MARSTAD (Gnr 82)

Marstad har et særegent vald. Det ligger øverst i lia rett opp for Evja. Tunet ligger så høyt som i 300 meters høyde. Marstad har aldri hatt eiendom nede i dalen eller i øyene. Sin del av Haugene hadde gården, nå etter utskiftning ligger den øverst i Spongdalen. Gjennom tidene har det vært mye hopehav med Evja; dagens gårdsvald behøver ikke å være det opprinnelige. Hopehavet viser seg også i grensene, som er innfløkte.

Også i setringa var Marstad sammen med Storevjgårdene, på Evjevollene på Roltdalen på begge sider Rotla, Storevjvollen på nordsida og Evjvollen ved Drøia. Her setret de til første verdenskrig omlag, Marstad også noen år i mellomkrigstida. Marstad hadde egen vår- og høstvoll i Atollen, Marstad-vollen eller Halvarvollen.

Om Marstad blir det sagt i 1723: »I sollie, mislig til korn, god til eng, myhrlent, maadelig til brugs«. Med 1 øres skyld er den minst av gårdene i denne del av bygda.

Marstad-navnet kan være et opprinnelig gno. »Mardarstadir«, mener Oluf Rygh, der mannsnavnet Mordr ligger til grunn. Dette navnet skulle være alminnelig på Island i vikingtiden, men sjelden i Norge. Forklaringen virker derfor noe søkt. For å forklare navnet skulle en kanskje heller tenke på plantenavnet madra – galium boreale – en plante som ble brukt til farging og derfor økonomisk viktig.

Stad-endelsen i navnet er overraskende her. Gårder med stad-navn bruker en å regne med ble ryddet i vikingtiden eller før, og slike gårder har oftest store og gode vald og høy landskyld. En får derfor mistanke om at Marstad ikke er en vanlig stad-gård, men ryddet senere enn vanlig er for slike gårder. Gården er opplagt utskilt fra Storevja.

Eldste belegg for gården er også det yngste i Øverbygda, »Marstadt« i 1590. Senere finner vi former som »Morsta« (1620), »Morstad« og »Moestad« (1626), »Marstad« 1668 og senere. Gården ble altså gjenryddet sent. Et økseblad av jern ble funnet her sist på 1800-tallet. Det skal være datert til middelalder, og forteller ikke stort om gårdens historie.

Marstad hadde i gammel tid matrikkelnr. 813 med 1 øre landskyld (ødegård), i 1838 redusert til vel 14 skilling. Da fikk gården løbenr. 101 og skyld 2-1-19 skylddaler, i 1888 omgjort til gnr. 82 med 2,55 skyldmark. Leidangsskatten var gjennom hundreår 3 mark smør og 4 1/2 mark mel av Marstad.

Korntienden er oppgitt til 1/2 tønne i 1666.1 1723 er utsæden satt til 3 1/2 tønner, i 1802 til 2 tønner og i 1866 til 6 tønner. Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 94 lass i 1866. Folketallet var 8 i 1801, 23 i 1855.

Eiere Marstad var odelsjord, men ikke slik at oppsitteren alltid eide selv. I 1609 ser det ut som oppsitteren ikke eide noe i gården. I 1620 er Bjørn Marstad ført som eier av 1/2 øre, men ikke nødvendigvis her. I 1647 når en får både den første matrikkelen over alle gårder og en odelsskatteliste, får vi sikrere opplysninger. Det sies at den ene øre som lå i Marstad, »eies av en bonde i Feuaag«. Fevåg i Fosen, hvordan skulle et slikt eierforhold ha oppstått? En får mistanke om at her må den adelige Bjelkefamilien på Østråt ha vært inne i bildet som eier, og at de engang har makeskiftet bort gården eller gård parten til bonden fra Fevåg. Det må ha vært upraktisk for ham å innkassere landskyld, så Marstad kom til å gå i handelen. I 1701 fikk Einar Haldorsen kjøpt halve gården eller 1/2 øre av borgermester Hans Glad i Christiania. Kjøpesummen var 15 rdlr. Tre år senere kjøpte Einar resten av assessor Jens Hansen. Men Einar greide ikke å beholde alt. I 1728 hadde kaptein Mangelsen kjøpt halve gården, siden kom det i Schøllerslektens eie. På 1780-tallet fikk oppsitteren kjøpt dette igjen, og Marstad ble selveiergård fullt ut igjen.

