FLAKNAN GNR 109

Flaknan er den ytterste, vestligste gården i Florgrenda. Forbi tunet og heim-jordene på gården gjør Nea en 90 graders sving. Etter å ha rent rett vestover gjennom Flora, svinger elva nesten rett nordover. Fordi husa på gården ligger akkurat i vinkelen, ser en ikke herfra til de andre opprinnelige gårdene i Flora. Tvers over dÅlen mot sør åpner landskapet seg mot utløpet av Usma og Sørflakne og Drivvollen, som ligger der på hver sin side.

Ratåsen stikker fram som et nes i denne elvevinkelen. Merket mot Uthus, grannen i øst, følger høyeste åsen omtrent snorrett til Grosvollhøgda. Derfra går det noen hundre meter i nordvest til det støter mot det opprinnelige Øråsvaldet, nå matrikulert under Tuset. Merket går videre nedover fjellet over Øråstjenna før det stuper ned elvebjørga til dals. Selve innmarka ligger sørligst i valdet, men nordafor er Klevene og lenger nedmed elva Flak-neengene, som i senere tid er dyrket opp. I 1723 ble gården beskrevet slik: «Marchegaard, uvis til korn, frostlent, god til eng, maadelig til brugs, taaler iche forhøielse, men maa nyde allerminste aftag».

På vestsida av elva, oppå elvebjørga, har Flaknan et stort vald i Vorda. Oppe i fjellet grenser valdet mot Langsmoen og Rolset. Mellom Myrabekken og Bjørkmannvåbekken går valdet helt ned i Usma.

Vår- og høstseter hadde Flaknan på Blisteråsen vest for Grosvollrya. Sommersetre var det to av på Roltdalen, den ene i skoglia langt ned mot elva, den andre i fjellbandet. Disse to ble nedlagt ca. 1900. I første halvpart av dette hundreåret setret de høgstsommers på Vordvollen på vestsida Nea. Før i tida setret de annethvert år her og på Roltdalen. Dette var for slåttens skyld. Hvor mye slåttene betydde ser vi av de mange navn som fantes på slåtter i utmarka. I 1935 ble det gjennom folkeskoleelevene organisert en innsamling av stedsnavn på gårdene. På Flaknan er det blant mange flere nevnt disse slåttnavna: Litjpålslette, Elgslåtten, Grøbba, Tristångslåtten, Skarpkjøln, Høglistrupene, Storkjøln, Tolassemne, Tærkjilmyra, Renå, Bardomyra, Fikjenn.

Navnet Flaknan har usikker betydning. Dialekten har flertall: «flakknænn» med muljert n til slutt, dativ «flakknåm». Eldste belegg er «Flagne» (1590), «Flacknne» (1600), «Flacknemb» og «Flattenn» (1620), «Flachne» og «Flachenne» (1626), «Flachen» (1723). Oluf Rygh mener navnet kan sam­menlignes med navn på flater, som Flakkene og Flaket, flater som gjerne finnes etter at en smal dal har utvidet seg. Problemet er at her er ingen markerte flater i motsetning til i grenda lenger oppe, og gården ligger umiddelbart før dÅlen utvider seg.

Navnet gir ingen holdepunkter for å si hvor gammel gården er. I 1857, under gravning av tomt til stuebygning, ble det funnet et kvartsittbryne. Det er heller ikke mulig å datere noe etter et slikt tidløst redskap, og andre funn har ikke Vitenskapsmuseet registrert på gården.

Flaknan ble gjenryddet relativt sent, nevnt første gang i en kilde i 1590. At gården er ryddet i høymiddelalderen tør vi si fordi den i 1590 er ført som erkestolens (Stigtens) eiendom. Ingen nye rydninger ble tatt opp og skjøtet over til geistligheten i senmiddelalderen, da så mye gammel kulturjord lå øde.

Skadetaksten for Flaknan etter Armfeldttoget ved årsskiftet 1718/19 fastslo at karolinerne hadde brent opp 11 tylfter tømmer, tatt 10 tønner havre, 40 lass høy og 9 lass høy samt noe gårdsredskap, sum 51 Vi rdlr. Flaknan finnes ikke i lista fra 1720 over de som fikk «nogenledes Soulagement og opreisning» et­ter krigen. Det skyldes vel at Flaknan hadde minst skade av alle gårdene i Flora.

Flaknan hadde før 1838 matrikkelnummer 794 og var på 1/2 spann i land­skyld. Ved nymatrikulering fikk gården løbenummer 139 med 1-4-10 skyld-daler. I 1888 ble dette omgjort til gnr. 109 og 8,74 skyldmark.

