kvern, den første sik­kert i Kvennbekken.

Eidem østre (inklusive Brennan) og Oppigarn hadde vårvoll på Øvre, rett sør for Børsjøen. Seterholdet der tok slutt sist i 30-åra, og en del av trakta ble solgt til bureising. Det samme gjaldt Liljvolen til Ustigar’n, som ble nedlagt som seter omkring 1890. Bülogar’n hadde vårvoll på Dyrdalsvollen i Tømmerdalen, i sin tid kjøpt fra Dyrdal.

Sommervoll hadde alle Eidemsgårdene så nær som Østre i Emsvarghaugvollen. Denne var i bruk ennå i 1930-åra. Ystrem bygde ny seter: Holmene omkring 1930. Til slutten av forrige århundre hadde alle går­dene seter på Roltdal Statsalmenning, på Sandbørgvollen eller Vendlia (Brennan).

Alle gårdene hadde eiendom i Holmene. «Yttergårdene» hadde dessu­ten slått og skog i Emsøyene på Tømmerstranda og godt slåttland på Årsøya.

Samlet landskyld på Eidem var før 5 spann 14 marklag – de siste var vel opphavelig i Børdalen, selv om dette ikke fremgår av martriklene. Østre Eidem på 1 spann hadde matrikkelnr. 720, i 1838 omgjort til løbenr. 61 og 62 med 3 daler 3 ort og 20 shilling i skyld, 1 1888 til 9,35 skyldmark (gnr. 56). Brennan var på 1 øre og hadde matrikkelnr. 812, omgjort til løbenr. 63 med 1-2-2 skylddaler og fra 1938 g.nr. 57 på 3,18 skyld mark. Eidem Østigård med matrikkelnr. 682 hadde 1 spann 1 øre og 18 mark­lag i skyld, fra 1888, løbenr. 64 med 4-1-1 skylddaler, omgjort til 9,01 skyld mark (g.nr. 58). Eidem øvre hadde 690 i matrikkelnr. og var på 1 spann 1 øre 6 marklag, fikk i 1838 løbenr. 65 og 4 daler 4 skilling i skyld, omgjordt til 7,31 skyldmark under gnr. 59. Endelig hadde gnr. 60 Ei­dem nedre det gamle matrikkelnr. 741 med 1 øre 14 marklag i skyld, omgjort til 1-3-10 skylddaler i 1838 under løbenr. 66, og ble i 1888 satt i 5,98 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 54 mark smør og 86 mark mel på hele Eidems gård samlet.

Husdyrbestanden:
Hester

Storfe

Småfe

Griser
1657 7

48

59

1
1723 8

47

62

–
1802 8

55

85

–
1886 9

72

178

3

Korntienden er oppgitt til 11 tønner i 1666. 11723 er utsæden satt til 30 tønner, 1802 til 27 tønner og i 1866 til 51 tønner.

Høyavlinga var på 320 lass i 1723, 640 lass i 1866.

Folketallet var 77 i 1801, 178 i 1855. Eiere

Eierhistorien på østre og ytre Eidem er ganske forskjellig. Ystrem var lenge en av de få odelsgårdene i bygda, opprinnelig eid av oppsitteren selv. Slik var det i alle fall i 1609, når vi første gang får sikre opplysninger. Even Eidem er da ført med 4 øre bondeodel- altså også den ene øre som senere ble skilt ut som Emsbrennan. Hundreåret ut ble østre Eidem ført som bondeodel, men mens Brennan ble i brukerens eie til etter 1702, gikk hovedbølet over på andre hender omkring midten av 1600-tallet.

Marit Bersvendsdt. Eidem med yngste barnet på fanget og de andre seks omkring og mor hennes sittende til høgre og mannen Mons Tomassen til venstre.

Marit Bersvendsdt. Eidem med yngste barnet på fanget og de andre seks omkring og mor hennes sittende til høgre og mannen Mons Tomassen til venstre.

Det er uklart hvordan odelen gikk tapt her. I 1647 er Ola Eidem ført som selveier i odelsskattelisten, mens «mester Hans» står som eier i skattematrikkelen – forøvrig den første i sitt slag. Trolig er det siste kor­rekt – Ola døde nemlig dette året eller det foregående. Mester Hans er nok Hans Sørensen, lektor i Trondheim, og om det er som privatperson eller i embets medfør han er ført som eier, er umulig å avgjøre. Godset ble i alle fall ført som bondeeie igjen senest fra omkring 1660, men nå med Ola Langset som eier hundreåret ut. Han var i slekt i Ysterem. I 1698 er det Ingebrigt Nilsen Eidem som selger 2 øre i gården til David Jacobsen. Byborgeren og kjøpmannen David Jacobsen var ikke interessert i jor-

degods og skjøtet over de 2 ørene til president Angell i 1702 og senere kom de selvfølgelig inn i de Angellske stiftelser, likevel slik at Angell ble stående som eier av hele Emsbrennan og halve Eidem østre. Først i dette århundre fikk oppsitteren kjøpe ut stiftelsen.

Den andre halvparten av Yster Eidem, den senere Frammistoggo, ble solgt til Schøller i 1712. Denne familien satt med denne parten til 1828, da den ble solgt til oppsitteren.

Bruka på «Ytre» Eidem har en mer komplisert eiendomshistorie. Pa­stor til Domkirken (i Trondheim) eide det meste (1 spann) og var bygsel -rådig til Ustigar’n. 1 1/2 øre var bondeodel, men slik at 1 øre gikk i arv i Norsto Lien på 1600-tallet, mens Bersvend Kjøsnes er ført som eier av denne øren det meste av de neste hundreåret. Kongen, opprinnelig Stig-ten, eide  1/4 øre mens 1/2 øre var selveie. Denne parten var riktig nok ikke i gården, men i Øverdalen (Roltdalen), sikkert kommet til ved arv en gang i tida. Den ble solgt til Rønsberg på 1750-tallet.

I Eidem øvre finner vi nær på de samme eiere, nemlig kronen – opprin­nelig Stigten – som eier av 2 1/4 øre og kapellanen, ikke pastoren, til Domkirken som eier av 2 øre. Denne parten ble i 1541 makeskiftet fra Selbu Prestebol til St. Birgitte prebende. Til tross for at kronen eide mest og etter retten skulle være bygselrådig, var det kapellanen som råd­de for bortleien av bruket og fikk bygselpengene.

Eidem nedre har sin særskilte eiendomshistorie. Her eide kongen en mindre part på 9 marklag, visstnok opprinnelig krongods. Denne gikk på 1700-tallet over til Thomas Angell. Oppsitteren selv var bygselrådig med 1/2 spann selveie i første halvpart av 1600-tallet, senere redusert med en marklag, uten at vi kan si hvordan. Amdalsfolket eide 18 mark­lag – denne kom senere i oppsitterens eie ved kjøp. Stiftelsesparten ble ikke innløst før dette århundret.

Brukere

Eidem nevnes i tre middelalderkilder, der ingen brukere nevnes. Det er erkebiskopenes jordbøker fra 1430 og 1530 åra, samt makeskiftet fra

1500-talls kildene forøvrig har derimot mange navn, faktisk så mange at det er nesten umulig å finne ut av dem. Tiendpenningsskatten av 1520 nevner fire menn og to (anonyme) kvinner, så mange at det er lite trolig Eidem noensinne lå øde i ødetida etter 1350. Det var «Berdor» (Bård/Baro) som svarte 4 lodd sølv og 4 mark (penger) for jordegods og 1/2 lodd for sin mor. Ola svarte 6 mark for jordegods – begge disse var altså meget velholdne menn. Jon betalte bare 1 mark – antagelig for «lø­søre», og jordegods og 1 mark «cum matre» (for moren).

I 1548 nevnes tre til fire brukere avhengige av hvordan en skal tolke kil­den. «Gammel lænsmand paa Edim» svarte 24 mark smør og 36 våg mel, «Unge Bardor paa Ytteredonn» det samme og Gunder på «Ytther Edum» 17 og 24 mark (1 mark= ca. 1/4 kg.). «Bardor» betalte i tillegg 12 kg. smør og 18 kg. mel for 2 øre i landskyld til Stigten (den tidligere erkestolen) og endelig måtte Baros dreng bøte for å ha stjålet noe smør.

Å tolke dette er ikke endeframt. Alle skulle svare leidang, så en kan en­kelt si at det i 1548 var tre brukere: gammellensmannen, unge Baro og Gunder. Problemet er at de betalte så mye, de to første for om lag en trespannsgård hver og den siste en tospann som tilsammen er 8 spann, mens den samla skylda på Eidem gjennom 1600-tallet og senere var vel 5 spann. En rimelig forklaring kunne være at skattlegginga var ekstra hard i 1548, men dette gjelder ikke for de andre gårdene i Selbu som skatter så noenlunde normalt mot senere.

Kan det være at «Ytteredonn» ikke er et Emsbruk? Fjerner vi unge Baros 3 spanns gård, står vi igjen med «riktig» leidang på de to andre brukerne. Problemet da er at vi får fire brukere i 1520, to i 1548 og hele seks i 1557, og det rimer dårlig. Og hva ellers skulle «Ytter-edonn» være enn Ytre Eidem? Navnet passer ikke på noen annen større gård i Selbu, og ettersom gården er plassert nøyaktig midt i lista over gårder i «Sielle-boenn» er noen forveksling over bygselgrensene ikke mulig. Å spekulere videre over dette er lite lønnsomt. En får slutte at forholdene på Eidem ved midten av 1500-tallet var uklare.

Det eneste sikre er at de 2 øre som Baro betalte i landskyld til Stigten er de samme 2 øre som ble makeskiftet fra Selbu prestebol sju år før til St. Birgitte prebende, som det het da.

Reformasjonen etter 1537 førte jo til at kronen konfiskerte erkebispens og annet sentralkirkelig gods, og senere er dette godset kalt kongens, bortsett fra i én kilde, jordeboka for 1657, der disse to ørene nettopp er registrert som Stigtens. vi finner dem gjennom 1600-tallet igjen under Eidem ustigård og Oppigård (gnr. 58 og 59), og disse to bruka må være identisk med det som i 1541 ble kalt «Ythre Eydhenn». Og Baro 1 1548 blir da den første identifiserbare brukeren på Ems-valdet. Baro-navnet går jo også senere igjen her. Men hvilken Baro? En må vel først tenke på «Unge Bardor», men når det er en ung Baro, må det også ha vært en el­dre, som i så fall må være gammellensmannen. Det synes desto mer ri­melig, som lensmannsverdighet senere går i arv i lang tid på denne gård.

I 1557 var det som nevnt hele 6 brukere i Eidem. De to Baroene samt Gunder hadde vi også ti år tidligere. I tillegg kommer Ola, Jon og Bjørn -de to første navnene fant vi også i 1520, men det er lite trolig de samme

personene. Heller ikke kan vi regne med at det var så mange som seks bruk i 1550-åra, men at noen av de seks var medbrukere. 11590 var det i alle fall bare tre bruk – navn nevnes ikke i denne kilden. Først fra 1609, da kildeseriene blir komplette for de fleste år, kan vi sette opp sammen­hengende brukerrekker.

ØSTRE EIDEM GNR 56 (YSTER-EM)

Even brukte hele Ystremsvaldet i 1609 og han var da eier av de 4 øre landskyld. Han var bruker til og med 1623, men fra 1620 finner vi søn­nen Ola Evensen, som medbruker. I 1620-åra blir Emsbrennan med landskyld skilt ut fra «modergården». Ola hadde i 1645 kone, sønn og to døtre. Han døde i 1646 eller -47.

Enken er ført som bruker en tiårs tid deretter.

I 1657 er Nils Olsen bruker. Han var født omkring 1620 og hadde i 1666 sønnene Jon Nilsen (1650), Ola Nilsen (1656), Ingebrigt Nilsen (1660) og Even Nilsen (1664). I Nils’ tid var Ola Langset eier av det ene spannet odel som lå i gården. Nils er ført i matriklene et stykke ut i 1680-åra, men døde trolig i 1679-80.

Sønnen Jon Nilsen er bruker til 1692 og den yngre sønn Ingebrigt Nil­sen etter ham resten av tiåret til han selger halve gården i 1698 og ble bruker på Brennan.

Ola Torsen (1646) fikk bygsel på halve gården av David Jacobsen vå­ren 1701, og på den andre halvdelen av Schøller i 1722. På dette tids­punktet var Tomas Olsen, født 1692, husmann under gården.

Eierforholdet på Yster-Eidem var slik at de to eierne var likestilte og hver eide og bygslet bort sin halvpart og da bruket omkring 1787 ble delt, ble hver av de to brukerne avhengige av bare en eier. Nordistoggo

ble Stiftelsens eiendom, mens Schøllergodset ble Framistoggo. Som nevnt var Yster-Eidem i andre halvpart av 1600-åra sjøleierbruk. Om­kring 1700 er David Jacobsen, som også var inne som eier i Amdal, og Schøller eiere av hvert sitt halvspann. Etter Jacobsen ble Søren Bygbald eier, og dermed hamnet denne halvparten i Th. Angells Stiftelser.

Det var Erik Olsen Stor-Langli og Sjurd Jonsen som delte bruket. Den første skulle ha Yster-Eidemsenka Kari Ingebriktsdt. og tok over Nordistoggo, og den andre, som bodde på Aftret, men var herifra, tok over Framistoggo.

Under skiftet etter Jens Jonsen i 1738 ble det registrert 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut, 4 sauer og 4 geiter på Yster-Eidem. Skiftet var om hausten og det var 4½. bygg og 15 t. havre i buet. Det nevnes kvern i «Eidemsbekken». Det ble skattet for halv kvern i 1723, da utsæden er gitt opp til 3/4 t. bygg og 6 t. havre.

Matrikkelforslaget har dessuten 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 5 geiter som buskap og 70 lass høy som avling. Det ble betalt 16 skl. i engskatt, nå som i 1661, for slåtteng i allmenning.

Brukere

-1701-1717 Ola Tordsen, f. ca. 1647, d. 1718, var bror til Gjertrud Dyrdalsplassen. De var kanskje fra Høyby. G.m. Kari Simensdt., f. ca. 1657, d. 1737.

1718-1738 Jens Jonsen fra Dyrdalsplassen ved sjøen, f. ca. 1683, d. 1738, var i 1701 «paa Mostadmarchen», men kom senere til Yster-Eidem og tok over etter morbroren Ola Tordsen. G. 1718 m. Ragnhild Tomasdt., levde i 1738.

Barn:

  1. Ola, f. 1720. levde i 1738.
  2. Jon, f. 1722, død som spedbarn.
  3. Tomas, f. 1723, g.m. Kirsti Olsdt. Eidem, se Eidemsbotn (Ysterbotn)
  4. Gjertrud, f. 1726, død som spedbarn.
  5. Jon, f. 1727, d. 1763, g.m. Mali Jonsdt. Stor-Langli, som senere ble g.m. Torkjel Jenssen Uglem, se Roa på Knektaunet.
  6. Anders, f. 1730, g.m. Gjertrud Halvardsdt. Berge, se Gullhaugen på Berge.
  7. Gjertrud, f. 1732, levde i 1738.
  8. Kari, f. 1735, tjente her på Yster-Eidem, ble vanfør og holdt hus hos broren på Eidemsbotn og senere hos folket sitt på Gullhaugen på Berge, der hun døde ugift i 1807.

1742-1765 Jon Sjurdsen fra Testingarden Slindan, f. 1705, d. 1784. G

1738 m. Ingeborg Olsdt. fra Yster-Stokkan, f. 1705, d. 1786.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1738, tok over bruket.
  2. Sjurd, f. ca. 1739, g.m. Helke Jonsdt. Aftret, tok over halve bruket, se Framistoggo nedafor.
  3. Brynhild, f. 1742, heime ennå i 1762.
  4. Jon, f. 1748, g.m. Soffi Gunnarsdt. Evjemoen, se Mølnhus.
    1766-1786 Ola Jonsen, f. ca. 1738, d. 1786. G.I 17     m. Brynhild

Olsdt. Berge fra Framigarden, f. 1735, d. 1770. G.II 1772 m. Kari Ingebriktsdt. Stor-Evjen fra Nistoggo, f. 1751, d. 1799, som ble g.II m. Erik Olsen Stor-Langli, se Nordistoggo Yster-Eidem. Da Ola døde ble bruket delt og bror hans, Sjurd, tok over ene halvpar­ten, mens enka Kari og andre mannen hennes tok over den andre.

Barn:

  1. Kristen, f. i 1. ekteskap 1766, g.I m. Mali Jonsdt. Langset, II m. Brynhild Olsdt. Sletnbrennen, se Nonshaugtrøa nedafor.
  2. Brynhild f. 1773, tjente på Prestgarden, losjerte senere hos broren på Nonshaugtrøa, død ugift 1836.Barn: Kirsti, f. på Nesta 1807 (far: Ola Olsen Nesten), g.m. Jon Persen Alsethaugen, se Garbergsbrua.
  3. Jon, f. 1775, g.m. Kari Jonsdt. Mebost, se Seiet under Nesta.
  4. Ingeborg, f. 1779, d. 1797.
  5. Ingebrikt, f. 1782, død som dreng på Bell 1799.
  6. Mali, f. 1785, g.m. Ola Pålsen Punde d.y., se Pundsjardet.

EIDEM ØSTRE GNR 56/1 (NORDISTOGGO)

Da Ola Jonsen på Yster-Eidem døde i 1786, ble bruket halvert og enka Kari Ingebriktsdt. og andre mannen hennes, Erik Olsen, fortsatte på den halvparten som senere er kalt Nordistoggo, mens svogeren hennes, Sjurd Jonsen, og kona tok over andre halvparten. Det var et omfattende fellesskap og sameie mellom Yster-Eidemsbruka til i 1840, da det ble holdt et jordskifte mellom Anders Eriksen og Ola Tomassen. Senere er eiendomsforholda endret mye med jordskiftet av Varghaugan, Lang­åsen og Stråsjøtraktene i 1897-1902.

Kari Ingebriktsdt. døde og Erik Olsen ble gift igjen, og det ble sønnen fra siste ekteskap som fikk bruket, mens den egentlige jorddrengen måt­te nøye seg med husmannsplassen Nonshaugtrøa. Den gamle Yster-Eidemsslekta kom bort her, men etterkommerne til Erik klarte seg til i

1872, da de måtte be husmannsfolket på Bårsethaugen om å få bytte bu­stad med dem. Brynhild Bardosdt. ble sittende igjen på kår og døde i 1888 som den siste av den gamle familien. Nordistoggofolket hadde hele tida rekruttert husmannsstanden og til sist ble Amerika utvegen for mange.

Brukerne satt som bygselfolk til i 1897, da Mons Tomassen fikk skjøte fra Th. Angells Stiftelser for 2 850 kroner og kår til svigermora Mali Svensdt. Stiftelsen solgte samtidig fire husmannsplasser fra bruket.

I matrikkelarbeidet fra 1866 er det gitt opp at Nordistoggo Yster -Eidem hadde 72 mål dyrkajord og 82 mål naturlig eng. Avlinga ble satt til 10 t. bygg, 48 t. havre, 80 t. poteter, 40 lass høy og 27 høylass årlig fra marka, og krøttera til 1 hest, 8 storfe og 20 småfe. Det var tre setervol­ler. Lengst unna lå Sonbjørgvollen i Sonas allmenning i Stjørdalen. Un­der jordskiftet i 1840 nevnes Varghaugvollen. Dessuten var det heimseter. Begge Yster-Eidemsbruka hadde seter sammen.

I 1875 hadde Mali og Bersven på Nordistoggo, som drev bruket sam­men med foreldra hennes, 2 hester, 1 okse, 7 kyr, 3 ungnaut, 13 sauer og 11 geiter, sådde 1 t. bygg og 2 t. havre og satte 5 t. poteter. Omkring 1955 var det 2 hester, 7 kyr, 5 ungnaut, 12 sauer og 2 griser på bruket. Det er 90 da dyrkajord og 380 da produktiv skog med 22 kbm årlig til­vekst.

Fra Nordistoggo Yster-Eidem er utskilt: Nesshaugen 56/5 i 1897 til husmannen Brynhild Nilsdt. Eidemsjardet nordre 56/6 s.å. til husman­nen Erik Renaldsen. Nonshaugtrøa 56/7 s.å. til husmannsdattera Marit Olsdt. Botn (Plassen) 56/8 s.å. til husmannen Jonas Jonsen. Skogteigen Bjørdalsbakremmet 56/10 i 1899, solgt til A. Huitfeldt og Co. for 750 kroner og kjøpt av P. G. Langseth i 1934 og av Ole O. Eidem i 1941 og slått sammen med Framistoggo Yster-Eidem 56/2. Jardet 56/11 i 1899 og slått sammen med 56/6. Bjørklund 56/6 i 1908 til Anton Tørum. Lil­lesand 56/17 i 1914 til Selbu Frørenseri. Bakkgjerdet 56/18 i 1932 til Si­vert M. Eidem. Botnmyra 56/21. Utsikten 56/27 i 1962 til Karl Fuglem. Lillesand 56/28 i 1967 til Selbu Slaktehus. Holmbu 56/32.

Brukere

1787-1799 Kari Ingebriktsdt., f. 1751, d. 1799, enke etter Ola Jonsen, se Yster-Eidem ovafor. G.II 1787 m. Erik Olsen Stor-Langli, f. 1762, d. 1833, som ble g.II m. Goro Andersdt.

Barn:

  1. Ola, f. 1788, død som spedbarn.
  2. Ola, f. 1789, d. 1824.
  3. 3. Eli, f. 1793, d. 1797.
  4. Ola, f. 1796, d. 1797.

1800-1833 Erik Olsen, enkmann etter Kari Ingebriktsdt. Eidem. G.II 1800 m. Goro Andersdt. Amdalsgrubben, f. 1774, d. 1840, som i mange år hadde gått her som taus.

Barn:

  1. Anders, f. 1801, tok over bruket.
  2. Kari, f. 1805, d. 1806.
  3. Jon, f.1807, g.m. Anne Larsdt. Garberg, se Eidemsbotn (Plassen).
  4. Renald, f. 1809, g.m. Marit Kristoffersdt. Slind, se Eidemsjardet nordre nedafor.
  5. Ragnhild, f. 1813, g.m. enkmann Sven Eriksen Eidemsbotn, Ysterbotn.

1834-1859 Anders Eriksen, f. 1801, d. 1852. G. 1831 m. Brynhild Bardosdt. Mogård fra Bardogarden, f. 1809, d. 1888, som bodde som kårenke her etter at familien gikk fra bruket.

Barn:

  1. Erik, f. 1832, tok over bruket.
  2. Goro, f. 1834, g.m. Elias Jonsen Moslettmoen, se Bårsethaugen.
  3. Mali, f. 1839, bodde på Luddumoen, død ugift 3.9. 1908
  4. Kari, f. 1842, reiste til Amerika, g.m. Ola Ingebriktsen Hårstadrenen, se Sivertsborg under Ner-Hårstad.
  5. Brynhild, f. 1847, reiste til Amerika i 1868, g.m. Per Hanssen Svardal fra Sogn, f. 1837, bodde i Minnesota.
    Barn: Anna, f. 1870, Betzy, f. 1872.
  6. Bardo, f. 1850, flyttet til Havstein på Byåsen i 1867, g. i Lade 1872 m. Ingeborg Persdt. Ellevollsløkken, f. i Rendalen 1848, reiste til Amerika i 1878, bodde i Minnesota.Barn: Anton, f. 1873, Barbara, f. 1875, Peder, f. 1882, Ingvar, f. 1885.
  7. Anders, f. 1852 (oppkalt etter far sin som da var død), reiste til Amerika i 1874, g. 1900 m. enke Brynhild Olsdt. Kleset, f. på Smestadberget 18 , bodde i Minnesota.Barn: Anton Bernhard, f. 1901, .Nicolai, f. 1904, Benda Elvira, f. 1908.

1860-1867 Erik Anderssen, f. 1832, d. 11.2. 1915. G. 1860 m. Berit Olsdt. Uglem fra Almåa, f. 1830, d. 19    .

Etter at de gikk fra bruket, losjerte de her et par år, men flyttet så til Strinda der Erik drev gardsarbeid og Berit som budeie. Til sist kom de igjen og bosatte seg på plassen Luddumoen under Yster-Eidem.

Barn:

  1. Brynhild d.e., f. 1858 (far: Fredrik Torstensen Bergeshaugan), reiste til Amerika og gift der.
  2. Brynhild d.y., f. 1861, reiste til Amerika, død ugift.
  3. Anders, f. 1864, se Luddumoen under Framistoggo Yster-Eidem.
  4. Ragnhild, f. 1867, d. 1947, g.m. Anton Andresen på Ørlandet.
  5. Barn: Borghild, f. 1899, Erling, f. 1900, «Reidun, f. 1902, Aksel, f. 1904, d. 1922, Olaf, f. 1907, d. 1912.
  6. Sigrid, f. 1873, d. 1961, g.m. Arthur Birger Andersen, f. 1879, d. 1955, bodde i Trondheim.
  7. Barn: Bergljot Alfrida, f. 1903, d. 1904, Astrid Bergljot, f. 1904, d. 1923, Borgny Gerda, f. 1910, Alf Sigurd, f. 1911, Eilif Margido, f. 1912, d. 1915, Erna Solveig, f. 1915.
  8. Oline Gurine, f. 1876, g.m. Ole Gunnarsen Mebust, se Luddumoen under Framistoggo Yster-Eidem.

1868-1872 Goro Andersdt. og Elias Jonsen tok over bruket etter bror hennes og kona, men flyttet til Bårsethaugen.

1873-1891 Sven Bersvensen fra Bårsethaugen, f. 1809, d. 1899. G. 1842 m. Marit Eriksdt. fra plassen Solskjennet på Uglan, f. 1814, d. 1895. De byttet bustad med Goro og Elias.

Barn: Mali, f. på Bårsethaugen 1844, tok over bruket.

1873-1891 Mali Svensdt., f. 1844, d. 13.6. 1926. G. 1864 m. Bersven Jonsen fra Øver-Lia, f. 1845, d. 1887. De drev først Bårsethaugen og se­nere Yster-Eidem sammen med foreldra hennes.

Barn:

  1. Marit, f. 1865, tok over bruket.
  2. Gurina, f. 1868, g.m. Anton Meier Pedersen Tørum, se Bjørklund 56/16 nedafor.
  3. Sivert, f. 1871. reiste til Amerika i 1892, men døde like etter.
  4. Johanna, f. 1874, d. 1927, g. 1899 m. Bersven Olsen Gresli, Greslimoen i Tydalen, f. 1872, d. 1965.
    Barn: Olga Marie, f. 1911, død som spedbarn, Olga Marie, f. 1912, g.m. Ola Pedersen Flakne i Flora, Magda, f. 1914, Borghild, f. 1916, Inga Karena, f. 1918, død som spedbarn.
  5. Jon, f. 1877, d. 1890.
  6. Anne, f. 1880, d. 1935, g. 1908 m. Torger Jonsen Haugen i Vingelen, f. 1878, d. 1935.Barn: Inga, f. 1909, Berit, f. 1910, John, f. 1913, Bjarne Meier, f. 1917.
  7. Peder, f. 1884, d. 1887.

1892-1938 Marit Bersvendst., f. 1865, d. 20.1. 1956. G. 1892 m. Mons Tomassen fra Stubbe, f. 1864, d. 23.1. 1953, bror til Peder på Bortigarden Uglan.

Bind4-1-20Barn:

  1. Bersvend Sigurd, f. 1893, g. 1915 m. Serina Mikalsdt. Herjuan fra Malvik, f. 1889, bodde på Elvran i Lånke.Barn: Kristine, f. 1915, Martin, f. 1917, Marit, f. 1919, Magda, f. 1922, Bjarne Sigurd, f. 1923, Aslaug, f. 1925, Emma, f. 1926, Gunvor, f. 1929, død som spedbarn.
  2. Thomas, f. 1896, g.m. Anne Ingebrigtsdt. Garberg, Ustigarden 36/1, og kom dit.
  3. Marie, f. 1898, g.m. Ole Kristensen Flønes, Øvergarden 61/1.
  4. Anna, f.1900, g.m. Bjarne Berntsen Sirum, Siran 31/1.
  5. Sivert, f. 1904, g.m. Gudrun Gunnarsdt. Hårstad, se Bakktrøa 56/4 nedafor.
  6. Peder, f. 13.2 1907, bor i Trondheim.
  7. John, f. 1909, tok over bruket.

1939-1978 John Monssen Eidem, f. 25.7. 1909. G. 1939 m. Gunvor Arntsdt. Fuglem fra Nordsto, f. 14.12. 1912.

Barn:

  1. Mildrid, f. 2.4.1942, g.m. Roy Kristiansen fra Trondheim.
  2. Annveig, f. 1.8. 1943, g.m. Haldor Ingebrigtsen Kjeldstad, bor i Trondheim.
  3. Mons Arve, f. 1949, tok over bruket.

1979-        Mons Arve Eidem, f. 27.6. 1949. G.m. Gina Spjøtvold fra

Trondheim, f. 7.5. 1955.

Barn: John Are, f. 1975, Rita, f. 1977, Lone, f. 1979.

BJØRKLUND GNR 56/16

Bruket ble utskilt fra Nordistoggo Yster-Eidem i 1908 og Anton P. Tørum fikk skjøte fra svogeren Mons Tomassen Eidem s.å. Eiendommen var utmark og Anton og Gurine ble bureisere her. Omkring 1955 var dyrkajorda 32 da og krøttera 1 hest, 3 kyr, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris.

Fra bruket er utskilt to tomter til to av barna: Knatten 56/34 i 1973 til Arnt Tørum, og Furuli 56/35 i 1975 til Anne Kari Tørum.

Brukere

1908-1945 Anton Meier Pedersen Tørum fra Nes i Bjugn, f. 1859, d. 4.7. 1956, kom til Indre Haldelsforening som bestyrer og losjerte på Ei­dem. G. 1901 m. Gurine Bersvensdt. Eidem fra Nordistoggo, f. 1868, d. 2.5. 1954.

