BERGE (Gnr. 74)

»af berge j midhgardenom iij spanna 1. b. f. ij aura« heter det i den eldste jordeboken vi har , den Aslak Bolt fikk satt opp på 1430-tallet. Berge var altså bebygd dengang, som var midt i verste ødetida etter Svartedøden. At bispen eide »midtgården«, viser at det må ha vært minst tre bruk i høymid­delalderen, men ikke nødvendigvis så mange i 1430 – folk visste å hevde bruks- og eiendomsretter, selv om bruk lå øde. Landskylda var imidlertid redusert til mindre enn 1/4 i forhold til høymiddelalder, noe som gjenspeiler nedgang og ødetid.

Naturnavnet Berg eller dativ Berge, som er den formen vi har navnet i, er samtidig både lettfattelig og uforståelig. Det er opplagt terrengformasjonen berg som ligger til grunn for navnet, men hvorfor her hvor det ikke er noe berg? Lendet skråner jevnt oppover og topper seg riktignok på en måte i Brenntopp, men det »berget« kunne med like stor rett knyttes til minst fem andre gårder. Det enkle navnet er gjennom tidene skrevet nokså bent fram: »Berg« (1530), »Bergh« (1520), »Berigh« (1590). Mer kuriøse former er f.eks. »Berriige« (1548) og »Berrj« og »Berj« (1620). Den siste formen ligger nær opp til dialektuttalen, som er »bæ’rje«, i genitiv »bærs«. Et munnhell i bygda er å dra til »Bærs og Bærje«.

Berge går nok inn blant de eldste gårdsnavn i bygda og utgjør en del av det eldste bebygde og bosatte området i Selbu – den ubrutte dalsida fra Hoem til Lia. Her er vin-gården Velve, heim-gården Hoem og tre gårder med natur­navn, Berge, Evja og Lia. Alle kan trolig dateres tilbake til de første hundreåra etter Kristus.

Berge har det for de egentlige øverbyggårder (Hoem-Rolset) typiske gårdsvald. Nederst ved Storelva (Nea) ligger lavtliggende »øyer« som er fastland, men ble overflødd høst og vår og var ypperlig slåtteland. Så de noe tørrere, men fremdeles flate »moene« og »flettene«. I eldre tid var de uegnet til åkerland, men ga godt beite og god slått, og her ble husmannsplassene av »annen generasjon« anlagt. Fra sletta stiger lendet tvert og bratt opp mot den flate og tørre elveterrassen; skråningen var vel gammelt som nå nå gjengrodd med skog og kratt og uframkommelig. Selve terrassen som ligger omtrent på 200-meters koten var viktigste delen av gårdsvaldet – lett å dyrke og lett å holde i hevd. Her lå sikkert opphavstunet (»Gammeltomta«), og ettersom gården ble delt, kom nye hus og tun til i en klynge. Forbi her kom allmann veien fra Stigen ned over Hoemsjardet før den slynget seg videre innom tuna på terrassene videre oppover Øverbygda.

Lia oppover fra tien flate terrassen var også godt dyrkingsland. Her oppe ble de eldste husmannsplassene anlagt (Kroken). Bergevaldet er ikke mer enn 600-700 meter bredt. Grensene går temmelig rettlinjet og parallelle nesten rett nord – for det meste er det et produkt av utskiftninger i nyere tid. Øverst fører »Jelene« inn i Haugene, som var felleseie for mange gårder, også i Mcbonden og Innbygda. Her var det ikke plass til annet enn beite for heimekua om sommeren.