Leidangsskatten var gjennom hundreår 4 mark smør og 6 mark mel på Flaknan.

Husdyrbestanden
	hester	storfe	småfe	griser
1657	1	9	13	0
1723	1	5	6	–
1802	1	8	16	–
1866	2	18	26	–

Korntienden er oppgitt til 1 tønne i 1666. I 1723 er utsæden satt til 3 tønner, i 1802 til 3 tønner og i 1866 til 2 tønner. Høyavlinga var på 40 lass i 1723, 86 lass i 1866. Folketallet var 11 i 1801, 20 i 1855.

Eiere

Stigten eller erkebiskopen er ført som eier av hele Flaknan i 1590. Dette eier­forholdet går sannsynligvis tilbake til høymiddelalderen. Eidendoms-historien videre er den som ble vanlig for nesten alle gårdene i Flora og mange ellers i Selbu: Til Kronen ved reformasjonen, solgt i 1668 til kongens kreditor borgermester Anders Olufsen i Fredrikstad eller rettere sagt hans enke, Birgitte. Deres svigersønn, Christopher Caspersen Schøller arvet godset i Trøndelag, og siden ble det eid av Schøllerslekten og etterkommerne von Krogh til den siste Krogh’en gikk fallitt i 1828. Ola Jonsen kjøpte da gården av boet for 350 spd.

Brukere

Den første brukeren vi vet om, var Esten som betalte 1 ort i landbohold i år 1600. Neste gang gården nevnes i kildene, i 1609, er Peder bruker, og han driver her sammenhengende til 1656 (hvis det da ikke er to mann etter tur). Peder betalte 5 1/2 mark smør og 8 1/2 mark mel i leidang i 1620. Det er mer enn det som ble betalt i 1590 og senere på 1600-tallet. Peder ble skattlagt for 7 kyr i 1628, og betalte 3 skjepper havre i tiende året etter. I 1645 ble han skattlagt for kone, to drenger og to tauser.

I 1657 ble Peder avløst av Jon, som hadde gården i bare fem år før han ga den fra seg godvillig.

Ola «Fageros» bygslet Flaknan i 1662. Etternavnet er merkelig, for hverken Fageråsen eller Fagerosen finnes som gårdsnavn i Selbu eller i Trøndelag overhode. Navna finnes ikke som stedsnavn ellers heller. Det nærmeste en kan komme er Fagerbakken som ligger oppå Usmebjørga rett sør for Flaknevaldet. Men her kan vel ingen ha bodd.

Ola Jonsen var f. 1605 eller noe før. Han hadde sønnen Gunder, f. 1645. •Etter en kilde satt Ola i Flaknan ennå i 1679/80, etter en annen var det da sønnen Gunder som var oppsitteren. Begge var borte i 1681, Ingebrigt Evensen f. 1651 hadde overtatt. Trolig ble han gift med Gunders enke, for manntallet i 1701 viser at eldstesønnen het Gunder Ingebrigtsen, f. 1685. Han hadde også sønnene Even f. 1688 og Jon f. 1691. Gunder kom senere til Kvello-ringen.

Det var ustabile forhold på Flaknan den første fireparten av 1700-åra. Det var vanskelig å klare seg, både for Ingebrikt Evensen og for Per og Ingeborg, som etter kom. Heller ikke Pål Torkjelsen og Gunhild Einarsdt. fikk til noe. Da hun i 1728 døde, var det gjelda som preget buoppgjøret. Den gangen var det løytnant Weinigel som var «landherre«, gift med enkemadam Schøller, og han kom med krav på 40 rdr., mens det totale buet var verdsatt til godt 18 rdr.! Men Pål giftet seg igjen og han og Brynhild Jensdt. ble boende på garden livet ut. Under skiftet etter Pål i 1758 var det overskottsbu. Men fra nå skulle garden fø to brukerpar, da halvbrødrene Torkjel og Jens fikk ordnet det slik at de hadde bygselen i lag. De strevet seg gjennom trasige kår, helt til i 1788, da Torkjel og kona til Jens – Berit Andersdt. – døde. Fra den dagen nyfolket, Jon Torkjelsen og Brynhild Olsdt., kom, ble det stor forandring på garden og Flakn-folket ble basis i grendesamfunnet.

