HAMMER

Print Friendly, PDF & Email

Sjøbygda begynner vel her ved Hammer. Det er ingen tett grend som Mosletta eller Flora f.eks. Gårdene her ligger spredt langs sjøen med tildels lang avstand mellom hverandre, de er alle små (i landskyld) og de har alle det til felles at gårdene er unge, ryddet på 1600-tallet. Det finnes ingen spor hverken i gårdsnavn eller oldfunn av at strøket hadde bosetting i middelalderen. Ute­lukkes kan det selvfølgelig likevel ikke.

Gårdene her ble tidlig oppfattet som et fellesskap eller en grend skjønt de lå spredt. I 1705 ble det tatt opp et tingsvitne om at gårdene på «Moesletten, Viggvarve og Synden Søcn« alltid hadde levert tømmer til Leira sag. I dag brukes helst Sjøbygda som fellesnavn på gårdene her »utme’ søa«.

Hammer er den østligste av gårdene og ligger nært vikvarvgrenda. Den er også den eldste av rydningene, bygslet første gang i 1612, da som et engeslete. Det var trolig bosetting her noe før, som vi skal se senere. Først i 1628 ble Hammer »lagt i leding og landskyld«, altså fikk fastsatt leidangsskatten og landskyldstørrelsen, opprinnelig 12 marklag. Området her som ellers i Sjøbygda ble ansett å være Kongens almenning og Hammer ble dermed auto­matisk krongods.

Gården har opplagt navn etter den klart markerte fjellhammeren som gårds­tunet ligger ved. Den er godt synlig fra andre siden sjøen, på Selbustrand og i Mebonden, og kan være navngitt herfra. I den eldste kilden der lokaliteten er skriftfestet, i skattelisten fra 1609, står det »Hammer«, og slik skrives nav­net også i senere kilder. Dette er det eneste gårdsnavnet i Selbu som ikke fin­nes i flere varianter. Dialektuttalen er »hårhmår«.

Matrikkelkommisjonen fra 1723 beskriver Hammer slik: »I Baglie, Kornvis, skin undergiven, god til eng, tungvunden. Taaler et lite paalæg. (Skog) til tømmer og husbehov og Setter«.

Da von Kroghs gårder ble taksert i 1788, heter det om Hammer: »har brug baade paa land og vand, skiøn skov, samt villig Jord«. Gården ble taksert til 800 riksdaler. Beskrivelsen må en forstå slik at Hammer hadde et økonomisk lønnsomt notkast, ettersom »bruk paa vand« ble nevnt særskilt for denne gården.

Dyrkamarka og gårdstunet ligger helt ned mot sjøen godt beskyttet mot nordvesten av hammeren. Valdet går rett opp fra sjøen. Grensa mot Kolvik i øst følger Kvernbekken.

Seter hadde gården på Hammersvårvollen som lå ved Renåelva der setervegen krysset elva. Den var nedlagt før 1934. Sommcrvollen Hammerslia var noe lenger vest, ved foten av Eggaljellct. Denne setra var i bruk til siste krig.

Hammer hadde i de gamle matriklene matrikkelnummer 818 og skylda 18 marklag. Dette ble i 1838 endret til løbenummer 203 og 1-2-2 skylddaler. I 1888 igjen endret til gnr.  155 med 5,92 skyldmark.

Leidangen var i alle år 3 mark smør og 4 mark mel.

Husdyrbcstanden

 

hester

storfe

småfe

griser

1657

1

16

13

0

1723

1

6

0

1802

1

6

10

1866

2

8

15

0

Korntienden er oppgitt til 114 tønne i 1666. I 1723 var utsæden satt til 2 1/2 tønner, i 1802 til 21/2 tønner og i 1866 til 4 tønner. Høyavlinga var på 26 lass i 1723, 68 lass i 1866. Folketallet var 9 i 1801, 17 i 1855.

Eiere

Kronen var eier av Hammer fra starten av fordi gården ble ryddet i kongens almenning. I 1668 kjøpte Christopher Caspersen Schøller alle gårdene i Sjø­bygda, inklusive de 18 marklag i Hammer. Gården ble deretter i denne fami­liens eie til det gikk ut med oberst von Krogh. 1 1828 kjøpte oppsitteren Ham­mer av oberstens dødsbo for 436 spcciedaler.

Bind7-korrektur--42

Brukere

Jon Hammer ble skattlag som tjener i 1609. Det sies ikke hvor han tjente, men det var ikke i Hammer, som ikke var noen gård ennå. Men trolig var det en stue der, som Jon hørte hjemme i.

I 1612 bygslet Jon Viken »Hammer« som da var et engeslette eller en cng-slått. Trolig var dette samme mann som altså tjente i Viken (Nervik). Jon be­talte 1 daler i »frelse« som tilsvarte 6 marklag jord.

Jon ble skattlagt som ødegårdsmann heretter, men allerede i 1617 finner vi enken Marit Hammer på hans plass i skattelisten.

I 1621 bygslet Jon Gundersen Hammer, som nå sto i 1/2  øre eller 12 marklag. Sju år senere, i 1628, ble Hammer bortbygslet igjen, og nå til Jon Jonsen. Det heter i bygsellisten at gården »nu først Nerverende Aar bleff lagt for le­ding og landskyld, Efter han den i siuff Aar, Emod Lougen, hadde besittet*. Dette må en helst forstå slik at Jon Gundersen fra 1621 var en feilskrift; det skulle ha stått Jon Jonsen. Eller så giftet Jon Gundersen seg med enken og var bruker for en kort tid, til enkens sønn tok over. Gården sto nå i 18 mark­lag, som den senere alltid hadde.