Barn:

  1. Marianne, f. 22.9. 1901, død ugift 11.12. 1969.
  2. Karen, f. 11.3. 1903, død ugift 17.7. 1964.
  3. Birger, f. 1904, tok over bruket.
  4. Peder, f. 1906, g.m. Birgitte Olsdt. Mebust, se Eidemsmoen (Luddumoen) 56/14.
  5. Sivert, f. 24.4. 1908, bodde heime.
  6. Anton Gunerius, f. 1910, g.m. Ingeborg Jonsdt. Nydal, se Eidemsjardet 56/6.
  7. Jenny, f. 1917, g.m. Olav Sivertsen Eggen, se Solfeng 64/87 under Øver-Hårstad.

1946-1972 Birger Antonsen Tørum, f. 28.9. 1904, d. 19.3. 1972. G. 1933 m. Anbjørg Arntsdt. Hårstadli, gnr. 64/1, f. 14.10. 1908.

Barn:

  1. Alf, f. 1933, tok over bruket.
  2. Gunvor, f. 21.3. 1937, omkom i Jotunheimen 21.3. 1967.
  3. Anne Kari, f. 2.6. 1941, g.m. Jo Sætre, bor på Elvran i Lånke.Barn: Annbjørg og Sverre, tvillinger, f. 1972, Jorunn Birgitte, f. 1976.
  4. Arnt, f. 20.8. 1947, g.m. Anne Lise Kristine Leirvik fra Hitra.Barn: Stig Aril, f. 1970, Ingvild, f. 1974.

1973- Alf Tørum, f. 7.5. 1933, og kona Maren Kristine Østby fra Trondheim, f. 24.1. 1934.

Barn: Karl Birger, f. 1961, Anne Randi, f. 1964, Gunnvor, f. 1968.

BAKKGJERDET GNR 56/18

Bakkgjerdet ble utskilt fra Nordistoggo Yster-Eidem i 1932. Til den ble bruket Bakktøra 56/4, opphavlig utskilt fra Framistoggo, lagt til. Det var sønnen på Nrodistoggo – John Monssen – som fikk eiendommen ut­skilt, men det ble broren Sivert Monssen Eideim, f. 30.4. 1904, og Gu­drun Gunnarsdt. Hårstad fra Øver-Hårstad 64/3, f. 18.4. 1907, som tok over. Det ble bygd i åra 1935-36. Omkring 1955 var dyrkajorda 25 da og krøttera 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 1 gris. Det er nå 30 da dyrkajord og 185 da produktiv skog på bruket. Utskilt er Bakklia 56/33 i 1968 til Magnus H. Grøtte. Sivert og Gudrun ble gift i 1930 og har tre barn:

  1. Mari, f. 10.6. 1931, g.m. Georg Johnsen i Trondheim.Barn: Guri Merete, f. 1962.
  2. Åse, f. 2.7. 1935.
  3. Magne, f. 26.3. 1941, tok over bruket i 1974.

UTSIKTEN GNR 56/27
Tomta er utskilt fra Nordistoggo Yster-Eidem og kjøpt av KarlFuglem (se Fuglemsbrennan 13/2), f. Jøsås 1.12. 1913, som bygde her.

NESSHAUGEN GNR 56/5 (NIRSHAUGEN)
Nils Jonsen fikk bygselbrev fra Angellske Stiftelser på denne plassen i 1855 og den gikk i grenda under navnet Nirshaugen etter ham. Ennå i 1852 bodde Nils og Ingeborg på heimplassen hans, Eidemsnesset, men tok til som bureisere her på den tid. I 1875 hadde de ei ku på plassen, men den hørte Per Mikkelsen Velve til, og ellers 1 ungnaut, 2 sauer og 3 geiter, sådde om lag ei halv tynne korn og satte nær to tynner poteter.

Plassen ble utskilt fra Nordistoggo Yster-Eidem i 1897 og Brynhild Nilsdt. fikk skjøte fra Stiftelsen for 350 kroner og kår til mor sin til 80 kroner i årlig verdi. Da tredje generasjonen, Ingeborg Birgitte døde, ble bruket solgt til Anton A. Tørum og lagt til Eidemsjardet 56/6.

Brukere 1855-1896 Nils Jonsen d.e. fra plassen Eidemsnesset på Ustigarden, f. 1820, mistet livet under tømmerhogst våren 1878. G. 1844 m. Ingeborg Jonsdl. fra Velvesmoan, f. 1822, d. 19    , taus på Stor-Evja.

Barn:

  1. Jon d.e., f. 1844, g.m. Brynhild Eriksdt. Balstad, se Åsodden (Stykkjet) under Ustigarden Eidem.
  2. Ingeborg d.e., f.1848, g.m. Johan Anderssen, se Kvelloteigen.
  3. Jon d.y., f. 1851, oppfostret hos besteforeldra på Eidemsnesset, flyttet til Verdal i 1975, men bodde i Stjørdalen i 1879.
  4. Ingeborg d.y., f. 1852, bodde i Stjørdalen i 1879.
  5. Tomas, f. 1854, d. 1860.
  6. Brynhild, f. 1858, tok over plassen.
  7. Tomas, f. 1861, reiste til Amerika i 1886, g. 1890 m. Kari Olsdt. Dragsten, Snadavika, f. 1854.
    Barn: Bersvend, f. 1885 (mor: Kari Kristensdt. Bergeskroken, se der), Tomas, f. 1886 (mor: Marit Tomasdt. Flønesaunet), reiste til Amerika, Ida, f. 1890, Nicolai, f. 1892, Christine, f. 1894, g.m. Peder Jonsen Aftret d.e., Ustigarden, Oscar, f. 1895, John, f. 1899.
  8. Ingebrikt, f. 1864, d. 1868.

1897-1936 Brynhild Nilsdt., f. 1858, død ugift 11.2. 1937.

Barn: Inge­borg Birgitte, f. 1879 (far: Ola Gunnarsen Eidem), tok over bruket.

1937-1953 Ingeborg Birgitte Olsdt. Eidem, f. 1879, død ugift 4.11. 1953.

EIDEMSGJERDET NORDRE GNR 56/6 (EIDEMSJARDET)

Da Renald Eriksen og Marit Kristoffersdt. i 1834 bygslet Jardet fra heimbruket hans, er det oppgitt til 18 mælinger. De flyttet inn som bu­reisere her to år senere. Jardet var husmannsplass under Nordistoggo til at Stiftelsen solgte, i 1897, da husmannsplassene ble utskilt og solgt. Husmannen Erik Renaldsen ga 600 kroner. I 1899 fikk han et tillegg fra Nordistoggo – Gjerdet 56/11 – som ble slått sammen med det opphavlige

bruket. Erik solgte i 1906 for 1 900 kroner og kår til 220 kroner i årlig verdi.

I 1875 var plasskrøttera 2 kyr, 5 sauer og 1 gris og utsæden bortimot ei tynne korn og femkvart tynne poteter. I 1953 kjøpte Anton Tørum nabobruket Nesshaugen 56/5 og slo det sammen med Jardet. Det utvida Jardet fødde 1 hest, 4 kyr, 3 ungnaut, 7 sauer og 3 griser og dyrkajorda var 52 da. Til bruket hører også Avelsgardsliin (Sirdalen) 35/5. Det er 125 da produktiv skog på bruket.

Fra Eidemsjardet er utskilt Vokkøra 56/24 i 1949 til Kolbjørn John­sen.

Brukere 1834-1885 Renold Eriksen fra Nordistoggo Yster-Eidem, f. 1809, d. 1860. G. 1831 m. Marit Kristoffersdt. fra Jetvadet på Slindan, f. 1810, d. 1887.

Barn:

  1. Goro, f. 1831, død som spedbarn.
  2. Goro, f. 1833, g.m. Jon Persen Uglemsgjerdet, Ustpåjardet under Ustigarden Uglan. Sønnen Henrik tok over her på Eidemsjardet.
  3. Marit, f. 1836, tjente i grenda, g. 1885 m. Einar Eriksen Ås, Ny­gården, i Tydalen, men døde en måned etter bryllupet.Barn: I. Renald, f. 1864 (far: Jon Jonsen Eidemstrøen), oppfostret her, d. 1946, g. 1886 m. Anne Hansine Hansdt. Nærviksøren fra Orkdalen, f. 1854, d. 1908, bodde på Ranheim. (Barn: Marit, f. 1886, Hilmar, f. 1888, Reidar, f. 1890, Anne Randine, f. 1892, Aron, f. 1894, August, f. 1896, d. 1898). II. Marit, f. 1869, d. 1870 (far: Jon Pålsen Eidem, Vokken).
  4. Kari, f. 1843, g.m. Haldor Olsen Sølvhaug, Langlishaugen.
  5. Erik, f. 1845, tok over plassen.
  6. Siri, f. 1849, heime i 1865.

1886-1906 Erik Renaldsen, f. 1846, d. 10.11. 1906. G. 1879 m. Berit Andersdt. Kolsettrøen, f. 1854, d. 25.5. 1904. De bygslet i 1883 plassen Vokkodden og bodde kanskje der noen år.

Barn:

  1. Dødfødt barn i 1878.
  2. Marit, f. 1879, d. 1880.
  3. Renald, f. 1886, d. 1887.

1907-1952 Henrik Jonsen fra Ustpåjardet på Uglan, f. 1874, d. i ei ulykke 27.6. 1929, var søstersønnen til Erik Renaldsen. G.m. Karen Jensdt. Liahaugen, f. 1873, d. 16.1. 1953. De bodde i Trondheim til de omkring 1920 flyttet hit.

Barn: Mikal, f. 1903, død som barn, Hermann Kristian, f. 1916, d. 1935.

1953-        Anton Gunerius Antonsen Tørum fra Bjørklund 56/16, f.

28.11. 1910. G. 1945 m. Ingeborg Marie Jonsdt. Nydal fra Stokkan 119/2, f. 24.11. 1910.

Barn:

  1. Anton, f. 12.4. 1947.
  2. Gunbjørg, f. 2.8. 1948, g.m. Jens Jørgensen i Trondheim.Barn: Håvard, f. 1978. ‘
  3. Kari Anni, f. 8.6. 1953, g.m. Sven Olav Kindseth i Malvik.Barn: Kai Steinar, f. 1973, Sissel, f. 1975.
  4. John, f. 3.4. 1955, g.m. Inger Johanne Uglem, Fletten 49/6, f. 1959.Barn: Monika, f. 1979.

EIDEMSTRØEN GNR 56/7 (NONSHAUGTRØA)

Denne husmannsplassen, som opphavlig var 5 1/2 mæling, hørte også Nordistoggo til, og var den eldste under det bruket. Bureiseren her, Kristen Olsen, skulle egentlig ha hatt hele Yster-Eidem, men faren døde og det ble oppattgifting på bruket, slik at han til sist måtte nøye seg med en bit av ei trø.

I 1897 ble plassen utskilt og husmannsdattera Marit Olsdt. fikk skjøte fra Angellske Stiftelser i 1898 for 500 kroner og kår til faren Ola Estensen for 90 kroner i årlig verdi. Faren hadde også bygselen på plassen Nonshaugen, som var heimplassen hans, men hørte Framistoggo til. I 1901 solgte han husa der til dattera for 400 kroner. Bruket fikk to bruks­nummer – 7 og 9, da et tillegg til bruket ble utskilt fra Nordistoggo i 1898.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter i fjøset på Nonshaugtrøa og utsæden var 1 t. korn og 2 1/2  t. poteter.

Brukere

1801-1840Kristen Olsen fra Yster-Eidem, f. 1766, d. 1840. G.I 1791 m. Mali Jonsdt. Langset fra Ustigarden, f. 1768, d. 1806. G.II 1809 m. Brynhild Olsdt. Sletnbrennan fra Nerbrennan, f. 1780, d. 1817.

Barn i 1. ekteskap:

  1. Ola, f. 1791, levde i 1801.
  2. Brynhild, f. 1796, d. 1803.
  3. Brynhild, f. 1799, g. 1825 m. Hans Kristoffersen Slind, Jetvadet, f. 1800, losjerte her til i 1834, flyttet visstnok til Strinda.
    Barn: I Mali, f. 1825, oppfostret her, flyttet til Stubban østre på Strinda til «for­pleining av Lade fattigkasse». II. Marit, f. 1827, d. 1879, g. i Stjørdalen 1851 m. Torger Anderssen fra Fron i Gudbrandsdalen, f. 1823, d. 1874, bodde på Øver Skårådalen i Hegra. (Barn: Andreas, f. 1850, død som spedbarn, Andreas, f. 1851, Birgitte, f. 1854, Ane Bergitte, f. 1856, d. 1862, Mina, f. 1858, Tora Marie, f. 1860, Ane Bergitte, f. 1863, Sigrid, f. 1868. III. Kristen, f. 1830. IV. Siri, tvilling, f. 1830. V. Kristoffer, f. 1834, flyttet til Strinda i 1850.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Mali, f. 1810, tok over plassen.
  2. Anne, f. 1815, d. 1817.

1841-1864 Mali Kristensdt., f. 1810, d. 1856. G. 1839 m. Jon Gunnarsen Setsåsodden, f. 1806, d. 1865. De hadde hatt heimplassen hans, Litlbergsodden, et par år før de flyttet hit.

Barn:

  1. Marit, f. 1841, heime i 1865, bodde i Trondheim i 1900.
  2. Kristen, f. 1843, tok over plassen.
  3. Gunnar, f. 1846, d. 1848.
  4. Brynhild, f. 1849, d. 1858.

1865-1867 Kristen Jonsen, f. 1843, d. 1870. G. 1867 m. Kirsten Halvardsdt. Kjelstadmyran, f. 1844, som var g.II m. Lars Larssen Eidemsnesset under Ustigarden Eidem. Etter at de ga opp bygselen, losjerte Kristen og Kirsti her til han døde. Det var trulig sjukdom som var årsa­ken til at Kristen måtte gi seg.

Barn:

  1. Mali, f. 1867, d. 1868.
  2. Mali, f. 1870, flyttet til Trondheim.

1868-1897 OlaEstensen fra Nonshaugen, f. 1829, d. 5.5. 1908. G. 1852 m. Siri O/sdt., fra Nordpåjardet Kjøsens, f. 1828, d. 1893. De fikk byg­sel hausten 1867 og hadde da i femten år drevet heimplassen hans, Nonshaugen like ved her. De to plassene ble nå slått sammen.

Barn:

  1. Marit, f. 1852, tok over plassen.
  2. Brynhild, f. 1855, d. 1861.
  3. Anne, f. 1858, g.m. Per Estensen Moslettkvitlen, Pe-Ystinrommet. Sønnen Ole tok over her.
  4. Mali, f. 1861, g.m. Anders Estensen Røsset, se Kyllo 93/3.
  5. Brynhild, f. 1864, d. 1877.

1898-1928 Marit Olsdt., f. 1852, død ugift 1.6. 1936.

1929-1950 Ole Persen Eidem fra Moslettkvitla, f. 1887, d. 4.9. 1948, ble oppfostret her hos morsøstera Marit, da han tidlig ble morlaus. G.I m. Kari Ingebriktsdt. Vekten fra Børsa, f. 1885, d. 1923. G.II m. Mat­hilde Nilsdt. Aune, f. 1894, d. 22.3. 1951. Familien bodde i Trondheim.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Ingvald, f. 25.9. 1909.
  2. Per, f. 22.6. 1911.
  3. Ignora, f. 16.11. 1914, gift Endresen, tok over eiendommen i 1951.

EIDEMSBOTN (PLASSEN) GNR 56/8

Ved grensa mot Nykkelmoen satte Jon Eriksen og Anne Larsdt. seg ned som bureisere like etter at de giftet seg i 1834. Jon og broren Renald, begge fra Nordistoggo fikk bygsel på hver sin husmannsplass un­der heimbruket dette året. Botnplassen er da gitt opp til å være 17 mæ­linger. I 1862 fikk neste mannen her, Erik Jonsen, bygselbrev fra Ustigardsbrukerne på myrslætta Holman og Bjørbekkøyan.

Plassen ble utskilt fra Nordistoggo i 1897, da Stiftelsen solgte til hus­mannen Jonas Jonsen som fikk skjøte for 450 kroner.

I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 5 sauer, 2 geiter og 1 gris i plassfjøset, mens det ble sådd ei kvart tynne av hvert kornslag, bygg, blandkorn og havre, og satt 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 10 da dyrkajord, 1 ku, 2 sauer og 1 gris.

Brukere

1834-1841 Jon Eriksen fra Nordistoggo Yster-Eidem, f. 1807, d. 1841. G. 1834 m. Anne Larsdt. fra Oppistoggo Garberg, f. 1809, som ble g.II m. Erik Jonsen.

Barn:

  1. Goro, f. 1835, d. 1839.
  2. Erik, f. 1838, flyttet til Strinda i 1863.

1842-1868 Anne Larsdt., enke etter Jon Eriksen Eidemsbotn. G.II 1842 m. Erik Jonsen Eidemsbotn fra Ysterbotn, f. 1817. Sammen med de to yngste barna reiste de til Amerika i 1868 og bosatte seg i Sør-Dakota.

Barn:

  1. Brynhild, f.  1843, g.m. Jon Sjurdsen Eidem, Framistoggo Yster-Eidem, bodde i Sør-Dakota.
  2. Jon, f. 1844, reiste til Amerika i 1866, g. 1883 m. Randi Persdt. Gull-haugen, bodde i Sør-Dakota.Barn: Edie Joel, f. 1885, Peder Olaf. f. 1887.
  3. Lars, f. 1846, reiste til Amerika i 1866, bodde i Iowa, død ugift.
  4. Ingeborg, f. 1848, reiste til Amerika i 1868.
  5. Johanna, f. 1854, reiste til Amerika i 1868.

1869-1906 Jonas Jonsen fra Brurgommoen på Moslett, f.  1841, d. 15.6. 1906, var bror til Elias som ei tid hadde Nordistoggo Yster-Eidem. G. 1870 m. Mali Ellevsdt. fra Samstadberget, f. 1840, d. nov. 1917.

Barn:

  1. John, f. 1871, g.m. Serina Jonsdt. Eidemsodden, se Botnlia 63/3 under Bell.
  2. Edvart, f. 1876, d. 1880.
  3. Sofie, f. 1878, d. 1881.
  4. Sofie, f. 1881, tok over plassen.

1907-1942 Sofie Jonsdt. Eidem, f. 1881, død ugift 17.11. 1942, drev bruket sammen med mor sin så lenge hun levde. Broren sa da fra seg ret­ten til Botnplassen og hun fikk skjøte.

1943-        Johan Johnsen Eidem, se Botn 63/3 under Bell.

EIDEM ØSTRE GNR 56/2 (FRAMISTOGGO YSTER-EIDEM)
På denne halvparten av Yster-Eidem fortsatte den gamle slekta helt til i 1870, da den måtte vike av økonomiske årsaker, men holdt fram på hus­mannsplassen Eidemsjardet. Mange av etterkommerne til Sjurd Yster-Eidem reiste til Amerika. Han og Helke Jonsdt. kom fra Aftret da de i 1786 kom og tok over halve bruket, etter at bror hans, Ola, hadde dre­vet ei tid, men ble sjuk og døde. Sjurd og Helke var kjent som drivende og tiltaksrike folk. Sønnen Stor-Jo ble husmann under bruket, kanskje fordi han ble gift med husmannsjente. Det falt på Litl-Jo og klare opp med gardkjøpet, da Framistoggo i 1828 ble solgt fra buet etter kammerjunker von Krogh. Han tok opp et pantelån i Norges Bank på 350 spd. Fire år senere døde Jon, og det ble straks holdt skifte, da enka Siri Bersvensdt. ville gifte seg igjen. Bruket ble nå verdsatt til 500 spd. og banken fikk utlegg for 320 spd. og madam Drejer for 146 spd. Framistoggofolket kom aldri over gardkjøpet. Ola Tomassen satt med 400 spd. i gjeld til Trondhjems Spa­rebank og smågjeld i tillegg, og sjøl døde han femti år gammel. For den neste Sjurd Jonsen var økonomien varig dårlig, slik som for søstrene hans på Siran og Svenngarden. Alle disse hamnet i Amerika. Sjurd og kona Brynhild overtok bruket til søskenbarnet hans, Sjurd Jonsen Eidemsgjerdet og Ingeborg Persdt., med de måtte flytte tilbake til hus­mannsplassen da Framistoggo i 1870 ble tvangssolgt. Høgstbydenede på auksjonen var den svært velstående husmannen på Øveråsen på Uglan, Per Ingebriktsen, og kona Malena Olsdt., som tøyde seg til 565 spd, for å få tak i Framistoggo. Noe på samme tid ble det også nytt folk på Nordistoggo, og begge disse nyslektene har senere rådd på Yster-Eidem.

Ole Olsen Eidem kjøpte i 1941 skogen Børdalsbakremmet 56/10, som ved hundreårsskiftet var solgt fra Nordistoggo. Børdalslia 47/6 er delt mellom Framistoggo og Nordistoggo.

I 1866 var det 120 mål dyrkajord og 38 mål naturlig eng på Framistog­go. Årlig avling ble gitt til å være 24 t. bygg, 72 t. havre, 140 t. poteter, 55 lass høy og 27 lass markahøy, og buskapen til 1 hest, 11 storfe, 40 småfe og 1 gris. Setervollene var som for Nordistoggo. I 1875 var det 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 13 sauer, 4 geiter og 1 gris hos Ola Jonsen og Ingeborg Olsdt. og utsæden 5 åttinger bygg, 2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 60 da dyrkajord, 2 hester, 6 kyr, 8 ungnaut, 18 sauer og 4 griser på bruket. Det er nå 74 da dyrkajord og 200 da produk­tiv skog med 34 kbm årlig tilvekst.

Fra Framistoggo Yster-Eidem er utskilt: Botn 56/3 i 1892 til husman­nen Erik Svensen. Bakktrøa 56/4 i 1895 til husmannen Jon Sivertsen. Eidemsjardet søndre 56/12 i 1899 til husmannen Sivert Sivertsen. Vokka 56/13 i 1901 til Ole P. Uglemshaugen. Luddumoen 56/14 i 1903 til husmannen Erik Anderssen. Vokkodden østre 56/15 i 1907 og slått sam­men med 56/12. Åsheim 56/22 i 1948 til Otto Ruffner. Skoglund 56/23 s.å. til Asbjørn A. Fuglem. Veidemannsbu 56/26 i 1958 til Sigmund Haarstad. Sagflaten 56/29.

Brukere

1787-1814 Sjurd Jonsen fra Yster-Eidem, f. ca. 1739, d. 1814. G. 1778 m. Helke Jonsdt. fra Nordigarden Aftret, f. ca. 1754, d. 1820.

De kom her våren 1786 og tok over denne halvparten av heimbruket hans da bror hans, Ola, ble sjuk.
Barn (de tre eldste født på Aftret): 1. Mali, f. 1779, g.m. Tomas Halvardsen Varmdal.

  1. Jon d.e., f. 1781, g.m. Eli Sjurdsdt. Langsetspælan, se Eidemsjardet søndre nedafor.
  2. Jon d.y., f. 1784, tok over bruket.
  3. Ola, f. 1787, g.m. Anne Jonsdt. Bårsetplassen, se Bakktrøa nedafor.
  4. Ingeborg d.e., f. 1789, d. 1806.
  5. Ingeborg d.y., 1792, tjente heime, fikk senere kår her, død ugift i legd 1877.

1815-1832 Jon Sjurdsen d.y., f. 1784, d. 1832. G. 1812 m. Siri Bersvensdt. Dragsten fra Nigarden, f. 1786, d. 1872, som var g.II m. Ola Tomassen.

Barn:

  1. Helke, f. 1812, g.m. Ola Ingebriktsen Siran.
  2. Sjurd, f. 1815, tok over bruket.
  3. Anders, f.1820, g.m. Kari Pålsdt. Uglem, se Vokka nedafor.
  4. Marit, f. 1823, g.m. Erik Torstensen Uglem, Svenngarden.
    1833-1853 Siri Bersvensdt., enke etter Jon Sjurdsen Eidem. G.II 1832 m. Ola Tomassen Ner-Lien fra Nordigarden, f. 1803, d. 1853. Etter 1841 drev de og Sjurd og kona hver sin halvpart av bruket. Barnlaust ekteskap.

1841-1866 Sjurd Jonsen, f. 1815. G. 1841 m. Brynhild Jonsdt. Langlismoen, f. 1818. Familien reiste til Amerika i 1866, bodde i Sør-Dakota.

Barn:

  1. Jon, f. 1842, g. 1866 m. Brynhild Eriksdt. Eidemsbotn, Plassen, f. 1842 bodde i Sør-Dakota.Barn: Bedrine, f. 1867, Edward, f. 1869, Johanna, f. 1871, Anne, f. 1873, Samuel, f. 1875, Gilbert, f. 1877, Mina, f. 1879.
  2. Siri, f. 1844, d. 1848.
  3. Jon, f. 1847, d. 1849.
  4. Sigrid, f. 1849, g. 1871 m. Christian Thompson, bodde i Sør-Dakota.
  5. Marit, f. 1851, g. 1880 m. John Wennblom, bodde i Sør-Dakota.Barn: Sam Cornelius, f. 1882, Seth Joel, f. 1884, Florence Blandine, f. 1885, Ruben Mathias, f. 1891.
  6. Jon, f. 1854, d. 1860.
  7. Ole, f. 1856, følgte til Amerika i 1866.
  8. Sivert, f. 1859, g. 1898 m. Anne Oline Sæther fra Frosta, bodde i Sør-Dakota.Barn: Bertha Agnes, f. 1900, Samuel Gerhard, f. 1901, Slema Oline, f. 1903, Mamie Owidia, f. 1906, Amour Stefanus, f. 1909, Myrtle Saddie, f. 1911.

1867-1870 Sjurd Jonsen og Ingeborg Persdt., se Eidemsjardet søndre nedafor.

1871-1874 Per Ingebriktsen fra Kåråhaugen på Kvelloaunet, f. 1803, d. 1883. G. 1861 m. Malena Olsdt, fra Langsetspælan (se Pundsåsen), f. 1814, d. 1895. Han var g.I m. Berit Olsdt. Uglemsåsen, Øveråsen, og fa­milien kom derifra. Barnlaust ekteskap, men Malena hadde sønnen Ola, f. 1842 (far: Jon Persen Stamneshaugen, Bønnhidalen på Sandvik), tok over bruket.

1875-1914 Ola Jonsen, f. 1842, d. 23.4. 1915. G. 1866 m. Ingeborg Olsdt. Evjmoen fra Ol-Maliplassen på Stor-Evja, f. 1843, d. 24.4. 1923. Både Ola og sønnen Peder var en tur til Amerika, Peder drog i 1889 og faren tre år senere, men begge kom heim igjen.

Barn:

  1. Berit, f. 1866, g.m. Anders Gunnarsen Mobakken, se Setsåsbakkan 30/5.
  2. Peder, f. 1869, g.m. Ingeborg Olsdt. Kjøsnes, Oppigarden, søndre og kom dit.
  3. Ole, f. 1873, tok over bruket.
  4. Malena, f. 1876, d. 1964, reiste til Amerika i 1904, g.m. Ivar J. Sunde fra Stjørdalen.
  5. Marit, f. 1878, død ugift i 1944.
  6. Kirsti, f. 1881, d. 1882.
  7. Kristen, f. 1883, reiste til Amerika i 1904, men kom heim igjen og døde 18.4. 1908.

1915-1946 Ole Olsen, f. 1873, d. 19.9. 1965. G. 1906 m. Marit Larsdt.

Slind fra Reiermoen, f. 1883, d. 2.12. 1958.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 20.1. 1907, se Eidemsbotn 56/3 nedafor.
  2. Ole Kristian, f. 1920, tok over bruket.

1947-1977 Ole Kristian Eidem, f. 28.4. 1920. G.m. Solveig Pedersen fra Frogn, f. 6.10. 1924.

Barn: Olav Martin, f. 1959, tok over bruket i 1978, Svein Magnar, f. 1961.

ÅSHEIM GNR 56/22

Tomta er utskilt fra Framistoggo Yster-Eidem i 1948 til Otto Ruffner, f. i Wien i Østerrike 4.2. 1907, og kona Inga Grøtte (se Enarhaugen 9/6 under Grøtem), f. 1.9. 1920, som bygde her året etter. De var gifte i 1944 og har to barn: 1. Aud Irene, f. 25.6. 1949, g.m. Ole Georgsen Rena, gnr. 161/1.

Hallfrid, f. 3.1. 1951, g.m. Helge Olav Olaussen Guldseth, se Bårsethaugen 54/3.

SKOGLUND GNR 56/23

Tomta er utskilt fra Framistoggo Yster-Eidem i 1948 til Asbjørn Arntsen Fuglem fra Nordsto, 13/1, f. 24.8. 1907, og Paula Nilsdt. Fuglem fra Ustigarden Uglan 53/1, f. 30.9. 1909, som bygde her dette året. De var gifte i 1934 og har to barn:

  1. Åse Ingeborg, f. 24.5. 1934, g.m. Per Steien i Alvdal.Barn: Rune, f. 1972.
  2. Kjell Arnold, f. 1.12. 1944, bor i Oslo.

EIDEMSBOTN GNR 56/3 (YSTERBOTN)

Dette var den eldste av husmannsplassen på Yster-Eidem. Da bruket ble delt, skulle plassen være sameie, men ble senere lagt til Framistoggo. Den ble utskilt i 1892 og husmannen Erik Svensen fikk skjøte av Ola Jonsen for 440 kroner. Den første familien på plassen døde ut, mannen sjøl i 1865, og kona tre år senere og i naudsåret 1773 døde de to barna hos slektfolk, med to dagers mellomrom. Da bygslet Tomas Jenssen, sønnen på Yster-Eidem, plassen Botn imot å svare 4 rdr. årlig til jord­drotten Georg Fredrich von Krogh. Etterkommere bodde her til opp imot midten av 1800-åra og familien satt med bruket helt til det ble av­viklet.