I 1828 kjøpte bygselmannen Ola Jonsen garden fra buet etter von Krogh på Leira for 350 spd. Ola var nesteldste sønnen på garden. Den eldste, Torkjel, og kona Magnhild hadde etter å ha drevet garden i flere år, blitt bureiser på Flaknklevan. Penger til gardhandelen lånte Ola Jonsen i Norges Bank og økonomien var slitsom i åra som kom. Dette var årsaken til at skogen på Roltbjørga ble solgt. Konsul Arild Huitfeldt kjøpte den i 1853 for 200 spd. og rett til selgeren til å ta ut virke til seterhus og -ved. Like før Ola døde to år senere, skjøtet han fra seg garden til sønnen for 400 spd. og kår. Det gikk med denne skogteigen som med Huitfeldtskogene i bygda ellers. De ble i 1936 solgt fra konkursbuet til A. Huitfeldt og Co. Roltbjørga ble kjøpt av Ingebrigt Kjeldstad for 35 000 kroner. I 1866 ble den årlige avvirkninga fra Roltbjørga satt til 6 tylfter tømmer.

Omkring 1870 var det en ren mote å selge skog på rot, ikke minst i Flora. Jon Olsen Flakne gjorde i 1874 kontrakt med oppkjøperne Hartvig Dahl og Johannes Middelfart om salg av skogen fra Nea i nord og Usma i vest og så høgt til fjells som «skov vorde», med elveretter, for 1 000 spd. Selgeren hadde fortsatt beiterett og rett til seterved i skogteigen. Kontrakten gjaldt for en tiårsperiode og ble avlest i 1883. Usmebjørga ble i 1904 utskilt og solgt til Th. Angells Stiftelser for 1 500 kroner.

I 1866 var det 44 1/2 mål dyrkajord og 60 mål naturlig eng på Flaknan. Årlig avling er gitt opp til 14 t. bygg, 10 t. blandkorn, 50 t. poteter, 48 lass høy og 83 lass høy fra utslåttene. Krøtterhold er gitt opp til 2 hester, 18 storfe og 26 småfe. Garden hadde fem setrer. Den årlige avvirkninga fra skogen ble satt til 25 tylfter tømmer og 20 lester kol. Fra 1846 og ett tiår framover ble halve Øråsen drevet som avlsbruk og seter under Flaknan.

I 1875 var det 2 hester, 10 kyr, 7 ungnaut, 15 sauer, 6 geiter og 1 gris på garden og utsæden var 1 t. bygg og 3 t. poteter. Omkring 1955 var det 1 hest, 5 kyr, 6 ungnaut, 10 sauer, 2 geiter og 2 griser på bruket og dyrkajorda var 60 da. Det er nå 90 da dyrkajord og 4465 da produktiv skog.

Fra Flaknan er utskilt: Roltbjørga 109/2 i 1854 til A. Huitfeldt. Usmbjørga 109/3 i 1904 til Stiftelsen. Moen 109/4 i 1929 til husmannen Peder E. Flakne.

Brukere

-1665-1666- Ola Jonsen, f. ca. 1603. Sønn: Gunnar, f. ca. 1645, bodde på Røros under navnet Flakne, og hadde to sønner: Jon, f. ca. 1670, og Ola, f. ca. 1677, alle verksarbeidere.

-1683-1701- Ingebrikt Evensen, f. ca. 1650, d. 1713. G.Im. Anne, f. ca. 1659, d. 1699. G.II 1700 m. Ingeborg Persdt., kanskje søster til Gjertrud Ner-Lien.

Barn:

1. Gunnar, f. ca. 1683, g.m. Kirsti Jonsdt. Fossan, se Kvelloringen.
2. Even, f. ca. 1688.
3. Jon,f. ca. 1691.

   Barn i 2. ekteskap:

1. Anne, f. 1701.
2. Per, f. 1702.
3. Ingebrikt, f. 1713 (oppkalt etter far sin som da var død).
4. -1705-1718 Per, f. ca. 1661, d. 1717, og Ingeborg Olsdt., f. ca. 1666, død hos

dattera på Uglan 1748, var visstnok innflyttere. De har hatt tre barn som vi ikke kjenner navnet til, og dessuten:

1. Kari, f. ca. 1701, g.m. Haldor Persen Rolset, se Stokkmoan.
2. Eli, f. 1705.
3. Randi, f. 1709, g.m. Bardo Jonsen Uglem, se Skogan under Uglan.
4. Dødfødt barn i 1712.
5. Ingeborg, f. 1714.