Brukere

I leidangsjordeboka fra 1590 nevnes bare gårdene, ingen personer. Marstad var imidlertid i bruk, for gården svarte full leidang, 3-4 1/2 mark, som alltid siden. Den første brukeren treffer vi derfor ikke før i 1609. Det er Bjørn. Han brukte gården til etter 1617. I 1620 til 1623 er enka bruker.

Jon satt med Marstad fra 1623 t.o.m. 1656. I 1638 opplyses det at han eide 1 øre, men det er tvilsomt om dette er i Marstad. Han er ikke ført med feskatt i 1628, noe som må bety at han ikke hadde så mye som 5 kyr (hvis de gitte opplysninger var rett). I 1629 betalte han 5 skjepper havre i tiende, som er ganske mye, fem år før står han med null. I 1645 ble Jon skattlagt for kone, dreng og taus.

Sjur står i skattelista i 1657 og et par år til. Deretter følger fra 1661 Ola Evensen f. 1625 eller 1634. Ingen andre er ført på gården. Ola satt der ennå i 1678. Fra 1680 styrte enka Gunhild i Marstad, skifte etter henne ble holdt i 1689. Da hadde Einar Haldorsen f. 1653, allerede tatt over. Han hadde også Velve mellom på denne tida, og drev vel begge bruka. I 1687 ble Einar Marstad, som han da kalles, dømt for å ha solgt en hest til Sverige, men da han intet hadde å pante, men hadde mange barn, slapp han straff. Han var likevel ikke så uformuende, for i 1701 hadde han skrapt sammen så mye at han kunne kjøpe halve gården, og resten i 1704. Sønnene hans var: Ola f. 1685, Haldo f. 1693.

I 1600-åra var brukerne på Marstad sjøleiere, men de mistet eiendomsretten til ene halvparten av bruket og Schøller ble eier av den. Han fikk også bygselretten til sin part. Anders Persen Marstad kjøpte igjen det tapte, men det kostet ham vel mye og han måtte overlate 9 1/2 marklag til Kristen Ingebriktsen, som brukte det som avelsbruk under Oppigarden Stor-Evja. Denne parten ble senere delt mellom Oppigarden og Evj-jardet. De 141/2 marklag som Anders Persen satt igjen med, delte han med stesønnen Ola Einarsen, som egentlig hadde odelsrett til hele Marstad. Parten til Anders var over dobbelt så stor som den Ola tok over.

Brukere

-1665-1689 Ola Evensen, f. ca. 1630, død før 1689, da det var skifte etter kona Gunhild.

Barn:

1. Kirsti, f. ca. 1661, tok over garden.
2. Even, f. ca. 1675, se Bortistoggo Velve.

1690-1718 Kirsti Olsdt., f.  1661, d.  1718. G.m. Einar Haldorsen Slind fra Nedpå-garden, f. ca. 1660, d. 1736.

Barn:

1. Ola, f. ca. 1685, tok over garden.
2. Gunhild, f. ca. 1687, g.m. Pål Torkjelsen, se Flaknan.
3. Haldor, f. ca. 1693, tok over garden.
4. Kari, f. ca. 1699, død på Bell 1784.

1719-1736 Haldor Einarsen, f. ca. 1693, d. 1733. G. 1718 m. Mali Persdt. Sletne, f. ca. 1690.

Barn:

1. Kirsti, f. 1720.
2. Brynhild, f. 1722, d. 1724.
3. Einar, f. 1724, g.m. Marit Olsdt. Berge, se Marstadtrøa.
4. Per, f. 1727, død som spedbarn.
5. Marit, f. 1728.
6. Per, f. 1730.
7. Kirsti, f. 1733, g.m. Ola Bersvensen Eidemsbotn, Ysterbotn. 1737-1759 Ola Einarsen, f. ca. 1685, d. 1751. G. 1711 m. Anne Persdt. Sletne,

f. ca. 1784, d. 1759, søster til Mali Marstad. Ola og Anne drev i mange år

Ustigarden Uglan.