Jon Jonsen ble ellers bøtelagt i 1628 for å ha blitt funnet i flatseng med Bjørn Slinds datter og dessuten for å ha kommet i hennes fars gård og »huggett hen­de med en Øxse i hendes hoffet«. Han måtte bøte 12 daler for leiermålet og 6 daler for øksehugget – en for oss merkelig vurdering av alvoret i de to »forbrytelsene«. Hun måtte som loven sa betale halv bot i forhold til den mann lige part for den natta i flatseng, altså 6 daler.

Jon betalte i 1629 1 skjeppe havre i tiende. I 1645 ble han skattlagt for kon­en, moren og en tjenestepike.

Jon Jonsen levde ennå i 1661. Fire år senere hadde enken tatt over. Hun had­de sønnene Jon født 1645, Even født 1649, Elling født 1651, Jon født 1653 og Gunder født 1657.

Eldstesønnen Jon Jonsen finner vi som oppsitter allerede i 1668. Han satt der også 30 år senere. I 1701 er Jons enke bruker. Hun hadde sønnene Jon (1677), Haldo (1679), Jon (1683), Anders (1689) og Bersvend (1691).

Den første slekta vi kjenner til her på Hammer døde ut med Marit Haldorsdt. i 1767. Ti år senere døde mannen Tomas Nilssen. Han hadde giftet seg igjen med ei ny Marit Haldorsdt., og det var hun som enke som tok over styringa av garden i 1777. Det kom fortsatt til å gå på oppattgifting. Marit ble gift andre gang med en ny Tomas, som også var enkmann. Men det mer­kelige er, at da Tomas Olsen i 1784 døde, stod ingen av barna i de mange ekteskap klar til å ta over bygsel og gårdsdrift. Haldor Tomassen var ute av bygda den tid og broren Nils druknet på Selbusjøen i tjueårsalderen. Yngste dattersønnen til gamle Haldor Jonsen Hammer – Jon Tomassen – var ennå ugift. Enden ble at en annen dattersønn til gamle Haldor kom her. Det var Jakob Hanssen, som var gift med Ingeborg Sjurdsdt. Dragsten.

Jakob og Ingeborg tok over gardsdrifta like etter at Tomas Olsen døde, men det tinglyste bygselbrevet er fra 1797. Både Haldor Jonsen og Tomas Nilssen hadde hatt god økonomi, men senere gikk det tilbake og de nye driverne gikk

rett og slett fra Hammer.

Det nye bygselparet var Haldor Olsen og Randi Persdt. som før var hus­mannsfolk på Stranda. Det var de som satt med bygselen ennå i 1828, da gar­den skulle selges fra boet etter Georg Fredrich von Krogh på Leira. Det var Ola Haldorsen og Siri Olsdt. som nå var de reelle driverne her, men foreldra hans satt med bygselen. Ola Haldorsen syntes Hammer kom i for høg pris og lot garden gå fra seg. Han ble boende her til i 1835, da han og Siri flyttet til Gullset og senere til Sesseng. Fra 1840 var de også eiere av Isrealssvea.

Den som kjøpte Hammer på auksjonen i 1828 var Haldor Persen Grøtem, Negarden, som ga 436 spd. Den gamle bygselfamilien fortsatte å drive eien­dommen. Haldor Grøtem halverte Hammer i 1832 med Per Anderssen Fuglem, Nesto, som fikk skjøte for 200 spd. Fuglemsskogen 157/1 ble senere solgt til A. Huitfeldt og Co. og delt i Hammer østre, Storodden og Fuglems-bjørga, her to småbruk ble utskilt. Sin egen part skjøtet Haldor Persen fra seg til sønnen Per og Jon Grøtem.

I 1846 bygslet eierne på Selbustranda bort Hammer til Halvard Persen Bergsnesset, som var gift med Anne, dattera her. De hadde flyttet hit fra plas­sen sin, Nordinesset, noen år før. Slik fortsatte slekta her på Hammer. Eierne solgte hele garden til A. Huitfeldt og Co., som i 1890 solgte bnr. 1 til bygsel­mannen Halvard Haldorsen for 874 kroner og kår til foreldra, Haldor Halvardsen og Ragnhild Olsdt., til en verdi av 200 kroner. I dag er eiendommen i femte generasjonen fra Haldor Olsen og Randi Persdt.

I 1866 var det 45 mål dyrkajord og 62 mål naturlig eng på garden. Årlig avling ble gitt opp til 6 t. bygg, 24 t. havre, 55 t. poteter og 35 lass høy og 33 lass fra markaslåtten. Krøtterhold var 2 hester 8 kyr og 15 småfe og det var seter. Skogen var høgt verdsatt og her kunne avvirkes årlig 18 tylfter tømmer.

I 1875 hadde Haldor Halvardsen og Brynhild Olsdt. 2 hester, 5 kyr, 5 ung-naut, 12 sauer, 15 geiter og 1 gris og sådde 3 kvarter bygg, 1 kvarter bland­korn og 2 t. havre og satte 5 t. poteter. Alt var mye i forhold til gammel skyld og matrikkelkommisjonen ville ha den høgre.