Barn i 1. ekteskap (de to eldste født på Velve):

1. Torkjel, f. 1717, tok over garden.
2. Einar, f. 1719, g.I 1748 m. Berit Kristensdt. Nesset, f. 1725, d. 1749. II 1760 m. enke Siri Olsdt. Flønes, Negarden, og kom dit.
   Barn: Gunhild, f. 1748, død som spedbarn.
3. Goro, f. 1721, g.m. Am Jonsen Uglem, Nordpå-Jardet.
4. Kirsti, f. 1725, g.m. Ola Pålsen Berge, se Bergsenan.

Barn i 2. ekteskap:

1. Gunhild, f. 1730, g.m. Didrik Knutsen Bakken.
2. Jens, f. 1733, tok over bruket.

1756-1788 Torkjel Pålsen, f. 1717, d. 1788. G. 1747 m. Berit Gunnarsdt. Tuset, f. 1726, d. 1789.

Barn: Brynhild, f. 1748, tjente på Kjøsnes, død ugift der i 1807.

1758-1788 Jens Pålsen, f. 1733, d. 1797. G. 1758 m. Berit Andersdt., trulig innflytter, f. ca. 1732, d. 1788.

Barn:

1. Pål, f. 1758, død som spedbarn.
2. Pål, f. 1759, d. 1779.
3. Anders, f. 1762, g.I m. Ingeborg Olsdt. Røset, se plassen Evjmoen under Fargargarden Stor-Evja. II m. enke Siri Halvardsdt. Stangdalen.
4. Brynhild, f. 1764, g.I m. Jon Persen Hove, se Skulbakken under Øver-Hårstad. II m. enkmann Tomas Jonsen Marstadtrøen.
5. Berit, f. 1767, g.m. Jonas Persen Solem, Haugen.
6. Ola, f. 1769, d. 1788.
7. Siri, f. 1772, død ung uten etterkommere.
8. Ingeborg, f. 1775, g.m. Nils Persen Solem, Uststoggo.
9. Pål, f. 1782, g.m. Gunhild Olsdt. Kjøsnesnesset, se Pålodden under Amdal.

1789-1817 Jon Torkjelsen fra Utigarden Rolset, f. ca. 1754, d. 1812, var visstnok av slekta her på Flaknan. G. 1784 m. Brynhild Olsdt., se Alset og Dersto Rønsberg, f. 1759, d. 1849. Da de flyttet hit fra Rolset, ble også foreldra og søskena hans med.

Tre av barna her på Flaknan ble gift med tre søsken fra Ustigarden Tuset, mens to ble gift med søsken fra Nordigarden Tuset.

Barn:

1. Torkjel, f. på Rolset 1786, g.m. Magnhild Olsdt. Tuset, se Klevan nedafor.
2. Ragnhild, f. 1789, g.m. Ola Olsen Tuset, Ustigarden.
3. Berit, f. 1792, død som spedbarn.
4. Ola d.e., f. 1793, tok over garden.
5. Jon, f. 1797, g.m. Gunhild Gunnarsdt. Tuset, se Nordigarden Tuset.
6. Ola, f. 1799, død som spedbarn.
7. Berit, f. 1800, g.m. Sakarias Jonsen Tuset, Nordistuggu.
8. Ola d.y., f. 1804, d. 1864, g.I 1841 m. Ingeborg Grimsdt. Rønsberg, Nordigarden, f. 1815, druknet i Gardåa 1.9.1842, den tid de bodde på Nesset, G.II 1854 m. Marit Larsdt. Nessmelen og kom dit.
   Barn: Jon, f. i 1. ekteskap 1842, død som spedbarn, Jon, f. 1846 (mor: Berit Severinsdt. Bakken), d. 1847.

1805-1820 Torkjel Jonsen og Magnhild Olsdt., drev bruket sammen med foreldra hans, men flyttet til Klevan som husmannsfolk under garden, trulig av økonomiske årsaker.

1821-1855 Ola Jonsen d.e., f. 1793, d. 1855. G. 1818 m. Ingeborg Jonsdt. Tuset fra Nordigarden, f. 1792, d.  1866.

Barn:

1. Brynhild, f. 1819, død som spedbarn.
2. Jon d.e., f. 1820, tok over garden.
3. Jon d.y., f. 1824, g.m. Anne Olsdt. Tuset, se Øråsen.
4. Brynhild, f. 1827, g.m. Bardo Jonsen Skogan, se Uthushaugen.
5. Ingeborg, f. 1834, g.m. Gunnar Olsen Tuset, se Ustistuggu Drivvollen. 1856-1892 Jon Olsen d.e., f.  1820, d.  1899. G.  1845 m. Berit Persdt.