Vår- og høstseter hadde alle Bergegårdene på Bergsvora. Alle gårdene hadde også seter i Holmene. Her ved »Svartkiøndet eller Holmene kaldet« brente seterhusa opp i 1711, og Jon Uglem ble dømt til 8 Rdlr. bot for å ha fått sin datter til å tenne på Bergemennenes seter – Uglem og Borset »siklet« etter de samme traktene, men kunne ikke bevise at de var deres. Berge kjeklet også med Hoemsmennene om seterrettene her, og hadde flere ganger saker for retten, se under Hoem. Alle gårdene setret på disse vollene ennå i 1935. Berge har også hatt sommerseter langt inne på Roltdalen, under Sprøiten; Frammigarn og Ustigarn på Kalvskinnsvollen, Nordigarn og Ustpåjari på Ballvollen (sammen med Øver Hoem). Berge sluttet å setre her i slutten av forrige århundre, mens Hoem fortsatte til i 1920-åra. Kalvskinnet ble nedlagt mye før, etter opplysninger tidlig i forrige århundre. Kalvskinnet er forøvrig et spesielt navn. En mener det kan komme av at folk ga fogden underhånden en mindre skjenk som f.eks. et kalvskinn, for å få en rettighet, som en seterrett. Offisielt begynte fogden ikke å bygsle bort setrer i Kongens almenning før for snart 200 år siden. Berge fikk således bygsel på »Holmen tilligemed Elvvora« i 1795.

Berge østre (Nordigarn) hadde gjennom 1700-tallet matrikkelnummer 685 og var »helgård« på 1 1/2 spann. Berge nordre (Framigarn) og mellom (Ustigarn) hadde fortløpende matrikkelnummer, 753 og 752, og var hver på 2 øre 6 mrkl., tilsammen like mye som østre. Den opphavelige gården var altså først blitt delt i to like parter med Nordigarn som den ene parten, senere skjedde en ytterligere todeling av den andre parten. Disse delingene skjedde i middelalderen eller før.

Ved nymatrikuleringa i 1838 fikk alle tre fortløpende løpenummer, nordre 90, mellom 91 og 92, østre 93 og 94 – nye oppdelinger var da skjedd. I 1888 ble gårdsnummerene fastsatt til 74, 75 og 76.1 1838 var samlet skyld 11 skylddaler, 1 ort og 13 skilling, i 1888 omgjort til 22,60 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 33 1/2 mark smør og 52 mark mel på hele Berge.

Korntienden er oppgitt til 7 1/2 tønner i 1666. I 1723 er utsæden satt til 19 1/2 tønner, i 1802 til 23 tønner og i 1866 til 28 tønner. Høyavlinga var på 250 lass i 1723, 462 lass i 1866.

Folketallet var 53 i 1801, 75 i 1855.

Eiere

Eiendomsforholda i -Berge er greie. De 2 øre erkebispen eide i 1430, finner vi igjen i den hundre år yngre Olav Engelbregtssons jordebok, med 1 1/2 øre i ett bruk, 1 øre i et annet (og altså økt litt). I 1548 betalte Asbjørn Berge bygsel for den første parten (betalinga var et sauslakt), og Sjur to våg mel for den andre. Stigten eller erkestolen var ført som eier av dette godset i 1548, men det var da i realiteten konfiskert av kongen ti år før, og krongods fort­satte det å være i 125 år, til den hollandske rentemester Henrik Møller fikk det overdratt som eiendom på 1660-tallet. Kongen hadde under krigene sist på 1650-tallet satt seg i en bunnløs gjeld til denne og andre kapitalister, og kvittet seg med noe av statsgjelda på denne måten.

Møller hadde selvsagt ingen interesse av å sitte med en masse spredte gårder og gårdparter oppe i det fjerne nord, og solgte i 1681 til Thomas Hamand – bare i Selbu så mye som 28 spann. Hamand var en innvandret engelskmann som hadde slått seg opp som kjøpmann i Trondheim. Han døde allerede året etter kjøpet, og datteren Sara arvet det hele. Hun giftet seg med assessor, borgermester og president Albert Angell i Trondheim. Deres sønnesønn Thomas arvet med tid og stunder alt dette og mere til. Før han døde i 1767 opprettet han Thomas Angells stiftelser, og inn i denne gikk også det opprin­nelige erkebispegodset i Berge.

Prestebolet i Selbu har fra gammelt av hatt landskyldinntekt (1 øre) i Berge, men bare av Nordigarn. Like mye hadde Stjørdal prest, fordelt med 1/2 øre i Nordigarn og 1/2 øre tilsammen på de to andre gamle bruka. Hvorfor stjørdalspresten hadde eiendom her, er umulig å si; det har skjedd en trans­aksjon en gang i tida.