Barn (de to eldste født på Sletnan, de andre på Uglan):

1. Kirsti, f. 1712, g.m. Ola Bardosen Eidem, Oppigarden.
2. Brynhild, f. 1714, bodde heime, død ugift 1773.
3. Mali, f. 1716, g.m. Per Bjørnsen Moslett, Storstoggo.
4. Per, f. 1720, g.m. Mali Jonsdt. Uglem, tok over Ustigarden Uglan etter foreldra hans.
5. Kari, f. 1723, g.m. enkmann Nils Bjørnsen Moslett, se Moslettkammen.
6. Berit, f. 1724, d. 1727.
7. Einar, f. 1725, tok over garden.
8. Ingeborg, f. 1727, g.m. Jon Jonsen Uthus på Mosletta.

1760-1774 Einar Olsen, f. på Uglan 1725, d. 1774. G. 1771 m. Ingeborg Persdt. Bårdsgårds-Markåen, f. 1748, d. 1826, som var g.II m. Anders Persen.

Barn: Ola, f. 1773, g.m. Brynhild Jonsdt. Kvellohaugen, tok over en part av garden, se nedafor.

1775-1802 Ingeborg Persdt., enke etter Einar Olsen Marstad. G.II 1776 m. Anders Persen Overvik fra Ustistoggo, f. 1745, d. 1824.

Barn: Einar, f. 1777, d. 1802.

MARSTAD GNR 82/1 (NIGARDEN) Denne parten av Marstad som Anders Persen og Ingeborg Persdt. satt igjen med etter at sønnen hennes, Ola Einarsen, hadde fått en part, solgte de alt i 1807 og levde senere i mange år på kåret. Kjøper var Jon Ingebriktsen Stor-Evjen, husmann på Evja, men egentlig fra Stormoen på Roltdalen. Han ga 400 rdr. for eiendommen, men lånte storparten av Kristen Ingebriktsen Stor-Evjen. Da han døde i 1813, viser skiftet at økonomien på Marstad var god og sønnen Ola kunne ta over. Men det gikk ennå et tiår før han giftet seg og mora Dordi Olsdt. satt lenge med heimelen til eiendommen. Ola Jonsen ble heller ingen gammel kar og enka Brynhild Jonsdt. giftet seg igjen. Dordi, som fortsatt hadde skjøtet, ga nå fra seg til nesteldste sønnen Ingebrikt Jonsen imot å få kår. Brynhild Jonsdt. og nymannen, Jon Mikkelsen, måtte forlate Marstad og flyttet senere til Stokkmelen sammen med barnet hennes fra første ekteskap, som også var Brynhild. Denne jenta var jordtaus her på Marstad, men endte som husmannskone på Mebost-Markåa.

Tomas Jonsen og Marit Grimsdt. losjerte ennå i de første 1850-åra heime hos Fargaren på Stor-Evja. Tomas hadde så tidlig som i 1845 kjøpt en part i Marstad, det senere gnr. 83/4, for 300 spd. Selger var Kristen Nilssen Stor-Evjen, som hadde brukt denne eiendommen som avlsbruk under Oppigarden Stor-Evja. Da Ingebrikt Jonsen her på Nigarden Marstad ble nødt til å flytte fra bruket, flyttet Tomas og Marit fra Fargargarden opp i de tomme husa her. Det var far til Tomas – Jon Jonsen – som slo til og kjøpte Nigarden, som Tomas og Marit heretter drev, men det ble lenge før de ordnet tinglyst heimel til denne parten av Marstad. På dette viset ble gnr. 83/4 og 82/1 ett bruk og har sia fulgt Fargar-slekta.

På gnr. 82/1 er det i 1866 gitt opp 33 mål dyrkajord og 27 mål naturlig eng, og årlig avling til 4 t. bygg, 24 t. havre, 24 t. poteter, 20 lass høy og 17 lass høy fra utslåttene. Bruket kunne vinterfø 6 storfe og 20 sauer. Gnr. 83/4 var verdsatt sammen med gnr. 83/3, som Halvard Jonsen Marstad eide. Der var det til sammen 36 mål dyrkajord og 7 mål naturlig eng. Årlig avling er satt til 4 t. bygg, 24 t. havre, 24 t. poteter, 18 lass høy og 20 ½  lass høy fra markaslåttene. Bruket kunne fø 6 storfe og 18 sauer. Alle Marstad-bruka hadde setrer sammen, tre i tallet. Setrene på Roltdalen og Atollen er brukt helt opp i nyere tid.