Heggset, f. 1824, d. 6.9.1913.

1. Ingeborg, f. 1845, bodde heime til hun reiste til Amerika til sønnen i 1902.
   Barn: John, f. 1866 (far: Jon Jonsen Viengtrøen), reiste til Amerika i 1888.
2. Ola, f. 1847, d. 1848.
3. Berit, f. 1849, g.m. Ola Jonsen Moslett, Litjstoggo, reiste til Amerika i 1867.
4. Ola, f. 1853, tok over garden.
5. Brynhild, f. 1857, g.m. Jon Olsen Uthus, se Flaknklevan.
6. og
7. Ragnhild, f. 1862, og Per, f. 1864, død som spedbarn.
8. Ragnhild, f. 1866, g.m. Jon Jonsen Tuset, Nordistuggu.

1893-1924 Ola Jonsen, f. 1853, d. 12.11.1942. G. 1874 m. Berit Tomasdt.

Rønsberg fra Nordigarden, f. 1853, d. 11.6.1936.

1. John, f. 1874, reiste til Amerika i 1894.
2. Tomas, f. 1875, bodde heime, død ugift 12.4.1963.
3. Berit, f. 1877, g.m. Sivert Olsen Uthusgjerdet, se Brudal 120/7 under Stokkan.
4. Peder, f. 1880, tok over garden.
5. Ole, f. 1881, d. 26.9.1905.
6. Gurine, f. 1884, g.m. Jakob Olsen Næss, Hansheim 116/12 under Nesset.
7. Ingeborg, f. 1887, g.m. John Pettersen Uthus, Bakken 111/7, bodde på Gullbrekka i Tydalen.
8. Gunnar, f. 1889, d. 26.4.1918.
9. Hans, f. 1891, d. 9.3.1910.
10. Bardo, f. 1894, g.m. Ingeborg Johnsdt. Rolset, se Florheim 116/10 under Nesset.
11. Olaus Birger, f. 1897, d. 1982, g.m. Emelie Serine Olsdt. Drivvold, Nordigarden 112/9 under Tuset, f. 1898, d. 1986, bodde i Melhus.
    Barn: Ola, f. 9.8.1922, Olve, f. 15.3.1926, Bjørg, f. 1928, Ingegjerd, f. 1930, Grim Frode, f. 1933, Bjørn, f. 1936.

1925-1937 Peder Olsen Flakne, f. 1880, d. 18.2.1932. G. 1910 m. Karen Ingebrigtsdt. Nessmel fra Melan 116/3, f. 1886, d. 16.2. 1987.

Barn:

1. Berit, f. 19.9.1910, d. 1.9.1944, g. 1935 m. Kristian Johnsen Evjen, Ustpå-Jardet Stor-Evja 84/4, f. 25.4.1906, d. 24.10.1939, bodde her på Flaknan.
   Barn: I. Marit, f. 9.2.1935, g.m. Erling Busklein, Buskleinhaugen på Leinstranda, f. 1937. (Barn: Bente, f. 1961) II. John, f. 21.3.1937, g.m. Randi H. Ottem i Tydalen, f. 1951, og bor der.(Barn: Berit, f. 1969, Mari, f. 1971, Siri, f. 1976). III. Peder Kåre, tvilling, f. 1937, g.m. Jorunn Hauge, f. i Våler 1942. (Barn: Bjørn Håvard, f. 1969, John Kristian, f. 1972, Karen Dagny, f. 1975).
2. Ola, f. 1912, tok over garden.
3. Ingebrigt, f. 1917, g.m. Kari Anna Gellein, se Fredmo 116/11 under Nesset.
4. Ragnhild, f. 1919, g.m. Olav Gunnarsen Bjerken, se Viengtrøa 112/12 under Tuset.

1938-1967 Ola Pedersen Flakne, f.  14.12.1912. G.  1935 m. Olga Marie Bersvendsdt. Græsli fra Græslimoen i Tydalen, f. 9.9.1912.

Barn:

1. Per, f. 1936, tok over garden.
2. Karen, f. 5.4.1937, d. 10.10.1938.
3. Bersvein, f. 16.9.1940, g.m. Gerd Bodil Bårdstu, f. 1946, bor i Melhus.

Barn: Kristin, f. 1974, Kjetil, f. 1977.