I Berge var det uvanlig mye bondeodel i en tid da bønder flest var leilen­dinger. Halvparten av samlet skyld på 3 spann var odelsgods, fordelt med 1/2 spann på hvert bruk i 1647 og senere. I 1609, når vi først får opplysninger, var odelen mer ujevnt fordelt. I Nordigarn var det bare 1/2 øre, i Framigarn

1 1/2 øre og i Ustigarn 2 1/2. Men dette betydde ikke at de var selveiere. De kunne eie jord i andre gårder, mens andre hadde skyldparter i deres gård. F.eks. vet vi at Jon og senere Bersvend Bårdsgård eide 1/2 øre i Berge. Dette er et spørsmål om slekt og arv. Tosten Berge eide imidlertid det 1/2 spann odelsjord i hans egen gård, han eide også 1 øre i Mogård. Omkring 1650 solgte Tosten av grunner vi ikke kjenner til, odelen til sognepresten Povel Pedersen. Det fulgte siden hr. Påls arvinger (se Stubbe), til det ble solgt til byborgere.

Brukere

Berge var delt i tre bruk allerede i den eldste kilden vi har, manntallet over tiendepenningskatten fra 1520. De tre brukerne het Tor, Haldo og Jens. Tor skattet 3 mark, seks ganger så mye som de andre to. Hvilke bruk de satt på, er umulig å avgjøre.

I den nest eldste kilden, lensregnskapet fra 1548, kan vi identifisere Asbjørn som bruker av Nordigarn, for han betalte Stigten landskyld for 1/2 spann, mens Sjur betalte 1 øre for de to andre bruka. Leidangen ble svart av Asbjørn og Bård, 12 mark smør og 24 mark mel av hver. I 1559 var Bård og Sjur brukere av nordre/-mellom, mens Torger brukte østre. Sjur levde ennå i 1571, da han vitnet i en rettsak. I 1590 betalte enka Siri landbohold av ett av disse to bruka.

BERGE NORDRE GNR. 74/1 (FRAMIGARDEN)

De få bevarte kildene fra 1500-tallet gir så lange tidssprang mellom de per­sonene som dukker opp fra dem, at vi ikke kan stort om slektssammenhenger, og usikkert er det vi kan si. Fra 1609 har vi kilder nesten årligårs og vi kan derfor rekonstruere noenlunde pålitelige brukerrekker – riktig­nok tørker kildene noe inn omkring 1670, fordi de såkalte amtsregnskapene som føres fra da av, blir mer stereotype, nærmest kopi av foregående års regnskap. Men noe finnes da fra de tre siste tiåra på 1600-tallet også.

I Framigarn regjerte enka Marit i 1609 og mer enn 20 år framover (og uvisst hvor mange år før 1609). Hun er ikke ført i kvegskatten fra 1628, så hun må ha hatt færre enn 5 kyr og ikke vært skattepliktig. (Denne skattelisten regnes forøvrig å være svært upålitelig med hensyn til antall dyr; skattesnyteriet var åpenbart satt i system, dengang).

I 1631 har Bardo (Bardosen?) overtatt som husbonde i Framigarn og der satt han ennå under »mannfolktellinga« i 1665. Både prest og fogd som førte ulike tellinger, oppga at han var 80 år og altså født i 1585. En Bardo som er ført som husmann under enka Marit i 1620, er antagelig samme mann og trolig sønnen til Marit og sønnesønn til Bardo’en fra 1548/59. At voksne, gifte søn­ner skattet som husmenn til de offisielt tok over bruket, var helt vanlig. Bardo er ikke ført med sønner i 1665/66, men har en dreng, Halvår Rytter (altså ridende soldat) etter prestens manntall, mens fogden oppgir at han har en knekt, altså fotsoldat: »Peder Kolset«, 20 år. (Dette viser hvor unøyaktig tellerne kunne være).