I 1875 var det 1 hest, 2 okser, 5 kyr, 4 ungnaut, 17 sauer og 11 geiter og en utsæd på 11. bygg, ltø t. havre og 4 t. poteter på Nigarden. Omkring 1955 var det 2 hester, 3 kyr, 2 ungnaut, 3 sauer og 1 gris på bruket. Det var 60 da dyrkajord.

Fra Nigarden Marstad er utskilt Marstadhaugen 82/4 i 1905 til dattera her Ragnhild T. Marstad.

Brukere

1803-1806 Anders Persen og Ingeborg Persdt. satt til sist igjen med bare en mindre part av garden, se ovafor.

1807-1822 Jon Ingebriktsen fra Stormoen, f. 1764, d. 1813. G. 1789 m. Dordi Olsdt. fra Bergsenan, f. 1761, d. 1840. De satt først som husmannsfolk under Oppigarden Stor-Evja.

1. Siri, f.  1789, g.m. Per Erlendsen Rolsetbjørgen. Elendan.
2. Ola, f.  1793, tok over bruket.
3. Ingebrikt, f.  1799, tok over bruket.
4. Kirsti, f. 1804, g.m 1835 m. Anders Sjurdsen Alset, II m. Ola Ingebriktsen Kvelloaunet, Ner Kårråhaugen.
5. Ingeborg, f.  1805, død før 1814.
6. Mali, f.  1809, død før 1814.

1823-1827 Ola Jonsen, f. 1793, d. 1827. G. 1823 ni. Brynhild Jonsdt. Mebost fra Oppistoggo, f. 1794, som ble g.II m. Jon Mikkelsen Rolsetbakken d.y. og flyttet til Stokkmelen, se der.

Barn:

1. Brynhild, f. 1823, vokste opp på Stokkmelen, g.m. Per Olsen Stokke, se Mebost-Markåa.
2. Dordi, f.  1826, d.  1828.

1828-1854 Ingebrikt Jonsen, f. 1799. G. 1824 m. Anne Pålsdt. Alsetkleven, f. 1799, d. 1851. Han flyttet i 1855 til Elvran i Lånke, sammen med de yngste barna. Ingebrikt hadde da i ett par år hatt arbeid der.

Barn:

1. Jon, f. på Alsetkleva 1825, død som spedbarn.
2. Pål, f. på Alsetkleva 1826, g.m. Kari Persdt. Eidemshaugen, Brenn­haugen, og kom dit.
3. Jon, f. 1829, g.m. Agnis Persdt. Hoemsbergan, se Evjmoan (Agnis-Jo-plassen).
4. Dordi, f. 1830, d. 1892, flyttet til Stjørdalen i 1857, g. 1863 m. Jens Jonsen Svortesrønningen i Lånke, f. 1820, d. 1891.
   Barn: Ingebrikt, f. 1852 (far: Per Tomassen Røset, Ustigarden).
5. Marit, f. 1833, flyttet til Bakklandet i Trondheim i 1851, g. i Vår Frue kirke 1859 m. Jakob Olsen Hoel fra Lesja, f. 1822.
6. Siri, f.  1835, g.m. Pål Olsen Hårstad, se Eidemsvika (Emstad).
7. Kirsti, f. 1839, g. i Stjørdalen 1861 m. Sivert Olsen Værnesmoen, f. 1839, reiste til Amerika, bodde i Nord-Dakota.
8. Anne, tvilling, f. 1839, g.i Vår Frue kirke 1875 m. enkmann Jakob Johansen (Tellefsen), f. på Leinstranda 1814.Barn: Anne, f. 1865 (far: Per Persen Sonbjørgen i Hegra), g. 1885 m. Kasper Hognesmoen i Stjørdalen, f. 1860.

1845-1883 Tomas Jonsen fra Fargargarden Stor-Evja, f. på Velvansmoen 1820, d. 1891. G. 1847 m. Marit Grimsdt. d.y. fra Nordigarden Rønsberg, f. 1825, d. 1890. De flyttet ikke hit før omkring 1855, men Tomas eide fra før en annen part i Marstad, som da ble slått sammen med Nigarden.