Omkring 1955 var det 2 hester, 5 kyr, 4 ungnaut, 8 sauer og 2 griser på bruket. Det var 45 da dyrket, et areal som senere er utvidet til 75 da. Det er ca. 3000 da produktiv skog, sjøl om stort areal er gått fra.

Fra Hammer er utskilt: Fuglemsskogen 157/1 i 1832 til Per A. Fuglem, sen­ere solgt til A. Huitfeldt og Co. og fra konkursboet etter firmaet til forskjelli­ge eiere, her gnr. 157/1 i dag utgjør 4500 da produktiv skog. (Fra d.e. er m.a. Storodden 156/1, Bjørgen 157/3 og Granli 157/4 utskilt). Hammersvollen 158/3 i 1865 til Bjørn Olsen og lagt til Egga 158/1. Hammer vestre 155/4 i 1875 til A. Huitfeldt og Co., som Peder A. Fuglem i 1942 kjøpte fra konkursboet etter firmaet, skog som i dag utgjør 1365 da produktivt areal. Hammer østre 155/2 i 1890 til Peder H. Nervik og lagt til Bergsnesset vestre 133/5, skog som i dag utgjør 1170 da produktivt areal. (Fra d.e. er Hammerstykket 155/5 utskilt i 1929 til Ole H. Nervik og lagt til Øver Aunmoen 140/3). Hammer søndre 155/3 i 1890 til A. Huitfeldt og Co. og igjenkjøpt i 1942 og lagt til hovedbruket. Sveheim 155/6 i 19 . Granåsen 155/7 i 1950 til Sigvart Nikolai Slind, senere slått sammen med hovedbruket igjen. Sjøli 155/8 s.å. til dattera her, Ragnhild Hammer. Granåsen II 155/9 s.å. Blomlia 155/10 – 890 da produktiv skog – s.å. til sønnen her, Henry Hammer.

Brukere

1668-1719 Jon Jonsen, f. ca. 1645, d.  1700, og Marit, d. 1719.

Barn:

  1. Jon d.e., f. ca. 1677, d. 1705, trulovet 1705 m. Gjertrud Rolvsdt. (Nesset fra Klæbu)?
  2. Haldor, f. ca. 1680, tok over garden.
  3. Jon d.y., f. ca. 1682, g. I m. Kari Larsdt. Stor-Evjen, II m. Gjert­rud Jonsdt. Solem, se Nordsto Fuglem.
  4. Kari, f. ca. 1685, g.m. Sjurd Jonsen Størset, se Sesseng.
  5. Gjertrud, g.m. enkmann Ola Olsen Aunet i Vikvarvet.
  6. Anders, f. ca.  1689, g.  1722 m. Berit Ingebriktsdt., flyttet ut.
  7. Bersven, f. ca. 1691, g. 1722 m. Kari Olsdt., flyttet ut. Barn: Marit, f. 1723.

1720-1746 Haldor Jonsen, f. ca. 1680, d. 1757. G. 1722 m. Kari Jakobsdt. (Fuglem), død ca.  1755.

Barn:

  1. Jon, f.  1712.
  2. Ingeborg, f. på Stamnes 1714, g.m. Hans Estensen Slind, se Åsan. (Sønnen Jakob kom hit til Hammer igjen).
  3. Marit, tvilling, f. 1714.
  4. Dødfødt barn på Stamnes i 1718.
  5. Jakob, f. 1720.
  6. Dødfødt barn i 1722.
  7. Marit, f.  1723, tok over garden.

1747-1767 Marit Haldorsdt., f. 1723, d. 1767. G. 1746 m. Tomas Nilssen Kleset fra Nordigarden, f. 1713, d. 1777, som var g. II m. Marit Haldorsdt.

Barn:

  1. Kirsti, f. 1747, g.m. Haldor Bersvensen Aftret, se Aftretsbrauta.
  2. Lisbet, f.  1749, d. ca.  1755.
  3. Haldor, f.  1752. g. m. Anne Persdt. Moslett, II m. Brynhild Sjurdsdt., III m. enke Anne Estcnsdt. Eggaodden og kom dit.
  4. Lisbet, f.  1757, tjente i Dragsten, losjerte senere på en plass på Aft­ret, død ugift 18    .
  5. Nils, f.  1760, druknet i Selbusjøen 25.2.1781.
  6. Ingeborg, f.  1763, d.  1764.

7.  Jon, f.  1764, g.m. Goro Ingebriktsdt. Renå, se Sandvikstrøa.
1768-1777 Tomas Ni Issen, enkmann etter Marit Haldorsdt. Hammer. G. II

1769 m. Marit Haldorsdt. Berge fra Ustigarden, f.  1742. d. 1820, som var

g. II m. Tomas Olsen.

Barn:

  1. Marit, f.  1770, d.  1772.
  2. Mons, f.  1771, g.m. Ingeborg Jonsdt. Okstad, se Okståsplassen.
  3. Marit, f. 1773, død ugift 1807.
  4. Haldor, f.  1776, d.  1785.