Gamle Baro døde nok i 1665, for mens han dette året er ført med medbrukeren Jon Barosen, f. 1596, er Jon alenebruker året etter. Ingen av dem hadde sønner. I mai 1666 tok derfor Jon Barosen en Jon Jonsen »som nu hos ham bor«, til sin sytningsmann. 11671 var nok Jon Barosen død, fordi da gikk Baro Halvorsen Mebust til odelssøksmål mot Jon Jonsen som nærmeste arv­ing etter morbroren, Jon Bardosen Berge. Sytningsmannen Jon hadde kon­trakt om sytningen, skrevet av sorenskriveren i 1666. Men Bardo kunne legge fram lagmannens resolusjon fra samme år, som godtok sytningskontrakten, men bare så lenge Jon Barosen levde. Deretter skulle godset, løst og fast, gå tilbake til arvingene. Bardo Halvarsen ble altså bruker etter dom i 1671. Bar­do nevnes ikke under Mebost i manntallet fra 1665/66.

Som nevnt kom sjøleierjorda i Framigarden i hendene på soknepresten, herr Povel Pedersen. Eieren av denne parten – ^1/2 spann – hadde også bygselretten til den og til de 6 marklag som prestebolet i Stjørdalen eide i bruket. Derimot var det kongen som hadde bygselretten til de 12 marklag krongods i Framigarden, en gårdpart som assessor Albert Angell senest i 1697 ble eier av, og senere Søren Bygbald, gift med enka etter Angell. Disse partene i Framigarden og tvillingbruket Ustigarden kom slik inn i Thomas Angells Stiftelser.

Kjøpsmann Niels Rhoed i Trondheim ble eier av hovedparten i bruket, dvs. den gamle sjøleierjorda, før 1721. Enka etter ham, Synøve Wilmann, ble gift med presten i Melhus, Peder Lycke, og i 1758 solgte oberstløytnant Ole

Blickfeldt, som verge for arvingene etter Lycke, Framigarden Berge til brukeren her, Torsten Olsen.

Han som i 1758 kjøpte bruket, var den gang bare unggutten, men kom til å være med i gardsdrifta gjennom et halvt hundreår. Han og Sessil Bersvensdt. klarte åra etter gardkjøpet bra, men sønnen Bersven hadde 300 rdr. i pantegjeld fra 1795, det året han tok over. Pengene hadde han lånt av en gammel smelter på Hyttbakken, Jon Bjørnsen Rønsberg, husmann på Bønnsbakken. Dette var stor gjeld når vi ser det i forhold til totalverdien av buet etter Sessil i 1786. Den var 212 rdr., bruket reknet med. I midten av neste hundreår fikk Torsten Bersvensen og Marit Haldorsdt. økonomiske pro­blemer som var større og som de til dels løste med å dele fra en trepart av bruket. Det utskilte er det senere bruket Kroken, som de solgte til husmannen Kristen Bersvensen.

De neste på Framigarden Berge var ingen lykkegenerasjon. Kona Ingeborg Jonsdt. døde i ung alder og et tiår senere døde Bersven Torstensen. Da var alt to av døtrene døde. Under skiftet etter Bersven og kona i 1889, der bruket ble verdsatt til 4 600 kroner, var det den treårige datterdattera Ingeborg som fikk heimel til bruket. Faren Anders Tomassen Bell skulle drive for henne til hun ble myndig. Gamle Bergsslekta fikk enda en periode på vel seksti år på Framigarden.

Under skiftet etter Halvard Bardosen i 1697 er krøttera gitt opp til 6 kyr, 1 kvige, 4 fjorkalver, 8 geiter, 6 sauer, 2 værer og 1 fjorlam. I matrikkelforslaget 1723 er Framigarden og Ustigarden vurdert som likeverdige og på hvert bruk er krøttertallet gitt opp til 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 5 sauer og 3 geiter, høyavlinga til 60 lass og utsæden til 1 t. bygg og 4 t. havre.

I 1866 har Framigarden 47 mål dyrkajord og 28 mål naturlig eng, mens beitemark og setrer var »i fælledsskab« med Ustigarden. Det kunne avles 12 t. bygg, 55 t. havre og 60 t. poteter. Høyavlinga på heimjorda var 35 lass og i utslåttene 78 lass.

I 1875 var det 3 hester, 1 okse, 6 kyr, 7 ungnaut, 14 sauer og 9 geiter på bruket og utsæden 1/2 t. bygg, 1 1/2 t. havre og 2 t. poteter. Omkring 1955 var det 130 da dyrkajord og 3 hester, 7 kyr, 3 ungnaut og 8 griser på bruket. Skogarealet er 790 da.