Familien på Marstad ca. 1912 (bakfra venstre): Gjertrud, Anne, Tomas og kona Marit, Marit Jonsdt. Framfor sitter Jon og Anne sjøl med barnebarna John, Ingebrigt og Johanna.

Barn (de tre eldste født på Stor-Evja):

1. John, f. 1848, tok over bruket.
2. Ingeborg, f. 1850, bodde på Marstadtrøa, død ugift 14.4.1905.
3. Grim, f. 1856, jernbanearbeider, d. 1905, g.m. Lisbeth Kirkvoll fra Tydal, f. 1859, d. 1936, bodde på forskjellige steder.
   Barn: Lars. Barn: Ingeborg, f. 1877 (mor: Berit Jonsdt. Liagrinden), g.m. Gunder Ingebrigtsen Kvelloaunet, Kårråhaugen, bodde i Amerika. Lars, f. i Brevik 1885, reiste til Amerika, d. 1940, Marit, f. i Evanger 1887, g.m. Ole Jonsen Åslien i Tydal, John, f. i Hallingdal 1890, bodde i Oslo, Anna, f. i Flekkefjord 1899, g.m. Haldor Pedersen Røsset, Ustigarden, Sirianna, f. 1902, død ung.
4. Andreas, f. 1861, reiste til Amerika i 1884.
5. Ragnhild, f. 1866, g.m. Anders Jensen, se Marstadhaugen 82/4.

1884-1916 John Tomassen, f.  1848, d.2.12.1924. G.  1875 m. Anne Inge-

briktsdt. Kolset fra Ustpå-Jardet, f. 1852, d. 3.9.1920.

Barn:

1. Tomas, f.  1875, tok over bruket.
2. Ingebrigt, f.  1878, d. 26.6.1907.
3. Marit, f. 1881. d. 1934.
   Barn: Johanna, f. 14.1.1906 (far: Sivert Mikalsen Avelsgård fra Hegra), bor i Ekne.
4. Peder, f. 1884. d. 1978, reiste til Amerika i 1909, gift s.å. med Ingeborg Dorthea Tomasdt. Lien, Nordigarden Ner-Lia, f. 1886, d. 1961, bodde i Minnesota.
   Barn: Alma Belinda, f. 1911, Tilda Julia, f. 1913, Irwin John, f.  1915.
5. Anne, f.  1887, g.m. Bardo Olsen Uglem, se Havernesmyra 64/11.
6. Gjertrud, f.  1891, g.m. Mikal Johnsen Stokmo. Stokkmoen 119/4.
7. Johanna, f. 1894, d. 1896.

1917-1943 Tomas Johnsen, f. 1875, d. 1966. G. 1905 m. Marit Johnsdt. Evjen fra Fargargarden på Stor-Evja, f. 1874, d. 1955.

Barn:

1. John, f. 29.4.1905, død ugift 1950.
2. Ingebrigt, f. i Trondheim 3.12.1907, g.m. Sofie Johnsdt. Evjen, se Hårstadråen 65/7.
3. Mali, f. 22.12.1909, d. 5.4.1911.
4. John Alfred, f. 31.3.1913, g.m. Margit Johnsdt. Nydal, gnr. 119/2 under Stokkan, og kom dit.
5. Sverre, f. 1915, tok over bruket.
6. Anne, f.  1918. g.m. Olav Pedersen Marstad, gnr. 82/2.

1944-1973 Sverre Tomassen Marstad, f. 23.6.1915, død i traktorulykke i juli 1973.

1974-1978 Ingebrigt Tomassen og Sofie Johnsdt. Marstad, se Hårstadråen 65/7.

1979-       Tomas Marstad, f. 16.10.1940, og kona Laila Elisabeth Storvik,

f. 1.1.1942, tok over bruket etter foreldra hans.
Barn: Jan Erik, f. 1969, Anne, f.  1972.