I 1875 var plasskrøttera 1 okse, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 2 geiter og utsæden 3/4 t. korn og 5/4 t. poteter. Omkring 1955 var det 3 kyr, 1 ung­naut, 4 sauer, 2 geiter og 1 gris på bruket. Det var 30 da dyrkajord her som i 1975 ble lagt til Framistoggo Yster-Eidem igjen. Husa eies av In­geborg O. Eidem. Fra Eidemsbotn er utskilt: Grotten 56/25 i 1956 til Gunnar O. Alseth. Solhaugen 56/30 i 1964 til Einar Lein.

Brukere

1741-1759 Bersven Olsen, f. på Kvelloringen 1699, død ca. 1755. g. m. Brynhild Jonsdt. fra Fossan, f. 1702, d. 1765, er i 1743 kalt Moen, men var nok alt da bosatt her på Botn, som nærmeste nabo til Nykkelmoen, som den tid ofte ble skrevet Moen. Navnet Botn fikk plassen av at den lå ved botnen av ei sjøarm. Presten karakteriserte bureiserne Bersven og Brynhild som «late» og måtte få tildelt fattigpenger. Bersven var bror til Per Ustigarden Stamnes og familien kom derifra.

Barn:

  1. Ola, f. på Stamnes i 1734, tok over plassen.
  2. Jon, f. ca. 1734, d. 1808, g.I 1769 rn. enke Mali Ivarsdt., f. 1728, d. 1784, II 1786 m. Gunhild Stensdt. Gevingplassen fra Lånke, f. 1731, d. 1811, bodde på Nesset i Lånke.Barn: Bjørn, f. 1768, Bersven, f. 1770.
  3. Per, f. 1741, tjente på Eidem i 1762.

1760-1768 Ola Bersvensen, f. 1734, d. 1765. G. 1760 m. Kirsti Haldorsdt. Marstad, f. 1733, d. 1768.

Barn:

  1. Bersven, f. 1761, d. 17.8. 1773.
  2. Haldor, f. 1764, d. 15.8. 1773.

1769-1785 Tomas Jenssen fra Yster-Eidem, f. 1723, d. 1797. G. ca. 1755 m. Kirsti Olsdt. (se Eidemsbrennan), f. på Eidem 1726, d. 1792. De losjerte på Mebost før de kom igjen hit til Eidem som husmannsfolk.

Barn:

  1. Jens, f. ca. 1755, tok over plassen.
  2. Ola, f. på Mebost 1760, d. 1764.

1786-1813 Jens Tomassen, f. ca. 1755, d. 1813, tjente på Røsset da han giftet seg. G. 1780 m. Ragnhild Ingebriktsdt. Stor-Evjen fra Nordistoggo, f. ca. 1756, d. 1809, søster til Kari, kona på Yster-Eidem.

Barn:

  1. Mali, f. på Røsset 1780, d. 1784.
  2. Mali, f. 1786, g.m. Jon Jonsen Uglem, Ustpå-Jardet.
  3. Kirsti, f. 1788, ?
  4. Brynhild, f. 1791, tok over plassen.
  5. Ragnhild, f. 1793, d. 1807.
  6. Kari, f. 1797, g.m. Per Anderssen Stokkmoan.
  7. Marit, f. 1801, d. 1807.

1814-1833 Brynhild Jensdt., f. 1791, d. 1833. G.I 1814 m. Jon Eriksen Langset fra Ustigarden, f. 1787, omkom da han 17.12. 1825 gikk gjen­nom sjøisen. G.II 1826 m. Sven Eriksen Uglem fra Svenngarden, f. 1805, d. 1887, som var g.II m. Ragnhild Eriksdt.

Barn:

  1. Brynhild, f. 1815, g.m. enkmann Per Anderssen Uglem, se Skog­haugen under Ustigarden Uglan.
  2. Erik, f.1817, g.m. enke Anne Larsdt. Eidemsbotn og kom dit.
  3. Ragnhild, f. 1820, g.m. Jon Olsen Langli, se Langlishaugen (Johaugen).
  4. Mali, f. 1823, d. 1867, flyttet til Stjørdalen i 1856, g. der 1858 m. Kjelberg Lorentsen Julsetplassen, f. 1830, d. 1906, bodde på Reppeskriken i Lånke.Barn: Iveranna, f. 1855, Marta, f. 1858, Johan, f. 1860, Jon, f. 1861, Lorents, f. 1865, død som spedbarn.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Mali d.y., f. 1817, flyttet til Lade i Trondheim i 1869, g. 1876 m. Tomas Olsen Tellugen, f. i Strinda 1846. Barn: Brynhild, f. 1863 (far: Ola Eriksen Kjelstadhaugen), g.m. Ole Mo i Trondheim, bodde der.
    Barn: Daniel, f. 1886, Inga Marie, f. 1889, Oskar Joel, f. 1891, Gustav Marius, f. 1894, Borghild, f. 1897, Astrid Mathilde, f. 1900.
  2. Kari, f. 1829, g.m. Per Olsen Langli, se Langlishaugen (Oppihaugen)

1834-1868 Sven Eriksen, enkmann etter Brynhild Jonsdt. Eidemsbotn.

G.II 1835 m. Ragnhild Eriksdt. Eidem fra Nordistoggo, f. 1813, d.

14.2. 1910.

Barn:

  1. Erik, f. 1835, tok over plassen.
  2. Erik, f. 1838, død som spedbarn.
  3. Brynhild d.e., f. 1841, flyttet til Stjørdalen i 1866.
  4. Erik, f. 1842, d. 1844.
  5. Ola, f. 1845, død som spedbarn.
  6. Goro, f. 1846, bodde heime, død ugift 19 .Barn: Erik, f. 1872 (far: Ola Persen Uthusplassen i Flora), reiste til Amerika i 1893.
  7. Kari, f.1849, g.m. Ole Bjørnsen Berge, Ustpå-Jardet.
  8. Brynhild d.y., f. 1853, reiste til Amerika i 1877, g. 1878 m. Christian Olsen Lien fra Fåberg, bodde i Minnesota.Barn: Randa, Ole og Selmer, alle døde små, Randa, f. 1885, Clara, f. 1887, Bertine, f. 1889, Emma Louise, f. 1890.
  9. Ola, f. 1854, druknet i en bekk 14.7. 1867, sammen med Jon P. Bårsetmoen.

1869-1895 Erik Svensen, f. 1835, d. 1894. G. 1867 m. Ingeborg Olsdt. Dyrdalsgjerdet, f. 1844, d. 1900.

Barn:

  1. Ole d.e., f. 1868, reiste til Amerika i 1889.
  2. Ole d.y., f. 1873, reiste til Amerika i 1893, var heim i 1903 og giftet seg med Eli Andersdt. Gullseteggen, f. 1869, reiste over igjen i 1905, bodde i Minnesota.Barn: Helga, f. 1893, Ida, f. 1905, Alwin, f 1909, Oscar, f. 1913.
  3. Sivert, f. 1875, tok over bruket.
  4. Andreas, f. 1884, reiste til Amerika i 1904, kom tilbake, g. 1914 m. Johanna Olsdt. Kolset, Ustpå-Jardet, f. 1884, d. 1947 reiste over igjen.Barn: Emil, f. 1914, d. 1925.
  5. Ragnhild, tvilling, f. 1884, d. 1889.

1896-1929 Sivert Eriksen, f. 1875, d. 20.6. 1929. G. 1896 m. Maleria Tomasdt. Flønesberget, f. 1873, d. 1.11. 1949.

Barn:

  1. Emil, f. 1896, tok over bruket.
  2. Ingeborg, f. 1902, død som spedbarn.
  3. Ingvald Teodor, f. 1906, d. 1931.
  4. Ingeborg, f. 1912, d. 1934.

1930-1975 Emil Sivertsen Eidem, f. 7.9. 1896, d. 9.2. 1953. G.m. Ran­di Larsdt. Slind fra Reiermoen, f. 28.9. 1901, d. 24.11. 1975. Barnlaust ekteskap.

1976- Ingeborg Olsdt. Eidem fra Framistoggo, f. 20.1. 1907, er sø­sterdatter til Randi Larsdt. og eier av husa her.

GROTTEN GNR 56/25

Tomta er utskilt fra Eidemsbotn i 1956 til Gunnar Olsen Alseth og Kari Olafsdt. Fuglem, se Myrvang 50/24 under Uglan. De bygde, men solgte to år senere til Anton Pedersen Hegseth fra gnr. 114/1 i Flora, f. 15.1. 1898, d. 7.4. 1976, og kona Solveig Forbord fra Stjørdalen, f. 31.8. 1911. Anton hadde vært mange år i Amerika.

BAKKTRØA GNR 56/4

Dette bruket er i dag nederste parten av Bakkegjerdet 56/18 og grenset ned mot Nykkelmoen og Nonshaugen. Første bygselbrevet på plassen er dattert 1821, til Ola Sjurdsen, sønn på Framistoggo Yster-Eidem, som slik fikk sette seg ned som husmann under heimbruket. Året etter ble han og Anne Jonsdt. Bårsetplassen gifte, og satte seg ned som bureisingsfolk på Bakktrøa.

Moen er forresten plassen kalt i de eldste skriftlige kilder. Plassen ble utskilt fra Framistoggo i 1895 og husmannen Jon Sivertsen fikk skjøte fra Ola Jonsen for 250 kroner. I 1908 solgte Jon til Mons Tomassen Ei-

dem for 2 000 kroner og Bakktrøa hørte Nordistoggo til at sønnen der, Sivert Monssen Eidem, tok over eiendommen i 1940, se Bakkgjerdet 56/18 under Nordistoggo Eidem.

I 1875 var det 1 ku, 5 sauer og 4 geiter på plassen og utsæden 1/16 t. bygg, 1/8 blandkorn, 1/2 t. havre og 1 t. poteter.

Fra Bakktrøa er utskilt: Granlien 56/19 i 1937 til Anders O. Uglem. Rabben 56/20 i 1941 til Kristen O. Rygg.

Brukere 1821-1856 Ola Sjurdsen fra Framistoggo Yster-Eidem, f.  1787, d. 1843. G. 1822 m. Anne Jonsdt. fra Fiskarplassen på Bårset, f. 1796, d. 1861, taus på Eidem.

Barn:

  1. Helke, f. 1822, d. 1846.
  2. Marit, f. 1825, g.m. Anders Larssen Kvelloaunet, Kårået.
  3. Sivert, f. 1831, tok over plassen.
  4. Jon, f. 1835, d. 1841.

1857-1891 Sivert Olsen, f. 1831, d. 1880. G. 1857 m. Marit Trostensdt. Kjelstadmyran, f. 1831, d. 1891.

Barn:

  1. Ole, f. 1857, g. 1882 m. Marit Einarsdt. Stamnes, Utistoggo, f. 1851, reiste til Amerika i 1884, bodde i Sør-Dakota.Barn: Sivert, f. 1883, Einar, f. 1884, Magnus Andreas, f. 1887, Anna Regina, f. 1889, Mina, f. 1892, Joseph Felton, f. 1894.
  2. Torsten, f. 1859, d. 1860.
  3. Anne, f. 1861, d. 1879.
  4. Torsten, f. 1863, reiste til Amerika i 1886, skal først være g.m. ei fra Stamnes, II m. Jørgine fra Hallingdal.Barn: Minnie, f. 1887, Benni, f. 1889, Selma, f. 1890, Anna, f. 1892, Iola, f. 1893, Tillie, f. 1894, Louise, f. 1896, Mabel, f. 1899, Alvin, f. 1900, Helen, f. 1901, Raymond, f. 1905, Gladys, f. 1912.
  5. Jon, f. 1865, tok over plassen.
  6. Ingebrikt, f. 1869, reiste til Amerika i 1890, bodde i California.
  7. Sivert, f. 1872, d. 1968, g. 1901 m. Ragna Hanssen fra Tromsø, f. 1880, d. 1907, og bodde der, senere i Trondheim.Barn: Ingvald Martin, f. 1900 (mor: Mali Larsdt. Eidemsnesset. Larsnesset under Ustigarden, se der), Rakel, f. 1901, d. 1916, Margit, f. 1902, og tvillingsønner i 1907 som døde som spedbarn.

1892-1908 John Sivertsen Eidem, f. 1865, d. 1939. G. 1889 m. Sigrid Gunnarsdt. Eidemstrøen fra Brenntrøa, f. på Alsetskallan 1861, d.

1930. Familien flyttet til Haugalykkja i Råbygda i Helhus.

Barn:

  1. Sivert, f. 1888, død som spedbarn.
  2. Marie, f. 1891, død som spedbarn.
  3. Sivert, f. 1894, reiste til Amerika i 1914, kom igjen, død ung.
  4. Inga, f. 1896, d. 1897.
  5. Gunnar, f. 1898, d. 1969, g. 1920 m. Maren Jonsdt. Stubbsve fra Rissa, f. 1899, bodde i Strinda.Barn: Solbjørg Kristine, f. 1922.
  6. Marie, f. 1900.
  7. Inga, tvilling, f. 1900, d. 1902.
  8. Arne, f. 1903, g.I m. Anna Olafsdt. Sten, f. 1908, d. 1932, II m. Magda Pettersdt. Finset, f. 1906, begge fra Melhus, bodde på Haugalykkja.Barn: John, f. 1931, Oddbjørn, f. 1935, Solveig, f. 1944.

GRANLIEN GNR 56/19
Tomta er utskilt fra Bakktrøa i 1937 til Anders og Ragnhild Uglem som bygde her året etter.

Brukere

1937-1955 Anders Olsen Uglem fra Mariahaugen (Nygård 49/13) på Uglan, f. 1883, d. 1.5. 1955. G. 1909 m. Ragnhild Jonsdt. Evjen fra Hårstadråa 65/7 på Ner-Hårstad.

Barn:

  1. Olav Birger, f. 9.11. 1909, g.m. Anne Kvehaugen fra Valdres bor i Kristiansand.Barn: Arvid, f. 1938.
  2. Sofie Amalie, f. 28.8. 1911, g.m. Lars Olsen Svendgård, se Solhaug 49/21 under Uglan.
  3. John, f. 1916, tok over bruket.

1956-        John Anderssen Uglem, f. 24.4. 1916.

RABBEN GNR 56/20

Tomta er utskilt fra Bakktrøa i 1941 til Kristen Olsen Rygg fra Ryggen 50/7 på Uglan, f. 13.9. 1906, d. 28.12. 1971, og Kristine Estensdt. Guldseth fra Uglemsegga 52/3, f. 12.5. 1911, som bygde her året etter. De var gifte i 1939 og hadde dattera Anne Karin, f. 4.7. 1946, g.m. Kjell Nordskag, f. 1943, bor i Trondheim.

Barn: Christian, f. 1971, Cecelie, f. 1974.

EIDEMSGJERDET SØNDRE GNR 56/12 (EIDEMSJARDET)

På dette bruket bor fortsatt etterkommere fra Sjurd Jonsen som i 1786 kom heim og tok over halvparten Yster-Eidem. Det var sønnen i Framistoggo, Jon Sjurdsen d.e. og Eli Sjurdsdt. som begynte som bureisere og flyttet inn i 1820. De skulle ha hatt Framistoggo, men ble i stedet hus­mannsfolk her på Jardet, slik at bror hans, Litl-Jo, tok over heime. Det er nærliggende å tru at grunnen til denne forviklinga var at jorddrengen Stor-Jo ble gift med husmannsdatter, mens Litl-Jo ble gift med gardjen­te. Ei tid lå plassen øde. Sjurd Jonsen og kona drev Framistoggo i åra 1867-70, losjerte så ei tid på Ustigarden Eidem og Eidemsnesset til de igjen flyttet hit. Plassen ble utskilt fra Framistoggo i 1899 til husmannen Sivert Sivertsen, som fikk skjøte fra Ola Jonsen for 600 kroner. I 1907 ble Yster Vokodden 56/15 kjøpt og lagt til bruket.

Det var øde på plassen ennå i 1875, men familien her er oppført med husdyr som ble fødd av plassjorda – 2 kyr, 1 unganut, 8 sauer og 4 gei­ter. Dessuten er oppført 1/8 t. bygg, 3/4 t. havre og 2 t. poteter i utsæ­den. Omkring 1955 var det 28 da dyrkajord her, 1 hest, 2 kyr, 3 ungnaut og 18 sauer. Det er nå 43 da dyrkajord.

Brukere 1820-1854 Jon Sjurdsen d.e. fra Framistoggo Yster-Eidem, f. 1781, d. 1856. G. 1813 m. Eli Sjurdsdt. fra Spælan på Langset, f. på Utigarden Langset 1784, d. 1854.

Barn:

  1. Helke, f. 1815, g.m. enkmann Anders Jonsen Uglemstrøen, Nytrøa.
  2. Ingeborg, f. 1817, d. 1819.
  3. Sjurd, f. 1821, tok over plassen.

1855-1866, 1876-1883 Sjurd Jonsen, f. 1821, d. 1893. G. 1849 m. Inge­borg Persdt. Tronsetåsan, f. 1828, d. 1881, som nevnt drev de Frami­stoggo Yster-Eidem ei tid. Sjurd tok seg så arbeid utabygds som gråstensmurer, helst på Strinda. Etter ett tiår tok familien igjen inn på plas­sen, men i 1882 reiste eldste sønnen og kona til Amerika og to år senere Sjurd og yngste barnet, der de bosatte seg i Nord-Dakota.

Barn:

  1. Jon, f. 1850, g. 1882 m. Brynhild Olsdt. Slind, Gullhaugen, f. 1850, bodde i Nord-Dakota.Barn: Ole, f. 1881 (mor: Ingeborg Bersvensdt. Kallarstrøen), se Uglåsen 53/2. Ingeborg, f. 1881, død som sped­barn. Gina, f. 1885, Tillie, f. 1887.
  2. Eli, f. 1851. d. 1901, g. 1885 m. Johan Monssen Leirtrøen i Lånke, f. 1864, d. 1910.Barn: Anna, f. 1885, Inga, f. 1887, Ellen, f. 1889, Magnus, f. 1890, d. 1891, Signe, tvilling, f. 1890, d. 1901, Marie, f. 1892.
  3. Peder, f. 1853, g.m. Kari Torstensdt. Kleset, se Stormyråsen 64/26 under Øver-Hårstad.
  4. Sivert, f. 1857, tok over plassen.
  5. og
  6. Marit, f. 1859 og Goro, f. 1862 døde i skarlagensfeber i mars 1865.
  7. Ingeborg, f. 1864, g.m. Jon Olsen Uglemseggen, se Kyllotrøa 93/9.
  8. Marit, f. 1871, følgte foreldra til Amerika.

1884-1928 Sivert Sjurdsen, f. 1857, d. 22.5. 1944. G. 1878 m. Johanna Einarsdt. Stamnes fra Utistoggo, f. 1854, d. 5.5. 1923. Sivert var kjent gråstensmurer, og var m.a. med og bygde kirke i Namsos.

Barn:

  1. Anne, f. 1877, g.m. Lars Olsen Grønset i Haltdalen, f. 1879, d. 1947, barnlaust ekteskap.
  2. Sivert, f. 1880, tok over bruket.
  3. Ingeborg, f. 1885, død ugift.
  4. Einar, f. 1888, g.m. Marie Arntsdt. Overvik, se Ustpå-Jardet Berge 76/3.
  5. Serine Johanne, f. 1895, g.m. Johan Arntsen Overvik, Solberg 135/10.

1929-1947 Sivert Sivertsen Eidem, 1880, d. 21.6. 1957. G. 1903 m. Ma­rit Jonsdt. Slindtrøen, f. 1881, d. 22.11. 1947. Familien bodde lenge på Reiermoen på Slindan.

Barn:

  1. Johanna, f. 1903, g.m. Renald Tomassen Aftret, se Aftret (67/1) under Nesta.
  2. Marit, f. 23.10. 1905, g.m. Gunnar Torstensen Kjøsnes, se Søvik 151/13 under Kjøsnes.
  3. Ingeborg, f. 13.5. 1907, g.m. Ole Tomassen Punde, se Vestgård 28/8 under Punde.
  4. Sivert, f. 8.12. 1908, g.m. Serine Hansdt. Rolseth, Rolsetjardet 107/7.
  5. John, f. 12.12. 1914, g.I 1938 m. Ragna Punde, Pundsåsan 28/5, f. 1.8. 1909, d. 12.11. 1938,11 1947 m. Marianne Johansdt. Hilmo fra Tydalen, f. 1917, bor på Gresli i Tydalen.Barn: Ragnhild, f. 8.5. 1938, Oddlaug Marie, f. 1947.
  6. Jenny, f. 2.10. 1917, g.m. Ivan Borg i Jåmtland i Sverige.Barn: Marit Dagny, f. 1949, Liv Kristin, f. 1962.
  7. Sverre Margido, f. 1918, tok over bruket.
  8. Arne, f. 1919, g.m. Signe Olsdt. Nykkelmo, se Haugly 64/62 under Øver-Hårstad.
  9. Einar, f. 1922, g.m. Mali Haldorsdt. Emstad, se Eidemsnesset 58/9. 1948- Sverre Margido Sivertsen Eidem, f. 28.1.1918. G.m. Pauli­ne Kristiansdt. Aftret fra Israelssveet, f. 18.3. 1924.
    Barn: Mai Synnø­ve, f. 25.2. 1955, g.m. Tor Olsen fra Hamar, f. 1953, og bor der. (Barn: Kristian, f. 1978).

VOKKEN GNR 56/13 (VOKKA)

Det er vokk, hol i isen på sjøen, som har gitt denne og Vokkoddplassene navn. Det var i 1847 at Ola Tomassen på Framistoggo ga ste­sønnen Anders Jonsen bygselbrev på 12 mælinger jord her ved Vokka. Anders og Kari Pålsdt. var nettopp gifte og de ble bureisere her. Plassen lå rett aust for Eidemshaugen og grenset i sør mot Eidemsjardet. Den ble lagt øde da familien her flyttet til Stjørdalen, men ble utskilt fra Fra­mistoggo i 1901 og solgt til Ole Persen Uglemshaugen for 410 kroner. Den ble nå drevet sammen med Uglhaugen 51/2. I 1968 fikk Bjarne Uglem skjøte på eiendommen. Han er sønnesønnen til Ole P. Uglemshaug.

I 1875 hadde plassfolket 2 kyr, 8 sauer og 1 gris, sådde 1/4 t. bygg og 3/4 t. havre og satte Wa t. poteter.

Brukere

1847-1866 Anders Jonsen fra Framistoggo Eidem, f. 1820. G. 1846 m. Kari Pålsdt. fra Bortigarden Uglan, f. 1825. Familien reiste til Amerika i 1866, sammen med folket på Framistoggo og mange ellers i bygda. Husmannsfolket fra Vokka bosatte seg i Minnesota.

Barn:

  1. Ola, f. 1846, d. 1850.
  2. Sigrid, f. 1848.
  3. Ole, f. 1854.
  4. Paul, f. 1857.
  5. John, f. 1859, d. 1935, g. 1891 m. Anne Andersdt. Uglemsåsen, Neråsen, f. 1854, d. 1931, som kom til Amerika i 1883, bodde i Nord-Dakota.Barn: Karen Melvina, f. 1891, Altha Alfreda, f. 1893, Alfred Christian, f. 1894, Ingvald Berthram, f. 1896, John Arthur, f. 1898, Mabel Christian, f. 1900.
  6. Sigrid, f. 1862, d. 1865.
  7. Bersven, f. 1865.

1869-1885 Jon Pålsen fra Bortigarden Uglan, f. 1838, d. 1882, var bror til Kari Vokken, og flyttet hit ei tid etter at folket her var reist. G. 1872 m. Ingeborg Jonsdt. fra Ytertrøa på Negarden Eidem, f. 1847, som da Jon var død tok med seg barna og flyttet til Stjørdalen der hun ble g.II m. enkmann Anders Anderssen Uglemsåsen, Neråsen, f. 1852, som og­så bodde der.

Barn:

  1. Marit, f. 1869 (mor: Berit Eriksdt. Røssetsveen), g.m. Jon Tomassen Størset, Langhaugen 37/3.
  2. Marit, f. 1869, d. 1870 (mor: Marit Renaldsdt. Eidemsgjerdet, nordre).
  3. Marta, f. 1869, g. 1891 m. Johan Petter Johansen Sellitrø i Stjør­dalen, f. 1870, d. 1926.Barn: Johan, f. 1892, Johanna Antonette, f. 1895, d. 1908, Ingeborg, f. 1897, John, f. 1900, Peder, f. 1906.
  4. Sigrid, f.1872, g.m. Ole Haldorsen Sølvhaug, Langlishaugen 43/4.
  5. Jon, f. 1874, g. 1898 m. Ragna Dortea Kristoffersdt. Aurland (Tangmo) fra Hegra, f. 1879, bodde på Bjørkanplassen i Stjørdalen, barnlaust ekteskap.
  6. Kari, f. 1877, g. 1927 m. Severin Olsen Hyldmo i Hegra, barnlaust ekteskap.
  7. Ingeborg, f. 1880, g. 1900 m. Lars Olsen Tyholt i Stjørdalen, f. 1873.Barn: John, f. 1901, druknet 1914, Helga, f. 1903, Ole, f. 1905, Ingeborg, f. 1907, Harald, f. 1909, Leif, f. 1911, Marit, f. 1913.
  8. Jon, f. 1882 (oppkalt etter far sin som da var død).
  9. Ole, f. 1885 (far: kopperslager Peder Sandberg fra Gävle i Sverige).

EIDEMSMOEN GNR 56/14 (LUDDUMOEN)

Første bygselbrevet på Luddumoen er visstnok fra 1829, gitt av Jon Sjurdsen på Framistoggo til Tomas Olsen og kona Ingeborg Pålsdt., som trulig var bureisere her. De flyttet hit dette året eller året etter. Til

knytninga de før hadde til Eidem, var at han hadde ei søster som kone på Ustigarden. Etter denne familien ble plassen liggende øde noen år. I 1875 ble det opplyst at den var «ubeboet», men det ble sådd 1/8 t. havre og 1/16 t. erter på plassen. Litt senere kom Erik Anderssen og Berit Olsdt. flyttende hit, en familie som hadde gått fra Nordistoggo Yster-Eidem og den slekta har senere bodd her. Plassen ble utskilt fra Framistoggo i 1903 og Erik fikk skjøte fra Ola Jonsen for 300 kroner. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord på bruket, gris og to naut.

Brukere

1829-1870 Tomas Olsen fra Hovslia, f. 1795, d. 1881. G. 1824 m. Inge­borg Pålsdt. fra Stormyråsen på Øver-Hårstad, f. 1787, d. 1868. Som enkmann flyttet Tomas til dattera på Enan der han fikk kår, og der dø­de han. Barn (de to eldste fødte på Hovslia):

  1. Brynhild, f. 1826, g.m. Pål Olsen Berge, Enan.
  2. Marit, f. 1828, d. 1854.
  3. Siri, f. 1834, d. 1906, g. 1858 m. Haldor Tomassen Kjøsnestrøen, f. 1830, d. 1874, drev plassen sammen med foreldra hennes til i 1866, da de reiste til Amerika, bodde i Sør-Dakota.Barn: Ingeborg, f. 1859, Tomas, f. 1862, g.I 1904 m. Henriette Agdenes, d. 1904. II 1907 m. Ida C. Larson, f. 1880 (foreldra fra Voss), barnlause ekte­skap.

1874-1914 Erik Anderssen, f. 1832, d. 1915, og Berit Olsdt., f. 1830, d. 19 , se Nordistoggo Yster-Eidem, fikk bygselbrev på plassen i 1874, men kom her først noen år senere.

1915-1942 Anders Eriksen, f. 1864, død ugift 4.6. 1943, tok over bru­ket etter foreldra, men bodde for det meste i Trondheim.

1904-1929 Oline Eriksdt., f. 1876, d. 23.12. 1960, ble heime med forel­dra og drev bruket. G. 1904 m. Ole Gunnarsen Mebust fra Sandhaugen, f. 1879, d. 11.11. 1959. De kjøpte Meboståsen, se Åsvang 98/3 under Mebost.

Barn:

  1. Anna, f. 23.3. 1905, g.m. Haldor Jonsen Grøtte, Nordigarden Grøtem 8/1, bor i Stjørdalen.
  2. Gunnar, f. 14.10. 1906, se Åsvang 98/3 under Mebost.
  3. Bergitte, f. 1908, tok over bruket.
  4. Emma, f. 1910, g.m. John Jonsen Nydal, se Strandgløtt 64/81 under Øver-Hårstad.
  5. Magli, f. 1916, d. 1920.
  6. Emil, f. 1918, se Myrvang 67/61 under Nesta.

1943-1966 Bergitte Olsdt. Mebust, f. 22.6. 1908. G. 1942 m. Peder An­tonsen Tøruin fra Bjørklund 56/16 under Nordistoggo Yster-Eidem, f. 22.9. 1906. De tok over bruket etter morbror hennes, Anders Eriksen Eidem.

Barn:

  1. Arnold Gunnar, f. 22.8. 1942, tok over bruket i 1967.
  2. Grete Oline, f. 2.1. 1944, g.m. Jan Dalen fra Hjerkinn, bor i Trond­heim.Barn: Kjell Espen, f. 1968, Harald, f. 1970.
  3. Per Birger, f. 3.7. 1946, g.m. Bjørg Kari Nilsen fra Skogn, f. 30.5. 1948.Barn: Kristin, f. 1973, Lina, f. 1976, Erik, f. 1978, Morten, f. 1979.