Fra Framigarden Berge er utskilt: Kroken 74/2 i 1849 til Angellske Stiftelser. Bakkheim 74/4 i 1941 til Olav O. Haugan. Bergetun 74/5 og 7 i 1952 og 1963 til Johan Alfred Rolseth. Bergeheim 74/6 i 1963 til Torstein Korsvold. Soltun 74/8 s.å. til Per Mange Fuglemsmo. Biri 74/9 i 1964 til Leif Helmersen. Bersbu 74/10 i 1977 til Sverre Eidem.

1671-        Bardo Halvardsen (Mebost).

Barn: Halvard og Lars, begge tok

over bruket, og kanskje Anne, f. ca. 1665, d. 1712.

-1679-1697 Halvard Bardosen, død senest 1697, da det var skifte etter ham. G.I. m. ? G. II m. Gunhild Bjørnsdt.

Barn: Ola, f. ca. 1678, og Bardo, f. ca. 1683, begge tok over bruket.

1698-1702 Lars Bardosen, f. ca. 1645, d. 17 , tok over bruket etter broren Halvard.

1703-1708- Ola Halvardsen, f. ca. 1678. Goro Olsdt. Røsset, visstnok fra Nordigarden. Flyttet ut?

-1712-1718 Bardo Halvardsen, f. ca. 1683, d. 1718. G. 1710 m. Eli Jonsdt, som var g. II m. Per.

Barn:

1. Mali, f. 1711.
2. Ingeborg, f. 1712, g.m. Anders Anderssen Havernesset.
3. Gunhild, f. 1715.
4. Halvard, f.  1717.

1719-        Eli Jonsdt., enke etter Bardo Halvardsen Berge. G. II m. Per, og

hadde sønnen Bardo, f. 1721. Familien flyttet herifra.

1723-1758 Ola Torstensen fra Ustigarden Berge, f. ca. 1696, d. 1758. G. 1723 m. Goro Monsdt. Kyllo, f. ca. 1697, d.  1752.

Barn:

1. Marit, f. 1724, g.I. m. Einar Haldorsen Marstad og II m. enkmann Esten Jonsen Hove.
2. Torsten, f.  1729, tok over bruket.
3. Mons, f. 1733, stiger ved Selbo Kobberverk, d. 1791, g. 1766 m. Brynhild Jonsdt., f. 1740, d. 1833, bodde på Løvlimoen i Meråker.
   Barn: Jon, f. 1767, Ola, f. 1769, Kristen, f. 1779. druknet 1802, Torsten, f. 1784, Ingeborg, tvilling, f.  1784.
4. Brynhild, f. 1735, g.m. Ola Jonsen Eidem, Yster-Eidem.

1759-1794 Torsten Olsen, f. 1729, d. 1810. G.I 1761 m. Sessil Bersvensdt. Aftret fra Nordigarden, f 1737, d. 1786. G.II 1787 m. Marit Tomasdt Grøtem, f. på Kjøsnes ca. 1737, d. 1809, som var g.I m. Ola Finnsen Lekvoll d.y.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Ola, f. 1762, hadde kår og bodde heime, død ugift 1850.
2. Mali, f.  1765, død som spedbarn.
3. Bersven, f. 1766, tok over bruket.
4. Goro, f. 1769, g.m. Anders Persen Mebost, Nygarden.
5. Tomas, f. 1772, bodde heime, død ugift 1835.
6. Mali, f. 1775, d. 1805, g.m. Ola Persen Mogårdsplassen.
7. Mons, f. 1778, g.m. Anne Sjurdsdt. Bergsenan og kom dit.
8. Marit Toresdt., f. 1796 (fosterdatter og datterdatter til Marit Tomasdt. Berge), g.m. Halvard Haldorsen Liahaugen, se Velvansmoen, plass under Nordigarden.

 Barn:

1. Sessik f, 1800, g.m. Bardo Bjørnsen Kolset, Ustigarden.
2. Torsten, f. 1804, tok over bruket.

1833-1860 Torsten Bersvensen, f. 1804, d. 1875. G. 1835 m. Marit Haldosdt. Grøtem fra Negarden, f. 1811, d. 1859.