MARSTADHAUGEN GNR 82/4 (MARSTADTRØA)

Den gamle husmannsplassen Trøa ble i 1905 utskilt fra Marstad 82/1 til dat­tera der, Ragnhild Tomasdt. Eiendommen fikk i matrikkelen navnet Haugen. Det følger både beiterett og skog i Marstadhaugan med det nye bruket. Det var Ingeborg Tomasdt. som hadde fått plassen, og bosatt seg her og søstera Ragnhild losjerte her med barna sine. Men da hun i 1905 ble gift, var det hun som fikk skjøte.

Husmannsfolket på Marstadtrøa hadde i 1875 ei ku, en kalv, 5 sauer, sådde 1/4 t. bygg og sette 2 1/2 t. poteter. Alle Marstad-bruka hadde sin part i den gamle plassen.

Marit Andersdt. tok over eiendommen i 1918 etter mora Ragnhild, og solgte den i 1955 til Olav Pedersen Marstad, og den ble slått sammen med gnr. 82/2.

Brukere

4801-1834 Ola Jonsen fra Sandavika i Dragsten, f. 1766, d. 1847, var skomaker og losjerte på Marstad da han giftet seg. G.I 1797 m. Eva Persdt. fra Mogardsplassen, f. 1771, d. 1809. De var bureisere her. G.II 1809 m. Siri Bardosdt. Liatrøen, f. 1774, d. 1844, som først hadde dattera Marit, f. 1799, g.m. Ola Persen Setsås, se Bergsplassen på Setsås. Far hennes var Anders Sjurdsen Langset, Spælan, som døde før Marit ble født.

Barn i 1. ekteskap:

1. Ingeborg, f. 1797, g.m. enkmann Per Gunnarsen Velvesmoen.
3. og 3. Eli og Kari, tvillinger, f. 1800, døde som spedbarn.
4. Jon, f. 1802, flyttet til Stjørdalen i 1844.

Barn i 2. ekteskap:

1. Anders, f. 1811, tok over plassen.
2. Eva, f. 1815, g.m. Tomas Arnsen Velve, Nigarden.

1835-1885- Anders Olsen, f. 1811, d. 1885. G. 1835 m. Marit Olsdt. Slind fra Jetvadet, f. 1813, død på Stor-Evja 23.3.1908.

Barn:

1. Ola, f. 1836, d. 1837.
2. Siri, f. 1837, d. 1839.
3. Ola, f. 1840, d. 1842.
4. Siri, f. 1842, d. 1853.
5. Anne, f. 1845, g.m. Pål Persen Pundshaugen, se Bergsmoan vestre.
6. Ola, f. 1847, g.I 1872 m. Gjertrud Olsdt. Evjmoen, f. 1852, reiste til Amerika i 1882, g.II m enka etter Jon Olsen Storrød fra Budalen (f. på Uthus på Mosletta 1839).
   Barn, alle født på Stor-Evja: Marit, f. 1874, Ole, f. 1876, Ingeborg, f. 1877, Johanna, f. 1880.
7. Eva, f. 1850, g.m. enkmann Ole Jonsen Evjmoen, Nøvelbakken.
8. Ola, f. 1853, død som spedbarn.
9. Siri, f. 1854, d. 1856.
10. Sigrid, f. 1857, g.m. Ingebrigt Olsen Varsmo i Meldalen.
    Barn: I. Gurine, f. 1885 (far: Gunnar Persen Hårstadlien), g.m. Esten Pedersen Slind, Ystermoen 143/15. II. ?, III. Signe Marie, f. 1898 (far: Hans Hanssen fra Åmot i Østerdalen), g. 1924 m. Konrad Georg Karlsen Solheim i Hegra, f. 1898. 11.  Marit, tvilling, f. 1857, d. 1863.

-1900-1904 Ingeborg Tomasdt. fra Marstad 82/1, f. 1849, død ugift 1905. 1905-1918 Ragnhild Tomasdt. fra Marstad 82/1, f. 1866, d. 1949. G. 1905 m. Anders Jenssen, f. i Aremark 1837, d. 1933.