1778-1784 Marit Haldorsdt., enke etter Tomas Nilssen Hammer. G. II 1779 m. Tomas Olsen Høgås, f. på Uglan 1730 (far: Ola Tomassen), d. 1784, som var g. I 1763 m. Eli Arnsdt. Nervik, Framigardcn, f. 1738, død på Moslett 1778, og hadde med henne barna:

  1. Brynhild, f. på Høgåsen 1763, g.m. Per Estensen Okstad.
  2. Kari, f. på Høgåsen 1766, død på Nervik 1788.
  3. Arn, f. på Nervik 1768, tjente på Bjørklia i Klæbu i 1786.
  4. Ola, f. på Moslett 1773, død av »invortes slag« 1787. Barn i 2. ekteskap:
  5. Tomas, f. 1780, d. 1808.
  6. Eli, f. 1783, d. 1795.

1785-1809 Jakob Hanssen, se Åsan, f.  1743, d.  1813, var dattersønnen til Haldor Jonsen Hammer, og oppfostret her. G. 1779 m. Ingeborg Sjurdsdt. Dragsten fra Nigarden, f. 1751, d. 18    .

Barn:

  1. og
  2. Brynhild og Marit, tvillinger, f.  1779, døde som spedbarn.
  3. Ingeborg d.e., f. på Dragsten 1780, losjerte senere der, flyttet til Ranem (Ranheim) i 1830.
  4. Marit, f. på Dragsten 1783, d. 1812.
  5. Ingeborg d.y., f. 1786, tjente på Dragsten, flyttet til Malvik i 1825, men død ugift på Renå 1837. Barn: Ingeborg, f. 1825 (far: Jakob Benjamin Valsetbakken i Strinda), flyttet til Mostadmarka i 1841.
  6. Sjurd, f. 1789, druknet i Selbusjøen 21.12.1811.

1810-1839 Haldor Olsen fra Ustigarden Sandvik, f. 1764, d. 1839. G.I. 1789 m. Ingeborg Nilsdt. Åsan, f. 1768, død på Sandvik 1797. G. II 1798 m. Randi Persdt. Engan, se Skogan på Uglan, f. 1762, d. 1843, som var g. I m. Henrik Pålsen Bellet på Selbustranda. Haldor og Randi kom hit fra Sandviksplassen, som etter ham fikk navnet Haldoplassen. Da de kom hit til Hammer, måtte de ta over to »sett« kårfolk, Jakob og Ingeborg, og Marit Haldorsdt. med dat­tera Marit Tomasdt., og over sjøen hadde de med seg mor til Randi, Gunhild Olsdt.

Barn:

  1. Ola, f. på Sandvik 1790, g.m. Siri Olsdt. Renå, se Nordigarden Sesseng.
  2. Anne, f. på Åsan 1792, g.m. Halvard Persen Bergsnesset, Nordi­nesset.
  3. Henrik, f. i 2. ekteskap på Sandvik 1802, forulykket i skogen 25.5.1822.

1840-1853 Anne Haldorsdt., d. 1879, 87 år og Halvard Persen, å. 1871, 85 år, tok over garden etter far hennes. Om denne familien se Nordinesset på Nervik.

1854-1889 Haldor Halvardsen fra Bergsnesset, f.  1820, d. 28.4.  1908. G. 1854 m. Ragnhild Olsdt. Kjøsnes fra Bårdgarden, f. 1831, d. 7.8. 1924. De tok over garden etter foreldra hans.

Barn:

  1. Anne, f. 1854, reiste til Amerika i 1888, kom heim igjen, død ugift 18.7.  1932.
  2. Halvard, f.  1856, tok over bruket.
  3. Ole, f. 1858, reiste til Amerika i 1879, død før 1912 og etterlot seg tre sønner: Henry Almer, Ralph Benett, Edwin Martin.
  4. Haldor, f.  1861, reiste til Amerika i 1881, der han tok navnet Henry.
  5. Peder, f.  1865, reiste til Amerika i 1886.
  6. Brynhild, f.  1868, druknet i Selbusjøen 31.5. 1901.
  7. Ane, f.  1875, g.m. Petter Olsen Sandvik, Jardet.
  8. Arnt, f. 1875, reiste til Amerika i 1901, kom heim igjen og tok over bruket.

1890-1911 Halvard Haldorsen, f. 1856, død ugift 21.7.  1911.

1912-1949 Arnt Haldorsen Hammer, f. 1875, d. 24.10. 1971. G.I i Amerika 1909 m. Sigrid Gunnarsdt. Renå fra Framigarden, f. 1886, d. 1.8. 1919. G.II 1920 m. Sigrid Nilsdt. Slind fra Ner Tellhaugen, f. 1893, d. 27.9. 1976. (Hun hadde sønnen Sigvart Nikolai Slind, f. 13.7. 1913).

Barn:

  1. Henry Georg, f. i Amerika 1910, g.m. Emma Othelie Bjørnsdt. Eg­gen, se Vikheim 157/10 under Egga.
  2. Ragnhild, f. 29.3. 1923, g.m. Jon Ingemann Johnsen Renå, se Sol­haugen 91/16 under Litj-Evja.
  3. Sigurd, f. 1927, tok over garden.

1950-         Sigurd Arntsen Hammer, f. 5.6.   1927, g.m. Oline Andreaset.

Bjerkenes fra Soknedalen, f. 16.4. 1930.