1. Kolbjørn, f. 25.3.1942, g.m. Johanne Slind, Jørngarden 143/4, f. 1947, bor i Levanger.
   Barn: Olaug, f. 1972, Gunnveig, f. 1973, Kjersti, f. 1975.
2. Johanna, f. 16.8.1947, g.m. Inge Johan Johnsen Tuseth, se Bellsbo 65/82 under Ner-Hårstad.

1968-        Per Olsen Flakne, f. 21.3.1936, og kona Solveig Kristine Olausdt.

Rønsberg  fra  Ustistuggu  Drivvollen   112/8  (se Brubakken   103/6 under Rønsberg), f. 23.10.1938.

1. Ola Morten, f. 27.10.1958, død i bilulykke 8.8.1977.
2. Odd Ivar, f. 6.10.1962, g.m. Gunn Elin Høgli i Tydalen, f. 1964, og bor der.
   Barn: Ivar, f. 1985, Nina, f. 1986.
3. Pål Steinar, f. 11.7.1964.
4. Ingeborg, f. 8.6.1970.

KLEVAN GNR 109/5 (FLAKNKLEVAN)

Denne plassen fikk navnet sitt i tilknytning til vegen. Vanskelige vegstykke har ofte fått navnet klev, der de måtte klive. Bureiserne her var Torkjel Jonsen og Magnhild Olsdt. Han var jorddreng på Flaknan og det er uvisst hva år­saken var til at de ikke tok over garden. Etter at Torkjel og Magnhild i mange år hadde drevet sammen med foreldra hans, ble det den yngre bror til Torkjel som tok over Flaknan.

I bygselbrev til tredje generasjonen på plassen, til Torkjel Olsen i 1868, nevnes at husmannsfolket hadde slåttenget Fætta nede ved elva og fire lassemne myrslått fikk de fôre i marka på andre sida til Nea. Siste bygselbrevet på plassen er til Jon Olsen Skogan og kona Brynhild Jonsdt., dattera på Flaknan, i 1894. Men Klevan ble siste bygselbruket i grenda. Ikke før i 1950 ble plassen solgt fra garden, og da til Berit Jonsdt.

I 1875 var krøttera på plassen 1 kjøreokse, 2 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter og utsæden 1/2 åtting bygg og 2 t. poteter. Bruket er på ca. 8 da, derav 5 da dyrka. Det ble øde her da John og mora Beret flyttet til Rolset.

Brukere

1821-1848 Torkjel Jonsen fra Flaknan, f. 1786, d. 1867. G. 1805 m. Magnhild Olsdt. fra Ustigarden Tuset, f. 1784, d. 1840.

Barn (alle født på Flaknan):

1. Ingeborg, f. 1806, g.I m. Hans Larssen Bårdsgård, Oppigarden, II m. enkmann Jon Kristensen Velve.
2. Brynhild, f. 1810, g.m. Jon Jonsen Tuset, se Viengtrøa under Tuset.
3. Jon, f. 1816, g.m. Berit Olsdt. Nesset, se Nessmoen (Sandmo).
4. Berit, f. 1820, bodde for det meste heime, men også husholder for far­broren Jon Tuset, død ugift 1.1.1908.
5. Ola, tvilling, f. 1820, tok over plassen.

1849-1892 Ola Torkjelsen, f. 1820. G. 1849 m. Goro Knutsdt. Øråsvollen, f. 1823. De reiste til Amerika i 1893, bodde i Minnesota.

Barn:

1. Torkjel, f. 1849, d. 1867.
2. Marit, f. 1852, g. 1877 m. Ola Simensen Havdal fra Rennebu, f. Donali i Oppdal 1844, som ble sinnssjuk og Marit og barna reiste til folket sitt i Amerika i 1895.
   Barn: Ole, f. her i 1877, Simon, f. her 1879, g. i Amerika 1901 m. Ingeborg Johanna Olsdt. Tuset(trøen), f. 1879. (Barn: Marian Rosetta, f. 1902, Roy William, f. 1903, Gladys Viola, f. 1905, Sylvia Isabel, f. 1907, Opal Ovidia, f. 1909, Ella Maria, f. 1911, Hilma Violet, f. 1913, Walter Arnold, f. 1914, Lilian Hazel, f. 1916, Alice Myr­de, f. 1916, Cenneth Jerome, f. 1919). Gjertrud i 1882, Tron i 1885 og Knut i 1890, alle tre født i Rennebu.
3. John, f. 1855, g. 1881 i Tjøtta i Nordland m. Jennie Petrine Johansen og reiste til Amerika året etter, bodde i Minnesota.
   Barn: Ole Johan, datter (g.m. Theodor Lund), Ida Marie, Alfred Hjalmar, Clara, Georg Helmer.
4. Knut, f. 1861, reiste til Amerika i 1881, g. 1889 m. Juliana Hansdt. Orvella, f. i Iowa, bodde i Minnesota.
   Barn: Helmer, f. 1892, Grant, f. 1894, Mabel, f. 1896, Cleeve Julian, f. 1898, Joseph, f. 1901, Arnold, f. 1904, Knut Julius, f. 1908, og ei jente død som spedbarn.