Barn:

1. Tomas, f. 1888, d. 14.2.1909 (far: Kristian Gunnarsen Slind, Jetvadet).
2. Marit, f. 1895, d. 1956, (far: Anders Jonsen Reppe fra Stjørdalen), g.m. Einar Larssen Aursand fra Frosta, f. 1894, bodde i Trondheim.
   Barn: Alf, f. 1922, Målfrid, f. 1925, g.m. Tor Berg i Trondheim, f. 1929.
   Barn: Stig Meier Berg, f. 1953, g.m. Wenche Randi Krogstad fra Trond­heim, f. 1954, bor her i Selbu.
   Barn: Atle, f. 1978, Ina, f. 1982.
3. Anna, f. 1900 (far: Peder Berntsen Evjen), g.1924 m. Lars Estensen Kvernemo i Støren, f. 1895, d. 1958.
   Barn: Thorleif Wike, f. i Selbu 5.12.1921, g.m. Margit Johanne Skjervø, f. 1925, og bor i Støren. Ruth Kitty, f. 1928.
4. Johanna, f. 11.12.1905, d. 25.7.1926.
5. Ingebrigt, 31.3.1908, g. i Støren 1933 m. Gudrun Taraldsdt. Grytdal, f. 1909, og bor på Støren.
   Barn: Ragnhild, f. 1933, Tarald, f. 1935.

MARSTAD GNR 82/2 (PLASSEN)

Det lokale navnet Plassen kan komme av at husa på bruket etter et jordskifte et flyttet til tomtene etter en husmannsplass, men helst er det slik at Ola Einarsen tok over eldste husmannsplassen på garden etter Ola Persen og In­geborg. Vi tar i alle fall med folket på den gamle plassen i brukerlista her. Eiendommen som Ola Einarsen tok over etter mora og stefaren var omkring femteparten av hele garden, og den var fra Schøllerparten.

Einar Olsen fikk heimel på eiendommen under skiftet etter mor sin, Brynhild Jonsdt., i 1842, da Plassen ble verdsatt til 90 spd. Familien kom nå i et økonomisk uføre som tvang den her ifra. Dermed kom den gamle slekta som helt fra 1600-tallet hadde levd her, bort fra Marstad. Norges Bank og Jon Olsen Moslett hadde panteobligasjoner i bruket og det ble i 1864 eller 1865 solgt til Kristen Persen Lien, han som senere kom til Evj-jardet. Ola Olsen Liahaugen kom fra Uglan, men han og Kari Gunnarsdt. hadde mellomlandet på Fargargarden og flyttet i 1871 der ifra og opp til Marstad. Kring 1875 bodde de igjen ei tid på Uglan.

Kristen Persen Lien og Berit Jørnsdt. bodde visstnok ikke på bruket, men står som eiere i 1866, da det blir oppgitt til 14 mål dyrkajord og 2 mål naturlig eng, og 1 t. bygg, 4 t. havre, 8 t. poteter, 8 lass høy på innmarka og 9 lass fra markaslåtten. Bruket kunne vinterfø 3 storfe og 6 sauer og det hørte seter til.

Omkring 1955 var det 30 da dyrkajord på bruket, 1 hest, 3 kyr, 2 ungnaut og 7 sauer. På den tid ble Haugen 82/4 kjøpt og bruket ble utvidet. Det er nå 40 da dyrkajord og 60 da produktiv skog.

Fra bruket er utskilt Marstad østre 82/3 i 1900 til John E. Sesseng.

Brukere

-1762-1770 Einar Haldorsen fra Marstad, f. 1724, d. 1769. G.ca. 1755 m. Marit Olsdt. fra Framigarden Berge, f. 1724, som ble g.II 1770 m. enkmann Esten Jonsen Hove, nordre, og flyttet dit, men døde tre år senere. Hun tok også barna med til Hove, men alle så nær som det eldste, må ha flyttet ut.

Barn:

1. Ola, f. ca.   1756, g.m. Gjertrud Estensdt. Hove, se Hovstrøa (Ol-Enerstrøa).
2. Haldor, f. 1758, levde i 1773.
3. Per, f. 1761, konfirmert 1777.
4. Torsten, f. 1766, konfirmert 1781.

-1774-1787 Ola Persen, f. 1729, d. 1781. G. 17     m. Ingeborg Nilsdt. fra plassen Dalen på Uglan, f. 1745, d. 1787.

Barn:

1. Kirsti, f. 1774.
2. Ingeborg, f. 1777.
3. Siri, f. 1780.
4. Anne, f. 1782, d. 1783.

-1803-1840 Ola Einarsen, f. 1773, d. 1857, hadde tatt over eiendommen flere år før han ble gift og flyttet hit. G.  1803 m. Brynhild Jonsdt. Kvellohaugen, f. 1774, d. 1841.