HAMMARSVOLLEN LNR 203B

Farvel med bureiserfamilien på Håmmårsvollen ble tatt i 1800, da boet etter Ola Persen ble gjort opp. Han hadde vært gift tre ganger, men døde som enk-mann, ikke mer enn femtifem år gammel. Det ble 13 rdr. i arv på hver av barna, de to sønnene Erik og Esten, som aldri kom til å bli boende her. Ti år senere kom igjen fastboende til plassen, Bardo og Goro. Sønnen på naboplassen Håmmårssvea – Nils Olsen – fikk bygselbrev på Håmmårsvollen i 1847, da Bardo døde, men flyttet ikke hit før også Goro var ferdig. I 1865 ble husmannsplassen utskilt fra Hammer og solgt til Bjørn Olsen Eggen. Husmannsfamilien reiste da til Amerika og den ble lagt øde som bosted. Den hørte fra 1885 til Eggen østre.

Brukere

-1784-1800 Ola Persen fra Ustigarden Kolset, f. 1745, d. 1800, kom hit fra Grøtem. G. I 1777 m. Gunhild Eriksdt. Grøtem, Nordigarden, f. 1741, død i barselsseng 1779. G. II 1784 m. Marit Estensdt. Okstås, f. 1750, d. 1788. G. III 1792 m. Anne Nilsdt. Mebakken, f. ca. 1754, d. 1798.

Barn:

  1. Erik, f. i 1. ekteskap på Grøtem 1777, tjente på Øfsti i Stjørdalen i 1800.
  2. Esten, f. i 2. ekteskap 1785, d. 1788.
  3. Per, f. 1788, d. 1789.
  4. Esten, f. i 3. ekteskap 1794, oppfostret på Lekvoll på Selbustranda, g.m. Ingeborg Persdt. Solemstrøen, se Fuglemsmoen.
  5. Nils, f. 1797, død som spedbarn.

1809-1850 Bardo Halvardsen fra Heggsetbrautan i Flora, f. 1771, d. 1847, var bror til Ola Gullsetbakken og hadde tjent på Aftret. G. 1805 m. Goro Nilsdt. fra Åsan, f. 1775, d. 1850.

Barn:

  1. Anne, f. på Åsan 1806, druknet i en bekk 4.6. 1812.
  2. Brynhild, f. på Egga 1808, d. 1811.
  3. Halvard, f. 1813, d. 1816.
  4. Anne, f. 1816, d.  1818.

1851-1865 Nils Olsen fra Håmmårssvea, f.  1821. G.  1849 m. Kari Halvardsdt. fra Bergsnesset på Nervik, f. 1824. Familien reiste til Amerika i 1866.

Barn:

  1. Guri, f. 1850, g. i Amerika m. John Olsen Krokstadmoen, Fremmermoen.
  2. Marit, f. 1851.
  3. Ole, f. 1852.
  4. Berit, f. 1855, d.  1856.
  5. Halvard, f. 1857.
  6. Berit, f. 1859.
  7. Ingeborg, f. 1862.
  8. Nils, f. 1866.

HAMMARSSVEA

Ola Olsen fra Bruplassen på Grøtem, f. 1787, d. 18 . (levde 1865), fikk bygselbrev på plassen fra von Krogh i 1820. Familien kom hit fra Grøtem. En part av plassen hørte Fuglemsskogen til. Ola og Marit ble igjen for seg sjøl her og etter deres dager ble Sve-plassen lagt ned. Ola var g. I 1815 m. Ingeborg Guttonnsdt. fra Fuglemsodden på Høyby, f. 1787, d. 1839, og II 1844 m. Marit Haldorsdt. Eggaodden d.y., f. 1792, d. 1868. Barn (de fire eldste født på Grøtem):

  1. Marit, f. 1815, d. 1817.
  2. Marit, tvilling, f. 1815, g.m. Pål Monssen Fuglem, Mongstrøa.
  3. Marit d.y., f. 1818, g.m. enkmann Johan Pedersen Vik, Nossem, fra Skogn.
  4. Ingeborg, f. 1820.
  5. Nils, f. 1821, g.m. Kari Halvardsdt. Bergsnesset, se Håmmårsvollen.
  6. Kari, f. 1823, g.m. Ola Olsen Pundsgjerdet.
  7. Berit, f. 1828, g.m. Per Persen Dragstbakken.
I 1902 reiste Dordi Jonsdt. Storodd til Amerika og her står kofferten på vogna.

I 1902 reiste Dordi Jonsdt. Storodd til Amerika og her står kofferten på vogna.

STORODDEN GNR 156/1

Storodden var husmannsplass under Nesto Fuglem, men utskilt fra Hammer (Fuglemsskogen) så tidlig som i 1854, da Ola Bjørnsen Eggen d.e. kjøpte den for 100 spd. Eiendommen fikk løpenummer 14b, men i den nye matrikkelen fikk den eget gardsnummer. Ola druknet under tømmerfløting sommeren 1869 og enka og barna flyttet til Renå, der hun var fra. Den senere slekta på Storodden kom her i 1874, og tre år etter fikk Jon Haldorsen skjøte på eiendommen for 120 spd. I 1866 er eiendommen oppgitt til å være 10 mål dyrkajord og 18 mål naturlig eng. Fra utmarka kunne det årlig bli foret 5 høylass, mens innmarka ga 10 lass årlig. Dette skulle vinterfø 1 ku og 4 småfe. Årlig utsæd er oppgitt til 2 t. bygg, 8 t. havre og 16 t. poteter. I 1875 hadde Jon Haldorsen, som også drev som snekker, og Mali Olsdt. 1 ku, 1 ungnaut, 7 sauer og 7 geiter. Utsæ­den var 1 kvarter bygg, 1 åtting blandkorn, 3/4 t. havre og 3 t. poteter. Om­kring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 1 gris på Storodden og 25 da dyrkajord. Det er 156 da produktiv skog på bruket.