1893-1927 Brynhild Jonsdt. fra Flaknan, f. 1857, d. 17.5.1928. G. 1885 m. Jon Olsen d.y. fra Skogan på Uthus, f. 1850, d. 2.2.1925, som ble kalt Litj-Jo for å skille han fra broren Stor-Jo, som losjerte her på Klevan ei tid.

Barn:

1. Ingeborg, f. 1872 (mor: Brynhild Olsdt. Tuset, Ustigarden), oppfostret på Tuset, g.m. enkmann Sivert Haldorsen Kjøsnesnesset.
2. John, f. 1881, reiste til Amerika i 1903, g. 1909 m. Petrine Pedersdt. Nesten, gnr. 67/15, f. 1887, d. 1971, som kom til Amerika i 1907, bodde i Minneapolis.

   Barn: Julius, f. 1909, Pauline, f. 1911, John, f. 1913, Ing­vald, f. 1917, Phyllis, Morris.

3. John, f. 1886, d. 1899.
4. Marit, f. 1887, g. 1909 m. Nils Olsen Telebond på Røros, f. 1886.
   Barn: Elisabeth, f. 1910, John, f. 1911, Otto, f. 1913, Margit, f. 1914, Emma, f. 1916, Hjørdis, f. 1918, Ruth, f. 1919.
5. Beret, f. 1894, tok over bruket.
6. Ole, f. 1896, d. 27.5.1915.
7. Petrine, f. 15.1.1899, d. 12.6.1910.
8. Johanna, f. 30.8.1904, d. 7.6.1910.

1928-1963 Beret Jonsdt. Flakne, f. 1894, d. 7.10.1979. Hun flyttet sammen med sønnen, John B. Flakne, f. 20.1.1924, til Granbakken 106/9 under Rolset. Han tok over eiendommen i 1964.

MOEN GNR 109/4 (FLAKNMOEN)

Bureiseren her, Einar Anderssen og Brynhild Persdt., tjente på Flaknan før de giftet seg og bosatte seg på Moen, som slik ble en ny husmannsplass under garden. Ikke før i 1929 ble plassen utskilt, til bygselmannen Peder Einarsen, som hadde kjøpt den for 1 900 kroner.

I 1875 var det 1 okse, 2 kyr, 2 ungnaut, 7 sauer og 4 geiter i plassfjøset på Moen, og utsæden var 1 kvarter bygg, 21/2 t. poteter. Omkring 1955 var det 10 da dyrkajord, og 3 naut på bruket. Det er 40 da produktiv skog.

Brukere

1863-1922 Einar Anderssen fra Bjørkahaugen, f. 1834, d. 6.11.1922. G. 1862 m. Brynhild Persdt. fra Uthusplassen, f. 1838, d.  11.3.1927, som var opp­fostret på Flaknan. Einar og Brynhild var søskenbarn.

Barn:

1. Anne, f. 1862, d. 1866.
2. Ingeborg, f. 1865, død som spedbarn.
3. Peder, f. 1870, tok over plassen.
4. Ingeborg,  f.   1876,  drev plassen  sammen med foreldra,  død ugift 27.1.1951.

1923-1929 Peder Einarsen, f. 1870, d. 28.12.1929. G. 1894 m. Dortea Jonsdt. Heggset fra Øver-Heggset, f. 1870, d. 22.11.1957. De losjerte her og drev m.a. Smedplassen på Bakken til de tok over her på Moen.

Barn:

1. 1.  Einar, f. 1894, tok over bruket.
2. John, f. 1898, d. 24.8.1900.
3. Brynhild, f. 18.2.1900, d. 21.8.1917.

1930-1964 Einar Pedersen Flakne, f. 5.8.1894, d. 19.9.1985. G. 1921 m. Anna Johnsdt. Hegseth fra Øver-Heggset 114/3, f. 25.6.1895, død våren 1966.