YSTER VOKKODDEN

Både denne plassen og naboplassen Yter Vokodden er i folketellinga 1865 kalt Nessodden. Den yster var plass under Framistoggo Yster-Eidem, mens den andre hørte Ustigarden til. Det ble ikke lang busetting her på Ysterplassen. Torsten og Ragnhild var bureisere og da hun var død og han ble for gammel, flyttet han til sønnen som hadde bygslet granneplassen. Erik Renaldsen Eidemsgjerdet bygslet plassen i 1883 av Ola Jonsen, men ikke sikkert han bosatte seg her. Tre år senere tok han over heimplassen Eidemsjardet 56/6. Ysterplassen ble i 1907 utskilt fra Framistoggo som Vokodden østre 56/15 og lagt til Eidemsjardet 56/12. Fra den er utskilt Berghylla 56/31 i 1964 til Birger P. Eidem.

Brukere

1827-1874 Torsten Bersvensen fra plassen Haugen på Eidemsbrennan, f. 1795, d. 1883. G. 1823 m. Ragnhild Jonsdt. fra Amdalsåsen, f. 1799, d. 1853.

Barn:

  1. Bersven, f. 1823, g.I 1852 m. Dordi Persdt. Rolsetmoen, Elendan, f. 1833, død ung.Barn: Per, f. 1852, død som spedbarn. Bersven flyttet til Inderøya der han ble gift igjen. Barn i 2. ekteskap: Anna, g. 1901 m. Lars Henriksen Aune fra Støren, bodde i Åre i Sverige.
  2. Mali, f. på Amdalsåsen 1825, flyttet til Stjørdalen i 1858, g. 1860 m. Sven Olsen Eide (Øymoen), f. i Fron i Gudbrandsdalen ca. 1827.
  3. Jon, f.1827, g.m. Sessil Torstensdt. Kleset, se Yter Vokodden under Ustigarden Eidem.
  4. Kirsti, f. 1831, flyttet til Stjørdalen i 1855, g. 1861 m. Elias Sivertsen Borås fra Hegra, f. 1831, reiste til Amerika i 1865.Barn: Anne Marie, f. 1862, Trine, f. 1864.
  5. Per, f. 1835, skraphandler i Trondheim.
  6. Kari, f. 1842, reiste til Amerika i 1866.Barn: Ragnhild, f. 1865 (far: Gunnar Sjurdsen Alsetkleven).

NONSHAUGEN

Denne plassen lå oppe på Nonshaugtoppen, ved grensa mot Dyrdal, og var plass under Framistoggo. Ennå i 1875 var det folk her, da Esten og andre kona hans, Ingeborg, hadde 2 kyr, 1 ungnaut, 3 sauer og 2 gei­ter, sådde 3/4 t. korn og satte 1 t. poteter. Esten og sønnen Ola drev lenge plassen i lag, men da mora døde og Ola ikke fikk ta over det hele, flyttet han til Nonshaugtrøa under Nordistoggo. Til sist ble de to plassene slått sammen, men da bygselen gikk ut, ble plassen lagt til Framistoggo igjen.

Brukere 1824-1879 Esten Olsen fra plassen Stubbledet på Oppigarden Eidem, f. 1796, d. 1885, var ei tid i Stod i Nord-Trøndelag før han giftet seg og han og Marit begynte som bureisere her. G.I 1824 m. Marit Jonsdt., f. 1796, d. 1866, som tjente hos lensmann Norbye på Eidem før hun giftet seg. Marit var født på Skultrøa på Balstad og ble med mor sin, Goro, til Moslett da hun ble gift dit, og oppfostret der hos stefaren Mons Olsen, Storstoggo. G.II 1873 m. Ingeborg Olsdt. Stubbhaugen, f. på Oppigar­den Svinas 1819 som var g.I m. Ola Anderssen Størsethaugen og II m. Tomas Jonsen Stubbhaugen.

Barn:

  1. Per, f. 1824 (mor: Anne Persdt. Stor-Evjen fra plass under Sauran), g.m. Ingeborg Knutsdt. Øråsvollen, se Kolsetåsen.
  2. Anne, f. 1826, d. 1898, g. i Stjørdalen 1856 m. Karl Henrik Halvardsen Hovenesset, f. 1829, d. 1924, bodde på Leirmarka i Lånke.Barn: Anne Marta, f. 1857, Ellen, f. 1859, Kjelberg, f. 1861, Ole, f. 1863, Anne Henrikka, f. 1866, Gurina Berntine, f. 1871.
  3. Ola, f. 1828, død som spedbarn.
  4. Ola, f. 1829, g.m. Siri Olsdt. Kjøsnes, se Nonshaugtrøa under Nordi­stoggo Yster-Eidem.
  5. Mons, f. 1832, d. 1908, flyttet til Stjørdalen i 1852, g.m. Anne Jonsdt. Hembresdalen fra Hegra, f. 1828, d. 1903, bodde på Leirtrøa i Lånke.Barn: Marta, f. 1860, Ellen, f. 1861, Johan, f. 1864, g.m. Eli Sjurdsdt. Eidemsgjerdet, søndre, Ole, f. 1866, Edvart, f. 1869.
  6. Per, f. 1836, flyttet til Strinda i 1855, g.m. Marta Johanna Sivertsdt. Malviksgjerdet fra Malvik, f. 1845, «bodde i Trondheim.Barn: Per, f. 1855, d. 1869 og Marit, f. 1857, død som spedbarn. (Mor: Ane Kristina Persdt. Balstadtrøen, Skultrøa), Martin Edvart, f. 1862, Sivert Andreas, f. 1864, Marit, f. 1867, Ine Petrine, f. 1896, ble oppfostret hos Per og Marta.

EIDEMSBRENNAN GNR 57/1

Brennan ble skilt ut fra Ystrem i 1620-åra. Den første brukeren «Embret» eller Ingebrigt Nilsen, født omkring 1580, finner vi nevnt første gang i 1620 – de første femseks åra kalt husmann. Han eide selv den øre landskyld som lå i gården.

Sønnen Nils Ingebrigtsen, født ca. 1630, tok over som bruker allerede i 1650 åra, skjønt vi finner gamle Ingebrigt ført som hovedperson ennå i manntallet i 1665-66. Nils ble gift i 1655 – noe for sent – med Helke Jonsdatter. Han var bruker helt til midten av 1690-åra. Ved århundreskiftet er brukeren Ingebrigt Nilsen, født 1657.

Th. Angells Stiftelser ble eier av Brennan ved skjøte fra Peter Frederich Suhm i 1764, etter at bruket helt fra 1702 hadde vært i Angell-familien. Vinteren 1898 fikk bygselmannen Per Persen skjøte fra Stiftel­sene for 3600 kroner. Foreldra til Per hadde bygslet bruket i 1839, og denne slekta, som før satt på Ustigarden helt fra de første 1600-åra, har senere hatt tilhold her.

Stabilitet var det nok før også. Den slekta som døde ut med Agnis Olsdt. i 1797, hadde vært bygselfolk på Brennan i minst fem generasjo­ner. To par sytningsfolk med tilknytning til de gamle, fortsatte, men i 1839 gikk Gunnar Jonsen og Brynhild Eriksdt. fra som brukere og Brennan gikk til såkalt forpaktningsauksjon, der Per Persen Ustigarden Eidem kom med det mest fordelaktige budet for Stiftelsen. Det var visstnok sjukdom som tvang Gunnar til å gi opp.

Det året Gunnar Jonsen fikk bygselbrev på Brennan, i 1833, ble det holdt jordskifte både på inn- og utmark, og eiendommen ble konsent­rert i færre teiger. Senere har bruket vært med i markaskiftet (Varghaugan, Langåsen, Stråsjøen) i 1897-1902 og skifte av Eidemsvollen og Bor­dalen i 1912.

Årsøya 58/5 ved Neaosen ble kjøpt fra Ustigarden Eidem i 1860. Den­ne eiendommen ble i 1866 karakterisert som «Øslaat i Sælbue Søe» der årlig sju høylass kunne fores.

Brennan var det minste av de fem gamle Eidemsbruka. I 1723 var ut­sæden 1/2 t. bygg og 3 t. havre, høyavlinga 40 lass og buskapen 1 hest, 4 kyr, 4 ungnaut og 3 sauer. Både i 1661 og 1723 er det oppgitt at bruket svarte 12 skl. i engeskatt. 1 1866 kom 23 lass fra markaslått. Brennan var den gangen 56 1/2 mål dyrkajord og 68 mål naturlig eng. Avlinga ble satt til 8 t. bygg, 36 t. havre, 44 t. poteter og 34 lass høy og buskapen til 1 hest, 8 kyr, 14 småfe og 1 gris. I 1875 hadde Per Persen, enkmann som da drev bruket sammen med mor og tre søsken, 1 hest, 1 okse, 8 kyr, 3 ungnaut, 12 sauer, 10 geiter og 2 griser. Utsæden var 3/4 t. bygg, 3 t. havre og 6 t. poteter. Omkring 1955 var det 100 da dyrkajord, 2 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 40 sauer og 5 griser her. Det er 300 da produktiv skog og 35 kbm årlig tilvekst. Bruket har hatt tre setrer. Alt i 1723 var det se­ter, helst allmenningsvollen Sonbjørga i Stjørdalen.

Fra Eidemsbrennan er utskilt: Brennli57/2 i 1930 til Ingebrigt A. Nykkelmo. Nordhalla 57/3 i 1931 til Anton P. Tørum og slått sammen med Bjørklund 56/16. Hegtun 57/4 i 1956 til Mali Kjeldstad. Åsli 57/5 i 19 . Åsly 57/6 i 1961 til Kristen I. Størseth. Kvellro 57/7 i 1962 til Si­grid H. Kvello.

Brukere

-1701-1732 Ingebrigt Missen, f. ca. 1658, d. 1741, tok over bruket etter faren. Kona hette Kirsti, d. 1728.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1686, tok over bruket.
  2. Jon, f. ca. 1694, d. 1716.
  3. Marit, f. før 1699, d. 1751, g.m. Ola ?, losjerte her.Barn: Ingeborg, f. 1717, Ingeborg, f. 1724, Kirsti, f. 1726, g.m. Tomas Jenssen Ei­dem, se Eidemsbotn under Yster-Eidem, Ingebrikt, f. 1731.

1733-1767 Ola Ingebriktsen, f. ca. 1686, d. 1751, var korporal. G. 1736 m. Ingeborg Persdt. Setsås fra Yster-Såsen, f. 1712, levde 1773, datter til Per Olsen fra  Ustigarden Eidem.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1737, heime i 1762.
  2. Agnis, f. ca. 1740, tok over bruket.

1768-1797 Agnis Olsdt., f. ca. 1740, d. 1798. G.m. SjurdBjørnsen Rolsetgrubben, f. 1741, d. 1807, som var g.II m. Goro Hansdt.

Barn:

  1. Ingeborg d.e., f. 1768.
  2. Ingeborg d.y., f. 1775, død i legd 1850, g. 1798 m. Erik Olsen Markåen, f. ca. 1766, d. 1800. Som enke flyttet Ingeborg tilbake til Eidem og losjerte hos søstera Kirsti. Barn: Ola, f. på Stor-Evja 1798, se Balstaddalen. II. Ellen, f. på Markåa 1801 (oppkalt etter faren som da var død), g.m. Jens Anderssen Uglem, Hålået.
  3. Kirsti, f. 1777, g.m. Nils Anderssen Sessengsveen, se Eidemsnesset.
    1798-1807 Sjurd Bjørnsen, enkmann etter Agnis Olsdt. Brennan. G.II 1799 m. Goro Hansdt. Uglemsåsen, f. 1765, flyttet ut som enke sammen med sønnen. De satt som kårfolk på Brennan.

Barn: Ola, f. 1800.

1785-1826 Ola Olsen, f. ca. 1751, d. 1833, og Marit Jonsdt., f. ca. 1751, d. 1826, visstnok fra Øverbygda og den ene trulig i slekt med Sjurd Bjørnsen. De drev bruket sammen med ham. Ola var ellers belgmaker ved kopparverket.

Barn: Berit, f. 1785, d. 1810.

1815-1838 Gunnar Jonsen fra Moen på Stranda, f. 1786, d. 1844. G 1815 m. BrynhildEriksdt. fra Svenngarden Uglan, f. 1796, d. 1879. De var sytninger til Ola og Marit, men var neppe av slekta. vi ser at eldste barnet ble kalt opp etter Berit Olsdt. Brennan, som døde ung, og ellers ble både Ola og Marit oppkalt. Gunnar og Brynhild gikk fra bygselen, men fikk sette seg ned som husmannsfolk under heimbruket, se Grind­haugen under Svenngarden.

Barn:

  1. Berit, f. 1815, g.m. Ola Gunnarsen Slind, Bortistoggo.
  2. Mali, f. 1816, g.m. Tomas Pålsen Bellet, se Bellåsen.
  3. Siri, f.1819, g.m. Gunnar Persen Nervik, Tåmmåshaugen.
  4. Marit, f. 1823, g.m. Jon Olsen Tuset, se Nordigarden Drivvollen i Flora.
  5. Ola, f. 1826, g.m. Siri Sefrinsdt. Bakken, tok over Grindhaugen på Uglan etter mor hans.
  6. Brynhild, f. 1830, død som spedbarn.
  7. Brynhild, f. 1832, g.m. Ola Arnsen Kjøsnesnesset, se Vallinesset nordre under Kjøsnes.
  8. Jon, f. 1835, g.m. Goro Nilsdt. Bell, se Uglbakken.

1839-1874 Per Persen, fra Ustigarden Eidem, f. 1812, d. 1857. G. 1833 m. Marit Haldorsdt. d.y. fra Negarden Grøtem, f. 1815, d. 1889.

Barn:

  1. Siri, f. 1835, g.m. Ola Jonsen Morset, se Eidemsbakken.
  2. Per, f. 1838, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1841, g.m. Anders Mikkelsen Samstad, Ustigarden.
  4. Haldor, f. 1845, d. 1871.
  5. Ola, f. 1848, døvstum, skomaker, hadde kår heime, død ugift 19    .
  6. Kari, f.1852, g.m. Ola Jonsen Øras i Flora.
  7. Brynhild, f. 1855, g.m. enkmann Andreas Nilssen Uglem, Ustigarden.

1875-1909 Per Persen, f. 1838, d. 26.1. 1917. G.I 1863 m. Kirsti Andersdt. Kjelstad, f. 1838, d. 1870, som var g.l m. Nils Arnsen Hårstadlien. G.I1 1879 m. Anne Arnsdt. Siran, f. på Nordigarden Kvello 1841, d. 3.7. 1924, som var g.l m. Jon Anderssen Siran fra Kjelstad, bror til Kirsti Eidemsbrennan.

Barn:

  1. Peder, f. 1864, tok over bruket.
  2. Gjertrud, f.1867, g.m. Arnt Haldorsen Kvello, Nordigarden.
  3. John, f. i 2. ekteskap 1880, d. 1940. g. 1909 m. Elise Olsdt. Flønes, Negarden Svinas, f. 1882, d. 1944, bodde i Trondheim.Barn: Per, f. 1911.

1910-1928 Peder Pedersen Eidem, f. 1864, d. 30.8. 1940. G. 1896 m. Anna Oline Torstensdt. Tangstad fra Verran, f. 1866, d. 3.10. 1930, jordmor. Barnlaust ekteskap.

1929-1973 Peder Arntsen Kvello fra Nordigarden 66/1, f. 15.11. 1901, d. 18.1. 1980, var søstersønnen til Peder Eidemsbrennan. G. 1941 m. In­ger Gunvor Ludvigsen fra Trondheim, f. 25.10. 1907. Familien bor i Trondheim.

Barn:

  1. Aud Gabriella, f. 6.11. 1941.
  2. Arnfinn, f. 1943, tok over bruket.
  3. Lisbeth, f. 19.10. 1945.
  4. Harald, f. 8.4. 1949.

1974-         Arnfinn Pedersen Kvello, f. 29.8. 1943. G.m. Elin Marie

Lindgjerdet fra Leksvika, f. 12.1. 1945.

Barn: Elisabeth, f. 1966. Mari­anne, f. 1968, Per Arnfinn, f. 1974.

BRENNLI GNR 57/2

Jorda her ble utskilt fra Eidemsbrennan i 1930 til Ingebrigt Arntsen Nykkelmo, f. 10.10. 1891, d. 8.5. 1948, og kona Marit Haftorsdt. Grøt­te, se Enarhaugen 9/6 på Grøtem, f. 12.6. 1907, som bygde her i åra 1930-35. De drev eiendommen som gardsbruk og hadde ku og noen sau­er. Eneste barnet, sønnen Arnt Nykkelmo, f. 13.3. 1929, og kona. Astrid

Tomasdt. Solem fra Bratsberg, f. 13.3. 1937, tok over eiendommen, men bor i Trondheim.

Barn: Marit, f. 1967.

HØGTUN GNR 57/4

Tomta er utskilt fra Eidemsbrennan i 1956 til Mali Haldorsdt. f. 1906. Hun og mannen, Ingebrigt Anderssen Kjeldstad, f. 1887, d. 1962, bygde her s.å. Om denne familien se Kjelstad 44/1. Dattera Agnes, f. 27.10. 1947, og mannen Ottar Olsen Opphaug fra Tydalen, f. 22.12. 1940, bor her.

Barn: Tove, f. 1973, Elin, f. 1977.

ÅSLY GNR 57/6

Tomta er utskilt fra Eidemsbrennan i 1961 til Kristen Ingebrigtsen Størseth fra gnr. 37/1, f. 28.8 1916, og kona Margit Kristine Hønnås fra Leksvika, f. 14.1. 1918, som hadde vært forpaktere av Brennan. De ble gifte i 1938 og har tre barn:

  1. Gunnar Ivan, f. 17.5. 1939, g.m. Borgny Grindflaten fra Strinda, f. 1943, og bor der.Barn: Tove.f. 1963, Kjell Magne, f. 1965, Britt Janne, f. 1971.
  2. Harry Edvin, f. 13.1. 1946, g.m. Kirsten Sørlie fra Trondheim, f. 1941.Barn: Laila, f. 1971, Kai Morten, f. 1975.
  3. Ruth Karin, f. 30.10. 1958, g.m. Rolf Sørlie i Trondheim.

KVELLRO GNR 57/7

Tomta er utskilt fra Eidemsbrennan i 1962 til Sigrid Haldorsdt. Kvello, f. 1874, d. 18.1. 1976, 101 1/2 år, som hadde bygd her ti år tidligere. Hun var farsøster til Peder A. Kvello, eieren av Brennan. I 1976 tok Åse Eidem fra Bakkgjerdet 56/18, f. 20.7. 1935 over eiendommen.

BRENNHAUGEN

Denne plassen ved Brennmyra var bustad for tre generasjoner, men da reiste de siste til Amerika. I 1875 var det 1 ku, 1 kalv, 6 sauer og 2 geiter på Haugen, mens utsæden var 1/4 t. bygg, 1/2 t. havre og 2 t. poteter.

Brukere

1792-1825 Bersven Persen fra Liatrøa (Nirstrøa), f. ca. 1754, d. 1825, var sønnen til Marit Jonsdt. fra Nykkelmoen. G. 1783 m. Kirsti Ingebriktsdt. fra Bergeshaugan, f. ca. 1755, d. 1836. De var trulig bureisere på Brennhaugen.

Barn:

  1. Marit, f. 1785, f. 1786.
  2. Per, f. 1787, d. 1789.
  3. Per, f. 1790, tok over plassen.
  4. Torsten, f. 1795, g.m. Ragnhild Jonsdt. Amdalsåsen, se Yster Vokk-odden under Yster-Eidem.
  5. Kari, f. 1796, d. 1797.
  6. Jon, tvilling, f. 1796, d. 1798.

1826-1867 Per Bersvensen, f. 1790, d. 1855. G.I 1819 m. Gjertrud Nilsdt. Garberg fra Yter Avelsgarden, f. 1794, d. 1823. G.II 1826 m. Mali Evensdt. Uglem fra Bortigarden, f. 1796, d. 1872. Barn i 1. ekteskap:

  1. Bersven, f. 1820, heime ennå i 1856, men flyttet da visstnok ut.
  2. Gjertrud, f. 1822, d. 1823.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Gjertrud, f. 1830, g.m. Per Pålsen Uglem d.e., se Uglhaugen under Bortigarden.
  2. Kari, f. 1834, tok over plassen.

1860-1886 Kari Persdt., f. 1834, reiste som enke til Amerika i 1886, sammen med de tre yngste barna. G. 1858 m. Pål Ingebriktsen Marstad, f. 1826, d. 1880.

Barn:

Peder, f. 1858, reiste til Amerika i 1880, g. 1888 m. Kari Eliasdt. Slindmoen, Reiermoen, f. 1863, d. 1915, som kom til Amerika i 1885. Barnlaust ekteskap. Peder var heim en tur, men reiste over igjen i 1900.

Anne, f. 1860, d. 1885.

  1. Ingebrigt, f. 1863, reiste til Amerika i 1883, g. 1895 m. Ida Pederson fra Stavanger, f. 1872, bodde i Minnesota.Barn: Clara, f. 1896, Manda, f. 1898, Annie, f. 1900, Palmer, f. 1902, Julia, f. 1904, Jenny, f. 1907, Emil, f. 1908, Inga, f. 1911, Lloyd, f. 1914.
  2. Mikal, f. 1869, reiste til Amerika sammen med mora i 1886, g.m. Berit Eliasdt. Slindmoen, Reiermoen, f. 1872, som kom til Amerika i 1892, bodde i Minnesota.Barn: Paul, f. 1893, g. 1913 m. Gurine Nilsdt. Kleset, Minnie, f. 1895, Clara Alma, f. 1897, Emma, f. 1899,

Edwin, f. 1902, Mabel Berntine, f. 1904, Ludvig, f. 1907, Joseph, f. 1910, Christine Pauline, f. 1912, Ingvald, f. 1916.

  1. John, f. 1876, reiste til Amerika i 1886, g. 1901 m. Oline Gunnarsdt. Slind, Nedpå-Garden, f. 1881, som kom til Amerika i 1900, sammen med Peder, bror til John. Bodde i Minnesota.Barn: Clara Pauline, f. 1902, Palmer Gilbert, f. 1904, Olga Josephine, f. 1906, Clara Belinde, f. 1907, Peder Conrad, f. 1909, May Christine, f. 1911, John Alwin, f. 1914.
  2. Anna, f. 1880, reiste til Amerika i 1886.

BRENNTRØA

Det var bare to husmannsplasser under Eidemsbrennan. Trøa lå ved Brennmyra, opp for der Kvellro er bygd opp. Etter bygselbrevet til Jon Olsen i 1837, skulle Brenntrøa være 12 mælinger. I 1875 var det 2 naut og 3 sauer på plassen og utsæden ei halvtynne korn og ei tynne poteter. Enka Ingeborg Jonsdt. ordnet seg med tinglyst bygselbrev på plassen i 1884, men litt senere ble den lagt øde, noen år etter Brennhaugen ble øde.

Brukere 1836-1880 Jon Olsen fra Eidemsnesset (Torkjilnesset) på Ustigarden, f. 1803, d. 1877. G. 1831 m. Ingeborg Haldorsdt. fra Nordsto Fuglem, f. 1802, d. 1883. De var bureisere her.

Barn:

  1. Mali, f. 1832, død som barn.
  2. Sjurd, f. 1833, d. 1835.
  3. Ingeborg, f. 1835, tok over plassen.
  4. Mali, f. 1836, d. 1909, flyttet til Strinda i 1850, g.m. Aleksander Aleksandersen Harper, f. på Follo i Orkdalen 1835, d. 1892, bodde på Ranheim.Barn: Marie, f. 1862, Ingeborg, f. 1864, Aleksander, f. 1867, Johanne, f. 1869, John William, f. 1871, tre Martin, f. 1874-76, alle døde som spedbarn, Martin Aleksander, f. 1877, Bertha, f. 1879, Inga Kristine, f. 1880, d. 1882.
  5. Sivert, f. 1839, «giktlam i hoftene», død ugift 1883. Både han og mora døde i skarlagensfeber.
  6. Brynhild, f. 1843, d. 1875.

1881-1884 Ingeborg Jonsdt., f. 1835. G. 1859 m. Gunnar Olsen Alsethaugen, f. 1837, d. 1882. Familien losjerte på Alsethaugen helt til i 1880, da den flyttet hit, men Gunnar døde altså bare to år senere.

Barn (alle fødte på Alsethaugen):

  1. Ola, f. 1859, g.m. Mali Persdt. Almås, se Ol-Malistoggo under Ustigarden Eidem.
  2. Sigrid, f. 1861, g.m. Jon Sivertsen Eidemstrøen, Bakktrøa.
  3. Jon, f. 1864, reiste til Amerika i 1888.
  4. Ingebrigt, f. 1868, reiste til Amerika.Barn: Johanna, f. 1888, d. 1893 (mor: Ingeborg Persdt. Hoemsbergan).
  5. Gunnar, f. 1870, flyttet sørover.
  6. Mali, f. 1874, gift i Trondheim.

EIDEM ØSTIGARD GNR 58 (USTIGARDEN)

Ola Eidem brukte hele «Yttre Eidem» (58-59) i 1609, og han eide også den 1/2 øre odel som alltid har ligget som selveie i gården. 11620-åra har han Jon som medbruker, og senest i 1631 ble gården delt og Peder Olsen Ustigar’n. Peder var lensmann fra omkring 1640 til 1655 da han trolig døde. I 1645 hadde han kone og fire tjenere, men er ikke ført med barn. De hadde i alle fall to sønner: Tomas Olsen født 1644, som kom til Flønes, og Ola Pedersen født 1650. Enken Ingeborg kom til å «regjere» i Ustigar’n i lang tid, til sønnen Ola Pedersen var gammel nok til å overta -formelt senest i 1680. Han fikk sønnen Peder Olsen i 1685, Peder Olsen (1689) og Erik Olsen (1696). Kort tid senere døde han og ved århundre­skiftet var hans enke bruker i gården.

Så langt tilbake vi kan finne, og helt opp i 1950-åra satt samme slekta på Ustigarden, den mest verdifulle av de fem Eidemsbruka i gammel tid. Det var på det senere Eidemsbakken de holdt ut så lenge. Og vi finner samme slekta den dag i dag på Eidemsbrennan. En så stor eiendom ble vanligvis delt. Eierne var sjelden imot deling og enka Ingeborg Gunnarsdt. ga «frivillig» opp bygselen da mannen Per Olsen i 1757 døde, slik at sønnene Per og Tor kjel kunne få ta over en halvpart, 2 øre 9 marklag, hver. De fikk bygselbrev fra eieren, domprost Jacob Thode, i 1759. De tok også over hver sin halvpart av avlsgarden Børdalen, dvs. 3 marklag på hver.

Denne gangen ble ikke delinga varig. Da Ola Torkjelsen tok over sin part etter faren, pantsatte han krøtter, redskap og kvernstensbrott til lensmann Norbye og herrene Falck og Nordahl, og fra 1804 ble bruket

drevet av Norbye, sammen med Negarden Eidem. Åtte år senere fikk Per Persen på Ustigarden, farbror til Ola Torkjelsen, bygselbrev på det, og Ustigarden var igjen samlet. Bortsett fra episoden med Ola Torkjel­sen, satt Ustigardsfolket trygt økonomisk.

Omkring hundre år etter delinga, kom det igjen til omveltninger på Ustigarden. 11854 døde brukeren Per Persen. Da enka Siri Olsdt. skulle gi fra seg, holdt hun igjen halvparten av bruket, slik at yngste sønnen, Ola, senere skulle få den. Jorddrengen Per hadde fått bygsel på Eidems brennan og det var urimelig at han i tillegg skulle ha Ustigarden. Dette var nok noe av bakgrunnen. Men forbi Per kunne ingen gå, da han som eldste sønnen hadde retten til å bygsle etter foreldra. Resultatet av dette ble at Ustigarden for framtida ble halvert, i Ustigarden og Bakken. Et ledd i avtalen, var at parten som bruket hadde i Årsøya, heretter skulle høre Per Persen eller Eidemsbrennan til. Det kom også til et annet mo­ment som talte for deling av bruket. Domkirkegodset på Eidem, Usti­garden og Oppigarden, som staten nå administrerte, ble budt fram til salg. Erfaringene som var gjort med å gå over fra bygselmann til sjølei­er, var for det meste dårlige, og de reknet kanskje her som ofte ellers, at de stod sterkere dersom den økonomiske børa ble lagt på to familier. Ustigarden ble kjøpt i 1855, og fra dette året var den to bruk.

Etter matrikkelforslaget fra 1723 skulle buskapen på Ustigarden være 2 hester, 8 kyr, 3 ungnaut, 10 sauer og 10 geiter. Det hørte seter til bru­ket og det ble skattet for «halv» kvern, både i 1661 og 1723. Begge åra nevnes at bruket var pålagt 12 skl. for markaslått. I 1753 hadde Per Ol­sen Eidem en tvist med Gunnar Tomassen Rønsberg, Nordigarden om markaslått på Langåsen. I 1826 ble det første jordskiftet på Ustigarden holdt, både på inn- og utmark.

Brukere

1701-1720 Ole Persen, f. ca. 1648, d. 1701, og kona. Anne, f. ca. 1657, d. 1723. De skal ha hatt 11 barn, men vi kjenner bare disse:

  1. Per d.e., f. ca. 1685, g.m. Agnis Gunnarsdt. Ner-Hoem, se Setsås (Yster-Såsen).
  2. Per d.y., f. ca. 1689, tok over bruket.
  3. Ingeborg, f. ca. 1694, g.m. Tomas Halvardsen Mølnhus, se Markåa.
  4. Erik, f. ca. 1696, g.m. enke Ingeborg Olsdt. Kleset, og kom dit.
  5. Kari, f. 1700.

1721-1757 Per Olsen d.y., f. ca. 1689, d. 1757. G. 1713 m. Ingeborg Gunnarsdt. Ner-Hoem, død ca. 1760.

Barn:

  1. Ola, f. 1715, d. 1719.
  2. Siri, f. 1717, d. 1719.
  3. Ola, f. 1720, d. 1728.
  4. Per, f. 1722, tok over halve bruket.
  5. Torkjel, f. 1725, tok over halve bruket.
  6. Anne, f. 1728, g.m. Ola Sjurdsen Sesseng, se Nordigarden Kleset. 1758-1782 Per Persen, f. 1722, d. 1803. G. m. Ingebrog Ingebriktsdt.