Brukere

1822-1838 Jon Olsen fra Mebakken (se Mean), f. 1774, d. 1824. G. 1808 m. Gjertrud Persdt. fra Fossan, f. 1785, flyttet til Strinda i 1838. De kom fra plassen Fuglemsmoen på Lekvoll og var trulig bureisere på Storodden, men han døde etter et par år her.

Barn (de tre eldste født på Fossan, og de fire neste på Fuglemsmoen):

  1. Kari, f. 1803 (far: Per Persen Stamneshaugen), g.m. Tomas Olsen Kjøsnesnesset, se Høgåsløfta.
  2. Kari, f. 1808, g.m. Anders Jonsen Amdalsåsen.
  3. Marit, f. 1810, d. 1813.
  4. Gunhild, f. 1812.
  5. Ola. f.  1815. d.  1817.
  6. Marit, f.  1817, flyttet til Stjørdalen i 1837.
  7. Soffi, f. 1819, g. i Lade 1842 m. Bcrsvcn Persen Grøtcm, Trøhaugen.
  8. Per, f. 1823, flyttet til Mostadmarka i 1838, g. der 1848 m. enke Anne Samuelsdt. Gammclplassen, bodde på Kringhaugen.
  9. Jon, f. 1825, død som spedbarn.

1838-1849- Arn Morset, også kalt Arn Farlaus, f. på Fossan 1808, var av slekta til Gjertrud Storodden, men var oppfostret hos Ingeborg Morset, som også var fra Fossan. G.   1833 m. Ingeborg Olsdt.  fra Brurgommoen på Moslett, f. 1814, d. 1843. Familien flyttet til Strinda ca. 1850.

Barn (de to eldste født på Moslett):

  1. Ola, f.  1833, g.  1862 m. Anne Olsdt. Svarte fra Verdalen, f. 1834, bodde i Trondheim. Barn: Arnt, f. 1854 (mor: Ingeborg Arnsdt. Mosletthafellen), flyttet til Nordland.
  2. Ingeborg, f. 1836.
  3. Marit, f.  1844, g. i Domkirka 1867 m. Per Olsen Tisløv fra Melhus, f. i Buvika 1841.
  4. Arnt, f.  1847, g.m. Anne, f.  1835, og bodde i Trondheim under nav­net Eggen.
  5. Kirsti, f.  1849.

-1854-1874 Ola Bjørnsen d.e. fra Egga, f.  1824, druknet i Renåelva 24.6. 1869. G. 1847 m. Kari Gunnarsdt. fra Framigarden Renå, f. 1820, reiste som enke til Amerika i 1883.

Barn:

  1. Bjørn, f.  1847. g.  1873 m. Agnete Olsdt. Høyas, f. 1852, d.  1883, reiste til Amerika i 1874. Barn: Ole, f.  1873, Olina. f.  1875, Karen, f.  1877, Ingeborg, f.  1879, Helene, f. 1881.
  2. Helke, f.  1853, d.  1883.
  3. Gunnar, f.  1856, g. 1877 m. Guru Sjurdsdt. Eggen, f. på Elsetkleva 1849, reiste til Amerika i 1883. Barn: Ole, f. 1877, Sivert, f.  1880, Bjørn, f.  1882.
  4. Ingeborg, f.  1860, reiste til Amerika i 1880.
  5. Ole, f. 1864, reiste til Amerika i 1883.

1875-1920 Jon Haldorsen, se Aftretsbrauta, f. på Osphaugen på Slindan 1844, d. 10.1. 1921. G. 1873 m. Mali Olsdt. fra Bårdgarden Kjøsnes, f. 1851, d. 24.5. 1921. Mor til Jon, Dordi Jonsdt., flyttet også hit og døde 3.4. 1912.

Barn:

  1. Ole, f.  1872 (mor: Brynhild Olsdt. Flønesaunet), handelsmann på Lundamo i Horg.
  2. Haldor, f. 1873, d. 24.3. 1914, g.m. Sigrid Margrete Sivertsdt. Torgård fra Tiller, f. 1874, barnlaust ekteskap. De ble skilt og Sigrid gift igjen.
  3. Ole, f. 1875, d. 2.7. 1905.
  4. John, f. 1878, druknet sammen med John Jonsen Slind under tøm­merfløting ved Sluppen 7.9.  1899.
  5. Brynhild, f.  1881, d. 19    , g. 1906 m. Hans Henrik Sørensen fra Tromsø, f. 1856, d. 19    , baker, bodde her, senere i Stjørdalen. Barn: I. John, f. 25.1. 1904 (far: John Olsen Rugeldal fra Røros, f. 1875). II. Ole Bernhard, f. 11.5. 1906, d. 1978, g. 1933 m. Klara Jo­hanne Stubbe, f. i Trondheim 1905, og bodde der. (Barn: Brynhild, f. 1934, Odd Harald, f. 1939). III. John, f. 12.6. 1908, se Høgtun 65/30 under Ner-Hårstad. IV. Mali Elise, f. 1.4. 1912, se Karlslyst 75/9 under Berge. IV. Henry, f. 21.9. 1914, falt ved Garberg bru 30.4. 1940, g.m. Alfhild A. Kvelloaune fra Strinda, f. 12.4. 1914. (Barn: Hans Henrik, f. 1938, se Karlslyst 75/9), Birger Henry, f. 1939. V. Elise Grete, f. 8.7. 1919, g.m. Asbjørn Ingdal, f. 1920, bor på Heimdal.
  6. Dordi, f. 1884, reiste til Amerika i 1902, død ugift.
  7. Marit, f.  1887, d.  18.9. 1906.
  8. Arnt, f. 1890, tok over bruket.
  9. Olaus, f. 1893, g.m. Karen Jonsdt. Grøtte, se Molund 12/7 under Fuglem.