Barn:

1. Kari, f. 1835, g.m. Fredrik Torstensen Bergeshaugan.
2. Bersven, f. 1837, tok over bruket.
3. Haldor, f. 1843, g.m. enke Marit Haldorsdt. Berge, Ustigarden, og kom dit.
4. Ola, f. 1849, reiste til Amerika i 1870, g. 1877 m. Sigrid Nilsdt. Lekvoll, Fuglemsmoen, f. 1856, bodde i Minnesota.
   Barn: Mette, f. 1878, g.m. Ole Jonsen Mogård, Framistoggo, Tilda f. 1880, Henry, f. 1887, Bern­hard, f. 1889, Oscar, f. 1891, Selma, f. 1893, Edward, f. 1894, Tony, f. 1896, Arthur, f. 1898, Tony, f. 1900, Myrtle, f. 1902.

1861-1888 Bersven Torstensen, f. 1837, d. 1889. G. 1861 m. Ingeborg Jonsdt. Rolsetmoen fra Brumoen, f. 1841, d. 1878.

Barn:

1. Mali, f. 1861, d. 1887, g. 1886 m. Anders Tomassen Bell, tok over bruket.
   Barn: Ingeborg, f. 1886, tok over bruket.
2. Berit, f. 1867, d. 1884.
3. Marit, tvilling, f. 1867, g.m. Peder Persen Nervik, se Kvellogjerdet 66/6.
4. Kari, f. 1870, d. 1874.

1889-1906 Anders Tomassen Bell, f. 1843, d. 12.2.1920 , enkmann etter Mali Bersvensdt. Berge.

1907-1951 Ingeborg Andersdt. Bell, f. 1886, d. 8.1.1953. G. 1907 m. Torvald Torstensen Korsvold fra Ysterbakken på Litj-Evja, f. 1882, d. 13.3.1965.

Barn:

1. Anna Torine, f. 1902 (mor: Marit Fredriksdt. Berge, Haugan), g.m. Johan Johnsen Lien, se Bakketun 91/9 under Litj-Evja.
2. Marie Berget, f. 23.7.1919 (pleiedatter), g.m. Gunnar Jørgensen Solem, se Elvetun 30/50 under Setsås.
   Barnlaust ekteskap.

1952-1975 Johan Belling fra Stadsbygda, f. 25.7.1915, d. 14.12.1983, og kona Ruth Eriksen fra Ekne i Skogn, f. 19.1.1917.

Barn:

1. Tore, f. 1947, tok over bruket.
2. Aud Ragnhild, f. 9.7.1950, gm. Jostein Ness i Bjugn.
   Barn: Lillian, f. 1970, Vebjørn, f. 1972, Ellinor, f. 1980.
3. Inger, f. 27.4.1953, g.m. Kristian Steinsvik, f. 1946.
   Barn: Ingar, f. 1984, Stian, f. 1988.

1976-         Tore Belling, f. 20.2.1947, og kona Aslaug Grande fra Snåsa, f. 24.4.1947.

Barn: Ingvild, f. 1979, Vegard, f. 1982.

BAKKHEIM GNR 74/4

Tomta er utskilt fra Framigarden Berge i 1941 til Olav Olsen Haugan fra Bergshaugan 75/3, f. 23.2.1913, og kona Ulrikke Olsdt. Flønes fra Flønesaunet 61/12, f. 22.1.1915, som bygde her.
Barn: Marit, f. 6.11.1938, g.m. Edmunn Busklein på Heimdal.
Barn: Tove, f. 1963, Hege, f. 1973, Grete, f. 1975.

BERGETUN GNR 74/5 og 7

Tomta er utskilt fra Framigarden Berge i 1952 og 1963 til Johan Alfred Johnsen Rolseth fra Myrmoen 106/3, f. 28.10.1918, og kona Jorun Johansdt. Vågsbø fra Hegra, f. 11.8.1918, som bygde her.

Barn:

1. Anne Jenny, f. 16.11.1941, g.m. Jim Johansen Bjerken, Skoglund 100/14 under Bårdgarden.
2. Jostein, f. 13.2.1946, g.m. Kirsten Blix, f. 1947, bor i Asker.
   Barn: Tine, f. 1967, Eva, f. 1969.
3. Grete, f. 22.2.1953, g.m. Jostein Johnsen Lien, f. 1946.
   Barn: André, f. 1972, Frode f. 1976.