Kjelstad, f. 1728, d. 1804. De tok over halve bruket da far hans døde.

Barn:

  1. Per, f. 1751, tok over bruket.
  2. Kari, f. 1757, g.m. Per Olsen Setsås, Yster-Såsen gnr. 36. 1758-1791 Torkjel Persen, f. 1725, d. 1790. G. 17    m. Brynhild Ingebriksdt. Kjelstad, f. 1732, d. 18    .De tok over halve heimbruket hans,

mens bror hans og søster hennes tok over andre halvparten.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1760, g.I m. Jon Olsen Setsås, se Storbergsodden under Setsås. Il m. enkmann Jon Halvardsen Stor-Evjen d.y., Saurgarden. 111 m. Sjurd Olsen Berge, se Sletnan.
  2. Kari, f. 1762, g.m. Kristen Persen Ner-Hoem.
  3. Siri, f. 1764, d. 1779.
  4. Ingebrikt, f. 1767, d. 1786.
  5. Ola, f. 1769, g.m. Mali Jonsdt. Størset, tok over bruksparten etter foreldra hans, men satt senere som husmannsfolk på Eidemsnesset, se Torkilnesset nedafor.
  6. Per, f. 1772, d. 1773.
  7. Brynhild, f. 1774, g.m. Anders Jonsen Størset.
  8. Per, f. 1777, d. 1778.
  9.  Siri, f. 1780, g.m. Jon Jonsen Velve, se Bortigarden Ner-Hårstad.

1783-1816 Per Persen, f. 1751, d. 1816. G. 1783 m. Margret Olsdt.

Slind fra Jørngarden, f. 1761, d. 1813. De tok over halve bruket etter foreldra hans og andre halvparten i 1803 etter søskenbarnet hans, Ola Torkjelsen, og kona.

Barn:

  1. Ingeborg, f. 1784, g.m. Per Jonsen Mølnhus, sønnen til Jon Jonsen fra Yster-Eidem.
  2. Per, f. 1787, tok over bruket.
  3. Marit, f. 1792, døvstum, hadde kår heime, død ugift 1875.
  4. Ola, f. 1795, g.m. Kari Olsdt. Svinas, se Eidemsnesset (Larsnesset) nedafor.
Kari Sesseng, f. Flønes og Ingebrigt H. Sesseng


Kari Sesseng, f. Kjeldstad og Ingebrigt H. Sesseng

 

1812-1854 Per Persen, f. 1787, d. 1854. G. 1812 m. Siri Olsdt. Hove fra Hovslia, f. 1793, d. 1873.

Barn:

  1. Per, f. 1812, g.m. Marit Haldorsdt. Grøtem, se Eidemsbrennan
  2. Brynhild, f. 1816, g.m. Anders Persen Fuglem, se Lekvoll
  3. Ola, f. 1823, d. 1840.
  4. Ola, f. 1834, g.m. Brynhild Kristensdt. Setsås. tok over halve bruket se Eidemsbakken nedafor.

EIDEM ØSTIGÅRD VESTRE GNR 58/1 (USTIGARDEN)

Det var Ola Persen som ved delinga av Ustigarden tok over denne halv­parten. Et par år senere ble han gift med Brynhild Kristensdt  Setsås som nok kom godt med på et nykjøpt bruk. Da lensmannen Sandberg i 1882 solgte andre halvparten av opphavlige Ustigarden, kjøpte de den Men dette var ikke for å samle de to partene, for Ola Persen solgte sam­me året sin gamle halvpart til skolemesteren Ingebrigt Haldorsen Ses­seng, egentlig husmannsgutt fra Eidem, men kom nå som gardmann fra

Aftret. Ingebrigt ga 7 300 kroner for bruket her. Grunnen til at Ola og Brynhild gjorde disse handlene, må være at de på denne måten fikk seg nye hus. Ingebrigt Sesseng satte straks igang bygging på Ustigarden da han kom her.

I 1866 var det 62 mål dyrkajord og 25 mål naturlig eng på Ustigarden. Årlig avling skulle være 11 t. bygg, 50 t. havre, 64 t. poteter, 50 lass høy og 42 lass fra markaslåtten, og husdyra 1 hest, 7 storfe og 20 småfe. Det var tre setrer på hvert Eidemsbruk den gangen: Varghaugvollen innun­der Gråfjellet og Sonbjørgvollen i Stjørdalen og vollen sør for Børsjøen. Setermarka i Varghaugan var med i et jordskifte omkring 1900. I 1912 ble Eidemsvollene ved Børsjøen og Boødalen utskiftet.

I 1875 var det 2 hester, 5 kyr, 2 ungnaut, 14 sauer og 2 griser på bruket og utsæden 1 t. bygg, 1 1/2 t. havre og 4 t. poteter. Omkring 1955 var det 60 da dyrket, 2 hester, 5 kyr, 3 ungnaut, 5 sauer og 1 gris. Det er nå 72 da dyrkajord og 566 da produktiv skog med 45 kbm årlig tilvekst.

Fra Ustigarden er utskilt: Eidemsvollen øvre 58/4 i 1860 og slått sam­men med Negarden Eidem. Årsøya 58/5 s.å. og slått sammen med Eidemsbrennan. Klevstuggu 58/6 i 1891 til Olaf Alstad. Eidemsøyan 58/7 i 1896 solgt til Gunnar O. Hofsmo for 500 kroner og lagt til 65/2 på Ner-Hårstad. (Fra denne eiendommen er utskilt Tømra 58/26-28 til Trondheim E.verk og Jotor II 58/40 til Selbu kommune). Eidemsnesset nordre 28/9 i 1899 til husmannen Torkjel Olsen. Sandmoen 58/10\ 1902 til A/S Indre Handelsforening. (Tomta var bygslet fra 1892). Klevstua nordre 58/12 i 1911 og lagt til 58/6. Eidemsnesset 58/16 i 1919 til hus­mannen Lars Larssen. Fridtun 58/18 i 1937 til Hanna Eidshaug. Badstubakken 58/34 i 1957 til Marit M. Eidem. Sandmoen II 58/36 i 1958 til Selbu Samvirkelag. Børsjøtangen 58/37 s.å. til Nils Lie. Nea 58/38 i 1959 til Trondheim E.verk. Børsjøtangen II 58/39 i 1960 til Nils Lie. Snippen 58/41 i 1972 til Ingebrigt Garberg.

Brukere

1855-1881 Ola Persen og Brynhild Kristensdt. tok over denne halvpar­ten av heimbruket hans, men flyttet til Eidemsbakken, se der.

1882-1919 Ingebrigt Haldorsen Sesseng fra Baknesset på Negarden Ei­dem, f. 1846, d. 14.2. 1929, var skolemester. G. 1869 m. Kari Andersdt. Kjelstad, f. 1850, d. 15.5. 1940. Familien flyttet hit fra Nordpå-Jardet på Aftret.

Barn:

  1. Karen, f. 1870, g.m. Mons Eriksen Langli, se Negarden Eidem.
  2. Gjertrud, f. 1872, d. 1970, jordmor, g.m. Hans Forberg Vigen, f. 1873, d. 1912, bodde på Ytterøya, senere i Melhus. Barn: Henriette, Karen, Jens.
  3. Mali, f. 1875, g.m. enkmann Peder Johannes Ingebrigtsen Norbye, Kvello 66/2.
  4. Haldor, f. 1878, g.m. Mali Ingebrigtsdt. Flønes, Oppigarden Eidem, og kom dit.
  5. Anders, f. 1880, tok over bruket.
  6. Johanna Kristine, f. 1883, g. 1903 m. Arnt Olsen Lund i Børsa, f. 1876.Barn: Olaf, f. 1905, Karen Amalie, f. 1908, Anna Kristine, f. 1911, Ingar, f. 1913, Astrid, f. 1916, Arnt, f. 1918, Paula, f. 1924.
  7. Inga Kristine, f. 1886, g.m. John Berntsen Sirum, se Sirum 31/4.
  8. Johan Ingvald, f. 1889, d. 1918, lærer, g. 1918 m. Annie Aasen, f. 1891, d. 1973.

1919- Anders Ingebrigtsen Sesseng, f. 1880, d. 9.8. 1969. G. 1916 m. Marie Oline Olsdt. Langli fra Gunnagarden, f. 1896. Barnlaust ek­teskap. Anders var i Amerika ei tid, fra 1903.

KLEVSTUGGU GNR 58/6

Tomta er utskilt fra Ustigarden Eidem i 1891 til arkitekt Olaf Alstad, som året etter fikk skjøte av Ingebrigt Sesseng for 100 kroner. Han byg­de her og fikk i 1911 utskilt et tillegg fra samme bruket. I 1925 solgte Al­stad til ingeniør Helge Sandberg for 13 000 kroner. Begge disse brukte eiendommen som feriested. I 1935 kjøpte Hans Myklebust eiendommen for 3 500 kroner. To år senere ble igjen en part fra Ustigarden lagt til tomta, som nå ble omtrent fire dekar. Dette var Kleva 58/17.

Hans Knutsen Myklebust, f. i Jølster 25.1. 1901, d. 24.12. 1968, var g. 1927 m. Petrine Kristine Eidshaug fra Kolvereid, f. 28.10. 1898, og had­de to barn: Kårmund, f. 5.11. 1934, Mildrid, f. 20.10. 1936.

1942 kjøpte Margit Stuedal for 15 000 kroner, men solgte igjen i 1947 til Olava Lysestøl Henmo for 13 000 kroner. I 1952 kjøpte Reidar Mor­set. Mikal Lien ble eier i 1966, men solgte igjen tre år senere til Berit Hovstein, f. 9.2. 1905. I 1972 overdrog hun eiendommen til Elly Anne J. Overland, f. 12.12. 1931.

EIDEMSNESSET NORDRE GNR  58/9 (TORKJILNESSET)

Hit flyttet Ola Torkjelsen og Mali Jonsdt. da de måtte gi opp halvpar­ten sin i Ustigarden. I stedet for gardmannsfolk, ble de fra 1804 hus­mannsfolk på Eidemsnesset – Torkjilnesset – som plassen senere ble kalt etter sønnen til bureiserne. Plassen ble utskilt fra Ustigarden i 1899 til husmannen Torkjel Olsen, som fikk skjøte av Ingebrigt Sesseng for 600 kroner, I 1911 fikk Torkjel utskilt like mye fra Eidemsbakken, som fikk navnet Eemsness nordre 58/11, og skjøte fra Brynhild Kristensdt. for 1000 kroner. Da Torkjel og kona ikke hadde barn, ble bruket i 1938 skjøtet over til søskena Emma, Olav og Trygve Eidem, barna til Peder, bror til Torkjel. Disse solgte i 1953 til Einar Sivertsen Eidem.

I 1875 var det 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 3 geiter i fjøset på Torkjil­nesset og utsæden var 1 åtting bygg, 1 åtting blandkorn, 5 åttinger havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 32 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket. I 1976 ble Eidemsnesset 60/7 (Gunnnaplassen) kjøpt og lagt til bruket her. Til det hørte en annen gammel Nessplass – Larsnesset. Dermed er tre av de gamle Nessplassene slått sammen – Torkjilnesset under Ustigarden, Gunnaplassen under Negarden og Larsnesset eller Larsrommet, også under Ustigar­den. Fra Torkjilnesset er utskilt Maristua 58/32 i 1956 til Olav Pedersen Eidem.

Brukere

1804-1834 Ola Torkjelsen, f. 1769, d. 1834. G. 1792 m. Mali Jonsdt. Størset, f. 1768, d. 1839. De satt med halve Ustigarden til i 1803. Den hadde de tatt over etter foreldra hans, se Ustigarden Eidem ovafor.

Barn:

  1. Torkjel, f. 1792, tok over plassen.
  2. Kari, f. 1794, bodde heime på plassen, død ugift 1858.
  3. Brynhild, f. 1797, d. 1804.
  4. Ingeborg, f. 1800, g.m. Erik Gunnarsen Aunmoen, som ble g.II med søster til Ingeborg.
  5. Jon, f. 1803, g.m. Ingeborg Haldorsdt. Fuglem, se Brenntrøa under Eidemsbrennan.
  6. Brynhild, f. 1806, d. 1807.
  7. Brynhild, f. 1810, d. 1811.
  8. Marit, f. 1812, g.m. Erik Gunnarsen Aunmoen, som var g.I med Ingeborg, søster til Marit.

1815-1866 Torkjel Olsen, f. 1792, d. 1867. G. 1815 m. Goro Andersdt. Moslett fra Litlstoggo, f. 1790, død hos dattera på plassen Eidemsbak-

ken 1890, nær 100 år. Det er mulig at Torkjel og Goro ryddet seg plass ved plassen til foreldra hans og de to plassene senere ble slått sammen.

Barn:

  1. Mali, f. 1815, g.m. Ola Pålsen Ner-Hårstad, se Baknestrøa under Negarden Eidem.
  2. Ingeborg, f.1819, g.m. Tomas Bernsen Overviksveen, se Uthuslia.
  3. Brynhild, f. 1826, g.m. Jon Bersvensen Hoemsengan, se Eidems-bakken nedafor.
  4. Ola, f. 1829, tok over plassen.

1867-1887 Ola Torkjelsen, f. 1829, d. 22.6. 1924. G. 1859 m. Lisbet Persdt. Kjøsnesnesset fra Halt-Penesset, f. 1836, d. 23.2. 1926.

Barn:

  1. Torkjel, f. 1859, tok over plassen.
  2. Guri, f. 1862, g.m. Per Olsen Uglemsmoen, se Uglbakken 49/5.
  3. Per, f. 1865, død som spedbarn.
  4. Gurina, f. 1866, d. 1868.
  5. Gurina, f. 1869, bodde heime, død ugift i 19
  6. Magnus, f. 1873, reiste til Amerika i 1893, g. 1903 m. Mary (Marit) Larsdt. Slind, Reiermoen, f. 1877, bodde i Minneapolis.Barn: Edna, f. 1905, Olga Lorette, f. 1908, d. 1910.
  7. Peder, f. 1875, d. 1957, g. 1908 m. Marit Arntsdt. Langli, Nyhus 41/1, f. 1880, d. 1936, bodde i Trondheim.Barn: Emma, f. 1909, Arnold, f. 1910, Olav, f. 1913, Signe, f. 1915, Trygve, f. 1916, Gunnar, f. 1918, d. 1928, Birger, f. 1920.

1888-1938 Torkjel Olsen, f. 1859, var skomaker. G. 1888 m. Brynhild Lovise Bersvensdt. Sessengsveen, f. 1861. Barnlaust ekteskap.

1939-1952 Emma, Olav og Trygve Eidem.

1953-         Einar Sivertsen Eidem fra Eidemsjardet 56/12, f.  13.2.

1922. G. 1942 m. Mali Haldorsdt. Emstad fra gnr. 60/5, f. 24.9. 1924.

Barn:

  1. Margot, f. 29.5. 1942, g.m. Odd Ingmar Uthus, se Sjøgløtt 60/17 under Negarden Eidem.
  2. Hallbjørn, f. 16.8. 1952.
  3. Bente, f. 31.3. 1965.

EIDEMSNESSET GNR 58/16 (LARSNESSET)

Etter delinga av Ustigarden hørte denne husmannsplassen Ustigarden 58/1 til og fra det bruket ble den i 1919 utskilt under navnet Langnes.

Husmannen Lars Larssen fikk skjøte for 2 000 kroner, men solgte alt året etter til Gunnar og Ola Jonssønner Eidemsnesset for 6 000 kroner og Larsrommet, som den også ble kalt, ble slått sammen med Gunnaplassen og senere med Torkjilnesset. Det var sønnen på Ustigarden – Ola Persen – og kona Kari Olsdt. som var bureisere her. De drev også en part av Bordalen, som Ola hadde ar­vet heimafra. I 1861 delte sønnene Ola og Per plassen mellom seg, men begge ble med den store flokken som reiste til Amerika i 1866. Da hadde alt Lars Larssen tatt over det som senere ble kalt Larsnesset etter ham. Han var ungkar de første åra her, men tok enka på Eidemstrøen hit og i 1875 hadde de 2 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer, 3 geiter og 1 gris i fjøset, sådde 1 t. korn og satte 2 1/4 t. poteter.

Brukere

1820-1857 Ola Persen fra Ustigarden Eidem, f. 1795. G. 1818 m. Kari Olsdt. fra Oppigarden Svinas, f. 1799. De ble med sønnene til Amerika.

Barn:

  1. Margret, f. 1819, heime ennå i 1838.
  2. Ingeborg, f. 1821, d. 1823.
  3. Per, f. 1823, d. 1826.
  4. Ola, f. 1828, tok over plassen.
  5. Per, f. 1831, tok over halve plassen.

1858-1864 Ola Olsen, f. 1828. G. 1857 m. Marit Persdt. Grøtem fra Negarden, f. 1832. De delte plassen med bror hans, men ga i 1864 opp drifta og losjerte her til familien reiste til Amerika i 1866, bodde i Sør-Dakota.

Barn:

  1. Kari, f. 1857.
  2. Peder, f. 1859.
  3. Ole, f. 1862, g. 1888 m. Ellen Ingebriktsdt. Kolset, Brunnhaugen, f. 18 , bodde i Nord-Dakota.Barn: Olger Christian, f. 1896, d. 1897, Imanuel.
  4. Mali, f. 1865.
  5. 6. Henry og Martin, fødte i Amerika.

1859-1864 Per Olsen, f. 1831. G. 1859 m. Brynhild Persdt. Moen fra Øybakken, f. 1835. De drev halve plassen, men reiste i 1866 til Amerika. I lag med dem reiste også mor hennes, Goro Olsdt. Øybakken, f. 1800.

Barn: Ole, f. 1859, og Peder, f. 1863.

1865-1902 Lars Larssen fra Øver Kåråhaugen på Kvelloaunet, f. 1832, d. 1897. G. 1875 m. Kirsti Halvardsdt. Eidemstrøen, f. på Kjelstadmy-

ran 1844, som var g.I m. Kristen Jonsen Eidemstrøen på Yster-Eidem.

Barn:

  1. Mali, f. 1876, se Bellsmyra øvre 63/14 under Bell.
  2. Kristine, f. 1880, d. 1957, g.m. John Ingebriktsen Dalseg, f. 1886, d. 1946, bodde i Strinda.Barn: Hilmar Johansen, f. 1900, Sofie Johan­sen, f. 1902, Johan, f. 1912, Inga Gurine, f. 1914.
  3. Lars, f. 1883, tok over plassen, g. 1913 m. Brynhild Evensdt. Stensås fra Melhus, f. 1887, og flyttet dit, bodde på Haugen i Råbygda i Melhus.Barn: Lars, f. 1918.

NESSODDEN (YTER VOKKODDEN)

De to Vokkodd-plassen lå side om side, men denne hørte Ustigarden til, mens den andre lå på Yster-Eidems grunn. Jon Torstensen på Yster plassen fikk bygselbrev på den yter i 1856, men han og Sessil flyttet visstnok ikke hit før fire år senere, som bureisere. I 1875 hadde de 1 hest, 3 kyr, 8 sauer og 4 geiter, sådde 1/2 t. bygg, og nær 2 t. havre og satte 4 t. poteter. Den store buskapen tyder på at de hadde jord i tillegg til plassen. Men våren 1880 ble situasjonen brått en annen. Stor-Torsten skulle dra til Amerika og faren skulle følge ham til byen. De skulle om­bord, men båten som fraktet dem kantret og begge druknet. vi kan også nevne at Torsten d.y. døde ved skyteulykke i 1902 og broren Jon dru­knet på hamna i Hommelvik i 1919, da han ble sittende fast i en tømmersopp. Da Sessil Torstensdt. døde to år etter mannen, kom de yngste barna til slektninger og plassen ble øde og lagt til Ustigarden igjen.

Brukere 1860-1882 Jon Torstensen fra Yster Vokkodden, f. 1827, d. 1880. G. 1853 m. Sessil Torstensdt. fra Nordigarden Kleset, f. 1830, d. 1882, sø­ster til Bård Eidemsnesset. De bodde på heimplassen hans til de flyttet hit. Jon var gråstensmurer, hadde med seg folk og tok på seg arbeid rundt i bygdene.

Barn:

  1. Ragnhild, f.1854, g.m. Jon Anderssen Lekvolltrøen.
  2. Torsten d.e., f. 1856, druknet sammen med faren og Anders Skjørmoen på Berge på hamna i Trondheim våren 1880.Barn: Hanna, f. 1879, d. 1885 (mor: Ingeborg Endresdt. Eidem d.e., Oppigarden).
  3. Torsten d.y., f. 1858, g.m. Gunhild Larsdt. Sletne, se Langset-bakken.Barn: John, f. 1881 (mor: Ingeborg Endresdt. Eidem d.e., Oppigarden).
  4. Gunnar, f. 1861, d. 1916, g. 1886 m. Karoline Pettersdt. Ingstad-bjørg fra Hegra, f. 1861, bodde på Melesnesset i Stjørdalen.Barn: Johan Petter, f. 1886, d. 1909, Håkon, f. 1888, Signe, f. 1895, Ragna, f. 1898, Trygve, f. 1900.
  5. Gurina, f. 1863, død ugift 19 .Barn: Tina Serine, f. 1891 (far: Gunnar Haldorsen Nykkelmoen), se Skogly 15/8 under Beilet.
  6. John, f. 1866, druknet i Hommelvik 1919, g. 1891 m. Ingeborg-Anna Bukten fra Stjørdalen, f. 1868, bodde på Værnesplassen, Barn: Julius, f. 1891, Johan, f. 1893, Sigurd, f. 1895, Aksel, f. 1897, d. 1906, Thea, f. 1899, Marie, f. 1900, d. 1901, Marie, f. 1902, d. 1904.
  7. Kristen, f. 1869, d. 1919, g. 1894 m. Anna Emilie Bersvensdt. Neraunet, Bjørkanplassen på Stjørdalshalsen, f. 1871, og bodde der.Barn: Ole Johan, f. 1893, Sigvart, f. 1895, Borghild, f. 1897, Klara, f. 1900, Magda, f. 1901, Torleif, f. 1904, Magda, f. 1906, Alf, f. 1909.
  8. Martin, f. 1872, reiste til Amerika i 1893.
  9. Anne, f. 1876, g.m. Ole Jonsen Kallar, se Uglåsen 53/2.

EIDEMSDALEN (SNUSHØLDALEN)

Dette var eldste husmannsplassen på Ustigarden. Etter at bruket ble delt, hørte den Ustigarden 58/1 til, men ble lagt øde da folket her flyttet til Eidemstrøa. Plassen lå innom myrene mot Eidemsnesset.

Brukere

Halvard Persen, d. 1784, 86 år, var kanskje fra Mebost. Han og kona Berit Olsdt., er i 1762 ført som losjerendte på Ustigarden, men det er mulig at de hadde ei stue her på den senere plassen Dalen. Hun nevnes i 1743 på Langli som arbeidsfør enke med tre små barn. Det ene av disse var Ingrid, f. 1742 (far: Erik Olsen Langli), se nedafor. Ellers hadde Halvard hatt et barn i 1737 med ei Anne Estensdt.

1780-1810 Ingrid Eriksdt., f. 1742, d. 1810, tjente på Sletnan før hun giftet seg. G. 1771 m. Jon Torgersen d.y. fra Langset, f. 1741, d. 1804.

Barn: 1. Agnis, f. på Siran 1772, d. 1786.

  1. Erik, f. på Siran 1775.
  2. Ola, f. 1780, tok over plassen.

1811-1855 Ola Jonsen,  1780, d.  1864. G.  1816 m. Ingeborg Halvardsdt. Setsåshaugen, f. 1783, d. 1864, taus på Eidemsbrennan.

Barn:

  1. Jon, f. 1816, g.m. Marit Olsdt. Slindbrauten, se Eidemstrøa under Negarden.
  2. Gunhild, f. 1820, g.m. Per Olsen Slindhaugen, se Uglgrinda.

1856-1870 Jon Olsen og Marit Olsdt. tok over plassen etter foreldra hans, men flyttet til Ytertrøa på Negarden Eidem.

EIDEMSBAKKEN GNR 58/2

Husa på dette bruket ble flyttet ut fra gamle Ustigardstunet av Anders Eriksen i 1862-63 og bygde opp på Nybakken, som var det lokale navnet på bruket den første tida etter flyttinga.

Det var eldste sønnen på Ustigarden Eidem, Per Persen, som ved delin­ga tok over denne halvparten, men han hadde fra før Eidemsbrennan og lot dattera Siri, som skulle ha Ola Jonsen Morset, ta over her på Usti­garden. Hva som var årsak til at de etter få år flyttet til Morset, kjenner vi ikke til, med de solgte iallfall bruket her til Negardskarene Anders Jonsen og svigersønnen Anders Eriksen, som hadde solgt Negarden Ei­dem til doktor Holler. Dårlig økonomi førte til at Anders Eriksen og Gjertrud Andersdt. måtte flytte fra Eidem, og Mikal Kristensen Setsås, som hadde penger stående i bruket, slo det under seg. I denne tida ble det drevet handel på Eidemsbakken. I 1875 kjøpte lensmann Gunnar H. Sandberg bruket på auksjon for 2 000 spd. Med i handelen var også Litlvollen 60/3, som i 1860 var kjøpt fra Negarden Eidem, se bind 3, side 789. Sandberg solgte igjen i 1882 til brukerne på Ustigarden, Ola Persen og Brynhild Kristensdt., som nå flyttet de få metrene hit opp. De solgte Ustigarden for 7 300 kroner og ga 12 000 kroner for Bakken. Sandberg hadde bygd tingstue og bruket var nå godt forsynt med bygninger av alle slag. Gamle Ustigardsfolket fortsatte på denne gårdparten til i 1953, da Olaf Korsvold kjøpte.

I 1866 var det 60 mål dyrkajord og 25 1/2 mål naturlig eng på Eidems­bakken og avlinga ble satt til 11 t. bygg, 50 t. havre, 64 t. poteter og 45 lass høy. I tillegg kom 33 lass markahøy. Bruket kunne fø 1 hest, 7 kyr og 16 sauer. 11875 var buskapen hos lensmann Sandberg 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter og utsæden 1 t. havre og 2 t. poteter.

Det var også tre setrer her. Litlvollen ble solgt i 1935 til Karl Bjørling og ble sjølstendig bruk. Varghaugvollen var også i bruk til i nyere tid. Eidemsbruka hadde også seter i Sona allmenning i Stjørdalen, som bru­kerne i 1865 skaffet seg tinglyst heimel på. Her hadde de også markaslått og det var trulig dette de så tidlig som i 1600-åra svarte engeskatt for. Eidemsbakken var med i samme jordskifter som Ustigarden.

Fra Eidemsbakken er utskilt: Eidemsnesset 58/3 i 1862 til husmannen Jon Nilssen. Eidemsøyan indre 58/8 i 1898, solgt til Renald Krogstad for 650 kroner, og kjøpt fra konkursboet etter ham i 1911 av Sivert O. Flønestangen, se bind 3, side 561. (Fra eiendommer er utskilt Tømra 58/29-31 til Trondheim E.verk og Tømmerstrand 58/35 til Olav Dahlø). Emsnesset nordre 58/11 i 1911 til husmannen Torkjel Olsen. Klevodden 58/13 i 1913 til John P. Weiseth. Garbergselva 58/14 i 1914 til Trond­heim E.verk. Klevdalen 58/15 s.å. til Einar Bjørnstad. Villaen som ble satt opp på denne eiendommen, er bygd opp av to små stuer. Den ene stod på tomta før, og eier var en farende kar, Oliver Fredriksen. Den andre bodde Weiseth-familien i før den omkring 1915 bygde på Klevod­den. Sjåvidt 58/22 i 1952 til Fridtjov Dalslåen. Granly 58/24 i 1953 til Anna Pauline Flønes.

Brukere

1855-1858 Siri Persdt. fra Eidemsbrenna og Ola Jonsen fra Morset tok over bruket etter foreldra hennes, men flyttet til Morset, se der.

1859-1868 Gjertrud Andersdt., se Negarden Eidem, og Anders Eriksen Sesseng, flyttet hit fra Negarden sammen med foreldra hennes. Familien flyttet til Sesseng, men satt senere som husmannsfolk på Sæterstrøa, se der.

1869-1870 Anna Walsø drev handel på Eidemsbakken, som hun tok over etter Mali Norbye og Hans Hatle.

1875-1881 Gunnar Hammer Sandberg, f. i Trondheim 1838, d. 1899, var lensmann, se Selbu i fortid og nåtid bind 2, side 224. G.m. Ovedie Alstad, f. i Trondheim 1836. Familien kon fra Bjørnør. De flyttet heri­fra til Bell.

Barn:

  1. Gunnar, f. i Trondheim 1860, reiste til Amerika i 1885.Barn: Nils, f. 1885 (mor: Anne Nilsdt. Bell, Ryggen 50/7 under Uglan), gift og bodde i Trondheim.
  2. Ivara Ovedie, f. i Trondheim 1862, g.m. Paul Hansen Birck, se Sommerro 63/2 under Bell.

1882-1912 Ola Persen fra Ustigarden Eidem, f. 1834, d. 1890. g. 1857 m. BrynhildKristensdt. Setsås, f. 1840, d. 30.8. 1923. De hadde før hatt andre halvparten av Ustigarden.