1921-19 Arnt Johnsen Storodd, f. 1890, d. 1.2. 1965. G.m. Anna Arntsdt. Slind, se Bjørkli under Slindan, f. 29.12. 1906. Barn: Margit, f. 1928, g.m. Peder Arntsen Aftret, Kolsetbrauta 130/5.

BJØRGEN GNR 157/3 (FUGLEMSBJØRGA)

Bjørga, også kalt Eggabjørga, var husmannsplass under Nesto Fuglem, og ble i 1912 utskilt fra Fuglemsskogen 157/1 og solgt av A. Huitfeldt og Co. til sønnen på plassen, Ole Olsen Eggen for 600 kroner. Første bygselbrevet på plassen er gitt fra Petter Persen Fuglem til Ola Ingebriktsen Bellgjerdet i 1863, men det ble ikke flyttet hit med ham før flere år senere. Nytt bygselbrev er gitt i 1873, fra Per Bjørnsen Eggen, som da kjøpte eiendommen.

I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 4 sauer og 2 geiter i fjøset på plassen »Fuglemsbjørgen«, og utsæden 1 åtting bygg,  1/2 t. havre og 2 t. poteter. Til bruket hører Oksvollen 14/5 på nordsida til sjøen, som hadde hørt Dragstjardet til, heimbruket til Ida Haldorsdt. Slik hører også Hånnå østre 163/5 her til 1656 da produktiv skog. Omkring 1955 var det 1 hest, 2 kyr, 1 ungnaut, 2 sauer og 1 gris på bruket. Det var 20 da dyrkajord og omkring 100 da utmark. Fra bruket er utskilt Sjøgløtt 157/13 i 1972 til Asbjørn Idar Slind.

Brukere

-1859-1868 Ola Kristensen fra Øver-Lia og Ingeborg Sjurdsdt. fra Hårstadrenin, se Nordpå-Jardet Attret, var visstnok bureisere her. men reiste til Amerika i 1869 – se Aftret.

1869-1895 Ola Ingebriktsen d.e. fra Belljardet, f. 1832, d. 1891. G. 1856 m. Marit Persdt. fra Eggaodden, f. 1834, d. 9.10. 1911. De drev før de kom hit heimplassen hans.

Barn (de fem eldste født på Belljardet):

  1. Ingeborg, f. 1857, tjente på Egga i 1875, reiste til Amerika i 1888.
  2. Anne, f.  1859, g.m. Jon Jonsen Kleset, Joplassen, reiste til Amerika i 1890.
  3. Ingebrigt, f. 1861, d. 1868.
  4. Per, f. 1864, d. 1868.
  5. Ole, f.  1867, reiste til Amerika i 1886, g.m. Anna fra Nordmøre, kom igjen og kjøpte plassen i 1912, flyttet senere til Malvik, barn­laust ekteskap.
  6. Peder, f. 1870, reiste til Amerika i 1893 under navnet Eggen.
  7. Ingebrigt, f. 1873, død som spedbarn.
  8. Ingebrigt, f. 1874, tok over plassen.
  9. Marit, f. 1878.

1896-1912 Ingebrigt Olsen Eggen. f. 1874. G. 1896 m. Anne Odinsdt. Nonsås fra Bratsberg, f. 1875. Familien flyttet til Trondheim. Barn: Ole, f. 1896, Martin, f. 1899, Borghild Petrine, f. 1901, Anna, f. 1905, Peder, f. 1909, Ing­rid Amalie, f. 19.9. 1912, bodde på Havernesmyra.

1913-1927 Ole Olsen og Anna Eggen.

1928-1972 Gunnar Olsen Aftret fra Kolvikodden 150/16, f. 6.11. 1898, d. 25.1. 1975. G. 1923 m. Ida Haldorsdt. Dragsten fra Jardet 1/3, f. 29.9., d. 20.12. 1970.

Barn:

  1. Haldor, f. 1924, g.m. Sigrun Sivertsen, se Dragstjardet 1/3.
  2. Ingrid, f.  1926, g.m. Johannes Torseth, f.  1924, bor i Trondheim.
  3. Gunvor, f.  1931, død som spedbarn.
  4. Gunvor, f. 1933, g.m. Nils Moen fra Klæbu, f.  1930, bor i Brats­berg. Barn: Bente Irene, f. 1957.
  5. Gunnbjørg, f. 1935, tok over bruket.