Barn:

1. Einar, f. 1804, tok over bruket.
2. Gjertrud, f. 1807, d. 1809.
3. Gjertrud, f. 1810, g.m. enkmann Ola Gunnarsen Slindmoen.
4. Jon, f. 1813, død som spedbarn.
5. Jon, f. 1816, d. 1817.

1841-1864 Einar Olsen, f. 1804, var skredder. G. 1841 m. Brynhild lngebriktsdt. Øråsplassen, f. 1815. De flyttet i 1864 til Strinda, men kom igjen og reiste i 1870 til Amerika.

Barn:

1. Ola, f. 1842, flyttet til Strinda i 1864.
2. Ingebrikt, f. 1844, d. 1847.
3. Brynhild, f. 1847, d. 1848.
4. Ingebrikt, f. 1851, g. i Bakke kirke i Trondheim 1878 m. Sofie Johanne Johansdt. Samuelsson, f. i Västerbotten lån i Sverige 1850.
5. Jon, f. 1855.
6. Brynhild, f. 1860.

1871-1896 Ola Olsen fra Liahaugen, f. 1842, d. 1877. G. 1868 m. Kari Gunnarsdt. fra Brennhaugen på Nervik, f. 1836, d. 1895, som var oppfostret hos Jørn og Soffi Uglem, Nordpå-Jardet. Hun var g.I 1860 m. Per Bjørnsen Langsethaugen, som døde like etter. Ola og Kari losjerte på Uglan helt til de flyttet hit og der er barna født.

Barn:

1. Karen, f. 1869, g.m. Paul Persen Almås, Uglan 51/4.
2. Peder, f. 1871, tok over bruket.
3. Ole, f. 1873, d. 1874.
4. Ole, f. 1876, reiste til Amerika i 1898.
5. Marit, tvilling, f. 1876, d. 6.1.1905.

1897-1943 Peder Olsen, f. 1871, d. 24.7.1944. G. 1897 m. Pauline Ingebriktsdt. Kyllo fra Knuthaugen, f. 1876, d. 5.5.1956.

Barn:

1. Ole, f. 25.7.1897, d.14.12.1905.
2. Ingebrigt, f. 10.3.1899, d. 1978, g. 1923 m. Gurine Pettersdt. Veiseth, f. 1894, d. 1976, og bodde i Meråker.
   Barn: Else, f. 1924.
3. Gunnar Olai, f. 1.1.1901, g. 1929 m. Magda Pettersdt. Veiseth, f. 1908, d. 1978, og bodde i Meråker.
   Barn: Emelie, f. 1929, Per Paul, f. 1931, Hjørdis, f. 1933, Inger Johanne, f. 1939.
4. Kari, f. 15.10.1902, g.I m. Hermund Turvoll, f. 1898, d. 1942, II m. En­dre Brudevoll, f. 1903, begge fra Vik i Sogn, der familien bor.
   Barn: Synøva, f. 1932, Petra, f. 1934, Einar, f. 1941.
5. Karen Gjertine, f. 25.7.1904, g.m. Ernst Torstensen Libech, Litj-Evja 90/3.
6. Ole, f. 1906, g.m. Guru Bersvendsdt. Hoem, se Bergemo vestre 76/14,
7. Peder Sigvard, f. 16.9.1908, g. 1938 m. Ellen Marie Johansen fra Brønn­øysund, f. 1911, bor i Klæbu.
   Barn: Perly Petrine, f. 1937, Peder Arne, f. 1939, Gunnlaug, f. 1945.
8. Martin Olaus, f. 10.6.1910, g. 1944, m. Solveig Steen fra Trondheim, f. 1910, og bor der.
9. Olav, f. 1912, tok over bruket.
10. Petra Pauline, f. 4.1.1914, d. 22.10.1918..
11. Karl, f. 11.8.1915, d. 17.2.1918.
12. Gjertrud, f. 1917, død som spedbarn.
13. Petra Pauline, f. 1919, g.m. Ole Bjørnsen Berge, se Bergheim 76/17 under Berge.