Barn:

  1. Peder. f. 1859, d. 1910, flyttet til Trondheim i 1875 for å gå konstabelskolen, reiste til Amerika i 1886, g.m. Ida Charlotte Eriksen, f. i Amerika, men norske foreldre, bodde i Washington.
  2. Kristen, f. 1862, tok over bruket.
  3. Siri, f. 1865, død som spedbarn.
  4. Siri, f. 1866, d. 1867.
  5. Olive, f. 1868, d. 1895.
  6. Olaf, f. 1871, d. 1938, reiste til Amerika i 1896, g. 1902 m. Augusta Bergitte Oksur fra Sparbu, f. 1867, bodde i Nord-Dakota.Barn: Reidel, f. 1904, Arnolda, f. 1905, Olive Alfrida, f. 1907, Doris Josephine, f. 1908, Blancke, f. 1909, Gudrun, f. 1912, Christine, f. 1915.
  7. Johan, f. 1874, d. 1881.
  8. Martin, f. 1878, d. 1935, reiste til Amerika i 1902, kom tilbake etter ti år og g. 1913 m. Ingeborg Pedersdt. Flønes, Nergarden, f. 1889, d. 1938, og begge reiste over igjen d.å., bodde i Nord-Dakota.Barn: Olav Bjarne, f. 1914, Gudlaug Christine, f. 1916, Marwin Ingolf, f. 1918, Ovidia Charlotte, f. 1920.
  9. Johan, f. 1881, reiste til Amerika i 1903, kom heim i 1915, tok over bruket.

1913-1915 Kristen Olsen, f. 1862, d. 17.6. 1915. G. m. Kari Olsdt. Her­vik fra Fosshaugen, f. 1885, d. 12.4. 1963, som varg.II m. Gustav Ingebriktsen Grøtte, se Gilheim 10/5 under Grøtem. Kristen var i Amerika ei tid, fra 1889.

Barn:

  1. Ole, f. 29.7. 1904, g.m. Olga Jonasdt. Solem, se Stenli 9/12 under Grøtem.
  2. Johan Olaus, f. 23.1. 1907, g.m. Ragna Jonasdt. Solem, se Elvheim 10/6 under Grøtem.
  3. Olaf, f. 6.11. 1909, g.m. Signe Larsdt. Vekve fra Oppdal, f. 1916, og bor der.
  4. Brynhild Olive, f. 14.2. 1913, g. 1942 m. Otto Robert Robertsen Fossen i Strinda, f. 1918.Barn: Birgit, f. 1950.
  5. Kristine Karen, f. 1.6. 1915, g.I 1935 m. Peder Olsen Høiby, II m. Håkon Haugen fra Strinda, f. 1915, bor i Oslo.Barn: Kari Gunelie, f. 1935, Ole Sigmund, f. 1937, d. 1938.

1916-1952 Johan Olsen Eidem, f. 1881, d. 3.5. 1959. G.m. Marit Olafsdt. Uglem, se Ryggen 50/7, f. 1897. Barnlaust ekteskap.

1953-1959 Olaf Torstensen Korsvold, se Marienborg 64/2 under Øver-Hårstad.

1960-        Trygve Lorentsen fra Mosvika, f. 22.7. 1923, d. 13.5. 1975. G. 1948 m. Solveig Munkeby fra Frol, f. 24.5. 1930.

Barn:

  1. Astrid Helene, f. 7.5. 1949.
  2. Frøydis Elise, f. 27.8. 1951, g.m. Arne Jacobsen i Trondheim.Barn: Tone, f. 1973.
  3. Ragnar, f. 20.6. 1953.
  4. Bjarne, f. 9.5. 1964.
  5. Vidar, f. 12.4. 1966.

KLEVODDEN GNR 58/13

Tomta her, omkring 3 da, ble utskilt fra Eidemsbakken i 1913 til Johan P. Weiseth, som fikk skjøte av Brynhild Kristensdt. for 300 kroner. Det ble bygd her i åra 1913-20 og Johan og Anne Weiseth drev jordbruk her og hadde sauer.

Brukere

1913-1951 Johan Petter Gunnarsen Weiseth fra Veisetrønningen i Lånke, f. 1874, d. 29.9. 1963, var etterkommer fra Guttorm Anderssen fra plassen Seiget på Nesta. G. 1898 m. Anna Serine Sivertsdt. Nygård fra Eidemskleva 60/11, f. 1880, d. 17.11. 1957.

Barn:

  1. Gustav Severin, f. 1898, d. 1899.
  2. Inga, f. 19.12. 1900, d. 1972, g.m. Ola Karolius Hansen i Trond­heim, f. 1901, d. 1980.Barn: Karoline, f. 1927.
  3. Gustav, f. 2.8. 1903, d. 1937, g.m. Lilfrida Constandse Auran fra Skatval, f. 1904, d. 1944, bodde i Trondheim.Barn: Frits Gunnar, død som spedbarn, Jan Paul, f. 1936, d. 1978, Inger Johanne (adoptert), f. 1929.
  4. Sigurd, f. 27.9. 1905, bor i Trondheim.
  5. Magne, f. 23.10. 1907, g.m. Margit Jøssås fra Hommelvik, f. 1903, bor i Trondheim.
  6. Johan, f. 19.4. 1910, g.m. Borghild Hjelvik fra Ulstein på Sunn­møre, f. 1916, bor i Trondheim.Barn: Ove Jarle, f. 1944, d. 1948, Henny Anne, f. 1945, Edgar, f. 1949, Beate, f. 1952.
  7. Dorthea, f. 18.8. 1912, g.I m. Aksel Mareno Walholm fra Kristian­sund, f. 1910, død i krigsforlis 1939, II m. Arnljot Furre fra Rørvik, f. 1918, bor i Trondheim.Barn: Astrid Dorthea, f. 1939, d. 1943, Ragnar, f. 1949, Elin, f. 1951.
  8. Arne Johan, f. 27.12. 1914, bor i Trondheim.
  9. Erling, f. 29.6. 1917, g.m. Gudrun Sommervold fra Orkdalen, f. 1917, bor på Fannrem i Orkdalen.Barn: John Magnar, f. 1940.
  10. Olaf Alfred, f. 1920, tok over eiendommen.
  11. John Kristian, f. 21.10. 1923, g.m. Gunvor Margrethe Dyrseth fra Trondheim, f. 1925, og bor der.
  12. Harald, f. 1925, g.m. Gudrun Jacobsen, se Åsly 61/32 under Flønes.

1952-1957 Harald Johansen Weiseth.

1958-        Olaf Alfred Johansen Weiseth, f. 18.5. 1920. G.m. Jenny Karlsdt. Bjørling, se Kjelstadlåven 44/4, f. 6.11. 1920.

  1. Barn:
  2. Gunvor Sylvia, f. 23.9. 1941, g.m. Arnfinn Høybakken, bor i Trond­heim.Barn: Frode, f. 1962, Stig, f. 1964, Ketil, f. 1967, Jarle, f. 1971.
  3. Marit Kristine, f. 26.5. 1943, g.m. Eilif Berdal fra Snillfjord.Barn: Terje, f. 1968, Bjørn, f. 1971.
  4. Jorunn Ovedie, f. 28.4. 1945, g.m. Rolf Johansen, bor i Trondheim.Barn: Knut, f. 1965, Stein, f. 1966, Bente, f. 1967, Robert, f. 1971.
  5. John Per, f. 10.11. 1947.
  6. Karl Magnus, f. 12.6. 1950, g.m. Eva Ødegård, Svebakk 120/8 under Stokkan, f. 1951, bor i Trondheim.Barn: Ingar André, f. 1973, Siv Jannicke, f. 1976.
  7. Alf, f. 1953.

GRANLY GNR 58/24

Tomta er utskilt fra Eidemsbakken i 1953 til Anna Pauline Flønes, men det var bygd her lenge før den tid, av mor hennes i 1916.

Brukere 1916-1952 Ingeborg Persdt. Berg fra Dyrdal 62/1, f. 1861, d. 19   , var

enke etter Kristen Hanssen Berg fra Byneset, f. 1875. De var gift i Lade 1899 og hadde barna:

  1. Hilmar Leonard, f. i Strinda 11.1. 1900.
  2. Anna Pauline, f. 1903, tok over eiendommen.

1953-1974 Anna Pauline Kristiansdt. Berg, f. 9.11. 1903. G. 1936 m. Alfred Halvardsen Flønes fra Flønesaunet 61/11, f. 23.6. 1903.

Barn:

  1. Harald Margido, f. 19.7. 1938, tok over eiendommen i 1975, gift og bor på Ranheim.Barn: Terje, f. 1961, Annie Rein, f. 1966.
  2. Inger Marie, f. 22.2. 1946, g.m. Magne Løvstrand fra Stokksund.

SJAVIDT GNR 58/22

Tomta er utskilt fra Eidemsbakken i 1952 til Fridtjov Dalsiden fra Folldalen, f. 24.8. 1908, og kona Gunhild Mesloe fra Oppdal, f. 28.2. 1912, som bygde her.

Barn:

  1. Edbjørn, f. 17.6. 1940, g.m. Venke Tangen fra Voss, f. 1941, bor i Levanger.Barn: Tor, f. 1964, Snorre, f. 1969.
  2. Anne Marie, f. 1.5. 1945, g.m. Håkon Sandbråten fra Sørum.Barn: Marit, f. 1971, Bjørn, f. 1973.

EIDEMSNESSET GNR 58/3

Opphavlig var dette husmannsplass under Ustigarden. Etter delinga hørte plassen Eidemsbakken til. Den ble kalt Haugen, slik også naboplassen på Yster-Eidem – Nirshaugen – ble. 1 1862 ble plassen utskilt fra Eidemsbakken under navnet Eidemsnesset lnr. 64b2 og fra Negarden Eidem under navnet Eidemsnesset lnr. 66ab2. Disse to partene ble i den nye matrikkelen slått sammen som gnr. 58/3. Det var husmannen her, Jon Nilssen, som kjøpte eiendommene. Men fire år senere solgte han og flyttet ut fra bygda. Det var trulig da at Bård Torstensen kjøpte, men han manglet heimel de første åra.

I 1866, Jon Nilssen var ennå eier, var det 13 mål dyrkajord i 1 mål na­turlig eng på bruket. Avlinga er gitt opp til å være 2 t. bygg, 8 t. havre, 12 t. poteter, 3 lass høy og 4 lass årlig fra markaslåtten. Det var seter i

Sona allmenning som det ble gitt heimel på i 1865. I 1875 hadde Bård Torstensen 2 sauer, 2 geiter og 1 gris. Husmannen Sivert Jonsen Eidemsgjerdet losjerte her med familien og hadde både kyr, sauer og gei­ter i fjøset på Eidemsnesset. Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord, 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 1 gris på bruket. Fra bruket er utskilt Etiopia 58/33 i 1957 til Mildrid Eidem Toresen.

Brukere

-1811-1833 Nils Anderssen fra Sessengsvea, f. 1776, d. 1834, kom til Eidem som dreng. G. 1798 m. Kirsti Sjursdt. fra Eidemsbrennan, f. 1777, d. 1861. De var visstnok bureisere her.

  1. Jon, f. på Eidemsbrennan 1799, tok over plassen.
  2. Dødfødt jente i 1805.

1834-1866 Jon Nilssen, f. 1799, var skreddar. G. 1820 m. Ingeborg Nilsdt. Langli fra Nyhus, f. 1799. Da sønnen Ola og kona reiste til Ame­rika, flyttet også Jon og Ingeborg ut, visstnok til Lånke.

Barn:

  1. Nils d.e., f. 1820, g.m. Ingeborg Jonsdt. Velvesmoen, se Nesshaugen under Yster-Eidem.
  2. Goro, f. 1823, g.m. Johannes Anderssen Moslettkamen.
  3. Kirsti, f.1825, g.m. enkmann Nils Jonsen Langlismoen.
  4. Nils d.y., f. 1830, d. 1906, g. 1857 m. Siri Hansdt. Grøtemsmelen, f. 1830, d. 1910, flyttet til Sør-Berget i Lånke.Barn: Ingeborg, f. 1857, d. 1860, Jon, f. 1859, reiste til Amerika i 1887, g. 1909 m. Julie Nilson fra Verdalen, Ingeborg, f. 1863, g. 1884 m. Halvard Olsen Kleivsve i Lånke. (Barn: Oliver, f. 1884, Valborg, f. 1889, Severin, f. 1893, Karl Johan, f. 1896, Hanna, f. 1899).
  5. Agnis, f. 1833, g. 1857 m. Esten Mikkelsen Berget i Lånke, f. 1830.Barn: Marta, f. 1859, Ingeborg, f. 1861, Mette, f. 1864, Johanna, f. 1867.
  6. Ola, f. 1839, g. 1865 m. Gunhild Ingebriktsdt. Nervik, Framigarden, f. 1836, reiste til Amerika i 1866.Barn: Ingeborg, f. 1865.

1867-1873 Bruket lå øde.

1874-18 Bård Torstensen fra Nordigarden Kleset, f. 1846, d. 21.8. 1929, drev bruket sammen med søstera Kari, som senere bodde på Stormyråsen og mor deres, Goro Bårdsdt., til han giftet seg. G. 1880 m. In­geborg Persdt. Nesten d.y., f. 1852, d. 14.3. 1935. Familien flyttet til Kvellomyra.

Barn:

  1. Gurina, f. 1874, død som spedbarn (mor: Brynhild Sivertsdt. Garbergstrøen, g.m. Lars Persen Lekvoll og reiste til Amerika).
  2. Sofie, f. 1875 (mor: Dordi Jonsdt. Mogårdsmoen, Brurgommoen), reiste til Amerika sammen med mor sin i 1879.
  3. Gurina, f. 1881, se Heimro 63/63 under Bell.
  4. Torsten, f. 1883, g.m. Helga Regina Pedersdt. Norbye, se Nyhagen 65/17 under Ner-Hårstad.
  5. Mali, f. 1886, g. 1918 m. Peder Nilssen Borten, Langløkken, fra Flå, f. 1896, bodde på Byåsen.Barn: Birger, f. 1919, Ingeborg Solveig, f. 1922.

18   -1949 Magnus Haldorsen Eidem fra Baknesset på Negarden Eidem, f. 1867, d. 3.9. 1950, drev som maler. G. 1888 m. Mali Haldorsdt. Kvello fra gnr. 66/1, f. 1860, d. 1947.

Barn:

  1. Haldor, f. 1888, d. 1963, g. 1917 m. Anne Olsdt. Hegstad fra Leinstranda, f. 1887, bodde i Malvik.Barn: Mildrid, f. 1918, Oddrunn, f. 1924.
  2. Haldor Arnt, f. 1890, d. 1894.
  3. Haldor Arnt, f. 1896, g. 1922 m. Ragna Rabben fra Nord-Aurdal i Oppland.Barn: Mali, f. 1922.
  4. John Teodor, f. 1901, død ugift 1955.
  5. Sverre, f. 1906, d. 1974, g.m. ? fra Nordfjord, bodde i Drøbak.Barn: Kåre Magnus, Per Arne, Modulf.
  6. Kåre, tvilling, f. 1906, d. 1927.

1950- John Bardosen Slind fra Slindtrøa 143/22, f. 19.5. 1903. G.m. Olga Olsdt. Kjøsnes fra Kjøsnestrøa 151/10, f. 17.3. 1902. Barn­laust ekteskap.

EIDEMSNESSET (-BAKKEN)

Denne husmannsplassen lå lengst nord på Eidemsnesset, i skråningen ned mot sjøen for Torkjilnesset, og ble lagt til det bruket, da Guri Jonsdt. var søskenbarnet til Torkjel Olsen. Den hørte visstnok Eidemsbakken til. Bureiserne Jon Bersvensen fra Vollen på Hoemsengan, f. 1830, d. 3.12. 1907, og Brynhild Torkjelsdt. fra Torkjilnesset, f. 1826, d. 19 , kom her i 1860. 1 1875 hadde de 2 naut, 5 sauer og 3 geiter på plassen, sådde ei tynne korn og satte halvanna tynne poteter.

Jon og Brynhild var gifte i 1858 og hadde to barn:

  1. Mali, f. 1859, død som spedbarn.
  2. Guri, f. 1862, tok over plassen, død ugift 22.3. 1949.

ÅSODDEN (STYKKJET)

Også dette var plass under Eidemsbakken. Den ble til dels kalt Nesset. Bureisere, Jon Nilssen d.e. fra en plass ikke langt unna, Nesshaugen på Yster-Eidem, f. 1844, død i oktober 1916, og Brynhild Eriksdt. fra Bal­stad, f. 1843, d. 19 , slo seg ned her i 1865. Til sist ble de igjen alene her og plassen ble liggende øde etter dem. Skredderen Jon Nilssen og Brynhild var gifte i 1864 og hadde tre barn:

  1. Ingeborg, f. 1865, d. 1904.
  2. Serina, f. 1871, g.m. John Jonassen Eidem, se Botn 63/3 under Bell.
  3. Nils, f. 1872, d. 1892.

I 1875 hadde plassfolket 1 ku, 4 sauer og 1 geit og en utsæd på 1 1/2 t. havre og 1 t. poteter.

OL-MALISTOGGO

Ved Larsrommet på Eidemsnesset satte Ola Gunnarsen fra Brenntrøa, f. 1859, og Mali Persdt. fra Almåsen på Uglan, f. 1859, d. 15.1. 1924, seg opp ei stue. De ble gifte svært unge, i 1880, og gikk senere som tjene­re i grenda. De hadde fem barn:

  1. Petrine, f. 1877, g.m. Ole Persen Garbergsbjørgen, gnr. 33/19.
  2. Ingeborg, f. 1880, se Moeng 49/16 under Svenngarden Uglan.
  3. Gunnar, f. 1883, tjente i Trondheim, reiste til Amerika i 1910.
  4. Peder, f. 1885, g.m. Kari Olsdt. Motrøen, gnr. 27/8, og kom dit.
  5. Ole, f. 1888, gift og bodde i Nantes i Frankrike.

EIDEM ØVRE GNR 59/1 (OPPIGARDEN)

Jon (Olsen?) fikk skilt ut halve Ytre Eidem omlag 1630. Han døde i 1643 og enken satt da med bruket en tiårs tid. De hadde en sønn, men han kom ikke til å overta bruket. I 1656 fikk Ola Barosen bygsel på går­den. Han var født ca. 1605-10, og hadde sønnene Baro Olsen (1653) og Ola Olsen (1656).

Ola drev gården til ut i 1680-åra. I hans tid var Torkild Jonsen, født 1625, husmann under gården.

Baro Olsen er ført som bruker tildels sammen med moren (enken) alle­rede fra 1680-åra, og var den reelle bruker, skjønt bygselbrev får han først i 1706.

Gunnar Sjurdsen Ner-Hårstad ble eier av krongodset i Oppigarden Eidem, 2 øre 6 marklag, en gang før 1790. men han hadde bare landskyld av det. Bygselrådig til hele eiendommen var fortsatt kapellanen ved Domkirken, slik at landskyldparten til Gunnar var lite verd. Han og bygselmannen Esten Haldorsen her på Oppigarden var svogrer. Da Gunnar og kona Helke Bjørnsdt. var døde, ble de 2 øre 6 marklag i Oppigarden i 1804 lagt ut til arvingene for 40 rdr. og de ble visstnok kjøpt av slektningene her på Eidem like etter.

Bygselfolket som kom til Oppigarden i 1743 fikk et armt bruk å ta over, etter skral drift av den gamle slekta. Men bruket ble drevet sterkt opp av de to generasjonene som kom fra Slindan, og de tre ugifte søske­na Haldor, Gunhild og Marit, satt særs godt i det økonomisk. De tok som sytninger brordattera Siri Gunnarsdt. og mannen Jon Olsen Berge. Etter den tid skulle Oppigardsfolket være lei til å ture og da den dagen kom at Domkirkegodset ble til salgs, fikk de problemer med å klare handelen. Arn Nilssen Hovsbrottet flyttet hit for å drive bruket, men måtte flytte igjen da dattera her, Berit Jonsdt. og mannen, Halldor Tor-stensen Lille-Evjen, ville prøve seg. Fredrik Birch og Ingebrigt Flønes skal også ha drevet Oppigarden et år. I 1855 ble domkirkegodset solgt, og den gamle bygselmannen Jon Olsen fikk kongeskjøte for 700 spd. Dette var bare for formens skyld, en annen mann stod ferdig til å kjøpe. Tomas Olsen Færen fikk skjøte fra Jon Olsen samme året til samme kjøpesum, mens den gamle bygselfamilien fikk husmannsplassen Myranesset til kår. Dit flyttet Ola Jonsen med familie, mens faren Jon Olsen ble gående på Oppigarden. Han var forresten svært uheldig. Stua brann ned for Tomas i 1858 og det skal ha vært kårmannen som stablet ved inn til kakkelovnen, slik at det tok fyr. Tomas Olsen bygde ny stue, stall og låve.

Da Tomas Olsen og familien reiste til Amerika i 1866, kjøpte Andreas Jonsen Singsås bruket for 2000 spd. Han delte det med handelsmann Hans Hatle, som tok over en trepart (lnr. 65b) for 500 spd. Hatle hadde med seg Jon Torstensen Vokkodden som kompanjong og han drev bruksparten. I 1871 kjøpte Ingebrigt Ingebrigtsen Flønes bruket til An­dreas Jonsen og ti år senere også lnr. 65b. Det var Kristen Mikkelsen

Setsås som solgte denne treparten og hadde tatt over etter Endre Jonsen, som var eier etter Hatle og Jon Vokkodden, men gått fra.

Matrikkelforslaget fra 1723 opplyser at hos Tore Eidem var det en ut­sæd på 1 t. bygg og 6 t. havre og ei høyavling på 70 lass. Bruket kunne fø 2 hester, 7 kyr, 4 ungnaut, 6 sauer og 8 geiter. Det ble betalt skatt av 1/2 kvern og 12 skl. engeskatt av slått i almenning, «af et Engesett», er det sagt i 1661. Bruket hadde seter, trulig Sonbjørgvollen i Stjørdalen, som brukeren Tomas Olsen i 1865 skaffet seg tinglyst heimel på. Det var i midten av 1800-åra tre setrer i bruk.

I 1866 var det 100 mål dyrkajord og 42 1/2 mål naturlig eng på Oppigarden. Avlinga er gitt opp til å være 12 t. bygg, 44 t. havre, 88 t. poteter og 50 lass høy. I tillegg kom 87 lass årlig fra markaslåtten! Bruket kunne fø 2 hester, 16 sauer og 28 småfe. I 1875 var det 1 hest, 6 kyr, 2 ungnaut, 15 sauer, 6 geiter og 1 gris hos Ingebrigt Flønes, mens Endre Jonsen hadde 1 hest, 4 kyr, 1 ungnaut og 10 sauer. De sådde til sammen 7/8 t. bygg og 4 t. havre og satte 9 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 100 da dyrka­jord, 2 hester, 6 kyr, 6 ungnaut og 9 sauer. Det er 891 da produktiv skogmark og 41 kbm årlig tilvekst.

Fra Oppigarden er utskilt: Myranesset 59/2 i 1917 til husmannen Kari Hansdt. Trøa østre 59/3 i 1927 til Anders O. Uglem og slått sammen med Eidemstrøa 60/9. Solgløtt 59/4 i 1937 til Mikal I. Langseth. Tømmerstrand 59/6 i 1939 til Olav O. Dahlø. se bind 3, side 561. Øystrand 59/6 i 1940 til Margido M. Eidem, se bind 3, side 562. (Fra denne eien­dommen er utskilt 59/10-13 i 1953 til Tr.heim E.verk, og Øytun 59/16 i 1966, bind 3, side 562. Nea 59/7-8 i 1945 til Tr.heim E.verk. Solhaugen 59/15 i 1956 til Eystein O. Røset.

Brukere -1701-1720 Bardo Olsen, f. ca. 1650, d. 1718. G.I ? G.II 1703 m. Kirsti Svensdt., f. ca. 1670, d. 1728.

Barn:

  1.             ?
  2. Arn, f. 1707.
  3. Dødfødt barn i 1709.
  4. Ola, f. 1711, g.m. Kirsti Olsdt. Marstad, f. 1712, losjerte på Bårset i 1762.Barn: Ingeborg, f. 1749, g.m. Kristen Bjørnsen Kvelloringen, Ola, f. 1751.

1721-1742 Tord Jonsen fra Dyrdalsplassen, f. ca. 1690, død hos datte­ra på Egga i Sjøbygda 1751, var bror til Jens på Yster-Eidem. g. 172 m. Brynhild Arnsdt. Presten opplyste i 1743 at Tord og Brynhild gikk fra

bruket «formedelst fattigdom, duer ellers iche meget».

Barn:

  1. Gjertrud, f. 1722, g.l m. Nils Olsen Eggen. II m. enkmann Ola Knutsen Sandvik, Ustigarden.
  2. Arn, f. 1724, g.l m. Ingeborg Pålsdt. Rønsberg, II m. Berit Sjursdt., Ill m. enke Berit Persdt., se Markåa.
  3. Kristen, f. 1731, d. 1732.

1743-1757  Haldor Bersvensen  fra  Nedpå-Garden  Slindan,   f.  ca. 1689,d. 1757. G.l 1714 m. Mali Estensdt., trulig fra Slindan, f. ca. 1683, d. 1727. G.II 1731 m. Marit Pålsdt. Samstad, f. 1702, d. 1772. Haldor bygslet bruket sammen med eldste sønnen.

Barn i 1. ekteskap (alle fødte på Slindan):

  1. Sessil, f.  1714, g.m. Tøllev Bjørnsen Markåen, se Tølløvhaugen under Ner-Hoem.
  2. Esten, f. 1716, tok over bruket.
  3. Gjertrud, f. 1719, d. 1721.
  4. Bersven d.e., f. 1722, g.m. Anne Eriksdt. Øver-Hårstad, se Solemshåggån (Nerhåggån).
  5. Per, f. 1724, g.m. Gunhild Olsdt. Eidem, se Stubbledet nedafor.

Barn i 2. ekteskap:

  1. Mali, f.  1734, g.m. Torger Eriksen Øver-Hårstad, se Negarden Svinas.
  2. Pål, f. 1737, g.m. Kari Jonsdt. Kleset, se Eidemsmyra nedafor.
  3. Bersven, f. 1741, død som spedbarn.
  4. Bersven d.y., f. 1747, d. 1758.

1743-1776 Esten Haldorsen, f. 1716, d. 1765, bygslet sammen med far sin. G 1748 m. Siri Bjørnsdt. Ner-Hårstad fra Jardet, f. 1721, d. 1796.

Barn:

  1. Haldor, f. 1750, tok over bruket.
  2. Gunhild, f. 1752, drev bruket sammen med broren, død ugift 18
  3. Marit, f. ca. 1755, drev sammen med søskena, død ugift 1839.
  4. Mali, f. 1758, d. 1769.
  5. Gunnar, f. 1761, g.m. Berit Olsdt. Overvik, Ustistoggo, og kom dit. Dattera Siri tok over her på Oppigarden.
  6. Dødfødt jente i 1764.
  7. Esten, f. 1765, død som spedbarn. (Oppkalt etter faren.)1777-1813 Haldor Estensen, f. 1750, død ugift 1834, drev bruket sam­
    men med søstrene Gunhild og Marit. De fostret opp Ola Haldorsen, f.
    1790 (sønnen til søskenbarnet deres, Haldor Persen Svinåsplassen),
    g.m. enke Trude Mortensdt. Eidemshaugen og kom dit. Dessuten hadde

Haldor Estensen sønnen Per, f. 1800, d. 1818 (mor: Mali Persdt. Flønes, Øvergarden).

1814-1845 Siri Gunnarsdt. fra Ustistoggo Overvik, f. 1790, d. 1845, var brordatter til de tre søskena på Oppigarden og kom her som sytning. G. 1814 m.Jon Olsen Berge fra Ustpå-Jardet, f. 1784, d. 1862.

Barn:

  1. Ola, f. 1814, tok over bruket.
  2. Berit, f. 1823, g.m. Haldro Torstensen Lille-Evjen, se Ner Litl-Evja. 1846-1848 Ola Jonsen, f. 1814, d. 1870. G. 1838 m. Kari Bersvensdt.

Amdal fra Frampå-Jardet, f. 1818, d. 1867. De måtte gå fra bruket og flyttet da til husmannsplassen Myranesset.

Barn:

  1. Siri, f. 1840, g.m. Hans Olsen Solem, tok over Myranesset, plass under bruket, etter foreldra hennes.
  2. Marit, f. 1884, g.m. Per Olsen Høgås.
  3. Jon, f. 1848, d. 1849.

1849-1850 Arn Nilssen og Kari Fredriksdt., se Hårstadlia.

1851-1854 Jon Olsen tok igjen bruket og drev sammen med dattera Be­rit og Haldor Torstensen.

1855-1866 Tomas Olsen fra Færen i Meråker, f. 1813, sønnen til Anne Tomasdt. fra Hårstadåsen på Ner-Hårstad. G.m. Randi Nilsdt. Hof­stad fra Skjelstadmarka i Hegra, f. 1833. Etter godt ti år her, reiste fa­milien til Amerika, bosatte seg i Sør-Dakota. Tomas Færen var lekpre­dikant, se bind 2, side 185.

Barn:

  1. Anne, f. 1856, gift Ringsrud.
  2. Randi, f. 1858, gift Haugen.
  3. Olive, f. 1860, gift Mc. Caskin.
  4. Nikoline, f. 1862.
  5. Petrika, f. 1864.
  6. Hattie Adams.
  7. Rosa Lunder.
  8. Ida Austin.
  9. Olaf, f. 1874.

1867-1870 Andreas Jonsen Singsås, f. 1825, og Anne Estensdt., f. Bu­set 1832, begge fra Singsås, reiste til Amerika.

Barn: Esten, f. 1855, In­geborg, f. 1861, Berit, f. 1864, Anne, f. 1867, d. 1871, Jon, f. 1870.

1871-1881 Endre Jonsen fra plassen Bergan på Råa (Bjørnli) i Sokne­dalen, f. 1825, død som husmann på Hårstad 1901. G.m. Haldis Jørnsdt. Berkåk fra Rennebu, f. 1823, død her på Eidem 13.1. 1911. De

hadde treparten av bruket, men gikk fra og satt senere som husmanns­folk på Stormyråsen på Øver-Hårstad i stor fattigdom.