1973-         Gunnbjørg Gunnarsdt. Aftret, f. 4.12.   1935. G.m. Ola Georg

Johnsen Vollan fra gnr. 94/2 på Mølnhus, f. 13.8. 1932. Se også Bjørgtun 65/102 under Ner-Hårstad. Barn: Ingfrid, f. 24.12.1962, g.m. Trond Stokke. Barn: Ove, f. 1985, Ida, f. 1988.

GRANLI GNR 157/4 (FUGLEMSBJØRGA)

Noen år etter at Ola Kristensen og Ingeborg satte seg ned på Bjørga som husmannsfolk, kom Ola Persen og Gjertrud som bureisere her. De ble også husmannsfolk under Nesto Fuglem på andre sida av sjøen. De fikk bygsel-brev fra Petter Pettersen Fuglem på plassen »Belle« i 1861. Belljardet hadde leid slått her og plassen ble ofte kalt Belljardibjørga. De flyttet hit i 1863, men det var ingen lang reise. De kom fra heimplassen hans, Eggahaugen. Plassen ble utskilt fra Fuglemsskogen i 1928 under navnet Granli og kjøpt fra A. Huitfeldt og Co.s konkursbo av Arne Bjørnsen Eggen for 1 500 kroner.

I 1875 var det 1 ku, 1 ungnaut, 3 sauer og 4 geiter her på Fuglemsbjørga, og utsæden var  1/2 t. blandkorn og 2 t. poteter. Omkring 1955 var dyrkajorda på bruket 16 da. Fra bruket er utskilt: Klonken 157/5 i 1943 til Harald Lorent­zen. Mariebo 157/8 i 1951 til Gudrun Lund og solgt videre til Andreas Løberg i 1956. Vikheim 157/10 i 1955 til Henry Hammer. Bakketun 157/11 i 1964 til Kristian Renå. Bjørkli 157/12 s.å. til Johan Martin Hoås og solgt videre til Åshild og Odd Olsen i 1974. Bjørkhaug 157/14 i 1976 til Bjarne Eggen, søn­nen her.

Brukere 1863-1890 Ola Persen fra Eggahaugen, f. 1838, d. 10.6. 1928. G. 1859 m. Gjertrud Torkjelsdt. fra Sersjantplassen på Høyby på Selbustranda, f. 1833, d. 1886.

Barn:

  1. Berit, f. 1860, reiste til Amerika.
  2. Anne, f.  1861, reiste til Amerika, g.m. Peder Persen Høyåssanden.
  3. Peder, f. 1864, tok over plassen.
  4. Ingebrigt, f. 1866, reiste til Amerika i 1885.
  5. Ole, f. 1869, reiste til Amerika i
  6. Kari, f. 1871, reiste til Amerika i 1904, g.m. Ole Jonsen Renåbjørgen. Barn: Ole, f. 1897 (far: Peter Holtermann, Sluppen i Strinda), fulgte mor sin til Amerika.
  7. Helena, f. 1875, g.m. Bjørn Olsen Eggen, østre, tok over plassen.

1891-1906 Peder Olsen, f. 1864. G. 1891 m. Marit Tomasdt. Renåøyan fra

Øverøyan, f.  1866. Familien flyttet til Hommelvik.

Barn:

  1. Gjertine, f.  1891.
  2. Inga, f. 1896.
  3. Olga Berntine, f.  1897.
  4. Thomas, f. 1906.

-1927 Ame Bjørnsen Eggen, f.  1.10.  1901, d. 22.1.  1955. G. 1926 m. Anna Tomasdt. Okstad fra gnr. 160/1, f. 9.7. 1906. De tok over bruket etter foreldra hans.

Barn:

  1. Bjarne Halvdan, f. 23.10.  1926, g.m. Bjørg Erlingsdt. Lorentsen i Malvik, f. 1934, og bor der. Barn: Thor, f. 1957, Arne, f. 1960, Randi, f. 1965, Bjørn Erling, f. 1972.
  2. Inger Tordis, f. 24.6. 1929, g.m. Harald Olsen Eggen, østre 158/2, bor i Malm.
  3. Einar Oskar, f. 9.8. 1933, g.m. Dagny Moen fra Trondheim og bor der.
  4. Thomas Inge, f. 31.5. 1935, g.m. Dagrun Otelie Olsdt. Renå, Renå­øyan 161/2, se Dagtun 65/52 under Ner-Hårstad. De tok over etter mor hans.
  5. Henny Brit, f. 1.3. 1944, g.m. Birger Berntsen Kulseth, se Bakkebo 65/55 under Ner-Hårstad.

VIKHEIM GNR 157/10 Tomta er utskilt fra Granli i 1955 til Henry Georg Arntsen Hammer fra gnr. 155/1, f. 7.8. 1910, og Emma Othelie Bjørnsdt. Eggen fra gnr. 158/2, f. 26.6. 1915, som bygde her. Barn: Signe, f. 11.1. 1957, g.m. Tor Karlsen fra Frøya, f. 1957, bor i Trondheim. Barn: Håvard, f. 1977.

BAKKETUN GNR 157/11

Tomta er utskilt fra Granli i 1964 til Kristian Olsen Renå fra gnr. 161/2, f. 8.6. 1917, og Karen Olsdt. Renå fra gnr. 161/1, f. 21.6. 1915, som bygde her. Barn: Dagny Randi, f. 1.10. 1943, g.m. Olav Johnsen Storsve i Klæbu, f. 1943. (Barn: Randi, f