Barn:

1. Dagrun, f. i TydÅlen 1921, g.m. Gunnar Didriksen Næss, Nesset 116/1.
2. Peder, f. på Nesset 4.11.1927, g.m. Anne-Lise Løken fra Oslo, f. 1935, bor i Trondheim.
   Barn: Astri, f. 1960, Einar, f. 1962, Mari, f. 1962, Holger, f. 1969, d. 1977. Familien tok over eiendommen i 1965.

STORTRØA

Noe før 1875 ble det bygd ei stue her på Flaknan, som til sist ble kalt Domrommet. Det følgte ingen jordveg med. Det var Ingeborg Eriksdt. Sør-Flakne d.y., f. 1825, død ugift 1882, som bosatte seg her sammen med sønnen Per, f. 1853, se Sør-Flaknan. Hun hadde i ungdommen tjent i K 1/2bu og det var k 1/2byggen Per Halvardsen Gjellien som var far til Per. Da han flyttet til Sør-Flaknan, tok han mor sin med og det ble da den eldre Ingeborg Eriksdt. Sør-Flaknan, f. 1819, død ugift 1899, som tok over stua her. Sammen med henne holdt broren Per Eriksen, f. 1821, d. 1895, heime. Han var døvstum fra sitt tiende år, men for i Øverbygda og Flora som skomaker. I folketellinga 1875 er han kalt «tulling», men det er helt feilaktig. Han var heller ikke «dom», som plassnavnet kan tyde på. Han var av de forholdsvis få som kunne lese og skrive og med svært fin handskrift skrev han av dokumenter og sanger m.m. Per omkom i Nea 24.9.1895 og fantes igjen tolv døgn senere. Da han og søstera var døde, kjøpte Arnt Olsen Tusetåsen stua, men han døde like et­ter. Enka Mali Olsdt. og barna bodde her til de flyttet til Ulset på Uthus, se der.

NYTRØA (SANDROMMET) Ola Olsen fra Høgåssanden i Sjøbygda, f. på Brurgommoen på Moslett 1837, d. 21.7.1926, skrev seg til dels Sanden og til dels Moslett. I 1872 reiste han til Amerika, men kom igjen etter noen år. Han ble g. 1879 m. Ingeborg Bardosdt. d.e., fra Uthushaugen, f. 1852, d. 1904, og de reiste til Amerika i 1882. Etter et par år var de igjen i Flora. Mor til Ingeborg var fra Flaknan. Etter at barna flyttet ut, ble plassen lagt øde.

Barn:

1. Kari, f. på Nordaunet i HaltdÅlen 1868 (mor: Gisken Hansdt. Fossan, se Brattåsen under Bjørka), g.m. Johannes Jonsen Uthus, vestre, bodde i Skogn.
2. Marie Dortea, f. på Flønes 1872 (mor: Guri Andersdt. Stamnesåsen), flyttet sammen med mor sin til Oppdal.
3. Kristine, f. 1879, g.m. Olaf Røkkesaune på Skatval i Stjørdalen.
   Barn: Inga, Ingeborg-Anna, Oddmund.
4. Oline, f. 1880, reiste til Amerika i 1906, g.m. Sivert Pedersen Mosleth, Pe-Ystinnrommet (Kvitla).
5. Berntine, f. i Amerika 1883, g.m. Nils Olsen Berge, Ustpå-Jardet, bodde i Stjørdalen.
   Barn: Olaf, f. 5.10.1904 (far: Konrad Jonsen Heggesbakken fra Stjørdalen), Vilhelm, f. 4.6.1913 (far: Vilhelm Olsen fra Oppdal).
6. Olaf, f. 1886, reiste til Amerika i 1905, d. 1965.
7. Berit, f. 1888, g.m. Ole Estensen Græsli, f. 1881, d. 1943, bodde på Brobakk på Aunet i Tydalen.
   Barn: Inga Ivarda, f. 1908, Elfrida Ovedie, f. 1914, Olive Johanne, f. 1922, Osvald Bernhard, f. 1928.
8. Bernhard, f. 1890, g.m. Kristine Lilleflor og bodde i Meråker.
   Barn: Ole, Sylvia, Odd.
9. Ingeborg, f. 1892, død som spedbarn.
10. Johannes, f. 1894, d. 1896.
11. Johanna, f. 1897, g.m. Anders Pedersen Øyamo fra Orkdalen.
    Barn: Peder Osvald.