Barn:

  1. Ingeborg, d.e., f. 1857, d. 1896, g.m. Anton Mostad på Frosta.Barn: 1 Hanna, f. 1879, d. 1885 (far: Torsten Jonsen Eidem d.e., Yter Vokkodden). II John, f. 1881 (far: Torsten Jonsen Eidem d.y., Yter Vokkodden). III Hedvig, f. 1887 (far: Peder Pedersen Hembre fra Hegra), g.m. Anton S. Kristiansen, Eidemskleva 60/11.
  2. Jon d.e., f. 1859 reiste til Amerika i 1885.
  3. Jon d.y., f. 1864, reiste til Amerika i 1889, g.m. Marit Olsdt. Grøtem, Enarhaugen, f. 1871.
  4. Ingeborg d.y., f. 1867, bodde heime på Stormyråsen, senere i ei stue på Havernesmyra, død ugift 31.3. 1927.

1871-1907 Ingebrigt Ingebrigtsen Flønes fra Nergarden, f. 1843, d. 12.6. 1933, var skolemester, se bind 2, side 174, og ordfører i tjue år, se bind 2, side 98. Fysisk var Litj-Flønesen delvis vanfør. G.I 1871 m. Mali Arnsdt. Kvello fra Nordigarden, f. 1843, d. 18881, som var jordmor. G.II 1885 m. Anna Jakobsdt, Bø fra Nord-Fron i Gudbrandsdalen, f. 1844. Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Brynhild, f. 1872, tjente heime, død ugift 18.9. 1952.
  2. Ingebrigt, f. 1874, d. 1884.
  3. Mali, f. 1876, tok over bruket.
  4. Arnt, f. 1879, d. 1956, dyrlæge, g. 1914 m. Helga Kristine Røstad fra Ørlandet, f. 1881.Barn: Mali, f. 1916, Peder, f. 1918, d. 1924, Laura, f. 1920.
  5. Tomas, f. 18881, d. 1965, dyrlæge, g. 191 Om. Marit Ivarsdt. Aas fra Skogn, f. 1883, d. 1946, bodde i Stjørdalen, barnlaust ekteskap.

1908-1936 Mali Ingebhgtsdt. Flønes, f. 1876, d. 1970. G. 1902 m. Hal­dor Ingebhgtsen Sesseng fra Ustigarden Eidem, f. 1878, d. 6.3. 1934, som var handelsfullmektig for Birch på Havernesset.

Barn:

  1. Ingebrigt, f. 1903, død som spedbarn.
  2. Kari, f.1904, g.m. Olav Estensen Håve, Hove 68/1.
  3. Mali, f. 5.2. 1906, g.m. enkmann Ingebrigt Anderssen Kjelstad, Kjelstad 44/1.
  4. Ingebrigt (Inge), f. 7.9.  1907, f.  1943, g.  1939 m. Anna Ingebrigtsdt. Kjelstad, Kjelstad 44/1, f. 22.2. 1910, d. 22.5. 1939.
  5. Ingebrigt Flønes, f. 7.6. 1909, d. 3.8. 1930.
  6. Arne, f. 1911, tok over bruket.
  7. Ingebjørg, f. 1914, d. 1916.
  8. Ingebjørg, f. 27.11. 1916, g.m. Lars Myhr på Skatval i Stjørdalen, f. 1920.Barn: Leif, f. 1944, Margrete, f. 1947, Mildrid Helene, f. 1949.
  9. Johan Ingvald, f. 17.1. 1919, g.m. Ella Lidalen fra Trøgstad, f. 1925.Barn: Inge, f. 1954, Sølve Ragnar, f. 1956.
  10. Helene Marie, f. 1922, g.m. Eystein Olafsen Røset, se Solhaugen 59/3 nedafor.

1937-1942 Ingebrigt Haldorsen og Anna Ingebrigtsdt. Sesseng.

1943- Arne Haldorsen Sesseng, f. 11.7. 1911. G.m. Orla Dragnses fra Frøya, f. 1931.

Barn: Mabel Johanne, f. 4.5. 1955, Haldor, f. 1.8. 1957, Arne, f. 1958, d. 1959.

SOLHAUGEN GNR 59/15

Tomta er utskilt fra Oppigarden Eidem til dattera her, Helene Marie Haldorsdt. Sesseng, f. 31.7. 1922, og mannen Eystein Olafsen Røset fra Børstad 78/4 under Røset, f. 28.12. 1918, som bygde her i 1951.

Barn:

  1. Ove, f. 3.4.1949, g.m. Tove Sesseng fra Singsås, f. 1955.
  2. Helge, f. 29.4. 1951, g.m. Kirsten Irene Wennberg, f. 31.10. 1954 (se Fuglemsmoen 12/3).Barn: Anita, f. 1974, Øyvind, f. 1976.
  3. Einar, f. 22.8. 1953.

MYRANESSET GNR 59/2

Ola Jonsen fikk bygselbrev fra Tomas Olsen på plassen Nesset i 1856, men han og Kari Bersvensdt. hadde begynt som bureisere her like etter at de måtte gi opp Oppigarden Eidem. I 1875 hadde plassfolket på Myranesset 1 ku, 2 ungnaut og 7 sauer, sådde 1 t. korn og satte 2 t. poteter. Dette var husmannsplass helt til i 1917, da Kari Hansdt. fikk den utskilt fra Oppigarden og skjøte fra Ingebrigt Flønes for 1 400 kroner.

Fra bruket er utskilt: Tømra 59/9 til Trondhein E.verk. Myranes nor­dre 59/14 i 1954 til Olav Myranes.

Brukere

1851-1867 Ola Jonsen, d. 1870, og Kari Bersvensdt., d. 1867, se Oppigarden Eidem.

1868-1910 Siri Olsdt., f. 1840, d. 4.12. 1910. G. 1861 m. Hans Olsen Solemsrabben, f. 1835, d. 16.11. 1916. De tok over plassen etter forel­dra hennes.

Barn:

Kari, f. 1862, tok over plassen.

Ola, f. 1863, reiste til Amerika i 1888, bodde i Washington.

Ingeborg, f. 1866, g. 1886 m. Gudmund Jonsen Gresli, Sersjantgården, fra Tydalen, f. 1865, bodde i Trondheim.Barn: Jon, Hans Gustav, f. 1889, Georg, Signe, Gudrun og Bergljot.

Ole, f. 1871, reiste til Amerika i 1889.

  1. Sivert, f. 1874, arbeidet i ungdommen i Trondheim, bodde senere heime og drev som postbud, død ugift 1934.
  2. John, f. 1877, lærer i Sparbu, g.m. Dina Gunelie, f. på Inderøya. Begge døde i ei ulykke ved Steinkjer 12.5. 1911, da hesten de kjørte ble skremt av et tog og sprang ut.Barn: Halfdan, bor i Trondheim, Dagfrid, Olav.
  3. Sigrid, f. 1879, d. 1882.
  4. Sigrid, f. 1885, reiste til Amerika i 1907, gift Hammer.

1911-1934 Kari Hansdt. Myranesset, f. 1862, død ugift 19.1. 1944,

drev bruket sammen med broren Sivert. Fostret opp barna etter broren John, guttene Halfdan og Olav.

1935-1945 Halfdan Johnsen Myranesset.

1946-1958 Kari Halfdansdt. Myranesset.

1959- Olav Johnsen Myraness, f. 20.1. 1908, og kona Eugenie Lo­vis, f. 11.2. 1915.

EIDEMSMYRA (MYRAROMMET)

Nord for gamle Oppigardshusa (Gammelgarden) satte sønnen på bru­ket, Pål Haldorsen og Kari Jonsdt. seg ned som husmannsfolk, trulig sist i 1770-åra, Sønnen Haldor Pålsen flyttet plasshusa til grensa mot Myranesset, her husmannsfolket hadde 16 mål dyrkajord som halla vest mot sjøen og på andre kanten ned i Baknesdalen. Navnet Myrarommet følgte med til den nye bustaden.

I 1875 var det 2 kyr i plassfjøset, 1 ungnaut, 5 sauer og 1 gris og utsæ­den var 1 åtting bygg, 1/2 t. havre og 2 t. poteter.

Brukere

1792-1805 Pål Haldorsen fra Oppigarden Eidem, f. 1737, d. 1805. G. 1774 m. Kari Jonsdt. fra Nordigarden Kleset, f. ca. 1743, som ble g.II 1806 m. enkmann Nils Olsen Åsan og flyttet dit.

Barn:

  1. Anne, f. 1761 (mor: Ingeborg Haldorsdt.).
  2. Haldor, f. 1775, tok over plassen.

1806-1826 Haldor På/sen,  f.  1775, d.  1819. G.  1800 m. Ingeborg Persdt. Stokkmoen fra Svennsan, f. 1770, d. 1851, taus i Lia.

Barn:

  1. Pål, f. 1801, tok over plassen.
  2. Per, f. 1804, d. 1827.
  3. Dødfødt barn i 1807.
  4. Siri, f. 1810, g.m. Ola Gunnarsen Alsethaugen.
  5. Dødfødt jente i 1815.

1827-1860 Pål Haldorsen, f. 1801, d. 1864. G. 1827 m. Siri Pålsdt. Hårstad fra Jardet på Ner-Hårstad, f. 1802, d. 1869.

Barn:

  1. Haldor, f. 1828, d. 1907, g. 1857 m. Johanna Margrete Jonsdt. Sundnes (Lorås) fra Inderøya, d. 1908, reiste til Amerika i 1884.Barn: Sigrid, f. 1854, oppfostret her, se Havernessmyra (mor: Andrea Hansdt. fra Byneset), Paul, f. 1858, Severine Margrete, f. 1860.
  2. Ingeborg, f. 1830, tok over plassen.
  3. Pål, f. 1832, tok over plassen.
  4. Marit, f. 1835, g.m. Per Tomassen Garberg, Nigarden.
  5. Kari, f. 1837, g.m. Ingebrikt Olsen Kyllohaugen.
  6. Siri, f. 1840, d. 1841.
  7. Siri, f. 1842, g.m. Ola Haftordsen Slindmoen, Nordmoen.
  8. Per, f. 1846, død som spedbarn.

1861-1866 Pål Pålsen, f. 1832. G. 1866 m. Kari Gunnarsdt. Nervik fra Bergsnesset, f. 1844. Reiste til Amerika i 1866.

1867-1881 Ingeborg Pålsdt., f. 1830, d. 1899. G. 1866 m. Per Renaldsen Krokstad, f. 1823, d. 1900, var snekker og smed. De flyttet til sist til ei stue på Havernesmyra og plassen ble lagt øde. Barnlaust ekteskap. Per var lenge i tjeneste hos handelsmann Birch.

STUBBLEDET

Dette plassnavnet nevnes på Oppigarden alt i 1796. Plassen ved Eidemstrøa 60/9. Plassen ble lagt øde da tredje generasjon, Ola Olsen, i 1843 døde.

Brukere

1762-1791 PerHaldorsen fra Oppigarden Eidem, f. 1724, d. 1799, var bror til bureiserne på Eidemsmyra, andre plassen under Oppigarden. G. 1748 m. Gunhild Olsdt. fra Negarden Eidem, f. 1724, d. 1796.

  1. Barn:
  2. Mali, f. 1747, død som spedbarn.
  3. Ola, f. 1748, d. 1749.
  4. Haldor, f.1750, g.m. Marit Olsdt. Grøtem, se Svinåsplassen.
  5. Per, f. 1752, g.I m. Ålett Persdt. Solem, se Solemshaugen, II m. Kirsti Nilsdt. Eggen.
  6. Mali, f. ca.1754, g.m. enkmann Ola Bardosen Kvelloplassen.
  7. Kirsti, f. 1758, g.m. enkmann Erlend Olsen Rønsberg, se Myrmoen (Elendan) under Rolset.
  8. Bersven, f. 1760, g.m. Brynhild Pålsdt. Havernesset, se Eidemsnesset (Gunnaplassen) under Negarden.
  9. Ola, f. 1764, tok over plassen.
  10. Esten, f. 1767, d. 1768. 10. Esten, f. 1769, d. 1773.

1792-1819 Ola Persen, f. 1764, d. 1841. G. 1792 m. Anne Olsdt. Garberg fra Nigarden, f. 1765, d. 1840.

Barn:

  1. Per, f. 1792, levde i 1801.
  2. Ola, f. 1794, tok over plassen.
  3. Esten, f. 1796, g.I m. Marit Jonsdt. Moslett, II m. enke Ingeborg Olsdt.  Stubbhaugen,  se Nonshaugen under Framistoggo  Yster-Eidem.
  4. Jon, f. 1798, d. 1799.
  5. Ola, tvilling, f. 1798, d. 1800.
  6. og
  7. Ola og Anne, tvillinger, f. 1801, begge døde 1803.
  8. Gunhild, f. 1804, d. 1807.
  9. Gjertrud, f. 1809, flyttet til Strinda i 1853, g. i Lade 1854 m. Lars Persen Solemstrøen fra Strinda, f. ca. 1814.

1820-1843 Ola Olsen, f. 1794, d. 1843. G. 1820 m. Ingeborg Gunnarsdt. Nervik fra Bergsnesset (Ninesset), f. 1795, d. 1863, som flyttet med dattera til Amdal da Ola døde.

Barn:

  1. Berit, f. 1822, g.m. Jon Tomassen Amdal, Nordigarden.
  2. Anne, f. 1825, død som spedbarn.

EIDEM NEDRE GNR 60/1 (NEGARDEN)
Haldo eller Halvar – navnene brukes om hverandre – var eier og bruker av Eidem nedre i 1609. Han brukte gården i lang tid, til 1643. Deretter er Ola Olsen eier og bruker til i 1665, da enken Ingeborg overtar. Hun er ført med sønnen Jon født 1642. Denne Jon er muligens far til en Ole Jonsen som ble født på Eidem nedre i 1695 og senere bodde i Flønes.

Som vi har sett var Negarden Eidem sjøleierbruk, dvs. at brukeren og­så var eier, noe som var sjelden i 1600-1700-åra. Enest kongen eide 9 marklag i bruket, men uten å ha rett til å bygsle det bort. Disse marklaga ble Angell-familien eier av en gang etter 1723, slik at de kom til å høre Stiftelsen til. Negardsmannen sjøl hadde gjennom det meste av denne ti­da hand om størsteparten av bruket, men småparter stod ofte i navnet til slektninger som ikke hadde fått utlagt arven sin i penger eller annet løsøre. Det er visstnok etterkommere til Ola Olsen, f. ca. 1726, som står som medeiere i de første 1700-åra: Jon Tomassen Lien, Torsten Olsen og Anders Stor-Uglen i Klæbu. Den eneste fremmede av eierne i disse åra er Jens Aarøe, som i 1739 solgte 6 marklag i Negarden til sønnen på bruket, Per Olsen. Per samlet alt, så nær som krongodset, men ga i 1758 skjøte på hele bruket sitt til Nils Nilssen Bell, sikkert av økonomiske år­saker. Per døde i 1766, bare førtiseks år gammel. Året etter tok enka Anne Svensdt. igjen eiendommen og skjøte ble gitt til sønnen Ola fra Nils Nilssen Bell for 200 rdr. Bellfolket hadde aldri vært inne og drevet bruket. Den gamle slekta drev kontinuerlig til de første 1800-åra, men da var den utarmet og måtte søke til en husmannsplass som kårfolk. Dette var Ola Persen og Marit Johnsdt., opphavlig husmannsdatter. Noen år tidligere hadde den eldre generasjonen, mor og stefar til Ola, også fått en husmannsplass som kår. Gamle Negardsfolket satt heretter på husmannsplassene Yster Eidemsnesset og Ytertrøa.

Lensmann Joris Chr. Norbye kjøpte Negarden Eidem i 1802 eller 1803 for 670 rdr. og det nevnte kåret til Ola Persen og Marit Jonsdt. Slik kom Norbye-familien, som fra først bodde på Øver-Hårstad, hit til Eidem. Herifra flyttet sønnene til Joris til Nervik og Kvello, mens dattera Klara Marie fortsatte på Negarden til i 1858, da hun og Anders Jonsen solgte

til doktor Holler for 1150 spd. Lægene hadde også før hatt tilhold her, og jamvel drevet sjukehus, se bind 2, side 211.

Inspektør for Th. Angells Stiftelser, John Clay Biilov kjøpte Negarden Eidem i 1875 for 3000 spd. I denne summen lå krøttera og løsøre for 500 spd. i verdi. Mons Eriksen Langli kjøpte bruket av Bülov, og fikk skjøte i 1896 for 9 400 kroner.

I 1723 er buskapen på Negarden gitt opp til å være 1 hest, 5 kyr, 3 ungnaut, 4 sauer og 6 geiter og utsæden til 6 skjepper bygg og 4 t. havre og høyavlinga til 60 lass. Det var seter og markaslått som hørte bruket til og det hadde part i kvernbruk. Både da og i 1661 var bruket pålagt 12 skl. i engeskatt. I 1866 hadde hvert Eidemsbruk tre setrer. Langsetra var Sonbjørga i Stjørdalen, som var allmenning. Her lå vel også de skat­telagte markaslætta. I Varghaugan og på Dyrdalsvollen på Selbuskogen ble det også setret. Litlvollen ble utskilt i 1860 og solgt.

I 1866 var det 109 mål dyrkajord og 38’/2 mål naturlig eng på bruket. Årlig avling er gitt opp til 12 t. bygg, 50 t. havre, 52 t. poteter og 60 lass høy. I marka kunne det årlig fores 6 lass høy. Det låge tallet kommer nok av at Holman og Litlvollen var utskilt, der det til sammen kunne fo­res 37 lass høy. Negarden kunne den tid fø 1 hest, 9 kyr, 30 småfe og 1 gris. I 1875 var buskapen 2 hester, 5 kyr, 3 sauer og 1 gris og utsæden godt 1 1/2 t. bygg, 2 1/2  t. havre, 23 skålpund grasfrø og 4½ t. poteter.

Omkring 1955 var det 60 da dyrkajord og 2 hester, 6 kyr, 3 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på bruket. Nå er dyrkajorda 70 da og produktiv skogmark 660 da med 36 kbm årlig tilvekst.

Negarden Eidem hadde en part i Tømmerdalen av ødegarden Skogsvollen. Omkring 1860 ble det utskilt skog og seter her og solgt til byfu­ten Johan Chr. Grabow for 190 spd. Eiendommen fikk under skylddelinga i 1864 navnet Eidemsvollen, og senere bnr. 60/2. Grabow gjorde visstnok et bytte med Per Mikkelsen Dyrdal, imot Storvollen i samme området. I 1866 er eiendommen gitt opp til å være en setervoll her 21 1/2 lass høy årlig kunne avles og 2 tylfter tømmer kunne tas ut. Eiendom­men ble kjøpt opp av A. Huitfeldt og Co. og i 1938 av Magnus og Peder G. Langseth. Den innholder 240 da produktiv skog med 27 kbm i årlig tilvekst.

En annen setervoll 310 da (gnr. 60/6) var i 1900 igjenkjøpt av Mons Er­iksen Eidem. Litlvollen 60/3 som samtidig ble solgt til Anders Eriksen Sesseng på Eidemsbakken, men som i dag er et sjølstendig bruk, se bind 3, side 789. I matrikkelarbeidet 1866 er det reknet med at denne eien­dommen årlig kunne gi 9 lass høy og 1 tylft tømmer. I dag er produktiv skogvidde 175 da og årlig tilvekst 18 kbm.

I tillegg til de to setervollene, ble en part på Eidemsnesset utskilt og lagt til bruk 58/3. Det var doktor Holler som kvittet seg med disse eiendom­mene, som han nok såg som unødvendige. Men så tidlig som i 1847 had­de Anders Jonsen solgt Holman 60/4, myrslætte og skog, til Kristen Persen Størset. I 1866 er Holman reknet for en eiendom som årlig kunne gi 7 høylass og 1 1/2 tylft tømmer.

Fra Negarden Eidem er ellers utskilt: Emstad 60/5 i 1896 til Peder J. Baknes. Eidemsnesset 60/7 i 1903 til husmannen Jon Gunnarsen. ei-demshaugen 60/8 i 1905 til husmannen Ingebrikt Persen. Eidemstrøa 60/9 s.å. til husmannen Ole Jonsen. Baknesset 60/10 i 1922 til husman­nen Ingebrigt P. Baknes. Eidemskleva 60/11 s.å. til husmannen Anton S. Kristiansen. Vikjaret 60/14 i 1948 til Sverre Kristiansen. Åsbu 60/15 til John Nergård, som i 1967 solgte eiendommen til Bjørg Alise Skevik.
Brukere

-1647-1665 Ola Olsen, levde ennå i 1661, men fire år senere er det enka som er bruker.
Sønner:

  1. Ola, f. ca. 1626, tok over bruket.
  2. Per, f. ca. 1630, tok over bruket.
  3. Jon, f. ca. 1642, heime i 1665.

1666-        Ola Olsen, f. ca. 1626, flyttet kanskje til Klæbu. Sønner:

  1. Ola, f. ca. 1656.
  2. Tomas, f. ca. 1660.
  3. Anders, f. 1665, visstnok gift til Stor-Ugla i Klæbu.

1701-1717 Per Olsen, f. ca. 1630, d. 1708. G.m. Ingeborg, f. ca. 1649, d. 1725.

Barn:

  1. Helke, g.m. enkmann Jon Halvardsen Rolset, Utigarden.
  2. Marit, f. ca. 1682, g.m. Haldor Bjørnsen Garberg, Oppistoggo.
  3. Ola, f. ca. 1685, tok over bruket.
  4. Ingeborg, f. ca. 1689, g.m. Torkjel Olsen Gullset, Nirsgarden. 1718-1743 Ola Persen, f. ca. 1685, d. 1743. G. 1718 m. Kirsti Jonsdt., f. ca. 1685, d. 1733.

Barn:

  1. Helke, f. 1717, g.m. Ola Bjørnsen Flønestangen.
  2. Per, f. 1720, tok over bruket.
  3. Jon, f. 1723, død før 1743.
  4. Gunhild, f. 1724, g.m. Per Haldorsen Eidem, se Stubbleet under Oppigarden.
  5. Ingeborg, f. 1726, død før 1743.

1744-1766 Per Olsen, f. 1720, d. 1766. G. 1747 m. Anne Svensdt., f.

ca. 1726, d. 1810, som var g.II m. Ola Olsen.

Barn:

  1. Ola, f. 1747, d. 1749.
  2. Ola, f. 1749, tok over bruket.
  3. Gjertrud, f. 1751, g.m. enkmann Per Anderssen Mebost (fra Størset), se Moslettplassen.
  4. Kirsti, f. ca. 1756, g-m. Ola Estensen Dyrdalsplassen, se Eidemstrøa nedafor.
  5. Jon, f. 1759, d. 1784.

1767-1786 Anne Svensdt., enke etter Ola Persen Eidem. G.II m. Ola Olsen Øver-Hårstad, f. 1738, d. 1820, som var g.I m. Goro Persdt. Stamnes, d. 1774, se Øver-Hårstad. I 1780 fikk de en plass som kår av sønnen hennes, Ola Persen, men de flyttet nok ikke dit før senere, Yster Eidemsnesset nedafor. Barnlaust ekteskap.

1787-1802 Ola Persen, f. 1749, d.1814. G.1787 m. Marit Jonsdt. Hårstadbrottet, f. 1759, d. 1832, søster til Ingeborg Flønes, Negarden, og kom derifra. De fikk plassen Trøa som kår da de ga fra seg, se nedafor.

Barn: Anne, f. 1791, g.m. Jon Jonsen Kvellohaugen, se Ytertrøa ned­afor.

1803-1833 Joris Christian Jenssen Norbye fra Neby på Tynset, f. 1765, d. 1838, var lensmann i Selbu og Tydalen i en mannsalder, se Selbu i fortid og nåtid bind 1, side 315. G.m. Anna Elisabeth Nilsdt. Graae fra Innset i Kvikne, f. 1767, d. 1843, som også hadde foreldra sine med til Selbu: hytteskriver Niels Jacobsen Graae fra Innset, f. 1723, d. 1798, og Clara Marie Michaelsdt. Schielderup fra Røros. Familien bodde på Øver-Hårstad 1796-1802.

  1. Barn:
  2. Jens Karelius, f. på Tynset 1792, g.m. Marit Persdt. Garberg, se Ustigarden Nervik.
  3. Niels, f. 1796, d. 1875, flyttet til Nordland, g.I 1821 m. Marie Has Weilandt fra Lødingen, d. 1823, II1827 m. Bergitte Kristine, f. 1808, d. 1848, søster til første kona. Nils var lensmann i Lødingen, senere gardbruker i Tysfjord, stortingsmann.Barn: Herman Arnt, f. 1821, Anne Marie Kristine, f. 1823, død som spedbarn, Thomas Weilandt, f. 1828, Joris Christian, f. 1829, Niels Weilandt, f. 1830, Anne Marie, f. 1832, død som spedbarn, Anne Elisabeth, f. 1833, Kristine Sofie, f. 1836, Robert Dahl, f. 1838, Niel, f. 1839, død som sped­barn, dødfødt jente i 1841, Sara Bergitte, f. 1843, d. 1865.
  4. Herman Arnt, f. 1800, d. 1821.Barn: Siri, f. 1817 (mor: Agnis Haldorsdt. Hovsbrennan), bodde i Hegra, gift to ganger, sist med Ola Olsen, f. 1822.Barn: Anne Iversdt., f. 1846, Iverine Olsdt., f. 1854.
  5. Peder Christofer, f. 1803, g.I m. enke Mali Haldorsdt. Brurok, Sesseng, II m. Kari Larsdt. Krokstad, se Framigarden Kvello.
  6. 5.   Klara Marie, f. 1807, tok over bruket.
    1834-1835 Peder C. Norbye og Mali Haldorsdt.

1836-1857 Klara Marie Jorisdt. Norbye, f. 1807, d. 1872. G. 1826 m. Anders Jonsen Bergeshaugan, f. 1798, d. 1874. De flyttet til Eidemsbakken, der de døde som kårfolk.

Barn:

  1. Ane Kirstine, f. 1830, sjukelig, bodde heime, senere hos søstera Gjertrud, død ugift 1908.Barn: Anna Karoline, f. 1877 (far: Bersven Olsen Hoem).
  2. Gjertrud, f. 1837, g.m. Anders Eriksen Sesseng, bodde først på Eidemsbakken, senere i Vikvarvet, se Sæterstrøa.
  3. Kristine, f. 1846, sjukelig, bodde heime, senere på Sæterstrøa, død ugift på Såmstad 19    .
  4. Johanna, f. 1851, g.m. Edvin Barø, bodde i Nærøy i Ytre Namdalen, barnlaust ekteskap.

1858-1874 Fredrik Erik Holler, f. i Christiania 1815, d. 1882, distriktlæge, se bd. 2, side 211. G.m. Margrethe Kristine Lossius, f. på Nord­møre 1821, d. 1887.

Barn:

  1. Hedvig Finchenhagen, f. 1847, g.m. Bertram Pedersen i Trondheim.
  2. Marius Henrik, f. i Volda på Sunnmøre 1848.
  3. Fredrikke Kristine, f. 1850, d. 1861.
  4. Nikolai Finchenhagen, f. 1852.
  5. Thomas, som kanskje var eldst.

1875-1886 John Clay Bulow, f. i Drammen 1833, var skoginspektør (forstmester), se bind 2, side 70. G.m. Anna Schelderup Dorenfelt Jen­sen, f. på Ranheim 1841. Familien kom fra Balstad og flyttet herifra til Øvergarden Flønes, der den losjerte. Anna var søster til Einar Jenssen på Sjøvoll på Ner-Hårstad.

Barn:

  1. Annette Amalie, f. 1872, heime i 1900.
  2. Lauritz Wilhelm, f. 1873, flyttet til Trondheim, senere til Meråker.
  3. Wilhelm, f. 1876.
  4. Nils Fredrik, f. 1878, d. 1884.
  5. John Clay Otto, f. 1879, reiste til Amerika.
  6. Karen Amalie (Malla) Hagerup, f. 1883, g.m. Ernst Back i Trond­heim.

1887-1927 Mons Eriksen fra Ustgarden Langli, f. 1857, d. 31.1. 1937. G. 1893 m. Karen Ingebrigtsdt. Sesseng fra Ustigarden Eidem, f. 1870, d. 23.11. 1968.

Barn:

  1. Emil, f. 1894, tok over bruket.
  2. Marit, f. 1896, d. 1904.
  3. Kari, f. 1898, g.m. Ingebrigt Ingebrigtsen Garberg, se Liheim 63/51 under Bell.
  4. Inga, f. 1901.
  5. Marie Kristine, f. 1904, død som spedbarn.
  6. Ingebrigt, f. 1905, g.m. Olga Olsdt. Engan, se Canari 65/91 under Ner-Hårstad.
  7. Margido Kristoffer, f. 1909, g.m. Anlaug Ingebrigtsdt. Kjeldstad, se Øystrand 59/6 under Tømmerstranda.
  8. Marit, f. 1913, g.m. Aksel Goplen i Kolbu på Østre Toten.
    1928-1961 Emil Monssen Eidem, f. 1894, d. 6.8. 1973. G.m. Marit

Arntsdt. Fuglem fra Nordsto 13/1, f. 1897, d. 17.10. 1970.

Barn:

  1. Karen, f. 1921, g.m. Kristen Olsen Flønes, gnr. 61/1.
  2. Magnar, f. 1926, tok over bruket.
  3. Anne, f. 1930, g.m. Gunnar Eidsæter på Selsbakk i Trondheim, f. 1926.
  4. Målfrid, f. 29.4. 1936, g.m. John Bjarne Bardosen Lien, Soltun 84/11 under Stor-Evja.

1962- Magnar Emilsen Eidem, f. 20.3. 1926. G.m. Mali Arntsdt. Flønes fra Flønesaunet 61/11, f. 8.9. 1930.

Barn: Egil Arne, f. 1958, Bjørn, f. 1959.