BERGEHEIM GNR 74/6

Ingeborg Andersdt. og Torvald Torstensen Korsvold, se Framigarden Berge, bygde her så tidlig som i 1943 og tomta ble senere utskilt. Anna Torine Lien, ble eier i 1966.

Per Modulf Furan fra Morsetjardet 71/1, f. 16.10.1957, kjøpte eiendommen, og bygde her etter en brann i 1984. Samboer med Bente Balstad fra Skogheim 19/16, f. 27.2.1963, og har sønnen Mats, f. 1988.

SOLTUN GNR 74/8

Tomta er utskilt fra Framigarden Berge i 1963 til Peder Magne Arntsen Fuglemsmo fra Kolsetåsen 129/12, f. 27.3.1922, og kona Annlaug Olsdt. Renå fra Renåøyan 161/2, f. 17.10.1922, som bygde her.
Barn: Asbjørn Idar, f. 20.1.1955, g.m. Sigrid Olsdt. Guldseth, f. 8.10.1955.
Barn: Kenneth, f. 1983.

BIRI GNR 74/9

Tomta er utskilt fra Framigarden Berge i 1964 til Leif Helmersen fra Levanger, f. 6.7.1917, og kona Birgitte Sivertsdt. Brudal fra gnr. 120/7 på Stokkan, f. 2.3.1919.

KROKEN GNR 74/2 (ØVER-KROKEN)

I 1849 fikk Th. Angells Stiftelser utskilt sin part i Framigarden Berge. Den ble bygslet bort til husmannsfolket på Ner Bergskroken, men både i matrikkel og folketelling står mannen der, Kristen Bersvensen, som eier av Stiftelseseiendommen. Kristen og Berit Pålsdat. flyttet omsider til det nye bruket, som ble kalt Øver-Kroken.

I 1898 ble bruket delt og dattera her, Kari Kristensdt., fikk skjøte fra Angellske Stiftelser på hovedparten, mens en firepart var utskilt og solgt til Søren Engen for 700 kroner. Dette var Bergsenget 74/3, som Olav S. Engen i 1949 solgte til Ole Marstad på Bergsmoan. Bersvend Berge tok over Kroken etter mor sin i 1921 for 1 200 kroner og kår til 1 000 kroner i femårlig verdi.

I 1866 var det 13 mål dyrkajord og 6 mål naturlig eng på bruket Kroken. Det ble reknet me ei årlig avling på 2 t. bygg, 6 t. havre, 20 t. poteter, 9 lass høy og 13 lass markahøy. Bruket kunne fø 3 kyr og 6 sauer, men ti år senere hadde Berit Pålsdt. og Kristen Bersvensen 2 kyr, 2 ungnaut, 10 sauer og 3 geiter. Utsæden var da litt rug, 3 åttinger bygg, 3 kvarter havre og 1 t. poteter. Omkring 1955 var det 15 da dyrkajord, 3 kyr, 1 ungnaut og 3 sauer. Det er nå 23 da dyrkajord og skogarealet er 286 da.

Brukere

1849-1897 Kristen Bersvensen fra Bårsethaugen, f. 1816, d. 1897. G. 1843 m. Berit Pålsdt. fra Ner Bergskroken, f. 1821, d. 1876.

Barn:

1. Pål, f. 1844, død som spedbarn.
2. Bersven, f. 1845, omkom under skogsarbeid i Roltbjørga 4.2.1862.
3. Kari, f. 1848, d. 18.12.1862.
4. Anne, f. 1856, g.m. Ola Tomassen Uglemsmoen, Nordli.
5. Kari, f. 1864, tok over bruket.

1898-1921 Kari Kristensdt., f. 1864, d. 28.12.1921.

Barn: Bersvend, f. 1885, tok over bruket. (Far: Tomas Nilssen Eidem, Nesshaugen, reiste til Amerika i 1885.)

1922-1943 Bersvend Tomassen Berge, f. 1885, d. 24.5.1925. G.m. Ragnhild Johnsdt. Evjemo fra Nøvelbakken 83/16, f. 1886, d. 22.8.1962.
Barn: Kåre, f. 1923, tok over bruket.