EMSTAD GNR 60/5

I de siste 1850-åra ble det ryddet en husmannsplass her på Strøpodden. Det var Pål Olsen som i 1857 bygslet 20 mælinger jord fra Negarden. Men alt i 1866 dro bureiserne med tre barn til Amerika. På plasstuftene satte Peder Johannes Baknesset og kona Mali Persdt. seg ned etter at de i 1896 hadde kjøpt plassen av J. C. Biilow for 1 250 kroner. De tok føl­gene av sammendraginga av navnet Eidem til E’m, og ga bruket sitt nav­net Emstad, som de også tok til familienavn.

Peder Emstad i smedlære ca. 1880.

Peder Emstad i smedlære ca. 1880.

Omkring 1955 var et 18 da dyrkajord og 2 kyr, 1 ungnaut, 4 sauer og 1 gris på bruket.

Fra bruket er utskilt: Sjøgløtt 60/17 i 1965 til Odd Ingemar Uthus. Smestad 60/18 i 1968 til Peder Johannes Emstad.

Brukere

1857-1865 Pål Olsen fra Jardet på Ner-Hårstad, f. 1833. G. 1859 m. Si­ri Ingebriktsdt, Marstad, f. 1835. Familien reiste til Amerika i 1866, bodde i Minnesota.

Barn: Anne, f. 1857 (far: Tomas Olsen Bårset), Be­rit, f. 1861, Ingeborg, f. 1864, Ingeborg Anna, Olaf, g.m. Sissel Sivertsdt. Slindtrøen, Ovedia, Casper, Pauline, Petra Alomire.

1896-1939 Peder Johannes Haldorsen Emstad fra Baknesset på Negarden Eidem, f. 1861, d. 11.5. 1959, var handverker, helst smed. G. 1891 m. Mali Persdt. Flønes, se Flønesaunet 61/11, f. 1864, d. 7.3. 1903.

Barn:

  1. Martin, f. 1892, g.m. Karoline Eliasdt. Krokstad, se Stokkmoan 120/15.
  2. Haldor, f. 1894, tok over bruket.
  3. Olga Petrine, f. 1896, g.m. Sivert Jonsen Dyrdal, se Tangås 61/9 under Flønes.

1940-1972 Haldor Pedersen Emstad, f.  1894. G. 1924 m. Brynhild Olsdt. Hove fra Hovslia 69/3, f. 1890, d. 7.1. 1974.

Barn:

  1. Mali, f.1924, g.m. Einar Sivertsen Eidem, se Eidemsnesset 58/9.
  2. Ingeborg, f. 10.8. 1928, g.m. Johan Skilbrigt, Veie, på Ronglan i Skogn, f. 1928.Barn: Solfrid, f. 1959, Kåre, f. 1960.
  3. Peder Johannes, f. 26.11. 1931, g.m. Anna Hjørdis Halvorsdt. Nervik, Ustigarden 132/2, f. 29.3. 1936, bor i Malvik.Barn: Haldor, f. 1958, Stein, f. 1961, Anne Berit, f. 1966.

1973-        Peder Johannes og Anna Hjørdis Emstad.

SJØGLØTT GNR 60/17

Tomta er utskilt fra Emstad i 1965 til Margot Einarsdt. Eidem fra Ei­demsnesset 58/9, f. 29.5. 1942, og mannen Odd Ingmar Olsen Uthus fra Uthusdalen 126/6, f. 23.3. 1938, som bygde her s.å.

Barn: Ove Egil, f. 1961, Monika, f. 1964.

EIDEMSNESSET GNR 60/7 (GUNNAPLASSEN)
Denne plassen ble også kalt Yter Eidemsnesset, men etter at Gunnar Gunnarsen kom her, ble det Gunnaplassen. Den er en av de eldste plas­sene på Eidem. I 1903 ble den utskilt fra Negarden til husmannen Jon Gunnarsen som fikk skjøte for 660 kroner. I 1920 kjøpte brødrene Gunder og Ole Jonsønner nabobruket Larsnesset 58/16, som ble slått sam­men med bruket her. Da de siste brukerne, søskena Ole og Ingeborg, var døde, ble i 1977 eiendommene skjøtet bort til Einar S. Eidem på Ei­demsnesset 58/9, slik at disse tre Ness-plassene nå ble slått sammen.

I 1875 var det 1 kjøreokse, 2 kyr, 1 ungnaut, 14 sauer og 2 geiter på plassen og utsæden 1/2 t. bygg, 1 t. havre og 2 1/2  t. poteter. Omkring 1955 var det 22 da dyrkajord og krøttera 1 hest, 2 kyr og 2 ungnaut.

Fra bruket er utskilt Soltun 60/19 til Harald A. Flønes.

Brukere

1749-1762 Bersven Jonsen fra plassen Åsen på Ner-Hårstad, f. 1718. G.m. Maria Greisdt., visstnok innflytter. De flyttet visstnok ut av bygda sammen med de yngste barna.

Barn:

  1. Brynhild, f. på Hårstad1742, g.m. Erik Olsen Bålstad.
  2. Anders, f. på Uglan 1744, g.I m. Gunhild Tomasdt. Grøtem, II m. enke Eli Gunnarsdt. Mobakken, se Nordigarden Amdal.
  3. Jon, f. på Uglan 1747, d. 1758.
  4. Ingeborg, f. 1749, g.m. Ola Olsen Bålstad, se Balstadmoan.
  5. Marit, f. 1752.
  6. Per, f. 1757.
  7. Anne, f. 1759.
  8. Jon, f. 1762.

1801-1833 Bersven Persen fra Stubbleet på Oppigarden Eidem, f. 1760, d. 1840. G. 1797 m. Brynhild Pålsdt. fra Bells-Havernesset, f. 1776, d. 1800. Bersven nevnes i 1801 som «nyrydder» på plassen, så det er usik­kert om det var her at den eldre Bersven og Maria Greisdt. bodde. Ber­sven Persen drev plassen uten kvinnfolkhjelp til at dattera vokste til, og likens etter at hun ble gift.

Barn: Marit, f. 1798, g.m. Haftord Anders­sen Uglem, se Uglegga.

1834-1880 Gunnar Gunnarsen fra Ekra eller Bønnodden på Nervik, f. 1810, d. 1890. G. 1834 m. Marit Olsdt. fra Yster Eidemsnesset, f. 1810, d. 1901.

Barn:

  1. Ola, f. ca. 1836, bodde heime, levde i 1881.
  2. Gunnar, f. 1836, død som spedbarn.
  3. Ingeborg, f. 1838, d. 1839.
  4. Trude, f. 1840, g.m. Ola Jonsen Slindbrauten.
  5. Gunnar, f. 1843, bodde heime ennå i 1870.
  6. Jon, f. 1850, tok over plassen.

1881-1915 Jon Gunnarsen, f. 1850, d. 1935. G. 1881 m. Marit Persdt. Dyrdal, f. 1856, d. 15.1. 1939.

Barn:

  1. Gunnar, f. 1881, var i unge år handelsbetjent, bodde heime, død ugift 1934.
  2. Peder, f. 1883, reiste til Amerika i 1903.
  3. Ole, f. 1887, tok over bruket, død ugift 1959.
  4. Marit, f. 1893, drev bruket sammen med brødrene, død ugift 1976.
    1916-1976 Ole og Marit Eidem.

EIDEMSHAUG GNR 60/8 (YSTER EIDEMSNESSET)

Plassen ble også kalt Pe-Larsnesset. Den hørte Negarden til og ble i 1905 utskilt til husmannen her, Ingebrikt Persen, som fikk skjøte for 850 kroner. I 1875 var det 1 ku, 5 sauer og 1 gris i plassfjøset, mens ut­sæden var 1 åtting bygg, 3 kvarter havre og 1 1/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 12 da dyrkajord og 2 kyr, 2 sauer og 1 gris på bruket.

Brukere

1780-1808 Ola Olsen og Anne Svensdt. tok igjen jorda her som kår da de ga fra seg Negarden. Anne døde i 1810, men Ola levde helt til i 1820. Etter kona døde, hadde han dattera Kirsti fra første ekteskap med seg. Anne og han hadde tatt til seg Trude Mortensdt. og hun tok over plas­sen etter dem. Trude hadde vært stuepike for Clara Maria Graae.

1809-1847 Trude Mortensdt., f. på Tynset 1778, d. 1819, følgte Norbyefamilien til Selbu og tjente hos den til hun ble gift og fikk kom­me til Nesset. G.I 1809 m. Ola Tomassen fra Hårstadåsen, f. 1779, d. 1819. G.I I 1820 m. Ola Haldorsen Eidem fra Oppigarden, f. på Svinåsplassen 1790, død i legd 1876.

Barn:

  1. Marit d.e., f. i 1. ekteskap 1810, g.m. Gunnar Gunnarsen Nervik, se Eidemsnesset (Gunnaplassen) ovafor.
  2. Ola, f. 1821, d. 1822.
  3. Marit d.y., f. 1825, tok over plassen.

1848-1896 Marit Olsdt., f. 1825, d. 12.9. 1912. G. 1848 m. Per Larssen Bårdsgård, f. 1821, d. 1902.

Barn:

  1. Marit, f. 1849, g.m. Jon Persen Overvik, se Røssetmoen.
  2. Trude, f. 1850, flyttet til Stjørdalen i 1872.
  3. Ingeborg, f. 1853, bodde heime, død ugift 26.5. 1929.Barn: Peder, f. 1880 (far: Per Persen Uthusplassen fra Flora), d. 1968, reiste til Amerika i 1906, g.m. Bergitte Olsdt. Uglem, Litlegga, f. 1897, bodde i Minnapolis.Barn: Anna Egseth, f. 1.12. 1905 (mor: Anna Severinsdt. Kårli fra Stadsbygda), bor på Espåsflata ved Jonsvatnet.
  4. Ola, f. 1855, d. 1859.
  5. Helke, f. 1858, d. 1859.
  6. Ole, f. 1860, g.m. Hanna Tronsdt. Langvik, Kringhaugen, fra Mostadmarka, f. 1859, bodde på Hallvardsplassen (Eidem) ved Foidsjøen i Mostadmarka.Barn: Ragna, f. 1884, Petter, f. 1889, Torsten, f. 1896, Mikal, f. 1904.
  7. Helke. f. 1862, d. 1868.
  8. Lars, f. 1864, d. 1881.
  9. Ingebrikt, f. 1868, tok over plassen.

1897-1936 Ingebrikt Persen, f. 1868, d. 22.10. 1938, var skomaker. G. 1897 m. Marit Jonsdt. Aftretssveen fra Israelssvea, f. 1886, d. 18.8. 1952.

Barn: Helga Marie, f. 1900, tok over bruket.

1937-1974 Helga Marie Ingebriktsdt. Eidemshaug, f. 16.5. 1900, d. 27.7. 1975.

1975-        Margit Ingebjørg Eidemshaug, f. 17.1. 1921, tok over bruket etter mor sin.

EIDEMSTRØA GNR 60/9 (YTERTRØA)

Husmannsplassen her hørte Negarden Eidem til og ble utskilt i 1905 til husmannen Ola Jonsen som fikk skjøte for 700 kroner. Husmannsfol­ket hadde i 1872 bygslet ei trø som hørte Oppigarden til. Den ble i 1927 utskilt fra det bruket under navnet Trøa østre 59/3 og slått sammen med bruket her. Anders Olsen Uglem ga 1 200 kroner for den eiendommen. For hovedbruket ga han 1 500 kroner og kår til Ola Jonsen for like stor sum i femårlig verdi. Anders solgte ti år senere alt for 4 000 kroner og kår til Marit Jonsdt. til 1 000 kroner i femårlig verdi.

I 1875 var det 1 hest, 2 kyr, 6 sauer og 4 geiter her, altså en bra plassbuskap. Utsæden var ei tynne korn og to tynner poteter. Eiendommen

er opphørt som bruksenhet og jorda er lagt til Baknesset 60/10, men hu­sa og tomter er utskilt og solgt til John Lehn i Trondheim. I 1945 ble Nea 60/13 utskilt til Trondheim E.verk, og i 1962 Trøjaret 60/16.

Brukere

1803-1814 Ola Persen, d. 1814, og Marit Jonsdt., d. 1832, tok igjen jorda her som kår da de ga fra seg Negarden til lensmann Norbye, se Negarden Ei dem.

1815-1841 AnneOlsdt., f. 1791, d. 1839. G. 1813 m. Jon Jonsen Kvellohaugen, f, 1784, d. 1856, som var skomaker. Han hadde tjent på Litl-Evja. De tok over plassen etter foreldra hennes.

Barn:

  1. Ola, f. 1813, oppfostret hor søster til morfaren, Kirsti Baknestrøen.
  2. Jon d.e., f. 1815, tok over plassen.
  3. Marit, f. 1819, heime ennå i 1850.
  4. Jon d.y., f. 1821, g.m. Marit Olsdt. Slindråen, se Nesset på Flønes.
  5. Anders, f. 1825, flyttet til Stjørdalen i 1843.
  6. Gjertrud, f. 1829, reiste til Amerika i 1880.Barn: Johanna, f. 1863 (far: Kristen Svensen Hårstad, Stormyråsen), reiste til Amerika sammen med mor sin, g.m. Bersven Haldorsen Høyby.
  7. Jon, f. 1833, død som spedbarn.

1842-1870 Jon Jonsen d.e., f. 1815, var skomaker. G.I 1842 m. Kari Olsdt. Storrød fra Budalen, f. 1819, d. 1866, datter til Ola Jonsen Storrød som døde på Uthus på Mosletta. G.II 1868 m. Siri Larsdt. Samstadhaugen, f. 1811, enke etter Torsten Anderssen Samstadhaugen. Fami­lien reiste til Amerika i 1870.

Barn, alle i 1. ekteskap:

  1. Jon, f. 1842, g. 1864 m. Ingeborg Hansdt. Grøtemsmelen, f. 1846, reiste til Amerika i 1866.
    Barn: Renald, f. 1864 (mor: Marit Renaldsdt. Eidemsjardet, se der), Kari, f. 1864.
  2. Ola, f. 1845, d. 1846.
  3. Anne d.e., f. 1847, reiste til Amerika i 1866, g.I 1872 m. Johannes Simpson, II 1898 m. Peder Nilson, bodde i Sør-Dakota, ti barn.
  4. Berit, f. 1849.
  5. Anne d.y., f. 1852.
  6. Oline, f. 1855.
  7. Ole, f. 1858, gift og bodde i Minnesota.Barn: Clara, f. 1886, Josie, f. 1889, Ella, f. 1892, William, f. 1895, Adolf, f. 1900, Carl, f. 1903, Walter, f. 1907.
  8. Marit, f. 1861, g. i Amerika 1880 m. Ole Jonsen Støen fra Sunn­dalen, f. 1849, bodde i Sør-Dakota.Barn: Clara Josephine, f. 1881, Oliva Johanne, f. 1883, John Julius, f. 1886, Anne Caroline, f. 1889, Joseph Oliver, f. 1893.
  9. Johan, f. 1863.

1871-1893 Jon Olsen fra plassen Snushøldalen på Ustigarden Eidem, f. 1816, d. 11.11. 1908, var lagger (bødtker). G. 1841 m. Marit Olsdt. fra Slindbrauten, f. 1815, d. 1896. De hadde før drevet heimplassen hans.

Barn:

  1. Ingeborg d.e., f. 1841, g.m. Sivert Kristiansen Nygård, se Eidems-kleva nedafor.
  2. Ingeborg d.y., f. 1847, g.I m. Jon Pålsen Uglem, se Vokka under Yster-Eidem, II m. enkmann Anders Anderssen Uglemsåsen.
  3. Ola, f. 1850, tok over plassen.
  4. Sigrid, f. 1861, g.m. Jonas Jonsen Presberg fra Kall i Sverige, f. 1863, jernbanearbeider, losjerte ei tid på Negarden Eidem.Barn: Anna Marie, f. 1897, Johan Albert, f. 1898, begge født i Lappland i Sverige, Julius Ingvald, f. 1901.

1884-1926 Ola Jonsen, f. 1850, d. 23.5.  1929. G.I 1875 m. Marit Jonsdt. Bergesmoen fra Krokmoen, f. 1846, d. 1891. G.II 1894 m. Ma­rit Tomasdt. Flønesaunet, nordre, f. 1859, d. 1955.
Barn, i 1. ekteskap:

  1. Jon, f. 1875, g. 1898 m. Berit Oline Henriksdt. Beitstadgjerdet fra

Skatval, f. 1876, reiste til Amerika i 1905, bodde i Minnesota.

Barn:
Ole, f. 1899, Annie, f. 1900, Margrete, f. 1902, Henrik, f. 1903,
Mina, f. 1908.

2.  ekteskap var barnlaust, men Marit hadde en sønn: Tomas, f. 1886
(far: Tomas Nilssen Eidemshaugen, Nesshaugen), reiste til Amerika i
1906, bodde i Michigan.

1927-1936 Anders Olsen og Ragnhild Jonsdt. Uglem, se Granlien 56/19 under Yster-Eidem.

1937-1954 Thomas Jonsen Velve fra Torgersjardet 79/1, f. 1892.

1955-1960 Ole Jonsen Velve, f. 1887, d. 1960, tok over etter broren. Han var i Amerika fra 1906.

BAKNESSET GNR 60/10

Det var Anders Jonsen som i 1827 fikk bygselbrev på Baknesset fra svi­gerfaren Joris Norbye. Han og Klara Maria var bureisere her, men tok

senere over Negarden og flyttet dit. Plassen ble så liggende øde til Hal­dor Ingebriktsen i 1844 fikk bygselbrev fra Anders Jonsen. Plassen ble ikke utskilt før i 1922, da Ingebrigt Baknes kjøpte for 4 600 kroner. I 1875 var krøttera på plassen 2 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer, 1 geit og 1 gris og utsæden 3/8 t. bygg, 1 t. havre og 4 t. poteter og dette var største husmannsplassen på Eidem. Omkring 1955 var det 40 da dyrkajord, 1 hest, 4 kyr, 2 ungnaut, 4 sauer, 2 geiter og 1 gris.

Brukere

1827-1835 Klara Marie Norbye og Anders Jonsen, se Negarden Eidem.

1844-1886 Haldor Ingebrigtsen (se Nordigarden Sesseng), f. 1823, d. 1876, var slik som halvbroren Ingebrigt Flønes, oppfostret hos stefaren, lensmann P. C. Norbye på Kvello. Haldor drev som skolemester ei tid, og var ellers en flink handverker. G. 1845 m. Kari Persdt. fra Nistoggo Aunet, f. 1822, d. 30.12. 1911.

Barn:

  1. Ingebrigt, f. 1846, g.m. Kari Andersdt. Kjelstad, se Ustigarden Eidem.
  2. Peder, f. 1848, tok over plassen.
  3. Mali, f. 1851, g.m. Mikal Persen Langset, Ustigarden 38/4.
  4. Marta, f.1854, g.m. John Olsen Aftret, Ustigarden.
  5. Anne Elisabet, f. 1857, g.m. Ole Persen Garberg, se Avelsgarden 36/3.
  6. Peder Johannes, f. 1861, g.m. Mali Persdt. Flønes, se Emstad 60/5 ovafor.
  7. Magnus, f. 1866, g.m. Mali Haldorsdt. Kvello, se Eidemsnesset 58/3.

1887-1924 Peder Haldorsen, f. 1848, d. 22.8. 1939, var handverker, slik som faren – farger, maler og glassmester. G. 1870 m. Lea Olsdt. Stugudal fra Tydalen, f. 1847, d. 6.5. 1935.

Bildet av Haldor Baknesset er et av de eldste i bygda, Haldor skrev seg opphavlig for Brurok eller Sesseng, men faren døde og Haldor kom som gutt til Kve/lo og brukte til dels det navnet. Han var også på Negarden Eidem som guttunge og kom igjen dit til Klara Marie Norbye, søster til stefar hans og slik kom han hit til Baknesset.

Bildet av Haldor Kvello er et av de eldste i bygda, Haldor skrev seg opphavlig for Brurok eller Sesseng, men faren døde og Haldor kom som gutt til Kvello og brukte til dels det navnet. Han var også på Negarden Eidem som guttunge og kom igjen dit til Klara Marie Norbye, søster til stefar hans og slik kom han hit til Baknesset.

Barn:

  1. Haldor, f. 1871, d. 1943, handelsfullmektig hos Birch, senere for­retningsmann i Oslo, g.m. Eli Bakken fra Ringsaker.Barn: Emelie Marie, f. 1895 (mor: Kari Olsdt. Kjøsnesnesset), Hildur, f. 1910, Per, f. 1922.
  2. Ole, f. 1873, d. 1946, reiste til Amerika i 1893, g.m. Karen Haldors­dt. Fuglem, sju barn.
  3. Karen, f. 1876, d. 1981, 104 år, g. 1901 m. Ingebrigt Danielsen Geving i Lånke, f. 1878.Barn: Ragnhild, f. 1898, Daniel Annar, f. 1902, Leonarda Petrine, f. 1906, Ingvald Kristian, f. 1908, Johan, f. 1914.
  4. Bernhard, f. 1879, skredder, bodde i Oslo, død ugift 1942.
  5. Ingebrigt, f. 1882, tok over bruket.
  6. Maren Elisabet, f. 1885, d. 1964, g. 1910 m. Jakob Gifstad i Snåsa. Barnlaust ekteskap.
  7. Lea Petrine, f. 1887, d. 1978, reiste til Amerika i 1911, g.m. Jens Andersen fra Danmark.Barn: Melwin, Palmer, Lilian.
  8. Peder Martin, f. 1890, d. 1973, lærer, g.m. Anna Jørstad fra Hegra, f. 1894, og bodde der.Barn: Per, f. 1922, John, f. 1925, Liv, f. 1929, Marit, f. 1937.
  9. Olga Regine, f. 1893.
Peder og Lea Baknesset med barna Haldo, Ola, Karen og Bernhardt. Bak står mor til Peder, Kari Persdt.

Peder og Lea Baknesset med barna Haldo, Ola, Karen og Bernhardt. Bak står mor til Peder, Kari Persdt.

1925-1949 Ingebrigt Pedersen Baknes, f. 1882, d. 1.4. 1964. G. 1919 m. Johanna Jonsdt. Flønes fra Nessøra, f. 1882, d. 22.12. 1963, som kom fra Øver-Hoem. Ingebrigt drog til Amerika i 1903, kom heim i 1910. men reiste igjen året etter sammen med søstera Lea Petrine, bodde i Minnesota, kom så igjen for godt.

Barn:

  1. Lilly, f. 1920, tok over bruket.
  2. og 3. Eli og Per, f. 1921, død som spedbarn.
  3. Per Johan, f. 15.3. 1924, tok over Nessøra 61/7 på Flønes.
    1950-         Lilly Ingebriktsdt. Baknes, f. 30.6. 1920. G.m. Ingebrigt Estensen Viken fra Framigarden Nervik 133/1, f. 27.3. 1918.

Barn: Olav, f. 19.11. 1947.

EIDEMSKLEVA GNR 60/11
Sivert Ingebriktsen og Ingeborg Jonsdt. fikk bygselbrev på plassjorda her i 1886 og ble bureisere. De flyttet med seg stua på Vølsetsvea, der de til da hadde vært husmannsfolk. Samtidig som Baknesset ble utskilt, ble også Kleva utskilt fra Negarden Eidem i 1922. Anton Kristiansen fikk skjøte for 150 kroner og det var et par mål jord som ble utskilt.

Brukere

1886-1917 Sivert Kristiansen fra Meilbakken på Elvran i Lånke, f. i Klæbu 1832, d. 6.1. 1907, var snekker, tømmermann og massingsmed. G. 1861 m. Ingeborg Jonsdt. d.e. fra Yter Eidemstrøa. f-1841, d. 14.12. 1920. De bodde i Lånke til i 1871, da de flyttet til Framistoggo Yster-Eidem. Fra 1876 var de husmannsfolk på Vølsetsvea. Som familienavn brukte de Nygård, senere Kristiansen.

Barn:

  1. Inger Serine, f. 1864, d. 1865.
  2. Kristian, f. 1866, tjente på Ersgard i Lånke og reiste tjue år gammel til Amerika under dette navnet.
  3. Marta, f. 1868, reiste til Amerika i 1888, g.m. Rollaug Rønning fra Flornes i Hegra.Barn: Oscar Hjalmar, Inga, Rudolf, Alma.
  4. Johan, f. 1870, reiste til Amerika under navnet Voldset, død der i togulykke, 27 år gl.
  5. Anne, f. 1873, død som spedbarn.
  6. Anton, f. 1876, tok over eiendommen.
  7. Anne Serine, f. 1880, g.m. Johan Petter Gunnarsen Weiseth, se Klevodden 58/13 under Ustigarden Eidem.
  8. Ingeborg, f. 1882, d. 1950, g.m. Peder Råen på Kopperå i Meråker, f. 1885.Barn: Anna, f. 1907, Ingeborg, f. 1908, Petter, f. 1910, Sigrid, f. 1912, Alf.
  9. Petrine, f. 1888, g.m. Laurits Stamnes fra Horg, bodde i Korgen i Nordland.Barn: Sigrid, Lars, Einar.

1918-1954 Anton S. Kristiansen, f. 1876, d. 2.6. 1945. G. 1918 m. Hed­vig Persdt. Eidem, f. i Trondheim 1887, d. 19.10. 1954, datter til Inge­borg Endresdt., se Oppigarden Eidem.

Barn:

  1. Ingrid, f. 25.6. 1919, g.m. John Pedersen Aftret, nordre 150/3.
  2. Sverre, f. 9.11. 1921, tok over eiendommen etter mor sin.

BAKNESTRØA (-DALEN)
Denne plassen hørte Negarden til og ble lagt øde etter Anne Olsdt. Den ble med i bruket Baknesset da det ble utskilt fra Negarden. Da Ola Pålsen og kona i 1836 fikk bygselbrev, er den kalt Baknesset, i 1875 og 1877 Baknestrøa, mens det lokale navnet i grenda var Baknesdalen. I 1875 hadde plassfolket 2 kyr, 1 ungnaut og 4 sauer, mens utsæden var 1 åt­ting bygg, 9 åttinger havre og 1 1/2 t. poteter.

Brukere

1796-1832 Kirsti Persdt. fra Negarden Eidem, f. ca. 1756, d. 1832. G.m. Ola Estensen fra Dyrdalsplassen, f. 1770, d. (før 1828). De tok over en part av kåret til mor hennes, og dette ble plassen Baknestrøa, her de ble bureisere. Barnlaust ekteskap, men fostret opp Ola Jonsen fra Yter Eidemstrøa, f. 1813, dattersønnen til bror hennes.

1837-1878 OlaPålsen d.y. fra Jardet på Ner-Hårstad, f. 1810, d. 1876. G. 1836 m. Mali Torkjelsdt. fra Eidemsnesset, f. 1815, d. 1871.

Barn:

  1. Goro, f.1836, g.m. Jens Persen Krokstadmoen.
  2. Marit, f. 1841, d. 1917, g. 1876 m. Ola Larssen Prestmoen fra Hegra, f. 1835, d. 1899, bodde på Moholt i Stjørdalen.Barn: Ole, f. 1871 (far: Anders Henningsen Mæle i Stjørdalen), reiste til Amerika i 1891, Pauline, f. 1878, Lars, f. 1881, Ole Martin, f. 1883.
  3. Pål, f. 1844, død som spedbarn.
  4. Anne, f. 1845, tok over plassen.
  5. Mali, f. 1848, g.m. Jon Jonsen Stokkmoen.
  6. Siri, f.  1852, reiste til Amerika i 1880, g.m. Jacob Evenson fra Christiania, bodde i Minneapolis. Barn: Jalmar.
  7. Pål, f. 1856, fikk bygsel på plassen f 1877, men døde i militærtjeneste i 1880.
  8. Ingeborg, f. 1860, d. 1861.

1879-1913 Anne Olsdt., f. 1845, død ugift 24.7. 1913.

EIDEMSMYRA (ANDERSMYRAROMMET) Denne plassen hørte Negarden til og låg innom myra ved grensa mot Flønes. Fra først er forresten Anders og Soffi ført som husmannsfolk på Flønes, men det var visstnok her på Myra de alt da, i 1847, bodde. Bureiserne var begge oppvokst på Eidem. Anders Estensen, f. 1825, d. 1899, hadde tjent på Negarden. Mor hans, Kari Andersdt. fra Kjøsnesnesset, f. 1788, hadde også tjent her i grenda. Faren var Esten Anders­sen Kolset d.e. fra Ustigarden. Anders ble g. 1845 m. Soffi Jonsdt., f. 1819, d. 1904, datter til Anne Tomasdt., taus på Oppigarden Eidem, og Jon Jonsen Aunbakken, se Joplassen under Kleset. Anne Tomasdt. var datter til Tomas Mann på Hårstadplassen. Soffi var født på Torkjilnesset, men hun vokste opp på Oppigarden. Familien flyttet til Lanke i 1873, etter å ha vært husmannsfolk på Eidemsmyra i et kvart hundreår. Barn:

  1. Kari, f. 1845, d. 1870.
  2. Andreas, f. 1849, druknet 9.12. 1870.
  3. Anne, f. 1851, d. 1944, g. 1885 m. Jon Gunnarsen Hellesås i Lanke, f. 1837, d. 1915. Barn: Martin Ludvik, f. 1887, Anne Sofie, f. 1892.
  4. Siri, f. 1853, flyttet til Mostadmarka i 1873, g.m. enkmann Nikolai Johansen Hallbakken, Fosslia i Mostadmarka, f. 1838. Barn: Johan, f. 1885, Ole, f. 1892, g.m. Kari Olsdt. Amdalshaugen, Alfred, f. 1897.
  5. Jon, f. 1857, d. 1944, g. 1885 m. Ingeborg Olsdt. Hoas i Lanke, f. 1854, d. 1943. Barn: Anton, f. 1888, d. 1895, Ole, f. 1890, Berntine, f. 1891, Anna Sofie, f. 1893, Johan, f. 1894, Anton, f. 1897, Karen, f. 1900.
  6. Karl, f. 1863, g.m. Sigrid Olsdt. Hegrasmarken fra Hegra, reiste til Amerika.