1944-         Kåre Bersvendsen Berge, f. 22.10.1923, og kona Kirsten Jorunn Gjævran fra Bergemo 76/14, f. 2.11.1934.
Barn: Bjarne Ragnar, f. 19.3.1956.

STORTRØA

Denne plassen låg oppunder skogen ovafor øvre Kroken. Ola Jonsen Slind fikk bygselbrev fra Torsten Bersvensen på 10 mælinger utmark i 1856 og han og Gunhild Eriksdt. ble bureisere her. De flyttet hit etter å ha drevet heimplassen hennes, Seiget på Nesta, noen år. I 1875 var det 2 kyr, 6 sauer og 2 geiter i plassfjøset og utsæden var 1 åtting bygg, 1 kvarter havre og 1 t. poteter. Plassen ble lagt øde ved hundreårsskiftet. Stua ble flyttet til Ner-Kroken.

Ola Jonsen fra Frampå-Jardet på Slindan, f. 1827, d. 1896, var g. I 1852 m. Gunhild Eriksdt. fra Seiget, f. 1825, d. 1873, og II 1874 m. Berit Estensdt. fra en plass på Overvik, f. 1832, d. 1902.

Barn, alle i 1. ekteskap:

1. Erik, f. på Nesta 1852, død ca. 1870.
2. Jon, f. på Nesta 1855, flyttet til Stjørdalen i 1870, bodde senere i Trond­heim som skipstømmermann.
   Barn: Harald, f. 1885, Gudrun, f. 1887, Johan, f. 1892.
3. Ole, f. 1858, g.i Trondheim 1882 m. Karen Olsdt. Teigen fra Strinda, f. i Lade 1854.
   Barn: Olaf Ingvald, f. 1883, Anette, f. 1887, Henrik Ber­tram, f. 1894, Osvald Kristian, f. 1897.
4. Tomas, f. 1860. g.i Domkrika 1885 m. Laura Nikoline Larsdt. Samdal fra Strinda, f. 1862.
5. Siri, f. 1862, d. 1865.
6. Berit, f. 1864, heime i 1875.
7. Sivert, f. 1868, d. 1870.
8. Sivert, f. 1871, reiste til Amerika i 1894.
   Barn: I. Ole, f. 1894 (mor: Ingeborg Olsdt. Kyllohaugen), se Solbakken 93/13 under Kyllo. II. An­ton, f. 1894, reiste til Amerika i 1901 sammen med mor sin, enka Kari Persdt. Mebost-Markåen.

BERGSKROKEN (BERNROMMET) Denne husmannsplassen hørte og Framigarden til. I 1875 hadde plassfolket 1 ku, 4 sauer og 2 geiter, sådde litt bygg, blandkorn og havre og sette ei tynne poteter.

Brukere

1837-1868 Jon Torgersen fra Uststu Mebost, f. 1796, d. 1878, var ungkar de første åra på plassen. Han losjerte i flere år på Hoem før han flyttet hit. G. 1840 m. Gjertrud Olsdt. Langset fra plassen Spælan, f. 1810, d. 18      (før 1865).

Barn:

1. Ola, f. 1841, tok over plassen.
2. Marit, f. 1843, g.m. Ola Jonsen Eidemstrøen, Ytertrøa.

1869-1880 Ola Jonsen, f. 1841. G. 1869 m. Ingeborg Persdt. Stokkmoen fra Persan,  f.   1832,  som hadde losjert på Gullhaugen.  Familien reiste til Amerika i 1881.

Barn:

1. Per Renaldsen, f. 1865, død som spedbarn.
2. John, f. 1869, g.m. Ingeborg Jonsdt. Gullsetgjerdet, se Røsetrønningen.
3. Gjertrud, f. 1871, ble med til Amerika.

1881-18 Bern Jonsen, f. 1824, d. 19.07., og Siri Einarsdt., f. 1822, d. 1884, kom hit fra en plass på Nesta. De hadde hatt heimbruket hans, Morset, se der, men gått fra. Bern Jonsen døde hos dattera på Ustigarden Ner-Lia.